Avisheftet mitt INFORMERE KRITISERE DEBATTERE UNDERHOLDE ANNONSERE. Avis - et massemedium BOKMÅL

Transkript

1 Avisheftet mitt Avis - et massemedium INFORMERE KRITISERE DEBATTERE UNDERHOLDE ANNONSERE M BOKMÅL

2 2 Avisheftet mitt Til læreren Avisenes sammensatte tekster med variert stoff, gir elevene god mulighet til å ta i bruk ulike lesestrategier. Aktuelt og virkelighetsnært stoff gir god motivasjon og fremmer leselyst hos mange elever. Elevheftet er bygget opp rundt avisenes funksjon: Informere, kritisere, bringe/skape debatt, underholde og annonsere. Avisene har en særskilt samfunnsrolle mht nyhetsinformasjon og debatt. Dette er nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten (se presse.no), og gjenspeiles i årlig pressestøtte fra staten for å opprettholde en mangfoldig presse. Arbeidet med heftet krever aviser i klasserommet. De fleste lokal- og regionavisene gir gratis klassesett til undervisningen for en eller flere perioder. Dette kan bestilles fra Avis i Skolen lokalt (se baksiden av heftet), eller ved å ta direkte kontakt med din avis. Mange bruker heftet i forbindelse med Avis i Skolens AVISUKE (uke 44). De fleste erfarer at en ikke klarer å komme gjennom alt i heftet i løpet av en uke dersom en følger vanlig timeplan. Lærer må da prioritere hvilke temaer en skal arbeide med. Det er ikke laget lærerveiledning til sidene. Vi anbefaler deg som lærer å studere heftet, og legge opp undervisningen i tråd med din plan slik at du selv eier opplegget. Vi vil likevel gi noen momenter som bakgrunn for sidene: Side 3. Aviser i Norge. Det er ca 220 aviser i Norge, hovedsaklig fordelt på lokalaviser, regionaviser og riksaviser. Avisene har definerte dekningsområder. Kunnskap om dette gir forståelse for hva en kan forvente å finne i den enkelte avis. Begrepet avis dekker mer enn papiravis. Avisene er oftest mediehus som publiserer redigert journalistisk innhold på ulike plattformer. Side 4 og 5: Bli kjent i avisen. Bevisstgjøring på hvordan avisen sorterer stoffet nokså likt hver dag, gjør lesingen lettere. Det blir lettere å finne det en er på jakt etter, og gir grunnlag for aktivt å variere mellom ulike lesestrategier som søkelesing, skumming eller intensiv lesing. Side 8: Kritikk og side 10 og 11: Debatt er meningsutveksling. Elevene skal trenes til å bli kritiske mediebrukere. Dette krever kunnskap og selvtillit. Kunnskap om pressens kritiske samfunnsrolle, og om hvordan det ulike medieinnholdet blir til, gir forståelse for at det ikke finnes kun én sannhet. Dette gir grunnlag for respekt for andres meninger og ulike vinklinger, men også trygghet for at det er lov å stille spørsmål, gjøre seg opp egne meninger og å ytre dem. Side 12 og 13: Underholdning. Avisen kan inneholde underholdningsstoff, men avislesing generelt er for de fleste en underholdningsaktivitet. Elevene bør få tid til frilesing der de selv velger hva de vil lese. Det kan skape leselyst og motivere for videre avislesing. Side 14 og 15: Annonser. Det er et vesentlig skille mellom redaksjonelt stoff som skal informere om en sak eller presentere en mening, og annonser som skal selge (informere og overtale). Stoffet har ulik hensikt, og krever ulik tolkning hos en kritisk leser. Side 16 og 17: Bilder og illustrasjoner. I sammensatte tekster er bilder viktige for fortellingen. Bilder og illustrasjoner forteller mer enn tusen ord og gjør fortellingen lettere å lese. Kunnskap om hvordan tekst og bilder spiller sammen, kan gi god erfaring når elevene selv skal velge bilde eller illustrasjoner til egne tekster. Side 18: Lag din egen forside. Øvelse i å gjøre journalistiske valg. Side 19: Avissjangrer. Et hovedskille mht sjangrer går mellom journalistiske artikler som skal være nøytrale, og meningstekster som er subjektive. Side 20 og 21: Prøv deg som journalist. En journalistisk tekst blir til etter en arbeidsprosess. Ut fra en idé må en undersøke (observere, intervjue, lese, notere, ta bilder), så velge ut det en synes er det viktigste, og til slutt presentere dette slik at noen har lyst å lese det. Side 22 og 23: Lag avis! Å lage avis er learning by doing. Arbeidet utvikler både kunnskap og ferdigheter. Elevene erfarer selv hvordan mediebudskap blir til. Dette gir grunnlag for sunn og kritisk holdning til medieinnholdet.

3 Avisheftet mitt 3 Aviser i Norge Vi deler avisene inn i tre grupper: Lokalaviser, regionaviser og riksaviser. Hvilke aviser kommer ut i fylket der du bor? Finn eksempler på aviser som hører inn under de tre gruppene. Riksaviser:... Regionaviser:... Lokalaviser: Hvordan gir avisen ut stoffet sitt? Hvor kan du lese avisen? Undersøk og sett kryss i skjemaet. Velg tre aviser. riksavis regionavis lokalavis Skriv navnet på avisen her: papiravis nettavis e-avis radio TV mobil Facebook Twitter... Avis er et massemedium. Hva betyr det? HVA Hva koster det å abonnere på din avis? - f.eks i ett år? Hvor mye koster den i løssalg? - og hvor mye blir det i året hvis du kjøper den i løssalg hver dag?

4 4 Avisheftet mitt Bli kjent i avisen Min avis Ta for deg den papiravisen du kjenner best. Klipp ut logoen på avisen din og lim den inn her: HVOR Årgang på avisens første side, forteller oss hvor mange år avisen har kommet ut. Hvor gammel er avisen?... Hva heter redaktøren?... Hva er hovedoppslaget i din avis i dag? Skriv tittelen her: Hva er telefonnummeret til avisen?... Hva er e-postadressen til avisens redaksjon?... Hvilket område skriver avisen for? (byer, kommuner, fylker...)... Velg en sak du synes er interessant. Skriv tittelen her:... i avisen får jeg vite mer Fortell en annen i klassen hva artikkelen handler om. Hva heter journalisten som har skrevet artikkelen?... Hvorfor valgte du denne saken?

5 Avisheftet mitt 5 vignetter Avisene bruker ofte vignettar for at vi lett skal finne fram, for eksempel: Bli kjent i papiravisen Nedenfor finner du en del eksempler på forskjellige stoffområder. Disse har ofte sin faste plass i avisen. Alle aviser har ikke med alle stoffområdene. F. eks finner du sjelden utenriksnyheter i en lokalavis. Avisens navn: Bli kjent i nettavisen Finn adressen til nettavisen. Hvordan er stoffet delt inn i nettavisen? Stoffet blir sortert etter nøkkelord: F.eks. nyheter, lokalt, sport, kultur osv. Hvilke nøkkelord har din lokalavis sortert stoffet sitt under? (Du finner nøkkelordene oftest øverst på åpningssiden) Finn vignetter og lim inn nedenfor: Let i din avis og finn: Sport side... Kinoannonser side... Leserbrev side... Innenriksnyheter side... Utenriksnyheter side... Lederartikkel side... Fødselsdager side... Tegneserier side... Radio- og TV-program side... Rubrikkannonser Småannonser for kjøp/salg side... Nøkkelord: Sammenlign forsiden i dagens papiravis med åpningssiden til nettavisen. Diskuter med en annen: Hva er likt, og hva er ulikt? Hvorfor er de ikke helt like? Finn stoff som handler om barn og unge. Skriv titlene her: Finn ut hva saken(e) handler om og fortell til en annen.

6 6 Avisheftet mitt Informasjon Avisen har ulike typer informasjon: nyheter og reportasjer, meningsytringer og annonser. Nyhetsartikkel Nyhetsartikkelen gir oss siste nytt. De gode hjelperne Når journalisten samler inn stoff og skriver ut nyhetsartikkelen, har han noen gode hjelpere. Det er de seks spørreordene. Han prøver alltid å få svar på: Hva skjer? Hvem skjer det med? Hvor skjer det? Når skjer det? Hvorfor skjer det? Hvordan skjer det? Tittel - skal fange oppmerksomheten og fortelle noe viktig om saken. Brødtekst forteller mer om saken. Ofte kommer det viktigste først. Ingress - forteller det viktigste om saken. Foto - fanger oppmerksomhet, samtidig som det forteller mer om nyheten. Spørreordene er ikke like på alle dialekter: I Tinn i Telemark sier de: Hotte (=hva) Hokken (=hvem) Horre (=hvor) Hottfe (=hvorfor) Hosslein (=hvordan) Hva sier dere på ditt hjemsted? Hva:... Hvem:... Hvor:... Når:... Mellomtittel deler opp artikkelen så den blir lettere å lese. Bildetekst forteller mer om hva og hvem du ser på bildet. Byline forteller hvem som har skrevet artikkelen og tatt bildet. Hvorfor:... Hvordan:...

7 Avisheftet mitt 7 Ble Knut lurt da han kjøpte sykkel? Gjør politikerne det de har lovet? Har KAri for farlig skolevei? Finn en nyhetsartikkel i avisen, og bruk de seks gode hjelperne til å svare på disse spørsmålene: Avisens navn:... Tittel på artikkelen:... Hva skjedde?... Hvem skjedde det med?... Hvor skjedde det?... Når skjedde det?... Hvorfor skjedde det?... Hvordan skjedde det?... Hvilke følger får det som skjedde?... Ukens mest interessante nyheter Følg med i avisen i en uke. Hver avisdag skal du finne den nyheten du synes er mest interessant. Heng den opp på veggavisen. Fyll ut skjemaet. Sammenlign dine valg med de andre i klassen. Dato: Sted: Sak: avis: Hva er en nyhet? Det skal selvsagt helst være noe nytt som nettopp har skjedd eller som vi nettopp har fått vite om. Jo nærmere leseren hendelsen finner sted, dess større mulighet er det for at den kommer med i den lokale avisen. Dramatiske hendelser får også lett plass i avisen. Det gjør også uvanlige eller sensasjonelle hendelser. Nyhetsbyråer Få aviser har journalister eller korrespondenter i alle land eller verdensdeler. Det ville bli for dyrt. Derfor får de nyheter fra nyhetsbyråer. De norske avisene får ofte nyheter fra NTB (Norsk Telegrambyrå) og ANB (Avisenes Nyhetsbyrå). NTB samarbeider med byråer i andre land. Reuters, AP og IPS er eksempler på utenlandske nyhetsbyråer. Deadline Siste frist for å få med stoff og annonser til neste utgave av papiravisen.

8 8 Avisheftet mitt Kritikk Avisen skal være kritisk, og det skal du også være. avisen er vakthund Avisene har rett til å avdekke kritikkverdige forhold. De skal snuse opp urettferdighet og maktmisbruk i samfunnet, og fortelle om det. Vær Varsom-plakaten Pressens samfunnsrolle er beskrevet i Vær Varsom-plakaten. Den finner du på presse.no. Kritiske aviser Avisene skal ikke bare informere om det som skjer, men også avdekke urettferdighet og det som er galt. Pressens (avisenes) jobb er å være vakthund på vegne av oss alle. Avisen skal gi oss kunnskap om saker. Den skal fortelle oss om ulike sider av saken og om ulike synspunkter. Da får vi grunnlag for å tenke selv, og gjøre oss opp en egen mening om saken. Kritiske lesere Du kan også være kritisk til det som står i avisen. Når du skal gjøre deg opp en mening om saken du leser, kan du sjekke om journalisten gir deg svar på de gode hjelperne (se side 6). Du kan også sammenligne hvordan andre medier forteller om den samme saken. Da er du en kritisk leser! Oppgave Finn en sak i avisen som har en konflikt i seg. Skriv inn tittelen og lim inn ingressen her: Les hele saken og finn svar på disse spørsmålene. Arbeid gjerne to og to: Hva handler saken om?... Still spørsmål! Hva er problemet eller konflikten?... Får du svar på alle de gode hjelperne?... Hvem kommer til orde (blir sitert)?... Er det andre journalisten burde ha snakket med?... Ville du hatt en annen tittel? Skriv den her:...

9 Avisheftet mitt 9 Avistegningen Mange aviser har tegninger som kan være kritiske, ironiske eller morsomme kommentarer om en aktuell nyhet. Lim inn en avistegning fra en avis. (Du må kanskje lete noen dager i ulike aviser for å finne en du liker). Diskuter med en venn hva tegningen forteller oss? pressestøtte Hvert år gir staten mange millioner kroner i støtte til norske aviser. Mange aviser ville ikke overlevd uten statsstøtte. Kan du tegne en sak på en humoristisk måte? Lag din egen avistegning. Velg en sak fra avisen, eller tegn noe fra din hverdag. Bruk tegneark. Pressestøtte begrunnes med at det er viktig å ha mange ulike aviser som skal sikre pressens jobb som vaktbikkje, og å sikre et samfunn med ytringsfrihet. Demokratiet er bare til pynt dersom ingen dokumenterer urettferdigheten. Gunter Wallraff, tysk journalist

10 10 Avisheftet mitt Debatt er meningsutveksling Å lese avisartikler og debattinnlegg gir bakgrunn for å mene noe selv. Hvorfor skrive innlegg i avisen? - Du kan få oppmerksomhet om noe du synes er viktig. - Du kan påvirke avgjørelsene til politikere og andre som bestemmer. debatt Ordet debattere kommer fra fransk (débattre), som betyr å kjempe om. Vi finner det igjen i det norske batalje og engelske battle. Alle kan delta i en debatt, men redaksjonen i en avis bestemmer hvem som kommer på trykk i papiravisen. Redaktøren har ansvar for at debatten blir så nyansert som mulig. Få med dette når du skriver: 1. Hva handler det om? 2. Hva er problemet? 3. Hvordan kan dette løses? Eller: Hva er din konklusjon? Velg et leserinnlegg eller en meningsytring fra avisen som du har lyst til å lese. Klipp det ut og lim det inn her: Muligheten for enkeltmennesket til å gjøre egne selvstendige valg basert på kunnskap, er grunnleggende i et demokrati. Like (u)viktige? Jeg leser stadig innlegg i Si ;D om folk som mener at man ikke burde bruke pels fordi at dyrene har like mye følelser som oss, og at de ikke fortjener å leve i trange bur. Men hvorfor mener dere at dette er galt, og ikke at det å drepe dyr for mat er galt? Mener dere at høner ikke har like mye følelser som rever? Skal dere først være imot pels for dyras skyld, så bør dere være imot kjøttindustrien også. Syns dere kuer er mindre verdt enn kaniner? Og dere vet vel at griser også lever ganske trangt? Skal dere først være imot pels for dyras skyld, så bør dere være imot kjøttindustrien også. Ellers er det dobbeltmoral. Jeg er ikke selv veggis, og jeg er verken imot kjøttindustrien eller pelsindustrien, men de som er imot pelsindustrien burde være imot kjøttindustrien også. Jenta -94 (15) Les innlegget nøye. Finner du svar på de tre spørsmålene over? Skriv stikkord: :... 3:... Gå sammen to og to: - Fortell partneren din om leserbrevet. Bruk stikkordene dine til hjelp. - Diskuter hva dere mener om dette.

11 Avisheftet mitt 11 Det syns jeg! jeg er helt uenig! Skriv debattinnlegg til avisen! Skriv på PC. Send gjerne innlegget på e-post til avisen. Si din mening i nettavisen. Avisenes nettutgaver har ulike løsninger på hvordan en kan uttrykke sine meninger og få dem publisert: Vanlige leserbrev: Leserne sender inn via e-post eller skriver i egne felt som nettavisen har opprettet. Kommentarer til enkeltsaker: I mange nettaviser er det kommentarfelt etter hver sak der leseren kan kommentere saken direkte. Undersøk hvordan du kan publisere din mening på nettet i lokalavisen og i en region- eller riksavis. Notér her: Navn på lokalavis:... Slik kan jeg publisere min mening:... Navn på regionavis (eller riksavis):... Slik kan jeg publisere min mening:... IDÉ Hvordan få idé om hva du skal skrive om? Gå sammen i en liten gruppe. Snakk sammen om: - Hva ville dere endret hvis dere kunne bestemme? For eksempel kan dere snakke om: - Aktuelle saker fra nyhetene. - Egen hverdag. - Saker i elevrådet. - Helse og kropp. - Sport. - Fritid. - Undervisningen. - Andre tema. Diskusjon og samtaler gir deg nye tanker og ideer. Dårlige vikarer De to siste ukene før påske hadde vi forskjellige vikarer nesten hver dag. Disse kunne ikke fagene i det hele tatt! Hver dag sa de enten «Vi kjører A-plan denne timen», eller så fikk vi se film i 2 3 timer. Vi får dermed ikke undervisning i de fagene vi har den dagen. Dette burde det settes en stopper for! Vi må få en bedre dekning på lærerfronten i alle fag ellers så får vi ikke lært noe når en lærer er vekke for eksempel i fremmedspråk. Aleksander, 14 år Lisa, 14 år

12 12 Avisheftet mitt Underholdning Vi leser for å hygge oss For de fleste er avislesing også underholdning. Vi leser aviser for å hygge oss uten at lesingen har et bestemt formål. Vi leser det vi liker. For noen er det underholdning å lese nyheter, andre koser seg med sportssidene, noen elsker å lese sladder om kjendiser. Mange synes det er spennende å studere annonser for varer og tjenester de er spesielt interessert i. Noe av det mest populære er å lese om hvem som har fødselsdag, gifter seg, osv. Hva liker du å lese? Lag en collage under som forteller om hva du liker å lese i avisen. Du kan både lime inn utklipp og tegne eller skrive. Hehehe! AVISEN Dette skjedde! De vant overlegent

13 Avisheftet mitt 13 Tegneserier Klipp ut en tegeserie fra din avis og lim den inn her: Lag en nyhetsnotis om det som skjer i tegneserien: Tittel:... Tekst:... Lag din egen tegneserie! overdrivelse I min avis står det tegneserier på side: Tekstene i tegneserieboblene er korte. En skal fortelle med færrest mulig ord. Det er vanlig å overdrive for at poengene skal bli tydelige. Tips: Tegn stort på et ark, og forminsk det i kopimaskinen etterpå. Lim inn kopien her i heftet.

14 14 Avisheftet mitt Annonser Avisen er en markedsplass Avisene har ulike typer annonser; Informasjonsannonser (kunngjøringer), reklameannonser og små private annonser. Annonser som er samlet etter innhold under faste vignetter (for eksempel Kjøp og salg, Hus osv), kalles rubrikkannonser. Reklameannonse Rubrikkannonser Jobbannonse Inntektskilde Annonsene er avisenes viktigste inntektskilde. Uten disse pengene hadde avisene blitt svært dyre å kjøpe. Hvor mye koster det å sette inn en privat rubrikkannonse i avisen din: Kunngjøring I papiravisen:... I nettavisen:... I begge utgavene:... I min avis finner jeg rubrikkannonser på side:... Finn de små rubrikkannonsene i din avis. Finner du noe av interesse? Klipp ut en eller flere annonser og lim inn her: Finn en annonse for noe du absolutt IKKE vil kjøpe. Lim inn her: Rubrikkannonsene er sortert under disse vignettene: Kjøper og selger. Rollespill for to: 1. Velg en rubrikkannonse hver som dere kan tenke dere å svare på. Bruk disse i rolleleken. 2. Spill kjøper og selger. Lat som om dere snakker i telefonen. Bytt på rollene. Kjøper: Hva er viktig å få vite mer om før du bestemmer deg for å kjøpe? Selger: Gode salgsargumenter?...

15 Avisheftet mitt 15 papir & Nett Sammenlign annonser i papiravisen med annonser i nettavisen. Hva er forskjellig? Notér stikkord: AIDA - en vellykket reklameannonse! Gjennom ord, bilder, tegninger og farger vil annonsøren påvirke oss med sin reklame. En god reklame kan lages ut fra fire stikkord: A: Attention: Skape oppmerksomhet slik at vi stopper og leser annonsen I: Interest: Få oss interessert i varen. D: Desire: Få oss til å ønske oss varen. A: Action: Få oss til å handle. Studér reklameannonser og velg en reklameannonse du synes er godt laget. Lim den inn her. Hvorfor du valgte denne annonsen? Lag en reklameannonse Lag en stor reklameannonse og heng den opp på oppslagstavlen. Tenk deg at du skal få klassekameratene dine til å kjøpe varen. Velg selv hva du vil reklamere for. Handletur Finn en annonse for en dagligvareforretning. Du har kr 400 å kjøpe for. Lag en handleliste over hvilke varer du vil kjøpe for disse pengene. Analysér en annonse og presentér for klassen (arbeid to eller tre sammen) Mål: Fortelle hvorfor dere synes den er godt eller dårlig laget i forhold til AIDA (se øverst på siden). Husk: AIDA Arbeid: Velg en annonse fra papiravisen eller nettavisen: Analysér og diskutér først i gruppen. Notér ned det dere blir enige om. Forbered en presentasjon. Presentér for klassen.

16 16 Avisheftet mitt Bilder og illustrasjoner Bilder og illustrasjoner er viktige for å formidle nyhetene på en god og fyldig måte. Lim inn et bilde fra avisen. Hvor ble bildet tatt?... Bilder Dokumentarisk bilde Tatt mens den omtalte hendelsen skjer. Fotografen er tilstede der det skjer og når det skjer. Viser en bit av sannheten, en rapport fra et øyeblikk. Illustrasjonsbilde Kan være et arkivbilde eller bilde som er arrangert for anledningen. Skal utdype innholdet i artikkelen eller skape interesse for den. Kan vise personer, miljø eller ting som knyttes til saken. Hva er hensikten med bildet?... Er bildet arrangert (oppstilt) eller viser det en naturlig situasjon?... Hva forteller bildet? Skriv nøkkelord....

17 Avisheftet mitt 17 smil! Grafikk Avisene bruker ofte grafikk for å forklare. Grafikk kan bestå av tegning, diagram, foto og tekst. De fleste avisene har grafisk fremstilling av værmeldingen. mer om Bilder Å manipulere bilder er å forandre innholdet i bildet. Det kan lett gjøres i et bildebehandlingsprogram. Det er ikke lov å endre et dokumentarisk bilde. Det vil være å lyve om virkeligheten. Dersom et bilde er manipulert, f.eks i en reportasje der en vil illustrere hvordan skoleplassen ser ut om ti år, skal det stå i bildeteksten at bildet er manipulert. Hvem tar avisbildene? Finn en grafisk fremstilling i en avis. Lim den inn under. Gå sammen to og to: Finn ut hva grafikken forteller, og hold et miniforedrag i klassen om dette. I de fleste avisene må journalistene både ta bildene og skrive. De største avisene har egne fotojournalister. Avisene kan også få bilder fra nyhetsbyråer. Reklamebilder Bilder i annonser er ikke tatt av avisens fotografer, men av fotografer som jobber for reklamebyrå eller for annonsøren. Bildene i reklamen har en annen hensikt enn de andre bildene i avisen: De skal selge, ikke skildre virkeligheten. Reklamebilder er nesten alltid arrangerte og ofte manipulerte.

18 18 Avisheftet mitt Lag din egen forside! Lag din egen forside. Du kan velge om du vil skrive eller tegne alt selv, eller om du vil montere en side med avisutklipp fra din avis. Husk navn på avisen! Veiviser Førstesiden er veiviser til resten av avisen. Den forteller oss hva vi kan forvente å finne inne i avisen. Hovedoppslag Redaksjonen velger alltid et hovedoppslag. De kan velge saken de mener er viktigst eller en sak de mener er mest interessant. Dagens hovedoppslag i min avis er: Jeg tror redaksjonen har valgt dette hovedoppslaget fordi det er: Sett kryss: q Den viktigste saken. q Den mest interessante saken. q Den morsomste saken. q... Annet forslag.

19 Avisheftet mitt 19 Avissjangrer Hvordan skriver journalisten? Journalistiske sjangrer I avisen skrives det hver dag om mange forskjellige saker. Journalisten må velge hvordan hun vil skrive om saken. Hun må velge sjanger. Ofte kan hun blande flere sjangrer. De vanligste sjangrene i avisen er: Nyhetsartikkelen Den forteller om en aktuell hendelse og består av tittel, ingress og brødtekst. Den skal gi svar på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, ofte allerede i ingressen. Notis Kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer. Reportasje En større artikkel fra et miljø eller en begivenhet. Reportasjen kan inneholde flere andre sjangrer; f.eks intervju, nyhetsartikkel og referat. Anmeldelse Presentasjon og vurdering av bøker, film, konserter, utstillinger osv. Enquete (Fransk, utt.: ankèt) Rundspørring med samme, helst aktuelle, spørsmål til flere. Gjerne med bilde, f.eks «Fem på gaten». Feature En avisartikkel som både skal informere og underholde. Vi finner ofte feature i lørdagsog søndagsavisene. Kjennetegn: Lettlest, litterære virkemidler, gir bakgrunn, god presentasjon. Intervju Intervju er både en sjanger og en måte å arbeide på. For å skaffe opplysninger om en sak må ofte journalisten intervjue personer (saksintervju). Men han kan også la oss bli nærmere kjent med en person i et eget intervju i avisen (portrettintervju). Leder Lederartikkelen gir uttrykk for avisens mening om en sak. Leserbrev Lesere kan skrive brev til avisen om saker de er opptatt av. SMS Lesere kan sende korte meldinger til avisen via SMS. Redaksjonen Journalistene hører til den avdelingen i avisen som kalles redaksjonen. Det journalistene skriver kalles redaksjonelt stoff. En del av redaksjonen kalles desken. Der arbeider de som bestemmer hvilke nyheter som kommer med i avisen og hvor de skal plasseres. Let i din avis og finn eksempler på forskjellige sjangrer. Avisens navn:... Jeg fant (sjanger) på side seks gode hjelpere!

20 20 Avisheftet mitt Prøv deg som journalist yess, nå har jeg planen klar! Journalistikk er å finne en idé om hva du vil fortelle. Undersøke og sette seg godt inn i stoffet, intervjue folk som vet noe mer. Velge det mest interessante eller viktigste, og fortelle med tekst og bilder slik at folk får lyst til å lese det. Hvordan få ideer til skriving Å lage tankekart er en god metode for å arbeide frem ideer til skriving. Her er et eksempel der tema er aktivitetsdagen. Når du lager tankekartet kan du ta med alt du kommer på. Målscorere Dårlig dommer Fotballkamp Deltok mest Vinnere Intervjue Knut Intervjue lærer Kari Idrettsøvelser Vanskelige oppgaver Intervjue... Juks Naturstien AKTIVITETSDAGEN Spisepausen Ole datt i bekken Intervjue Ole Grilling Det blir for mye å skrive om alt på en gang. Det er lurt å velge ett område, f.eks Naturstien og lage en historie om det som skjedde der. Nå skal du prøve deg som journalist! Du kan skrive om hva du vil, noe som har skjedd i fritiden, på skolen eller kanskje noe du har lært i det siste. Dette skal jeg gjøre. Sett kryss når du er ferdige med hvert punkt. 1. Velg et tema. 2. Lag tankekart. 3. Hva vil du fortelle om. 4. Undersøk/intervju. 5. Velg det mest interessante eller morsomste du har funnet ut. 6. Lag tittel. 7. Fortell det med tekst og bilde eller tegning.

21 Avisheftet mitt 21 Mitt tankekart: Gode idéer! Tema: Intervjuet Hvem? Hva? Hvor? Når? Hvordan? Hvorfor? Når du intervjuer noen, er svaret avhengig av hvordan du spør. Derfor er det viktig å forberede seg godt når du skal intervjue. Du må vite hva du skal snakke med personen om. Det er lurt å skrive ned spørsmål. Husk å bruke de seks spørreordene! Jeg vil intervjue:... Spørsmål jeg vil ha svar på: Etter intervjuet: Bestem tittel. Skriv en kort artikkel. Bruk kladdeark eller PC. Skriv inn den ferdige artikkelen her, eller lim inn ark med utskrift fra PC. Tittel... Ingress Tekst... Det finnes ikke dumme spørsmål - Spør om igjen om du ikke forstår. Det som er dumt er å sitte igjen med uklare svar. Når du skal intervjue - Vær høflig. - Si hvem du er og hva du skal bruke opplysningene til. - Forbered deg! - Bruk gjerne litt tid til å snakke med intervjuobjektet før selve intervjuet starter. Del på oppgavene Skal dere intervjue noen, f.eks til skoleavisen, kan én stille spørsmål, én kan notere og én kan lytte og stille ekstraspørsmål om nødvendig

22 22 Avisheftet mitt Lag avis! Nå har du lært mye om journalistikk og aviser og hva de inneholder. Nå er det på tide å lage avis selv! Her er en oppskrift som hjelper dere med å lage avis uten å bruke for lang tid. Redaksjonsmøte Redaksjonsmøter gir oversikt over arbeidet Første redaksjonsmøte: Planlegge innholdet sammen: - Tegn av sideplanen på store ark og heng på veggen. - Gå gjennom sidene slik at alle vet hvilke typer stoff som skal være med. - Ansett avismedarbeidere på de ulike ansvarsområdene. - Avtal tid og sted for neste redaksjons møte og hva som skal gjøres til da. Sideplan På samme måte som i avishusene har vi tegnet en sideplan for avisen dere skal lage. Det er bestemt antall sider, hvilke typer stoff dere skal ha i avisen, og hvor det skal stå. Dere må selv lage innholdet, og tilpasse og plassere det på sidene. Dere kan lage sidene på to måter: 1. Lage siden direkte på PC. 2. Skrive ut tekst og bilder på papir og lime opp på et ark som et puslespill. Avisen trykkes på kopimaskinen: De fire avissidene (kopioriginalene) lages på A4-ark. Kopieres til et A3-ark som brettes på midten slik at dere får en firesiders avis. Bestem hvem dere skal dele ut/selge avisen til. Det er greit å ha i bakhodet når dere skal lage innholdet. Hvem forteller dere til? De neste redaksjonsmøtene Innhold: - Hva er gjort så langt? - Hva gjør vi videre? - Avtale tid for neste møte. Dato/år Avisnavn / logo Redaktøren leder møtet. Alle må gjøre det de har avtalt til rett tid. Søk hjelp om det blir problemer. Avisen på nettet? Dere kan velge å legge avisstoffet ut på skolens nettside etter hvert som det er ferdig. Når papiravisen er ferdig, kan sidene omgjøres til PDF og legges ut på skolens nettside. Oversikt over hva som står i avisen - med sidehenvisning 1 Hovedoppslag: - Tittel - Bilde med bildetekst - Kort tekst + sidehenvisning NB! Førstesiden lages til slutt. Når innholdet i avisen er klart. Annonse(r)

23 Avisheftet mitt 23 egen avis! Jobber i avisen: Ansvarlig redaktør: Rektor. Sjefredaktør: Lærer. Formulere mål (grunnlag for evaluering) for arbeidet i samarbeid med redaksjonen. Ansette avismedarbeidere. Ha overordnet ansvar for at arbeidet går greit. Bestemme deadline for trykking. Redaktør (1) Skal lede arbeidet. Innkalle til redaksjonsmøter. Ha kontroll på at oppgavene er fordelt og forstått. Ansvar for lederen på side 2. Ansvar for førstesiden. Ansvar for at stoffet blir plassert rett på sidene. Redaksjonssekretær (1) Samarbeide med og hjelpe redaktøren. Lage avisens navn/logo. Være fotograf. Ansvar for trykking. Nyhetsjournalister (3) Skal produsere aktuelle saker (nyheter) til side 2. Debattansvarlige (2) Skal få inn leserbrev eller skrive selv + lage enquete Fem på gaten på side 3. Ansvarlige for underholdnings - stoffet (2) Lage underholdningsstoffet på side 4. Annonsegruppe (2): Skaffe / lage annonser til side 1 og 3 + småannonser på side 4. Min jobb: Hovedansvar: Marker med farge ditt område i sideplanen. Når avisen er ferdig, evaluer resultatet: Hva er bra? Hva kunne vært bedre? Nå har dere erfaring og kan planlegge ny avis! Aktuelle saker Debatt Underholdning Leder: Avisens mening om en aktuell sak En eller to småsaker: Tittel + kort tekst til hver sak Aktuell sak: Aktuell sak: Tittel Bilde med bildetekst Tekst Tittel Lite bilde med bilde-tekst Leserbrev /meninger Annonse(r) Fem på gaten Kjøp Og Salg Småannonser (Rubrikkannonser) Quiz Kryssord Tegneserie Novelle...

24 24 Avisheftet mitt Avisuttrykk kjenner du dem? Løs kryssordet ved å sette inn «avis-ord». De fleste av disse finner du i heftet. Hva blir nøkkelordene nedover i det blå feltet? 1 Massemedium 2 Norges største løssalgsavis 3 Spørsmål og svar i form av samtale 4 Innledning i en avisartikkel 5 Overskrift 6 Bestilt og betalt tekst i avisen 7 Ansvarlig for innholdet i avisen 8 Tar bilder 9 Tidsfrist 10 Betaler avisen på forskudd for en bestemt periode 11 Skriver i avisen Avis i Skolen (AiS) er skoletjenesten til medlemsbedrifter tilknyttet Mediebedriftenes Landsforening. (Mediebedriftenes Landsforening inklusive regionale foreninger) Avis i Skolen skal fremme avis som læremiddel for å aktualisere undervisningen. Avis i Skolen skal også formidle mediekunnskap til barn og unge slik at de kan få et bevisst og kritisk forhold til mediene. AiS tilbyr undervisningsmateriell for grunnskolen og videregående skole, samt kurs for lærere i metodikk og avis/nettrelaterte emner. Skoler, kommuner og andre interesserte kan bestille kursemner ut i fra behov på bestill.avisiskolen.no. MBL: Veslemøy Rysstad vr@mediebedriftene.no Skolekonsulenter: Følgende områder er dekket/delvis dekket av skolekonsulenter: Oslo og Akershus: Sigurd Ø. Sæthre, ss@mediebedriftene.no Vestfold/Telemark Buskerud: Kjell Bakken, kjell-b@sandefjordnett.no Hedmark/Oppland: Anita Vestli, avisiskolen@h-a.no Hordaland: Johannes Bøyum, johannes.boyum@bt.no Agder: Sven Fjeldal, sfj@live.no Trøndelag: Steinar Husbyn, steinar.husbyn@levanger.kommune.no Ved spørsmål vedr. andre områder; kontakt MBL Ansvarlig utgiver: Mediebedriftenes Landsforening (MBL) Revidert utgave i 2010 av Johannes Bøyum, Line Nygard og Lorang Carlson Schistad. Design: Frøken Bøk Design og Svenner reklamebyrå Leverandør: Svenner Reklamebyrå Trykk: 07 Media AS ISBN: