En vurdering av psykotiskvilkåret. Kandidatnummer: 752 Leveringsfrist: Antall ord:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En vurdering av psykotiskvilkåret. Kandidatnummer: 752 Leveringsfrist: Antall ord:"

Transkript

1 En vurdering av psykotiskvilkåret i strl. 20 Kandidatnummer: 752 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og problemstilling Aktualitet Metode Fremstilling videre TILREGNELIGHET Straffbarhetsvilkår Rettspsykiaterens rolle Beviskrav Ulike systemer Medisinsk prinsipp Psykologisk prinsipp Blandet prinsipp Historikk Kriminalloven av Straffeloven av STRAFFENS BEGRUNNELSER Absolutte og relative strafferettsteorier Tilsiktede virkninger Individualpreventive Allmennpreventive Opprettholdelse av sosial ro UTILREGENLIGHETENS BEGRUNNELSER Manglende drøftelser Fri vilje Skyldbasert begrunnelse Bebreidelse Moralske grenser Mentale forutsetninger Forholdet til straffens tilsiktede virkninger Manglende respons Behandlingsargumentet i

3 4.6 Ansvarsfrihet og straffrihet BEGREPSAVKLARING Grensen mellom skyldevne og skyldkrav Skyldevne Psykotiske mangler skyldevne PSYKOSEBEGREPET Medisinske kriterier for psykose «Psykotisk» i lovens forstand Ulike formål I «gjerningsøyeblikket» Unntak Krav om varighet En overlapping mellom det medisinske og juridiske Medisinsk psykosebegrep avgjørende for utilregnelighet? juli saken som utgangspunkt BØR VI HA REGLER OM UTILREGNELIGHET? Bedre å bli idømt straff enn å være frifunnet som utilregnelig? «Beskjæring av rettigheter» Tiltaltes subjektive oppfatning av sinnstilstanden Stigmatisering av psykisk syke Retten til å sone Alternativet avskaffing av utilregnelighetsreglene Svensk løsning Fravikelse av flere hundre år gammelt system Unntaket farlige utilregnelige HVILKET PRINSIPP BØR LEGGES TIL GRUNN? Psykologisk prinsipp Ulike hensyn Betydningen av årsakssammenheng «Partiell» psykose Påvisning av sykelig motivasjon Frifinnelse til gunst for lovbryter en forutsetning Liten selvstendig betydning RETTSFOHOLDET MELLOM DE SAKKYNDIGE OG DOMSTOLEN ii

4 9.1 Maktfordelingen Innføring av kausalitetskrav i lovteksten Medisinsk prinsipp gjør det enklere OPPRETTHOLDELSE AV DAGENS SYSTEM Ønsket om enklere praktisering Skillet mellom juss og medisin Demokratisk problem Modifisering av gjeldende rett Tiltaltes rettssikkerhet En klar avgrensning av de utilregnelige Andre lidelser OPPSUMMERING KILDEREGISTER iii

5 1 INNLEDNING 1.1 Tema og problemstilling Etter straffeloven første ledd alternativ b), anses ikke lovbryteren for tilregnelig dersom vedkommende er «psykotisk». Norsk strafferett bygger på ansvarslæren. Ansvarslæren operer med fire overordnende vilkår for å idømme straff og tilregnelighet er en av dem. I utgangspunktet er de fleste av oss ansett for å være tilregnelige. Dette innebærer at man har strafferettslig ansvarskapasitet dvs. skyldevne. De som mangler dette, er utilregnelige i straffelovens forstand. Norsk strafferett er skyldorientert. Dette innebærer at det er kun de som kan bebreides for å ha begått en straffbar handling, som skal straffes. Visse personer kan ikke bebreides for sine handlinger slik som bevisstløse og lovbrytere med psykisk avvik. Begrunnelsene hviler på moralske og etiske vurderinger. Fremstillingen konsentrer seg om de psykotiske lovbrytere og deres ansvarsfrihet, og avgrenses mot utilregnelighet som følger av bevisstløshet og psykisk utviklingshemming. Lovgiver har valgt vilkåret «psykotisk» som en ekvivalent til det å være strafferettslig utilregnelig. «Psykotisk» er imidlertid en medisinsk term. Spørsmålet blir derfor om dette vilkåret som i utgangspunktet er medisinsk, er hensiktsmessig som et rettslig kriterium for manglende skyldevne. Masteroppgaven har som hensikt å belyse dette ved at det foretas en vurdering av fordeler og ulemper ved vilkåret «psykotisk» Aktualitet Det som gjør temaet aktuelt og interessant for en masteroppgave, er at den viser spenningsforholdet mellom juss, psykiatri og filosofi. Utilregnelighetsreglenes eksistens og utforming har vært lenge en gjenstand for debatt i Norge i omtrent 150 år. I kjølvannet av 22.juli saken har det særlig vært oppmerksomhet rundt de psykotiske og deres ansvarsfrihet. Videre er temaet aktuell fordi det kan virke som om jurister til en viss grad har abdisert på dette området. Hvem som er psykotisk eller ikke, har i større grad blitt et tema for leger enn 1

6 for jurister. Utilregnelighetsvurderingen er imidlertid noe som fortsatt foretas i en rettssal, og dermed er det viktig at jurister uttaler seg oftere på dette området. 1.2 Metode Masteroppgaven tar utgangspunkt i en rettsdogmatisk fremstilling. Med dette menes en kartlegging av gjeldende rett. Avslutningsvis foretas det rettspolitiske vurderinger. Rettskildene det er lagt størst vekt på er først og fremst lovteksten og lovforarbeidene - særlig NOU 1974:17, NOU 1990:5 samt Ot.prp.nr. 87 ( ). Tilregnelighetsvurderingen hører prosessuelt under skyldspørsmålet 1. Dette innebærer videre at Høyesterett ikke kan prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet jf. strpl. 306 andre ledd. Det er derfor ingen Høyesterettspraksis som kan belyse grensene for vilkåret «psykotisk». Tingrettsdommer får dermed en plass i rettskildebildet tross for at de har en lavere rettskildemessig vekt. De kan vise hvordan bestemmelsen blir praktisert i praksis. I dette henseende blir særlig 22.juli saken trukket frem. Dette fordi denne dommen er naturlig å nevne i forhold til utilregnelighetsregelen samt at ingen sak i norsk historie har satt større fokus på det norske (u)tilregnelighetsinstituttet. Den omfattende juridiske litteraturen har vært en utfordring. På mange måter er den klargjørende, men samtidig har det vært vanskelig å finne deres grunnlag forankret i lovforarbeidene uttrykkelig. Juridisk litteratur har naturligvis begrenset rettskildemessig vekt. NOU 2014:10 er også svært utfyllende og er trukket frem på visse punkter, men denne må ansees som et etterarbeid og har dermed lavere vekt enn forarbeidene. Der lovforarbeidene er tause, har den imidlertid blitt tillagt vekt. Særlig er vedlegg 1 av Linda Gröning tillagt betydning Fremstilling videre I den videre fremstillingen presenteres tilregnelighet som et straffbarhetsvilkår, kort historikk samt rasjonale bak tilregnelighetsreglene. Det foretas også en avklaring og presisering av de 1 Ot.prp.nr.87 ( ) s.36 2

7 forskjellige begrep og prinsipper som er nødvendige for den videre drøftelse av vilkåret «psykotisk» og for forståelsen av selve (u)tilregnelighetsbegrepet. De medisinske begreper som dukker opp underveis, forklares der det er naturlig. 2 TILREGNELIGHET 2.1 Straffbarhetsvilkår Den norske straffelovgivningen bygger på ansvarslæren som hviler på fire grunnleggende kumulative straffbarhetsvilkår. Alle fire må være oppfylt for at det skal kunne idømmes straff etter straffeloven. 2 1) Handlingen må omfattes av et straffebud (kravet om straffbar adferd) 2) Lovovertrederen må ha utvist skyld (krav om forsett eller uaktsomhet) 3) Det må ikke foreligge noe straffrihetsgrunn (f.eks. nødverge eller nødrett) 4) Lovovertrederen må være tilregnelig. Tilregnelighetskravet, er nedfelt slik i straffeloven av 2005 kapittel 3, 20: «For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er a) under 15 år, b) psykotisk, c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse. [ ]» Tidligere var ikke tilregnelighet eksplisitt uttrykt i ordlyden. Dagens straffelov angir ikke uttrykkelig hva tilregnelighet innebærer, den har i stedet en negativ avgrensning og angir de særlige omstendigheter som utelukker tilregnelighet. 3 Reglene om (u)tilregnelighet er dessuten absolutte i norsk rett 4. Dette innebærer at dersom gjerningspersonen er å anse som utilregnelig fordi vedkommende faller inn under noen av 2 Eskeland (2013) s.70 3 Ot.prp.nr.87 ( ) s.22 4 Ibid 3

8 alternativene etter 20, skal vedkommende frifinnes uten at det foretas noen nærmere skjønnsmessig vurdering. I følge forarbeider er bestemmelsen uttømmende 5. Spørsmålet ble imidlertid berørt av Høyesterett og holdt åpent i Rt.1960 s.634. Lagmannsrettens dom ble påanket med feil rettsbelæring hvor feilen bestod av at lagmannsretten ikke hadde uttalt seg om hvorvidt det kan tenkes ekstraordinære tilfeller som kan ansees å falle inn under datidens 44. Til dette bemerket Høyesterett følgende : «Jeg ser det slik at de sjelelige eller psykopatologiske momenter som er påberopt, og som hevdes å kunne utelukke skyldevnen i dette tilfelle, etter sin art er slik som må antas å være overveiet da loven ble gitt, og at de for øvrig ville gått inn under ett av de to alternativer som strl. 44 nevner, dersom de hadde hatt den tilstrekkelige styrke.» 2.2 Rettspsykiaterens rolle Utgangspunktet i norsk rett er at mennesker flest er tilregnelige. Derfor kommer lovens tilregnelighetsregler som frifinnelsesgrunn på tale først når det er tvil om siktedes sinnstilstand. I så fall oppnevnes det to rettspsykiatere for å foreta en nærmere observasjon av siktedes mentale tilstand og dermed også en vurdering er tilregnelighetsspørsmålet 6. Rettspsykiatere oppnevnes etter reglene i straffeprosesslovens kapittel 11. Reglene etter kapittel 11 gjelder for øvrig alle sakkyndige og ikke bare rettspsykiatere. I utgangspunktet skal rettspsykiatere fremstå som rådgivere for domstolen 7. Deres respektive uttalelser er ikke bindende for retten. Det har imidlertid utviklet seg en praksis som tilsier at deres diagnostiske uttalelser som regel er fulgt opp av domstolen. Det er meget sjeldent at retten går imot sakkyndiges konklusjon 8. Dette henger sammen med at de norske utilregnelighetsreglene bygger på et medisinsk prinsipp, og ikke det blandende system som store deler av verden praktiserer. Det er imidlertid noen tilfeller hvor retten konkluderer annerledes enn de sakkyndige. Det kan skyldes enten den strenge bevisregelen eller at retten står overfor flere alternative konklusjoner fra de sakkyndige 9. 5 NOU 1974:17 s.48 (Forholder seg til loven før «psykotisk» - altså «sinnssyk»). 6 Ot.prp.nr.87 ( ) s.22 og straffeprosessloven NOU 1990:5 s.14 jf. Ot.prp.nr.87 ( ) s.22 8 Gran (2014) s Se neste punkt 4

9 2.3 Beviskrav Den strenge bevisbyrderegelen tilsier at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode ved tvil om faktum in dubio pro reo. Det ansees at den samme bevisbyrderegelen gjelder ved utilregnelighetsvurderingen, men verken rettspraksis eller juridisk teori er entydige på dette området. Spørsmålet ble berørt i Rt s.143 og Høyesterett uttalte at det ikke kan stilles samme krav til bevisstyrke ved utilregnelighetsspørsmålet som ved spørsmålet om vedkommende faktisk har begått handlingen, men at det allikevel heller ikke er tilstrekkelig med en overvekt av sannsynlighet. I den nyeste utredningen NOU 2014:10 forutsettes det at den alminnelige bevisbyrderegelen gjelder også ved utilregnelighetsvurderingen 10. Det er imidlertid ingen bevisbyrderegel på psykiatriens område, dermed kan en avvikende konklusjon fra de sakkyndiges uttalelser skyldes at retten finner at det faktum(faktiske opplysninger) psykiatere har bygget på, ikke er tilstrekkelig bevist 11. Situasjoner hvorav retten konkluderer avvikende i forhold til sakkyndiges uttalelser på grunn av at det står overfor flere alternativer, illustrer 22.juli saken godt. Det ble oppnevnt to sakkyndige to ganger som konkluderte motstridende. Retten ble nødt til å rett og slett velge hvilken uttalelse/konklusjon den skulle legge til grunn ved domsfastsettelsen. En kan si at retten foretok en helt selvstendig vurdering. 2.4 Ulike systemer For å fastslå strafferettslig utilregnelighet er det vanlig å skille mellom tre forskjellige systemer å gjøre det på. Disse er omtalt som det medisinske eller biologiske prinsippet, det psykologiske prinsippet og det blandede prinsippet 12. Fremstillingen relaterer seg til sinnssykdom som utilregnelighetsgrunn. 10 NOU 2014:10 s Ot.prp.nr.87 ( ) s Ibid s.26 (Fremstillingen av prinsippene er gjort på bakgrunn av fremstillingen i proposisjonens pkt ) 5

10 2.4.1 Medisinsk prinsipp Det medisinske prinsippet går ut på at det er den medisinske tilstanden(sinnssykdom) som avgjør om en person er strafferettslig utilregnelig. Det er ikke noe krav om en påvisning av årsakssammenheng mellom tilstanden og handlingen det er tilstrekkelig at tilstanden foreligger i gjerningsøyeblikket. Det er uten betydning om handlingen faktisk er sykelig motivert eller ikke. Den norske utilregnelighetsregelen bygger på dette prinsipp Psykologisk prinsipp Det psykologiske prinsippet setter gjerningspersonens evner til innsikt samt muligheten til å velge fritt i fokus. Det avgjørende er om lovovertrederen manglet disse evnene når han/hun begikk lovbruddet. Det er ikke krav om noe bestemt sinnssykdom eller tilstand. Dersom det påvises at de manglende evnene til innsikt og fritt handlingsvalg er svekket på grunn av en psykisk lidelse eller det foreligger annen sykelig motivasjon bak handlingen, foreligger det årsakssammenheng. Det er ikke krav om noe spesifikk tilstand, det sentrale at en mangler evner til innsikt og fritt handlingsvalg Blandet prinsipp Det blandede prinsipp består av et medisinsk og et psykologisk vilkår. Dette innebærer at gjerningspersonen må oppfattes av den medisinske tilstanden i tillegg til at det må påvises en årsakssammenheng mellom tilstanden og lovbruddet. Det sentrale er at den rettstridige handlingen kan ansees som en følge av den mentale tilstanden vedkommende befinner seg i. Den psykiske tilstanden i seg selv er ikke nok for å være erklært som utilregnelig. De fleste land i verden har en løsning på utilregnelighetsspørsmålet bygget på et blandet system. 2.5 Historikk Kriminalloven av 1842 Etter unionsoppløsningen med Danmark, fikk Norge sin første straffelov kriminalloven av 1842, vedtatt og trådt i kraft 1.januar Dette var den første loven som klart definerte hvilke tilstander som medførte straffrihet: Kap Lov 20. august 1842 Lov angaaende Forbrytelser 6

11 «De handlinger er straffrie, som forøves af Galne og Afsindige eller af dem, som Forstandens brug ved Sygdom eller Aldersoms-Svaghed er berøvet» Det som kan utledes fra den siterte bestemmelsen er en antydning til et medisinsk, men også et psykologisk prinsipp. Dersom en opfattes som «gal» eller «avsindig» foreligger det en automatisk straffrihet dette tyder på et medisinsk prinsipp, for første gang lovfestet i norsk strafferett 14. Imidlertid antydes det psykologiske prinsipp i bestemmelsens andre del hvorav en er straffri dersom en er berøvet forstandens bruk ved sykdom eller alderssvakhet. Retten må altså vurdere i hvilken grad sykdommen eller alderssvakheten har påvirket gjerningsmannen. For denne gruppen foreligger ikke en automatisk frifinnelse som for de «gale og avsindige», men det åpnes for en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt det foreligger en årsakssammenheng mellom manglede «forstand» og den straffbare handlingen Straffeloven av 1902 I forkant av utarbeidelsen av den nye straffeloven av 1902, var det en stor utilregnelighetsdebatt. De sentrale personene i denne debatten var lovreformatoren og en av de fremste norske juristene Bernhard Getz på den ene siden og politilegen og psykiateren Paul Emanuel Winge på den andre siden Winge var talsmann for et medisinsk prinsipp fordi han mente at de individualpreventive hensyn ikke gjør seg gjeldende overfor den psykisk avvikende lovbryter straffetrusselen har ikke en effekt på denne gruppen lovbrytere. Det burde derfor være rettspsykiatere som skulle avgjøre hvordan slike lovbrytere skulle behandles. Getz var av oppfatning at rettspsykiaterne kun skulle gi retten premisser for valg og mente generelt som jurister flest på den tiden, at rettspsykiatri var et fagfelt som bygget på svake og spekulative premisser 15. Resultatet lovgivere kom med var en slags blanding mellom Winges og Getz synspunkter. Den nye 44 fikk følgende ordlyd: «En handling er ikke straffbar, naar den handlende ved dens foretagelse var sindssyg, bevistløs eller iøvrigt utilregnelig paa grund af mangelfuld utvikling af sjælsevnerne eller svækkelse eller sygelig forstyrrelse af disse eller formedelst tvang eller overhængende fare.» 14 Gran (2014) s Ibid s (Om debatten) 7

12 Det medisinske prinsippet gjenspeiles i forhold til de åpenbart sinnssyke eller bevisstløse, mens det psykologiske gjenspeiles ved at det åpnes for frifinnelse også hvis det foreligger andre forhold som påvirker sjelsevnene Forslag om fakultativ fritaksregel I 1929 kom en revisjon av 44. Denne revisjonen innførte et rent medisinsk prinsipp i norsk strafferett 16 ; 44 : «En handling er ikke straffbar, når gjerningsmannen ved den foretagelse var sinnssyk eller bevisstløs.» Debatten om utformingen av utilregnelighetsregler sluttet ikke her og i 1974 fikk vi en utredning fra Straffelovrådet som introduserte forslag for utforming av 44 og Disse to paragrafene skulle innføre en absolutt fritaksregel basert på det medisinske prinsipp og en fakultativ fritaksregel basert på det psykologiske prinsipp. Den absolutte fritaksregelen skulle fremgå av 44 med følgende ordlyd: «Den som på handlingstiden var alvorlig sinnslidende(sinnssyk) eller var psykisk utviklingshemmet i betydelig grad(åndssvak), straffes ikke. Bot kan likevel ilegges.» Den fakultative fritaksregelen skulle fremgå av 45 med følgende ordlyd: «Har gjerningsmannen handlet under sterk bevissthetsforstyrrelse eller i annen dyptgående abnormtilstand, kan retten frita ham fra straff.» Poenget med den den fakultative fritaksregelen er å frita personer som befinner seg i grenseland eller gråsoner. Den åpnet for en skjønnsmessig vurdering og det sentrale ved vurderingen skulle være hvorvidt lovbruddet var en følge av tilstanden og hvilken løsning som fremstår som den mest rettferdige og rimelige i det konkrete tilfellet Lov 22.februar 1929 nr.5 Lov om forandringer i den almindelige borgerlige straffelov av 22.mai NOU 1974:17 s Ibid s.159 8

13 Disse forslagene fikk ikke gjennomslag Ny vurdering På bakgrunn av dette oppnevnte Justisdepartementet i 1985 Særreaksjonsutvalget som hadde til oppgave å gjennomgå og vurdere utilregnelighetsreglene samt reglene om sikring og forvaring på nytt. Dette skulle imidlertid gjøres på «fritt grunnlag» i lys av høringsuttalelsene som fremgikk av NOU 1974:17 og NOU 1983:57 kap.21 og 25 : «Utvalget skal på fritt grunnlag forsøke å finne praktikable løsninger som kan aksepteres både innenfor kriminalomsorgen og innenfor det psykiske helsevern.» 20 Det ble foreslått forslag igjen om en ny absolutt fritaksregel samt en fakultativ fritaksregel med en annen ordlyd 21 : 44: «Den som på handlingstiden var psykotisk og dermed uten evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, straffes ikke.» 45: «Den som på handlingstiden hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk jf 44, kan likevel fritas for straff.» Departementet støttet imidlertid ikke Særreaksjonsutvalgets forslag om presisering av psykosebegrepet i lovteksten i den absolutte fritaksregelen. Til dette uttalete departementet: «Det må kunne forventes at de personer som først og fremst skal praktisere bestemmelsen, det vil si jurister med hjelp av psykiatere, er klar over hva som kjennetegner en psykotisk tilstand. For dem er presiseringen unødvendig. Folk flest vet derimot trolig lite om hva som kjennetegner en psykose. Men for dem kan presiseringen etter departementets syn virke forvirrende 19 NOU 1990:5 s Ibid s.7 21 Ibid s.9 9

14 snarere enn opplysende, siden det kan tenkes psykotiske lovbrytere som i større eller mindre grad likevel har evne til realitetsvurdering.» 22 Forslaget om den fakultative fritaksregel ble fulgt opp i Ot.prp.nr.87 ( ), men forslaget fikk ikke flertall i Stortingsbehandlingen Overgangen fra «sinnssyk» til «psykotisk» I 1997 ble vilkåret sinnssyk byttet ut med psykotisk. Dette skjedde med lov av 17.januar 1997, med ikrafttredelse fra 1.januar Dette var den største endringen. Endringen forklares med følgende begrunnelse: «Utilregnelighetstilstandene må beskrives i en terminologi som er anerkjent i den psykiatriske vitenskapen. «Sinnssykdom» i gjeldende rett bør derfor erstattes av «psykose», som så vidt departementet kan se er den mest presise og tidsriktige angivelsen av de sinnslidelser det er tale om.» fikk følgende ordlyd: «Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.» 3 STRAFFENS BEGRUNNELSER 3.1 Absolutte og relative strafferettsteorier En velkjent definisjon av hva straff er, ble formulert av Andenæs i 1962; «Straff er et onde som staten tilføyer en overtreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde». Denne definisjonen har blitt lagt til grunn i Rt s Ot.prp.nr.87 ( ) s Lov 17.januar 1997 nr.11 Lov om endringer i straffeloven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner) 24 Ot.prp.nr.87 ( ) s.28 10

15 For å kunne forstå og forklare begrunnelser bak lovens skille mellom psykisk avvikende og friske lovovertredere, er det naturlig å starte med straffens generelle begrunnelser. Straff er ansett som nødvendig først og fremst for å opprettholde samfunnet med dets verdier og for å verne dets borgere mot forgripelser 25, men det er ulike teorier om straff og dens begrunnelser. Et hovedskille går mellom de relative og de absolutte strafferettsteorier - de relative teorier omtales også som nytteteorier 26. Hovedforskjellen ligger i at de absolutte teorier begrunner straffen som en moralsk eller logisk nødvendig reaksjon mot den straffbare handlingen. Straffen har altså gjengjeldelse som begrunnelse - det straffes ikke fordi det har noen andre formål, men rett og slett fordi det er rettferdig. Når lovbryteren selv har forvoldt et onde, er det rettferdig at staten påfører han et onde i form av straff. 27 Nytteteorien anvender straffen kun fordi (og så lenge) det er nødvendig for å verne beskyttelsesverdige interesser slik som samfunnet, andre personer eller lovbryteren selv 28. Straffen er altså et middel for å verne interesser. Selv om disse to teoriene tradisjonelt er satt opp mot hverandre, er det ikke slik i praksis fordi de svarer på to forskjellige spørsmål. Den absolutte svarer på spørsmålet på om staten har en moralsk plikt til å straffe, mens nytteteorien besvarer hva som er ønskelig å oppnå ved å straffe 29. Siden kriminalloven av 1842, har norsk rett lagt fokuset på straffen som et samfunnsnyttig styringsmiddel 30. I forarbeidende er det fastslått at de preventive virkninger ved straffen, er den offisielle begrunnelsen for straff i Norge: 25 Ot.prp.nr.90 ( ) s Mæland (2012) s Ibid 28 Ibid 29 Ibid 30 NOU 2014:10 s.45 11

16 «Departementet legger til grunn at straffens formål etter dette må være å styre adferd i fremtiden, og herigjennom bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser som ønskelig. Selve straffeinstitusjonen har således forebyggelse prevensjon som sitt formål. Prevensjonsformålet er dobbelt : å forebygge uønsket atferd og å forebygge sosial uro i kjølvannet av uønsket atferd som likevel måtte skje.» 31 Gjengjeldelsesbegrunnelsen er det imidlertid tatt uttrykkelig avstand fra : «Formålet med en virksomhet eller aktivitet angir det resultat en ønsker at virksomheten skal gi i fremtiden. Forstått slik gir det i dag dårlig mening å si at formålet med straffen er gjengjeldelse.» Tilsiktede virkninger Straffen som et samfunnsnyttig styringsmiddel, er som nevnt, i dag den offisielle begrunnelsen for straff. Den setter straffens tilsiktede virkninger i fokus. Det gis en kort fremstilling av disse Individualpreventive Med individualpreventive virkninger siktes det først og fremst til virkninger som gjelder lovovertrederen selv. Disse virkningene kan igjen deles i tre undergrupper straffens uskadeliggjørende/inkapasiterende, avskrekkende og forbedrende virkninger. Med inkapasiterende virkninger siktes det til at vedkommende fysisk sett ikke er lenger i stand til å begå nye lovbrudd blant annet på grunn av de forskjellige former for frihetsberøvelser. Med avskrekkende virkninger er poenget at straffen oppleves som negativ og ukomfortabel nok til at vedkommende ikke begår flere straffbare handlinger. Her spiller riktig nok straffens art, lovbruddets art og subjektive opplevelser hos forbryteren en rolle om de avskrekkende 31 Ot.prp.nr.90 ( ) s Ibid s Fremstillingen er gitt på bakgrunn av fremstillingen av de samme i ot.prp.nr.90 ( ) pkt

17 virkninger realiseres. De forbedrende virkninger realiseres når lovbryteren tar inn over seg bebreidelsen i den straffbare handlingen han har begått. Forståelsen og samvittigheten skal bidra til at han først og fremst ønsker å forandre seg og dermed ikke begå flere lovbrudd Allmennpreventive De allmennpreventive virkningene setter de øvrige borgerne i samfunnet i fokus. Utgangspunktet er at forfølgning og effektiv håndhevelse av lovbrudd, gir troverdighet. De preventive virkninger knyttes til trusselen om straff og kan deles i flere virkninger: de avskrekkende og den vanedannende- og holdningsskapende virkning. Ved de avskrekkende virkninger, er det den generelle frykten for å bli straffet som utgjør den preventive virkningen. Ved å forfølge lovbrudd og idømme straff, vil det forhåpentligvis medføre at borgerne bli avskrekket fra å begå lovbrudd selv av frykt for å bli oppdaget og de konsekvensene en slik oppdagelse medfører. Det som kjennetegner den vanedannende og holdningsskapende virkning er at det siktes på å oppnå en regulering av adferd uten at vedkommende i det hele tatt tar i betraktning den generelle muligheten for å bli straffet. Dette henger sammen med at de fleste straffbelagte handlinger også er gjerne ansett for å være moralsk forkastelige. De fleste vil f.eks. si seg enig i at det er galt å stjele eller drepe. De vil avstå derfor fra å stjele/drepe på et generelt moralsk grunnlag og på grunn av sosiale normer, ikke fordi de tenker over at det er forbudt etter straffeloven. En konsekvent håndhevelse er med å skape en lovlydighet slik at samfunnet følger loven uten å tenke over hvorfor de følger den. Særlig gjelder dette på områder hvor samfunnsborgere regelmessig foretar visse handlinger det blir en vane å følge loven. Et eksempel her er å kjøre bil i beruset tilstand. De fleste lar bilen stå hvis de har drukket, ikke fordi de tenker over risikoen for bli tatt, men fordi det er blitt en vane følge loven på dette området Opprettholdelse av sosial ro Denne virkningen har røtter i gjengjeldelsesteorien. I den grad straffbare handlinger forekommer, vil en straffeforfølgning av disse bidra til sosial ro. Samfunnet vil sitte med en følelse av at uretten blir gjengjeldt med straff. Selv om gjengjeldelse i seg selv ikke kan være be- 13

18 grunnelsen etter gjeldende rett, påpeker departementet at det å forfølge handlinger med straff har en «mentalhygienisk virkning» 34 Det ansees for uheldig at personer eller en krets av personer skal gå rundt og føle at krenkelsen de(eller noen andre) har opplevd, ikke blir møtt med en eller annen form for straff. Dersom samfunnet ikke reagerer, kan det føre til privat håndhevelse. Dermed, selv om gjengjeldelse ikke kan begrunne straffen generelt, er den fortsatt av betydning. Den lever videre i det vi i dag kan omtale som «alminnelige rettsfølelse». 4 UTILREGENLIGHETENS BEGRUNNELSER Ansvarsfrihet på grunn av psykisk avvik er ikke enkelt. Skillet mellom tilregnelige og utilregnelige lovbrytere har stadig vekk blitt kritisert i Norge. Det fremstår som vanskelig å trekke et slikt skille, særlig fordi det ikke er umulig å tenke seg at også personer med psykiske avvik eller abnormiteter kan handle forsvarlig. Det at det heller ikke finnes noen klarhet i hva som er selve grunnlaget for straffriheten, gjør ikke avgrensningen lettere. 4.1 Manglende drøftelser Mellom NOU 1974:17 og frem til NOU 2014:10 er det svært lite drøftelse om det prinsipielle grunnlaget for strafferettslig utilregnelighet. I NOU 1974:17 er det inntatt et vedlegg skrevet av Johs. Andenæs, «Grunnlaget for utilregnelighetsreglene». Det er særlig denne det tas utgangspunkt i. I NOU 2014:10 er det inntatt et vedlegg skrevet av Linda Gröning som heter «Tilregnelighet og utilregnelighet : Begreper og regler». Dette vedlegget gir en særlig utfyllende fremstilling av både selve begrepet og begrunnelsen bak. Dette er en nyere (og mer utfyllende) fremstilling enn den av Andenæs. Begge er redegjørelser av grunnlaget for straffrihet, men Andenæs sitt vedlegg må ansees som en tidlig del av forarbeidene til lovendringen som kom i I NOU 1990:5 under punkt 2.1 «Det prinsipielle grunnlag for utilregnelighetsreglene» viser utvalget til Andenæs sitt innlegg. 34 Ot.prp.nr.90 ( ) s.80 14

19 I forarbeidene forklares den manglende drøftelsen av det prinsipielle grunnlaget med at man antok at slike regler var en selvfølge i og med at også alle andre land hadde det. 35 I det følgende skal det imidlertid forsøkes å gis en fremstilling av hva som utgjør grunnlaget for reglene om utilregnelighet. 4.2 Fri vilje 36 Tanken om fri vilje gjennomsyrer det norske strafferettsystemet. Den fri vilje er en metafysisk premiss for strafferetten generelt. Jeg skriver metafysisk fordi spørsmålet om den fri vilje er en av de mest fundamentale filosofiske spørsmål rundt virkeligheten og moralens egenskaper og prinsipper. Hvorvidt fri vilje eksiterer eller ikke, er noe som ikke er empirisk påvisbart. Det finnes imidlertid determinister som mener at fri vilje er en illusjon, fordi den fri viljen er noe som avhenger av arv og miljø 37. Men strafferettens utgangspunkt er likevel at fri vilje er en metafysisk premiss. Dersom man skulle legge til grunn at fri vilje er noe som innskrenkes på bakgrunn av miljø og oppvekst, tilsier det at kriminelle i utgangspunktet ikke er kriminelle fordi de vil være det, men fordi de er forutbestemt til det. En slik tankegang ville resultere i at strafferetten som bygger på ansvarslæren, hvorav skyldprinsippet er utgangspunktet, ikke vil kunne opprettholdes. En kan ikke bebreide noen som ikke kunne ha handlet annerledes. I prinsippet, hvis man legger til grunn at alle kriminelle mangler fri vilje, er det ikke mulig å ha lovbrytere i straffelovens forstand. For å være lovbryter og idømmes straff, er det en forutsetning at en kan bebreides eller klandres for handlingsvalget. 4.3 Skyldbasert begrunnelse Bebreidelse Ansvarslæren som dagens strafferett hviler på, har skyldprinsippet som utgangspunkt. Dette innebærer at bare den som kan bebreides fordi han kunne og burde ha handlet annerledes, er strafferettslig ansvarlig og kan idømmes straff 38. Subjektiv skyld er derfor avgjørende. Det er kun når en selv er å bebreide for handlingsvalget, at det er riktig å straffe vedkommende. For å være strafferettslig ansvarlig, er det derfor nødvendig at en innehar strafferettslig ansvarska- 35 Ot.prp.nr.87 ( ) s Temaet er drøftet av Schanning (2015) «Bør lovbrytere ha fri vilje» og Gröning (2015) «Ja,lovbrytere bør ha fri vilje!» 37 Se Hauge «Kriminalitetens årsaker» om dette 38 Eskeland (2013) s

20 pasitet - også omtalt som skyldevne 39. Dette innebærer at lovbryteren har en viss grad av sjelelig sunnhet, modenhet og bevissthet 40. Det er altså visse mentale forutsetninger som må foreligge for at vedkommende skal være å anse som tilregnelig. I NOU 1974:17 fremhevet Straffelovrådet hovedbegrunnelsen hviler på skyldprinsippet, samtidig som det legges særlig vekt på at hensynet til allmennprevensjon ikke krever straff (noe jeg kommer tilbake til), og på at den alminnelige rettsbevissthet tilsier straffrihet: «Straffelovrådet vil legge hovedvekten på skyldsynspunktet og fremholde den omstendighet at visse personer er så abnorme at de etter den alminnelige rettsbevissthet må sies å mangle skyldevne. I tråd med dette vil man legge vekt på at hensynet til allmennprevensjonen ikke krever straff i disse særlige tilfelle.» Moralske grenser Visse grupper mennesker ansees for å mangle strafferettslig skyldevne slik som små barn og psykisk avvikende personer. Folk flest er nok enig i at det er galt å bruke strafferettslige sanksjoner overfor små barn. Når det gjelder de psykisk avvikende er det også en normal oppfatning at de psykisk avvikende ikke skal ilegges straffansvar. I forarbeidene fremheves det at visse lovbrytere er så psykisk avvikende at de mangler skyldevne og at disse bør fritas for straff først og fremst på etisk grunnlag 42. Videre, fremheves det urimelige og det umoralske i å straffe denne gruppen 43. Departementet mente at psykisk avvikende lovbrytere i første omgang skal være ansvarsfrie fordi de typisk ikke oppfyller lovens skyldkrav(forsett/uaktsomhet), fordi de som regel ikke klarer å oppfatte de objektive omstendighetene som gjør handlingen straffbar. Det finnes imidlertid også psykisk avvikende lovbrytere som oppfyller lovens skyldkrav, men det er likevel urimelig å straffe de fordi handlingen er sykelig motivert. Departementet uttaler: «I slike tilfeller vil gjerningspersonen moralsk sett ikke være å bebreide, og det vil være urimelig å holde ham eller henne strafferettslig ansvarlig.» Eskeland (2013) s NOU 2014:10 s NOU 1974:17 s NOU 1990:5 s Ot.prp.nr.87 ( ) s Ibid. 16

21 Her begrunnes altså utilregnelighet på grunn av psykisk avvik med at det ville være «umoralsk». Hva om ligger i at noe er umoralsk eller moralsk riktig, er nok noe som kan diskuteres. Moral er av dynamisk karakter. Det som er ansett for umoralsk i dag, trenger ikke å være det i morgen. Men psykisk avvikende personer står nok i en særstilling, typisk fordi det er snakk om en sykdom. Det føles ikke «riktig» å straffe noen som på grunn av sin sykdom handler slik han/hun gjør. Dette er noe som har røtter langt tilbake i historien. Man så for eksempel galskapen som en reaksjon fra gudene som var straff nok i seg selv og fant det derfor som urimelig å pålegge andre sanksjoner 45. En kan derfor si at det strider mot den alminnelige rettsfølelsen å straffe visse grupper mennesker, like mye i dag som det gjorde før i tiden Mentale forutsetninger I følge Andenæs har straffen i seg selv moralske grenser og det er nettopp valget man står ovenfor når man skal begå den straffbare handlingen eller ikke som gjør straffen moralsk berettiget. 46 Dette valget er nettopp det som avgjør om en kan bebreides for handlingen eller ikke. Hvis en kan bebreides for valget sitt, er det moralsk riktig å straffe vedkommende. Imidlertid tilsier dette i seg selv at hvorvidt et valg kan bebreides eller ikke, avhenger av visse subjektive forhold hos lovbryteren. Hadde vedkommende i realiteten mulighet til å handle annerledes? Var dette noe som han/hun hadde kontroll over? Dersom han/hun hadde det, er det moralsk akseptabelt å straffe. Hvilke forhold som må være til stede for at det skal være riktig å straffe noen, er imidlertid vanskelig å fastslå. I følge Andenæs er slike subjektive forhold evnen til innsikt og selvkontroll. Dersom en har disse evner har en forutsetninger for å foreta et rasjonelt valg. 47 De psykisk avvikende ansees typisk for å mangle disse evnene det er det som gjør dem ansvarsfrie. De er ikke i stand til å 45 Gran (2014) s NOU 1974:17 Vedlegg 1 s Ibid s

22 foreta et rasjonelt valg fordi de mangler disse evnene. De kan dermed heller ikke bebreides for handlingsvalget sitt og følgelig er det umoralsk å ansvarliggjøre dem for deres handlinger. 4.4 Forholdet til straffens tilsiktede virkninger Manglende respons Med utgangspunkt i strafferettens preventive virkninger, som jo er den offisielle begrunnelsen for straff etter gjeldende rett, er det naturlig å se på de i forhold til utilregnelighetsregler. På bakgrunn av hva som er formålet med disse virkningene, fremstår det som naturlig å frita de psykisk avvikende lovbrytere fra straffansvar. Dersom en legger til grunna at slike lovbrytere i utgangspunktet ikke har de nevnte evner, fremstår det som lite sannsynlig at straffens preventive vilkår vil kunne påvirke dem. Særlig evnen til innsikt er nødvendig for at noen skal kunne påvirkes av noe. Utgangspunktet må være at de psykisk avvikende derfor ikke klarer å respondere på straff slik friske lovovertreder kan 48. Særlig gjelder dette for straffens individualpreventive virkning som jo har til formål å avskrekke lovbryteren selv fra å begå nye straffbare handlinger, samt til å bidra om et ønske om forbedring. Vedkommende begår jo den straffbare handlingen til å begynne med fordi han/hun ikke er klar over straffbarheten. Når han ikke har innsikt om hvorfor handlingen er straffbar, kan han heller ikke ha innsikt om hvorfor han er straffet, slik at de avskrekkende virkningen gjør seg ikke gjeldende. Enda mindre kan ha et ønske om å forbedre seg. Det allmennpreventive argumentet tilsier at straffetrusselen ikke kan ha noen holdningsskapende eller vanedannende virkning på disse personene. De kan tross alt ikke respondere på straffetrusselen og enda mindre innrette seg etter den. Det som imidlertid kan anvendes som en innvending her, er at selv om disse personene ikke kan reagere på straffetrusselen, kan det tenkes at det å gjøre unntak for visse kategorier, kan svekke straffetrusselens betydning generelt i samfunnet. Imidlertid siden det er snakk om en såpass liten gruppe mennesker, som det dessuten er ansett for å være imot den alminnelige rettsfølelsen å straffe de, er det lite sannsynlig at dette unntaket svekker straffetrusselen NOU 2014:10 Vedlegg 1 s NOU 1974:17 Vedlegg 1 s

23 Sosial ro-argumentet som utgjør også en del av straffens formål, er mer av betydning for diskusjonen av hvordan utilregnelighetsregler bør utformes, enn for grunnlaget for utilregnelighetsreglene. 4.5 Behandlingsargumentet Andre begrunnelser som henger tett sammen med disse er de som bygger på behandlingsargumentet 50. Denne går ut på at det å sette psykisk syke i fengsel ikke er riktig behandling av dem de trenger psykisk hjelp. Men her er det viktig å påpeke slik Andenæs gjør, at lovens regler om straffrihet baserer seg på tilstanden i gjerningsøyeblikket. Behandlingsargumentet har dermed selvstendig betydning på behandlingstiden 51. Behovet for psykisk hjelp må derfor være like nødvendig på domstidspunktet. Videre er det en innvending mot dette argumentet at den psykiske hjelpen faktisk gir bedre utsikter enn frihetsberøvelsen i fengsel 52 Et eksempel her er psykopatene. Kringlen skriver at behandling av psykopati er svært vanskelig, om ikke umulig. Han anfører videre at man må da «ta sikte på å beskytte miljøet, slik at disse pasientene gjør minst mulig skade overfor andre» 53. Slik sett er fengsel et bedre alternativ. I og med at psykopatene mangler empati og den moralske følelsen for rett og galt, kan det tenkes at straff og ansvarstilskrivelse har større innvirkning. Som en digresjon kan det imidlertid igjen til dette anføres at behandlingssynspunktet etter norsk rett i realiteten ikke vil knytte seg til psykopate da de heller ikke er omfattet av lovens psykosekriterium. Det er imidlertid en debatt rundt om ikke også de psykopate i utgangspunktet bør kvalifisere til utilregnelighet. At de mangler empati og det moralske synspunktet er for så vidt noe de ikke kan noe for. På den annen side har 50 NOU 1974:17 Vedlegg 1 s Ibid s Ibid s Kringlen (2011) s

24 de de kognitive funksjonene i behold og sånn sett klarer de å innrette seg etter lover og regler. Jeg foretar ingen nærmere drøftelse av disse da de per i dag ikke er en del av utilregnelighetsspekteret. 54 Gröning anfører også argumenter om barmhjertighet- eller humanitet 55. Disse setter i fokus selve belastningen en straff kan medføre. En frihetsberøvelse kan for eksempel oppfattes som en mye større belastning av psykisk syk lovovertreder enn av en psykisk frisk lovovertreder. Dette argumentet er også fått gjennomslag i forhold til reglene om kriminell lavalder. En anser at barn vil lide større skade enn voksne ved frihetsberøvelse Ansvarsfrihet og straffrihet Å erklære noen som utilregnelig er en slags umyndiggjøring, og da ikke bare på strafferettens område, i tillegg kan en bli «stemplet» og dermed også oppleve å falle utenfor samfunnet. Tilregnelighet er et ansvarsvilkår og sånn sett skal begrunnelsen forklare hvorfor visse personer ikke skal ansvarliggjøres for sine handlinger. Derfor er det nødvendig at begrunnelsen gjenspeiler denne ansvarsfriheten det er ikke tilstrekkelig å begrunne straffriheten 57. Gjeldende rett, som fremvist ovenfor, bygger altså hovedsakelig på ansvarslæren og skyldprinsippet, samtidig som de preventive virkninger er en del av begrunnelsen bak straff. Når det gjelder de preventive virkninger, må det påpekes at en begrunnelse som hviler på disse virkninger, i utgangspunktet kun forklarer hvorfor det er nytteløst eller uhensiktsmessig å straffe dem, altså straffriheten. De forklarer ikke hvorfor de skal fraskrives ethvert ansvar. I utgangpunktet er det heller ikke påvisbart i hvor stor utstrekning straff(trussel) påvirker hver enkelt 58. De preventive virkninger kan derfor ikke utgjøre begrunnelsen for utilregnelighetsreglene alene. Begrunnelsene som bygger på behandlingssynspunkter og det humane i å straffe, holder heller ikke helt mål hva angår ansvarsfraskrivelsen. Her er fokuset på selve behandlingen av de psykisk avvikende lovbrytere. Det kan derfor konkluderes med at begrunnelser som hviler på preventive synspunkter eller behandlingssynspunkter, heller er av betydning ved vurdering av 54 NOU 2014:10 Vedlegg 1 s NOU 2014:10 Vedlegg 1 s Mæland (2012) s NOU 2014:10 Vedlegg 1 s Jacobsen (2004) s

25 straffereaksjonsspørsmålet, i og med at de konsentrerer seg om følgene av selve straffen og hvordan disse påvirker den psykisk avvikende lovbryteren og forklarer dermed ikke ansvarsfriheten tilstrekkelig. Av disse årsaker, må den skyldbaserte begrunnelsen ansees som den eneste som forklarer ansvarsfriheten og ikke kun straffriheten. I og med at denne også er anført i forarbeidene 59, må den tillegges større vekt enn de øvrige begrunnelsene. Vedkommende skal primært ikke straffes fordi han/hun mangler subjektiv skyld. I og med at det ikke finnes grunnlag for bebreidelse, svikter også grunnlaget for å gjøre vedkommende ansvarlig. Straffriheten blir da en naturlig konsekvens av at det er urimelig å ansvarliggjøre vedkommende. Det at straff av disse personene ansees for nytteløst i relasjon til straffens preventive vilkår, samt at fengsel ansees som uriktig behandling, er dermed av betydning kun ved siden av den skyldbaserte begrunnelsen BEGREPSAVKLARING 5.1 Grensen mellom skyldevne og skyldkrav Det er anført i forarbeidene at lovbrytere med psykiske avvik som regel må frifinnes fordi de ikke oppfyller lovens skyldkrav, nemlig fordi de som regel ikke har en real oppfatning av de objektive omstendighetene 61. Det kan likevel tenkes situasjoner hvorav lovens skyldkrav(forsett/uaktsomhet) er oppfylt, men ikke tilregnelighetskravet, typisk fordi handlingen er sykelig motivert. Det er nettopp i slike situasjoner regler om utilregnelighet får en selvstendig betydning 62. Det er av denne grunn viktig å holde begrepet skyldevne adskilt fra skyldkrav. Det fremgår av de forskjellige straffebestemmelsene hvilken grad av skyld som skal være oppfylt enten uaktsomhet eller forsett. Forsettkravet innebærer at gjerningsmannen innser eller forstår de faktiske omstendigheter straffebudet dekker. Tilregnelighetskravet innebærer at en har evne til å forstå, vurdere og styre sine handlinger i en gitt situasjon 63. I følge Ande- 59 Se punkt NOU 2014:10 Vedlegg 1 s Ot.prp.nr.87 ( ) s Ibid s NOU 2014:10 Vedlegg 1 s

26 næs er det som nevnt evnen til selvkontroll og innsikt som fremheves 64. En kan si at «innsikt» omfatter evnene til å forstå og vurdere sine handlinger. To eksempler illustrerer forskjellen 65 : Eks.1 : A dreper B fordi A er overbevist om at B er en farlig ånd eller djevel. Eks.2 : En mor dreper sitt barn. Mor er klar over at hun dreper sitt barn, men hun gjør det fordi det er bare slik hun kan redde banet fra djevelen som kommer til å ta barnet fra henne. I eksempel 1 skjer det en overlapping. Skyldkravet etter strl. 275 er ikke oppfylt fordi lovbryter ikke er klar over de faktiske omstendigheter. Han forstår ikke at det er et menneske han dreper. I eksempel 2 derimot er skyldkravet(forsett) fullstendig oppfylt, men handlingen er sykelig motivert. Vedkommende er derfor å anse som utilregnelig og frifinnes på grunn av dette. 5.2 Skyldevne Skyldevne er et strafferettslig begrep som stadig brukes i forarbeidene. Den er også omtalt som strafferettslig ansvarskapasitet. Ut i fra den alminnelige språkforståelsen, fremstår denne beskrivelsen som abstrakt. Som en liten presisering er det forklart i etterarbeider at dette innebærer et visst minstemål av sjelelig sunnhet, modenhet og bevissthet. Men hva ligger egentlig i dette, og da særlig i «sjelelig sunnhet»? 66 Gröning fremhever evnen til korrekt oppfatning av virkeligheten som en grunnleggende forutsetning for den enkeltes ansvarskapasitet 67. Ens evne til å ha en riktig oppfatning avhenger imidlertid både av fysiologiske forhold slik som et velfungerende sanseapparat samt refleksjonsevner og filosofiske synspunkter 68. En korrekt oppfatning av virkeligheten innebærer også at en forstår samfunnets «moralske normer» og klarer å skille mellom «rett» og «galt». 64 NOU 1974:17 Vedlegg 1 s Eksemplene er modifisert form av eksemplet i NOU 2014:10 Vedlegg 1 s NOU 2014:10 s NOU 2014:10 Vedlegg 1 s Ibid s

27 Det er imidlertid flere forhold som kan forstyrre vår evne til å begripe og forstå verden på en riktig måte. Disse forhold kan ha opprinnelse i fysiologi, tenking, følelser, adferd eller i både organiske og psykologiske forhold 69. Forutsatt at en har evne til en riktig forståelse av virkeligheten, slik den er forklart, innebærer dette at en klarer å anvende den kunnskapen man har som grunnlag for å foreta riktige valg. I følge Gröning, er det dette som utgjør tilregnelighetens premiss om fornuft. Man har altså et grunnlag for å foreta et rasjonelt valg 70. Hva som er riktig valg og hvordan hver av oss bruker kunnskapen vi har for å foreta et slikt valg, er ikke noe som kan avgjøres generelt. Dette tilsier at denne premissen om fornuft er av metafysisk karakter. En kan ikke påvise empirisk hva som er riktig i ethvert tilfelle. Som et resultat av dette, innebærer det at en person som ansees for å mangle strafferettslig ansvarskapasitet, ikke har tatt i bruk disse evnene ved foretagelse av handlingsvalget. Han klandres og bebreides, for han kunne tatt i bruk disse evnene og lagt de som et grunnlag når han stod overfor valget mellom å avstå og gjennomføre en straffbar handling Psykotiske mangler skyldevne Det er ikke mye om dette i forarbeidene. I forhold til hva som kreves for å oppfylle lovens psykosekriterium, foretas det i forarbeider en grunnleggende presisering av symptomer som kjennetegner ulike psykiatriske diagnoser. Disse kan finnes i NOU 1974:17 under punkt «Regler om psykiske forutsetninger for straffansvar» og i NOU 1990:5 under kapittel 7. Psykiatriens forklaringer brukes for å forklare hvilke psykiske forutsetninger som kreves for å bli ansett for å ha strafferettslig ansvarskapasitet. Det er med andre ord en likestilling av en «psykotisk» med en som mangler skyldevne. Det som tilsier en slik likestilling er at de mest alvorlige sinnslidelser har en feil virkelighetsoppfatning som symptom. Som fremvist ovenfor er evnen til korrekt oppfatning av virkeligheten i følge Gröning en grunnleggende forutsetning for å kunne ha ansvarskapasitet. 69 Kringlen (2011) s Pkt

28 Det som taler imot en slik likestilling foreløpig, er at premissene om fornuft, akkurat som premissen om frihet, er av metafysisk karakter. Disse premissene utgjør tross alt grunnlaget for strafferettslig ansvarskapasitet. Det må også has i bakhodet at tilregnelighetens begrunnelse for øvrig hviler på etiske og moralske premisser nemlig om hvorvidt det er rimelig og moralsk riktig å straffe den eventuelle psykisk avvikende lovbryter. Om begrepet «psykotisk» gjenspeiler strafferettslig skyldevne totalt sett kan dermed diskuteres. Det medisinske psykosebegrepet er enda ikke helt avklart og er en sekkebestemmelse for ulike sinnslidelser med bestemte symptomer. Sånn sett reiser det seg også et spørsmål om det ikke kan finnes psykotiske som likevel har strafferettslig skyldevne, fordi noen sinnslidelser har tyngre symptomer enn andre. For å få et mer nyansert bilde av denne problematikken rundt «psykotisk», foretas det derfor videre en nærmere presisering av hva som ligger i dette vilkåret. 6 PSYKOSEBEGREPET Som allerede belyst, er det svært vanskelig å konkretisere hvilke mentale egenskaper gjør en person strafferettslig utilregnelig. Likevel, er det fullstendig enighet om at slike personer eksisterer og at det skal gjøres et unntak for dem fra straffansvaret. Det er altså nødvendig å ha et kriterium som er godt egnet til å skille de utilregnelige fra de tilregnelige. Gjeldende rett har valgt kriteriet «psykotisk». 6.1 Medisinske kriterier for psykose Siden Norge følger det medisinske prinsipp, innebærer dette at tilstander som medfører utilregnelighet beskrives ved medisinske kriterier. I følge forarbeider måtte det dagjeldende kriteriet «sinnssyk» forstås slik at det omfattet psykose og åndssvakhet i høy grad 71. Under kapittelet som heter «Regler om psykiske forutsetninger for straffansvar(utilregnelighet)» 72 er det gitt en beskrivelse av hva som er kjennetegn ved en psykotisk person. I det store og hele er det sentrale ved en psykotisk tilstand, at forholdet til virkeligheten er forstyrret. Videre fremheves den manglende evnen til å reagere adekvat på vanlige inntrykk og påvirkninger, som igjen resulterer i at særlig motivet bak handlinger fremstår som underlig eller uforståelig. En psykotisk person har ikke kontroll over tanker, følelser eller handlinger. Den 71 NOU 1974:17 s Ibid kapittel 4 pkt. A 2. 24

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:

Detaljer

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Trøndelag statsadvokatembeter Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Ordlyden i straffeloven 56c: Retten kan sette straffen ned under det lavmål

Detaljer

Tilregnelighet før, nå og fremover. Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus

Tilregnelighet før, nå og fremover. Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus Tilregnelighet før, nå og fremover Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus 1 Magnus Lagabøters norske landslov fra 1274-76 paragraf IV 9 Dersom en mann blir så galen

Detaljer

Psykose som utilregnelighetsgrunn.

Psykose som utilregnelighetsgrunn. Psykose som utilregnelighetsgrunn. Kandidatnummer: 813 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 17431 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens tema... 1 1.2 Aktualitet og motivasjon... 2 1.3 Avgrensning

Detaljer

Strafferettspsykiatri

Strafferettspsykiatri Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

Trenger vi en ny rettspsykiatri? Trenger vi en ny rettspsykiatri? Randi Rosenqvist Oslo universitetssykehus og Ila fengsel 1 Vi har diskutert rettspsykiatri siden * Kriminalloven av 1842 Straffeloven av 1902 tidenes morgen Endringer i

Detaljer

Dom på tvungent psykisk helsevern

Dom på tvungent psykisk helsevern Dom på tvungent psykisk helsevern Materielle vilkår for å etablere og opprettholde reaksjonen Kandidatnummer: 510 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 17 448 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Fylkesadvokaten

FYLKESRÅDMANNEN Fylkesadvokaten FYLKESRÅDMANNEN Fylkesadvokaten ROGALAND FYLK E KOMi\ 1 NE Justis- og beredskapsdepartementet 18.03.2015 Deres ref.: 14/67 45 ES LLE/bj Saksbehandler. Andreas S. K. Tharaldsen Ansvarlig advokat: Siri Frafjord

Detaljer

Tilregnelighetsvurderingen i norsk strafferett

Tilregnelighetsvurderingen i norsk strafferett Tilregnelighetsvurderingen i norsk strafferett Kandidatnummer: 661 Leveringsfrist: 25. november 2014 Antall ord: 17 433 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...1 1.1 Presentasjon av tema og problemstilling...1

Detaljer

Straffansvar og utilregnelighet

Straffansvar og utilregnelighet Straffansvar og utilregnelighet En vurdering av adgangen til å ilegge utilregnelige straffansvar etter straffeloven 20 (2) Kandidatnummer: 20 Antall ord: 14952 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Begrunnelsen for ikke å straffe utilregnelige mennesker

Begrunnelsen for ikke å straffe utilregnelige mennesker Begrunnelsen for ikke å straffe utilregnelige mennesker Kandidatnummer: 98 Antall ord: 12972 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 01.06.2017 Forord Motivasjonen for å skrive

Detaljer

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Rosenqvist, Hell nov 2014 1 Nytt lovforslag vil ikke (nødvendigvis)

Detaljer

Beviskravet i spørsmål om tilregnelighet

Beviskravet i spørsmål om tilregnelighet Beviskravet i spørsmål om tilregnelighet Med særlig fokus på «psykose-vilkåret» Kandidatnummer: 113 Antall ord: 14941 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 11.12.2017 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Beviskravet for tilregnelighet i forhold til de andre straffbarhetsvilkårene

Beviskravet for tilregnelighet i forhold til de andre straffbarhetsvilkårene Beviskravet for tilregnelighet i forhold til de andre straffbarhetsvilkårene Kandidatnummer: 668 Leveringsfrist: 25. april 2016 Antall ord: 17185 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

Forbigående psykose ved selvforskyldt rus og legalitetsprinsippet

Forbigående psykose ved selvforskyldt rus og legalitetsprinsippet Forbigående psykose ved selvforskyldt rus og legalitetsprinsippet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 607 Leveringsfrist: 25.11.10 Til sammen 17684 ord 25.11.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Utilregnelighetsinstituttet

Utilregnelighetsinstituttet Utilregnelighetsinstituttet - søken etter de ansvarsfrie Kandidatnummer: 66 Antall ord: 12215 (PS! Bruk ordtellingsfunksjon. Fotnoter og sluttnoter skal medregnes i ordgrensen. Forord, forside, innholdsfortegnelse,

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/11562-2 Dato: 20.03.2015 HØRING - NOU 2014: 10 SKYLDEVNE, SAKKYNDIGHET OG SAMFUNNSVERN â INNSTILLING TIL

Detaljer

Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern Straffeloven 39

Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern Straffeloven 39 Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern Straffeloven 39 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 714 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 17 650 ord 24.11.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

~KRISTIANSAND TINGRETI

~KRISTIANSAND TINGRETI ~KRISTIANSAND TINGRETI Dok 2 Justis og Beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Deres referanse Vår refera nse 14-1892SOADM-KISA Dato 23.03.2015 Høring- NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Straff og utilregnelighet

Straff og utilregnelighet Fordypningstekst Straff og utilregnelighet Av Pål Grøndahl, forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus. Publisert i desember 2017. Når noen blir

Detaljer

Kapittel 2: Utilregnelige lovbrytere - overføring til tvungent psykisk helsevern. Nasjonal koordineringsenhet og nasjonalt register.

Kapittel 2: Utilregnelige lovbrytere - overføring til tvungent psykisk helsevern. Nasjonal koordineringsenhet og nasjonalt register. I M Helsedirektoratet Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: MIA Vår ref.: 9,8 T49 Dato: D1 p4 2QQ9 Ber om høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

PSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12

PSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12 PSYKOSE Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan psykosebegrepet psykose i rettspsykiatrisk forstand biologisk vs psykologisk prinsipp realistisk forståelse

Detaljer

Bruken av det medisinske prinsipp i forbindelse med vurderingen av skyldevne ved psykose

Bruken av det medisinske prinsipp i forbindelse med vurderingen av skyldevne ved psykose Bruken av det medisinske prinsipp i forbindelse med vurderingen av skyldevne ved psykose Kandidatnummer: 745 Leveringsfrist: 25. april 2014 Antall ord: 17999 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Problemstilling...

Detaljer

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme?

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Kandidatnummer: 203 Antall ord: 10 840 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31. mai 2016 Innholdsfortegnelse

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Psykotisk i gjerningsøyeblikket

Psykotisk i gjerningsøyeblikket Psykotisk i gjerningsøyeblikket Beviskravet for den psykotiske tilstand etter straffeloven 44 Kandidatnummer: 513 Leveringsfrist: 25.04.2013 Antall ord: 17844 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 1 1.1

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

STINESOFIESt)STI FTELSE

STINESOFIESt)STI FTELSE STINESOFIESt)STI FTELSE Justisdepartementet Høring: NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Stine Sofies Stiftelse arbeider for ved å forebygge og avdekke vold mot barn, samt ivareta barnets

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB

de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget litt om meg selv utilregnelige det medisinske prinsipp rettspsykiatri

Detaljer

DOM PÅ OVERFØRING TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN

DOM PÅ OVERFØRING TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN DOM PÅ OVERFØRING TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN Særreaksjon for strafferettslig utilregnelige lovbrytere Kandidatnummer: 606 Leveringsfrist: 25. april 2007 Til sammen 17981 ord 25.04.2007 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Straffeloven 56 c, 1. og 2. alternativ

Straffeloven 56 c, 1. og 2. alternativ Straffeloven 56 c, 1. og 2. alternativ Psykisk sykdom og utviklingshemming som straffnedsettelsesgrunn Kandidatnummer: 761 Leveringsfrist: 25.4.2015 Antall ord: 17988 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Ruset og skyldig. Kandidatnummer: Antall ord: JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN

Ruset og skyldig. Kandidatnummer: Antall ord: JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Ruset og skyldig En diskusjon om utformingen av straffeloven 45. Kandidatnummer: 204103 Antall ord: 14714 JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN [09.12.2014]

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Straffri, men fengslet

Straffri, men fengslet Straffri, men fengslet Overføring fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, jf. psykisk helsevernloven 5-6 Kandidatnummer: 545 Leveringsfrist: 25. april 2017 kl. 12:00 Antall ord:

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

KROM. Norsk forening for kriminalreform. Høringsuttalelse

KROM. Norsk forening for kriminalreform. Høringsuttalelse KROM Norsk forening for kriminalreform, Høringsuttalelse om Forslag om utvidelse av virkeområdet for strafferettslig særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet

Detaljer

Regelen om at drap ikke foreldes

Regelen om at drap ikke foreldes Regelen om at drap ikke foreldes En kritisk analyse av straffeloven 91 første ledd andre punktum Kandidatnummer: 584 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16 599 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1

Detaljer

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET SEKSUELLE OVERGREP STATSADVOKATENE I NORDLAND TO AKTUELLE TYPESCENARIOER: personer med utviklingshemming som overgripere - overfor andre med

Detaljer

Hvilke beviskrav kommer til anvendelse når det skal avgjøres om tiltalte var psykotisk på handlingstiden?

Hvilke beviskrav kommer til anvendelse når det skal avgjøres om tiltalte var psykotisk på handlingstiden? Hvilke beviskrav kommer til anvendelse når det skal avgjøres om tiltalte var psykotisk på handlingstiden? Kandidatnummer: 605 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 17120 ord Innholdsfortegnelse INNLEDNING...

Detaljer

Tilregnelighet i strafferetten

Tilregnelighet i strafferetten Tilregnelighet i strafferetten Kandidatnr: 389 Veileder: Gjermund Mathiesen Leveringsfrist: 26. april 2004 Til sammen 15 713 ord 25.04.2004 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 HVA ER TILREGNELIGHET?

Detaljer

Straffeloven

Straffeloven Det juridiske fakultet Straffeloven 2005 27 Rettslige aspekter ved foretakets objektive straffansvar Viktoria H. Hunstad Antonsen Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2016 Antall ord: 16.823 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt

Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt 1 Litt historikk HVPU eksistert til for 20 år siden. Forarbeidene til dagens

Detaljer

UGYLDIG TESTAMENT SOM FØLGE AV DEMENS

UGYLDIG TESTAMENT SOM FØLGE AV DEMENS Arverett, testament og demens Publisert 2011-02-28 19:15 Foto: Illustrasjonsbilde UGYLDIG TESTAMENT SOM FØLGE AV DEMENS Når testator er dement, vil dette kunne medføre at testamentet i etterid blir ansett

Detaljer

OVERFØRING TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN

OVERFØRING TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN OVERFØRING TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN Nærmere om straffeloven 39 Kandidatnr: 358 Veileder: Marianne Vollan Leveringsfrist: 26. april 2004 (Vår-04) Til sammen 17.994 ord 22.04.2004 Innholdsfortegnelse

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02063-A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, sak nr. 2008/1092, straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

V år referanse dbn. Høring - Tilregnelighetsutvalgets utredning NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

V år referanse dbn. Høring - Tilregnelighetsutvalgets utredning NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Agder lagmannsrett Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Sendt elektronisk tillovavdelingen@jd.dep.no Deres referanse 14/6745 ES LLE/bj V år referanse 14-122 008 dbn Dato 15. april2015

Detaljer

Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern

Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern En rettsdogmatisk fremstilling av de materielle vilkårene i strl. 39 Kandidatnummer: 642 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 17 982 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Møse, Noer, Ringnes og Berglund dom i HR-2018-2043-A, (sak nr. 18-100677STR-HRET), straffesak, anke over dom: A

Detaljer

Tvil om tilregnelighet

Tvil om tilregnelighet Tvil om tilregnelighet En drøftelse av bevistemaet og beviskravet ved tilregnelighetsvurderingen Kandidatnummer: 794 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 17372 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Innhold. Forord Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet

Innhold. Forord Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet Innhold Innhold 5 Forord... 9 Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet Kapittel 1 Rettspsykiatri med fokus på barn... 13 FNs barnekonvensjon... 14 Barns rettigheter... 16 Barn i straffeloven... 17 Barn og

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg.

Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200902447 200903653-/OTF 12.01.2010 Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern Det vises

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1615), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1615), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. november 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-2249-A, (sak nr. 2017/1615), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Betydningen av selvforskyldt rus for det strafferettslige ansvar

Betydningen av selvforskyldt rus for det strafferettslige ansvar Betydningen av selvforskyldt rus for det strafferettslige ansvar Kandidatnummer: 197912 Veileder: Jørn Jacobsen Antall ord: 14257 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Dato:

Detaljer

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling.

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling. Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 2005/2310 200501903- /EVI 23.03.2006 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET/VARSLING Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

FORSVARERGRUPPEN AV 1977

FORSVARERGRUPPEN AV 1977 FORSVARERGRUPPEN AV 1977 23 h'ep 2012 ' Det kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, den 20. september 2011 Deres ref: 201101620 D TRH Høringsuttalelse til forslag om prøveløslatelse

Detaljer

Psykotisk på handlingstiden

Psykotisk på handlingstiden Psykotisk på handlingstiden om regler og beviskrav Kandidatnummer: 684 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 17 716 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1.1 Formål og avgrensning av oppgaven... 2 1.2

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SKYLDEVNE, SAKKYNDIGHET OG SAMFUNNSVERN

HØRINGSUTTALELSE - SKYLDEVNE, SAKKYNDIGHET OG SAMFUNNSVERN Haugesund kommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Saks nr: Løpe nr: Arkivkode: 26.02.2015 2014/8802 9586/2015 X 50 Saksbehandler: Wenche Høviskeland Kyvik Tlf: 527 44065 Saks nr Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 Kandidatnummer: 628 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 17944 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Problemstilling 1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

Vår referanse:

Vår referanse: Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 17/7497 Vår referanse: 201702833-7 008 Sted, Dato Oslo, 29.09.2017 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL RATIFIKASJON AV

Detaljer

Tilregnelighet og utilregnelighet: begreper og regler 1

Tilregnelighet og utilregnelighet: begreper og regler 1 Tilregnelighet og utilregnelighet: begreper og regler 1 Linda Gröning 2 Tilregnelighet og utilregnelighet: begreper og regler Linda Gröning Abstract As in many other countries, the Norwegian criminal law

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede Trøndelag statsadvokatembeter Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede v/ Unni Sandøy Vilkårene for straff Det må finnes et straffebud som passer på handlingen Grunnloven 96 Det må ikke

Detaljer

Hvorfor straffer vi?

Hvorfor straffer vi? Hvorfor straffer vi? En diskusjon omkring straff og straffens begrunnelse i norsk rett Kandidatnummer: 48 Antall ord: 14000 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 01.06.2016

Detaljer