Møteinnkalling UNNTATT OFFENTLIGHET

Transkript

1 UNNTATT OFFENTLIGHET OFL 23 1.LEDD Til medlemmer og varamedlemmer i Lønnsutvalget og administrasjon Politisk sekretariat Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Øvre Kleivegate 15 Telefon: Faks: E-post: postmottak.radmannen@stavanger.kommune.no Org.nr. NO REFERANSE JOURNALNR. DATO LMN-14/ / Møteinnkalling UNNTATT OFFENTLIGHET Utvalg: Møtested: Lønnsutvalget Rådhuset, Øvre Kleivegate 15, Møterom Store Stokkavatn Møtedato: Tid: kl Møtenr. 06/14 Med dette innkalles til møte. Eventuelt forfall må meldes snarest til utvalgets sekretær, telefon eller e-post: liv.marit.netland@stavanger.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Erlend Jordal leder Liv Marit Netland sekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

2 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. 12/14 14/1362 GODKJENNING AV LØNNSUTVALGETS MØTEPROTOKOLL UNNTATT OFFENTLIGHET Innstilling: Møteprotokoll fra lønnsutvalgets møte godkjennes. 13/14 14/7968 STRATEGISAK 2014 Innstilling: 1. Saken tas til orientering 2. Det legges frem ny sak med beregning av den økonomiske ramme og profil for lønnsoppgjøret i kapittel 5. og i kapittel Det legges fram ny sak som tydeliggjør prioriteringer til kapittel 4 forhandlingene per Det legges frem egen sak til lønnsutvalget hva gjelder lønnsforhandling for rådmannen etter innstilling fra varaordfører, jf. Reglement for administrasjon- og lønnsutvalget /14 14/7993 TARIFFREVISJONEN PR URAVSTEMNING Innstilling: Stavanger kommune stemmer ja til riksmeklers forslag ved tariffrevisjonen 2014

3 Sak 12/14 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LMN-14/ / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Lønnsutvalget 12/ GODKJENNING AV LØNNSUTVALGETS MØTEPROTOKOLL UNNTATT OFFENTLIGHET Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra lønnsutvalgets møte godkjennes.

4 Sak 12/14 Med forbehold om godkjenning i møte Politisk sekretariat Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Øvre Kleivegate 15 Telefon: Faks: E-post: postmottak.radmannen@stavanger.kommune.no Org.nr. NO REFERANSE JOURNALNR. DATO LMN-14/ / Møteprotokoll UNNTATT OFFENTLIGHET Lønnsutvalget Møtested: Rådhuset, Øvre Kleivegate 15, Møterom Store Stokkavatn Møtedato: Tid: kl Møtenr.: 5/14 Møteleder: Erlend Jordal (H) Til stede på møtet Medlemmer: Erlend Jordal (H), Anne-Kathrine Bergh (H), Karen Runestad (Ap), Farhia Bashir Nur (Ap), Steinar Langholm (FrP), Kristin Bade Veire (V), Jostein Solvang (Pp) Dessuten møtte: Direktør Olve Molvik, forhandlingssjef Tom Fossmark, sekretær Liv Marit Netland

5 Sak 12/14 9/14 14/1362 GODKJENNING AV LØNNSUTVALGETS MØTEPROTOKOLL UNNTATT OFFENTLIGHET Lønnsutvalgets enstemmige vedtak: Møteprotokoll fra Lønnsutvalgets møte godkjennes. 10/14 14/4516 ORIENTERING OM KOMPETANSEFORHANDLINGER VÅREN 2014 Behandling: Erlend Jordal (H) fremmet følgende tilleggsforslag; «Det fremmes en sak om tilleggene i kompetanseforhandlinger i 4.A.4.» Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. H`s tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Lønnsutvalgets enstemmige vedtak: Lønnsutvalget tar saken til orientering. Det fremmes en sak om tilleggene i kompetanseforhandlinger i 4.A.4. 11/14 14/4333 UNNTATT OFFENTLIGHET INNVEKSLING AV MERTID OG MØTEGODTGJØRELSE Lønnsutvalgets enstemmige vedtak: Lønnsutvalget tar saken til orientering. Erlend Jordal leder Liv Marit Netland sekretær

6 Sak 13/14 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TFO-14/ / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Lønnsutvalget 13/ STRATEGISAK 2014 Forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering 2. Det legges frem ny sak med beregning av den økonomiske ramme og profil for lønnsoppgjøret i kapittel 5. og i kapittel Det legges fram ny sak som tydeliggjør prioriteringer til kapittel 4 forhandlingene per Det legges frem egen sak til lønnsutvalget hva gjelder lønnsforhandling for rådmannen etter innstilling fra varaordfører, jf. Reglement for administrasjon- og lønnsutvalget 3.2

7 Sak 13/14 STRATEGISAK 2014 Bakgrunn for saken Rådmannen legger med dette frem foreløpig forslag til økonomisk ramme og profil for lønnsforhandlingene for ansatte i Kapittel 3.4 Kapittel 4 Kapittel 5 Lønnsforhandlingene for kapittel 4 har de siste årene vært forhandlet lokalt annet hvert år, men med regulering sentralt hvert år. Lønnsforhandlinger for kapittel 3 og 5 er årlige og skjer kun lokalt. 2. Hovedtariffavtalens bestemmelser HTA kapittel 3 til 5 regulerer lønnsforhandlinger. Kapittel 3 omhandler generelle lønns- og stillingsbestemmelser og lønn til ledere. Kapittel 4 inneholder sentrale lønns- og stillingsbestemmelser og kapittel 5 regulerer forhandlingsbestemmelsene for ansatte som kun får sin lønn fastsatt lokalt. I det følgende gjengis hovedføringen som er gitt i HTA for de ulike kapitlene. Kapittel 3.4 Kapittel omfatter rådmann og direktører Kapittel omfatter ca. 190 ledere/fagsjefer Følgende føringer er lagt til grunn i HTA for lokale forhandlinger: Vurdering av lederlønninger foretas en gang i året innen den Grunnlaget for vurderingene er ett eller flere av følgende kriterier: Endret ansvarsområde Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål Utøvelse av lederskap Betydelige organisatoriske endringer Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft Kapittel 5 Kapittel 5.2 omfatter ca. 575 ansatte som fullt ut får sin lønn fastsatt lokalt etter bestemmelser nedfelt i HTA. Kapittel 5 omhandler de fleste akademikergruppene samt saksbehandlere/rådgivere på rådmannsnivå. I henhold til HTA skal det ved lønnsregulering for disse stillingene tas det hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet, kommunens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet Det skal også tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkeltes ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Ved forhandlingene kan det gis både generelle og individuelle tillegg samt avtales at hele eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiver.

8 Sak 13/14 I meklerens møtebok til tariffrevisjonen fremkommer følgende i pkt. VII: a) Tariffpolitiske forutsetninger Partene legger til grunn at lokale forhandlinger i henhold til HTA kap. 3.4 og kap. 5.2 skjer innenfor en økonomisk ramme som blant annet tar hensyn til kommuneøkonomien og resultatene i tariffområdet for øvrig. Kapittel 4 Kapittel 4B: omfatter flertallet av ansatte i kommunen (faglærte, høgskolegrupper, mellomledere osv.), ca ansatte. Kapittel 4C: omfatter alt undervisningspersonell (lærere og avdelingsledere), ca ansatte. Resultatet fra det sentrale hovedtariffoppgjøret i 2014 for ansatte i kapittel 4 er: Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis et generelt tillegg pa 2,15 % av den enkeltes grunnlonn pr , dog minst kr ,-. Virkningsdato for generelt tillegg og sentrale tillegg er 1. mai Det gis egne sentrale kronetillegg til fagarbeidere, ansatte med høyskoleutdanning og lærere. Tilleggene legges i sin helhet til den enkeltes arslønn. Det innføres et nytt lønnssystem pr Det avsettes midler til lokale forhandlinger på 1,0 prosent pr Dette innebærer at det lokalt skal forhandles om det siste punktet over og det er det strategisaken omhandler for dette kapittelet. 3. Lønnspolitikk og situasjonsbeskrivelse 3.1 Kommunens lønnspolitikk hovedmålsetting Hovedmålet i Stavanger kommunes lønnspolitikk er: Gjennom en god og velfungerende lønnspolitikk skal Stavanger kommune nå sin målsetning om å levere gode tjenester til sine innbyggere. Lønnspolitikken skal bidra til og bygge opp under en handlekraftig organisasjon, og fremme kommunen som en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsgiver. Lønnspolitikken skal: Sikre arbeidskraft og kompetanse i tråd med kommunens behov. Stimulere til innsats og gode resultater. Motivere den enkelte ansatte til personlig og faglig utvikling og alternative karriereveier. Fremme samhandling på alle nivå i kommunen. Fremme åpenhet og forutsigbarhet i lønns-politiske spørsmål. Fremme og ivareta likelønn.

9 Tilby konkurransedyktig lønn i forhold til andre sammenlignbare virksomheter i regionen. Sak 13/14 Stavanger kommune skal tilby konkurransedyktig lønn sammenlignet med annen offentlig virksomhet i regionen. Å være konkurransedyktig betyr ikke nødvendigvis å være lønnsledende for alle grupper til enhver tid. Konkurransedyktig lønn må ses i sammenheng med den totale konkurransesituasjonen i arbeidsmarkedet. Ved vurdering av lønnsmessig konkurransedyktighet overfor det private næringslivet må det også tas hensyn til kommunens arbeidsvilkår, herunder arbeidstid, permisjonsordninger, pensjonsrettigheter og fleksitid med mer. I Stavangerregionen, hvor konkurransen om kvalifiserte arbeidstakere er stor, er det viktig å ha lønnsnivået mellom sammenlign-bare stillinger under kontinuerlig oppsikt. Lønnsmessige tiltak vurderes gjennom lønnsforhandlinger 3.2 Beskrivelse av nåsituasjonen Rekrutteringssituasjonen i Stavanger regionen har vært stabilt krevende de siste år for enkelte grupper av ansatte. I kapittel 4 er det spesielt sykepleiere, pedagogisk personell i barnehage, skole, PPT og enkelte grupper innenfor sosial og barnevernstjenesten som det har vært vanskelig å rekruttere tilstrekkelig med kvalifisert personell til. I kapittel 5 gjelder det grupper som ingeniører, sivilingeniører og arkitekter. Byområdene i Norge opplever et generelt stramt arbeidsmarked og store rekrutteringsutfordringer når det gjelder gruppen ingeniører/sivilingeniører og arkitekter/sivilarkitekter. I Stavangerregionen er det et forsterket press i konkurransen om disse yrkesgruppene. Oljerelatert virksomheter i regionen har stort behov for arbeidskraft og ingeniører/sivilingeniører spesielt. Denne konkurransen om yrkesgruppene har videre ført til en økt konkurranse også mellom kommunene og annen offentlig virksomhet i regionen. Kapittel 3.4 omhandler ledere. Rekruttering av virksomhetsledere har i løpet av de siste årene vært krevende. Det har vært en tendens med færre kvalifiserte søker. Fra tid til annen må ledige lederstillinger utlyses flere ganger for å sikre kompetente søkere. Problemstillingen om hvorfor denne nedadgående tendensen er sammensatt, men det er nok en kjensgjerning at kravet til ledere, kompleksitet i stillingen og ansvaret har endret seg over tid til en mer kompleks lederrolle. 3.3 Vurdering av det sentrale hovedtariffoppgjøret for ansatte i kapittel 4 Som omtalt i sak om uravstemning er rådmannen tilfreds med at flere innspill fra Stavanger kommune og fra storbyutvalget i KS er tatt til følge i de nye sentrale minstelønsstigene. Det er gitt kronetillegg utover det generelle lønnstillegget på 2,15 % til fag- og høgskoleutdannet. Høyest tillegg er det gitt ved 8 og 10 års ansiennitet. I tillegg er det gitt ekstra kronetillegg på lønnsstigen for undervisningspersonell. Tillegget er gitt som en konsekvens av en dokumentert mindrelønnsutvikling over flere år for denne gruppen. Imidlertid utfordrer lønnstilleggene til undervisningspersonalet kommunens lønnspolitikk. Det har i lokale forhandlinger de siste årene vært krav om å likestille lønnsnivået mellom

10 Sak 13/14 undervisningspersonalet og andre høyskolegrupper/lederstillinger med tilsvarende utdanningslengde og det har vært gjennomført lønnstiltak som har gjort lønnsforskjellent noe mindre. Det økte sentrale lønnstillegget til undervisningspersonalet i 2014 øker dermed lønnsforskjellene igjen mellom gruppene. Lønnsforskjellene mellom utdanningsgruppene (kapittel 4. B og 4.C) har også følger for mellomledere og virksomhetsledere hvor lønnsnivået til ledere i skole er lønnsplassert ca kr ,- over lønnsnivået til ledere i kapittel 4. Den samme lønnsforskjell speiles i forhold til rektorer og øvrige virksomhetsledere. Det blir innført et nytt lønnssytem per Det nye lønnssytemet vil bedre ivareta forholdet mellom sentral og lokal lønnsdannelse. Det vil bli sentrale forhandlinger om % tillegg på ansiennitetsstigen. Tilleggene legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. Konsekvensen er at personlige tillegg gitt i lokale forhandlinger ikke blir «spist opp» ved ansiennitetsopprykk eller endring av sentrale minstelønsssatser. 4. Vurdering av den økonomiske ramme for lokale forhandlinger i 2012 Det er kun for kapittel 4 det legges sentrale føringer for den økonomiske rammen. Stavanger kommune kan i tillegg tilføre midler til forhandlingspotten i kapittel 4. For kapittel 3 og 5 fastsettes det i utgangspunktet ingen økonomisk pott, men arbeidsgiver fastsetter sin økonomiske ramme i denne saken og tydeliggjøre dette overfor fagforeningene. 4.1 Fastsetting av økonomisk ramme for kapittel 4 Endelig beregning av størrelsen på lønnsmasse og beregning av potten på 1 % er ikke gjennomført. Fagforeningene vil bli innkalt til eget drøftingsmøte for fastsetting av den lokale potten til kapittel 4 oppgjøret. Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon anser rådmannen det ikke som forsvarlig å øke rammen for det lokale lønnsoppgjøret for ansatte i kapittel Beregning og fastsetting av økonomisk ramme for kapittel 3 og 5 For kapittel 3 og 5 må arbeidsgiver selv beregne og fastsette de økonomiske føringene for forhandlingene. Overheng og lønnsglidning fra 2013 inngår i det som må hensyntas og beregnes før den økonomiske føringen arbeidsgiver går inn i forhandlingene med. Utgangspunktet for den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret er den fremforhandlende ramme for det sentrale kapittel 4 oppgjøret på 3,34 %. Rådmannen vurderer heller ikke det som aktuelt, med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon å øke rammen for lønnsoppgjøret for kapittel 3 og for kapittel 5. Virkningstidspunkt for de lønnsforhandlingene er per Alle ansatte, uavhengig av kapittelomåder, skal sikres en årlig lønnsutvikling. Størrelsen på det generelle tillegget for ansatte i kapittel 3. og i kapittel 5 er det opp til de lokale parter å bli enig om, men i de siste årene har en sett hen til det generelle tillegget som er gitt til ansatte i kapittel 4. I kapittel 4 er det gitt et generelt tillegg til alle på 2,15 % - dog minst kr ,- Rådmannen har drøftet det generelle tillegget til kapittel 5 og 3. med fagforeningene. Partene er enig om å drøfte videre det generelle tillegg på neste lømnnspolitiske drøftingsmøte i august. Det generelle tillegget må ses i sammenheng med rammen for oppgjørene

11 Sak 13/14 Overheng: Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret, se tabell under punkt 4. Beregningene av overheng fra fjorårets resultater i de lokale forhandlingene utgjør for kapittel 3 1,5 % og for kapittel 5 1,6 %. Lønnsglidning: Lønnsglidning gir uttrykk for den delen av lønnsveksten som, i sentrale tariffavtaler, ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis endringer i lønn som følge av skiftet stilling eller ved særskilte forhandlinger. Lønnsglidningen for begge kapittelgruppene er 0,6 % og er er gjennomsnitt for de tre siste år. Det har i Stavanger kommune ikke vært lagt til grunn beregning av lønnsglidning ved utregning av rammen til lønnsoppgjøret for ansatte i kapittel 5 og i kapittel Arbeidsgivers profil for forhandlingene Rådmannen vil til neste møte i Lønnsutvalget legge frem ny sak om økonomisk ramme og profil for lønnsoppgjøret pr for ansatte i kapittel 3. og 5. Videre vil rådmannen legge frem ny sak om innretning av det lokale lønnsoppgjøret pr for ansatte i kapittel 4. Det gjenstår flere bergninger av kostnader for både ramme og profil for hele det lokale lønnsoppgjøret i Stavanger kommune. Rådmannen vil også i løpet av juni drøfte de økonomiske rammenene i KS sitt storbyutvalg og med omliggende kommuner. Det siste er spesielt viktig for å opprettholde en sunn konkonuransesituasjon mellom kommunene på nord Jæren. Konklusjon 1. Saken tas til orientering. 2. Det legges frem ny sak med beregning av den økonomiske ramme og profil for lønnsoppgjøret i kapittel 5. og i kapittel Det legges fram ny sak som tydeliggjør prioriteringer til kapittel 4 forhandlingene per Det legges frem egen sak til lønnsutvalget hva gjelder lønnsforhandling for rådmannen etter innstilling fra varaordfører, jf. Reglement for administrasjon- og lønnsutvalget 3.2 Inger Østensjø rådmann Olve Molvik direktør Tom Fossmark saksbehandler

12 Sak 14/14 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TFO-14/ / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Lønnsutvalget 14/ TARIFFREVISJONEN PR URAVSTEMNING Forslag til vedtak: Stavanger kommune stemmer ja til riksmeklers forslag ved tariffrevisjonen 2014

13 Sak 14/14 TARIFFREVISJONEN PR URAVSTEMNING Bakgrunn for saken Meklingsforslag Etter tvungen mekling med alle forhandlingssammenslutningene, kunne mekleren den legge frem forslag til løsning ved tariffrevisjonen Alle parter, henholdsvis KS, LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune, har anbefalt det fremlagte forslaget og resultatet sendes med dette til uravstemning. Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Skolenes Landsforbund (SL) og Norsk Lektorlag har ikke anbefalt meklerens forslag. Uravstemning Kommuner som er omfattet av hovedtariffavtalen skal stemme i uravstemningen. Den enkelte kommune skal stemme ja eller nei til meklerens fremlagte forslag. Frist for innsending av resultat er mandag 23.juni. Endelig svarfrist for partene til å meddele om ny hovedtariffavtale aksepteres er 26.juni. Hovedstyret i KS anbefaler medlemmene å stemme JA i uravstemningen. Fakta Her beskrives de viktigste endringene i tariffrevisjonen. For øvrig vises det i sin helhet til riksmeklingsmannens forslag. Økonomisk ramme 2014 Lønnselementene består i hovedsak av tre deler: Generelt tillegg, andre sentrale tillegg og avsetning til lokale forhandlinger. Arslønnsvekstrammen er beregnet til 3,34 prosent for Dette er tilsvarende rammen som er blitt framforhandlet i Staten og i Oslo kommune Årslønnsvekstramme , HTA kap. 4 Virkningstidspunkt Årslønnsvekst Overheng til ,4 % Anslag lønnsglidning 0,2 % Generelt tillegg 2,15 %/min kr ,48 % Garantilønn 20 års ansiennitet ,06 % Andre sentrale lønnstillegg ,70 % Midler til lokale forhandlinger ,5 % 1,0 % pr. dato Beregnet årslønnsvekst ,34% Anslag overheng til ,7 %

14 Sak 14/14 Generelt tillegg og sentrale tillegg pr Stillingsgruppe Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskole-utdanning Stillinger m/krav om høyskole-utdanning m/ ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Stillingsgruppe enkeltes årslønn. 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt (m/ tilleggsutd.) Lektor Lektor (m/ tilleggsutd. ) Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis et generelt tillegg på 2,15 % av den enkeltes grunnlønn pr , dog minst kr ,-. Det gis dessuten egne sentrale tillegg til stillinger slik det fremgår av tabellen. Tilleggene legges i sin helhet til den Endringer i minstelønn for stillinger i kapittel 4. Alle sentrale tillegg er inkludert i endret minstelønn. Stillinger uten særskilt krav om utdanning 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år

15 Sak 14/14 Fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt (m/ tilleggsutd.) Lektor Lektor (m/ tilleggsutd) HTA kapittel 4 Laveste grunnlønn ved 20 års lønnsansiennitet Pr. 1. mai 2014 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr ,- i 100 prosent stilling. HTA kapittel 4 - lokale forhandlinger etter pkt. 4.A.1 Det avsettes midler til lokale forhandlinger på 1,0 prosent pr Ledere i HTA kap 4B og 4C bør prioriteres. Nytt lønnssystem pr Partene har blitt enige om innføring av nytt lønnssystem i HTA kapittel 4 fra Endringene innebærer at alle arbeidstakere skal ha ansiennitetstillegg slik det fremgår av tabellen nedenfor. Tillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. I tabellen er det også angitt laveste årslønn for de ulike stillingsgruppene og ansiennitetstrinn. Garantilønn (0 år) og lønnstillegg for ansiennitet forhandles sentralt. Tilleggene fastsettes i prosent av garantilønn (0 år) og utregnes i kronebeløp. Laveste årslønn på hvert ansiennitetstrinn utregnes i kronebeløp. Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. Laveste årslønn er lik garantilønn (0 år) pluss sum av prosentvise ansiennitetstillegg. Økonomi 2015

16 HTA kapittel 4 Laveste grunnlønn ved 20 års lønnsansiennitet Pr. 1. mai 2015 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr ,- i 100 prosent stilling. Sak 14/14

17 Sak 14/14 SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Det er fremforhandlet ny Særavtale for undervisningspersonalet for perioden

18 Sak 14/14 Særavtalen er endret på flere punkter, spesielt gjelder dette arbeidstid, arbeidsåret og livsfasetiltak. Arbeidsårets lengde skal forhandles lokalt med utgangspunkt i elevenes skoleår + 6 dager. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. I tillegg kan det ved behov avsettes inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet om arbeidsårets lengde, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger, som fastsetter endelig løsning. Dersom de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende, har lærerne i utgangspunktet en arbeidstid på skolen med 7,5 timer pr.dag. Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik det framkommer i års rammer (uendret) for det enkelte fag. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet. Innenfor arbeidstiden på skolen, får lærerne avsatt tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Den avsatte tiden sammen med summen av undervisningstimene skal utgjøre minst 1200 timer på årsbasis. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Det er utarbeidet en veileder til arbeidstidsavtalen for utfyllende kommentarer av arbeidstidsavtalen. Følgende punkter er tatt med i protokollen til meklerens forslag: a) Tariffpolitiske forutsetninger Partene legger til grunn at lokale forhandlinger i henhold til HTA kap. 3.4 og kap. 5.2 skjer innenfor en økonomisk ramme som blant annet tar hensyn til kommuneøkonomien og resultatene i tariffområdet for øvrig. b) Kompetanse lærling og utvikling De sentrale parter viser til arbeidsgivers ansvar for kompetanse, læring og utvikling, jf. HTA kap 3, pkt Ved kartlegging av ansattes kompetanse og analyse av kommunens / fylkeskommunens kompetansebehov, skal behovet for fagarbeidere og fagarbeidere med relevant fagskoleutdanning også vektlegges. c) Uttak av pensjon på bakgrunn av særaldersgrense Partene er gjennom KLP og Pensjonskontoret gjort oppmerksom på en utilsiktet konsekvens av arbeidsrettsdommen fra juni 2013 vedrørende uttak av pensjon på bakgrunn av særaldersgrense. Partene er på denne bakgrunn enige om at pensjonsuttak fra deltidsstilling under 14 timer ikke skal utløse rett til alderspensjon for tidligere opptjent medlemstid i stillinger med høyere aldersgrense. Dette gjelder også ved samtidig opptjening i forskjellige pensjonsordninger som er omfattet av overføringsavtalen. d) Vedrørende de nye uførepensjonsreglene

19 Sak 14/14 Styret for pensjonskontoret bør følge nøye med på situasjonen for uføre ved overgang til nye regler. Dette bør gjelde både de som er uføre på overgangstidspunktet, og nye uføretilfeller etter at nye regler er trådt i kraft. e) Anbud/utskilling/konkurranseutsetting/privatisering/fristilling mv av oppgaver/tjenester I de tilfeller oppgaver/tjenester vurderes utført av selvstendige juridiske virksomheter, som kan innebære skifte av arbeidsgiver, skal kommunen/arbeidsgiver kartlegge konsekvensene for AFP- og pensjonsvilkår for berørte ansatte. Dette gjelder blant annet fremtidig reguleringspremie for berørte ansattes oppsatte rettigheter for arbeidsgiver, samt eventuelle individuelle tap av pensjonsrettigheter som følge av utmelding av tjenestepensjonsordningen og eventuelle tap av rett til AFP helt eller delvis. f) Rett til stilling for merarbeid Etter arbeidsmiljøloven 14-4a har deltidsansatte som de siste 12 månedene jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, rett til økt stilling tilsvarende merarbeidet i denne perioden. Dersom det i tariffperioden gjøres endringer i denne lovbestemmelsen vil partene vurdere behovet for endringer i hovedtariffavtalen. g) Ferieloven Dersom ferieloven 9 (1) andre ledd blir endret pr 1. juli 2014 i samsvar med Prop. 73 L ( ) endres antall virkedager i HTA kapittel 1, 7 pkt. 7.1 første ledd til 1 virkedag, og andre ledd bortfaller fra 1. juli h) Lærlinger i yrkes- og studiekompetanse Det er etablert en YSK-linje med et alternativt utdanningsløp for å legge til rette for at flere kan ta fagbrev. Utdanningsløpet er fireårig og gjennomføres i en kombinasjon av skole og bedrift. Modellen er så langt ikke tatt i bruk i alle kommuner. Partene er enige om at det kan være hensiktsmessig å innhente flere erfaringer fra opplegg for- og gjennomføring av utdanningsalternativet, og hvilke avlønningsmodeller som følges ved avlønning av lærlinger, jfr. hovedtariffavtalen, kap 6. Lærlinger. På bakgrunn av erfaringene som er gjort i tariffperioden vil sentrale parter vurdere behovet for en ny bestemmelse i hovedtariffavtalen. i) Vold og trusler om vold på arbeidsplassen forebyggende tiltak Den partssammensatte IA-arbeidsgruppen skal i tariffperioden drøfte og vurdere forebyggende tiltak som kan bidra til vern av arbeidstakere som er utsatt for vold eller trusler om vold fra klienter, pasienter m.v. Vurderingene må sees i sammenheng med tilsvarende arbeid som foregår i andre partssammensatte fora (eks. Arbeidstilsynets regelverksforum og oppfølging i forbindelse med sikkerhet i NAV). j) Kompetanseutvikling og arbeidsinnvandring Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal drøfte om det er et kompetansegap i henhold til kommunen/virksomhetens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i kommunen/virksomhetens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være som målsetting at det drives fagopplæring i alle kommuner og virksomheter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift.

20 Sak 14/14 Partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. k) Musikk- og kulturskoler Med mindre ikke annet avtales lokalt, har musikk- og kulturskolelærere fram til en arbeidstid på arbeidsplassen på 7,5 timer pr. dag fordelt på 39 uker og 1 dag. I denne tiden ligger en undervisningstid på 741 klokketimer. I tillegg kan det ved behov avsettes inntil 4 dager til for- og etterarbeid, planlegging, evaluering, og faglig ajourføring. l) Undervisning etter introduksjonsloven Partene er enige om at det er en særlig utfordring å dekke opplæringsbehovet iht. introduksjonsloven, og at det ofte er behov for en annen forlegning av årsverket enn i grunnskolen/videregående opplæring. Det bes om at de lokale parter tar hensyn til dette særlige behovet ved eventuelle forhandlinger om arbeidsårets lengde. m) Arbeidstid på reiser for undervisningspersonalet Det vises til protokoll inngått 1. juli Reglene for arbeidstid på reiser gjeldende pr. 30. april 2004 videreføres frem til 30. april n) Nedlegging av funksjoner, jf. SFS 2213 Ved eventuell nedleggelse av lokalt opprettede funksjoner som er finansiert av midler fra lokale forhandlinger iht. HTA kap 4.A.1, skal lønnstillegget regnes inn i grunnlønnen til de arbeidstakerne som innehar funksjonen på det tidspunktet den nedlegges. Vurdering Rådmannen er i hovedtrekk tilfreds med profil, innretning og den økonomiske ramme for tariffrevisjonen. Den økonomiske rammen for tariffoppgjøret ble 3,34 %. Det gjenstår å beregne de faktiske kostnadene for Stavanger kommune. Det har tidligere vist seg å være en høyere kostnad for Stavanger kommune enn det som fremkommer i KS sine sentrale tall for tariffoppgjøret. Årsaken er blant annet at Stavanger kommune har en høyere andel ansatte med høyere utdanning og med lang ansiennitet enn det som gjelder for landsgjennomsnittet. Som tabellene over viser er det gitt tillegg, utover det generelle tillegget til fagutdannet personell og ansatte med høgskoleutdanning. Dette er i tråd med flere års anbefaling fra Stavanger kommune til KS om prioritering av grupper av ansatte ved tariffrevisjonen. Denne øremerking av grupper av ansatte som gis tillegg utover det generelle tillegget vil kunne bidra til en positiv lønnsutvikling for grupper av ansatte som vi tradisjonelt har hatt utfordringer med å rekruttere og beholde. Stavanger kommunes lokale lønnsstiger for grupper av ansatte vil bli justert med det samme generelle tillegg og kronebeløp som i de sentrale minstelønnsstigene. Det er avsatte 1 % til lokale forhandlinger med virkningsdato per Rådmannen er fornøyd med at det er avsatt penger til lokale lønnsforhandlinger. Pottens størrelse vil vært er høy hvis den utelukkende skulle brukes til å gjennomføre den lokale lønnspolitikken. Som følge av at det i det sentrale oppgjøret er gjort grep på minstelønnssatsene/garantilønnstabellen med å prioritere og å gi

21 Sak 14/14 høyere tillegg enn det generelt avtalte lønnstillegg vil det være behov for å gi tillegg lokalt til bl.a lederstillinger. Det vil også bli press på å utjevne den økte forskjellen mellom undervisningspersonalet i kap. 4c og og de øvrige høgskolegruppene i kap. 4b. I de lokale forhandlingene må det også tas høyde for de sentrale tilleggene som er gitt pr De lokale lønnsforhandlingene må sees i sammenheng med innretning og resultat for det sentrale lønnsoppgjøret. I meklingsforslaget er det føring på at ledere i kapittel 4B og 4C skal prioriteres. Rådmannen mener at prioritering av ledere vil være naturlig ut ifra profilen i det sentrale lønnsoppgjøret. Det er gitt ytterligere lønnstillegg til undervisningspersonalet i skole som følge av en dokumentert mindrelønnsutvikling. Også dette er positivt for å beholde lærere og for den fremtidige rekruttering av undervisningspersonell i skolen, men gir større lønnsforskjeller til de høgskolegruppene i kap. 4b Partene sentralt (med unntak av SL, MFO og NL) ble også enig om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. Rådmannen mener at endringene i arbeidstidsavtalen er et riktig skritt i retningen i å utvikle en bedre skole hvor lærerne i større grad kan være tilstede på arbeidsplassen samtidig. Ikke for å gjøre «kontorarbeid», men for at de skal kunne ha økt tilgjenglighet for elever/foresatte og samarbeide enda bedre med hverandre. Både forskning og god praksis viser at det er mulig å kombinere tid til egne forberedelser med tid til kollektiv kompetansebygging på en bedre måte enn det som gjøres mange steder i dag. Konklusjon Stavanger kommune stemmer ja til riksmeklers forslag ved tariffrevisjonen 2014 Inger Østensjø rådmann Olve Molvik direktør Tom Fossmark saksbehandler Vedlegg: