Tilbudsområdet representerer et utvidelsesforslag til Elferdalen NR. Elferdalen ligger rett NV for Dårstulvann NØ for Lisleherad.

Transkript

1 Elferdalen utvidelse ** Referanse: Brandrud T. E Naturverdier for lokalitet Elferdalen utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Notodden Inventør: TEB, MKB Kartblad: 1714 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% (150 daa) Areal: 146 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Utvidelsesområdet for Elferdalen NR er karakterisert av yngre skog, helt uten gammelskogsarealer. Imidlertid forekommer her en del partier og mosaikker med sesongfuktig lågurtfuruskog, med innslag av kravfulle arte som vårerteknapp, svarterteknapp, sanikel og blåveis. Disse forekomstene tilhører Midt-Telemark-typen av kalkfuruskog/lågurtfuruskog på grunnfjell, og denne typen er lite vernet, og representerer en supplering når det gjelder verdier/variasjonsbredde i reservatet. Vi- Bl.a. er det her en del yngre ospesuksesjoner som etterhvert kan erstatte forekomstene av gammel, grov osp som nå er i ferd med å gå helt ut innenfor reservatet. Videre inneholder suppleringsområdet et relativt bredt spekter av naturtyper med fattige og rike furu- og granskogstyper, samt gråor-heggeskog og svartorsumpskog. Velutviklet, rik furuskog er eksempel på priortert mangel i mangelanalyse av verneområder. Samlet sett vurderes det tilbudt utvidelsesområdet å ha relativt store verdier som (i) buffersone og restaureringsarealer omkring det svært lite og sårbare Elferdalen NR, samt (ii) suppleringsområde når det gjelder artsrik lågurtfuruskog og ospesuksesjoner. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Tor Erik Brandrud og Marie K. Brandrud 7. juli Hele tilbudsområdet ble befart. Størst vekt ble lagt på de rikere partiene knyttet til åsryggen m/ sørvestvendte lier NV for Elferdalen NR. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet (juli) var gunstig for registrering av biomangfold. En tidlig soppsesong ble også fanget opp. Det var skyet oppholdsvær under feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten er tilbudt under ordningen med Frivillig vern. Tidligere undersøkelser Området er befart i forbindelse med miljøregistreringer i skog (MiS). Reservatet har vært gjenstand for en del artsregistreringer av vedboende sopp (Gaute M. Jenssen ), og er en klassisk lokalitet for lappkjuke (Amylocystis lapponica). Beliggenhet Tilbudsområdet representerer et utvidelsesforslag til Elferdalen NR. Elferdalen ligger rett NV for Dårstulvann NØ for Lisleherad. Naturgrunnlag Eldfardalen danner en Ø-V-gående tverrdal mellom Damås og åsen nordenfor som vi kaller Nordre Damås. Tilbudsom- - SSØ. Åsene har delvis avrundet form, og delvis mer opprevet, bla. med en trang langsgående sprekkedal som deler den nordre åsen i to. Geologi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (150 daa). Åspartiene vurderes å ligge i sørboreal sone, muligens på overgangen til boreonemoral sone i sørvestvendte lier

2 Klima kedaler til varme sørvestvendte skråninger. Økologisk variasjon Tilbudsområdet har stor variasjon i boreale skogtyper, både langs gradienter i rikhet og fuktighet. Vegetasjon og treslagsfordeling Tilbudsområdet huser en stor spennvidde i naturtyper. Av særlig interesse er forekomster av lågurtfuruskog knyttet til den Lågurtfuruskog: Alle lisider med grunnlendt furuskog har mosaikker av lågurtfuruskog i veksling med lavfuruskog og bærlyngfuruskog. Lågurtfuruskog er mest utviklet i den bratte lia på NV-siden av reservatet. Her er det stedvis rik, sesongfuktig - skogvikke, fuglevikke og tiriltunge, inkludert et parti med mye svarterteknapp. Stedvis opptrer en del blåveis. Ellers er registrert sanikel, legeveronika, markjordbær og skogsvever. I klart saesongfuktige partier er det også noe hvitbladtistel og en del blåknapp. Såvidt rik lågurtfuruskog forekommer ikke innenfor dagens reservat. Lauvsuksesjoner av lågurtosp-bjørketype: I NV og NØ er det mer friskfuktige lågurtpartier dominert av av unge osp- og bjørkesuksesjoner med noe furu og med omtrent den samme vegetasjonen, ofte grasdominert, og med bl.a. innslag av skogmarihånd og en del sanikel. I busksjiktet opptrer også kravfulle arter som korsved og tysbast. der topppartiet på 420 m oh i nordre Damåsen. Svak lågurtgran/furuskog dominert av etasjemose langs sti i Ø-SØ (grana Gråor-heggeskog: Et lite parti med rik gråor-heggeskog dominert av gråor forekommer i sig helt i N, dvs. i N-enden av sprekkedal som løper igjennom hele den nordre Damåsen. Svartorsumpskog: Elementer av svartorsumpskog forekommer i S, langs bekkespor rett N for Damåsmyra, samt i NØ. Det er i hovedsak fattig utforming, med blanding av gran og svartor langs bekk. - Skogstruktur og påvirkning helt inntil dagens vernegrense. Unntaket er et lite parti med eldre skog i søkk/sumpskog langs bekkespor i S, med noe granlæger og enkelte ospelæger. Det er imidlertid lite plantet skog innenfor tilbudsområdet. en stedvis åpen og svært heterogen foryngelsesfase, med mye bjørk og noen tettere ospesuksesjoner, og gradvis økende andel furu oppover mot topp-partiet. Enkelte knausområder holder seg helt åpne (delvis pga. elg). Dette skogbildet ligger nær det man må tenke seg å ha hatt etter brann i Elferdalen. Helt i N er det større, yngre ospesuksesjoner på noe friskere mark. I skråningene i Ø-NØ er det innslag av plantet, ensaldret gran(furu)skog i hogstklasse IV. Det er nylig foretatt noe tynningshogst/lukket hogst helt i S. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Elferdalen utvidelse Artsmangfold Den SV-vendte lågurtfuruskogen har en artsrik og kravfull vegetasjon, bl.a. med særlig mye erteblomstrede arter, inkludert den varmekjære svarterteknapp. Her er også registrert elementer av kravfull soppsamfunn (selvom tidlig i sesongen), og den rike furuskogen vurderes å ha et potensiale for rødlistede kalk/lågurtskogsopper. Også lågurtgran(furu)skogen i Ø har kravfulle sopparter, herunder mye duftbrunpigg, og forekomster av den rødlistede oliven sommerslørsopp (Cortinarius colymbadinus NT). Pga. yngre skog har ikke tilbudsområdet i dag noen spesielle forekomster av vedboende gammelskogs- muligheter for etablering av spesielle vedboende arter både knyttet til furu, gran og osp.

3 Tabell: Artsfunn i Elferdalen utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Erteblomstfamilien Lathyrus niger Svarterteknapp Sopp jordboende Cortinarius colymbadinus NT 1 1 Cortinarius renidens 1 1 Hydnellum suaveolens Duftbrunpigg Avgrensing og arrondering Tilbudsområdet for utvidelse av Elferdalen NR utgjør en bred buffersone rundt hele reservatet, og inkluderer hele den nordlige Damåsen. Arronderingsmessig og i forhold til hensynet til en buffersone/restaureringsone rundt reservatet virker dette fornuftig. Videre fanger denne avgrensningen opp viktige naturtyper, som (i) lågurtfuruskog særlig i NV, og (ii) yngre ospesuksesjoner bl.a. helt i N og NØ. Av hensynet til en solid buffersone/restaureringsone kunne man tenke seg en bredre tilbudsone rundt reservatet, men dette ville ikke tilføye annet enn ytterligere ungskogsarealer, og stikkprøver tilsier at det ikke er spesielt rike/interessante naturtyper utenfor tilbudsområdet. Andre inngrep Tilbudsområdet er fritt for tekniske installasjoner, traktorveier eller andre inngrep. Vurdering og verdisetting Tilbudsområdet peker seg i utgangspunktet ikke ut som et viktig verneobjekt, siden det er helt dominert av yngre hogstklasser (helt uten hogstklasse V/eldre skog), helt uten de gammelskogskvalitetene som Elferdalen NR har, - knyttet til sterkt brannpåvirket naturskog/urskog. Samtidig er Elferdalen NR er svært lite skogreservat med et sterkt behov for utvidelse for å sikre buffersoner som kan beskytte reservatet mot kanteffekter, og som på i langsiktig perspektiv har et restaureringsppotensiale. Videre representerer tilbudsområdet også viktige supplementer når det gjelder variasjonsbredde i økologiske forhold og utviklet sesongfuktig lågurtfuruskog. Slike forekomster av lågurtfuruskog/kalkfuruskog på grunnfjell er kjent hist og her i Telemark, med kjerneområde i Notodden-Hjartdal og Bø-Nome ( kalkfuruskog av Midt-Telemark-typen ), men svært lite av denne typen er vernet. Med forekomst av sjelden type av rik furuskog, bidrar området i noen grad til oppfyllelse av vernemangler i forhold til foreliggende (regionale) mangelanalyser. er dette et viktig supplement til verneområdet, da reservatet har verdifulle forekomster av gammel, grov osp og ospelæ- nedbrutte ospelæger), og trenger derfor fornyelse. Elferdalen NR har en naturskogstruktur som er formet gjennom sterk brannpåvirkning. Den heterogene furu-lauv-foryngelsen man har i deler av omkringliggende landskap er trolig noe av det nærmere man kan komme et slikt forønsket skogbilde (formet gjennom brann), selvom overstandere av grove brannoverlevende furuer her mangler. Legger man sammen behovet for å styrke reservatet med omkringliggende buffer-areal, samt de supplerings-kvalitetene Bevaringsmål og behov for skjøtsel: Bevaringsmålet for utvidelsesarealene bør være å supplere verneområdet med arealer som kan utvikle seg i retning av en liknende naturtilstand/urskogstilstand som i reservatet. For å få til dette bør en framelske gamle, grove trær. Dette kan gjøres ved å foreta noe fristillingshogst av egnete furu, osp, bjørk og graner i ungskogen, av individer som kan tenkes å kunne bli grove og gamle. Den plantede, ensaldrete gran(furu)skogen bør tynnes.

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Elferdalen utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for Kjerneområde Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering *** ** ** ** ** * * ** Samlet verdi

5 Elferdalen utvidelse (Notodden, Telemark). Areal 146 daa, verdi ** 337 Fiskeløys Ramsåstjørnene mN 276 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2011 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1:7 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2011) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE

6