Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 08:00 Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf (Magnus) eller (Kari). Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 47/2016 ST 48/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling Referatsaker RS Jotunheimen Nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Transport etter Glitterheimvegen i samband med konsertarrangement - Glitterheim Turisthytte RS SNO - Jotunheimen og Utladalen - Årsrapport / /7497 RS Gjendebåten - passasjeroversikt /3107 RS Energirapport Memurubu 2015/7347 ST 49/2016 Delegerte vedtak 4/2016 Delegert vedtak - Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for søk etter sau i Gravdalsområdet - Pål R. Paulsen ST 50/2016 ST 51/2016 ST 52/2016 ST 53/2016 ST 54/2016 ST 55/2016 Sak - Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde - Kjentmannskøyring Luster Røde Kors Hjelpekorps Sak - Utladalen landskapsvernområde - Kjentmannskøyring Norsk Folkehjelp Årdal Sak - Utladalen landskapsvernområde - Transport av ved med skuter og material med helikopter - Vidar Hjelle Sak - Jotunheimen nasjonalpark - Utviding av kraftstasjon til lagring av brannfarlig vare - Memurubu Turisthytte Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen - Tiltaksmidler og bestillingsdialog med Statens naturoppsyn Eventuelt 2016/ / / / / /7497

4 ST48/2016Referatsaker JotunheimenNasjonalpark-Dispensasjon-Motorferdsel-2017-Transport etterglitterheimvegenisambandmedkonsertarrangement-glitterheim Turisthytte2016/7214 SNO-JotunheimenogUtladalen-Årsrapport /7497 Gjendebåten-passasjeroversikt /3107 EnergirapportMemurubu2015/7347

5 ST49/2016Delegertevedtak 4/2016Delegertvedtak-JotunheimennasjonalparkogUtladalen landskapsvernområde-dispensasjon-motorferdsel-2016-brukav snøskuterforsøkettersauigravdalsområdet-pålr.paulsen2016/7801

6 NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Sak Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandlar: Magnus Snøtun Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen 50/ Sak - Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde - Kjentmannskøyring Luster Røde Kors Hjelpekorps Forvaltar si innstilling Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen gjev etter 4 i verneforskriftene, jf. 48 i naturmangfaldslova løyve til kjentmannskøyring i for Luster Røde Kors Hjelpekorps i samsvar med øvingsplan på følgjande vilkår: - Løyve gjeld åra 2017, 2018 og Tal turar er i utgangspunktet 1 per punkt i øvingsplanen, men behovet for utsjekking av skredfare kan vere høgare (punkt 3 i øvingsplanen). Vurdering av behov skal drøftast mellom hjelpekorps, skredgruppa og politiet. - Kjentmannskøyring i sørleg del av Hurrungane krev omsyn til villrein. - Det skal visast generell omsyn til andre interesser og naturverdiar i området. - Politiet varslar SNO gjennom utsending av køyreordre for kvar kjentmannstur. Desse vil også danne grunnlag for rapport til forvaltning. Saksopplysningar Dokument i saka Søknad med vedlegg av , frå Luster Røde Kors «Anbefaling av øvingsplan for Luster Røde Kors hjelpekorps» frå Røde Kors avdeling Nasjonal beredskap og Hjelpekorps av Godkjenning av øvingsplan av Sogn og fjordane politidistrikt av Godkjenning av øvingsplan av Gudbrandsdalen politidistrikt av Søknaden skal handsamast etter Verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark av 14. november 2014 Verneforskrifta for Utladalen landskapsvernområde av 14. november 2014 Naturmangfaldlova av 19. juni 2009

7 Bakgrunn for søknaden Luster Røde Kors Hjelpekorps søkjer om kjentmannskøyring i sitt beredskapsområde for perioden Planen omfattar både uttesting og vedlikehald av sambandssystemet, øving med nye medlemmer både under fine og dårlege forhold og klargjering og vurdering av potensielle aksjonsområde, særleg med tanke på skred. Øvingsplanen omfattar både aktivitet utanfor verneområde og ulike verneområde.

8 I tilrådinga frå nasjonalt nivå, viser Røde Kors til ein auke i talet på aksjonar og at publikum ventar ein rask, effektiv, målretta og tidsmessig aksjon i naudsituasjonar. Dei vermessige forholda er ofte dårlege under aksjonar og Røde Kors har strenge sikkerheitsreglar for alle mannskap. Blant anna krev ein at mannskap alltid skal køyre i lag, aldri mindre enn 2-3 skuterear og i utfordrande ver 4-8 skuterar. Politiet legg vekt på at det har vore ein auke i aktiviteten i området og dermed også redningsaksjonar. Politiet har godkjent øvingsplanen. Politiet skal skrive ut køyreordrar for kvar tur som vert sendt som kopi til lokalt SNO, kommune og forvaltar. Heimel Etter retningslinjene skal søknad om kjentmannskøyring behandlast etter den generelle dispensasjonsregelen i naturmangfaldslova 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Vurdering Nasjonalparkstyret kan berre gje dispensasjon etter verneforskriftene for Jotunheimen og Utladalen og det er berre desse som vert vurdert. Forvaltningsstyremakta skal etter retningslinjene vurdere søknadane etter første alternativ, «ikke er i strid med vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig». Formålet er definert i verneforskriftene: Jotunheimen nasjonalpark 1: «Formålet med nasjonalparken er å ta vare på eit stort, samanhengjande og villmarksprega naturområde i overgangen mellom austlandsk og vestlandsk fjellnatur som inneheld særprega og representative økosystem og landskap utan tyngre naturinngrep. Vidare er formålet med vernet å ta vare på: Eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert naturmangfald, medrekna artar, bestandar, naturtypar og geologi Store alpine fjellmassiv med brear og spisse tindar med dei høgste fjelltoppane i Noreg Vakre og eigenarta landskap Fjellvatn og vassdragsnatur Særprega geologiske førekomstar Leveområde for villreinen Kulturminne. Ålmenta skal ha høve til uforstyrra naturoppleving gjennom utøving av naturvenleg og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Utladalen landskapsvernområde 1:

9 «Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på eit vilt og vakkert vestlandslandskap med økologisk verdi, kulturell verdi og opplevingsverdi og som er identitetsskapande, i tilknyting til Jotunheimen nasjonalpark. Vidare er formålet med vernet å ta vare på: eit naturområde med eit rikt dyre- og planteliv som pregar dette. eit eigenarta, ope og vakkert natur- og kulturlandskap med høgfjell, brear og geologiske avsetningar, der kulturlandskapet med beitebruk, gards- og stølsbygningar og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. naturmangfald som pregar landskapet med naturtypar frå lågland, dalar og skogslier til høgfjell og artar knytte til desse. særprega vassdragsnatur og landskapsformer. Ålmenta skal ha høve til uforstyrra naturoppleving gjennom utøving av naturvenleg friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Den førebyggande redningstenesta er viktig for allmennheita si utøving av friluftsliv. Den frivillige delen av redningstenesta er viktig for blant anna fjellredningstenesta. Dei har behov for å gjere seg kjent i område kor det er sannsynleg at dei skal gjennomføre oppdrag, både for å kunne gjennomføre oppdrag på ein effektiv måte og for å sikre eigne hjelpemannskap. I retningslinjene frå departementet frå 2013 er det definert eit klart skilje mellom øvingsverksemd og kjentmannskøyring. Øvingsverksemd skal leggast utanfor verneområda, men redningstenesta er «til en viss grad være avhengige av mulighet for øvingskjøring og i praksis særlig kjøring for å bli kjent ( kjentmannskjøring )». Det er traseane som går innanfor vernegrensene som treng dispensasjon etter verneforskriftene. Denne vurderinga gjeld traseane som går innanfor Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde: - Turtagrø Olavsbu - Turtagrø Skogadalsbøen - Sognefjellshytta Fannaråkbreen - Turtagrø Kongsdalsnosi - Turtagrø Tindeklubbhytta Ringsdalen Bukkanosi Traseane går inn i eit av dei mest alpine fjellområda i landet og området er utsett for ver og vind. Turen Turtagrø Skogadalsbøen Olavsbu følgjer kvista løyper og Luster Røde Kors har i fleire år hatt kjentmannskøyring i første del av denne traseen. Traseane inn til Fannaråkbreen og til Kongsdalssnosi kjem inn frå Sognefjellshytta. Alle desse traseane går i område som er definert som brukssone kor eksisterande tilrettelegging kan oppretthaldast. Den siste traseen går inn i ei sone som etter forvaltningsplanen skal ha liten grad av tilrettelegging. Førebuing til redningsaksjonar er ei form for førebuing. Røde Kors og Politiet bør vere kritisk til å legge til rette for friluftsliv gjennom å sikre alle eventualitetar. I tillegg til å sikre tradisjonelt friluftsliv, er Hurrungane ein del av villreinområde for bestanden i Vest-Jotunheimen. Særleg er trekket mot kalvingsområde på halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden kritisk ( 8 nml.). Den siste ruta går både langs og kryssar dette trekket og kan ha stor negativ påverknad. Det er særs viktig at ein tek omsyn til villreinen i samband med denne ruta.

10 Vest og Gudbrandsdalen politidistrikt har vurdert og godkjent den beredskapsmessige delen av øvingsplanen til Luster Røde Kors Hjelpekorps. Øvingsplanen er dermed definert som naudsynt motorferdsel i verneområdet. Oppmodar Røde Kors til å halde motorferdsel til minimum og vurdere skigåing, særleg i samband med vurdering av skredfare. Påverknaden på verneverdiane av motorferdsel varierer både av tid på året, det generelle omfanget og måten motorferdsla vert gjennomført på. Det er ønskjeleg at kjentmannskøyringa vert gjennomført midt i veka, men sidan dette er frivillig arbeid, vert det opna for bruk av helga til kjentmannskøyring dersom det er naudsynt. Gjennom ordninga med utskriving av køyreordre frå operasjonssentralen, vert oppsynet varsla og gjer forvaltninga oversikt over omfanget. Dersom Luster Røde Kors har køyreoppdrag i området utanom, vert det forventa at desse turane i størst mogleg grad erstattar kjentmannskøyringa slik at den samla belastinga ikkje vert for stor ( 9 og 10 i nml.) 11 og 12 i nml. er ikkje relevant i denne saka.

11 NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Sak Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandlar: Magnus Snøtun Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen 51/ Sak - Utladalen landskapsvernområde - Kjentmannskøyring Norsk Folkehjelp Årdal Forvaltar si innstilling Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen gjev etter 4 i verneforskriftene, jf. 48 i naturmangfaldslova løyve til kjentmannskøyring i 2017 for Norsk Folkehjelp Årdal på følgjande vilkår: Løyve gjeld rutene: Tyinosen Tyinholmen Skogadalsbøen Tyinosen Hjelledalen Vettismorki Løyve gjeld for 2 turar med 3 skuterar Politiet har ansvar for beredskapen i redningstenesta og skal godkjenne øvingsplanen før gjennomføring. SNO skal varslast ved melding eller via politiet sin køyreordre. Saksopplysningar Dokument i saka Søknad av , frå Norsk Folkehjelp Årdal Søknaden skal handsamast etter Verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark av 14. november 2014 Verneforskrifta for Utladalen landskapsvernområde av 14. november 2014 Naturmangfaldlova av 19. juni 2009 Bakgrunn for søknaden Norsk Folkehjelp Årdal søkjer om kjentmannskøyring i sitt beredskapsområde for Søknaden gjeld kjentmannskøyring langs kvista ruta inn til Skogadalsbøen frå

12 Tyinholmen og til Vettismorki via øvre del av Hjelledalen. Det vert søkt om 2 turar langs rutene med inntil 3 skuterar. Heimel Etter retningslinjene skal søknad om kjentmannskøyring behandlast etter den generelle dispensasjonsregelen i naturmangfaldslova 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Vurdering Nasjonalparkstyret kan berre gje dispensasjon etter verneforskriftene for Jotunheimen og Utladalen og det er berre desse som vert vurdert. Forvaltningsstyremakta skal etter retningslinjene vurdere søknadane etter første alternativ, «ikke er i strid med vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig». Formålet er definert i verneforskriftene: Jotunheimen nasjonalpark 1: «Formålet med nasjonalparken er å ta vare på eit stort, samanhengjande og villmarksprega naturområde i overgangen mellom austlandsk og vestlandsk fjellnatur som inneheld særprega og representative økosystem og landskap utan tyngre naturinngrep. Vidare er formålet med vernet å ta vare på: Eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert naturmangfald, medrekna artar, bestandar, naturtypar og geologi Store alpine fjellmassiv med brear og spisse tindar med dei høgste fjelltoppane i Noreg Vakre og eigenarta landskap Fjellvatn og vassdragsnatur Særprega geologiske førekomstar Leveområde for villreinen Kulturminne. Ålmenta skal ha høve til uforstyrra naturoppleving gjennom utøving av naturvenleg og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Utladalen landskapsvernområde 1: «Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på eit vilt og vakkert vestlandslandskap med økologisk verdi, kulturell verdi og opplevingsverdi og som er identitetsskapande, i tilknyting til Jotunheimen nasjonalpark. Vidare er formålet med vernet å ta vare på: eit naturområde med eit rikt dyre- og planteliv som pregar dette. eit eigenarta, ope og vakkert natur- og kulturlandskap med høgfjell, brear og geologiske avsetningar, der kulturlandskapet med beitebruk, gards- og stølsbygningar og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. naturmangfald som pregar landskapet med naturtypar frå lågland, dalar og skogslier til høgfjell og artar knytte til desse. særprega vassdragsnatur og landskapsformer.

13 Ålmenta skal ha høve til uforstyrra naturoppleving gjennom utøving av naturvenleg friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Den førebyggande redningstenesta er viktig for allmennheita si utøving av friluftsliv. Den frivillige delen av redningstenesta er viktig for blant anna fjellredningstenesta. Dei har behov for å gjere seg kjent i område kor det er sannsynleg at dei skal gjennomføre oppdrag, både for å kunne gjennomføre oppdrag på ein effektiv måte og for å sikre eigne hjelpemannskap. I retningslinjene frå departementet frå 2013 er det definert eit klart skilje mellom øvingsverksemd og kjentmannskøyring. Øvingsverksemd skal leggast utanfor verneområda, men redningstenesta er «til en viss grad være avhengige av mulighet for øvingskjøring og i praksis særlig kjøring for å bli kjent ( kjentmannskjøring )». Øvingsplanen er ikkje behandla av politiet, men er lik tidlegare søknad. Det er viktig at politiet vert involvert i den beredskapsmessige vurderinga av øvingsplanen både for å sikre kvaliteten og for at politiet har oversikt. Traseane går inn frå utfartsområde i sør til populære turmål som Skogadalsbøen og Vettismorki. Traseane går i område som er definert som brukssone kor eksisterande tilrettelegging kan oppretthaldast ( 8 nml.). Påverknaden på verneverdiane av motorferdsel varierer både av tid på året, det generelle omfanget og måten motorferdsla vert gjennomført på. Det er ønskjeleg at kjentmannskøyringa vert gjennomført midt i veka, men sidan dette er frivillig arbeid, vert det opna for bruk av helga til kjentmannskøyring dersom det er naudsynt. Det vert også sett vilkår om varsling og rapportering for å verneområda. Dersom Norsk Folkehjelp Årdal har køyreoppdrag i området utanom, vert det forventa at desse turane i størst mogleg grad erstattar kjentmannskøyringa slik at den samla belastinga ikkje vert for stor ( 9 og 10 i nml.) 11 og 12 i nml. er ikkje relevant i denne saka.

14 NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Sak Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandlar: Magnus Snøtun Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen 52/ Sak - Utladalen landskapsvernområde - Transport av ved med skuter og material med helikopter - Vidar Hjelle Forvaltar si innstilling Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen gjev etter 3 pkt. 6.3 f) og g) i forskrift om Utladalen landskapsvernområde løyve til motorferdsel til Vidar Hjelle for transport av varer og material til stølane i Hjelledalen i Utladalen landskapsvernområde: - Inntil 4 dagar med transport av ved rundt Fremre Hjelledalen - 1 tur/retur til Fv. 53 Tyin-Årdal for vedlikehald av snøskuter langs kortaste sikre - Inntil 1 hiv til kvar av stølane i Hjelledalen med helikopter for transport av varer og material. Løyve er gjeve på følgjande vilkår: - Løyvet for motorferdsel gjeld for 2017, 2018, 2019, 2020 og Løyvet gjeld ikkje søndagar og heilagdagar. - Løyvet gjeld for snøskuter med reg. nr. XX9795 og for månadane februar, mars og april. - Snøskuter skal lagrast inne i løa på Fremre Hjelledalen. - Omfanget av skuterbruk er avgrensa til nærområdet til Hjelledalen og i skogsområde. - Løyve for bruk av helikopter gjeld perioden frå juli til og med september. - Motorferdsel skal varslast til naturoppsyn Rigmor Solem på førehand per telefon/sms/e-post (mobil ). - Det skal kvart år sendast skriftleg rapport til nasjonalparkforvaltar om gjennomført motorferdsel innan 1.november.

15 Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad datert , frå Vidar Hjelle. Søknaden skal handsamast etter - Verneforskrifta for Utladalen landskapsvernområde av 14. november Naturmangfaldlova av 19. juni 2009 Bakgrunn for søknaden Søknaden gjeld framhald av eit løyve som frå Søknaden gjeld frakt av ved stølane i Hjelledalen med skuter og inntil to hiv med helikopter med material til reperasjon. Søknaden gjeld også ein tur med skuter frå Hjelledalen til Tyinosen i løpet av perioden for vedlikehald av skuteren. Heimel Søknaden må handsamast etter verneforskrifta for Utladalen landskapsvernområde og etter naturmangfaldlova I landskapsvernområdet er «motorferdsel er forbode på land og i vatn» verneforskrifta 3 pkt. 6.1). Men forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til: -f) Transport av varer, brensel, proviant og utstyr inn til turisthytter, hytter og setrar. -g) Transport av materialar til vedlikehald og byggearbeid på bygningar, anlegg og innretningar Vurdering I Hjelledalen er det to stølar, Heimre Hjelledalen og Fremre Hjelledalen. Dei fleste bygningane er restaurert og godt vedlikehalde av grunn- og stølshuseigarane. Området vert brukt av grunn- og stølshuseigarane gjennom heile året. Frå Utladalen er det veldig bratt opp første del av stigninga opp til Heimre Hjelledalen. Her er det etablert ei taubane. Hjelledalen ligg over garden Hjelle og er ein sidedal til Utladalen. Dalen er frodig med viktig viltlokalitetar og blant anna ein kjent hekkelokalitet for kongeørn ( 8 i naturmangfaldslova (nml.)). Forvaltningsplanen presiserer at motorferdsel ikkje er ynskjeleg i verneområda, men noko er naudsynt. Aktivitet på stølane er med på å ta vare på bygningane og kulturlandskapet generelt. Den gamle løa på Fremre Hjelledalen vert brukt som skjul for skuteren og ordninga med intern transport oppe i Hjelledalen har vorte innarbeida over fleire år. Mengda av motorferdsel skal vere så liten som mogleg i verneområdet. Det er derfor viktig at vedtransporten vert planlagt og koordinert slik at han vert gjennomført så effektivt som mogleg. Derfor meiner sekretariatet at ein skal halde på 4 dagar med transport i året slik som tidlegare løyve og det vert forventa at søkjar vidare held seg innanfor desse rammene. Helikoptertransport er ofte ei effektiv måte å transportere varer og material på i bratte vestlandslier. I den siste perioden har Hjelle hatt løyve til 1 hiv til kvar av stølane kvart år. Det vert nå søkt om inntil 2 hiv per år for frakt av material. Noko vedlikehald må ein rekne med mange bygningar på fjellet, men større vedlikehaldsarbeid på bygningsmassen krev som regel eige løyve og då vert det samtidig gjeve løyve til

16 transport. Kombinert med taubane opp den brattaste delen av vegen og intern vedtransport, bør 1 hiv til kvar av stølane dekke behovet for transportbehovet. Sidan dette er årleg transportbehov som kan planleggast på førehand, vert det sett vilkår som avgrensar tidsrommet for gjennomføring av helikoptertransporten. Dette er eit føre-var-vilkår slik at ein i størst mogleg grad hindrar mogleg negativ påverknad på hekkelokaliteten ( 9 nml.). Sekretariatet meiner ordninga med intern transport i Hjelledalen er fornuftig og løyve vert i hovudsak vidareført. Motorferdsel i verneområde skal haldast på eit minimum og krev planlegging. Ved å planlegge slik at mest mogleg vert gjennomført på kvar transportdag/hiv vert den samla belastninga av motorferdsel i området vert vurdert som akseptabel og transportmetodane fornuftige ( 10 og 12 i nml.) Særskilde transportbehov knytt til restaureringsprosjekt vil bli behandla ved behov. 11 i nml. Er ikkje relevant for denne saka.

17 NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Sak Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandlar: Magnus Snøtun Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen 53/ Sak - Jotunheimen nasjonalpark - Bygging av lager for brannfarlig vare - Memurubu Turisthytte Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskriftene for Jotunheimen nasjonalpark 3 pkt. 1.3 b), får Memurubu Turisthytte dispensasjon til å bygge diesellager i bakkant av eksisterande kraftstasjon i samsvar med vedlagte teikningar. Med heimel i verneforskriftene for Jotunheimen nasjonalpark 4, jf. 48 i naturmangfaldslova, får Memurubu Turisthytte dispensasjon til å ta ut massar i elva Muru tilsvarande 120m3. Løyva er gjeve på følgjande vilkår: - Frist for å starte byggearbeid er 3 år og elles vises det til reglar i plan- og bygningslova for fristar for gjennomføring. - Uttak av massar i Muru skal skje mellom 15. juni og 15. september. - Uttaket av massar skal tilpassast terrenget slik at det ikkje blir djupe groper i elvedeltaet. - Mellombelse lager av massar ved uttaksområdet og rundt kraftstasjonen skal jamnast til og dekkast i etterkant av prosjektet. - Vegetasjonsdekket, både langs elva og ved tiltaksområdet skal i størst mogleg grad tas vare på og brukast som toppdekke for revegetering etter avslutta arbeid. Kratt- og buskvegetasjon skal ryddast og leggast på ein plass utan innsyn, det det organiske materialet kan tilbakeførast til naturen. Saksopplysningar Dokument i saka

18 Søknad av , frå Memurubu Turisthytte v/ Brun Bygg og revidert teikningar datert Søknaden skal handsamast etter Verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark av 14. november 2014 Naturmangfaldlova av 19. juni 2009 Bakgrunn for søknaden I 2015 vart det gjennomført branntilsyn ved Memurubu Turisthytte og i rapport datert frå Lom og Skjåk Brannvesen vart eigar pålagt å gjere ei risikovurdering om lagring av brannfarleg vare og lage ein plan på korleis dette skal utbetrast. Frå søknad: «For å klare innfri dette pålegget om å utbetre lagring av brannfarlig avfall, vil det være nødvendigå utvide dagens kraftstasjon, med et eget rom for en tryggere og betre lagring av brannfarlig vare. I dette rommet vil brannfarlig vare lagres i tette tanker, og adskilt fra resterende varer/utstyr Tilbygget som er tenkt lagring av brannfarlig vare, vil konstruksjonen bli utført slik at de kommer innenfor gjeldene krav i teknisk forskrift kapittel 11, som omhandler krav til sikkerhet ved brann. Gjennomføring av tiltaket vil bli utført mest mulig rasjonelt, slik at det blir minst mulig synlig i omgivelsene. Tilbygget er tenkt plassert i bak-kant av dagens kraftstasjon, slik at tilbygget vil komme mest mulig inn i terrenget. Ved å velge en slik løsning vil tilbygget bli neste «borte» i øyesynet. Tiltaket vil kreve at det blir gjort noe gravearbeid på stedet, Dette har vi tenkt å løse ved at masser som blir tatt ut for å få plass til tilbygget vil bli mellomlagret i et massedeponi utenfor kraftstasjonen. Noe av disse massene er tenkt fylt tilbake når bygget er ferdig, og der overskuddsmasser blir planert fint utover terrenget rundt tilbygget, på en slik måte at terrenget vil bli mest mulig likt, slik som det er i dag. Samtidig søkes det om uttak av masser i elva Muru. Disse massene er tenkt som støypesand for støping av grunnmur til tilbygget og masse for tilbakefylling av drenerende masser rundt grunnmuren, for å sikre god drenering rundt grunnmuren etter at bygget er ferdig.» Det er estimert at ein treng å ta ut ca. 120m 3 frå Muru. Heimel Søknaden må handsamast etter verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark og etter naturmangfaldlova Etter verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark er det forbod mot «oppføring og ombygging av varige eller mellombelse bygningar.graving, utfylling og lagring av masse» ( 3, pkt.1.1). Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til «Oppføring av nye bygningar og innretningar som er naudsynte for drifta av turisthytter i nasjonalparken i samsvar med forvaltningsplan» ( 3, 1.3b). Uttak av masse i Muru må behandlast etter den generelle dispensasjonsregelen 4 (jf. naturmangfaldslova 48):

19 «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Vurdering På stølen Memurubu vart det etablert turisthytte av DNT allereie i Sidan vart hytta overteke av familien Sveine som eig og driv turisthytta i dag. Det er i dag 150 sengeplasser i hytta og hytta ligg på nordsida av Gjende på om lag 1000 m.o.h. ved foten av Besseggen i Jotunheimen. Turisthytta har stor bygningsmasse og dermed stort energibehov. Hytta er ikkje kopla til straumnettet, men har eit eige kraftverk som vart sett i drift på 70-talet. Drifta er basert på mest mogleg bruk av eigen vasskraft, men er avhengig av backup med dieselaggregat. Turisthytta er også avhengig av dieselaggregatet for vinterdrift og som supplement. Per i dag har hytta to aggregat som står i kraftstasjonen. I same rommet vert det også lagra diesel på tank mm. Dette stettar ikkje krav til brannsikkerheit og brannvesenet har pålagt utbetringar. Det er derfor planlagt at tilbygget skal vere ei separat branncelle som sikrar lageret. Dagens lagringsløysing har heller ikkje sikring mot lekkasje og avrenning. Eit nytt lager vil gje eller moglegheit til å fange forureining betre. Tiltaket er planlagt i bakkant av eksisterande kraftstasjon (høgre del av bygget på teikning under). Bygget vil då gå inn i terrenget som er stigande bakover. Taket på eksisterande kraftstasjon (midtdelen) vil bli heva om lag ein meter for å flukte med det nye tilbygget. Tilbygget har eit areal på om lag 40 m 2. Figur 1: Kraftstasjon med planlagt tilbygg i bakkant inn i bakken.

20 Figur 2: Terrenget i bakkant av eksisterande kreftstasjon med røyrgate. Det må gravast ut ein god del masse i bakkant for å få plass til tilbygget. Røyrgata må leggast djupar eller tilpassast det nye bygget og dette vil også krevje graving. Massar er planlagt lagra ved kraftstasjonen og ein del vil bli lagt tilbake i bakkant av det nye bygget. Resten er planlagt planert i terrenget rundt. Fjellvatn og vassdragsnatur er ein del av verneformålet til Jotunheimen nasjonalpark. Muru er ei elv som går med mykje massar. Effekten av uttaket heng saman med kor stort volum som blir grava opp og kor mykje massar som går i elva. Det er også viktig at uttaket av massar skjer på låg vassføring nærme vatnet. Då vil landskapseffekten bli mindre. Masseføringa i elva er så stor og det generelle uttaket av massar er så lite at tiltaket vert vurdert å vere lite. For å redusere landskapseffekten bør massane tas ut over eit areal slik at ein ikkje får djupe groper. Å ta vare på vegestasjon langs kanten av elva er også viktig for effekten av tiltaket. Det er vurdert at tiltaket ikkje strider mot verneformålet og ikkje påverkar verneverdiane nemneverdig. Mellombels lager av massar bør ryddast til når prosjektet er sluttført for å la terrenget gro att så raskt som råd. For å unngå å påverke eventuelle gyting, bør uttaket skje mellom 15.juni og 15. september. Kraftstasjonen ligg litt vekke frå dei andre bygningane og turstien har ikkje innsyn til kraftstasjonen. Bjørkeskogen har begynt å dekke mykje areal rundt sjølve turisthytta og kraftstasjonen er derfor bortgøymt for folk som går Besseggen. Besøkande som går Sjugurdtinden og Bukkelægret kan delvis innsyn.. Det er ikkje kjennskap til særleg sårbare planteartar ved tiltaksområdet ( 8 i nml.). Området ligg i bjørkeskogbeltet og vil gro att, men det er viktig at vegetasjon vert ståande for å hindre innsyn og at organisk materiale vert lagt tilbake som topplag i skråningar og liknande ( 9 i nml.). Bygningsmassen på Memurubu er stor, men dette tiltaket er eit pålegg for drift av

21 plassen og dermed naudsynt ( 10 i nml.). 11 og 12 i naturmangfaldslova er vurdert som lite relevante i denne sake. Konklusjon: Nytt diesellager er naudsynt for drifta av Memurubu turisthytte og pålagt av offentleg myndigheit. Dette må knytast til eksisterande bygg og infrastruktur. Utviding av kraftstasjonen inn i bakken vil krevje ein del terrenginngrep, men i etterkant vil bygget bli lite synleg. Uttak av massar i Muru vil spare veldig mykje transport. Med vilkår er tiltaket akseptabelt.

22 NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Sak Arkivsaksnr: - Saksbehandlar: Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen 54/ Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen Tiltaksmidler og Bestillingsdialog med Statens naturoppsyn 2017 Forvaltar si innstilling Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen sluttar seg til at det vert søkt om tiltaksmidlar via elektronisk søknad til bestillingsdialogen 2017 til følgjande tiltak jf. vedlagt forslag til tiltaksplan: Informasjon/tilrettelegging i tråd med besøksstrategi og forvaltningsplan Pilot innfallsport Sognefjellshytta ved Fv. 55 fullføring av prosjekt Oppsetting av informasjonstavler/skilt på Krossbu og Turtagrø for implementering av ny design/merkevare over ei samanhengande strekning Nye skilt Gjendebu Memurubu Gjendesheim. Forprosjekt Eidsbugarden planlegge informasjon i samarbeid med kommunen Forprosjekt informasjon frå parkering til Utladalen Naturhus. Samarbeid med Naturhuset og Årdal kommune om implementering av ny merkevare Mobil natursti Natursti Krossbu Rundtur Turtagrø Bidrag til utvikling av nye utstillingar på Norsk fjellsenter i Lom Vedlikehald av stinettet i Jotunheimen og Utladalen. Ulike tiltak tilpassa områda over tid Sjugurdstind Memurubu Bukkelegeret Vintervegen Fannaråken Vedlikehald Vettisfossen nede og oppe Klopplegging av blaute parti Krossbu Bøverbrean Vedlikehald og førebyggande tiltak på plassar med skade eller fare for erosjon Skjøtsel, vidareføring av etablert opplegg: Slått på Skåri, Avdalen og Vetti (heimre Utladalen)

23 Styrt beite på Skåri, Avdalen og Vetti (heimre Utladalen) Styving/rising av alm og lind. Vedlikehald av styvingstre i heimre Utladalen Krattrydding/vedlikehald Guridalen Styrt beite ved Gjendebu (geit) Styrt beite ved Gjendebu (storfe) Kratt og skogrydding/vedlikehald Gjendebuområdet Slått av kve ved Gjendebu som kurs i tradisjonsformidling og biologisk mangfald Andre tiltak Barnas Naturoppsyn Endeleg prioritering av tiltak blir gjort på nyåret 2017 etter at tildeling av midlar er klart. Nasjonalparkstyret vurderer god besøksforvaltning som ei særleg viktig oppgåve, da dette skal gje grunnlag for bruk av verneområda som ein ressurs for lokalsamfunnet. For å kunne nytte nasjonalparkane som merkevare og trekkplaster i reiselivet, er det nødvendig at bruken skjer på ein måte som sikrar verneverdiane. Det må derfor satsast på informasjon, kanalisering av ferdsel utanom sårbare område, og restaurering og tilrettelegging i område definert som brukssoner som toler meir intensiv bruk. Naturrettleiing Jotunheimen hadde svært gode erfaringar med naturrettleiar i sommarsesongane , og Nasjonalparkstyret finn det svært beklageleg at denne tenesta vart teke ut av statsbudsjettet frå og med Nasjonalparkstyret oppmodar om at det blir arbeidd for å få naturrettleiar knytt til verneområda med særleg behov på grunn av stor turisttrafikk Bestilling av tenester frå SNO: Oppfølging av ferdselsteljarar på Sognefjellet og ved Knutshø (eco-counter) Administrasjon av tilrettelegging og vedlikehald stignett. Kartlegge behov Oppfølging av prioriterte skjøtselstiltak i medhald av plan Kartlegging og overvaking av rovfuglar Kartlegging og overvaking av fjellapollosommarfugl Barnas Naturoppsyn og andre skuleopplegg Saksopplysningar Saksdokument Bestillingsdialog 2017, Brev av m/ vedlegg frå Miljødirektoratet Besøksstrategi for Jotunheimen og Utladalen, godkjent , med seinare justeringar Dokument knytt til pilotsatsing i besøksforvaltning, Utkikkspunkt Sognefjellet m.m. Aktivitetsrapport 2016 frå SNO presentert i styremøtet Norsk fjellsenter - Søknad av om tilskot til utvikling av nye utstillingar på Norsk fjellsenter i Lom - besøkssenter for nasjonalparkane Jotunheimen, Reinheimen og Jotunheimen Vedlegg til saka

24 1. Forslag til tiltaksplan , vidareføring av tidlegare plan, justert for prisauke. Beløp i planen er justert i høve til endring i form av momsrefusjon. (Kostnad til nye skilt er framleis noko usikkert, blir sett opp etter nærare dialog med direktoratet.) 2. Bestillingsskjema til SNO Forvaltarane vil orientere om gjennomførte tiltak i 2016 og plan for aktuelle tiltak for i møtet. Under saksførebuinga har det vore god dialog mellom nasjonalparkforvaltarane og lokalt SNO, Lync-møte Det er sett opp eit felles utkast til tiltaksplan for verneområda for perioden , sjå vedlegget. Frist for innlegging av elektronisk søknad på tiltak er 10. januar I tillegg er bestilling/forventningar til SNO si verksemd lagt inn i eige skjema (vedlegg 2). Her er både overvaking/registrering og utføring av skjøtsel og tilrettelegging. Vurdering Brev av frå direktoratet gjev slike føringar for tiltaksmidlar og bestilling i 2017: «Besøksforvaltning og implementering av ny merkevare Regjeringen og Stortinget har gjennom friluftsmeldingen bestemt at de vil prioritere implementering av merkevaren Norges nasjonalparker. Prop. 1 S ( ) viser til at arbeidet skal videreføres i nasjonalparkene og andre verneområder i Dette blant annet for at verneområdene våre skal gis et felles uttrykk og framstå mer helhetlig.» Jotunheimen/Utladalen fekk kroner til tiltak og til skjøtsel i Pilot innfallsport fekk i tillegg tilsegn om 6,8 mill. kr. Samla løyving over statsbudsjettet til tiltak i verneområda er ført opp med kr på post i budsjettforslag av 2017 frå Regjeringa (Prop. 1 S ( )). Framlegg til statsbudsjett for 2017 viser nokolunde same nivå på samla tildeling til tiltak i nasjonalparkane som i Dette gjev signal om ei streng prioritering av andre tiltaksmidlar enn pilotsatsinga også i Informasjon og tilrettelegging i tråd med besøksstrategien Oppfølging og vidare utvikling av besøksstrategien som vart vedteken i 2012 må få høg prioritet i åra framover. Det er mange som gjestar Jotunheimen, og ein må derfor leggje stor vekt på tiltak som kan bidra til å gje turistar gode naturopplevingar utan forringing av verneverdiane. Infrastrukturtiltak som kan gje grunnlag for bærekraftig næringsutvikling i kommunane rundt nasjonalparken bør ha høg prioritet. Jotunheimen vart i 2014 tildelt ei pilotrolle for innføring av ny merkevare, og det er nødvendig at tiltaksmidlane vert styrt mot dette pilotprosjektet og den samla tilrettelegginga langs Fv. 55 inntil ein får fullført det som skal vera eit synleg og godt døme på den nye merkevaren. Hovudtiltaket i 2016 var utbygging av innfallsport Sognefjellshytta, som pilot i besøksforvaltninga. Tilrettelegginga er komplisert, og det vart etter nytt krav frå bruingeniøren utført utfyllande geologvurdering for forankring av gangbru over Fantesteinvatnet. Vurderinga resulterte i krav om betonginjisering i berget for å sikre tilfredsstillande forankring av den spesielle brukonstruksjonen, og denne ekstra operasjonen gjer at brua ikkje kjem på plass før i Utbygging av

25 utkikkspunkt som pilot i besøksforvaltning blir dermed klart største tiltaket også i Miljødirektoratet har prioritert midlar til denne satsinga, og ein legg til grunn at det blir løyvd midlar til gjennomføring, sjølv om nye innhenta pristilbod gjennom offentleg utlysing av oppdraget viser ein samla kostnad som er høgare enn det opphavlege kostnadsoverslaget som låg til grunn for søknad og løyving til pilotsatsinga hittil. Den er nær dialog med Miljødirektoratet om vidare finansiering og gjennomføring. Merkevareprosjektet legg vekt på kundereisa til dei besøkande, dvs. at besøkande skal møtast med mest mogleg einsretta informasjon og profil. Aksen over Sognefjellet er dermed viktig for utkikkspunktet på Sognefjellshytta. Informasjonstavlene ved Turtagrø og Krossbu skal bidra til å vise den nye designprofilen over ei samanhengande strekning, og fekk også tildelt midlar i Endring av materialval frå cortenstål til lakkerte stålplater, og ymse utgreiingar knytt til forankring, gjorde det umogleg å få opp tavlene før anleggsesongen i høgfjellet var over. Krossbu har ingen informasjon i dag, medan det har vore sett opp som behov allereie i forvaltningsplanen frå Eksisterande informasjon ved Turtagrø har ei utforming som avvik merkbart frå den som er vist i den nye profilen. Det er derfor viktig å få på plass informasjon ved Krossbu og Turtagrø etter den nye malen. Det er dialog med forvaltarane i Breheimen om tilrettelegginga langs Fv. 55. Ved Turtagrø og Krossbu er det også svært ønskjeleg å få til mindre rundturar knytt til parkering langs Fv.55. Ved Turtagrø er ein mindre runde med naturinformasjon om villrein og andre verneverdiar eit aktuelt forvaltningsgrep. Dette blir nærare vurdert saman med villreinnemnda. Ved Krossbu ligg det svært godt til rette for geologivandring inn mot nasjonalparkgrensa ved Bøverbreen, da det her er svært tydelege kvartærgeologiske formasjonar som eignar seg for formidling. Det er geologar som har arbeidd lenge i dette området som er viljuge til å bidra med fagleg rådgjeving. Slik tilrettelegging og aktivitet i og i randsonen til verneområda vil også vera viktig for lokalbefolkninga sin bruk av områda, og barn og unge bør bli ei viktig målgruppe for naturopplevingar og kunnskapsformidling. God samhandling med lokalsamfunna vil vera avgjerande for at nasjonalparken med tilgrensande verneområde skal opplevast som ein verdi for bygdene. Informasjon ved andre innfallsportar må fornyast til ny profil så snart økonomien tillet det, og plassane med manglande eller særleg utdatert informasjon blir prioritert først. Nye skilt Gjendebu Memurubu Gjendesheim blir prioritert, da Gjendeområdet har svært mange besøkande, samstundes som eksisterande plakatar er i svært dårleg stand. Det er mogleg å nytte eksisterande stativ i Gjendebu og Memurubu, da desse har enkel utforming som harmonerer greitt med ny profil. Ved Gjende/Reinsvangen må informasjonen tilpassast formatet til Nasjonale Turistveger, som er 90x120 cm. I møte med representantar for turistvegprosjektet vart det semje om at dei ville trykke alle tavlene for å sikre felles format og materialval. Vidare informasjon langs Nasjonal Turistveg Valdresflye skjer i nær dialog med Turistvegprosjektet, og konstruksjonar for oppsett blir utført av vegvesenet. Vi skal her berre levere ferdig designa trykkfiler etter ny profilmal. Innfallsporten ved Hjelle i Utladalen treng ei generell oppgradering og skilting etter ny merkevare. Det vil vera nyttig med eit forprosjekt saman med lokale aktørar før ein i fellesskap kan få til ei større oppgradering her i Det same gjeld for betre synleggjering av nasjonalparken ved Eidsbugarden.

26 Det er lagt opp til at all informasjon som må bytast ut, skal skje etter den nye malen, men at behovet for nye stativ må vurderast. Dette er lagt inn i tiltaksplanen for komande periode, men ein ser at fullstendig utskifting av informasjonsmateriell ved alle innfallsportar treng eit lengre perspektiv enn dei tre åra som tiltaksplanen dekkjer. Ein må vera førebudd på å ta ut eller justere enkelte tiltak når ein ser endeleg tildeling. Enkelte av dei foreslåtte tiltaka kan gjennomførast med redusert nivå t.d. redusere omfanget av skjøtsel, eller ta ut att tiltak. På enkelte tiltak kan det vera aktuelt med spleiselag med andre aktørar, slik at bidraget frå nasjonalparkmidlane kan justerast. Det er nasjonalparkstyret som gjer dei endelege prioriteringane, etter at midlane er fordelt av Miljødirektoratet på nyåret i I tillegg til tradisjonell informasjon med plakatar og brosjyre, har Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen satsa på digital presentasjon av opplevingar i verneområda. Turplanleggingsverktøyet Turapp Jotunheimen (nå kalla Outtt) er bygd opp med ca. 35 opplevingar knytt til dei ulike innfallsportane. Noregs nasjonalparkkommunar og nasjonalparklandsbyane er invitert inn i samarbeidet, og kan kanskje verta den mest naturlege prosjekteigaren på sikt, da det er viktig med god samanheng mellom friluftsområde både i og utanfor verneområda. Informasjonssenter er eit tredje element i informasjonen. Søknad frå Norsk Fjellsenter om bidrag til utvikling av nye utstillingar har ei finansieringsplan med spørsmål om bidrag på kroner frå kvar av nasjonalparkane Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen. Bidraget kan fordelast over fleire år, og der blir tilrådd søknad om over bestillingsdialogen i år. Stigvedlikehald Skjøtsel, tilrettelegging/vedlikehald av stigar og informasjon har vore dei store postane innan tiltaksmidlane. Forslag til stigtiltak i tiltaksplan er basert på registrerte behov i felt. Kunnskapsgrunnlag og ivaretaking av verneverdiar Det er og behov for auka kunnskap om verneområda, da eldre verneområde som Jotunheimen og Utladalen manglar omfattande kartleggingane av biologisk mangfald og brukarinteresser, som er standard i nye verneplanprosessar. Som pilot i Merkevareprosjektet, vart det i 2014/2015 kartlagt delar av verneområdet etter det nye systemet NiN. Resultata ligg framleis til bearbeiding i direktoratet før presentasjon. Sårbarheitsvurdering og kartlegging av rovfugl som dekkjer heile verneområdet er teke inn som eit ledd i forvaltningsplanarbeidet. Ein har også fått utført betre samanstilling av kunnskapsgrunnlaget for villrein, og sett i gang grunnlagsarbeid knytt til endra reglar for sykling og organisert riding. Med desse utgreiingane vil ein ha tilfredsstillande kunnskapsbakgrunn for revisjon av forvaltningsplanen, men det er fleire fagområde som bør få betre registreringar etter kvart som ein har kapasitet og ressursar. Det er t.d. ønskjeleg å arbeide meir med kulturminneregistreringar i samarbeid med dei respektive fylkeskommunane, både for å ta vare på kulturminna og for å kunne formidle historia til besøkande. Naturrettleiing: Tilsetting av naturrettleiar i sommarsesongane fungerte både som eit servicetilbod og eit ledd i arbeidet for å sikre at bruk ikkje går ut over verneverdiane. Som følgje av generelle nedskjeringar på nasjonalparkbudsjetta i 2015 var det ikkje rom for denne tenesta, noko som er svært beklageleg.

27 Skjøtsel: Skjøtsel i Gjendebu og i Utladalen vert planlagt vidareført. Skjøtselstiltaka i Utladalen har gått over fleire år og er omfattande. Dei siste 4-5 åra er skjøtselen også utvida til Øvre Utladalen. Framlegg til skjøtselsplan har vurdert dei ulike skjøtselsområda i Utladalen og tilrår vidareføring, men rangerer også dei ulike områda. Skjøtsel av kulturmark er ressurskrevjande og krev innsats over tid. Ei utviding betyr derfor at ein bind opp ressursar for åra framover, da det har liten hensikt å berre utføre eingongstiltak. Ved prioritering av skjøtselsområde vil styret samstundes gje signal om at tiltaket bør ha høg prioritet også i åra framover. Prioritering mellom tiltaksområde bør vere fagleg forankra i skjøtselsplanen. Ved eventuelt behov for prioriteringar må verneverdi ha stor vekt, og tiltak i samarbeid med aktive drivarar i landbruket vil også ha stor verdi for lokal forankring og bidrag til verdiskaping. SNO og prioriterte aktivitetar Forvaltninga kan bestille særlege fokusområde innan SNO gjennom innmelding på skjema. Nye tiltak i 2015 var tilrettelegging av ferdselsteljarar på Sognefjellet og ved Knutshø. Knutshø er eit sårbart område, der det samtidig er press for auka bruk. Teljinga var planlagt å gå over ein treårsperiode, men ved Sognefjellet må ein søkje om utviding til 2018 for å få teljing både før og etter tilrettelegginga rundt Fantesteinvatnet. Ferdselsregistreringar blir vurdert som eit viktig verkemiddel for å kartleggje bruksmønster og hauste erfaringar, for å kunne vurdere tiltak for å skjerme sårbare område og styre ferdsel til mindre sårbare periodar. Styret blir og invitert til å koma med innspel når vi går gjennom tiltakslista i møtet.

28

29

30 Innspill om ønsket SNO ressurs. (Sett inn nye linjer for hvert bestilte oppdrag) Verneområder Tilsyn/kontroll Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) År: 2017 Nasjonalparkstyret for Jotunheimen Bestiller: og Utladalen Prioritet (kategori 1, 2, 3) Verneområde/innsatsområde/lok alitet 1 Jotunheimen, Utladalen 1 Jotunheimen Forankring og beskrivelse av oppdraget Anslått tidsbruk i dagsverk Metodebeskrivelse evnt henvisning Rapportering (rapportformat, lagringssted for rapp., egenskapsdata ol.). Stand. rap.verktøy som Verneomrdlogg, Artsobs, Natstat, anmeldelsesbase og Rovbase skal benyttes. Rapporteringsfrist Ansvarlig i SNO-L Store arrangement (festivalar, konkurranser) 6 Vera synleg til stades 15.okt Rigmor Solem RS Knutshø - sikringstiltak, sjekke Supplere merking ved merking utsett parti 1 behov 01.jul RS " 1 Jotunheimen, Utladalen Administrere stitilrettelegging 15 " 1 Jotunheimen, Utladalen Administrering av skjøtsel 40 " 1 Utladalen Kartlegging/registrering/ overvåking (inkludert bevaringsmål) 1 Jotunheimen Førebuing og vedlikehald av styvingar av alm og lind. 12 Oppsetting og administrering av Eco-counter Knutshø (1 stk) og Sognefjellet (2 stk) 5 Behovsvurdering nye tiltak og iverksetting av vedtekne tiltak. Følgje med på utvikling av stisykling 1. nov. RS Planlegging. Inngå avtaler med skjøtselsmedarbeidarar, setja i verk tiltak til rett tid 1. nov. RS Oppretthalde kulturmark, setja i verk skjøtsel 1. nov. RS Oppsett av teljar med trampematter. Manuell observasjon av ferdselsmønster ved Knutshø, 1 dag. 1. nov. RS 1 Jotunheimen 1 Jotunheimen, Utladalen 1 Jotunheimen, Utladalen Kartlegging og overvaking av fjellapollosommarfugl 3 Kartlegging og overvaking av rovfuglar 10 Tilsyn med eksisterande skiltinformasjon 5 Sjekk lokalitet 1 dag ved gode værforhold 1. nov. RS Løpende oppdrag til oppsyn, vekt på hekkesesong 1. nov. RS Kartlegge behov for utskifting og supplement 1. nov. RS Arrangement/Naturveiledning/ informasjon 1 Jotunheimen, Utladalen Barnas naturoppsyn - skuleopplegg mot 7.klassar rundt verneområde 3 Tilrettelegge og delta på feltdag for klasser 1. nov. RS

31 SUM 100