BYGDEUTVIKLING I VALDRES. Årsmelding

Transkript

1 BYGDEUTVIKLING I VALDRES 2010 Årsmelding Landbruksdagen 2010, vel gjenomført under stødig leiing.

2

3 Årsmelding 2010 Bu ordninga i Valdres Valdres Natur- og Kulturpark er samarbeidsorgan for alle seks kommunane i Valdres, og omfattar Vang kommune, Vestre Slidre kommune, Øystre Slidre kommune, Nord- Aurdal kommune, Etnedal kommune og Sør- Aurdal kommune. Regionrådet for Valdres har vore samarbeidsorganet for dei seks valdreskommunane gjennom fleire tiår. I 2007 utvikla vi samarbeidet vidare, og stifta Valdres Natur- og Kulturpark. Valdres Natur- og Kulturpark er ein bygdeutviklingsregion som gjennom langsiktig merkevarebygging knytt til natur- og kulturverdiar og lokal styring skal gje auka verdiskaping og livskraft i lokalsamfunna. Gjennom dette vil Valdres ta vare på og utvikle viktige verdiar av lokal, nasjonal og internasjonal karakter, for framtidige generasjonar. 1. Bøndene i Valdres investerer for framtida Vi registrerer stor iver etter å gjennomføre investeringar i og i tilknyting til landbruksnæringa i alle valdreskommunane. Regionkonsulenten, i eit samarbeid med landbrukskontora, har rettleia svært mange omkring investeringar og tiltak elles knytt opp mot Bu ordninga. Dette har resultert i 26 søknadar. Av desse er det løyvd tilskot til 24 og avslege to søknadar. I arbeidet med sakene for 2010 fekk vi opp ei oversikt over 71 moglege saker med ei samla investeringsramme på over 83 mill. kroner. Vi frykta ei tid å måtte handsame mange saker med avslag, men i eit samarbeid med landbrukskontora fekk vi ei grei avklaring/- sortering av dei mest byggeklare og dei som like gjerne kunne starte byggearbeidet noko seinare. Ut frå den aktuelle situasjonen vil vi kunne forvente mange søknadar og i Bygdeutviklingsstyret har gjennom bygdeutviklingsprogrammet lagt ein Valdresprofil på politikken. Denne fokuserer på å støtte opp om dagens produksjon utan i for stor grad å verke strukturdrivande, sterk satsing på tilleggsnæringar og foredling, stor fokus på stølsbruk og utnytting av utmarka og vidare eit utstrekt samarbeid og satsing innafor reiselivsnæringa. Det er gledeleg å sjå at mange søkjarar vel å satse innafor desse prioriteringar og vel å synleggjera, gjennom planer for framtida, at dei er tente med å ta inn både større grad av foredling og elles nye næringar som ein viktig del av driftsopplegget.

4 Gjennom dei to siste åra har søknadane styrt fokus svært mykje over på tradisjonelt landbruk. Alt vesentleg av tilgjengelege midlar er nytta til fornying av bygningar for husdyr. Bygdeutviklingsstyret er samde om at dette har vore ei god prioritering, fordi vi har særlege utfordringar knytt til å oppretthalde aktiviteten i husdyrhaldet i distriktet. Litt lengre fram i tid vil det vera nødvendig, på nytt å setja meir fokus på oppbygging av tilleggsnæringar, slik at vi kan utnytte tilgjengelege ressurar optimalt. Samla kostnadsramme for tiltak som er prioriterte for tilskot er kr ,-. Forvalta midlar er nytta slik: Inv.Tilskot Utgr. Tilrettel. Rentestøtte Tildelte midlar Restmidlar frå Inndraging Sum tilgjengeleg ramme Løyvd midlar Rest til overføring til Av tabellen går det fram at vi overfører ledige midlar til Dette kjem alt vesentleg av at ein av søkjarane våre fann å måtte bruke meir tid på mogleg endring i planar, og trekte slik søknaden sin no rett før vi avslutta året. Det er framleis eit stort behov for fornying av bygningsmassen i mjølk/storfe produksjonen i distriktet. Dette er synleggjort gjennom dei prioriteringar av midlar som er utført også i Det er løyvd midlar til i alt 10 tiltak innafor denne sektoren. Strukturen i mjølkeproduksjonen er i endring, samdriftene tapar terreng og vi ser at oppbygging av større produksjonsvolum i større grad skjer på enkeltbruk ved jordleige og kvoteleige. Frå enkelte miljø får vi bekymringsmeldingar som går på at vår region blir hangande etter i strukturutviklinga. Vi har i tiårsperioden mista 40 % av mjølkeprodusentane og 25 % av mjølkekyrne. Dette er ei rask omstillingstakt som fører med seg ein stor risiko for å miste viktige verdiar på vegen. I småfenæringa har vi løyvd midlar til fire nye hus dette året, og det er vidare løyvd midlar til tiltak som skal stimulere fagmiljøet innan småfehaldet. Tilleggsnæringar har hatt lite fokus i 2010, men vi har løyvd tilskot til gode tiltak innan kjøttforedling, inn på tunet, hest i turistnæring og marknadssamarbeid for bønder med lokal foredling. Bygdeutviklingsstyret har vektlagt å bruke midlar som kan styrke produksjonsmiljøa og medverke til rekruttering til næringa. Dette året er det starta opp eit prosjekt i samarbeid med Valdres Landbruksrådgjeving, delfinansiert med KIL midlar. Prosjektet Unge bønder har så langt fått ei god mottaking, og over 60 yngre er med på tiltaket som omfattar foredrag, studieturar og ei rekkje kurs. Prosjektet vil gå over tre år.

5 HOVEDTYPE Type tiltak Beløp innvilga UTGREIING MM. Tal saker innvilga Tal saker kvinner Tal saker avslått % andel Sum (2) 14 % PRAKTIKANT Sum Sum ikkje bedriftsretta TILLEGGSNÆRING Andre tiltak Etablererstipend (1) 1 Bedriftsutvikling Generasjonsskifte Investeringstilskot (3) 1 Sum (3) 1 4 % TRADISJONELT JORDBRUK Andre tiltak 0 Generasjonsskifte Investeringstilskot (2) Sum (2) 81 % SAMLA TILSKOT Bedriftsretta Alle tilskot (7) % RENTESTØTTE Tilleggsnæring * % Tradisjonelt * % Sum * % * = sum lånebeløp som grunnlag for utmåling av rentestøtte framover

6 2. Bygdeutviklingsprogrammet Regionrådet for Valdres vedtok Bygdeutviklingsprogram Valdres , 19. januar Programmet kom i stand etter ein omfattande prosess i Her har svært mange i lokalmiljøet vore med i utforminga, både i politiske og faglege miljø. Programmet gjev eit samla oversyn over utviklinga i Valdreslandbruket, den lokale politikken, prioriteringar og vidare kriterium for tildeling av midlar over Bu ordninga. Elles er den sentrale Bu forskrifta referert fullt ut i programmet. Programmet er det sentrale verktyet for alle som arbeider med Bu ordninga, og ein god vegleiar for søkjarar. Vi ser elles at ulike søkjarar raskt tek opp signal frå programmet, og tilpassar forventingar i større grad i høve til dei moglegheiter vi har. Bra samsvar mellom forventingar og høve til å fylgje opp, er viktig for å kunne få fornøgde kundar. Fleire kundar kunne nok tenkt seg større tilskot til aktuelle prosjekt, men Bu ordninga har få klagesaker å vise til. Ei klagesak frå 2009 er ikkje endeleg avgjord så langt. Programmet bygger på den sentrale strategien som bar namnet Landbruk meir enn landbruk. Departementet har revidert dei nasjonale strategiane for landbruksrelatert næringsutvikling. Strategien heiter Ta landet i bruk. Her er klar fokus på ein variert bruksstruktur framfor tidlegare vektlegging av effektivisering gjennom større einingar. Vidare er det fokus på å ta i bruk ein større del av ressursgrunnlaget, og ei klar prioritering av økologisk landbruk. Mål og strategiar i Bygdeutviklingsprogram for Valdres er oppdatert, og ligg klart innanfor strategien Ta landet i bruk. Vi har gjennomført ein revisjon i 2008 med høyringsrunde / prosess i fagorganisasjonane i landbruket og i kommunane. Revidert bygdeutviklingsprogram vart teke i bruk etter vedtak i Bygdeutviklingsstyret / Valdresrådet i mars Vidare er programmet gjennomgått og mindre justeringar er gjennomført etter vedtak i Bygdeutviklingsstyret januar 2009 og mars Bygdeutviklingsprogrammet for Valdres er i dag ein sentral lekk i ei heilskapleg utvikling i Valdres som er organisert i Valdres Natur- og Kulturpark, der felles merkevarebygging for ulike næringar i området står sentralt. Det har gjennom fleire år vore arbeida bra med å få til eit minimum av lokal foredling av kjøtt og ost. Både Fjellbygda Beito med ost og Helle Slakteri måtte gje opp denne hausten. Likevel ser det ut som produksjonsmiljøa er så sterke at dei tek tak for å organisere på nytt. Så langt kan det sjå ut som ValdresKvalitet BA og Valdres Matforum BA kan lykkast med ei fornya organisering, med nye samarbeidskonstellasjonar til beste for kjøttprodusentar i Valdres. Her er framleis grunn til å knyte store forventingar til ei felles satsing for framtida, knytt til visjonen, å bygge merkevara VALDRES, på eit felles verdigrunnlag og ein felles identitet. Det blir lagt avgjerande vekt på å skape samarbeid gjennom heile verdikjeda, og slik i fellesskap fokusere verdiar overfor marknaden som kan utløyse ei større betalingsvilje for lokal mat, lokale produkt og opplevingar.

7 3. Regional næringsstrategi Strategiar for landbruksrelatert næringsutvikling Oppland 2009 Strategien er utforma av FMLA og har fire sentrale delmål. Auke Oppland sin relative andel av primærproduksjonen i landbruket Auke foredlingsgraden lokalt for råvarer frå landbruket Oppretthalde antal arbeidsplassar i landbruket knytt til utvikling av ny næring Styrke arbeidet med rekruttering til landbruksnæringane. Vi vurderer det slik at vi gjennom revisjonar i bygdeutviklingsprogrammet for Valdres, ligg innanfor dei rammer og prioriteringar som er trekte opp i den sentrale strategien for Oppland. 4. Arrangement Vi har prioritert ein del tid til informasjonsarbeid også siste året. Vi har gjennomført fleire informasjonsmøte med tilsette på landbrukskontor, og elles delteke som forelesar på fleire ulike møte. 5. Organisering og styret St. melding nr. 19 ( ) opnar for nye oppgåver for lokaldemokratiet. Her er opning for å sette i verk forsøk med kommunal oppgåvedifferensiering. Frå 1. januar 2004 sette Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i gang forsøk med forvalting av bygdeutviklingsmidlar i regi av to regionråd. Eitt av desse var Regionrådet for Valdres. (i 2007 omdanna til Valdres Natur- og Kulturpark) Målet med forsøket var å legge til rette for ei forenkling og effektivisering i forvaltinga av Bu midlane. Auka brukarorientering og lokaldemokrati, og meir forpliktande interkommunalt samarbeide. Valdres Natur- og Kulturpark som har Valdresrådet som øverste organ er ansvarleg for den interkommunale Bu ordninga i Valdres, og har delegert gjennomføring til eit bygdeutviklingsstyre. Bygdeutviklingsstyret er samansett av seks ordførarar og tre næringsrepresentantar frå landbruksnæringa. Medlemer i Bygdeutviklingsstyret i 2010: Ordførar Jan Arild Berg, leiar Ordførar Kåre Helland Ordførar Helge Halvorsen Ordførar Gro Lundby Ordførar Eivind Brenna Ordførar Knut Haalien Bondelaget, Oddleiv Juvkam Småbrukarlaget, Ottar Martinsen Skogeigarlaget, Olav Wangensten

8 VNK s administrasjon omfattar dagleg leiar, kontorpersonell, to regionkonsulentar og elles prosjektstillingar. Bygdeutviklingsstyret har hatt seks styremøte i 2010 og behandla 21 styresaker og 4 søknadar. Vidare har styret fått referert 22 saker der vedtak er fatta i samsvar med delegasjonsvedtak. Arbeidsutvalet har hatt to møter. 6. Evaluering I eit samarbeid med Nord Gudbrandsdal engasjerte vi våren 2007 Landbrukets Utredningskontor AS til eit oppdrag med evaluering av ordninga med lokal forvaltning av bygdeutviklingsmidlar. Evalueringa vart lagt opp med dokumentanalyse, spørjeundersøking til alle søkjarar til ordninga og vidare intervju med ei rekkje personar lokalt, på fylkesplanet og i departementet. Evalueringsrapport er gjeve i oktober 2007, og konkluderer svært positivt, med ei klar tilråding om å vidareføre ordninga. Agenda Utredning og Utvikling AS avslutta og si evaluering med sluttrapport i oktober Dei har på oppdrag frå KRD fylgd prosjektet gjennom alle åra. Rapporten konkluderer positivt og peikar m.a. på at det regionale ansvaret har fungert mobiliserande og motiverande for det lokale næringsutviklingsarbeidet og medverka til å fylle kommunens utviklingsrolle med konkret innhald. Ordninga med bygdeutviklingsmidlar er evaluert på landsplan i 2009, utan at forsøksregionane er fokuserte spesielt. 7. Tilhøvet til statlege organ Forsøket har ei framdrift om lag som forventa, og vi har gjennomført seks år av ei avtala seksårig forsøksperiode. Vi har etablert eit samarbeid med Fylkesmannen sin landbruksavdeling omkring fysisk utbetaling av midlar til kundane. Vidare har vi fram til 2010 hatt eit samarbeid med teknisk avdeling hjå fylkesmannen omkring utføring og vurdering av teikningar, kostnadsoverslag og sluttgodkjenning av større byggeprosjekt. For 2010 har vi lagt nye rutinar på dette området, vesentleg ved hjelp av lokale ressursar, men og i eit samarbeid med Norsk Landbruksrådgjeving. Vi har elles jamleg kontakt med LMD, der vi får høve til å orientere omkring framdrift i prosjektet, og dei utfordringar vi står framom. I 2007 søkte vi KRD og LMD om ei forlenging av prosjektet for to nye år. Dette vart innvilga ved at departementet samtidig synte til forvaltingsreforma frå Reforma overfører ansvar for utvikling og revidering av regional næringsstrategi og bygdeutviklingsmidlar til tilretteleggingstiltak til dei nye regionane. Departementet meiner at forsøket vil kunne gje verdfulle innspel til korleis dei nye regionane vil løyse ansvaret det er lagt opp til at dei skal ha når forvaltningsreforma tek form.

9 Det har frå mange hald vore arbeidd for å få lokal forvalting av bygdeutviklingsmidlar opp på den politiske dagsorden. Så langt har dette resultert i at ordninga er omtala både i Ot. prp 10 ( ) og i St. melding nr. 25 ( ). LMD konkluderte med at Fylkesmannen med bakgrunn i BU forskrifta fekk fullmakt til å delegere myndigheit til Valdres og Nord-Gudbrandsdalen tilsvarande den myndigheit regionane hadde fram til 2009, med omsyn til lokal forvalting av Bu midlar for LMD har elles forlenga ordninga med lokal forvalting ut Her blir det synt til ei heilskapleg vurdering i samband med arbeidet med ny landbruksmelding til Stortinget i Vurderinga vil omfatte ei oppfølgjing av BU evalueringa og ein gjennomgang av behov for eventuelle endringar i sjølve Bu ordninga. Fagernes 7.desember 2010 Med helsing Bygdeutviklingsstyret i Valdres Jan Arild Berg,ordfører styreleiar Aslag Hamre, Regionkonsulent

10 Landbruksdagen sept Landbruksdagen sept Landbruksdagen sept. 2010

11 Landbruksdagen sept Landbruksdagen sept Landbruksdagen sept. 2010

12