Resymé: Leksjonen omhandler grunnlaget for JSP, nemlig Java Servlets. I tillegg gjennomgås de mest grunnleggende elementene i JSP..

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Elementene i JSP Tomas Holt Lærestoffet er utviklet for faget LV193D Web-programmering i JSP 1. Elementene i JSP Resymé: Leksjonen omhandler grunnlaget for JSP, nemlig Java Servlets. I tillegg gjennomgås de mest grunnleggende elementene i JSP.. Innhold 1. ELEMENTENE I JSP OM LEKSJONEN JAVA SERVLETS Lag din egen servlet Overgangen fra JSP til servlet Programmering av servlet er JAVA SERVER PAGES (JSP) Elementer i JSP Innebygde objekter i JSP Utskrift inne i metoder LØSNING PÅ FRIVILLIGE OPPGAVER REFERANSER Om leksjonen Også denne leksjonen er stor. Deler av stoffet kan nok også være ganske tungt. Særlig kan kanskje kapitlet om Java Servlets være vanskelig. Legg ikke for stor vekt på dette kapitlet. Det er tatt med for å kunne gi dere forståelsen av hva en JSP er. Det kan være situasjoner der det er lurt å skjønne hva en servlet er for fullt ut å kunne utnytte JSP. I de fleste tilfeller vil du imidlertid ikke trenge denne kunnskapen. Denne leksjonen og neste leksjon inneholder også en del litt mer avanserte programmeringsaspekter. Noe av dette kan nok være være vanskelig, men danner grunnlaget for å forstå og kunne lage nyttige JSP-løsninger.

2 Elementene i JSP side 2 av 23 Leksjonen inneholder noen frivillige oppgaver underveis. Grunnen til dette er at det blir enklere å gjøre oppgavene rett etter at du har lest teorien og at det vil være enklere å huske teorien når du har brukt den i praksis. Løsning på oppgavene finner du bakerst i leksjonen. Det bør også nevnes at HTML-koden i eksemplene ofte ikke er fullverdig HTML-kode. Grunnen til dette er at eksemplene skal være mest mulig oversiktlig. For å kjøre koden i leksjonene i dette faget må du kopiere koden fra leksjonen inn i en teksteditor. Du må så lagre koden og så kjøre koden gjennom din egen tjener. Acrobat Reader som du bruker til å lese leksjone har et valg for å klippe ut tekst. Dette gjør du ved å trykke på knappen med en T på. Du kan da markere teksten du er interessert i og kopiere denne. Merk at noen ganger blir det rare tegn ved slik kopiering. Se derfor over koden hvis den ikke fungerer Java Servlets Dette kapittelet er et ganske vanskelig kapittel. Særlig fordi en del av dere har litt lite programmeringserfaring fra før. Dette kapittelet om servlet er omhandler programmeringsaspekter som dere ikke har lært. Det er egentlig ikke så farlig om du har problemer med å skjønne interface og arv som omtales lenger ned. Kapittelet er ment å gi en oversikt over hva som skjer når vi lager JSP er. Så fortvil ikke om dette kapittelet er litt vanskelig. Les kap. 3 i boken. JSP er sterkt knyttet til Java Servlets, fordi en JSP automatisk vil oversettes til en servlet før den kjøres (se leksjon 1). En servlet har mange likhetstrekk med en Java applet. I begge tilfellene lages en.java fil. Denne filen vil så kompileres og vi får en.class fil. Denne filen består av kjørbar kode. import javax.servlet.*; public class MinServlet implements Servlet De to linjene over er hentet fra en servlet. Koden implements Servlet forteller at dette er en servlet. Servlet er et interface, og alle klasser som implementerer dette vil være en servlet. Hva er så et interface? I [JavaBok] er dette forklart. Jeg prøver her å summere kort hva et interface er. Når en klasse implementerer et interface forteller dette oss noe om klassen. I vårt tifelle angis det at klassen inneholder spesielle metoder angitt i interface et Servlet. API-dokumentasjonen for Servlet ser slik ut:

3 Elementene i JSP side 3 av 23 Figur 1: Interface'et javax.servlet.servlet Metodene som er beskrevet i figuren over er ikke implementert. Når vi lager en klasse som implementerer et interface forplikter vi oss samtidig til å implementere metodene som er definert i dette interface et. Når jeg i koden min angir public class MinServlet implements Servlet så sier jeg samtidig at klassen min skal implementere metodene beskrevet i Servlet. Mao. så forplikter jeg meg til å lage disse metodene i klassen min. Det er imidlertid jeg som bestemmer hva metodene skal gjøre. En servlet er beregnet på å tjene klienter, andre klasser og til og med andre servlet er. Fordi vi konsentrerer oss om web vil servlet en fungere i samarbeid med web-tjeneren. Det er webtjeneren som sørger for å ta i mot forespørsler, og disse vil sendes videre til servlet en. Servlet en sørger for å gjøre noe og sende svar tilbake. Servlet en vil derfor opptre som en del av tjeneren. Før web-tjeneren kan sende forespørsler til en servlet, må den aktuelle servlet en instansieres (lages) og initialiseres. Web-tjeneren vil instansiere en servlet på samme måte som hvilken som helst annen klasse. Figuren under og figur 3.1 s. 37 i boka beskriver hvordan livssyklusen til en servlet er. Merk at fordi MinServlet implementerer interface et Servlet er web-tjeneren garantert at den kan kalle metodene init(), service() og destroy() (de andre metodene er ikke vist her av hensyn til oversikten). Se også at web-tjeneren oppretter et objekt av typen MinServlet men referansen min som refererer til dette objektet er av type Servlet, og vi kan dermed kun kalle de metodene som er beskrevet i interface et Servlet. Dette er en god løsning fordi web-tjeneren ikke er interessert hvordan servlet ene er implementert, men kun hvordan servlet ene kan lages, initialiseres, kjøres og fjernes. Web-tjeneren kan derfor behandle alle servlet er likt.

4 Elementene i JSP side 4 av 23 Figur 2: Servlet livsyklus Når en lager en servlet beregnet på web vil det imidlertid være hensiktsmessig å arve fra klassen HttpServlet i stedet for å implementere Servlet interface et. Å arve en annen klasse vil i vårt tilfelle si at vi har tilgang på metodene i denne klassen. Vi kan likevel, hvis vi er interessert i det lage våre egne varianter av metodene. I dette tilfellet vil våre egne metoder brukes (ikke de metodene som er spesifisert i den klassen vi arver fra). HttpServlet er en (abstrakt) klasse som implementerer Servlet interface et. Denne klassen spesifiserer en del metoder som er veldig kjekke å ha når man jobber mot web. Særlig viktige metoder i HttpServlet er: public void init() throws ServletException public void service(httpservletrequest req, ServletResponse res) public void doget(httpservletrequest req, ServletResponse res) public void dopost(httpservletrequest req, ServletResponse res) Metodene over er beskrevet på s i boka. Metodene doget() og dopost() er metoder som gjør det enkelt å ta i mot informasjon fra HTML-skjema. I leksjon 1 lagde vi et script som viste klokken (klokke.jsp). Dette var som følger: <HEAD> <TITLE> Min første JSP side </TITLE> </HEAD>

5 Elementene i JSP side 5 av 23 <H1> Klokka er: <%= new java.util.date() %> </H1> En servlet som gjør det samme kan se slik ut: import javax.servlet.http.*; import javax.servlet.*; import java.io.*; import java.util.date; public class KlokkeServlet extends HttpServlet{ public void service(httpservletrequest req, HttpServletResponse res) throws IOException, ServletException{ res.setcontenttype("text/html"); PrintWriter out = res.getwriter(); out.println(""); out.println("<head>"); out.println("<title> Min første Servlet </TITLE>"); out.println("</head>"); out.println(""); out.println("<h1> Denne servlet'en viser klokka nå: </H1>"); Date klokke = new Date(); out.println(klokke); out.println(""); out.println(""); Koden extends HttpServlet angir at klassen arver fra klassen HttpServlet. Som vi ser implementerer denne klassen kun en metode. De andre metodene som er spesifisert i interface et Servlet er implementert i klassen som vi arver fra, nemlig HttpServlet. Som vi ser blir det mindre kode når vi gjør dette med JSP. Den blir også mindre kryptisk. I JSP-koden blandes HTML-kode og script-kode i skjønn forening, mens servlet en kun inneholder java-kode. All HTML-kode som skal sendes tilbake til klienten fra servlet en sendes med out.println(). Dette gjør at vi fort kan miste oversikten over HTML-koden i servlet en. Vi ser også at vi er nødt til å passe på at koden kaster de riktige unntakene. Kommandoen res.setcontenttype( text/html ) sørger for å oppgi hvilken type respons denne servlet en gir. Når det er snakk om HTML må denne være satt på denne måten. Dette fordi nettleserene oppfører seg ulikt når denne ikke er satt. Hvis ikke denne er satt vil Netscape tolke innholdet som ren tekst (i stedet for HTML) noe som gjør at web-siden ikke blir som vi hadde tenkt. Vi ser også at vi må lage oss vår egen PrintWriter for å kunne sende respons tilbake til klienten.

6 Elementene i JSP side 6 av 23 Konklusjonen er at vi kan gjøre det samme med JSP og servlet er, men at JSP skjuler en del av kompleksiteten for oss. Særlig gjør JSP det enkelt å jobbe med HTML-kode! Lag din egen servlet For å bevise påstanden skal du nå få kjøre servlet en selv. Skriv inn koden (eller kopier den) i en teksteditor. Lagre servlet en din som KlokkeServlet.java i <tomcathome>\webapps\root\web-inf\classes. For å kunne bruke servlet en må den kompileres. Det er en ting som er verdt å merke seg når du skal kompilere en servlet. API et (Application Programmer s Interface) ligger i filen <tomcat-home>\common\lib\servlet.jar. Dette API et inneholder klassedefinisjoner osv. som vi trenger når vi skal kompilere en servlet. Vi må derfor sørge for at classpath en er satt slik at den inneholder denne filen (classpath inneholder de katalogene hvor systemet leter etter pakker/klasser). Den enkleste måten å gjøre dette på er kanskje å oppgi classpath en når du kompilerer KlokkeServlet.java. Kompilering gjøres da slik (du må stå på katalogen der filen er lagret) fra konsollvinduet (merk at java skiller mellom store og små bokstaver): javac classpath <tomcat-home>\common\lib\servlet.jar;. KlokkeServlet.java Resultatet blir da KlokkeServlet.class. Du må nå fortelle web-tjeneren at det er laget en servlet som skal være tilgjengelig for omverdenen. Dette gjøres ved å finnes filen <tomcat-home>\webapps\root\web_inf\web.xml. Denne filen brukes til å konfigurering av web-applikasjonen vår. Hva som ligger i dette skal vi ikke bry oss om, men bare konstantere at vi kan bestemme at serlvet en vi har laget kan gjøres tilgjengelig på web og at vi kan bestemme navnet som skal brukes for å nå den. Åpne web.xml og legg til det som er skrevet med uthevet skrift i koden under. Filen web.xml skal da se slik ut: <?xml version="1.0" encoding="iso "?> <!DOCTYPE web-app PUBLIC "-//Sun Microsystems, Inc.//DTD Web Application 2.3//EN" " <web-app> <display-name>welcome to Tomcat</display-name> <description> Welcome to Tomcat </description> <servlet> <servlet-name> KlokkeServlet </servlet-name> <servlet-class> KlokkeServlet

7 Elementene i JSP side 7 av 23 </servlet-class> </servlet> <servlet-mapping> <servlet-name> KlokkeServlet </servlet-name> <url-pattern> /Klokke </url-pattern> </servlet-mapping> </web-app> Det som skjer i koden vi har lagt til er at vi spesifiserer hva servleten skal hete KlokkeServlet og hva class filern for denne heter KlokkeServlet.class. Så spesifiserer vi hvilken url som skal brukes for å få tilgang til servleten KlokkeServlet. Vi sier at url en skal være Klokke. For å kjøre filen starter vi web-tjeneren (på nytt) og taster inn følgende URL i nettleseren: Du bør nå få opp en web-side som er omtrent lik klokke.jsp som du lagde i forrige leksjon. Se hva som kommer i retur til nettleseren fra denne servlet en (Vis/Kilde i nettleseren). Sammenlikn dette med det du fikk av JSP en som du laget i leksjon Overgangen fra JSP til servlet Vi skal nå se nærmere på overgangen fra JSP til en servlet. Figur 3.2 s.38 i boka beskriver denne overgangen. Det har seg slik at de fleste web-tjenerne gir mulighet for å ta vare på servlet en som blir resultatet av en JSP. I Tomcat gjøres dette automatisk. For hver JSP-fil blir det generert en.java-fil og en.class-fil. Disse filene lagrer web-tjeren på katalogen <tomcat-home>\work\standalone\localhost. I denne katalgoen finner du en katalog som heter _ (se øverste katalog i figuren under). Så lengde vi lagrer JSP-filene våre i <tomcat-home>\webapps\root katalogen så vil de genererte.java og.class-filene havne her. For å se hvordan dette fungerer bør du stoppe web-tjeneren, og slette innholdet i katalogen _. Start så tjeneren igjen og se på klokke.jsp i nettleseren. Hvis du da kikker i _ katalogen etterpå vil du se at det finnes to filer her (muligens må du se i en underkatalog).

8 Elementene i JSP side 8 av 23 En.class fil og en.java fil. Dette er hhv. den kjørbare filen som blir kjørt og returnerer innholdet i web-siden, og kildekoden til denne. Hvis du åpner.java filen i en editor vil du se hvordan JSP-filen ser ut når den er konvertert til en servlet. Innholdet i denne filen er rimelig kryptisk. Det du kan merke deg er at mye er det samme som vi laget i vår servlet (_jspservice()-metoden tilsvarer metoden service()), men i en mer rotete innpakning. Husk at dette er kode som genereres automatisk. Slik kode har en tendens til å bli rotete for oss mennesker. Poenget med å se på denne filen er at du faktisk kan gå inn å gjøre forandringer i denne filen og kompilere den på nytt. Dette kan være nyttig i enkelte tilfeller hvis du får problemer med JSP en din, og du ikke helt klarer å finne ut hva problemet er. Å gå inn å forandre java-koden kan da brukes som siste utvei, da det kan være enklere å gjøre feilsøking i servlet er (java-kode) i forhold til feilsøking i JSP-kode Programmering av servlet er Dette kurset handler ikke om programmering av servlet er. Som grunngitt over kan det være likevel være situasjoner som gjør det ønskelig å drive med servlet-programmering. Både når du skal programmere servlet er og JSP er trenger du en oversikt over servlet-api et. Det kan du finne på Tross sitt navn er dette API et også viktig i forbindelse med JSP. Dette pga. det sterke koblingen mellom JSP og servlet er. API et inneholder egne pakker for JSP. Ellers finnes det også informasjon på

9 Elementene i JSP side 9 av Java Server Pages (JSP) Vi har nå sett at forskjellen mellom servlet er og JSP ligger i hva vi som utvikler er nødt til å gjøre. Særlig i de tilfellene det er snakk om presentasjon på web-sider vil JSP være å foretrekke framfor servlet er. Grunnen til dette at vi på en enkel måte kan flette HTML-kode sammen med program-kode. Dette er mye mer tungvindt med en servlet. Imidlertid så kan forholdet snu seg når det er snakk om å lage mye kode og lite presentasjon. Da vil fort JSP oppleves som tungvindt, fordi vi ikke kan programmere på vanlig måte. I slike tilfeller vil det være mer hensiktsmessig med en servlet enn JSP. Er JSP dermed ubrukbar for litt mer avanserte web-sider? Nei. I JSP har vi muligheten til å importere og bruke java-klasser og metoder i disse klassene direkte. Dette gjør at vi kan bruke JSP til den delen som har med presentasjon på web-siden å gjøre, mens vi kan ha egne javaklasser i de delene der det er snakk om mye programmering. Dette gjør at vi faktisk får en veldig god deling mellom presentasjon og logikk. Vi kan dermed lage presentasjonen (HTML-koden) for seg og logikken (programmeringskoden) for seg. Dette er særlig gunstig i større prosjekter der man vil ha profesjonelle designere som lager presentasjonen og profesjonelle programmerere som tar seg av programmeringen. De trenger da ikke å ta hensyn til hverandre. Sammensyingen av systemet gjøres ved at en legger inn en del JSPkode sammen med HTML-koden som gjør at en får tak i klassene og metodene som programmererne har laget. JSP gir muligheten til en god deling mellom presentasjon og logikk Elementer i JSP Du begynner sikkert å få veldig lyst til å lage dine egne JSP er. For å kunne gjøre dette må du ha kjennskap til de ulike elementene en JSP kan bestå av. Kapittel 6-9 i boka omhandler dette. Mye av dette (særlig kap. 7-9) vil være kjent stoff da mye dreier seg om java-programmering. (Vektorer og Enumeration som omhandles i kapittel 7 i boka behandles i neste leksjon). Dette kapitlet i leksjonen oppsummerer det viktige. Kap. 7-9 regnes mer som støttelitteratur for de som føler seg litt utrygge på sine egen ferdigheter i java. For de som ikke helt skjønner kap. 6 (eller denne leksjonen) kan disse kap. være med på å gjøre ting klarere da det er endel eksempler i disse kapitlene. Her følger en tabell over de ulike elementene i JSP: JSP-element Kode Kommentar HTML-kommentar <!-- kommentar --> Kommentar som sendes til nettleseren sammen med resten av HTML-koden. JSP-kommentarer <%-- kommentar --%> Kommentar som ikke sendes til nettleseren. Direktiv <%@ page xxx %> f.eks. <%@ page import = Denne kan få JSP n til å oppføre seg på en spesiell måte. import er en av flere

10 Elementene i JSP side 10 av 23 java.util.date() %> muligheter (som kan erstatte xxx). Uttrykk (expressions) <%= uttrykk %> Skriver ut verdier til nettleseren. Scriptlet <% java-kode %> Utfører java-kode. Deklarasjon <%! int Tall; %> Brukes for å deklarere variabler og metoder. Alle elementene over plasseres direkte inn i HTML-koden. Se f.eks. JSP-koden tidligere i leksjonen der uttrykk brukes for å skrive ut dato og klokkeslett. Merk at det ikke er mulig å nøste JSP-elementer. Det medfører at du f.eks. ikke kan ha uttrykk inne i en scriptlet. Kommentarer HTML-kommentarer <!-- dette er en HTML-kommentar --> sendes til nettleseren, men vil ikke presenteres av nettleseren. Dette er kommentarer du vil se hvis du bruker Vis/Kilde i nettleseren. JSP-kommentar <%-- dette er en JSP-kommentar --%> sendes ikke med til nettleseren. JSP-kommentarer fungerer derfor kun som kommentarer til de som skal lese selve JSP-koden. Legg merke til at det er enkelt å kommentere ut andre JSPelementer (direktiv, uttrykk og scriptlet er). Det er bare å legge til -- (to bindestrek) etter <% og før %> slik at vi får <%-- ett eller annet --%>.

11 Elementene i JSP side 11 av 23 Tjener JSP-fil forespørsel utfør <!-- HTML-kommentar --> <%-- JSP-kommentar --%> Klient svar Resulterende HTML-kode <! HTML-kommentar --> Figur 3: Bruk av kommentarer Frivillig oppgave 1 Lag deg en JSP- fil der du legger inn både JSP-kommentarer og HTML-kommentarer. Se på HTML-koden som nettleseren mottar i dette tilfellet (Vis/Kilde). Direktiv Det finnes flere direktiv. Vi bryr oss om kun et foreløpig, nemlig <%@ page import= XXX %> Denne gir oss mulighet til å importere java-klasser på samme måte som vi bruker import i vanlige java-programmer. XXX skiftes ut med den klassen vi vil importere. Vil vi importere flere klasser kan dette gjøres ved å skille dem fra hverandre med et komma. Eksempel <%@ page import= java.util.date %> i JSP tilsvarer import java.util.date;

12 Elementene i JSP side 12 av 23 i en java-fil. Merk at JSP-varianten ikke slutter med semikolon! Etter vi har importert klassen kan den brukes på vanlig måte i en scriptlet eller et uttrykk. Uttrykk (expressions) Vi har allerede brukt denne type JSP-element i tidligere eksempel. Uttrykk starter med <%= og slutter med %>. Linjen <H1> Klokka er: <%= new java.util.date() %> </H1> fra klokke.jsp er et slikt uttrykk. Resultatet av linjen over var at klokken og datoen ble skrevet ut (se leksjon 1). Uttrykk fungerer også for primitive datatyper. F.eks. vil <%= 2+2 %> sørge for at 4 blir sendt til nettleseren. Figuren under viser hva som skjer. Merk deg at det ikke skal være semikolon til slutt i uttrykk. Du vil da få feilmelding (og ikke en direkte selvforklarende en)! Tjener JSP-fil forespørsel utfør <%= 2+2 %> Klient svar Resulterende HTML-kode 4 Figur 4: Uttrykk Frivillig oppgave 2

13 Elementene i JSP side 13 av 23 Lag deg din egen java-klasse. Alt denne trenger å gjøre er å ha en metode som returnerer en streng (f.eks. navnet ditt). Klassen kan f.eks. se slik ut: package minepakker.jsp; public class MinStreng{ private final String streng = Hei, tomas ; public String hentstreng(){ return streng; Kompiler klassen. Du skal nå lage en JSP som bruker denne klassen. Den resulterende websiden skal skrive ut strengen som returneres fra den klassen du lagde. Tips Når du skal importere en klasse er du avhengig av at denne klassen kan finnes. Dette gjøres ved å legge den kompilerte filen av klassen i katalogen <tomcathome>\webapps\root\web-inf\classes. Web-tjeneren vil bestandig lete etter java-klasser i denne katalogen så lenge JSP-filen som skal bruke java-filen ligger i katalogen <tomcathome>\webapps\root eller i en underkatalog. Husk at filen du importerer må være kompilert! Tomcat krever også at klassen ligger i en pakke (se første linje i koden over). Merk at du må opprette en underkatalog til katalogen <tomcat-home>\webapps\root\web- INF\classes som tilsvarer pakkenavnet. Dvs. ettersom pakkenavnet til klassen jeg har laget er minepakker.jsp så må det opprettes en katalog som heter <tomcathome>\webapps\root\web-inf\classes\minepakker\jsp. I denne katalogen må klassen ligge. Det er altså pakkenavnet som bestemmer hvilken underkatalog til classes-katalogen Tomcat vil lete (dette er måten det skjer på i Java). Scriptlets Scriptlets gjennomgås i kap. 9 i boka. En scriptlet er et element som starter med <% og slutter med %>. Det som settes inn i en slik scriptlet er java-kode. Vi vil derfor kontrollere hva som skjer i vår JSP med scriptlet er. Vi kan bruke alle typer kontrollstrukturer, objekter osv. som vi er vant med fra java (vi kan også bruke vanlige java-kommentarer med // ). Eksempel <% for (int i=0; i < 2; i++) { int j=i; %> Hva vises i klienten i dette tilfellet? Ingenting. Det som skjer i scriptlet en i eksempelet er at vi går igjennom for-løkka og endrer verdien til j, men dette sendes ikke til nettleseren. Vi kan

14 Elementene i JSP side 14 av 23 imidlertid bruke scriptlets til å sørge for output til nettleseren. Dette kan vi f.eks. gjøre ved å kontrollere HTML-koden. Eksempel <% for (int i=0; i < 2; i++) { %> <H1> If I were a </H1> <% %> RICH MAN Figuren under viser resultatet. Vi ser at linjen <H1> If I were a </H1> blir utført to ganger! Dette skjer pga. av de to scriptlet ene vi har. Vi ser at alt i mellom de to klammeparantesene { og blir utført som en del av for-løkka! Scriptlet er brukes derfor til å styre det som skjer i en JSP. Figur 5: Kjøring av eksempel

15 Elementene i JSP side 15 av 23 Tjener JSP-fil Klient forespørsel svar utfør <%= 2+2 %> 4 Resulterende HTML-kode Figur 6: Hva skjer ved kjøring av eksemplet? Frivillig oppgave 3 Skriv en JSP som skriver ut: god morgen hvis klokka er før 12 god dag hvis klokka er mellom 12 og 17 ellers god kveld. Tips: java.util.date har metoden gethours() som angir hva klokka er (returnerer en int). Du skal kun bruke scriptlet er og HTML-kode. Deklarasjon Deklarasjon vil du ikke bruke særlig mye. Det er mest aktuelt å bruke deklarasjon i forbindelse med å lage metoder. Når det gjelder deklarering av variabler bør dette i de aller fleste tilfeller skje i en scriptlet! Under forklares delvis hvorfor så er tilfelle. Leksjon 6 vil gå mer i dybden på dette temaet. Det er flere grunner til å bruke JSP sin deklarasjonsmulighet. Dette gjøres ved å bruke <%! deklarasjon %>. Deklarasjonen kan være både metoder og variabler, og disse vil være tilgjengelig i hele JSP en. Eksempel

16 Elementene i JSP side 16 av 23 Deklarering av variable kan skje slik:... <%! double tall ; int antallgriser = 1000; String s = Min dag i dag ; Date idag = new Date(); %> AntallGriser: <%= antallgriser %>... Disse variablene kan brukes på vanlig måte i en scriptlet eller et uttrykk i JSP en. I koden over vil verdien til antallgriser skrives ut. Vi har allerede deklarert variable i scriptlet er (se avsnitt om scriptlets) så er det egenlig noe poeng i å gjøre det på denne måten? Det kommer an på situasjonen. Vanligvis bør du definere variablene i en scriptlet! Noen ganger er du imidlertid nødt til å definere variablene i en deklarasjon. Dette er stort sett de tilfellene du vil ha variabler som er tilgjengelige i flere metoder. Det er ikke mulig å definere en metode i en scriptlet! (Jeg kommer tilbake til hvorfor etter eksemplet). En metode kan vi lage på denne måten: <%! int kvadrat(int inntall){ return inntall*inntall; %> Metoden over kan nå brukes i både scriptlet er og uttrykk. F.eks. kan vi ha bruke den på følgende måte (resultatet vises i figuren under):

17 Elementene i JSP side 17 av 23 <%! int kvadrat(int inntall){ return inntall*inntall; %> Kvadratet av 10 blir: <%= kvadrat(10) %> Figur 7: Deklarasjon av metoder Hvorfor kan vi så ikke deklarere metodene direkte i en scriptlet? Grunnen til dette er det som skrives inn i scriptlet er og uttrykk i en JSP havner i service()- metoden i servlet en. Under vises forholdet mellom JSP-kode og servlet-kode. Som vi har sett tidligere så vil en automatisk generert servlet ha mye styggere kode enn i eksemplet under og service()-metoden vil hete _jspservice(), men prinsippet blir det samme. Vi ser at både koden for uttrykk og koden for scriptlet en havner i samme metode i servlet en (se fet skrift i figuren). Vi har lov til å deklarere variabler inne i en metode, derfor vil deklareringen av tall gå fint i figuren. Hadde vi derimot prøvd å lage en metode ville vi ha laget en metode inne i en annen metode. Dette er ikke lov i java. Figur 9 viser hva som ville skjedd i dette tilfellet (merk at koden i figuren er forenklet).

18 Elementene i JSP side 18 av 23 <html> <head> <title> Min første JSP side </title> </head> <body> <h1> Klokka er: <%= new java.util.date() %> </h1> <% int tall = 100; %> </body> </html> JSP Servlet import javax.servlet.http.*; import javax.servlet.*; import java.io.*; import java.util.date; public class KlokkeServlet extends HttpServlet{ public void service(httpservletrequest req, HttpServletResponse res) throws IOException, ServletException{ res.setcontenttype("text/html"); PrintWriter out = res.getwriter(); out.println(""); out.println("<head>"); out.println("<title> Min første Servlet </TITLE>"); out.println("</head>"); out.println(""); out.println("<h1> Denne servlet'en viser klokka nå: </H1>"); Date klokke = new java.util.date(); out.println(klokke); int tall = 100; out.println(""); out.println(""); Figur 8: Overgang fra JSP-scriptlet/uttrykk til servlet <% int kvadrat(int tall){ return tall * tall; %> JSP Servlet import javax.servlet.http.*; import javax.servlet.*; import java.io.*; public class KlokkeServlet extends HttpServlet{ public void service(httpservletrequest req, HttpServletResponse res) throws IOException, ServletException{ int kvadrat(int tall){ return tall*tall; Figur 9: Feil deklarering av metode i JSP Både når det gjelder metoder og variabler vil vi ved å bruke JSP sin deklareringsmetode (<%! og %>) sørge for at metodene og variablene blir lagt utenfor den resulterende service()- metoden.

19 Elementene i JSP side 19 av 23 <%! String rikmann= If I were a rich man ; int kvadrat(int tall){ return tall * tall; %> JSP <%= rikmann %> <%= kvadrat(10) %> Servlet import javax.servlet.http.*; import javax.servlet.*; import java.io.*; public class KlokkeServlet extends HttpServlet{ String rikmann = If I were a rich man ; int kvadrat(int tall){ return tall*tall; public void service(httpservletrequest req, HttpServletResponse res) throws IOException, ServletException{ res.setcontenttype("text/html"); PrintWriter out = res.getwriter(); out.println(rikmann); out.println(kvadrat(10)); Figur 10: Riktig deklarering av metoder Det vi kan slutte av eksemplet er at vi kan deklarere variable som en del av en scriptlet, men ikke metoder. Skal variablene være synlige i eventuelle metoder som vi lager må variablene deklareres i JSP sin deklarasjonsmåte. Dette fordi variable kun er synlige inne i den blokken de er definert (dette er kjent java stoff). Generelt er ikke metoder så veldig nyttige i forbindelse med JSP. Ofte vil det være en bedre ide å putte slike metoder inn i egne klasser og importere klassen. Det som særlig gjør at det er litt tungvindt å bruke metoder er at det ikke er mulig å bruke out.println() eller uttrykk inne i metodene. Grunnen er at out-objektet deklareres inne i service()-metoden i servlet en, og er derfor ikke tilgjengelig i andre metoder. Det man kan gjøre er eventuelt å sende med outobjektet som et argument til din selvlagde metode. Se kap for nærmere forklaring Innebygde objekter i JSP Følgende objekter er ferdigdefinerte objekter i JSP: request response session config out pagecontext application page

20 Elementene i JSP side 20 av 23 Disse objektene vil vi komme tilbake til senere. Det står en kort forklaring på de fire første i boka s Disse objektene er direkte tilgjengelig for oss i en JSP. Hvis jeg f.eks. vil bruke out-objektet så kan jeg gjøre det direkte i en scriptlet, slik: <% out.println( bla bla ); %> Out-objektet er av type javax.servlet.jsp.jspwriter (hvilken klasse de andre objektene tilhører er beskrevet i boka). For å finne ut hvilke metoder out-objektet tilbyr oss kan vi derfor se i API-dokumentasjon på Vi finner der blant annet metoden println() som vi brukte over (du kan også finne informasjon om de andre objektene der). Legg merke til at objektene beskrevet over blir opprettet automatisk. Dvs. at det ikke er nødvendig med JSPWriter out = new JSPWriter(). Objektet out Vi har så langt brukt JSP-elementet uttrykk (<%= og %>) for å sende dynamisk innhold til nettleseren. Vi har sett hvordan en JSP blir omformet til en servlet. Figur 10 viser dette, samt hvordan det blir opprettet et out-objekt med følgende java-kode: PrintWriter out = res.getwriter(); Etter at vi har opprettet out-objektet kan det brukes til å sende HTML-kode til nettleseren. I JSP er det et ferdigdefinert out objekt som tilsvarer out-objektet som lages i servlet en. Dette objektet er av klassen javax.servlet.jsp.jspwriter. Denne klassen har mange metoder (se API-dokumentasjonen). Den metoden vi vil bruke mest er nok println(). Denne metoden gjør omtrent det samme som et uttrykk. Under vises et eksempel der begge disse måtene er brukt. Hvilket av eksemplene er mest oversiktlig?

21 Elementene i JSP side 21 av 23 Eksempel med out <% boolean sann = true; String streng = sann... ; if (sann) out.println(streng); else out.println( usann.. ); %> Eksempel med uttrykk <% boolean sann = true; String streng = sann... ; if (sann) { %> <%= streng %> <% else { %> <%= usann.. %> <% %> Figur 11: Objektet out Figuren over bør kunne gi en indikasjon på at det er tilfeller der det er greiere å bruke outobjektet i stedet for uttrykk. Merk at begge disse metodene vil sørge for å sende noe til klienten. Vi kan derfor godt ha HTML-kode i en out.println()-kommando eller inne i uttrykk. <% out.println( ); %> <H2> her blander vi litt </H2> <%= %> Resultatet vil for klienten se slik ut: <H2> her blander vi litt </H2> Du vil etter hvert gjøre deg opp en mening om når det er best å bruke HTML-kode, out.println() eller uttrykk.

22 Elementene i JSP side 22 av Utskrift inne i metoder Som jeg hintet om tidligere i leksjonen er det også mulig å skrive ut inne i metoder. Du må da sende med out-objektet som argument til metoden det er snakk om. Dette kan f.eks. gjøres slik: <% skrivut(out); %> <%! void skrivut(jspwriter outmetode){ try{ outmetode.println("skriver ut fra min egen metode"); catch(exception e){ %> I koden over ser du at metoden er definert til slutt i JSP en. Det spiller ingen rolle hvor dette skjer. Vi ser at scriptlet en kaller metoden vår, med out-objektet som argument. Metodehodet beskriver at vi skal ha et argument av type JspWriter som argument. Dette er nettopp typen til out-objektet. Lenger opp i koden kan det se ut som om out-objektet virkelig er av typen PrintWriter, dette er ikke tilfellet. Grunnen til at eksemplene tidligere var laget slik er at denne klassen ofte blir brukt i forbindelse med servlet-programmering, men servlet er generert fra JSP er vil bruke JspWriter i stedet. Legg også merke til at vi må bruke try/catch i denne sammenhengen ellers vil vi få kompileringsfeil Løsning på frivillige oppgaver Frivillig oppgave 1 Denne må prøves selv. Frivillig oppgave 2 Kompilerer klassen på vanlig måte. Må sørge for at class-filen er tilgjengelig for webtjeneren. Denne filen må derfor ligge i en katalog som er med i classpath en. Katalogen <tomcat-home>\webapps\root\web-inf\classes er det, så jeg lager en underkatalog her. Underkatalogen må hete det samme som pakkenavnet. I dette tilfellet må det derfor opprettes en katalog som heter minepakker, og en katalog under denne igjen som heter jsp. Her legges class-filen. JSP-koden kan være slik: <%@ page import= minepakker.jsp.strengklasse %> <% StrengKlasse streng = new StrengKlasse(); out.println(streng.hentstreng()); %>

23 Elementene i JSP side 23 av 23 Frivillig oppgave 3 Denne oppgaven kan løses med eller uten out.prinltn(). Løsningen under er uten, men prøv gjerne å løse oppgaven ved bruk av out.println() også (eksempel på hvordan dette gjøres finner du litt lenger opp i leksjonen). <% int klokke = new java.util.date().gethours(); //denne er deprecated, men brukes for enkelhetsskyld her if (klokke <12) %> <H1> God morgen <H1> <% else if (klokke >= 12 && klokke <= 17) %> <H1> God ettermiddag </H1> <% else %> <H1> God kveld </H1> 1.5. Referanser [JavaBok] : Programmering i Java, Else Lervik og Vegard B. Havdal.