Klimakonkurranse 2008

Transkript

1 Klimakonkurranse 2008 Klimaet i Bodø, sei og stigende havtemperatur Bodø videregående skole ST1A Marcela Halsos, Birgitte Belden, Karoline Wik og Victoria Albriktsen 1

2 Forord I denne rapporten har vi tatt for oss hvordan den globale oppvarmingen påvirker klimaet i Bodø og verden. Vi har deltatt på klimakonferansen Grønn Boks i regi av Handelshøgskolen i Bodø og næringslivbedrifter som jobber med energi. Hensikten med konferansen Grønn Boks skal være å fylle den grønne boksen med informasjon som skal være med og bekjempe og løse klimagåten. Temaet var hva kan vi gjøre Salten distriktet i forhold til klimakrisen med stadig økende forbruk og forlite utbygging av elektrisk kraft. Vi har vært på besøk på Bodø værstasjon som ligger ved Bodø flystasjon. Vi har også foretatt en undersøkelse av sei for å få forskjellige informasjon til problemstillingen vår. Også for at vi skulle få en praktisk bakgrunn til å basere oss på. Vi har forsket på de forskjellige tingene som vi trenger for å besvare de forskjellige spørsmålene i denne rapporten. Besøket på Bodø flystasjon var veldig interessant og vi god hjelp fra meteorolog Sivert Dørum og vil takke alle på flystasjonen for veiledningen. Vi hadde også et intervju for å få litt nærmere informasjon om det vi lurte på. Vi foretok oss også en undersøkelse av sei for å skaffe oss litt kunnskap om sei og hvor god form den var i. Vi veide den målte lengde og tok ut alle innvollene i fisken for å finne kjønn. Fisken fikk vi fra en lokal fisker som hadde fisket den med garn fra Strandåsjyen, Kjerringøy. Vi vil takke Åse Alvestad ved Bodø Videregående skole for all hjelp og veiledning, vi vil også takke Siver Dørum for all hjelp. Bodø, mars 2008 Marcela Halsos, Birgitte Belden, Karoline Wik og Victoria Albriktsen Birgitte, Marcela og Victoria på vei inn til Bodø flystasjon der vi fikk utdelt besøkskort. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Problemstilling Metode Teori og vurderinger? Resultater...7 Intervju ved Bodø værtjeneste Undersøkelse av Sei Resultat Diskusjon Hvordan er måledataene i forhold til problemstillingen? Konklusjon Kilder

4 I forbindelse med det internasjonale polaråret er vi deltakere på Klimakonkurransen i regi av Naturfagsenteret. Det passer godt fordi vi har om drivhuseffekt og global oppvarming som lærerplanmål i naturfag. Vi har valgt følgende problemstilling: 1. Problemstilling Hvordan påvirker den globale oppvarmingen klimaet i Bodø og verden? Hva kan DU gjøre for et bedre klima/ miljø? Hvordan kondisjonen for den lokale seien, blir den påvirket av global oppvarming? 2. Metode Vår oppgave var og finne ut hva den globale oppvarmingen har gjort med klimaet i Bodø og verden i løpet av den siste normalen ( ). Og finne ut hva som var forskjellen for 30 år siden og hva som er forskjellig nå i forhold til vær og klima i nærområdet i Bodø. Vi vil også ta for oss verden og hvordan den blir påvirket, slik at vi ikke bare tar for oss klimaendringen på kysten i Norge, men også i verden. 4

5 Vi foretok også en undersøkelse av sei som ble fiske med garn på Strandåsgyen, Kjerringøy. Det vi skulle undersøke på fiskene var: Fisketype Total vekt av fisk Total lenge av fisk Hunfisk/Hanfisk/ Ukjent Umoden/Moden/ Ugytt Vi tok også en bit sei filet som vi selv skar ut og veide den og pakket den inn i folie og merket den med ID og vekt. Denne sendte vi inn til norsk institutt for luftforskning, NILU, på kjeller for analyse av miljøgifter i forbindelse med skoleprosjektet GLOBAL POP i forbindelse med det internasjonale plaråret. Vi har ikke med noe om miljøgifter i vår oppgave. 3. Teori og vurderinger? Nå for tiden er det mye snakk om at Norge snart kommer til å rammes av en ny istid på grunn av den globale oppvarmingen. Det blir kaldt i nord og tropisk i sør. En dag slutter golfstrømmen å komme til Norge på grunn av nye havstrøm retninger, og alt dette bare på grunn av den globale oppvarmingen. Nå ser det ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av våre egne aktiviteter. Dette vil få uante konsekvenser i form av høyere gjennomsnittstemperatur, mer ekstremvær i form av stormer, nedbør og økt tørke. Det er ikke bare vi som bor i Norge som merker disse forskjellene. Andre land blir sterkt preget av den globale klimaendringen, matvareproduksjonen synker og det vil den fortsette å gjøre hvis vi ikke reduserer CO 2 utslippene og andre drivhusgasser i atmosfæren. Hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) konkluderte i sin fjerde rapport fra 2007 at det mest sannsynelig er menneskets utslipp av klimagasser som forårsaker den observerte globale temperaturøkningen. 5

6 Det vi vet er at de milde vintrene og de kraftige vindene har en ting til felles, begge stammer fra den globale oppvarmingen. Siden Bodø ligger på ei halvøy som ligger helt ned til havflata blir byen sterkt påvirket om det er urolig på sjøen. Bodø ligger 67 grader nord noe som gjør at vi ligger i et lav trykks belte. Dette påviker selvfølgelig den globale oppvarmingen når nye krefter kommer og blander seg inn lav trykket. Det vi fikk vite på Bodø flystasjon var at klimaet i løpet av de siste 30 årene har forandret seg på den måten at lavtrykket går lengre sørover. Dette skjer på grunn av klimaforandringene. Lavtrykkene går lengre sør enn det gjorde for 30 år siden noe som medfører at havtemperaturen har steget. Varmt vann gir energi til lavtrykk. Det damper vann og vanndampen kommer ut av skyene og fordampes og blir til varme. Når denne energien kommer ut av skyene vil temperaturen stige og det vil bli en føneeffekt. Fuktighet blir frigjort og det blir varmt, noe som forteller oss mennesker at en varmere tid er på vei. Global oppvarming og økt smelting fra breene på Grønland kan endre tetthetsforholdene i havvannet slik at denne motoren svekkes. Derfor følger havforskere nøye med på for eksempel temperatur og saltinnhold i Norskehavet. Med en temperaturstigning på 1,4 til 5,8 C regner IPCC med at havnivået i gjennomsnitt vil stige med mellom 9 og 88 cm fram til år 2100.(Se tabell under resultater). Dette kan få dramatiske følger for byer som Bergen, Trondheim og Bodø. Bodø blir også preget av denne føneeffekten. I de siste årene har Bodø hatt fine og varme somre mens nede på Sørlandet der lavtrykkene har herjet har det vært vått og trasig. Lengre inn i landet som Misvær og Beiarn har det også skjedd alvorlige store forandringer. Et eksempel på dette er at vinteren 2007/ 2008 kom veldig sent inn til Misvær noe som alpintannlegget fikk følger av. Bakken åpnet ikke før 2. februar, 2008 når den egentlig skulle ha åpnet i desember, Det var rett og slett for varmt til at snøen kunne dale ned fra himmelen. Snøen ble heller erstattet med regn, noe som forteller oss at vi er inne i en varmere periode. Hva kan DU gjøre for et bedre klima? De aller største kuttene av utslipp av drivhusgasser er myndighetene nødt til å legge til rett for men du som enkelt person kan også bidra til et bedre klima. Under klimakonferansen Grønn Boks ble det snakket om følgende punkter for å redusere CO 2 utslippene lokale. Her er tips om hva du kan gjøre: Kjøpe bil med elmotor eller en liten motor når du bytter bil Redusere antall flyturer Kjøre kollektivt Sats på biovarme, solvarme eller termisk varme Kjøp lokalt produsert mat, gjerne økologisk Kutt ned på halvfabrikat mat Kompenser for utslippene 6

7 Bytt til sparepærer Krev miljøvalg Skru ned temperaturen Velg miljøvennlig oppvarming Engasjer andre venner, slik at de blir engasjerte 4. Resultater Informasjon fra Bodø Flystasjon: Vi fikk en avtale med Værstasjonen ved Bodø Flystasjon for omvisning og et intervju som vi selv hadde forberedt. Når vi møtte opp til avtalt tid klokken ble vi møtt av meteorolog Sivert Dørum. Han viste oss rundt og fortalte oss hvordan instrumenter som ble brukt for måling av vær og vind. Han fortalte oss av det viktigste verktøyet han hadde var en server som var koblet opp med metrologisk institutt. Denne serveren ble oppdatert hvert 80. minutt fordi at satellitten bruker 80 minutter på å gå rundt jorda en gang. Denne satellitten måler vind, fukt, opp og ned. Han fortalte oss også at på Vågøynes forskningsgård på Rønvikjordene i Bodø sendes det opp to værballonger per dag. Denne værballongen flyr hele 2 mil opp i atmosfæren før den sprekker noe som tar en og en halv time. Denne værballongen måler vind, temperatur og fuktighet og ut ifra dette kan man finne ut hvor høyt skyene ligger og hvor høy vinden er. Resultatet ser man på to store skjermer som er plassert på kontoret. Figur 1. Vi ser to skjermer med oversikt over vind, temperatur, og fuktighet fra de lokale værballongene. Værvarslingen. Det er viktig for Sivert å få vite om hvordan været er rundt hovedflystasjonen for at det er han som melder været til jagerfly pilotene og det er viktig for dem å vite hvordan være er og om det er lave eller høye skyer. Han fortalte oss også at hver halvtime må han skrive en rapport på hvordan været 7

8 er og sende den inn via telefaks til dem borte i flytårnet. Et annet viktig instrument som de bruker er en radarsender som hvert 15. minutt forteller hvor mye nedbør og hvor høyt skyene ligger. Han har også et kart for hvor det er turbulens og hvordan vindretning det er. Med dette kartet kan man også gå frem og tilbake i tid. Sivert fortalte oss at det lengste man kan varsle været for er 10 dager men nå har metrologisk institutt begynt med noe som heter sesongvarsling noe som kanskje kan bli den framtidige værvarslingen. Vi foretok også et intervju på flystasjonen med spørsmål vi selv hadde forberett. 5. Intervju ved Bodø værtjeneste Intervjuere: Marcela, Birgitte, Karoline og Victoria Sted: Bodø værtjeneste Når: Hvem intervjuet vi: meteorolog Sivert Dørum Figur 2. Sivert Dørum 1. Hva vil den globale oppvarmingen gjøre med klimaet i Bodø i nærmere tid? Hvis lavtrykkene fortsetter å gå lenger mot sør, vil det etter hvert bli mindre nedbør i Bodø, også vil temperaturen stige om sommeren. Om vinteren derimot, er det fare for at temperaturen vil synke pga. mindre skyer, og dermed blir det kaldere. 2. Vi tar i utgangspunktet for oss Bodø som hovedsted, men også området litt lenger inn i landet som Beiarn og Misvær. Er det noen stor forskjell mellom disse stedene værmessig? Generelt vil det samme som Bodø gjelde Beiarn og Misvær også. Etter hvert blir det varmere somrer og kaldere vintrer. Statistisk sett vil det bli høyere temperatur i Bodø i motsetning til Beiarn og Misvær 3. Hvordan målingsinstrumenter tas i bruk for måling av vær og vind? Er det sikre målinger? 8

9 Vi tar i bruk 3 forskjellige vindmålere. Den ene måler vindstyrken i østenden, den andre vest for banen og den tredje ved Skagodden. Det sendes også opp en værballong to ganger daglig ved forsøksgården her i Bodø. Ballongen stiger ca. 20 km opp i lufta før den sprekker, og den måler både trykk, temperatur og fuktighet. Vi har også en egen fuktighetsmåler vi bruker kun for å måle fuktighet. I tillegg har vi en laserskyhøydemåler, som måler høyden på skyene til enhver tid. 4. Er det noe som påvirker målingsresultatene slik at de kanskje ikke blir helt nøyaktige? På målinger som er tatt gjennom 200 år på plasser som ligger i tette strøk, vil det resultatet vise høyere temperatur enn gjennom 100 år. Store byer vil ha sitt eget klima. Varm asfalt, eksos og varme fra sola påvirker også målingsresultatene en god del. 5. Får dere målingsresultatene med en gang, eller tar det lang tid før dere får de? Når vi sender opp værballongene får vi resultatet i løpet av 1.5 timer. Ellers er det konstant oppdatering, slik at resultatene kommer opp på skjermer hele tida. Så oppdateres satellittbildene hvert 80 min, fordi det tar omtrent 80 min for satellitten å komme seg rundt jorda. Radarbildene oppdateres hvert kvarter. 6. Hvor mange dager er det mulig å varsle været framover? Det blir offentliggjort 10 dager i slengen, og dette er forsøk som metrologisk institutt gjør. Selv om det ligger noe usikkerhet i sesongvarsel, blir det foretatt. Figur 4. Video overvåkning fra toppen av tårnet på Bodø lufthavn. 9

10 Figur 3. Maskin som måler temp, vind og luftrykk 6. Undersøkelse av Sei I en skoletime fortok vi oss en undersøkelse av sei, denne seien fikk vi utdelt av Åse Alvestad siden dette var en oppgave som var obligatorisk, så vi tenkt vi kunne ta den med i den rapporten. Fiskene vi undersøkte var begge i stadium 5 noe som viser at de gytemodne. Begge fiskene var hunfisker men den ene fisken hadde parasitter utenpå fisken og mye kveis i leveren. Vi har også målt gjennomsnitts lengde og vekten på begge fiskene og resultatene ligger under resultater. Vi målte også fiskenes kondisjonsfaktor. Condition factor: K = Vekt (g) * 100 Lendge3(cm) Dette er formelen for å finne ut formen til fisken (kondisjonen). Utregningene vises under resultater. 10

11 Figur 5. Vi koser oss med filetering av fisk. 7. Resultat Figur 6. Karoline skjærer ut en filet. Sei resultatene: Figur 7. Som vi ser på diagrammet har sei 2 størst vekt. (den lyseste søylen) 11

12 Figur 8. Siden begge fiskene var like lange blir snittet det samme som lengden på fiskene. Condition factor: K = Vekt (g) * 100 Lendge 3 (cm) Dette er formelen for å finne ut formen til fisken (kondisjonen). Sei 1 Condition factor: K = 1668g* , 53 Condition facto: K = 0, 8331 Sei 2 Condition factor: K = 1830g*100 58,5 3 Condition factor: K = 0,9140 Disse fiskene har ikke så bra kondisjonsfaktor, siden denne er under1. Figur 9. Her lager vi seifilet 12

13 Det kan tyde på lite mat rundt Kjerringøy området. En annen grunn kan være at fiskene ikke har hatt det så bra der de har oppholdt seg. Klimaet: Havstigning: Figur 10. Her tar vi ut innvollene i fisken. Kilde: IPPC, sist oppdatert Figur nr

14 På denne tabellen ser vi hvordan temperaturen og havnivået vil fortsette å stige selv om vi reduserer utslippene. Dette kan få dramatiske følger for land og byer. Denne tabellen viser hvordan situasjonen er i dag og hvordan den vil utvikle seg i framtiden. Temperatur: På denne tabellen ser vi den gjennomsnittlige overflatetemperaturen fra år 1000 til Som du ser på tabellen var det et avvik i temperatur i C fra 1990 nivået. Dette betyr at vi er inne i en varmere periode. Figur nr. 12 Kilde: IPPC 8. Diskusjon Hvordan er måledataene i forhold til problemstillingen? Som sagt har vi tatt turen innom Bodø flystasjon for omvisning av og intervju. Der fikk vi svar på alle spørsmål. Disse spørsmålene var også basert på problemstillingen vår så vi fikk svar på det vi var ute etter. Vår problemstilling var om hvordan den globale oppvarmingen påvirker klimaet i Bodø og verden. Det vi fant du var at den globale oppvarmingen gjør at vi i nord får et varmere klima på grunn av føneeffekten det vil si at når lavtrykkene nede i sør svever rundt blir det frigjort varme fra skyene som kommer over fjellene og gir oss oppe i nord et varmere klima. Dette gjør også at havet blir varmere, det varme havet gir lavtrykkene mer energi. Vi tror at den lokale fisken kan bli påvirket av global oppvarming. Når havet blir varmere trives kanskje fisken bedre eller vil den få det værre? Varmere vann gjør kanskje noe med hvor fort den blir gytemoden. Hvis fisken vokser for fort vil den kanskje bli dvask i kjøttet og vil dermed være mindre attraktiv matfisk. Vi fant også ut at fisken hadde en dårlig kondisjonsfaktor selv om den var kommet så 14

15 langt i gytestadiet (Stadium 5). Vår sei hadde en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,0331. Det er kanskje på grunn av lite mattilgang. Vil varmere havtemperatur ha noe å si for seiens mattilgang? Her er det mange spørsmål å stille. For å få en økt gyldighet av undersøkelsene våre burde vi sjekket kondisjonsfaktoren for eksempel hver høst og vinter over flere år. Og vi burde hatt flere antall sei som undersøkes Vi synes at denne konkurransen har hvert veldig lærer rikt og spennende. Vi føler at vi har lært mye og dette er noe vi har lyst til å jobbe videre med. Besøket på Bodø flystasjon var en opplevelse vi sent glemmer. Vi henviser til figur nr 12. Den viser at det var et avvik på 1990 tallet, og det var fram til denne tidsperioden den siste normalen var målt. Hvordan blir den neste normalen som skal måles fra ? Hva blir forskjellen? Hvilke problemer skaper temperatur økningen for mennesker og dyr? Dette er noe vi ikke kan svare på nå. Vi henviser til figur nr 11. Med en temperaturstigning på 1,4 til 5,8 C som IPCC regner med vil havnivået i gjennomsnitt stige med mellom 9 og 88 cm fram til år Hvor skal menneskeheten flykte når vannet kommer inn over landet? Er det noe håp for fremtiden? Finnes det en løsning på dette problemet? 9. Konklusjon Vår konklusjon er at: Den globale oppvarmingen påvirker klimaet i Bodø. Det den gjør med klimaet er at den varmer opp jorda slik at vi i nord får det varmer og de i sør får det vått og trasig. Vi har også funnet ut av det blir varmere somrer i nord og mindre snø. Hele verden blir også påvirket, dette vil få uante konsekvenser i form av høyere gjennomsnittstemperatur, mer ekstremvær i form av stormer, nedbør og økt tørke. Det er ikke bare vi som bor i Norge som merker disse forskjellene. Andre land blir sterkt preget av den globale klimaendringen, matvareproduksjonen synker og det vil den fortsette å gjøre hvis vi ikke reduserer CO 2 utslippene og andre drivhusgasser i atmosfæren. Og det vi som enkelt person kan gjøre for og stabilisere oppvarmingen av kloden er å rett og slett stresse ned. Bruk god til når du lager middag, ikke hast med ferdigmiddag. Ikke hast deg til jobb, ta heller bussen. Når du kjører bil så velg en bil med lav CO 2 utslipp. Vi fant også ut at endringene som værstasjonene hadde målt stemte med de endringen klimaet har gjort i løpet av de siste 30 årene. Uten værobservasjoner som kunne ha meldt i fra været hadde vi hvert gangske hjelpesløs. Da hadde vi kanskje ikke oppdaget at vi er inne i en varmeperiode. 15

16 Vår sei hadde en litt lav kondisjonsfaktor, dvs ar den ikke var i så god form. Er den allerede påvirket av varmere havtemperatur. 10. Kilder Norge/Bodo_Nordland/ Geografi landskap ressurser mennesker utvikling, av Øyvind dokken Helene Eide Odd Ivar Johansen Arne Helge Øverjordet Bilder Selv fotografert med Bodø Videregående skolekamera. 16