Bioenerge(kk. Bioenerge(kk, IA 2014
|
|
- Frank Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1, IA 2014
2 2 Store Norske Leksikon: Bioenergetikk, den gren av biokjemien som beskjeftiger seg med de mekanismene som organismene bruker for å skaffe den energien de trenger for å holde livsprosessene i gang. Wikipedia: Bioenergetikk er en alternativ behandlingsmetode som ble utviklet i USA på 1960-tallet. Metoden bygger på en teori om at psykiske problemer, stress, sinne og frykt innvirker på både bevegelser, pust, kroppsholdning og sittemåte. Bioenergetikk blir også kalt «en kroppsorientert form for psykoterapi». Bioenergetikk er sammensatt av de greske ordene bio som betyr liv, og energetikk som betyr læren om energien og omdanningen av den. Energistrøm gjennom levende systemer
3 3 Relevante læringsmål, Biokjemi: beskrive nedbry(ngen av glykogen, disakkarider, monosakkarider og fecsyrer, og forklare hvordan slik nedbry(ng er koplet (l dannelse av ATP Relevant studiemateriell: Lehninger; Principles of biochemistry, 6 th Ed., KapiCel 13 LippincoC s; Biochemistry, 5 th Ed., KapiCel 6 (Baynes; Medical biochemistry, 3 rd Ed., KapiCel 9)
4 4 Det store bildet
5 5 og termodynamikk Bioenerge)kk er applikasjon av termodynamiske lover )l biokjemiske systemer. Beskriver energioverføringer i celler og hvordan de kjemiske prosessene kan kvan)fiseres. Dagens tema: 1. Termodynamikk 2. Fosforylgruppeoverføringer og energioverføringer 3. Oksidasjon og reduksjonsreaksjoner i celler
6 6 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme termodynamiske lover som ellers i naturen 1. Lov: I enhver fysisk og kjemisk forandring vil den totale energimengden i universet forbli konstant, selv om energiens form kan forandres. 2. Lov: I alle naturlige prosesser vil universets entropi (grad av uorden) øke.
7 7 Energi kan anta ulike former Potensiell energi kan omformes )l bevegelsesenergi, som igjen kan omformes )l varmeenergi Noe av bevegelses- energien kan benynes )l å løpe en bøne vann, som derved får økt potensiell energi. Tilsvarende mindre energi avgis som varme Potensiell bevegelsesenergi lagret i vannbøna kan benynes )l å drive ulike hydrauliske maskiner, og f. eks. omformes )l elektrisk energi, som igjen kan omformes )l kjemisk energi (eks. kunstgjødsel- produksjon)
8 8 Vik(ge termodynamiske definisjoner H ΔH S G Entalpi: Varmeenergien, eller den samlede energien i et system (feks i en bestemt mengde av en kjemisk forbindelse) Forandring i entalpi i løpet av en reaksjon. Bestemmes av antallet og typen av kjemiske bindinger i reaktanter og produkt. Er ΔH posi)v, sier vi at reaksjonen er endoterm (varme tas opp). Er ΔH nega)v, sier vi den er eksoterm (varme avgis) Entropi: Grad av uorden i et system. Den delen av energien som ikke kan uuøre arbeid Gibbs fri energi: Den delen av energien i et system som kan uuøre arbeid. Er ΔG posi)v, sier vi at reaksjonen er endergon. Er ΔG nega)v, sier vi den er eksergon. Disse verdiene vil være relatert )l hverandre som følger: ΔG = ΔH - T ΔS
9 9 Termodynamikk 1. Termodynamikkens første lov (Konservering av E): Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan forandre form (kjemisk, ) )l (fysikalsk, termisk, ). ΔE = q + w 2. Termodynamikkens andre lov (Entropi, S): Entropien i alle naturlige prosesser i universet (men ikke nødvendigvis systemet) vil all)d øke. Total S i universet øker kon)nuerlig. ΔS universe = ΔS system + ΔS omg > 0
10 10 Energioverføringer i levende organismer Levende organismer opprenholder intern orden ved å ta opp fri energi (ΔG, sollys og næringsstoffer) fra omgivelsene og gir )lbake )lsvarende mengde energi i form av varme (ΔH) og entropi (ΔS). Energiekstraksjon fra omgivelsene E omdannes til arbeid Frigi E som varme Frigi mindre organiserte sluttprodukt S omg ΔS universe = ΔS system + ΔS omg > 0 Produksjon av mer organiserte polymerer S system
11 11 Eks.:Termodynamikkens andre lov (Entropi, S): Oksidasjon av glukose C 6 H 12 O O 2 6CO H 2 O + energi I denne prosessen blir 7 molekyler konvertert til (og tilfeldig delt inn i) 12 nye molekyler. økning i entropi (molekylær uorden).
12 12 Termodynamikkens andre lov (Entropi, S):
13 13 Massevirkningsloven I en kjemisk reaksjon: aa + bb cc + dd vil reaksjonen forløpe inn)l en likevekt er inns)lt seg mellom produktene og reaktantene. Denne likevekten er unrykt som følger: K eq = [C] c [D] d [A] a [B] b Cato M Guldberg og Peter Waage Has)gheten av de to reaksjonene er proposjonal med konsentrasjonen av reaktantene som inngår. Hvis mengden av en av reaktantene eller produktene endres, vil konsentrasjonene av de andre komponentene også endres for å opprenholde likevekten. DeNe har stor betydning for biologiske reaksjoner.
14 14 Massevirkningsloven / likevekt I en kjemisk reaksjon A B vil all)d likevekten være forskjøvet mot den siden som har lavest innhold av fri energi, G. Hvis ΔG for reaksjonen er nega)v, vil altså likevekten være forskjøvet mot høyre. ΔG vil ikke bare være bestemt av egenskapene )l A og B, men også av konsentrasjonen av reaktantene, og temperaturen. Kjemikere og fysikere har all)d målt endringer i fri energi ved 25 o C (=298 K) og 1 M utgangskonsentrasjon av alle reaktanter (ΔG o ). DeNe har vært lite hensiktsmessig for biokjemikere, da 1 M H + )lsvarer ph=0. En har i stedet benynet ph=7. En har da gin energien symbolet ΔG o. SeNer en opp reaksjonen under disse be)ngelsene, og måler konsentrasjonen av A og B når likevekt er inntrådt, får en et mål for ΔG o. ΔG o = - RT ln [B]/[A] = - RT ln K eq R = gasskonstanten = J/mol x K Merk at en kan uuøre arbeid fra Gibbs fri energi bare når en kjemisk reaksjon går mot likevekt. Når likevekten først er nådd, kan ikke reaksjonen lenger produsere energi )l arbeid.
15 15 Endringer i fri energi I en levende celle vil de lokale konsentrasjoner av reaktanter og produkt så godt som aldri være 1M. Så den virkelige ΔG vil ikke være lik ΔG o. Forholdet mellom de to verdiene er ΔG= ΔG o +RT ln [B]/[A] Reaksjon: A B I biokjemiske spor i cellen vil sjelden et produkt (B) bli liggende ubrukt, men vil omsenes videre. Hvis den videre omsetningen er effek)v, kan den cellulære konsentrasjonen av B bli svært lav. Det betyr at ln [B]/[A] kan få en høy nega)v verdi, og at ΔG kan bli nega)v selv om ΔG o er posi)v. Reaksjonen vil derfor kunne gå mot høyre.
16 16 ENersom ΔG o måles under gine be)ngelser, vil enhver biokjemisk reaksjon ha en konstant ΔG o. Likevektskonstanten og ΔG 0 I en kjemisk reaksjon: aa bb K eq = [B] b [A] a Ved likevekt er reaksjonens totale endring i fri energi ΔG=0. Likningen blir da slik: ΔG o = - RT ln [B]/[A] = - RT ln K eq R = gasskonstanten = J/mol x K
17 17 Endringer i ΔG o er addi(ve For å få energimessig uguns)ge (høy posi)v ΔG o ) reaksjoner )l å foregå i cellene, kan reaksjonen kobles sammen med en energimessig guns)g reaksjon (høy nega)v ΔG o ). Den totale ΔG o for reaksjonen vil da bli summen av ΔG o for de to reaksjonene, og den totale reaksjonen kan derved bli eksergon. En svært vanlig metode er å koble hydrolyse av ATP )l energimessig uguns)ge reaksjoner.
18 18 Endringer i ΔG o er addi(ve Glukose + P i glukose 6- fosfat + H 2 0 ΔGʹ 0 = 13.8 kj/mol (1) (Den omvendte reaksjonen, hydrolyse av G- 6- P er spontan.) ATP + H 2 0 ADP + P i ΔGʹ 0 = 30.5 kj/mol (2) (ΔGʹ 0 verdiene av sekvensielle reaksjoner er addiave.) Glukose + ATP glukose 6- fosfat + ADP ΔGʹ 0 = 16.7 kj/mol (3)
19 19 Transport av elektroner kan ubøre arbeid Når vi kobler et baneri )l en motor, vil strømmen av elektroner fra den ene polen )l den andre polen kunne få motoren )l å uuøre arbeid. Tilsvarende vil elektroner som doneres fra en molekyl )l et molekyl med høyere elektronaffinitet (mer stabilt), avgi energi. Denne energien kan benynes av cellene )l å uuøre arbeid. Det er dene prinsippet som benynes for å synte)sere ATP fra de reduserte elektronbærerne NADH og FADH 2.
20 20 Energien i næringsmolekyl trekkes ut (l energibærere som ATP, NADH, NADPH og FADH 2 Exergon / katabolsk reaksjon: systemet frigir fri energi ΔG < 0 Endergon / anabolsk reaksjon: systemet bli (lført fri energi ΔG > 0
21 21 Bindingene mellom fosfatgruppene i adenosin trifosfat (ATP) er meget energirike. ATP er derfor den vik)gste bæreren av raskt )lgjengelig energi i cellene. ATP Adenin Energirik binding ATP forbrukes nesten straks det er dannet, slik at det kon)nuerlig må erstanes i cellene. Hydrolyse av den terminale fosfatbindingen frigjør 30.5 kj/mol. O C Ribose- sukker N P H Fosfat- grupper
22 22 ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, )lsvarer omtrent kroppsvekten Pris på ATP fra Sigma Chemicals: 5g = $296 Det vil si at en ak)v person på 100 kg produserer ATP for ~6 mill $/dag
23 23 Energien som frigjøres ved hydrolyse av ATP skyldes: Fosfat: - OPO Redusert ladningsrepulsjon mellom de nega)ve ladningene på ATP. 2. Resonansstabilisering av avspaltet fosfat (P i ) 3. Ionisering av produktet ADP 2- )l ADP 3- frigjør H + i miljø med veldig lav [H + ] (~10-7 M / ph~7) 4. Bedre solva)sering av ADP og P i rela)vt )l ATP Fosforyl: - PO 3 2- Det er fosforyl som vernes fra ATP. Det dannes fosfat ener at O fra H 2 O hektes på.
24 24 Oksidasjon Oksidasjon innebærer verning av elektroner - enten alene eller i form av hydrogenatomer. Oksidasjoner er nedbrytningseaksjoner (katabolske) som frigjør energi. H H Redusert molekyl FrigiN energi Oksydert molekyl + H H Hydrogen- atomer For karbon i karbonforbindelser, vil økt grad av oksidasjon i praksis )lsvare en økning i antall C- O- bindinger
25 25 Reduksjon I syntesereaksjoner (anabolske) skjer det motsane. Forbindelser reduseres ved at elektroner eller hydrogenatomer tas opp. Energi + H H H H Oksydert molekyl Hydrogen- atomer Redusert molekyl I cellene skjer oksidasjons- og reduksjonsprosesser sam)dig. Når næringsmolekyler oksideres, tas ope elektronene opp av bestemte elektronbærere, som blir redusert. Disse elektronbærerne kan derener avgi elektronene )l syntesereaksjoner i cellene, blant annet )l dannelse av ATP.
26 26 De vik(gste elektronbærerne er NADH, NADPH og FADH 2 Koenzymer: Niko)namid adenin dinukleo)d (NAD/NAD + ) Niko)namid adenin dinukleo)d fosfat (NADP/NADP + ) Fra vitaminet Niacin (NikoAnsyre / Vitamin B 3 ) Proste)sk gruppe: Flavin adenin dinukleo)d (FAD/FAD + ) Fra vitamin riboflavin (Vitamin B 2 ) NAD + + 2e - + 2H + à NADH + H + NADP + + 2e - + 2H + à NADPH + H + (NAD + reduseres )l NADH) (NADP + reduseres )l NADPH) FAD + + 2e - + 2H + à FADH 2 (FAD + reduseres )l FADH 2 )
27 27 De vik(gste elektronbærerne er NADH, NADPH og FADH 2 (Framside) (Bakside) 1. Substratet donerer 2 H atomer 2. Hvert oksiderte nukleo)d aksepterer et hydrid ion (proton + 2 e- ) 3. H + frigis )l medium FADH 2 er mer allsidig enn NAD(P)H: 1. Aksepterer 1 eller 2 e- med 1 eller 2 H+ (begge medfører hydrogen overføring) 2. Reduksjonspotensial (- 0.4 V )l V) avhengig av bindingsstyrke
28 28 Sammendrag Termodynamikkens lover kan anvendes på systemer av levende organismer. Kjemiske reaksjoner er guns)ge når den frie energien )l produktene er lavere enn den frie energien )l reaktantene. I biokjemiske fosforylgruppereaksjoner er gode fosfatdonorer destabilisert av elektrosta)sk repulsjon og reaksjonsproduktene er stabilisert av resonans. Energimessig uguns)ge reaksjoner kan gjøres mulig ved å sammenkoble en uguns)g reaksjon med svært guns)ge reaksjoner. Oksidasjon/reduksjonsreaksjoner involverer overføring av elektroner fra reduserte organiske molekyler )l spesialiserte red/oks kofaktorer. De reduserte kofaktorene kan brukes i biosynte)ske spor eller brukes som energi )l ATP syntese.
29 29 Relevante læringsmål, Biokjemi: beskrive nedbry(ngen av glykogen, disakkarider, monosakkarider og fecsyrer, og forklare hvordan slik nedbry(ng er koplet (l dannelse av ATP
1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)
1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
Detaljer4 Viktige termodynamiske definisjoner ΔG = ΔH - T ΔS
1 2 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
DetaljerKjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.
Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering. Bioenergetikk, IA 2015
1 Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.3 beskrive den generelle strukturen til karbohydrater, lipider, aminosyrer og nukleinsyrer,
Detaljer- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2
Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former
DetaljerLEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerBiokjemiske reaksjonsruter
Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...
DetaljerStudie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner
Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
DetaljerObligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
DetaljerFlervalgsoppgaver: Enzymer
Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90
DetaljerVelkommen til kjemikurs juni Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3
Velkommen til kjemikurs juni 2008 Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3 Program for dagen Presentasjon av Kjemien stemmer for kjemi 2 ved Vivi Ringnes Forsøk for kjemi 2 med utradisjonelt
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerKapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
DetaljerBiokjemiske reaksjonsruter. Glykolyse. Nedbrytning av glukose til cellulær energi
Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerKjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym.
Figur s. 177 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket
Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal
DetaljerKjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5
1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske
DetaljerHydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!
Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første
DetaljerUniversitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i
DetaljerFasit til norsk finale for uttak til den. 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, juli 2009
Kjemi L Fasit til norsk finale for uttak til den 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, 18.-27. juli 2009 1 ppgave 1 (14 poeng) 1) B 2) C 3) C 4) D 5) C 6) C 7) D ppgave 2 (12 poeng)
DetaljerSammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven
Sammendrag, forelesning onsdag 17/10 01 Kjemisk likevekt og minimumspunkt for G Reaksjonsligningen for en kjemisk reaksjon kan generelt skrives: ν 1 X 1 + ν X +... ν 3 X 3 + ν 4 X 4 +... 1) Utgangsstoffer
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger
Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring
Detaljer3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)
Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger
Side 1 av 6 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Oppgave 1 a) Termodynamikkens tredje lov kan formuleres slik: «Entropien for et rent stoff i perfekt krystallinsk
DetaljerDet er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1002 - Innføring i kjemi Eksamensdag: 8. desember kl. 14:30 Tid for eksamen: 4 timer Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig
DetaljerNORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007
Kjemi L NRSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, 15.-24. juli 2007 Fredag 23. mars 2007 Kl. 08.30-11.30 jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi Maksimal
DetaljerHvorfor tror biologer at man kan lagre energi i kjemiske bindinger?
Hvorfor tror biologer at man kan lagre energi i kjemiske bindinger? Det er dessverre lett å dokumentere at ihvertfall noen biologer lider under denne misforståelsen. Hvorfor de gjør dette, og hvorfor det
DetaljerElektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.
1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e
DetaljerKJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi
KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse
DetaljerFasit til norsk finale
Kjemi OL Fasit til norsk finale Kvalifisering til den 47. Internasjonale Kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Oppgave 1 1) D 2) A 3) C 4) B 5) B 6) B 7) C 8) D 9) A 10) C 11) C 12) A 13) C 14) A 15)
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
Detaljer1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en
vorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
DetaljerKrebs syklus og Oksidativ fosforylering. Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016
1 Krebs syklus og Oksidativ fosforylering Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
Detaljer2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon.
Repetisjon (.09.0) apittel 5 jemisk likevekt. Reversible reaksjoner En reaksjon som kan gå begge veier: H (g) + I (g) HI (g). jemisk likevekt i har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre
DetaljerFlervalgsoppgaver: fotosyntese
Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt
DetaljerLourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As
Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. - Ett A4 ark med selvskrevne notater (begge sider) - Kalkulator. - Molekylbyggesett. Rute
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-6004 Fysikalsk og uorganisk kjemi for lærere Dato: Fredag 08.06.2018 Klokkeslett: 09:00 til 13:00 Sted: TEO-1. Plan 3 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
DetaljerSitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering
1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater,
DetaljerEKSAMEN I TMT4105 KJEMI
Fag TMT4105 KJEMI Side 1 av 14 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Studienr Studieprogram :.. Faglig kontakt under eksamen : Navn : Håvard Karoliussen Tlf. :
DetaljerSENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009
NTNU Norges teknisk-naturvitenskaelige universitet Fakultet for naturvitenska og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4112 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 OPPGAVE 1 Ved bruk av
DetaljerMENA1001 Deleksamen 2017 Forside
MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil
Detaljer8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
DetaljerEKSAMEN TMT4112 KJEMI
Eksamen TMT4112, 18. desember-2009 Side 1 av 6 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65
DetaljerMedisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus
Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerKJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov
KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på
DetaljerFinalerunde Kjemiolympiaden 2004 Blindern 26. mars 2004 Kl
Finalerunde Kjemiolympiaden 2004 Blindern 26. mars 2004 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. Oppgave 1 (15%) I denne flervalgsoppgaven er det kun ett svaralternativ
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger
Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme
DetaljerEKSAMEN TMT4112 KJEMI
Eksamen TMT4112, 18. desember-2012 Side 1 av 8 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65
DetaljerNorsk finale Fasit
Kjemi L Norsk finale 2019 Fasit ppgave 1 (20 poeng) 1) B 2) A 3) A 4) D 5) B 6) C 7) A 8) D 9) D 10) C ppgave 2 (12 poeng) a) Forbindelse A er fluorbenzen. Strukturen er gitt i figuren over. b) Forbindelse
DetaljerRegulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
DetaljerPyruvat dehydrogenase er et multienzymkompleks. Oksydativ nebrytning av pyrodruesyre skjer i mitokondriene
Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?
DetaljerSide 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august 2009 Tid:
Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august
DetaljerSitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering
1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor
DetaljerSitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering. Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal
1 Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor
DetaljerSaltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C
Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerEKSAMEN TMT4112 KJEMI
Eksamen TMT4112, 10. desember-2010 Side 1 av 10 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagne;sk stråling De vik;gste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs atommodell
DetaljerFinalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00
Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert
DetaljerFinalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 Kl
Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 Kl. 09.00-12.00 ppgavesettet består av 7 sider inkludert formel- og tabellark. ppgave 1 (10%) I hele denne oppgaven ser vi bort fra overspenning
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Enkel lommeregner. Rute. Prof. Richard Engh. NB! Det er ikke tillatt å levere inn kladd sammen med besvarelsen
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1005 Grunnleggende Fysikalsk Kjemi Dato: Fredag 03. juni 2016 Klokkeslett: 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 Tillatte
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerEKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De vik@gste punktene i dag: Mekanikk: KraD, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magne@sme:
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,
DetaljerDe viktigste formlene i KJ1042
De viktigste formlene i KJ1042 Kollisjonstall Midlere fri veilengde Z AB = πr2 AB u A 2 u 2 B 1/2 N A N B 2πd 2 V 2 Z A = A u A N A V λ A = u A z A = V 2πd 2 A N A Ideell gasslov. Antar at gassmolekylene
Detaljer2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?
Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
Detaljer9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.
9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur
Detaljerl-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t
UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:
DetaljerFasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002
asit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 ppgave 1 (10%) a) Elektroner beveger seg fra blystaven mot hydrogenelektroden. lyionene beveger seg via saltbroen til hydrogenelektronden.
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Tirsdag 15. desember 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Teorifagbygget, Hus 1, plan 2 og plan 3 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
DetaljerProteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Introduksjon DNA mrna pep=d Den gene=ske koden: Hva er et codon? Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er dece? (Klassifisering) Kilder og syntese Presentasjonsplan
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
Detaljer3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
DetaljerKjernen i kjerneelementet. Energi og materie. Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår
Kjernen i kjerneelementet Energi og materie Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår Energi og materie Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover, modeller for og begreper
Detaljer