HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Transkript

1 HÅLOGALAND LAGMANNSRETT DOM Avsagt: Saksnr.: i Hålogaland lagmannsrett, AST-HALO nae Dommere: Meddommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Daglig leder Selvstendig næringsdrivende Kontormedarbeider Pensjonist Nils Asbjørn Engstad Tonje Fisknes Stig-Ole Haug Anstein Aasen Mai Britt Lindstrøm Hallgjerd Margit Therese Sørensen Harald Algarheim Siktet Nils Anders Blind Advokat Knut Helge Hurum Påtalemyndighet Troms og Finnmark statsadvokatembeter Politiadvokat Frode Stock Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Troms politidistrikt utferdiget 2. oktober 2012 forelegg mot Nils Anders Blind, født 29. oktober 1955, for overtredelse av: "Politiloven 30 nr 1 jf 5 for å ha unnlatt straks å rette seg etter pålegg, tegn eller øvrige signaler gitt av politiet Grunnlag: Onsdag 9. mai 2012 og i tiden etter i Balsfjord unnlot han å etterkomme pålegg fra lensmannen i Målselv om å stanse reinflytting til Markenes i Balsfjord kommune, samt å returnere rein som var kommet til området tilbake til lovlig beiteområde." Forelegget ble ikke vedtatt, hvoretter politiet fremmet saken for Nord-Troms tingrett idet forelegget trådte i stedet for tiltalebeslutning, jf. straffeprosessloven 268. Nord-Troms tingrett avsa 21. mars 2013 dom med slik domsslutning: 1. Nils Anders Blind, født , dømmes for overtredelse av politiloven 30 nr. 1 jf. 5 til en bot på 6000 sekstusen kroner, subsidiært fengsel i 12 tolv dager hvis boten ikke betales. 2. Nils Anders Blind, født , dømmes til å erstatte statens omkostninger i anledning saken med kr firetusen kroner. Nils Anders Blind har erklært anke over dommen. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen, straffutmålingen og idømmelsen av sakskostnader. Hålogaland lagmannsrett besluttet 24. juni 2013 å henvise anken til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 29. oktober Nils Anders Blind møtte og ga forklaring. Det ble avhørt fem vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboka viser. Aktor anførte i korthet: Tiltalte hadde plikt til umiddelbart å etterkomme politiets pålegg. Reindriftsforvaltningen hadde vurdert reinflyttingen som ulovlig og hadde anmodet om politiets bistand. Politiet hadde rimelig og fornuftig grunn til å gi pålegget. Det kan ikke kreves at politiet skal foreta en etterprøving av fagmyndighetenes vurderinger. Politiloven 7 første ledd nr. 3 krever at det skal foreligge et lovbrudd, ikke nødvendigvis en straffbar handling. Innsigelser mot pålegget må gjøres i ettertid. Aktor nedla slik påstand: 1. Nils Anders Blind, født , dømmes for overtredelse av politiloven 30 nr. 1 jf. 5 til bot stor kr ,- subsidiært fengsel i 12 dager AST-HALO

3 2. Nils Anders Blind, født , dømmes til å erstatte sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett etter rettens skjønn. Forsvarer anførte i korthet: Politiets påleggskompetanse etter politiloven 7 første ledd nr. 3 gjelder straffbare handlinger. Reinflyttingen var lovlig fordi denne ble gjort i samsvar med rett til reindrift ervervet gjennom alders tids bruk og var lovlig. Politiet hadde ikke kompetanse til å gi pålegget, som derfor er ugyldig som enkeltvedtak. Det foreligger ikke plikt til å etterkomme et ugyldig forvaltningsvedtak. Politiloven 5 hjemler ikke lydighetsplikt i denne saken. Tidligere rettspraksis før vedtakelsen av politiloven av 1995, som har fastslått plikt til å følge ugyldige pålegg hvis politiet hadde rimelig og fornuftig grunn til å gi pålegget, er ikke avgjørende i denne saken. Subsidiært anføres at politiet ikke hadde rimelig og fornuftig grunn til å gi pålegget. Forsvarer nedla slik påstand: Tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte. Lagmannsretten skal bemerke: Nils Anders Blind er reindriftsutøver i Könkämä samelandsby i Karesuando i Sverige. Etter det Nils Anders Blind har opplyst for lagmannsretten er det ca. 60 reindriftsutøvere i Könkämä samelandsby. Vinterstid er de organisert i 8-9 siidaer, og sommerstid har de drevet i én stor sommersiida med ca reinsdyr. Samelandsbyen har sommerbeiter i Troms fylke. Ifølge Blind medfører driften med én stor sommersiida betydelige stressfaktorer og økt tapsrisiko. Ved brev av 27. mars 2012 til Reindriftsforvaltningen i Troms meldte Nils Anders Blind, som tillitsmann for sommersiidaen, at fem navngitte reineiere fra Könkämä samelandsby kom til å flytte inn reinsdyr til området Markenes i Balsfjord for sommerbeitesesongen Markenes omfatter grovt skissert området innenfor triangelen Øvergård-Øverbygd-Storsteinnes. Reindriftsforvaltningen i Troms besvarte brevet 17. april 2012 og orienterte om at innflytting til Markenes ikke ville bli akseptert grunnet strid med gjeldende bestemmelser og fordi det heller ikke var inngått noen avtale om bruk av Markenes med det norske reinbeitedistriktet som benytter samme område til vinterbeite. Reindriftsforvaltningen i Troms hadde i brev av 16. mars 2012 til Bjørnfjell tollsted, med kopi til regionale instanser blant annet innen Mattilsynet og politietaten, orientert om meldinger om svensk reindrift i Norge i Med bakgrunn i erfaringer fra året før ville man forsøke å forhindre flyttinger til "ulovlige områder". I begynnelsen av mai 2012 fikk Reindriftsforvaltningen i Troms meldinger om at innflyttingen av reinflokken fra Könkämä AST-HALO

4 samelandsby i Markenes var nær forestående. Reindriftsforvaltningen tok da kontakt med regionlensmannskontoret i Målselv for bistand. Den 9. mai 2012 anmodet Reindriftsforvaltningen i Troms lensmannskontoret i Målselv om bistand på bakgrunn av innkommet melding fra en grunneier i Tamokdalen om at de svenske samene var i ferd med å flytte reinflokken over til Markenes. Regionlensmann Andreas Nilsen utstedte samme dag pålegg med følgende ordlyd: "PÅLEGG I HENHOLD TIL POLITILOVEN Politiet er kjent med at en gruppe fra Könkämä sameby i dag er i ferd med å flytte omkring 2000 rein inn i ulovlig beiteområde i Markenes, Balsfjord kommune. Denne gruppen ledes av Nils Anders Blind. Medansvarlige er Lars Henrik Blind og Inger Berit Vasara Hammare Sara. Reindriftsforvaltningen i Troms v/reindriftsagronom Anders J. Bals har i brev av anmodet politiet om bistand til å stanse den ulovlige reinflyttingen. Brevet er vedlagt. Den/de ansvarlige for den ulovlige reinflyttingen pålegges herved følgende med hjemmel i politiloven 5, jf. 7-3: Å stanse den ulovlige reinflyttingen umiddelbart. Rein som har kommet inn i ulovlig område skal bringes tilbake til lovlig område umiddelbart. Dersom pålegget ikke etterkommes straks, vil politiet vurdere å anmelde forholdet." Pålegget ble forkynt for Nils Anders Blind i Tamokdalen senere samme dag. Han opplyste ved forkynningen at pålegget ikke ville bli fulgt fordi Könkämä samelandsby var berettiget til å bruke Markenes til sommerbeite. Pålegget ble ikke etterkommet, og reinflokken ble flyttet ut av området i september Saksforholdet er ikke omtvistet. Det vises til forklaringene fra Nils Anders Blind og vitnene politibetjent Alf Magne Gabrielsen, tidligere reindriftsagronom Anders J. Bals og regionlensmann Andreas Nilsen. Det følger av politiloven 5 at enhver "plikter straks å rette seg etter de pålegg, tegn eller øvrige signaler som politiet gir i medhold av bestemmelsene i kapittel II i denne lov". Bestemmelsen slår fast borgernes plikt til å etterkomme de pålegg mv. som politiet gir i det enkelte tilfelle i kraft av sin lovlige myndighet. Plikten knytter seg bare til de pålegg mv. som gis i medhold av politilovens kapittel II. Med ordet "pålegg" siktes til politiets ulike befalinger, først og fremst påbud og forbud. Den som unnlater å rette seg etter politiets pålegg, kan straffes, jf. politiloven 30 nr. 1. Bestemmelsen er dels en lovfesting av det som kunne utledes av politiets generalfullmakt. Det vises til Ot.prp.nr.22 ( ), kommentarene til lovens AST-HALO

5 Det aktuelle pålegg i denne saken ble gitt under henvisning til politiloven 7, som faller inn under lovens kapittel II. Politiloven 7 har lovfestet de viktigste delene av politiets sedvanebestemte generalfullmakt. Av 7 første ledd nr. 1 fremgår det at politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser. Av 7 første ledd nr. 2 følger det at politiet har adgang til å foreta inngrep i den hensikt å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet. I 7 første ledd nr. 3, som er den aktuelle bestemmelsen i denne saken, er politiets adgang til å gripe inn overfor igangværende og nært forestående lovbrudd lovfestet. Siktemålet med politiinngrep overfor pågående lovbrudd er dels å bringe den ulovlige virksomhet til opphør, og dels å forhindre at den ulovlige virksomhet gjenopptas når inngrepets virkning opphører. Når det gjelder inngrep for å avverge lovbrudd, forutsettes det, som ved situasjoner med fare for ordenskrenkelser og sikkerhetstrusler, at det foreligger en konkret og nærliggende risiko. Det vises til Ot.prp.nr.22 ( ), kommentarene til lovens 7. Lagmannsretten legger til grunn at det med "lovbrudd" i politiloven 7 første ledd nr. 3 menes straffbar handling i objektiv forstand. Inngrep forutsetter ingen subjektivt ansvarlig gjerningsperson. Det essensielle er at lovbruddet faktisk forebygges eller stanses uten hensyn til om handlingen er eller vil være forsettlig, uaktsom eller unnskyldelig. Det vises til Ot.prp.nr.22 ( ), kommentarene til lovens 7 og til Auglend, Mæland og Røsandhaug: Politirett, andre utgave (2004), side 479. Markenesområdet faller utenfor området hvor svensk rein kan ha sommerbeite i Norge, jf. 1 i forskrift om beiteområder for svensk rein i Norge (FOR ) og Reindriftsforvaltningen i Troms sitt brev av 9. mai 2012 til Målselv lensmannskontor. Forskriften er gitt i medhold av lov om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige (reinbeiteloven) av 9. juni 1972 nr. 31 (LOV ). Av lovens 1 andre ledd framgår det at svenske samers reinbeiting i Norge bare kan foregå i de områder som er fastsatt av Kongen ved forskrift. Beiteområdene skal fastsettes med utgangspunkt i den tidligere konvensjonen av 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite. Konvensjonen av 1972 opphørte å gjelde i Forhandlinger mellom Norge og Sverige om en ny konvensjon om grenseoverskridende reindrift ble avsluttet i 2009, men ny konvensjonstekst er ennå ikke ratifisert. Reinbeiteloven av 1972 har straffebestemmelser i 54. Straffebestemmelsene retter seg mot konkret angitte overtredelser av loven. Lagmannsretten kan ikke se at beiting utenfor fastsatt beiteområde er straffesanksjonert etter loven. Derimot opererer loven med hjemmel for å ilegge beiteavgift når svensk rein har oppholdt seg i Norge uten hjemmel i loven, se lovens 38 og reinbeitekonvensjonen av 1972 artikkel 27. Bestemmelsene i reinbeitelovens kapittel I om svensk reinbeiting i Norge gir i utgangspunktet en uttømmende regulering av svensk reinbeiting i Norge. Utover lovens kapittel I kommer norsk reindriftslovgivning bare til anvendelse på svensk beiting i Norge i den utstrekning AST-HALO

6 dette framgår klart av reinbeitekonvensjonen av 1972 eller følger av sakens natur. Annen norsk lov får derimot anvendelse på svenske samer og svensk rein så langt loven passer, dersom ikke annet framgår av reinbeitekonvensjonen av 1972 eller følger av dens formål. Det vises til Ot.prp.nr.49 ( ) side 2. Ut fra det som ovenfor er gjengitt fra forarbeidene til reinbeiteloven synes det uklart om straffebestemmelsen i reindriftsloven av 2007 (lov ) kan anvendes på svensk reinbeiting i Norge. Reindriftslovens 75 gir hjemmel for å utferdige pålegg om opphør av forhold som er i strid med loven eller vedtak fattet med hjemmel i loven. Dette omfatter pålegg om å fjerne rein som oppholder seg på ulovlig område. Overtredelse av slikt pålegg er straffbart etter lovens 80. Noe slikt pålegg etter reindriftsloven 75 er ikke dokumentert gitt i denne saken. Etter dette framstår det for lagmannsretten slik at den reinbeiting i Markenesområdet som i perioden fra mai til september 2012 ble gjort av rein fra Könkämä samelandsby ikke rammes av noe straffebud i reinbeitelovgivningen. Påtalemyndigheten har heller ikke forsøkt å påvise at beitingen eller inndrivingen av rein rammes av noe straffebud. Lagmannsretten må etter dette konkludere med at beitingen ikke var straffbar, og kunne derfor heller ikke gi grunnlag for pålegg etter politiloven 7 første ledd nr. 3. Politiets pålegg etter politiloven 7 er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Vedtaket ble truffet med henvisning til en bestemmelse som ikke ga hjemmel for pålegget. Det må legges til grunn at politiloven 7 uttømmende regulerer politiets tidligere "generalfullmakt" og at generalfullmakten ikke lenger er noe selvstendig kompetansegrunnlag, jf. Myhrer: " men ellers er det håpløst!" Kan langvarige individuelle påbud eller forbud hjemles i politiloven 7?, Festskrift til Carl August Fleischer: dog Fred er ej det Bedste.(2006), side 408. Lagmannsretten finner at det foreligger materiell kompetansemangel og at vedtaket er ugyldig. Et ugyldig påbud er som hovedregel en nullitet, og den et slikt vedtak er rettet mot kan i utgangspunktet la være å respektere det. Unnlatelse av å etterkomme påbudet medfører ikke straff eller andre sanksjoner, jf. Eckhoff og Smith: Forvaltningsrett, 8. utgave (2006) side 461. For pålegg gitt etter politiloven 5 jf. 7 gjelder i utgangspunktet lydighetsplikt slik at man må rette seg etter et påbud selv om vedtaket er beheftet med feil. Bestemmelsen i politiloven 7 første ledd nr. 1 hvoretter politiet kan gripe inn for å stanse igangværende forstyrrelser av den offentlige ro og orden må antas å ligge innenfor kjerneområdet for lydighetsplikten. Lagmannsretten antar at eldre rettspraksis gir veiledning for ordenstilfellene slik at der politiet har "rimelig og fornuftig grunn" til å gi et pålegg, må pålegget følges selv om det skulle hvile på uriktige vurderinger av situasjonen. Men også for denne lydighetsplikten gjelder det grenser, jf. Rt AST-HALO

7 Også for pålegg gitt i medhold av politiloven 5 jf. 7 første ledd nr. 3 må det være grenser for lydighetsplikten. I denne saken var politiets påbud ikke bare et pålegg om umiddelbart å stanse flytting av rein inn i Markenesområdet og å drive rein ut fra området. Pålegget innebar i realiteten et langvarig påbud om ikke å benytte Markenesområdet til reinbeite ved at påbudet ikke var begrenset i tid. Bakgrunnen for pålegget er, slik lagmannsretten forstår det, at Reindriftsforvaltningen selv ikke hadde relevant lovhjemmel for å gi pålegg. Lagmannsretten viser til at politimestrene i Troms og Finnmark under høringen forut for vedtakelsen av reindriftsloven av 2007 foreslo at politiet ble gitt særskilt adgang til å fatte midlertidig vedtak som skulle gjelde inntil annen myndighet har behandlet saken, jf. reindriftsloven 75. Dette ble ikke gjort. Departementet ville ikke "i denne omgang komme nærmere inn på spørsmålet om vedtakskompetanse for politiet", jf. Ot.prp.nr.25 ( ), se kommentarer til lovens 75. Som tidligere nevnt er det for øvrig uklart om reindriftsloven ville vært anvendelig i dette tilfellet. Etter lagmannsrettens vurdering er politiloven 5 jf. 7 av rettssikkerhetsmessige grunner lite egnet til å gi pålegg som i realiteten har langvarige virkninger for den pålegget er rettet mot. Dette begrunnes særlig med fraværet av krav til begrunnelse og klageregler for slike pålegg, jf. forskrift til forvaltningsloven (FOR ) 21 bokstav b) og 30 bokstav a). Politiets pålegg berører Nils Anders Blinds og Könkämä samelandsbys påståtte rett til reinbeite i Markenesområdet. Om vilkårene for å erverve slike rettigheter ved alders tids bruk vises til Hålogaland lagmannsretts dom av 2. april 2013 (LH ) med videre henvisninger. Reinbeitekonvensjonen av 1972 påvirker ikke de sedvanemessige rettigheter til reinbeite som reindriftsutøvere fra det ene landet har i det andre landet, jf. konvensjonens artikkel 8. Prøving av spørsmål om sedvanerettens omfang begrenses derfor ikke av konvensjonen, men skjer på grunnlag av privatretten i Norge om alders tids bruk. Den dokumentasjon Nils Anders Blind har fremlagt for anførselen om beiterett er i hovedsak innstillingen fra Norsk-Svensk Reinbeitekommisjon av 1997 og Lars J. Walkeapää: Renflyttningar til Norge om sommarbosättningar i Troms fylke på talet, Tromsø Museums Skriftserier XXXI. I tillegg er ført to reindriftsutøvere fra Könkämä samelandsby som vitner, Per-Jonas Blind og Nils Vasare-Hammare. Nils Anders Blind og de to nevnte vitnene forklarte at reindriftsutøvere fra Könkämä samelandsby har drevet reindrift i Markenes fra 1500-tallet. Dette framgår av skriftlige kilder som kirkebøker o.l. Av vedlegg 1 til innstillingen fra Norsk-Svensk Reinbeitekommisjon av 1997, fagutvalgets rapport, framgår det på side 61 at før reinbeitekonvensjonen av 1919 hadde samebyer fra Sverige adgang til å beite med rein i Markenes, og at Markenes gikk ut som konvensjonsbeite ved reinbeitekonvensjonen av Det framgår videre samme sted at en driftsgruppe fra Könkämä nyttet Markenes fram til 1961, men måtte da gi opp bruken på grunn av sammenblandinger med andre grupper fra Könkämä som var på flytting gjennom Tamok-Rosta. Fagutvalget foreslo at Könkämä sitt konvensjonsområde skulle utvides med Markenes-området, se rapporten side AST-HALO

8 For lagmannsretten er det ikke nødvendig å ta stilling til anførselen om at Könkämä samelandsby har ervervet rettigheter i området gjennom alders tids bruk. Av det forannevnte framgår det imidlertid at anførselen ikke er uten begrunnelse. Reindriften nyter ekspropriasjonsrettslig vern, jf. reindriftsloven 4, og vil også som bruksrett til fast eiendom være beskyttet av EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 om eiendomsretten. Inngrep i en slik rett må være i samsvar med loven, som må være tilgjengelig, og klar eller presis. Det vises til Kjølbro: Den Europæiske Menneskerettighedskonvention for praktikere, 3. utgave (2010), sidene 924 og 936 og Myhrer, op.cit. side 425. Også sett i denne sammenheng framstår politiloven 7 første ledd nr. 3 som en lite egnet inngrepshjemmel selv om forvaltningen synes å stå uten egnet lovhjemmel for umiddelbar inngripen. Lagmannsretten er kommet til, ut fra karakteren av inngrepshjemmelen, realiteten av inngrepet og det rettighetsforholdet inngrepet gjelder, at det ikke forelå en plikt for Nils Anders Blind til å adlyde det ugyldige pålegget politiet utstedte 9. mai Unnlatelsen av å følge pålegget kan derfor ikke straffes etter politiloven 30 nr. 1 jf. 5. Nils Anders Blind blir etter dette å frifinne. Dommen er enstemmig AST-HALO

9 DOMSSLUTNING Nils Anders Blind, født 29. oktober 1955, frifinnes. Nils Asbjørn Engstad Tonje Fisknes Stig-Ole Haug Anstein Aasen Mai Britt Lindstrøm Hallgjerd Margit Therese Sørensen Harald Algarheim Rettledning om ankeadgangen vedlegges AST-HALO

10 RETTLEDNING TIL DOMFELTE I LAGMANNSRETTEN Anke over lagmannsrettens dom Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke over en dom i lagmannsretten må settes fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt, det vil si senest Du kan anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straffen, og over feil ved saksbehandlingen. Det kan ikke ankes over feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Det betyr at du ikke kan anke med den begrunnelse at skyldkravene for straff ikke er oppfylt. Høyesteretts ankeutvalg må samtykke i at en anke fremmes for Høyesterett. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor din sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett. I ankeerklæringen må nevnes: - den dommen som ankes, og om anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge - når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes Videre bør nevnes: - nye bevis som påberopes - den endring som ønskes - ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på Du kan sette frem anken skriftlig eller muntlig for den lagmannsretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør anke dommen, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive anken hos lagmannsretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. Du må i alle tilfelle selv skrive under ankeerklæringen. Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere. Begjæring om ny behandling i lagmannsretten Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under ankeforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes fram for lagmannsretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt. Fengselsstraff Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunkt for soningen av denne, må du henvende deg til Kriminalomsorgen. Du vil få pålegg av Kriminalomsorgen om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen. Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes. Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen AST-HALO

11 bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens innkrevingssentral ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones AST-HALO