STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 12/15 Sak 13/15 REFERATSAK AMU GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2016, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Frode Frydenlund Personalkonsulent

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 440 Arkivsaksnr.: 15/2183 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 12/15 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund REFERATSAK AMU Vedlegg: Medarbeiderundersøkelsen 2015 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Medarbeiderundersøkelsen BHT sine 5 minutter. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 2 av 15

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 151 Arkivsaksnr.: 15/1720 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 93/15 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Arbeidsmiljøutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2016, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a). 2. Fritak i medhold av eiendomsskattelovens 7 a) delvis. 3. Fritak i medhold av eiendomsskattelovens 7 b). 4. Fritak i medhold av eiendomsskattelovens 7 b) delvis. 5. forslag fra Gausdal kirkelig fellesråd. 6. forslag fra kontrollutvalget. 7. Grunnlag for beregning av kurdøgnpris 2016 sykehjemsplass. 8. Strategiplan inkl. gebyr og prisoversikt samt planoversikt. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at Strategiplanen for inklusive kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan for samt budsjett for 2016 vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Gjennom strategiplanen skal kommunestyret fastsette de resultatmål kommunen skal arbeide med inn mot neste fireårsperiode, de økonomiske rammene for drift og investering i 2016 og de påfølgende tre år. Strategiplanen er tre dokumenter i ett: 1. Kommuneplanens handlingsdel, jfr. Plan- og bygningsloven 2. Økonomiplan, jfr. Kommuneloven 3. Årsbudsjett, jfr. Kommuneloven RAMMER, FORUTSETNINGER OG HOVEDGREP Det framgår av Strategiplanen at det må foretas betydelige nedjusteringer av driftsrammene i økonomiplanperioden. Det har vært nødvendig å foreta saldering av både budsjettet for 2016 og økonomiplanen med bruk av disposisjonsfond (40 mill. kr) i tillegg til en betydelig nedjustering av planområdenes driftsrammer. Etter 2016 er fondene nesten tomme. I 2016 må tiltak planlegges og iverksettes for å få maksimal effekt i 2017 og utover. Side 3 av 15

4 De økonomiske utfordringene kommunen står overfor er betydelige, - noe også Fylkesmannen i Oppland adresserer i kommunebildene som ble lagt fram høsten 2015: «Kommunen har hatt bra nivå på netto driftsresultat de siste årene, bortsett fra i 2013 hvor netto driftsresultat var negativt. Kommunens disposisjonsfond er på et veldig bra nivå. Kommunen har hatt høy lånegjeld, men har klart å redusere lånegjelda fra 2010 til I 2014 gikk den litt opp igjen, og ligger nå så vidt over anbefalt nivå, og ligger godt over gjennomsnittet for Oppland. Renter og avdrag tar en ganske stor del av de løpende inntektene. Kommunen har vedtatt et årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for perioden med negativt netto driftsresultat. Det betyr at de løpende driftsutgiftene er høyere enn de løpende inntektene. ene er balansert ved bruk av disposisjonsfond. Kommunen har et bra disposisjonsfond, men årlig bruk av disposisjonsfond til å dekke løpende utgifter er ikke bærekraftig på sikt. Det er behov for å arbeide med omstilling for å få balanse i driften. Da kreves det vurdering både av struktur og tjenestenivå. På grunn av forholdsvis høy lånegjeld er det viktig at investeringene ikke er for store i årene framover. Ved å vedta økonomiske handlingsregler vil det være lettere å vurdere både driftsnivå og investeringer i et helhetlig perspektiv. Det kan også bidra til at administrasjon og politikere bygger sin virkelighetsoppfatning på de samme fakta. Kommunen har stort akkumulert premieavvik, som påvirker arbeidskapitalen negativt. God økonomistyring krever også kompetanse og lederskap på alle nivåer i organisasjonen. Det er viktig at politikerne å fokusere på utviklingen i de økonomiske nøkkeltallene i sin økonomiplanlegging, og at administrasjonen klarer å lede virksomheten innenfor de tildelte økonomiske rammer.» Som Fylkesmannen påpeker er det behov for å arbeide med omstilling for å få balanse i driften, og at det da kreves en vurdering av både struktur og tjenestenivå. Rådmannen ser det som nødvendig å bruke tid omstillingsprosesser i strategiplanperioden, ikke minst for å vurdere hvilke konsekvenser de ulike alternativene kan gi. Målet vil være å utnytte de ressursene kommunen har på en måte som sikrer gode nok tjenester med lavere ressursinnsats eller nivå enn i dag. Hovedgrepene som må tas i så måte er: 1. Strukturelle grep 2. Nedjustering av nivå på de kommunale tjenestene. 3. Interkommunale løsninger Økte utgifter til renter og avdrag gjennom økonomiplanperioden innebærer i utgangspunktet en innsnevring av allerede trange rammer i driftsbudsjettet. Den forholdsvis sterke gjeldsveksten betyr også at kommunen blir mer sårbar for mulige framtidige økninger fra det historisk lave rentenivået vi har i dag. Investeringene som er innarbeidet i forslaget, anser rådmannen likevel som nødvendige for å kunne oppnå reduksjoner i framtidige driftsutgifter. Det kan ikke forventes at omstilling i den størrelsesorden som kommunen må foreta vil kunne skje uten at det vil få betydning for kommunens tjenester og brukere/innbyggere. 1) Strukturelle grep: For i størst mulig grad å motvirke at kommunens økonomiske utfordringer går ut over kvaliteten på tjenestene, anser rådmannen det som viktig å vurdere betydelige strukturelle grep. Enkelte strukturelle endringer vil gjøre det mulig i størst mulig grad å opprettholde Side 4 av 15

5 kvaliteten, mens en videreføring av dagens struktur i stor grad vil påvirke nivået på tjenestene betydelig i negativ retning. Bakgrunnen for dette, er at kostnader i de fleste tjenester i all hovedsak dreier seg om lønn. En reduksjon av rammen vil således medføre redusert bemanning. Det foreslås strukturgrep innen følgende områder: Skole Barnehage Helse Omsorg Rådmannen vil løpende orientere formannskap og kommunestyre om dette arbeidet, og egne saker vil bli forelagt kommunestyret til beslutning. 1.1 Skole Kommunestyret i Gausdal har vedtatt å bygge ut Fjerdum skole for å ivareta elever som per i dag tilhører Fjerdum og Engjom skolekrets. Dette medfører innsparinger knyttet til både drift av bygningsmasse og bemanning. Slike innsparinger vil derimot bli betydelig økt ved å slå sammen skolene Fjerdum, Engjom og Forset. I tillegg anses en slik løsning å gi et samlet elevtall som vil medføre hensiktsmessige klassestørrelser, mulighet for å tenke samordning av pedagogiske ressurser, samt et godt og robust fagmiljø for de ansatte. Nye Fjerdum skole må uansett dimensjoneres for å kunne ivareta underkapasitet ved Follebu skole, som vi allerede ser konturene av i dag, samt eventuelt fremtidig behov som følge av eksempelvis økt grad av utbygging eller tilflytting. Foreløpige beregninger viser at en slik økt dimensjonering kan løses ved en mindre tilleggsbevilgning. I konkurransegrunnlaget som skal behandles av formannskapet før utsendelse, foreslås å inkludere en opsjon på slik utvidelse av arealene. Reell kostnad knyttet til ferdigstillelse av tre ekstra klasserom og innsparingspotensialet for sammenslåing av tre skoler vil således først foreligge når anbudsprosessen er ferdigstilt. 1.2 Barnehage Gausdal kommune har per i dag fire kommunale barnehager, i tillegg til tre ikke-kommunale barnehager og en familiebarnehage. De kommunale barnehagene har en viss overkapasitet som muliggjør å tilby barnehageplass til barn uten lovbestemt rett. I inneværende år har fem barn i Gausdal kommune uten lovbestemt rett fått barnehageplass. Kommunestyret i Gausdal har vedtatt bemanningsnorm for de kommunale barnehagene. For å kunne sikre forsvarlig tilsyn og gi barna i barnehagene et godt tilbud, er det ønskelig å kunne opprettholde samme bemanning i årene fremover. Dette kan muliggjøres ved å samordne barnehagedriften for flere barnehager, og således redusere driftskostnadene knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. En slik strukturendring medfører i tillegg innsparing av én styrerstilling. Reduserte driftskostnader per barn gir også redusert tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunestyrets vedtak av 25. juni 2015 om å rive 1923-bygget ved Fjerdum skole i forbindelse med sak om planlegging av utbygging/ombygging av Fjerdum skole, medførte nye muligheter til endret barnehagestruktur. Per i dag benyttes deler av barnehagens lokaler til skoledrift. Ved at 1923-bygget rives og det nye skolebygget settes opp med en viss avstand til barnehagen, og ved at den nye skolen ivaretar nødvendig arealbehov knyttet til undervisningen slik forslaget innebærer, kan barnehagelokalene utvides. Dette krever en Side 5 av 15

6 investering i størrelsesorden 0,5 mill. kr. De økte arealene vil da være av tilstrekkelig størrelse til også å ivareta barnehageplasser som i dag er lagt til Myra barnehage. Løsningen innebærer en reduksjon av 2-4 plasser, avhengig av om det er snakk om barn over eller under tre år. SSBs prognoser viser synkende barnetall, selv om framskrivning av befolkningstall medfører stor grad av usikkerhet. I tillegg er det ved Kornhaug barnehage mulig å disponere 3 av plassene fleksibelt med tanke på etterspørselen. Den skisserte løsningen anses således å ivareta lovbestemte krav knyttet til tildeling av plass både på kort og lengre sikt. Skulle det vise seg at kapasiteten etterhvert blir for knapp, vil ikkekommunale barnehager kunne ivareta toppene, eventuelt inntil kommunen selv får økt sin kapasitet. Generelt om de foreslåtte strukturendringene innen skole og barnehage Verken opplæringsloven eller barnehageloven inneholder regelverk for lovligheten av nedleggelser av skoler eller barnehager. Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser er derimot omtalt i Utdanningsdirektoratets rundskriv 2/2012. Det finnes ikke tilsvarende retningslinjer for nedleggelse av barnehager. Rådmannen foreslår allikevel at det gjennomføres tilsvarende prosesser knyttet til begge de skisserte strukturendringer. Det er et ulovfestet forvaltningsmessig prinsipp at forvaltningen skal fatte vedtak etter at saken er behandlet på forsvarlig måte. Å sikre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag er videre en av rådmannens oppgaver etter kommuneloven. De skisserte strukturendringer vil berøre elever, foreldre, de ansatte og nærmiljøet. I tillegg vil skyssbehovet påvirkes av endret skolestruktur. Det er således viktig at de berørte parter får anledning til å uttale seg. Rådmannen foreslår at det gjennomføres en bred høring knyttet til endringene som foreslås og at det i etterkant legges frem egne saker for kommunestyret knyttet til fremtidig barnehage- og skolestruktur. Her vil argumenter for og imot endringene presenteres nærmere, samt innspill som mottas i løpet av høringsprosessen Helse - Utvikling av habiliteringstjenesten Boligene Bjørkvin og Flatland ble bygget og innflyttet til HVPU-reformen i I mange år har det vært høy stabilitet i boligene; de samme beboerne bodde der i mange år, og noen bor der fortsatt, og en del av personalet har arbeidet der siden innflyttingen for 24 år siden. Det skaper trygge rammer og stabilt miljø, men det har også vært liten endring i faglig metodikk og arbeidsmåter på disse årene. Vi ser nå at vi får nye brukergrupper som har andre behov og det krever omstilling. Vi har tre tjenesteområder innenfor habilitering: 1. Tjenester i bolig/bofellesskap 2. Tjenester for hjemmeboende 3. Aktivitetssenter som er dagtilbud og arbeidstilbud Det er startet opp en prosess med ansatte, tillitsvalgte, brukere og pårørende for å videreutvikle tjenesten, med følgende overordnet mål: Beboerne har gode, tilpassede boliger Brukerne av tjenestene har dagaktiviteter tilpasset egen alder og funksjonsnivå Når alt som nå er planlagt blir etablert, vil vi ha følgende funksjoner/lokasjoner: 1. Dagtilbud for nye grupper/yngre brukere 2. Dagtilbud for etablerte grupper/eldre brukere 3. Boliger for nye grupper/yngre beboere i Heggen-feltet Side 6 av 15

7 4. Boliger for etablerte grupper/eldre beboere Flatland/Flatavegen-feltet 5. Boliger for etablerte grupper/eldre beboere i Bjørkvin 6. Hjemmetjenester Det arbeides for at brukerne skal ha sine dagtilbud/aktivitetstilbud nærmere boligene enn hva tilfellet er i dag. 1.4 Omsorg Vi har over de siste årene klart å vri noe av ressursinnsatsen og fokus over mot tidlig innsats og forebygging, og dette arbeidet må fortsette med ytterligere kraft. På kort sikt er det ressurskrevende, men på lengre sikt vil det også være mer bærekraftig, også økonomisk. Med de foreslåtte rammer i årene framover må det foretas radikale endringer og tilpasninger innen omsorgstjenestene. Dagens strukturer, kvalitet og omfang på tjenester blir utfordret. Mer konkret vil utfordringene i planperioden blant annet være: Øke innsatsen på hjemmebaserte tjenester samtidig som antallet sykehjemsplasser reduseres med 10. Vurdere ytterligere styrking hjemmetjenesten, hverdagsrehabilitering og muligheten for å tilby flere heldøgns omsorgsboliger, ved å bygge om ved sykehjemmene. o Herunder vil det også være både naturlig og nødvendig å gjennomføre organisatoriske endringer. Øke kompetanse i tjenesten økt sykepleierdekning/andre fagressurser for kunne håndtere nye og mer komplekse pasientforløp. 2) Nivå på tjenestene: 2.1 Bemanningsnorm SFO Bemanningsnorm for SFO i Gausdal kommune er per i dag 1 voksen per 12 barn. Dette er høyere bemanning enn eksempelvis Lillehammer, som opererer med 1 voksen per 18 barn. Øyer kommune har en veiledende bemanningsnorm på 15 barn per voksen. Det foreslås å endre bemanningsnorm i SFO til inntil 15 barn per voksen. Dette vil ikke være et konkret normtall, men en nedre grense som gir mulighet for å redusere bemanning inntil 1:15 ut fra en konkret vurdering ved den enkelte skole. Dette anses å gi noe større grad av fleksibilitet, blant annet knyttet til assistentressurs mellom skole og SFO. De minste skolene har ikke anledning til å redusere bemanning da de må være to på enkelte vakter av sikkerhetsmessige årsaker. Med bakgrunn i dette, bruker de minste skolene forholdsvis mer ressurser per barn i SFO enn de større skolene. 2.2 Omsorg Innen omsorgstjenestene vil det være behov for å heve terskelen for tildeling av tjenester. Heller ikke lovpålagte tjenester kan i dette arbeidet skjermes, fordi loven sjelden gir anvisning på kvalitet og volum på tjenestene. Hvem som har rett til ytelser og hvor mye, avgjøres av den lokalt vedtatte standarden på tjenesten og de ansattes faglige skjønn som danner grunnlag for enkeltvedtak. Helt sentralt blir arbeidet med å avstemme forventningene mellom folkevalgte, innbyggere, brukere og ansatte. Side 7 av 15

8 3) Interkommunalt samarbeid: Omfanget av interkommunalt samarbeid er stort, og har vært økende de seneste tiårene. Det samarbeides i stadig større grad om kommunal forvaltning og kjerneoppgaver, der målet er mer rasjonell drift og/eller styrkede fagmiljøer for å kunne redusere sårbarhet og yte tjenester av tilstrekkelig kvalitet. Gausdal kommune har et til dels omfattende interkommunalt samarbeid (jfr. utredningsrapport 11 fra kommunereformarbeidet). Nå når kommunereformprosessen i vår region er avsluttet i denne omgang bør vi gå videre med interkommunalt samarbeid som strategi for å gjøre kommunene rustet til å ivareta oppgaver med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Enkelte av de samarbeidene som kommunen har med blant annet Lillehammer og Øyer har også nedjustert driftsrammene sine for 2016, og utgiftene på disse områdene får dermed en lavere vekst enn lønns- og prisstigningen skulle tilsi. Våre etablerte interkommunale enheter synes generelt å være ved et veiskille vedrørende muligheter for ytterligere effektivisering. Begrunnelsen for etablering av interkommunale enheter/løsninger er at kommunene får et bedre og/eller billigere tjenestetilbud enn om hver av de deltakende kommunene skulle ha tilbudene i eget hus. De interkommunale enhetene skal selvfølgelig også drives så effektivt som mulig, men kutt i de interkommunale enhetene vil med stor sannsynlighet kunne medføre økte kostnader andre steder i de deltakende kommunene som overstiger de kuttene man gjør interkommunalt. Kommunene bør framover vurdere å: se på mulighetene for å legge ytterligere aktivitet inn i de interkommunale enhetene, for totalt å oppnå en bedre effektivitet for kommunen se på muligheten for å trekke deltakere/flere kommuner inn i samarbeidet for å oppnå ytterligere stordriftsfordeler I budsjettforslaget ligger det inne forslag til utvidede interkommunale samarbeid innen følgende områder: Administrative fellestjenester. Regionalt NAV Familie og helse Tildeling av tjenester Rådmannen vil løpende orientere formannskap og kommunestyre om dette arbeidet, og egne saker vil bli forelagt kommunestyret til beslutning. NÆRMERE OM KONKRETE BUDSJETTFORSLAG FOR 2016 Kirkelig fellesråd Gausdal kirkelige fellesråd har i sitt budsjettforslag anmodet kommunen om et tilskudd i størrelsesorden kr. Tilskudd til fellesrådet i 2015 utgjør kr. Det er dermed anmodet om en økning på 0,5 mill. kr. I økonomiplanene for var det inntatt en opptrapping knyttet til lønnsmidler for vedlikehold av Follebu gravplass. Administrasjonen har som følge av dette lagt inn ytterligere økning på kr fra 2015 til 2016-budsjettet. Side 8 av 15

9 Som følge av den krevende økonomiske situasjonen er ikke de kommunale enhetene tilgodesett med prisvekst på 2,7 %. Det foreslås at samme prinsipp skal gjelde for fellesrådet. Kompensert lønnsvekst utgjør kr. Det foreslås dermed en økning i tilskuddet fra på kr, tilskudd for 2016 vil dermed utgjøre kr. Fellesrådet ber også om kr til maling av Vestre Gausdal kirke. Administrasjonen mener at dette må fellesrådet selv finansiere ved bruk av fellesrådets disposisjonsfond. I kommunens investeringsbudsjett er det lagt inn kr til tåkeanlegg i kirkene, dette kommer i tillegg til tilsvarende bevilgning tidligere. Kontroll og tilsyn Kontrollutvalgets forslag til budsjett for 2016 følger som vedlegg 6 til budsjettsaken og skal også vedtas som eget punkt i budsjettvedtaket. Kontrollutvalgets innstilling til budsjett for kontroll og tilsyn 2016 utgjør kr. Dette er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Maksimalpris foreldrebetaling barnehage I regjeringen Solberg sitt forslag til statsbudsjett for 2016 er det foreslått å øke makspris for foreldrebetaling i barnehager fra kr til kr per heltidsplass per måned. Dette er det tatt hensyn til i budsjettforslaget. Følgende satser foreslås for 2016: Tjeneste Satser 2015 pr. mnd. Satser 2016 pr. mnd. Barnehage full tid, 5 dager pr. uke Barnehage deltid, 3 dager pr. uke Barnehage deltid, 2 dager pr. uke Reduserte satser foreldrebetaling barnehage I statsbudsjettet for 2015 ble det vedtatt innført redusert foreldrebetaling med formål om å tilgodese familier med lav inntekt. Ordningen trådte i kraft med virkning fra Det ble fra også innført ordning med gratis kjernetid på 20 timer/uke for 4-5 åringer fra familier med lav inntekt. Begge ordningene videreføres i Prisendringer på SFO Når det gjelder satser for egenbetaling for skolefritidsordningen, ligger Gausdal kommune lavere enn Lillehammer og Øyer. Kvaliteten på denne tjenesten i vår kommune anses å være god. Det foreslås å øke prisen på full plass (4-5 dager per uke) med kr 200 per måned og på redusert plass (1-3 dager per uke) med kr 167 per måned. Justerte priser fra blir således henholdsvis kr og kr Pris for full plass etter prisjustering blir da tilnærmet lik priser i Lillehammer og Øyer. Når det gjelder kjøp av enkelttimer, foreslås en prisjustering fra kr 69 til kr 75 per time. Kostpriser foreslås prisjustert med 2,7 %. Søskenmoderasjon foreslås ikke endret. Eiendomsskatt Rådmannen foreslår at eiendomsskattesatsen holdes uendret på 5 fra 2015 til 2016, videre foreslås det at det ikke skal være bunnfradag for selvstendige boligdeler. Side 9 av 15

10 I henhold til eiendomsskatteloven kan eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten samt bygninger med historisk verdi fritas helt eller delvis for eiendomsskatt etter henholdsvis eiendomsskatteloven 7a og 7 b. Hvilke eiendommer dette gjelder i Gausdal følger som vedlegg 1-4 til saksframlegget. Eiendommer med fritak etter eiendomsskattelovens 7c gjelder i Gausdal nybygde boliger som har fritak for eiendomsskatt i 5 år etter ferdigstillelse. Det foreslås at det delegeres til formannskapet å godkjenne de eiendommene som omfattes av dette da oversikten over boligene ikke vil være klar før årets utgang. Da vil også eiendomsskatteutvalget ha rukket å behandle oversikten før formannskapet får saken til behandling rett på nyåret. Kurdøgnpris sykehjem Som følge av gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til vederlagsbetaling, er kommunen av revisjonen anbefalt å ta med kurdøgnprisen for en sykehjemsplass i budsjettdokumentet. Kurdøgnprisen angir hvor mye en kommunal sykehjemsplass koster per døgn. Kommunen kan maksimalt kreve dette beløpet i vederlag fra beboere med vedtak om langtidsplass. Ingen av beboerne har eller har hatt så høye inntekter at de er i nærheten av å bli avkrevd en så høy vederlagsbetaling her i Gausdal. For at det likevel ikke skal være tvil om dette, blir det beregnet og fastsatt kurdøgnpris i forbindelse med behandlingen av kommunens årsbudsjett. Kurdøgnprisen for 2016 er beregnet til å utgjøre kr. Beregningen er dokumentert på vedlegg 7 til saksframlegget. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det fattes følgende vedtak vedrørende eiendomsskatt: a) I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres eiendomsskatten i hele kommunen. b) I medhold av eiendomsskatteloven 13 fastsettes eiendomsskatten til 5 for alle eiendommer for året c) I medhold av eiendomsskatteloven 11 og 13 innføres ikke bunnfradrag for selvstendige boligdeler for året d) I medhold av eiendomsskattelovens 7a) fritas eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Videre fritas bygninger med historisk verdi etter 7b). Eiendommene med fritak helt eller delvis etter 7 a) og 7 b) framgår av vedlegg til saken. I henhold til 7c er det fritak for nybygde boliger i 5 år. Formannskapet delegeres myndighet til å fastsette de eiendommene som omfattes av 7 c) i 2016 i samsvar med dette vedtaket. e) Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. f) Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer; 20/3, 20/6, 20/9 og 20/ For inntektsåret 2016 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. Side 10 av 15

11 3. Det godkjennes låneopptak til kommunens investeringer med kr. Kommunens regnskapsførte avdrag i 2016 skal minst tilsvare minimumsavdrag i henhold til kommunelovens 50, 7a. 4. Det godkjennes låneopptak til utlån startlån med inntil 6 mill. kr. Lånet avdras over 30 år. 5. Gausdal kirkelige fellesråd gis et tilskudd på kr for Dette er en økning i forhold til 2015 med kr. 6. Det fastsettes en ramme for kontroll og tilsyn for 2015 på kr. 7. De kommunale gebyrer og priser justeres opp med 2,7 %. Unntaket er der det fremmes egne saker for kommunestyret eller det er medtatt som eget punkt i kommunestyret sitt budsjettvedtak. 8. Makspris for en heltids barnehageplass fastsettes til kr per måned. 9. SFO-prisene fastsettes slik: a. Full plass: 2.237,- kr per måned b. Redusert plass: 1.638,- kr per måned c. Pris per time: 75,- kr per måned 15. De veiledende sosialhjelpssatsene økes med 2,7 %. 16. Sats for omsorgslønn justeres opp med 2,7 %. 17. Rådmannen gis fullmakt til å foreta korreksjoner mellom planområdene der det foreligger opplagte feil mellom budsjett og faktisk bruk, samt avskrivninger, lønnsoppgjør og pensjon. 18. Rådmannen gis fullmakt til å foreta avskrivning av krav som anses å være uerholdelige. 19. Kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan for og budsjett for 2016 vedtas. 20. Planer blir utarbeidet slik det framgår av planoversikten for perioden Kurdøgnpris for en sykehjemsplass i Gausdal fastsettes til kr for Det gjennomføres en bred høring knyttet til endringene som foreslås for fremtidig barnehage- og skolestruktur, og det legges frem egne saker for kommunestyret i etterkant av den prosessen. 25. Hjemmetjenesten i Gausdal kommune styrkes ved å legge ned 10 sykehjemsplasser, samtidig som det tas ut en netto innsparing tilsvarende 1,0 mill. kr i 2016 (halv effekt). 26. Rådmannen bes om å legge fram en sak om ytterligere styrking av hjemmetjenesten og vurdering av ombygging ved sykehjem til heldøgns omsorgsboliger. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 93/15 den Side 11 av 15

12 Behandling: Behandling i møte i formannskapet 24. november Formannskapet behandlet saken, saksnr. 104/15 den Behandling: Anne Synnøve Østensen, Ap og Jon Arild Sagheim, Sp, satte fram dette endringsforslaget: «Forslag til nytt punkt 3: Det godkjennes låneopptak til kommunens investeringer med kr Kommunens regnskapsførte avdrag i 2016 skal minst tilsvare minimumsavdrag i henhold til Kommunelovens 50, 7 A. Forslag til nytt punkt 24:Det gjennomføres en bred høring knyttet til endringene som foreslås for framtidig barnehagestruktur. Det legges fram egen sak for kommunestyret i etterkant av den prosessen. Det gjennomføres ikke en tilsvarende høring for skolestrukturen, som videreføres som tidligere vedtatt med 3 barneskoler i bygda. Punkt 19: ENDRINGER I INVESTERINGSBUDSJETTET PÅ BAKGRUNN AV RÅDMANNENS FORSLAG Komm./ henv Tekst Ikke øke inv Fjerdum - Forset skole skal ikke legges ned Forsere investering Heggen boligfelt Utsette forskjønning Forset Endring momskompensasjon Endring bruk av lån til investeringer Sum endringer ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET PÅ BAKGRUNN AV RÅDMANNENS FORSLAG Komm./ Tekst henv B - Ikke legge ned Forset skole Planomr 3/ Renter og avdrag - ikke legge inn økt investering på Fjerdum for å få med Forset 1A Renter og avdrag - forskyvning Heggen 1A Renter og avdrag - utsettelse forskjønning Forset Side 12 av 15

13 Økt rammetilskudd 1A Redusert bruk disposisjonsfond 1A Sum endringer Votering: Punktene 1og 2 ble enstemmig tiltrådt. Punkt 3: Forslaget til Østensen og Sagheim ble satt opp mot rådmannens forslag. Forslaget til Østensen og Sagheim ble enstemmig tiltrådt. Punktene 4-18 ble enstemmig tiltrådt Punktene ble enstemmig tiltrådt Punkt 24: Forslaget til Østensen og Sagheim ble satt opp mot rådmannens forslag. Forslaget til Østensen og Sagheim ble enstemmig tiltrådt. Punktene 25 og 26 ble enstemmig tiltrådt. Punkt 19: Enstemmig tiltrådt med de endringer som framgår overfor. Innstilling: 1. Det fattes følgende vedtak vedrørende eiendomsskatt: a) I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres eiendomsskatten i hele kommunen. b) I medhold av eiendomsskatteloven 13 fastsettes eiendomsskatten til 5 for alle eiendommer for året c) I medhold av eiendomsskatteloven 11 og 13 innføres ikke bunnfradrag for selvstendige boligdeler for året d) I medhold av eiendomsskattelovens 7a) fritas eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Videre fritas bygninger med historisk verdi etter 7b). Eiendommene med fritak helt eller delvis etter 7 a) og 7 b) framgår av vedlegg til saken. I henhold til 7c er det fritak for nybygde boliger i 5 år. Formannskapet delegeres myndighet til å fastsette de eiendommene som omfattes av 7 c) i 2016 i samsvar med dette vedtaket. e) Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. f) Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer; 20/3, 20/6, 20/9 og 20/ For inntektsåret 2016 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 3. Det godkjennes låneopptak til kommunens investeringer med kr Kommunens regnskapsførte avdrag i 2016 skal minst tilsvare minimumsavdrag i henhold til Kommunelovens 50, 7 A. 4. Det godkjennes låneopptak til utlån startlån med inntil 6 mill. kr. Lånet avdras over 30 år. 5. Gausdal kirkelige fellesråd gis et tilskudd på kr for Dette er en økning i forhold til 2015 med kr. 6. Det fastsettes en ramme for kontroll og tilsyn for 2016 på kr. Side 13 av 15

14 7. De kommunale gebyrer og priser justeres opp med 2,7 %. Unntaket er der det fremmes egne saker for kommunestyret eller det er medtatt som eget punkt i kommunestyret sitt budsjettvedtak. 8. Makspris for en heltids barnehageplass fastsettes til kr per måned. 9. SFO-prisene fastsettes slik: a. Full plass: 2.237,- kr per måned b. Redusert plass: 1.638,- kr per måned c. Pris per time: 75,- kr 15. De veiledende sosialhjelpssatsene økes med 2,7 %. 16. Sats for omsorgslønn justeres opp med 2,7 %. 17. Rådmannen gis fullmakt til å foreta korreksjoner mellom planområdene der det foreligger opplagte feil mellom budsjett og faktisk bruk, samt avskrivninger, lønnsoppgjør og pensjon. 18. Rådmannen gis fullmakt til å foreta avskrivning av krav som anses å være uerholdelige. 19. Kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan for og budsjett for 2016 vedtas med disse endringene i forhold til rådmannens forslag: ENDRINGER I INVESTERINGSBUDSJETTET PÅ BAKGRUNN AV RÅDMANNENS FORSLAG Komm./ Tekst henv Ikke øke inv Fjerdum - Forset skole skal ikke legges ned Forsere investering Heggen boligfelt Utsette forskjønning Forset Endring momskompensasjon Endring bruk av lån til investeringer Sum endringer ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET PÅ BAKGRUNN AV RÅDMANNENS FORSLAG Komm./ Tekst henv B - Ikke legge ned Forset skole Planomr 3/ Renter og avdrag - ikke legge inn økt investering på Fjerdum for å få med Forset 1A Renter og avdrag - forskyvning 1A Side 14 av 15

15 Heggen Renter og avdrag - utsettelse forskjønning Forset Økt rammetilskudd 1A Redusert bruk disposisjonsfond 1A Sum endringer Planer blir utarbeidet slik det framgår av planoversikten for perioden Kurdøgnpris for en sykehjemsplass i Gausdal fastsettes til kr for Det gjennomføres en bred høring knyttet til endringene som foreslås for framtidig barnehagestruktur. Det legges fram egen sak for kommunestyret i etterkant av den prosessen. Det gjennomføres ikke en tilsvarende høring for skolestrukturen, som videreføres som tidligere vedtatt med 3 barneskoler i bygda. 25. Hjemmetjenesten i Gausdal kommune styrkes ved å legge ned 10 sykehjemsplasser, samtidig som det tas ut en netto innsparing tilsvarende 1,0 mill. kr i 2016 (halv effekt). 26. Rådmannen bes om å legge fram en sak om ytterligere styrking av hjemmetjenesten og vurdering av ombygging ved sykehjem til heldøgns omsorgsboliger. Side 15 av 15