Sørum: Status for Vedlegg 1 til strategi for næringsutvikling i Sørum

Transkript

1 Sørum: Status for 2015 Vedlegg 1 til strategi for næringsutvikling i Sørum Vedtatt i Sørum kommunestyre

2 Innhold 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsvekst Befolkningssammensetning Trekk ved befolkningen i Sørum Den lokale arbeidskraften Sysselsetting og yrker Sysselsetting og kjønn Faglig profil til sysselsatte med høy utdanning Næringsutvikling og næringsstruktur Arbeidsplasser i Sørum Næringsstruktur Utvikling i næringsstruktur Arbeidsmarked og pendling Arbeidsmarkedsdekning Regional arbeidsmarkedsintegrasjon Innpendling Utpendling Foretak og virksomheter Foretak Virksomheter Nyetableringer Bedriftsdød Eksterne indekser NHOs kommune-nm NHOs nærings-nm Om dette dokumentet «Sørum: Status for 2015» er vedlegg til strategi for næringsutvikling i Sørum. Statusdokumentet er ment å gi kortfattet statistisk informasjon, med rapportering på statistikk og nøkkelindikatorer av betydning for arbeidet med næringsutvikling i kommunen. Dokumentet gir et kunnskapsgrunnlag for hvor Sørum står og om kommunen er på rett kurs i sitt arbeid med næringsutvikling i kommunen. Dokumentet skal oppdateres og revideres årlig. Det er et mål at dokumentet, etter hvert som strategien settes ut i livet, i tydeligere grad omfatter satsingsområdene og gir kvantifiserbare mål på tiltakene er nedfelt i strategien. Dermed gir dokumentet en årlig rapportering både på status og måloppnåelse i strategiarbeidet. Det meste av data er åpne kilder fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Sørum: Status for

3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling 1.1 Befolkningsvekst Sterkest befolkningsvekst i landet Sørum er blant de tre kommunene i Norge med sterkest befolkningsvekst de siste ti årene. Økningen er godt over 30 prosent fra 1. januar 2005 til 1. januar Med unntak av nabokommunen Ullensaker er det ingen andre kommuner på Østlandet som opplever en tilsvarende vekst i befolkningen: Tabell Kommuner med sterkest befolkningsvekst de siste ti årene Folkemengde per 1. januar 2005 og 2015, og prosent endring i perioden. Tabellen omfatter topp tre for hele landet, samt kommunene i SSBs økonomiske region Lillestrøm og fylkes- og landsgjennomsnitt. (SSB) Rangering Kommune Folkemengde 2005 Folkemengde 2015 Endring Rennesøy ,1 % 2 Ullensaker ,6 % 3 Sørum ,2 % 18 Gjerdrum ,9 % 21 Skedsmo ,9 % 35 Aurskog-Høland ,5 % 47 Fet ,1 % 52 Rælingen ,1 % 55 Nittedal ,0 % 59 Enebakk ,7 % 71 Lørenskog ,6 % 83 Nes (Akershus) ,2 % Akershus ,3 % Norge ,1 % Kraftig vekst siden 2006 Befolkningsveksten i Sørum har skutt fart særlig fra midten av 2000-tallet. Fra 1970 og fram til da, var befolkningsveksten i Sørum på linje med veksten i fylket for øvrig. Både Sørum og Akershus har hatt en svært sterk befolkningsvekst, sammenliknet med landet forøvrig, i alle år fra 1970: (Tabell: se neste side) Sørum: Status for

4 Figur Befolkningsvekst i Sørum, Akershus og landet, Indeks for befolkningsvekst i Sørum, Akershus og hele landet, med 1970 som startår. (SSB) Sørum Akershus Hele landet Vekst skyldes sterk innflytting Befolkningsveksten skyldes i stor grad innflytting til kommunen. I årene fra 2000 og ut 2014 utgjorde den samlede nettoinnflyttingen nær 80 prosent av den totale folketilveksten: Tabell 1.1.3: Nettoinnflyttingens andel av befolkningsveksten i Sørum Befolkningsendring i kommunen Folkemengde per 1. januar og endringer i kalenderåret. (SSB) Folkemengde per 1. jan. Netto innflytting ila. året Folketilvekst ila. året Netto innflytting som andel av befolkningstilvekst ,8 % ,5 % ,0 % ,0 % ,5 % ,0 % ,1 % ,8 % ,3 % ,2 % ,3 % ,5 % ,0 % ,2 % ,2 % ,6 % Sørum: Status for

5 Befolkningsvekst også i framtiden SSB anslår at Sørums befolkning øker med mellom 40 og 75 prosent i perioden fram til Med middels nasjonal vekst ventes en befolkningsvekst på ca. 55 prosent fram til I alle framskrivingsalternativer ventes befolkningsøkningen å være sterkere i Sørum enn i fylket forøvrig. Figur a: SSBs befolkningsframskrivinger for Sørum og Akershus fram til 2040 Lav, middels og høy økonomisk vekst som alternativer (SSB) Sørum - Høy nasjonal vekst Sørum - Middels nasjonal vekst Sørum - Lav nasjonal vekst Akershus - Høy nasjonal vekst Akershus - Middels nasjonal vekst Akershus - Lav nasjonal vekst Tabell b: SSBs befolkningsframskrivinger for Sørum fram til 2040 SSBs ni alternativer. Tabellen inkluderer også tall for fylket. (SSB) Alternativer Sørum Befolkning 2040 Endring fra 2015 Akershus Befolkning 2040 Endring fra 2015 Middels nasjonal ,0 % ,7 % vekst Lav nasjonal vekst ,9 % ,2 % Høy nasjonal vekst ,1 % ,9 % Lav ,8 % ,3 % nettoinnvandring Høy ,0 % ,7 % nettoinnvandring Sterk aldring ,5 % ,8 % Svak aldring ,4 % ,2 % Ingen ,7 % ,5 % nettoinnvandring Ingen flytting ,2 % ,5 % Sørum: Status for

6 1.2 Befolkningssammensetning En ung kommune Sørum har innbyggere (per 1. januar 2015). Barn og ungdom i alderen 0-15 år utgjør en større andel av befolkningen enn det som er gjennomsnittet for region, fylke og landet som helhet, mens andelen i den eldste aldersgruppen (67 år og eldre) er lavere. 61 prosent av Sørums befolkning er i alderen år. Tabell 1.2.1: Befolkningsstrukturen i Sørum Tabellen inkluderer også tall for Nedre Romerike, Akershus fylke og hele landet, per 1. januar (SSB) Sørum menn Sørum kvinner Sørum begge Sørum andeler Nedre Romerike, andeler Akershus, andeler Hele landet, andeler 0-5 år ,6 % 7,4 % 7.6 % 7,2 % 6-15 år ,1 % 13,2 % 13,5 % 12,0 % år ,0 % 5,2 % 5,3 % 5,1 % år ,1 % 61,4 % 60,5 % 61,6 % 67 år og eldre ,2 % 12,8 % 13,1 % 14,0 % Alle aldre ,0 % 100,0 % ( ) 100,0 % ( ) 100,0 % ( ) Over én av ti er innvandrere Per 1. januar 2015 var 2282 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Sørum. Det utgjør 13,4 prosent av befolkningen. I 2000 utgjorde denne gruppen 2,6 prosent (se utviklingen i graf b på neste side). To av tre innvandrere kommer fra Europa unntatt Tyrkia. Litt over en firedel kommer fra Asia med Tyrkia. Polen og Litauen er de to største opprinnelseslandene til innvandrere bosatt i Sørum (se tabell c). Tabell a: Innvandrere i Sørum etter landbakgrunn og kjønn Tabellen viser opprinnelsessted (verdensdel) til innvandrere(*) bosatt i Sørum, per 1. januar 2015, samt fordeling på kjønn. (SSB) Menn Kvinner Totalt Prosent Europa unntatt Tyrkia ,5 % Afrika ,9 % Asia med Tyrkia ,9 % Nord-Amerika ,1 % Sør- og Mellom-Amerika ,5 % Oseania ,1 % Totalt ,0 % (*) Innvandrere defineres som bosatte i Norge som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre. Sørum: Status for

7 Figur b: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, andel av befolkningen, Figur viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, bosatt i Sørum , som andel av befolkningen. (SSB) 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Europa unntatt Tyrkia Asia med Tyrkia Andre Tabell c: Landbakgrunn til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Sørum De 15 største opprinnelseslandene til bosatte innvandrere og foreldre til norskfødte med innvandrerforeldre, per 1. januar 2015 (SSB) Land Totalt Hvorav: Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Polen Litauen Pakistan Sverige Tyskland Sri Lanka Iran Danmark Afghanistan Thailand Filippinene Estland Vietnam Bosnia-Hercegovina Island Øvrige land Totalt Sørum: Status for

8 1.3 Trekk ved befolkningen i Sørum En av fire har høyere utdanning Utdanningsnivået i Sørum er noe lavere enn i fylket og landet som helhet, men på linje med nivået i vår region. Hver fjerde innbygger over 16 år i Sørum (26 prosent) har kort eller lang universitets-/høgskoleutdanning. I fylket som helhet har hver tredje innbygger (33 prosent) slik utdanning: Tabell 1.3.1: Sørum-befolkningens utdanningsnivå i prosent Tabellen viser høyeste utdanningsnivå til personer bosatt i Sørum, 16 år og over. Tabellen inkluderer også tall for Nedre Romerike, Akershus fylke og hele landet. Tall per 4. kvartal (SSB) Høyeste utdanningsnivå Sørum Nedre Akershus Hele landet Romerike Grunnskole 27,2 % 28,4 % 24,6 % 27,3 % Videregående skole 42,1 % 40,4 % 38,6 % 40,6 % Universitet og høgskole 20,9 % 20,5 % 23,5 % 21,3 % (t.o.m. 4 år) Universitet og høgskole 5,5 % 6,3 % 9,8 % 7,5 % (5 år og mer) Uoppgitt eller ikke fullført utdanning 4,2 % 4,4 % 3,5 % 3,3 % TOTALT 99,9 % (12 918) 100,0 % ( ) 100,0 % ( ) 100,0 % ( ) Sørum: Status for

9 2. Den lokale arbeidskraften 2.1 Sysselsetting og yrker Halvparten i arbeid Det er registrert 8818 sysselsatte bosatt i Sørum (per 4. kvartal 2013). Det utgjør halvparten (52 %) av kommunens befolkning og tre firedeler (73%) av befolkningen i yrkesaktiv alder (16-74 år). Syssselsatte i større stillinger (30 t el. mer/uke) utgjør 42 prosent av befolkningen og 58 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder. Målt i absolutte tall har antallet «ikke sysselsatte» økt fra 5504 i 2000 til 8100 i 2014 (dvs. en økning på 47 %). Tabell Sysselsattes andel av befolkningen i Sørum, i 2000 og 2013 Tabellen viser Sørums befolkningsstørrelse, befolkning i yrkesaktiv alder og sysselsatte bosatt i kommunen, i 2000 og (SSB) Endring Befolkning ,4% Yrkesaktiv alder år ,6% Sysselsatte i hel- og deltid, bosatt i kommunen - som andel av hele befolkningen - som andel av befolkning i yrkesaktiv alder Sysselsatte i arbeid 30 t/uke el. mer, bosatt i kommunen - som andel av hele befolkningen - som andel av befolkning i yrkesaktiv alder *) Tallet for 2000 er fra 4. kvartal 2000; tallet for 2014 er 4. kvartal ,6% 76,8% ,7% 58,6% ,1% 72,6% ,6% 57,9% 33,0% 39,0% Høyskoleyrker og salg/service dominerer Største yrkesgrupper for de bosatte i Sørum er høyskole- og militære yrker (21,7%), salgs- og serviceyrker (19,5%) og akademiske yrker (18,1%). Sørum har en større andel sysselsatte (etter bosted) bl.a. i primærnæringene og håndverksyrker enn gjennomsnittet for regionen og fylket. Andelen bosatte som jobber i salgs- og serviceyrker og akademiske yrker er derimot noe lavere. Tabell 2.1.2: Yrker til sysselsatte bosatt i Sørum Tabellen viser sysselsatte etter bosted og yrker, per 4. kvartal (SSB) Yrke Sørum Akershus Hele landet Ledere 8,7 % 10,5 % 7,9 % Akademiske yrker 18,1 % 22,4 % 21,0 % Høyskole- og militær yrker 21,7 % 21,5 % 18,0 % Kontoryrker 10,3 % 9,1 % 7,2 % Salgs- og serviceyrker 19,5 % 19,9 % 22,3 % Bønder, fiskere mv. 2,0 % 0,9 % 2,3 % Håndverkere 10,5 % 7,8 % 9,4 %& Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 4,9 % 4,0 % 6,9 % Renholdere, hjelpearbeidere mv. 4,4 % 3,9 % 5,0 % Totalt 100,0 % 100,0 % (8818) ( ) 100,0 % ( ) Sørum: Status for

10 2.2 Sysselsetting og kjønn Kjønnsdelt arbeidsmarked Helse- og sosialtjenester er største næringsgruppe for kvinnelige sysselsatte bosatt i Sørum. Nær en tredel av de yrkesaktive kvinnene som er bosatt i Sørum (31,1%), jobber innen helse- og sosialtjenester. Nest største næringsgruppe er varehandel og motorvognreparasjoner (16,4 %), som også er største næringsgruppe for menn bosatt i kommunen (19,7 %). Figur a: Sysselsatte bosatt i Sørum etter næring og kjønn Befolkningspyramiden viser sysselsatte bosatt i Sørum, etter næringsgrupper og kjønn, per 4. kvartal (SSB) Sørum: Status for

11 Tabell b: Sysselsatte bosatt i Sørum, fordelt etter næring og kjønn Tabellen viser sysselsatte bosatt i Sørum, etter næringsgrupper og kjønn, per 4. kvartal 2013 dvs. tallene som er visualisert i figur over. (SSB) Næring Menn Kvinner Totalt Andel Jordbruk, skogbruk og fiske ,8 % Bergverksdrift og utvinning ,3 % Industri ,3 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,2 % Transport og lagring ,6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,2 % Informasjon og kommunikasjon ,1 % Finansiering og forsikring ,2 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,7 % Forretningsmessig tjenesteyting ,4 % Offentlig adm., forsvar, sosialforsikring ,2 % Undervisning ,2 % Helse- og sosialtjenester ,9 % Personlig tjenesteyting ,4 % Uoppgitt ,5 % Totalt ,0 % 2.3 Faglig profil til sysselsatte med høy utdanning Mange høytutdannede innen naturvitenskap En stor andel (37%) av de sysselsatte bosatt i Sørum med høyere utdanning (4 år eller mer), har kompetanse innen naturvitenskapelige fag. Helse-, sosial- og idrettsfag og lærerutdanning er store studieretninger blant de med kortere høgskole- /universitetsutdanning. Tabell 2.3.1: Fagfelt til sysselsatte med høyere utdanning bosatt i Sørum Tall per 4. kvartal (SSB) Lavere høgskole-/ universitetsutdanning (1-4 år) Humanistiske og estetiske fag 7,7 % 9,7 % Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 20,5 % 5,1 % Samfunnsfag og juridiske fag 4,7 % 16,3 % Økonomiske og administrative fag 19,9 % 12,1 % Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og 17,6 % 37,2 % tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag 23,4 % 14,3 % Primærnæringsfag 0,5 % 2,4 % Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre 5,7 % 2,9 % servicefag 100,0 % (2173) Høyere universitets-/ høgskoleutdanning (over 4 år) 100,0 % (588) Sørum: Status for

12 3. Næringsutvikling og næringsstruktur 3.1 Arbeidsplasser i Sørum God vekst i antallet arbeidsplasser Sørum har hatt en god vekst i antallet arbeidsplasser det siste tiåret. Antallet sysselsatte med arbeidssted Sørum økte med 35 prosent i perioden Veksten er over dobbelt så kraftig som i landet som helhet (16%), og sterkere enn i både Akershus og vår region (27% for begge) i perioden. Figur 3.1.1: Arbeidsplassvekst fra 2000 til i dag Figur viser vekst i antall sysselsatte etter arbeidssted, sammenliknet med region, fylke og hele landet. Indeks med år 2000 som basisår. Tall per 4. kvartal. Region omfatter kommunene i SSBøkonomisk region Lillestrøm. (SSB) Sørum Region Akershus Hele landet Sørum: Status for

13 3.1.2 Holder følge med befolkningsveksten Veksten i arbeidsplasser siden 2000 har i stor grad fulgt befolkningsveksten i kommunen. Figur 3.1.2: Arbeidsplassvekst og befolkningsvekst i Sørum Figur viser vekst i antall sysselsatte (etter arbeidssted) og befolkning i Sørum, med år 2000 som basisår. Tall per 4. kvartal. (SSB) Sysselsatte Befolkning Stabil fordeling heltid-deltid Fordelingen heltids-/deltidsarbeidsplasser i Sørum har vært stabil i takt med arbeidsplassveksten. Ca 70-75% av stillingene er på 30 timer eller mer avtalt arbeidstid per uke, ca 10% er på timer, og ca 15-20% stillinger med 1-19 timer avtalt arbeidstid per uke. Figur 3.1.3: Sysselsetting etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke Antall sysselsatte med arbeidssted i Sørum, fordelt etter avtalt arbeidstid/uke, tall per 4. kv.(ssb) timer timer 30 timer eller mer Sørum: Status for

14 3.2 Næringsstruktur Offentlig sektor en stor arbeidsgiver Over én av tre arbeidsplasser i Sørum er i offentlig sektor (ekskl. offentlige foretak). Tabell 3.2.1: Sysselsatte i Sørum etter sektor Tall per 4. kvartal (SSB) Næringsgruppe Sørum Akershus Hele landet Statlig forvaltning 4,6 % 8,3 % 10,7 % Fylkeskommunal forvaltning 2,7 % 1,7 % 1,7 % Kommunal forvaltning 28,4 % 17,3 % 17,7 % Privat sektor og offentlige foretak 64,3 % 72,7 % 69,9 % Sysselsatte En av tre jobber innen helse/sosial og varehandel Over en tredel av jobbene i Sørum er i næringene helse- og sosialtjenester og varehandel. Andre store næringer, målt i antall arbeidsplasser, er bygge- og anleggsvirksomhet, undervisning og offentlig administrasjon. Helse- og sosialtjenester og undervisning har en sterk overvekt av kvinnelige ansatte; bygg og anlegg har en svært sterk mannlig overvekt. (Tabell: Se neste side) Sørum: Status for

15 Tabell 3.2.2: Næringer og næringsgrupper i Sørum, målt i antall arbeidsplasser Næringsgrupper og største næringer fordelt etter antall sysselsatte med arbeidssted i Sørum. Tall per 4. kvartal (SSB) Næringsgrupper Sysselsatte Andel Største næringer i gruppen Sysselsatte Helse- og sosialtjenester Varehandel og motorvognrep. Bygge- og anleggsvirksomhet ,0 % Omsorg uten botilbud, 545 barnehager mv. Pleie og omsorg i institusjon 412 Helsetjenester ,4 % Agentur- og engroshandel, 355 unntatt med motorvogner Detaljhandel, unntatt med 310 motorvogner Handel med og reparasjon av motorvogner ,1 % Spes. bygge- og 264 anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger 147 Anleggsvirksomhet 122 Undervisning ,0 % Undervisning 478 Off.adm., forsvar, 374 7,8 % Offentlig administrasjon, forsvar, 374 sosialforsikring sosialforsikring Transport og lagring 272 5,7 % Landtransport og rørtransport 217 Transport og lagring 46 El, vann, renovasjon 246 5,1 % Avfallshåndtering 153 Kraftforsyning 88 Industri 238 5,0 % Maskinindustri 69 Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Jordbruk, skogbruk og fiske Metallvareindustri 49 Mineralproduktindustri ,7 % Tjenester tilknyttet eiendomsdrift 108 Utleie- og leasingvirksomhet ,5 % Juridisk og regnskaps-messig 38 tjenesteyting Omsetning og drift av fast eiendom ,8 % Jordbruk og tilh. tjenester, jakt 121 Skogbruk og tilh. tjenester 13 Personlige tjenester 121 2,5 % Sports- og fritidsaktiviteter 31 Aktiviteter i 30 medlemsorgansiasjoner Overnattings- og 74 1,5 % Serveringsvirksomhet 69 serveringsvirksomhet Finansiering og 27 0,6 % Finansieringsvirksomhet 27 forsikring Informasjon og 20 0,4 % IT-tjenester 11 kommunikasjon Bergverksdrift 1 0,0 % Uoppgitt 45 0,9 % SUM ,0 % Sørum: Status for

16 3.3 Utvikling i næringsstruktur Tjenesteytende næringer i vekst Andel sysselsatte i industrien og primærnæringene er redusert fra 2000 til i dag, mens tjenesteytende næringer øker. Undervisning og offentlig administrasjon har holdt seg relativt stabil som andel av sysselsettingen, mens helse- og sosialsektoren øker. Figur 3.3.1: Utvikling i Sørums næringsstruktur Fordelt etter antall sysselsatte personer med arbeidssted i Sørum fra 2008 til (SSB) NB: Kategoriseringen for perioden er skjønnsmessig tilpasset standard for næringsgruppering innført i 2007 (SN2007). 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Primærnæringene Industri (inkl. el/vann/renovasjon og bygg/anlegg) Tjenester (ekskl. undervisn. og helse/sosial) Offentlig administrasjon Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre/uoppgitt Sørum: Status for

17 4. Arbeidsmarked og pendling 4.1 Arbeidsmarkedsdekning Regional arbeidsmarkedsdekning Det er store variasjoner mellom kommunene mht. grad av egendekning i arbeidsplasser. Blant kommunene i vår økonomiske region har Nittedal og Aurskog- Høland en bedre arbeidsmarkedsdekning enn Sørum. De to storkommunene i regionen, Skedsmo og Lørenskog, har en betydelig overdekning av arbeidsplasser. Tabell 4.1.1:Arbeidsmarkedsdekning i kommunene, 2000 og 2013 Tallet for arbeidsmarkedsdekning er funksjonen av antall sysselsatte med arbeidssted i kommunen delt på antall sysselsatte med bosted i kommunen. (Kilde: SSB) Arbeidsmarkedsdekning 2013 Arbeidsmarkedsdekning 2000 Endring i perioden (prosentpoeng) Lørenskog 110,7 % 91,3 % 19,4 Skedsmo 105,4 % 100,3 % 5,1 Nittedal 70,9 % 66,0 % 4,9 Aurskog-Høland 63,1 % 63,3 % - 0,2 Sørum 54,5 % 53,6 % 0,9 Nes 52,5 % 52,6 % - 0,1 Enebakk 49,2 % 40,6 % 8,6 Fet 45,3 % 43,1 % 2,1 Gjerdrum 44,2 % 41,3 % 2,9 Rælingen 32,4 % 26,7 % 5, Endringer i arbeidsmarkedsdekningen Siden 2000 har andelen arbeidsplasser i forhold til sysselsatte med bosted i Sørum, økt med beskjedne 0,9 prosentpoeng. Dvs. arbeidsplassveksten har holdt følge med befolkningsveksten, men heller ikke mer. Sørum har en svakere relativ vekst (arbeidsplasser som andel av befolkningen) enn de fleste kommuner i regionen. Figur 4.1.2: Arbeidsmarkedsdekning i kommunene, 2000 og 2013 Lørenskog Skedsmo Nittedal Aurskog-Høland Sørum Nes Enebakk Fet Gjerdrum Rælingen 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Arbeidsmarkedsdekning 2013 Arbeidsmarkedsdekning 2000 Sørum: Status for

18 4.1.3 Samme arbeidsmarkedsdekning som i 2000, men økende inn- og utpendling Arbeidsmarkedsdekningen i Sørum er på samme nivå som i 2000, men andelen innpendling og utpendling har økt noe i perioden. Særlig andelen innpendlere har vokst fra å utgjøre ca. 43% av sysselsettingen i Sørum i 2000, utgjør innpendlere fra andre kommuner 50 prosent i dag. Figur 4.1.3: Utvikling i arbeidsmarkedsdekning og inn- og utpendling i Sørum (SSB) 75,0 % 70,0 % 65,0 % 60,0 % 55,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % Arbeidsmarkedsdekning Innpendlerandel Utpendlerandel Sørum: Status for

19 4.2 Regional arbeidsmarkedsintegrasjon Samtlige kommuner på Nedre Romerike er blitt en tettere del av det regionale arbeidsmarkedet siden årtusenskiftet. Innpendlingen har økt i alle kommuner, og kun i Nittedal og Rælingen er andelen utpendling redusert noe. Lørenskog, Rælingen og Skedsmo har den sterkeste arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionen (målt som summen av andel utpendling og andel innpendling); Aurskog- Høland er minst integrert blant kommunene. Dette har stor strategisk betydning: Kommuner med lav arbeidmarkedsintegrasjon er mer avhengig av lokal arbeidsplassutvikling enn kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Figur 4.2: Regional arbeidsmarkedsintegrasjon, 2000 og 2013 Tall for SSBs økonomisk region Lillestrøm, dvs. de sju kommunene på Nedre Romerike, samt Nes, Enebakk og Gjerdrum. (Kilde: SSB) Aurskog-Høland 2013 Aurskog-Høland 2000 Nes 2013 Nes 2000 Enebakk 2013 Enebakk 2000 Sørum 2013 Sørum 2000 Gjerdrum 2013 Gjerdrum 2000 Nittedal 2013 Nittedal 2000 Fet 2013 Fet 2000 Skedsmo 2013 Skedsmo 2000 Rælingen 2013 Rælingen 2000 Lørenskog 2013 Lørenskog ,3 49,7 16, ,2 61,2 20,5 58,2 40,6 26, , ,3 37,6 56,7 54, ,8 66,5 63,3 49,7 41,6 70,6 63,9 70,8 73,1 69,4 76,7 74,2 69,3 69,7 77,4 74,5 64,8 63,2 83,7 84,4 67, Innpendling Utpendling Sørum: Status for

20 4.3 Innpendling til Sørum Sterk regional innpendling til kommunen Halvparten av de som jobber i Sørum, er innpendlere. Av alle sysselsatte som jobber i Sørum, kommer 27 prosent fra vår økonomiske region, og ytterligere 9 prosent fra øvrige deler av fylket. Personer bosatt i Oslo kommune utgjør 8 prosent av alle sysselsatte i Sørum. Tabell 4.3.1: Innpendling til Sørum Tall per 4. kvartal (SSB) Bostedskommune Sysselsatte med arbeidssted i Sørum kommune Andel i prosent Sørum ,4 % Økonomisk region Lillestrøm ,3 % (med unntak av Sørum) Akershus fylke 436 9,1 % (unntatt kommunene i øk.reg. Lillestrøm) Oslo 381 7,9 % Hedmark 80 1,7 % Oppland 34 0,7 % Østfold 54 1,1 % Buskerud 20 0,4 % Vestfold 19 0,4 % Øvrige deler av landet 94 2,0 % Totalt ,0 % Flest innpendlere fra Nes, Oslo og Skedsmo Nes, Oslo og Skedsmo er de største bostedskommunene til innpendlere som jobber i Sørum prosent av alle innpendlere kommer fra hver av de tre kommunene. Tabell 4.3.2: Ti største bostedskommuner til innpendlere med jobb i Sørum Bostedskommuner til innpendlere i Sørum (sysselsatte med arbeidssted Sørum, med unntak av de som er registrert bosatt i Sørum), per 4. kvartal (SSB) Bostedskommune Antall sysselsatte med arbeidssted i Sørum Sysselsatte i Sørum som andel av innpendlerne Nes ,9 % Oslo kommune ,7 % Skedsmo ,7 % Ullensaker ,0 % Aurskog-Høland 232 9,5 % Fet 136 5,6 % Lørenskog 86 3,5 % Eidsvoll 71 2,9 % Rælingen 63 2,6 % Nannestad 63 2,6 % Øvrige kommuner ,9 % Totalt ,0 % Sørum: Status for

21 4.4 Utpendling fra Sørum Tre av fire pendler ut til jobb Tre av fire sysselsatte som bor i Sørum, jobber utenfor kommunegrensa. Det er betydelig høyere enn i nabokommunene Aurskog-Høland, Nes og Skedsmo, men noe lavere enn i Fet og Gjerdrum. Tabell 4.4.1: Andel utpendlere Andel som er sysselsatt i egen bostedskommune, og andel som pendler ut. Tall per 4. kvartal (SSB) Kommune Antall sysselsatte bosatt i kommunen Antall sysselsatte som jobber i egen bostedskommune Andel av sysselsatte som jobber i egen kommune Andel som pendler ut av kommunen Rælingen ,3 % 83,7 % Fet ,6 % 77,4 % Gjerdrum ,3 % 76,7 % SØRUM ,9 % 73,1 % Enebakk ,2 % 70,8 % Nittedal ,7 % 69,3 % Lørenskog ,5 % 67,5 % Skedsmo ,2 % 64,8 % Nes (Akershus) ,8 % 61,2 % Aurskog-Høland ,3 % 49,7 % Sterkt regionalt arbeidsmarked 27 prosent av de sysselsatte som bor i Sørum, jobber innenfor kommunegrensa. Det er et sterkt regionalt arbeidsmarked: 27 prosent jobber i Lillestrøm økonomiske region. Ytterligere 9 prosent jobber andre steder i Akershus. Hver tredje sysselsatte som er bosatt i Sørum, pendler til arbeid i Oslo. Tabell 4.4.2: Utpendling fra Sørum Arbeidsstedsområder til sysselsatte med bosted Sørum, per 4. kvartal (SSB) Arbeidssted Sysselsatte med Andel i prosent bosted i Sørum Sørum ,9 % Oslo ,5 % Nedre Romerike (unntatt Sørum) ,9 % Akershus fylke (unntatt Nedre Romerike) ,5 % Øvrige deler av landet 278 3,2 % Totalt ,0 % Sørum: Status for

22 4.4.3 Flest utpendlere til Oslo Oslo er største arbeidsstedskommune for utpendlere bosatt i Sørum. 46 prosent av utpendlerne reiser til jobb i hovedstaden. Andre store arbeidsstedskommuner er Skedsmo, Lørenskog og Ullensaker. Tabell 4.4.3: Ti største arbeidsstedskommuner til utpendlere bosatt i Sørum Arbeidskommuner til utpendlere (sysselsatte med bosted Sørum ekskl. de som også har registrert arbeidssted i Sørum), 4. kvartal (SSB) Arbeidsstedskommune Antall sysselsatte med Andel av utpendlerne Kumulativ prosent bosted i Sørum Oslo kommune ,9 % 45,9 % Skedsmo ,9 % 64,7 % Lørenskog 504 7,8 % 72,6 % Ullensaker 491 7,6 % 80,2 % Bærum 172 2,7 % 82,9 % Aurskog-Høland 148 2,3 % 85,2 % Fet 148 2,3 % 87,4 % Nes (Akershus) 141 2,2 % 89,6 % Nittedal 127 2,0 % 91,6 % Rælingen 52 0,8 % 92,4 % Øvrige kommuner 489 7,0 % 100,0 % (totalt 102 stk.) Totalt ,0 % Sørum: Status for

23 5. Foretak og virksomheter (1) 5.1 Foretak Nær 3000 registrerte foretak Totalt 2795 aktive foretak er registrert i foretaksregisteret med besøks- og/eller postadresse i Sørum per er registrert med én eller flere ansatte. Foretakene omfatter både privat, offentlig og frivillig sektor (dvs. alle som er registrert med eget org.nr) Enkeltpersonforetak dominerer særlig innen primærnæringene 1775 av de 2795 aktive foretakene (64%) er registrert som enkeltpersonforetak. Innen primærnæringene er nesten alle foretak enkeltpersonforetak. Også innen bl.a. transport og lagring, forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet er organisasjonsformen enkeltpersonforetak dominerende. Tabell 5.1.2: Aktive foretak i Sørum og andel enkeltpersonforetak Tall per 4. mars 2015 (Purehelp.no) Næring Totalt antall aktive foretak Jordbruk, skogbruk og fiske ,7 % Bergverksdrift og utvinning 2 50,0 % Industri 87 62,1 % Elektrisitet, vann og renovasjon 23 13,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,6 % Varehandel, reparasjon av ,0 % motorvogner Transport og lagring ,2 % Overnattings- og 31 74,2 % serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon ,5 % Finansiering og forsikring 22 0,0 % Teknisk tjenesteyting og eiendom ,1 % Forretningsmessig tjenesteyting ,8 % Offentlig administrasjon og forsvar 21 0,0 % Undervisning 98 73,5 % Helse- og sosialtjenester ,8 % Personlig tjenesteyting ,5 % Uoppgitt 81 Sum ,5 % Andel enkeltpersonforetak 1 Foretak er den juridiske enheten som opprettes når man registerer seg for å drive virksomhet i Norge. Det er den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstandig beslutningsmyndiget (f.eks. aksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak). Et foretak kan ha en eller flere underenheter som utfører aktivitet disse enhetene omtales som virksomheter. Fra januar 2014 har SSB tatt i bruk begrepet virksomhet i stedet for bedrift mht. disse enhetene. Kap. 5.1 er basert på Enhetsregisteret, mens kap. 5.2 og 5.3 er tall fra SSBs bedrifts- og foretaksregister. Sørum: Status for

24 5.1.3 Mange foretak innen landbruk, godstransport og utleie Største bransjer (målt i antall foretak registrert i Enhetsregisteret) er dyrking av korn (6,6%), godstransport på vei (5,0%), utleie av fast eiendom (4,3%) og oppføring av bygninger (4,2%). Tabell 5.1.3: Største bransjer målt i antall foretak Største bransjer, tall per sept Bransje Antall Prosentandel Dyrking av korn (unntatt ris), belgvekster og 184 6,6 oljeholdige vekster Godstransport på vei 141 5,0 Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers 120 4,3 Oppføring av bygninger 117 4,2 Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt 81 2,9 annet sted Avvirkning 52 1,9 Snekkerarbeid 48 1,7 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning 45 1,6 Frisering og annen skjønnhetspleie 42 1,5 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet 41 1,5 innen musikk Detaljhandel utenom utsalgssted ellers 39 1,4 Andre helsetjenester 35 1,2 Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi 35 1,2 Grunnarbeid 34 1,2 Programmeringstjenester 31 1,1 Annen undervisning ikke nevnt annet sted 31 1,1 Melkeproduksjon på storfe 30 1,1 Annen teknisk konsulentvirksomhet 30 1,1 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid 29 1,0 Sørum: Status for

25 5.2 Virksomheter Mange små virksomheter Statistisk sentralbyrå har registrert 1550 virksomheter i Sørum per 1. jan. 2015, hvorav 75 er i offentlig forvaltning og 582 er private (ekskl. enkeltmannsforetak og andre personlig næringsdrivende/virksomheter innen husholdninger og ideelle organisasjoner). Det store flertallet av virksomhetene er små, målt i antall ansatte. Tabell 5.2.1: Virksomheter i Sørum, etter sektor og antall ansatte Tall per 1. januar (SSB) Alle Andel virksomheter med. ansatte størrelser Offentlig forvaltning 75 4,0 % 30,7 % 50,7 % 14,7 % Finansielle foretak 4 25,0 % 50,0 % 25,0 % 0,0 % Ikke-finansielle foretak ,1 % 47,6 % 13,3 % 1,0 % Husholdninger og ideelle org. (*) ,2 % 11,6 % 0,1 % 0,0 % Sum alle sektorer ,3 % 26,1 % 7,5 % 1,1 % (*): De fleste virksomheter innen kategorien husholdninger og ideelle organisasjoner er personlig næringsdrivende, dvs. virksomheter som tilhører personlig eide foretak Få ansatte i virksomheter innen transport, bygg og anlegg m.m. Bransjer der det er mange virksomheter, men der hver virksomhet har relativt få ansatte hver, finner vi bl.a. innen primærnæringene, bygge- og anleggsvirksomhet, transport og lagring, teknisk tjenesteyting og omsetning og drift av fast eiendom. Tabell 5.2.2: Virksomheter i Sørum, etter næring og antall ansatte Tall per 1. januar 2015 (SN2007) (SSB) Alle Andel virksomheter med. ansatte størrelser Bygg og anlegg ,5 % 35,7 % 5,8 % 0,0 % Jord- og skogbruk ,5 % 9,5 % 0,0 % 0,0 % Varehandel og bilverksted ,0 % 39,5 % 11,0 % 0,5 % Faglige/vitenskapelige/tekniske tjenester ,3 % 30,2 % 1,4 % 0,0 % Transport og lagring ,4 % 28,5 % 4,6 % 1,5 % Helse og sosial ,2 % 24,8 % 29,4 % 3,7 % Omsetning og drift av fast eiendom 98 83,7 % 16,3 % 0,0 % 0,0 % Forretningsmessig tjenesteyting 75 66,7 % 24,0 % 8,0 % 1,3 % Industri 60 68,3 % 16,7 % 11,7 % 3,3 % Kultur, underholdning og fritid i alt 55 72,7 % 23,6 % 3,6 % 0,0 % Undervisning 51 64,7 % 9,8 % 15,7 % 9,8 % Personlig tjenesteyting 40 67,5 % 30,0 % 2,5 % 0,0 % Informasjon og kommunikasjon 38 71,1 % 28,9 % 0,0 % 0,0 % Overnatting og servering 15 53,3 % 26,7 % 20,0 % 0,0 % Offentlig administrasjon 13 7,7 % 46,2 % 38,5 % 7,7 % Vann, avløp og renovasjon 10 20,0 % 40,0 % 30,0 % 10,0 % Kraftforsyning 9 22,2 % 33,3 % 44,4 % 0,0 % Finans og forsikring 4 25,0 % 50,0 % 25,0 % 0,0 % Bergverksdrift og utvinning 2 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Uoppgitt 2 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Alle næringer ,3 % 26,1 % 7,5 % 1,1 % Sørum: Status for

26 5.3 Nyetableringer Mange nyetableringer i bygg- og anleggsbransjen Særlig bygg- og anleggsbransjen har et stort antall nyetableringer i Sørum. Dette gjelder særlig næringene «spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» og «oppføring av bygninger». Også innen undervisning, transport, kunstnerisk virksomhet og agentur-/engroshandel er det et forholdsvis stort antall nyetableringer. Tabell 5.2.3: Nye foretak halvår 2014 Ekskl. offentlig forvaltning og primærnæringene. Næringer m/10 el flere nyetableringer i perioden (SSB) , Totalt 1. halvår Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner Undervisning Landtransport, rørtransport Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogn Tjenester tilknyttet eiendomsdrift Omsetning/drift fast eiendom Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet Helsetjenester Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet Annen pers. tjenesteyting Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi Handel med og reparasjon av motorvogner Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning Serveringsvirksomhet Finansieringsvirksomhet Post og distribusjon Sosiale omsorgstjenester uten botilbud Arbeidskrafttjenester Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting Sum øvrige næringer (dvs. næringer med færre enn 10 nyetableringer i perioden) Sum totalt Sørum: Status for

27 5.4 Bedriftsdød Mer enn to tredeler av foretakene som ble etablert i Sørum i 2006, var avsluttet fem år etter. Dette er på linje med fylket og landet. Tabell 5.4: Nyetablerte foretaks overlevelse Andelen nyetablerte foretak som har overlevd etter hhv. 1, 2, 3, 4 og 5 års drift, i Sørum, Akershus og hele landet. (SSB) Prosent foretak som overlevde Etableringsår 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 2007 Sørum 57,8 % 45,2 % 37,8 % 28,9 % 25,2 % Akershus 53,7 % 46,2 % 37,8 % 32,5 % 28,3 % Hele landet 54,5 % 47,0 % 39,4 % 34,0 % 29,8 % 2008 Sørum 43,8 % 35,8 % 29,2 % 24,1 % Akershus 49,4 % 43,3 % 35,6 % 30,5 % Hele landet 50,3 % 44,7 % 37,6 % 32,9 % 2009 Sørum 51,9 % 51,1 % 39,8 % Akershus 46,8 % 42,6 % 35,0 % Hele landet 48,4 % 44,1 % 37,2 % 2010 Sørum 54,1 % 49,2 % Akershus 48,7 % 43,1 % Hele landet 48,6 % 44,0 % 2011 Sørum 48,1 % Akershus 48,5 % Hele landet 48,0 % Sørum: Status for

28 6. Eksterne indekser 6.1 NHOs kommune-nm Dårlig score på arbeidsmarked Sørum er nr. 46 blant landets 428 kommuner i NHOs kommune-nm Kommunene rangeres etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, næringsliv og kommuneøkonomi. Sørum får god score på demografi, næringsliv og kommuneøkonomi, men scorer dårlig på kompetansen til sysselsatte. Tabell 6.1 a: NHOs kommune-nm 2015 Sørum er i kategorien «beste kommuner» i NHOs kommune-nm. Indeksen rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarkedet, demografi, kompetanse, næringsliv og kommuneøkonomi. Tall fra (NHO) Kommune Plass Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Næringsliv Kommuneøkonomi Sola 1 Ullensaker Skedsmo Nittedal Lørenskog Gjerdrum SØRUM Rælingen Fet Aurskog-Høland Tabell 6.1 b: Indikatorer, NHOs kommune-nm 2015 Indikatorer brukt til klassifisering av kommunene i tabell 6.1 a. (NHO) Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Næringsliv Kommuneøkonomi Indikatorer A1 Sysselsettingsandel A2 Sykefravær A3 Uføre A4 Arbeidsledige A5 Arbeidsmarkedsintegrasjon D1 Befolkningsvekst D2 Unge i forhold til eldre D3 Netto innflytting D4 Aldring K1 Minst fire års høyere utdanning K2 Fagprøver K3 Teknisk og naturvitenskapelig utdanning N1 Verdiskaping N2 Nyetableringer N3 Inntektsnivå N4 Privat sysselsetting N5 Privat sysselsettingsvekst M1 Administrasjonsutgifter M2 Eiendomsskatt M3 Kommuneinntekter M4 Kommunenes kjøp av private tjenester M5 Betalingsevne Vekting Sørum: Status for

29 6.2 NHOs nærings-nm Få arbeidsplasser i næringslivet Sørum er nr. 112 og havner i kategorien «nest beste kommuner» i NHOs nærings- NM Kommunene rangeres etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Sørum er i kategorien «beste kommuner» på nyetableringer, og «nest beste kommuner» mht. lønnsomhet og vekst. I kategorien «næringslivets størrelse» rangeres kommunen blant «dårligste kommuner» (pga. lavt antall arbeidsplasser i det private næringslivet som andel av befolkningen). Tabell 6.2 a: NHOs nærings-nm 2014 NHOs nærings-nm rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. (NHO) Kommune Plass 2014 Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse Sola Ullensaker Nittedal Lørenskog Skedsmo SØRUM Rælingen Aurskog Høland Fet Tabell 6.2 b: NHOs NÆRINGS-NM Indikatorer brukt til klassifisering av kommunene i tabell 6.2 A. (NHO) Indikatorer Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens 2. Bransjejustert etableringsfrekvens 3. Vekst i antall foretak 4. Andel foretak med positivt resultat før skatt 5. Bransjejustert lønnsomhet 6. Andel foretak med positiv egenkapital 7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 9. Andel foretak med vekst i verdiskaping 10. Andel foretak med vekst i verdiskaping, justert for bransjestruktur, bedriftens omsetning og alder 11. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen Sørum: Status for