Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. Merk tida!!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Olav Tho ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 008/09 GODKJENNING AV MØTEBOK 009/09 KOMMUNEDELEN AV TILTAKSPAKKA 010/09 PRINSIPPVEDTAK - RETNINGSLINER FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER I HJARTDAL KOMMUNE, 64 I PLAN- OG BYGNINGSLOVA 011/09 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR E 134 OG RIKSVEG 36 I TELEMARK - ORIENTERING - 012/09 HEIMESJUKEPLEIA - AUKA STILLINGSOMFANG

2 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /09 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 09/206 GODKJENNING AV MØTEBOK TILRÅDING Møteboka blir godkjent slik den ligg føre.

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /09 HG Kommunestyret /09 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-240 Arkivnr.: 09/195 KOMMUNEDELEN AV TILTAKSPAKKA Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I kommunaldeparteme ntet KOMMUNEDELEN AV TILTAKSPAKKA Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Rundskriv frå Kommunal- og regionaldepartementet H-03/09 kommunedelen av tiltakspakka Saksgang: Formannskapet tilrår i møte Kommunestyret vedtek i møte den Bakgrunn for saka: 26. januar 2009 presenterte regjeringa si nye tiltakspakke. Samla bruker regjeringa 20 milliarder kroner for å bekjempe arbeidsløysa. Av dette beløpet er 16,75 millarder kroner nye tiltak på budsjettet si utgiftsside. Av dette igjen får landets kommunar: Kr. 4 mrd til vedlikehald, rehabilitering og oppgradering av kommunal innfrastruktur Kr. 1,2 mrd i frie inntekter Kr. 1,2 mrd til skattekompensasjon I tillegg kjem tiltak som auka rentekompensasjonsordningar for skular/symjeanlegg og kyrkjebygg.

4 Hjartdal kommune sin andel av midlane blir slik: 1. Øyremerkt tilskott til vedlikahald, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur. I Stortingsproposisjonen står det bl.a. dette om vedlikehaldstilskotet: Tilskuddet er et engangstilskudd for Midlene må brukes på prosjekter som settes i gang i Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens opprinnelige, vedtatte budsjett for Kommunene og fylkeskommunene må utforme og dimensjonere sine tiltak i tråd med denne forutsetningen. Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier. Tilskuddet kan også benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kirkebygg, dvs. kirker som kommunene etter kirkeloven har det økonomiske ansvaret for. Utover alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttas til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Tilskuddet gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling og fordeles på den enkelte kommune og fylkeskommune med et likt beløp per innbygger, basert på innbyggertall per 1. juli Kommunene må i etterkant gi en samlet rapportering til fylkesmannen om bruken av tilskuddet. Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 (for mindre investeringer er det krav om at prosjektene også må være avsluttet i 2009), må tilbakebetales. Revisor skal attestere at midlene har blitt brukt i tråd med de nevnte kriteriene, eventuelt også oppgi hvilket beløp som skal tilbakebetales. Fylkesmannen rapporterer videre til departementet hvorvidt kommunen har brukt midlene i tråd med forutsetningene eller ei. Hjartdal kommune vil motta kr inkl. moms. Momskompensasjon blir utløst med kr og er i frie inntekter. Det er naturleg at denne kompensasjonen, som blir utløyst av tilskuddet, auker ramma til vedlikehald osb. til inkl. mva. kr Auka rammetilskot For Hjartdal kommune utjer auken i rammetilskotet kr Skattekompensasjon Hjartdal kommune får kr i skattekompensasjon på grunn av forventa svikt i skatteinntektene med årsak i finanskrisa. Dette er midler som er meint å vere ein buffer og bør ikkje øyremerkast til konkrete formål. Vurdering: Hjartdal kommunes bruk av øyremerka midlar til vedlikehald, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, totalt kr Ombygging/opprusting av toalett på kommunehuset: Santærinstallasjonane på kommunehuset er frå 1970-talet, og er lite tilfredsstillande ut frå dagens hygieniske og arbeidsmiljømessige behov. Dette arbeidet var opprinneleg tenkt utført i samband

5 med ombygging av NAV Hjartdal, som nå er i gang. Arbeida omfattar også bygging av bøttekøtt for reingjeringspersonalet, WC for dame og herre/handicap WC. I notat datert som det vart orientert om i Formannskapet den , vart det anbefalt at denne ombygging ikkje skulle omfatte toaletta ved Servicekontoret. Dette pga NAV-ombygging, utan nevnte toalett, vart noko dyrare enn vedtatt i budsjettbehandlinga for Administrasjonen foreslår at kr tas av krisepakka : Mindre tiltak Servicekontoret og kantine Dagens fysiske arbeidsmiljø er ikkje tilfredsstillande i forhold til bla. støy og effektivitet. Rommet er i utgangspunktet for lite til tre arbeidsplassar og ein er derfor nøydde til å justere møblering og skiljevegg. Planen er å få ein skrankefunksjon der publikum kan vende seg i tillegg til noverande arbeidsplassar. Belysning skiftas ut til samme standard som i lokala ellers (energisparande og bevegelse detektorar for av/på. Dette utstyret er alt kjøpt inn. Kun montering gjenstår. Nytt belegg inkl i gang må leggast og veggar målast Nytt kjøkken i kantina på kommunehuset Dagens kjøkkeninnredning er svært slitt, og planen er å bytte ut kjøkken innredning og male vegger. Ein forutsett at montering og arbeide blir utført av vaktmester/andre ansatte Administrasjon foreslår at kr tas av krisepakka. Opprusting av Sauland skule Heimkunnskap og symjehall Eitt av tiltaka som er teke med i Handlingsplan for tiltak etter forskrift om Miljøretta helsevern i barnehagar og skular er å ruste opp skulekjøkkenet. Det ligg også føre brannnsynsrapport som peikar på behov for tiltak. Delar av desse tiltaka er innarbeidd i budsjett/økonomiplan. Til hausten har også skulen plassproblem ved at eit skuletrinn må delast 2 klasser. Ved å flytte musikkrommet og byggje om symjehallen til musikkrom/kantine kan ein bruke dagens musikkrom til klasserom. Det ligg også føre skriv frå foreldre med ønskje om gjenopning av svømmebassenget. Det vil bli lagt fram eiga sak med samla vurdering av alle tiltaka til politisk handsaming i løpet av våren Det ligg føre kostnadsoverslag pr for tiltak vedrørande skulekjøkken, svømmehall, garderobar og toalett, og tiltak i samband med brannsikringsmessige pålegg. Dette vil bli lagt fram sak til drøfting i utval for kultur og oppvekst(møte ), og i etterkant til drøfting med FAU og andre involverte partar. På grunnlag av dette vil saka bli utarbeidd for å bli lagt fram til formannskapet si handsaming , og kommunestyrehandsaming Administrasjon tilrår at resterande beløp av krisepakka, dvs kr ,00 øyremerkast Sauland skule. Det tilrås vidare at auka rammetilskot på kr og skattekompensasjon kr styrkjer budjsettet for 2009.

6 RÅDMANNEN TILRÅR: Andelen av krisepakka som er øyremerka midlar til vedlikehald, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, totalt inkl. mva kr nyttast slik: 1. Kr til ombygging/opprusting av toalett, kommunehuset 2. Kr til mindre tiltak Servicekontoret og kantina 3. Kr til opprusting av Sauland skule heimkunnskap og symjehall Kr i auka rammetilskot og kr i skattekompensasjon går inn som ei styrkjing av budsjettet for 2009.

7 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for plan og byggesaker /09 JS Formannskapet /09 JS Kommunestyret /09 JS Saksansvarleg: Jan Sebjørnsen Arkiv: K2-L10 Arkivnr.: 09/136 PRINSIPPVEDTAK - RETNINGSLINER FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER I HJARTDAL KOMMUNE, 64 I PLAN- OG BYGNINGSLOVA Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Jan Sebjørnsen PRINSIPPVEDTAK - RETNINGSLINER FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER I HJARTDAL KOMMUNE, 64 I PLAN- OG BYGNINGSLOVA Vedlagde dokument: Dokument 1 om retningsliner for bruk av utbyggingsavtalar i Hjartdal kommune fylgjer vedlagt. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: 64 i plan- og bygningslova, gjeldande frå Forskrift om forbod mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtalar, gjeldande frå Veileder Utbyggingsavtaler. Gjeven ut av Kommunal- og regionaldepartementet i mai Rettleiaren fylgjer med som vedlegg til saksutgreiinga. Saksgang: Utval for plan og byggesaker gjev uttale. Formannsskapet tilrår overfor kommunestyret. Saka vert deretter sendt på høyring med høyringsfrist på fire veker. Saka vert etter dette handsama i formannsskapet med endeleg avgjer i kommunestyret. Bakgrunn for saka:

8 Utbyggingsavtaler har vore i bruk i norske byar i meir enn 40 år. Den auka bruken av avtaler er ein konsekvens av at mesteparten av bustadbygging, hytteutbyggging og utbygging av næringsområde etter kvart går føre seg i privat regi. Utbyggingsavtaler blir bruka for å sikre samanheng mellom plan og røyndom, finansiering av infrastruktur, skape kvalitet og at ein i førevegen blir kjent med kva som ligg i utbygginga. Utbyggingsavtaler har dei siste åra og blitt vanleg utanfor bymessige strøk. Det er funne nye bruksområde. I den samanheng kan det særleg nemnast at fleire kommunar i dei seinare åra har sett nytten av å bruke utbyggingsavtaler som eit godt verktøy i samband utbygging av reiselivsområde. Plan og bygningsloven (pbl) har ved lovendring 27. mai 2005 nr 30 fått eit nytt kapittel XI-A om utbyggingsavtaler. Endringa trådde i kraft frå 1. juli Føremålet med lovendringa er m.a. å stramme inn rammene for kva utbyggingsavtaler kan innehalde, for å sikre at det som blir kravd av utbyggarar, kommunar og andre partar tiltaket gjeld blir kjent. Det er viktig å merke seg at det framleis vil gjelde stor handlefridom til å utarbeide gode og situasjonstilpassa avtaler; jfr. rettleiaren frå KRD (forord). I forskrift til lovendringa er det spesielt poengtert at det ikkje er tillate å bruke utbyggingsavtaler til å finansiere såkalla sosial infrastruktur som barnehagar, skular, symjehall m.m. I tillegg til å få kunnskap om kva som blir kravd er medverking og offentlegheit vektlagd i lovendringa. Det blir stilt krav om varsling av oppstart av forhandling om utbyggingsavtaler samt varsling av at forslag til utbyggingsavtaler blir lagt ut på offentleg ettersyn. Likeins skal vedtatt utbyggingsavtale kunngjerast. Prosessen fylgjer planprosessen og bør samkjørast i størst mogleg grad slik at meirarbeidet og kunngjeringar reduserast. Av omsyn til ein felles forståingsramme for utbyggingsavtaler siterast definisjonen i pbl 64: Med utbyggingsavtale meinast ei avtale mellom kommunen og grunneigar eller utbyggar om utbygging av eit område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndigheit etter denne lov, og som gjeld gjennomføring av kommunal arealplan. I rettleiaren frå KRD om utbyggingsavtaler er definisjonen forklart slik: Utbyggingsavtaler regulerast ved lov for å hindre at det blir inngått urimelege avtaler, og i verste fall at kommunen sin myndigheit blir misbrukt. Reglane skal også verne utbyggar/ grunneigar mot avtaler som er urimeleg fordyrande. Andre partar som naboar, grendelag, interesseorganisasjonar og konkurrentar vernast mot at avtalane påverkar planens utforming og gjennomføring på ein uheldig måte. Det er viktig at prosessen er gjennomsiktig, slik at det ikkje oppstår mistanke om at viktige omsyn i planlegginga vert skadelidande på grunn av avtalene. Pbl 64a: Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak som viser i kva tilfelle utbyggingsavtale er ein føresetnad for utbygging, og som synleggjer kommunens forventningar til avtala. Kommunen skal legge til rette for medverking av berørte grupper og interesser. Målet med 64a er å gjera kjent for utbyggarar og grunneigarar kva for føresetnader som vil bli stilt til utbygging. Kommunen sine føresetnader vil bli kjent på eit tidleg stadium og grunneigar/utbyggar vil kunne ta omsyn til dette når det blir gjort bindande disposisjonar for eit område, til dømes av tomtepris. Dette kan m. a. føre til at det ikkje vert satt i gang prosjekt som ikkje er gjennomførbare. Samstundes vil eit vedtak etter 64a vera avklarande for administrasjonen fordi det fastset økonomiske rammevilkår.

9 Vedtak etter 64a skal bli fatta av kommunestyret så grunneigar/utbyggar skal vera trygg på at vedtaket har støtte i kommunens øvste politiske organ. Vedtak om kven som skal bære kostnader i høve utbygging handlar også om kva som opplevast som rettferdig, og ein har derfor å gjera med eit klassisk politisk spørsmål som skal avgjerast av kommunestyret. For å sikre at ein i førevegen kan sjå kva ein kan vente seg kan utbyggingsavtale ikkje framforhandlast etter 1. juli 2006 før det føreligg eit kommunestyrevedtak i medhald av 64a. Vedtaket er med andre eit føresetnad for at framtidig utbyggingsavtaler er gyldig. Vurdering: Bruk av utbyggingsavtaler er ofte ein vinn - vinn situasjon for alle partar. Ved utbygging av eit større hytteområde, vil t. d. det å krevje bidrag til opparbeiding av fellesanlegg medføre at området vert meir attraktivt for hyttekjøparar. Utbyggarane kan ved sal reklamere med opparbeiding av eit løypenett, turløyper, akebakkar, eventuelle badeplassar, m.m. i området, som vil kunne gje høgare pris ved sal. For hyttekjøparane er det ein fordel å ha eit velfungerande løypenett i området, og for kommunen vil det kunne gje auka interesse og aktivitet i området. Lokalbefolkninga vil på same måte også kunne dra nytte av dette. Ved slik bruk av utbyggingsavtaler tek kommunen samstundes vare på omsynet til likskap ved at grunneigar/utbyggjar yter likt, og ein unngår da gratispassasjer problematikk ved at nokre grunneigarar eller seinare hyttekjøparar ikkje ynskjer å yte til opparbeiding og vedlikehald av løypenett. m.m. Kommunen må sikre at alle grunneigarar/utbyggarar inngår utbyggingsavtale før området blir regulert. Kommunen har mogelegheit for å vedta bygge- og delingsforbod etter pbl 34, deretter treffe vedtak etter pbl 64 a for på den måte å kunne krevje at utbyggar inngår utbyggingsavtale. Krav til samarbeid om gjennomføring av infrastrukturtiltak bør tuftast på tilhøve avklart i ein overordna plan, t.d. kommuneplan eller kommunedelplan. Eit berande prinsipp i lovteksten i plan- og bygningslova er at utbyggjaren må pårekne å yte eit rimeleg bidrag til gjennomføringa av eventuelle fellestiltak. Rådmannen er av den oppfatning at bidraget til utbyggjaren må vere av eit omfang som svarar til ein rimeleg del av storleiken på utbygginga, og likeins sjåast i samanheng med i kor stor grad utbygginga løyser ut behovet for tiltaket. I eit eventuelt prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtalar er det uråd å vere så mykje meir konkret om kva for forventningsnivå kommunen har til innhaldet i avtalen. I kvar einskild avtale må det vurderast kva som kan reknast som eit rimeleg bidrag. Utbyggingsavtaler er eit viktig verkemiddel for på den eine sida å sikre ein forsvarleg gjennomføring og kontroll av utbyggingsområde, og på den andre sida sikre opplysing av kva som blir kravd og likebehandling av utbyggar. Det inneber ikkje at utbyggingsavtala skal vera like, men at det skal være forsvarlige og saklege grunnar for skilnader som blir avtala, basert på storleiken på utbygginga, plassering og behov. Avtalene skal dessutan kunne sikre gjennomføring av ei rekkje tiltak som det ikkje er høve til sikre gjennom arealplanens bestemmingar. I Hjartdal kommune har det ikkje vore bruk av utbyggingsavtaler. Foreslått vedtak etter pbl 64a har stor fleksibilitet og gjev grunneigar/utbyggar og kommunen eit stort handlingsrom i

10 forhandlingane om utbyggingsavtaler. Dette blir vurdera som viktig fordi alle utbyggingsprosjekt er unike og det krevjast derfor tilpassingar i kvart enkelt tilfelle. Retningslinene har med reglar om trappetrinnseffekt. Etter rådmannen sin vurdering bør store utbyggingsprosjekt kunne yta større bidrag til utbygging av ekstern infrastruktur. Det leggjast opp til at rådmannen har ansvaret for å forhandla fram utbyggingsavtale på grunnlag av desse retningslinene. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret vedtek å leggje vedlagte framlegg til retningsliner for bruk av utbyggingsavtaler i Hjartdal kommune etter 64a i plan- og bygningslova ut til offentleg ettersyn med 30 dagar høyringsfrist Utval for plan og byggesaker POB-009/09 TILRÅDING: Utval for plan og byggesaker vedtok vedlagte framlegg til retningsliner for bruk av utbyggingsavtaler m/merknader i 2, 5, 6, 7 og 8. Samrøystes.

11 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /09 OT Saksansvarleg: Olav Tho Arkiv: K2-Q12 Arkivnr.: 08/1008 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR E 134 OG RIKSVEG 36 I TELEMARK - ORIENTERING - Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Telemark Fylkeskommune ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR E 134 OG RIKSVEG 36 I TELEMARK - ORIENTERING - Vedlagde dokument: Brev frå Fylkesordførar vedlagt protokoll frå fylkestinget, sak 15/08 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Saksgang: Formannskapet avgjer. Bakgrunn for saka: Formannskapet i Hjartdal kommune handsama høyringssaka frå Telemark Fylkeskommune Brukerfinansiering av utbygging av E 134 og Rv 36 i sitt møte , sak 009/07. Formannskapet fatta slikt vedtak: Med utgangspunkt i framlagt dokumentasjon frå arbeidsgruppa for E 134 og Rv 36 og Statens Vegvesen, ber vi Telemark Fylkeskommune og arbeidsgruppa for E 134 og Rv 36, i samarbeid med Statens Vegvesen, om å arbeide vidare med forslag til bompengefinansiering for dei aktuelle vegstrekningane på E 134 og Rv 36, samt arbeide aktivt for fullfinansiering av tunellprosjektet Århus Gvammen. På informasjons- og drøftingsmøte i regi av Arbeidsgruppa for E 134 og Rv 36 og AS Haukelivegen der Hjartdal kommune var til stades, vart foreslått å eit bompengeselskapet som omfatta Tfk., Nome, Sauherad, Bø, Seljord, Kviteseid, Tokke og Vinje kommunar samt Haukelivegen AS. Aktuell vegstrekning av E 134 gjennom Hjartdal vart soleis ikkje med i det foreslåtte bompengeselskapet. So langt er ikkje bompengeselskapet etablert.

12 Fylkestinget vedtok i møte å etablere eit bompengeselskap for planlegging og finansiering av utbetringar på 134 og Rv 36. Vegdirektøren har på eit seinare tidspunkt i møte med Fylkesordførar gitt uttrykk for ynskje om at talet på bomselskap skulle reduserast og om mogleg reduserast til eitt selskap for heile Telemark. Formålet med det er å avgrense administrasjonskostnadene knytt til bompengeselskapet og gjennomføre innkrevjinga så effektivt som mogleg.. Bompengeselskapa vil vere styrt av politiske prioriteringar, og må vere inndelt i sjølvstendige juridiske einingar knytt opp mot dei enkeltprosjekt som skal gjennomførast.. Fylkeskommunen har på grunnlag av vedtaket i Fylkestinget sett i gang arbeidet med ei juridisk vurdering knytt til etablering av eitt bompengeselskap med sjølvstendig, juridiske einingar knytt til dei enkelte vegprosjekt. Ein kjem attende til kommunane når dette arbeidet er gjennomført. Vurdering: På formannskapet sitt møte 26. Februar 2009 orienterte representantar for Haukelivegen AS om etablering av eit bompengeselskap der ein ynskte at Hjartdal meldte inn si interesse for deltaking i bompengeselskapet. Med det prinsippvedtak om bompengefinansiering som ligg føre jfr. form.sk. sak 009/07, og brevet frå fylkesordførar rår rådmannen til at kommunen melder si interesse til Telemark Fylkeskommune for deltaking i eit nytt bompengeselskap. RÅDMANNEN TILRÅR: På bakgrunn av tidlegare formannskaps- og kommunestyre vedtak om bompengefinansiering og brev datert jfr. fylkestingssak 15/08: E 134 og Rv 36 i Telemark etablering av bompengeselskap - frå Fylkesordførar i Telemark, melder Hjartdal kommune si interesse for å vere med i etableringa av bompengeselskapet på lik line med dei kommunane som tidlegare har fått slikt tilbod. For Hjartdal gjeld dette strekninga Gvammen - Notodden grense.

13 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /09 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-411 Arkivnr.: 09/228 HEIMESJUKEPLEIA - AUKA STILLINGSOMFANG Dokument i saka: Dokument nr. Kommunestyresak 051/08 Kommunebudjsett 2009 og økonomioplan Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Ingen Saksgang: Rådmann tilrår. Formannskapet vedtar Bakgrunn for saka: Presset på heimesjukepleia har i 2008 vore stort grunna fleire brukere enn tidlegare og enn det vart budsjettert med. For å avgrense verknadene har det vore naudsynt å leige inn ekstrahjelp. Utfordringane har vore knytt til verkedager og helg. Framover er det heller ikkje noko som tyder på at behovet vil minske. For å avhjelpe situasjonen ynskjer derfor leiinga ved avdelinga å styrkje bemanninga med 0,7 årsverk, til samla 8,4 årsverk slik at ein kan yte tilfredsstillande tenester. Ynskje om auka bemanning og budsjettmessig dekning av kostnadene må sjåast i lys av punkt. 7.0 i budsjettvedtaket for Vurdering: For å kunne yte tilfredsstillande og forutsigbare tenester er det nødvendig å ha ei stabil bemanning som samsvarer med det behov brukarane har for disse tenestene. Avviket i dag fører til innleie av ekstrahjelp. Samstundes kan ein heller ikkje sjå at underdekningen er midlertidig. Det vurderast som riktig å styrkje bemanninga i heimesjukepleia med 0,7 årsverk til 8,4 årsverk. Meirkostnaden er berekna til kr på årsbasis. Det visast til kommunestyrevedtak nr. 051/08 (kommunebudsjett og økonomiplan for 2008) hvor fylgjande vart vedtatt: Eventuell meirinntekt på skatt på verk og bruk settast av til formannskapet sin disposisjon øyremerkt pleie- og omsortssektoren om lag kr. 2 mill. Storleiken på meirinntekta er no klar; kr

14 Rådmannen tilrår derfor at kr løyvast av dette beløpet til styrkjing av heimesjukepleia. Resterande beløp kjem ein attende ved fyrstkomande budsjettregulering. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Det løyvast kr til styking av heimetenestene med 0,7 årsverk. 2. Rådmannen kjem attende ved fyrstkomande budsjettregulering når det gjeld disponering av resterande beløp (auka eiendomsskatt på verk og bruk), øyremerka pleie og omsorg.

15