Høring Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark.

Transkript

1 Høring Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNNEN FOR VERNET HENSIKTEN MED FORVALTNINGSPLANEN VIKTIGE BEGREPER I FORVALTNINGSPLANEN FORVALTNINGSPLANEN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK Verneforskriften Prosess og medvirkning i arbeidet med forvaltningsplanen Organisering av forvaltningen Ytre Hvaler Nasjonalpark og Kosterhavets nationalpark NATURMANGFOLDLOVEN Naturmangfoldloven av Forholdet mellom naturvernloven og naturmangfoldloven Forholdet til annen lovgivning ANDRE FORHOLD Vanndirektivet OSPAR Habitatdirektivet, Bernkonvensjonen m.m 11 2 NATURKVALITETER OG BEVARINGSMÅL OMRÅDEBESKRIVELSE NATURGEOGRAFISKE FORHOLD Geologi Landskap på land Landskap i sjøen NATURKVALITETER OG BEVARINGSMÅL PÅ LAND Vegetasjon Dyreliv på land og i sjøen MARINE NATURKVALITETER OG BEVARINGSMÅL Korallrev Frie vannmasser Grunne hardbunner (0 30 m dyp) Grunne bløtbunner (0-30 m dyp) Dype hardbunner (> 30 m dyp) Dype bløtbunner (> 30 m dyp) Fisk, reker og andre krepsdyr FRILUFTSLIV SOM NATURKVALITET MED BEVARINGSMÅL BRUKERINTERESSER OG ANDRE PÅVIRKNINGSFAKTORER BRUKERINTERESSER Fiske Landbruk Friluftsliv (brukerinteresse) Bruk av naturressurser Kulturminner Hytter og andre bygninger Motorferdsel Forskning og undervisning Reiseliv Infrastruktur og andre tekniske inngrep ANDRE PÅVIRKNINGSFAKTORER Utslipp, miljøgifter, forsøpling og støy Spredning av fremmede arter Overgjødsling - eutrofiering FORVALTNING, OPPSYN OG OVERVÅKNING ØKOLOGISK SKJØTSEL INFORMASJON Skilttavler Andre informasjonstiltak OPPSYN OVERVÅKNING Landområder Marine områder Annen oppfølgende overvåking eller tiltak jf. kap. 2 og Andre oppfølgende tiltak SAKSBEHANDLING GENERELLE SAKSBEHANDLINGSPROSEDYRER DEN GENERELLE DISPENSASJONSBESTEMMELSEN ROLLER VEDLEGG OG REFERANSER VEDLEGG OG KART REFERANSER LITTERATUR/DOKUMENTASJON

3 1 INNLEDNING Sauer på beite. Sauholmen Foto: Aase Richter, Fylkesmannen i Østfold 1.1 Bakgrunnen for vernet Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet ved Kongelig resolusjon 26.juni Ytre Hvaler nasjonalpark ligger i Hvaler kommune og Fredrikstad kommune i Østfold fylke. Nasjonalparken omfatter 354 km 2 hvorav 340 km 2 er sjøareal og 14,5 km 2 er landareal. Det meste av landområdene ligger i Hvaler kommune (94%) mens ca. 6 % ligger i Fredrikstad kommune (Søsterøyene og Struten). Nasjonalparken omfatter ca. 344,8 km 2 med offentlig areal. Dette inkluderer sjøarealene som betraktes som statlig grunn. De offentlige eide landarealene fordeler seg på flere ulike eiere. Privat areal utgjør ca da. Ytre Hvaler nasjonalpark innebærer at den ytre delen av Hvalerskjærgården er vernet som nasjonalpark etter naturvernloven. Dette er det siste området vernet etter naturvernloven i Norge. Denne ble erstattet av naturmangfoldloven kort tid etter vernevedtaket. Området er svært populært for friluftslivsaktiviteter. Skjærgården i Østfold er samtidig et attraktivt område for fritidsboliger med et betydelig byggepress knyttet til videreutvikling av eksisterende fritidsboliger og nye boligog næringsområder. Vernemotivene er både det marine miljøet, landskapsmessige forhold og plante- og dyrelivet for øvrig. Sentralt er også områdets store betydning for friluftslivet, jf. St. meld. nr.62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder innbefattet forslag om vern av Hvaler skjærgård. Noe av det spesielle med dette forslaget er de marine naturverdiene man ønsker å ta vare på ved å verne området som nasjonalpark. 2

4 2 Formål Formålet med Ytre Hvaler nasjonalpark er å - bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i sørøst-norge, - bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, - bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneplanarbeidet har skjedd i nært samarbeid med Länsstyrelsen i Västra Götalands län sitt arbeid med Kosterhavets nationalpark. De to nasjonalparkene hadde felles innvielse og fremstår som et stort transnasjonalt verneområde. I et felles interregionalt prosjekt Kosterhavet-Ytre Hvaler Vår felles arv er bl.a samarbeid om forvaltning av nasjonalparkene et viktig tema. 1.2 Hensikten med forvaltningsplanen Stortingsmelding nr. 62 ( ), Ny landsplan for nasjonalparker og større verneområder, understreker betydningen av arbeidet med forvaltningsplaner. I Stortingsmelding nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, er det også fokus på forvaltningsplanarbeidet. For å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 vil regjeringen iverksette flere tiltak, deriblant å utarbeide forvaltningsplaner for de mest brukte nasjonalparkene og andre større verneområder. I kgl.res av 26.juni 2009 skriver Miljøverndepartementet om det pågående arbeidet med forvaltningsplanen der det fremgår at det er et mål at forvaltningsplanen skal være klar relativt kort tid etter vernevedtaket. En forvaltningsplan skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel og tilrettelegging.. En forvaltningsplan skal utarbeides innenfor rammen av de restriksjoner som er satt i verneforskriften. Det kan ikke utformes retningslinjer i en forvaltningsplan som er i strid med vernebestemmelsene. Det kan f.eks. derfor ikke fastsettes nye plikter eller forbud gjennom forvaltningsplanen enn det som allerede følger av verneforskriften, men det kan gis retningslinjer for hvordan forskriften skal praktiseres f.eks. ved søknader om aktivitet og tiltak i området. I den praktiske og daglige forvaltningen av de store verneområdene er det behov for en utdyping eller presisering av verneforskriftene, dvs. en plan som inneholder mer detaljerte og konkrete kjøreregler eller retningslinjer. Særlig for verneområder med mange og sterke brukerinteresser er det behov for å utarbeide forvaltningsplaner. Mens verneforskriftene for verneområdene er juridisk bindende, har forvaltningsplanen en retningsgivende og veiledende funksjon. På de punktene i verneforskriften hvor det konkret vises til forvaltningsplanen, vil forvaltningsplanen ha bestemmende virkning for forvaltningen. En viktig side ved forvaltningsplanen er at den vil gi økt forutsigbarhet for brukerne av området og andre i spørsmål knyttet til forvaltningen av verneforskriften. Forvaltningsplaner for nasjonalparker og landskapsvernområder godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. Formålet med forvaltningsplanen er: Innenfor rammen av verneforskriften skal planen gi utfyllende retningslinjer for forvaltningsmyndigheten for å sikre en forvaltning som ivaretar verneformålene på lang sikt. Planen skal bidra til å forenkle forvaltningen av området. Planen skal bidra til omforente strategier for å bevare verneverdiene i området. 3

5 Planen skal gi en bakgrunn og forståelse for en eventuell differensiert forvaltning og avveiing innenfor verneområdet. Planen skal bidra til en helhetlig og konsekvent forvaltning av området som gir forutsigbarhet for brukerne og grunneierne i forhold til hva som kan tillates i områdene. Forvaltningsplaner skal normalt virke i 10 år for så å revideres etter en evaluering. Dersom det er behov for revisjon før denne tiden, kan det være aktuelt at planen revideres før det er gått 10 år. Det tas utgangspunkt i at denne planen skal vare til Viktige begreper i forvaltningsplanen Nedenfor følger definisjoner av enkelte viktige begreper i forvaltningsplanen: Forvaltningsmål er et samlebegrep for alle målsettinger knyttet til et verneområde. Dette kan for eksempel være verdier/kvaliteter knyttet til areal, biologisk mangfold og naturtyper eller interesser knyttet til friluftsliv, brukerinteresser og næringsinteresser. Bevaringsmål definerer den tilstanden en ønsker en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmål skal være målbare. Det vil si at de skal presiseres gjennom mål for areal, nødvendige strukturer/prosesser og/eller forekomst av bestemte arter osv. Bevaringsmål er en presisering av forvaltningsmål knyttet til naturkvaliteter. Naturkvalitet er naturtyper, arter, geologi og landskap som skal bevares i et verneområde. Ett verneområde kan ha en eller flere naturkvaliteter som det er viktig å ta vare på. Naturkvalitetene framgår gjerne direkte av det overordnede verneformålet. I tillegg kan det være nødvendig å definere naturkvaliteter ut over verneformålet. Dette vil være aktuelt i verneområder der verneformålene er for generelle og for vage med tanke på naturkvalitetene. Ny kunnskap om f.eks. biologisk mangfold kan også ha kommet til etter at vernet ble etablert og verneformålet formulert. Naturtype er en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster (naturmangfoldloven 3 j). Naturtype brukes som en praktisk betegnelse på økosystemtyper. Eksempler: kystlynghei, strandeng, gammel barskog, tareskog, ålegresseng, korallforekomst. Økologisk funksjonsområde: område med avgrensing som kan endre seg over tid som oppfyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myte- og hårfellingsområde, overnattingsområde, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde, overvintringsområde og leveområde. Økologisk tilstand: status og utvikling av funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer. Skjøtselsplaner retter seg konkret mot hvordan en skal ivareta naturkvalitetene som finnes i området og setter bevaringsmål for disse (dersom det ikke er gjort i forvaltningsplanen). De forteller også hvilke tiltak som er nødvendig og hvordan disse skal følges opp. Skjøtselsplaner lages enten helt selvstendige, eller som en del av en forvaltningsplan. 4

6 1.4 Forvaltningsplanen for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplanen for Ytre Hvaler nasjonalpark skal være et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme formålet med vernet, samt sikre forutsigbarhet og likebehandling i saksbehandlingen. Det er verneforskriften som setter rammen for utarbeidelsen av forvaltningsplanen. I arbeidet med forvaltningsplanen har DNs håndbok Områdevern og forvaltning i stor grad blitt fulgt. Det er et mål at forvaltningsmyndigheten gjennom denne forvaltningsplanen skal etablere gode rutiner for samarbeid mellom aktørene både lokalt, regionalt og nasjonalt og vise hvordan oppgavefordelingen mellom aktørene er i henhold til lover m.m. Forvaltningsplanen vil også fungere som en rettesnor og veiledning for brukerne, deriblant grunneierne i nasjonalparken, fiskere, Oslofjordens Friluftsråd, og de berørte kommunene Hvaler og Fredrikstad. Fylkesmannen i Østfold ble delegert forvaltningsmyndighet ved vernevedtaket samtidig som det ble varslet endringer med overføring av forvaltningsmyndigheten til et lokalt styre (se 1.4.2). I henhold til verneforskriftene for Ytre Hvaler nasjonalpark 5 skal det utarbeides forvaltningsplan for vernområdet. Fylkesmannen i Østfold har i embetsoppdrag for 2008, fra Direktoratet for naturforvaltning, fått i oppdrag å utarbeide en forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Verneforskriften Verneforskriften er en viktig ramme for forvaltningsplanen, sammen med naturmangfoldloven. Verneforskriften består av viktige paragrafer som virkeområde 1 og formålsparagraf 2. Den delen av verneforskriften som vil få mest betydning for brukerne av området er 3 Vernebestemmelser. De avsluttende paragrafene 4-9 er av mer generell karakter bl.a om forvaltning, skjøtsel og myndighet. Ytre Hvaler nasjonalpark er det siste verneområdet som ble vedtatt etter den gamle naturvernloven. Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Unntaksbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 erstatter verneforskriftens 4 Generelle unntaksbestemmelser. Dette er nærmere beskrevet i kap.5. Vernebestemmelsene ( 3 i verneforskriften) definerer den framtidige bruken av området. Bestemmelsene er samlet under tema, og har en oppbygging der forbudet/ hovedregelen nevnes først. Deretter kommer en oversikt over unntak fra forbudet/hovedregelen og til sist hva det kan søkes om unntak for. Det at man kan søke om unntak for ulike tiltak innebærer ikke at forvaltningsmyndigheten må gi tillatelse selv om vilkåret er oppfylt. En eventuell tillatelse skal gis etter en nøye vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til verneformålet. Dispensasjon kan gis på vilkår. Vernebestemmelsene kommer i tillegg til annen lovgivning. Bruk av motorkjøretøy i nasjonalparken må altså både ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten etter verneforskriften, fra grunneier og kommunen etter motorferdselloven. Tiltak som verneforskriften ikke regulerer må fortsatt ha tillatelse etter gjeldende særlov, jf. kap.5. Verneforskriften er vedlagt bakerst i forvaltningsplanen. 5

7 1.4.2 Prosess og medvirkning i arbeidet med forvaltningsplanen Arbeidet med forvaltningsplanen ble formelt startet opp jf. brev til grunneiere, relevante myndigheter og andre berørte parter. Arbeidet har delvis vært organisert i 2 parallelle prosesser for hhv landrelaterte og marine problemstillinger. Arbeidet med forvaltningsplanen for landområdene har vært organisert med en rådgivende gruppe samt 5 arbeidsgrupper der berørte parter og interessegrupper har vært involvert. Arbeidsgruppene har representert viktige brukerinteresser som hytteeiere, kulturminner, friluftsliv og ferdsel, samt informasjon. Det har vært en egen arbeidsgruppe som har sett på naturkvaliteter og bevaringsmål, skjøtsel og beiteproblematikk. Det har vært arrangert et felles oppstartsseminar, 2-3 møter i hver arbeidsgruppe og et felles seminar før forslaget ble oversendt DN til faglig vurdering i april Arbeidet med de marine problemstillingene i forvaltningsplanen har hatt en egen prosess der fiskerimyndigheter, fiskerorganisasjoner og andre interessegrupper har vært involvert. Her har vi valgt å bruke samme metodikk som Kosterhavets nationalpark har benyttet i utarbeidelsen av sin forvaltningsplan. Det har vært 2 omfattende arbeidsseminarer der forvaltningsmål, bevaringsmål, trusler, brukerinteresser og oppfølging med forslag til tiltak og strategier ble diskutert. Innspill fra disse arbeidsseminarene er et viktig grunnlag for forvaltningsplanen. Bakgrunnen for å lage forvaltningsplaner for sjøområdene etter samme metodikk som Kosterhavets nationalpark, er ønske om felles strategier for forvaltning i Kosterhavet/Ytre Hvaler. Metoden Open Standards for the Practice of Conservation er en åpen standard som gir et felles grunnlag for å verne, forvalte og overvåke naturen (spesielt verneområder). Dette gjør det enklere å sammenligne mellom nasjoner, organisasjoner, fylker og verneområder. Arbeidsmetoden er inkluderende og innebærer en sterk brukermedvirkning. Mange interesser og fagkunnskaper samles på tvers av tradisjonell faginndeling. Alt forankres i naturverdier og bevaringsmål. Metoden bygger på adaptiv forvalting som innebærer at man setter mål for bevaring og forvaltning, bestemmer tiltak for å oppnå disse målene, kontinuerlig overvåker utviklingen av målene og justerer tiltakene om målene ikke nås. Dette skjer i en prosess som stadig gjentas. En oversikt over deltagere i rådgivende utvalg, arbeidsgrupper og arbeidsseminarene finnes i eget vedlegg Organisering av forvaltningen I regjeringens vedtak om Ytre Hvaler nasjonalpark ble det signalisert at organiseringen av forvaltningen og hvem som er forvaltningsmyndighet kunne endre seg som følge av odelstingsproposisjon nr 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen. Her foreslås det økt lokal styring i forvaltningen av de store verneområdene. Dette er videreført i Miljøvernministerens invitasjon av til aktuelle kommuner (herunder Hvaler kommune og Fredrikstad kommune) om deltakelse i lokal forvaltning: Regjeringen har vedtatt at nasjonalparker og store verneområder kan forvaltes lokalt. Gjennom den nye forvaltningsmodellen for verneområdene som er beskrevet i Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2010, vil kommunene få forvaltningsmyndighet gjennom deltagelse i politisk sammensatte nasjonalpark eller verneområdestyrer. En god og aktiv forvaltning av nasjonalparkene og de øvrige verneområdene er avgjørende for å sikre verneverdiene. I valget av forvaltningsmodell for nasjonalparkene og de øvrige verneområdene har regjeringen vektlagt at forvaltningen skal være kunnskapsbasert, lokalt forankret og bidra til en mest mulig enhetlig forvaltning. Naturmangfoldloven slår fast at natur skal forvaltes kunnskapsbasert, og at forvaltningen skal bygge både på vitenskaplig og erfaringsbasert 6

8 kunnskap. Nasjonalparkene og de øvrige verneområdene er vår aller mest verdifulle natur, noe som stiller ekstra krav til en kunnskapsbasert forvaltning. Den nye forvaltningsmodellen innebærer at bl.a nasjonalparker skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark-/verneområdestyre. Det skal ansettes en nasjonalparkforvalter og etableres et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg. I brevet fra Miljøverndepartmentet er styret og dets oppgaver, det rådgivende utvalget og nasjonalparkforvalteren beskrevet som følger: Den nye forvaltningsmodellen innebærer at nasjonalparker, andre store verneområder og verneområder i sammenheng skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark /verneområdestyre, senere omtalt som styre, bestående av en representant fra hver av de berørte kommunene i tillegg til en fra berørt(e) fylkeskommune(r). I områder med samiske interesser skal også Sametinget oppnevne representant(er) til styret. Styret skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Et tett og konstruktivt samarbeid med de ulike brukerinteressene i verneområdene er helt nødvendig for å få til en god forvaltning. Styret skal derfor samarbeide med andre berørte parter gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg bestående av bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer, som for eks. villreinnemnd, fjellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur og miljøvernorganisasjoner, og samiske interesser der det er relevant. Sekretariatet for styret utgjøres av nasjonalparkforvalter/verneområdeforvalter. Forvalteren skal ansettes av fylkesmannen. Gjennom sin tilknytning til fylkesmannens fagmiljø vil forvalteren bidra til et bredere kunnskapstilfang i forvaltningen av verneområdene. Ansettelsen av forvalteren vil skje i nær dialog med styret. Forvalteren vil være underlagt verneområdestyret i forhold knyttet til forvaltningen av verneområdet. Forvalteren skal fortrinnsvis ha sin kontorplassering geografisk i nær tilknytning til det/de aktuelle verneområdet/verneområdene. Målet er at forvalteren skal inngå i et faglig fellesskap gjennom oppbygging av lokale/regionale forvaltningsknutepunkt som der det er hensiktsmessig, blir knyttet til nasjonalparksentre eller andre typer naturinformasjonssentre. Forvalteren forutsettes her samlokalisert med andre fagpersoner knyttet til verneområdet, som for eksempel personell fra Statens naturoppsyn (SNO) og naturveiledere. Fjellstyrene kan også være aktuelle partnere i et slikt fellesskap. Styrets oppgave er å være forvaltningsmyndighet for nærmere bestemte verneområder. I grove trekk innebærer dette å fatte beslutninger knyttet til vernebestemmelsene, gjennomføring av tiltak som tilrettelegging for bruk, informasjons, og skjøtselstiltak, og i samarbeid med SNO bidra til lokal forankring i gjennomføringen av tiltakene. Der det er aktuelt, skal styret utarbeide og rullere forvaltnings /skjøtselsplaner som skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. I forbindelse med delegering av forvaltningsmyndighet til styrene vil departementet utarbeide en konkret oversikt over ansvar og oppgaver som tillegges styret. Miljøverndepartementet vil i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene bidra med veiledning og opplæring av styrene. Departementet vil senere komme tilbake til opplegget for dette. 7

9 Det er Miljøverndepartementet som oppretter styrene og gir disse forvaltningsmyndighet i henhold til verneforskriften for områdene. Hvaler kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune har blitt invitert til å delta i et slikt lokalt styre og takket ja. Det er ventet at et lokalt forvaltningsstyre for Ytre Hvaler nasjonalpark vil bli opprettet høsten Ytre Hvaler Nasjonalpark og Kosterhavets nationalpark Ytre Hvaler nasjonalpark og Kosterhavets nasjonalpark utgjør det første transnasjonale nasjonalparkområde i Europa der både hav- og landmiljø er vernet. Det overordnete målet er å bevare naturkvalitetene for fremtiden. Det har vært et nært samarbeid i fasen med utredninger og utarbeidelse av de respektive verneforslagene mellom Länsstyrelsen i Västra Götaland og Fylkesmannen i Østfold som hadde ansvaret for dette arbeidet. Samarbeidet er videreført i prosjektet Kosterhavet- Ytre Hvaler: Vår felles arv som er støttet gjennom EU og Interreg-programmet i perioden Innenfor rammen av vernet er det et ønske fra begge forvaltningsmyndighetene om samarbeid om utvikling av Kosterhavet-Ytre Hvaler til en nasjonal og internasjonal ressurs for utdanning og forskning innen kystsoneforvaltning og bærekraftig bruk av marine ressurser, utvikling av reiselivsprosjekt som skal være en bærekraftig destinasjon for regionen samt utvikling av informasjon, kommunikasjon og læringsaktiviteter bl.a. for skoler. En av hovedaktivitetene har vært å utarbeide felles strategier for forvaltning av området. Helt konkret innebærer dette at begge forvaltningsprosessene har benyttet samme metodikk for utarbeidelse av grunnlaget til forvaltningsplanene for de marine områdene. Prosessen for landområdene har vært tradisjonell. Forvaltningsplaner bygd etter de samme prinsippene er et godt grunnlag for felles strategier og gjennomføring av felles oppfølgings- og overvåkingsprogram. En annen viktig del av prosjektet Kosterhavet-Ytre Hvaler: Vår felles arv er knyttet til uviklingen av det felles området til en bærekraftig reiselivsdestinasjon med overføring av kunnskap til reiselivsaktører. Det foreslås at et videre samarbeid utover prosjektperioden sikres gjennom deltakelse med observatører i hverandres forvaltningsorganer. 1.5 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven av 2009 Vedtak om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark nasjonalpark er hjemlet i naturvernloven. Den 1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven i kraft og naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven er opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer noe annet, jf naturmangfoldloven (nml) 77 første punktum. I de tilfelle det søkes om dispensasjon etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriftens 4, skal disse likevel vurderes etter naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse, jf nml 48 jf 77 annet punktum. Verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse er satt ut av kraft. Det er viktig å være oppmerksom på at dersom det gis dispensasjon etter nml 48 skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette, jf nml ledd siste punktum. Se også kap. 5 Saksbehandling 8

10 Opprettelsen av nasjonalparker er hjemlet i naturmangfoldloven 35: Naturmangfoldloven 35 Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen. Vern som nasjonalpark innebærer et relativt strengt områdevern. Formålsparagrafene for nasjonalparkene varierer, og er styrende for forvaltningen av det enkelte område. 33 i naturmangfoldloven angir målene for områdevern. Naturmangfoldloven 33 Verneområder på land, i vassdrag og i sjø ( ) skal bidra til bevaring av variasjonsbredden av naturtyper og landskap, arter og genetisk mangfold truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv områder med særskilte naturhistoriske verdier natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt, eller referanseområder for å følge utviklingen i naturen Når det etter en annen lov treffes vedtak om å beskytte naturen i et område, bør det legges vekt på målene i første ledd. Inngår slike vedtak etter annen lov i en plan som omfatter områder beskyttet ved vedtak etter denne loven, kan Kongen gi regler for å sikre at beskyttelsen etter de forskjellige lovene samordnes i forhold til målet med planen Forholdet mellom naturvernloven og naturmangfoldloven Naturvernloven fra 1970 ble opphevet da naturmangfoldloven 19. juni 2009 ble vedtatt. Store deler av naturvernloven er videreført i kap. 5 i naturmangfoldloven. Selv om hovedtrekkene i naturvernloven er videreført, er det gjort noen endringer. Noen av disse endringene er nærmere omtalt nedenfor. Forskrifter opprettet med hjemmel i naturvernloven står ved lag inntil Kongen bestemmer annet, jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven 77. Det innebærer at verneforskrifter opprettet etter naturvernloven fortsatt skal gjelde. Utgangspunktet er at disse forskriftene skal forvaltes i tråd med intensjonen på vernetidspunktet. Naturmangfoldlovens bestemmelser vil imidlertid supplere og utfylle eldre verneforskrifter. Det kan nevnes at naturmangfoldloven 48 inneholder en generell 9

11 dispensasjonsbestemmelse, og denne gjelder i stedet for den generelle dispensasjonsbestemmelsen i eldre verneforskrifter Forholdet til annen lovgivning Generelt gjelder naturmangfoldloven side om side med andre lover. I verneområder er det generelle utgangspunktet at et eventuelt tiltak må oppfylle kravene både etter naturmangfoldloven og etter det regelverket tiltaket generelt reguleres etter. Forskrifter gitt med hjemmel i naturvern- eller naturmangfoldloven vil imidlertid normalt gå foran andre lover eller forskrifter hvis det er motstrid mellom bestemmelser. Dette gjelder i prinsippet også ved påbudt rådighet etter annet regelverk, f.eks. pålegg om hogst etter skogbruksloven. Det er også viktig å merke seg at det øvrige regelverk gjelder i tillegg til verneforskriftene. I en byggesak vil man f.eks. både trenge en tillatelse etter verneforskriftene og en tillatelse etter plan- og bygningsloven. Ved søknader om motorferdsel kan det i noen tilfeller også være nødvendig med både en dispensasjon etter motorferdselloven og en dispensasjon fra verneforskriftene. For vernevedtak som ikke har egne bestemmelser om motorferdsel, vil motorferdsel i området kun være regulert av lov om motorferdsel og tilhørende forskrifter. Normalt vil verneforskriftene ha strengere bestemmelser om bruk og tiltak i et verneområde enn det som gjelder etter annet lovverk. Det er derfor slik at en søknad om dispensasjon skal behandles av forvaltningsmyndigheten for verneområdet før den evt. blir behandlet etter annet regelverk, jf. naturmangfoldloven ledd. 1.6 Andre forhold Vanndirektivet Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i vann, både ferskvann, grunnvann og kystvann. I Norge ble det vedtatt en egen vannforvaltningsforskrift i 2007: Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Denne beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i landet. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Den norske vannforskriften deler Norge inn i elleve vannregioner. Østfold fylkeskommune er utpekt til myndighet for vannregionen Glomma. Dette omfatter bl.a. Østfold - Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Østfoldkysten, små -vassdrag som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen. Vanndirektivet står sentralt når det gjelder overvåking av de kystnære områdene i Østfold. Overvåkingen har som mål å påvise endringer i det biologiske mangfoldet over tid. To eksempler på eksisterende overvåkningsprogrammer med årlige stasjoner i Hvalerområdet er Overvåkning av Ytre Oslofjord (ansvarlig Klima- og forurensingsdierktoratet KLIF og Fagrådet for Ytre Oslofjord) og Kystovervåkningsprogrammet (ansvarlig KLIF). Ved undersøkelsene samles det inn fysiske, kjemiske og biologiske prøver. Resultatene skal gi et faglig grunnlag for forvaltningsmessige tiltak og effekten av dem. Vanndirektivet og OSPAR (se avsnitt under) setter føringer for overvåkningen av de marine naturkvalitetene i Ytre Hvaler nasjonalpark. Overvåkningen av naturkvalitetene samordnes med regionale og nasjonale overvåkningsprogrammer for vanndirektivet og OSPAR. Dette er med på å bestemme hvilke forvaltningsmessige tiltak som skal gjennomføres for at man skal oppnå bevaringsmålene for naturkvalitetene. 10

12 1.6.2 OSPAR Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren ( er vårt viktigste internasjonalt regionale forum for utvikling av den marine naturforvaltningen i dette havområdet. Miljøverndepartementet er forvaltningsmyndighet for OSPAR i Norge og har ansvaret for vår oppfølging av OSPAR-kommisjonen. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvar for representasjon og oppfølging av arbeidet i komiteene som jobber med biologisk mangfold og økologisk påvirkning fra menneskelig aktivitet. Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) har ansvar for representasjon og oppfølging av komiteene som omhandler eutrofiering (overgjødsling), miljøfarlige kjemikalier, offshore olje- og gassindustri og overvåking. OSPAR har laget en oversikt over truede arter og habitater. Oversikten består av 42 arter (invertebrater, fugler, fisk, reptiler og pattedyr) og 16 habitater som er truet eller minsker i antall eller utbredelse. Av disse forekommer trolig 14 arter og 5 habitater i Ytre Hvaler nasjonalpark. Ytre Hvaler nasjonalpark ble i januar 2010 meldt inn som et marint beskyttet område (marine protected area MPA) gjennom OSPAR-konvensjonen av norske myndigheter. Dette gir i seg selv ingen restriksjoner ut over de som gjelder for nasjonalparken ut fra norsk lovgivning, men er med på å sette søkelyset på Ytre Hvaler nasjonalpark som et viktig område for bevaring av marin natur både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere har korallrevene Fjellknausene og Tisler hatt status som marine beskyttede områder gjennom OSPAR. Disse er nå en del av det utvidede marine beskyttede området som dekker hele sjøarealet til nasjonalparken. Tisler og Fjellknausene er i tillegg gitt beskyttelse mot fiskeredskaper som slepes langs havbunnen gjennom nasjonal forskrift med hjemmel i havressursloven Habitatdirektivet, Bernkonvensjonen m.m Habitat-direktivet er EUs sentrale lovverk for forvaltning av det biologiske mangfoldet og fastsetter EUs overordnete mål for å ivareta biologisk mangfold innenfor EU, spesielt fugler og habitater. Norge har ikke vedtatt Habitatddirektivet og er derfor ikke forpliktet til å følge dette. EUs fugle- og habitatdirektiv fastsetter et nettverk av ulike habitater kalt Natura 2000 som skal beskyttes. Dette er EUs nettverk av viktige områder for trua arter og naturtyper. Natura 2000 inneholder en liste over habitater som vurderes som truet i Europa. Kosterhavet Nationalpark referer derfor til Natura 2000-områder for trua arter og naturtyper i sin forvaltningsplan. Flere av Natura 2000-habitatene finnes også i Norge og på Hvaler. I Norge har vi flere sammenlignbare metoder for å kartlegge og ta vare på de viktigste habitatene (naturtypene). Direktoratet for naturforvaltnings kartlegging av biologisk mangfold i kommunene (naturtypekartlegging jf. DN-håndbok ), inndeling i vegetasjonstyper og registrering av truede vegetasjonstyper i Norge og kartlegging av marine naturtyper (DN-håndbok ) kan sammenlignes med Natura 2000-områdene. Listen over naturtyper i Habitatdirektivet er utvidet med noen boreale enheter etter at Sverige og Finland kom med. Bernkonvensjonen gjelder i første rekke vern av arter og områder som krever samarbeid mellom flere stater, og den legger særlig vekt på vern av truede og sårbare arter og dyrearter som vandrer over større områder. Norge er med i Emerald Network som er et nettverk av viktige områder for biologisk mangfold i Europa, under Bernkonvensjonen. Dette er et parallelt nettverk til EUs Natura 2000 som bygger på de samme forutsetningene. 11

13 2 Naturkvaliteter og bevaringsmål Svalestjert. Foto: Odd Kjetil Sæbø En mer omfattende beskrivelse av området finnes i høringsdokumentet med verneforslaget og konsekvensutredningen (rapport 2/2007) og i delutredningene til konsekvensutredningen. En oversikt over disse samt andre fagrapporter finnes i kap. 6.3 Litteratur/dokumentasjon. 2.1 Områdebeskrivelse Ytre Hvaler nasjonalpark utgjør et område med store naturverdier både på land og i sjøen. Nasjonalparken avgrenses av Seilø og Struten i nord. I vest avgrenses området av en linje vest for Struten, sørover forbi Torbjørnskjær til riksgrensen. Denne følges nordøstover frem til Herføl. Herfra går grensen tilbake til Seilø. På denne strekningen inngår i det vesentlige urørte, sørvendte arealer på øyene Herføl, Kirkøy, Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy. Langs store deler av riksgrensen er det felles grense mot Kosterhavets nationalpark i Sverige. Naturverdiene på land gjelder både geologiske forekomster, viktige naturtypelokaliteter, enkeltarter av planter og dyr og inngrepsfrie områder. Nasjonalparken har store verneverdier knyttet til flora, fauna, strand og kysttyper, kystbarskog, lyngheier og det intakte kystlandskapet. Det er en høy andel sjeldne arter i området (rødlistearter), og flere sjeldne og verdifulle naturtyper. Landområdet inneholder en høy tetthet av lokaliteter som er verdifulle for bevaring av biologisk mangfold. I nasjonalparken forekommer 20 av de 56 naturtypene definert i DN-håndbok 13 «Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold». Naturtypene er spredt på 93 lokaliteter, og disse dekker om lag 25 % av fastlandsarealet. Oversikter viser i alt 131 rødlistearter (Norsk rødliste 1998) innenfor verneområdet. Oversikten er hentet fra konsekvensutredningen og er 12

14 derfor fra en tidligere rødliste (1998). I den endelige forvaltningsplanen skal det henvises til rødlisten for Flere av øyene har vært benyttet til beite i lang tid. Denne bruken er viktig for å opprettholde det åpne kystlandskapet og ivareta flere sjeldne naturtyper. Nasjonalparken har spesielle marine egenskaper pga. Glommas utløp, og en meget variert undersjøisk topografi og bunnforhold, med dype renner på over 460 m, undersjøiske bratte fjellvegger og grunne eksponerte områder med rike tareskoger. Flere områder med kaldtvannskorallrev er kartlagt og flere spesielle arter er registrert. Det er bl.a. registrert et stort kaldtvannskorallrev ved Tisler. Det mer enn 1200 m lange revet skal være et av verdens største innenskjærs kaldtvannskorallrev man kjenner til. Det er også kartlagt flere kaldtvannskorallrev ved Søsterøyene. I de marine områdene er deler av havbunnen påvirket av tråling som har foregått i lang tid. Reketråling foregår på bløtbunn og fører til at de skjøre bunnlevende organismene skades. Trålvirksomheten setter tydelige spor i den bløte bunnen. Rekefisket er en viktig primærnæring på Hvaler. Nasjonalparken er viktig for friluftslivet, og har god tilgjengelighet for utøvelse av et enkelt friluftsliv på land og sjø. Området har en rekke interessante besøksmål og variert natur som gir stor opplevelsesverdi. Det er også en del fritidsboliger i nasjonalparken. 2.2 Naturgeografiske forhold Haikjeften, jettegryte på Herføl. Foto: Aase Richter, Fylkesmannen i Østfold Geologi Det meste av Hvaler består av Iddefjordgranitt, en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet. De ytre øyene i verneområdet Herføl, Tisler, Heia og Torbjørnskjær består av gneisbergarter. Over 80 % av arealet består av berg i dagen med meget sparsomt eller intet vegetasjonsdekke. Disse områdene er gjennomskåret av sprekker og «dråg» med til dels meget rik og interessant vegetasjon. 13

15 Berggrunnen nord i området ved Søsterøyene og Struten skiller seg fra resten av verneområdet ved at det her er rombeporfyrkonglomerat, en globalt sjelden bergart. Denne ble dannet som del av det såkalte Oslofeltet. Noen av de grunnleggende topografiske trekkene for sjøområdene i nasjonalparken, den dype Hvalerrenna og Hvalerdypet, er også del av forkastningssonene til Oslofeltet. Nær Brattestø på Asmaløy er det spesielt fine rullesteinstrender som er del av en morererygg kalt Hvalertrinnet. Ved Herfølsåta (gravrøys fra bronsealderen) på Herføl ligger en mektig rullesteinsås som er del av en eldre morenerygg. Begge lokalitetene har høy kvartærgeologisk verneverdi Landskap på land Landskapet i Ytre Hvaler nasjonalpark omfatter områder med mange ulike landskapskvaliteter. Det er verdisatt til stor verdi i konsekvensutredningen. Gjennomgående er området lite berørt av inngrep til tross for sin attraktive beliggenhet inn mot et av de mest populære hytteområdene langs Oslofjorden. Landskapet tilhører den østligste delen av den landskapsregionen som i Institutt for Skog og landskaps inndeling av Norge betegnes som Skagerrakkysten. Det er preget av oppstykkede lavlandsområder med marine avsetninger i senkningene og skjærgårdskyst med isskurte svaberg utenfor. Landskapet på Hvaler er preget av et lavt terreng der det høyeste punktet Bankerødkollen er 72 moh. Høyeste punktet innenfor nasjonalparken er ca. 64 moh. Landskapet har i utgangspunktet en åpen karakter i møtet med sjøen, dels på grunn av klimapåvirkningen fra vær og vind, dels på grunn av beitingen av arealene som har foregått frem til nyere tid, og som enkelte steder fortsatt opprettholdes. Imidlertid ser man tendenser til økt gjengroing også her. De mange innslagene av mer eller mindre avsnørte viker og kiler i veksling med den værharde ytterkysten er karakteristisk og til dels egenartet for landskapet i Ytre Hvaler nasjonalpark. Områder som Søsterøyene, Tisler og Heia med sin værharde beliggenhet i den ytre kyststripen har en egenartet topografi og karakter. Det er ingen store tekniske inngrep i verneområdet. Hvaler er en av kommunene i Østfold med mest inngrepsfrie områder, og så og si alt areal i fylket med «villmarkspregete områder» (>5 km fra tyngre tekniske inngrep) ligger innenfor nasjonalparken, med utgangspunkt i de ytterste holmer og skjær som f.eks Heia. Det finnes også 5 strekninger med «inngrepsfrie strandlinjer» i området jf. Verneplan for Oslofjorden (Utredning for DN nr ) Landskap i sjøen Området har spesielle marine egenskaper pga. Glommas utløp, og en meget variert undersjøisk topografi og bunnforhold; fra grunne avsnørte kiler nære land til dype renner på over 460 m, skjermete områder mellom øyer og skjær til grunne eksponerte områder mellom Heia og Torbjørnskjær. Bratte undersjøiske vegger med stort mangfold av arter skaper stor variasjon og kontrast til det landskapet som kan observeres over vann. Fra Nordsjøen strømmer salt vann inn i Hvalerområdet og forbi grunnere terskler, før det fordeles videre inn Oslofjorden og sydøstover i Kosterrenna. På disse tersklene er det gunstige forhold for koraller og flere store korallrev er etablert her. Figuren under viser resultatet av en bunnkartlegging foretatt av det tyske forskningsskipet Alkor. Den variert bunntopografien, Hvalerdypet og de grunnere tersklene rund Søsterøyene er tydelige i denne illustrasjonen. 14

16 Forvaltningsmål for landskapet Bevare økosystemer med naturlig forekommende arter og bestander. Bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi for nasjonalparken. Bevare det åpne og skogkledde kystlandskapet. Områdene skal forvaltes med henblikk på størst verdi for biologisk mangfold. - Skogområdene skal ha en naturlig suksesjon med typisk forekommende arter/naturtyper i urørt natur. - Det åpne kystlandskapet skal opprettholdes med naturlig forekommende arter/naturtyper og om nødvendig skjøttes Sikre området mot små og store inngrep Utfordringer Tekniske inngrep vil være hovedtrusselen mot den verdien opplevelsen av urørt natur har. Ferdsel i seg selv er ikke en trussel mot naturkvalitetene, men når ferdselen går over fra å være sporløs til å forårsake slitasje og forsøpling kan opplevelsen av urørt natur bli forringet. På sjøen kan moringer og bøyer være eksempler på inngrep som truer landskapsbildet og som er en utfordring å vurdere om er lovlige eller om de bør fjernes, Utfordringer i forhold til landskapet i Ytre Hvaler nasjonalpark er ellers særlig knyttet til tendensene til økt gjengroing av det åpne landskapet, båter i opplag og synlige fysiske inngrep, som kraftledninger på stolperekker innenfor nasjonalparken. Enkelte hytter er også eksponerte mot omgivelsene, og noen hytteområder f.eks på Spjærøy og Asmaløy ligger slik til innenfor nasjonalparkens avgrensning at de bryter opp sammenhenger i et ellers lite berørt landskap. 15

17 2.3 Naturkvaliteter og bevaringsmål på land Strandmalurt. Hvalers kommuneblomst. Foto: Aase Richter, Fylkesmannen i Østfold Vegetasjon Status Naturtyper Hvaler er langt tilbake kjent som et spennende sted for botanikere, derfor er flora og vegetasjon på land spesielt godt kartlagt. Verneverdiene knytter seg dels til forekomsten av spesielle plantesamfunn og dels til forekomsten av mange sjeldne og truete plantearter (Lye 1996). Nasjonalparken inneholder en rekke truete vegetasjonstyper, samt to naturtyper som er foreslått av DN som prioriterte naturtyper; kystlynghei og kalksjøer. Kalksjøer omtales sammen med kransalger senere i dette kapittelet. Kystlynghei omtales nedenfor. Samlet sett representerer Ytre Hvaler betydelige nasjonale verneinteresser knyttet til botanikk. Det største arealet med kystlynghei i nasjonalparken er på Asmaløy som et m bredt og ca. 3km langstrakt belte i strandsonen fra Pikesten til Vikertangen. Området utgjør om lag daa. Dette omfattes av handlingsplanen for utvalgte naturtyper (kystlynghei) som er under utarbeidelse. I tillegg finnes det viktige områder med kystlynghei på Akerøya, Tisler og S Lauer samt mindre områder på flere andre øyer. Området med kystlynghei på Asmaløy er åpent og sterkt eksponert mot vest. Mens Svartebergetområdet har et sammenhengende lyngheivegetasjonsdekke, er den sørlige delen preget av svaberg med lyngmark i forsenkningene. Vegetasjonen i området veksler mellom tørr og fuktig lynghei, strandenger og tørrenger. I handlingsplanen er det gitt en floristisk oversikt av Elmar Marker i Hardeng 1991: De tørre heiene domineres av røsslyng (Calluna vulgaris) med innslag av krypvier (Salix repens), einer (Juniperus communis), småsmelle (Silene rupestris), småsyre (Rumex acetocella), sauesvingel (Festuca ovina) og vårbendel (Spergula arvensis). På fuktigere partier inngår det kornstarr (Carex panicea) og engkvein (Agrostis tenuis). I lyngheiene kan det stedvis inngå rikelig av blodstorkenebb (Geranium sanguineum) og kystfrøstjerne (Thalictrum minus). Enkelte steder kan det være fullstendig dominans av liljekonvall (Convallaria majalis). På fuktigere steder inngår det ofte litt krattalant (Inula salicina), knoppurt (Centaurea jacea), mjødurt (Filipendula ulmaria) og humleblomst (Geum rivale). 16

18 Lyngheia er under gjengroing med einer, furu og løvtrær, men kraftig vindeksponeringen og tynt jordsmonn fører til at prosessen går relativt langsomt. Det er tydelig at heivegetasjonen har vært ute av jordbruksdrift i lang tid. Samtidig er lyngheiområdet del av det tradisjonelle kulturlandskapet i Hvaler hvor beite, lyngsviing og lyngslått har inngått i jordbruksdriften. Lyngheiområdet på Asmaløya utgjør nordgrensen for den Sør-Skandinaviske lyngheisonen gjennom Halland og Bohuslän og opp til Ytre Oslofjord hvor flertallet av de karakteristiske oseaniske plantene mangler og hvor sørlige arter som blodstorkenebb og østlige som krattalant inngår i lyngheiene. Naturtypene strandeng og strandsump (17), kalkrike enger (15), sandstrender (10) og dammer (15) dominerer i antall. Utvalgte skogområder i verneområdet er undersøkt av Norsk institutt for naturforskning mtp. verneverdier. To av områdene ble vurdert til å ha nasjonal verneverdi, seks områder vurderes å ha regional verneverdi, mens fire anses å ha lokal verdi. Areal naturtypelokaliteter fordeler seg med 74 % svært viktig, 16 % viktig og 10 % lokalt viktig. Kart i vedlegg 1 viser områder med naturtyper i nasjonalparken. Karplanter Det er systematisert informasjon om 32 rødlistede karplanter innenfor verneområdet, se tabell 1jf. konsekvensutredningen. Dette er et meget høyt antall. Av disse er flere i høy vernekategori med få vokseplasser nasjonalt. Det bør bemerkes at ny norsk rødliste som ble offentliggjort i 2006 ikke er fanget opp i dokumentasjonen for plantelivet i nasjonalparken. Ny rødliste viser at Hvaler kommune har ca. 90 rødlistede planter, altså en solid økning fra ca. 40 fra rødlisten av Ser man på de høyeste rødlistekategoriene (kritisk truet, sterkt truet og sårbar) finnes 64 arter på Hvaler iflg. revidert rødliste. Flere av plantene har sine eneste og/eller rikeste bestander nettopp på Hvaler, de fleste også innenfor nasjonalparken (Østfold Botaniske Forening, høringsuttalelse). De rødlista karplantene spenner over et vidt spekter av naturtyper; strandeng, strandsump, våtmark, sumpskog, skog og kulturbetinga arealer (kalkenger etc). Dvergmarinøkkel, vasskjeks og honningblomst er karplanter innenfor området som er direkte trua ( rødlisten). Disse artene er også fredet etter Naturvernloven og artsfredningen gjelder fortsatt etter at Naturmangfoldloven trådte i kraft , jf. 77. Andre plantearter innenfor nasjonalparken som er artsfredet er bittergrønn, gul hornvalmue og strandtorn. Honningblomst (Herminium monorchis) har to av sine tre voksesteder i landet nettopp i nasjonalparken. Det er derfor knyttet et særlig forvaltningsansvar til denne arten i nasjonalparken. Det er mange som årlig besøker voksestedene på Asmaløy for å se honningblomst i Norge. Det foreligger et forslag til en nasjonal handlingsplan for honningblomst (DN-Rapport 2010-XX). Handlingsplanen beskriver anbefalt skjøtsel og overvåking av honningblomst for de stedene den vokser i nasjonalparken. Denne handlingsplanen vil ligge til grunn for skjøtsel og overvåking av honningblomst i nasjonalparken. Dette sies det mer om under kap og Et forslag til forskrift om tolv nasjonalt prioriterte arter, herunder honningblomst er til sluttbehandling i Miljøverndepartementet. Utpekingen av prioriterte arter og bestemmelser om økologiske funksjonsområder er knyttet til forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldlovens 5 jf

19 Tabell 1. Rødlistearter innen Ytre Hvaler nasjonalpark. Kode for rødlistestatus følger Direktoratet for Naturforvaltning (1999b) jf. Konsekvenser for naturmiljø på land rapp. 4/2006. Norsk navn Vitenskapelig navn Gruppe Rødl. Lokaliteter Jordbærkløver Trifolium fragiferum Karplanter, Erteblomstfam. DC Ganske mange lokaliteter Vårvikke Vicia lathyroides Karplanter, Erteblomstfam. DC Festningsholmen, Akerøya v/huset Bustsmyle Deschampsia setacea Karplanter, Grasfam. V Dam sør for Skipstadkilen Myrtelg Thelypteris palustris Karplanter, Hengevingfam. DC Barmtjern, Guttormstangen nord, Vardefjell Sør Kalkkarse Hornungia petraea Karplanter, Korsblomstfam. R Ganske mange lokaliteter Strandmalurt Artemisia maritima Karplanter, Kurvplantefam. R Svarteberg I, Landfasten, Rognhavn N, Kasekilen Hjortetrøst Eupatorium cannabinum Karplanter, Kurvplantefam. DC Kråkevika Ø, Gjørvika Griseblad Scorzonera humilis Karplanter, Kurvplantefam. DC Vardefjell Sør Sumpdylle Sonchus palustris Karplanter, Kurvplantefam. R Høyholmen Dverglin Radiola linoides Karplanter, Linfam. R Vestre Kjeppingene øst Strandrødtopp Odontites litoralis Karplanter, DC Ganske mange lokaliteter Maskeblomstfam. Strandbete Beta vulgaris Karplanter, Meldefam. V Landfasten Klisterarve Cerastium pumilum Karplanter, Nellikfam. R Signalberget, Tisler Pusleblom Anagallis minima Karplanter, Nøkleblomfam. DC Svarteberg II, Landfastodden dam, Guttormsvauven I, Vikerkilen II Liguster Ligustrum vulgare Karplanter, Oljetrefam. DC Gjørvika Honningblom Herminium monorchis Karplanter, Orkidéfam. E Svarteberg II, Svanebukta N Dvergmarinøkkel Botrychium simplex Karplanter, Ormetungefam. E Vadholmen midtre, Sandholmen Vasskjeks Berula erecta Karplanter, Skjermplantefam. E Guttormsvauven I, Kasekilen Strandtorn Eryngium maritimum Karplanter, V Guttormsvauven I Skjermplantefam. Kjempehøymol Rumex hydrolapathum Karplanter, Slireknefam. R Guttormsvauven I, Sandholmen Bunkestarr Carex elata Karplanter, Starrfam. DC Dam sør for Skipstadkilen, Kasekilen Hartmansstarr Carex hartmanii Karplanter, Starrfam. DC Skjellern Toppstarr Carex paniculata Karplanter, Starrfam. DC Guttormsvauven I Dronningstarr Carex pseudocyperus Karplanter, Starrfam. DC Holmetangen midtre, Barmtjern, Tangenbekken, Seiløy, Ørekroken Kjempestarr Carex riparia Karplanter, Starrfam. V Søndre Søster, Holmetangen NV, Sauholmen sør for Vesterøy Vasstelg Dryopteris cristata Karplanter, Stortelgfam. DC Barmtjern, Søndre søster Ø dam, Linnestranda Grønnbauen, Spjærevarden Nordvest Tusengylden Centaurium littorale Karplanter, Søterotfam. DC Ganske mange lokaliteter Dverggylden Centaurium pulchellum Karplanter, Søterotfam. DC Ganske mange lokaliteter Smalsøte Gentianella uliginosa Karplanter, Søterotfam. V Ganske mange lokaliteter Gul hornvalmue Glaucium flavum Karplanter, Valmuefam. V Nordre Søster NØ, Søndre Søster, Skjellbusundet Stor vasskrans Zannichellia palustris Karplanter, Vasskransfam. V Guttormsvauven I Bittergrønn Chimaphila umbellata Karplanter, Vintergrønnfam. V Barm, Vesterøy, Seiløy 18

20 Lav Vi har oversikt over 5 rødlistede lavarter innenfor verneområdet, se tabell 2. Særlig interessant er funn av Cladonia incrassata (direkte trua), som har sin eneste kjente norske forekomst på Prestegårdsmyra på Kirkøy. Her har også laven Chrysotrix flavovirens (på furu) sin norske hovedforekomst. Sandgaffel (Storesand/Ørekroken, Herføl) og kystgaffel (Akerøya, Storesand/Ørekroken og Asmaløy) vokser på hhv. sand og skjellsand bl.a, og trues av tråkkslitasje. Sørlandspolster og rynkehinnelav finnes spredt på ganske mange lokaliteter i området. Lav vokser på mange slags substrat; også i sandområder, i beitemark, på strandberg og på fuglegjødsla steder. Mange lavarter er økologiske spesialister som er knyttet til spesielle vekstforhold og derfor er de gode miljøindikatorer. Tabell 2: Rødlistearter innen Ytre Hvaler nasjonalpark. Kode for rødlistestatus følger Direktoratet for Naturforvaltning (1999b) jf. Konsekvenser for naturmiljø på land rapp. 4/2006. Norsk navn Vitenskapelig navn Gruppe Rødl. Lokaliteter Sandgaffel Cladonia glauca Busk- og bladlav V Moltemyr N for, Storesand, Ørekroken, Svanetangen Cladonia incrassata Busk- og bladlav E Moltemyr N for, Moltemyr Sørlandsposter Cladonia polycorpoides Busk- og bladlav DM Asmaløy SV, Vikerkilen II, 7 andre steder Kystgaffel Cladonia subrangiformis Busk- og bladlav V Vadholmtangen, Landfasten, Ørekroken, Sauholmen sør for Vesterøy Rynkehinnelav Leptogium schraderi Busk- og bladlav V Vikerkilen II (2 forek.), Landfasten, 4 andre steder Sopp Det er 9 rødlistede sopparter i verneområdet, hvorav 7 innenfor naturtypelokaliteter, se tabell 3. Antallet kjente rødlistede sopparter gjenspeiler trolig ikke det reelle tilfanget av sjeldne og kravfulle sopparter i verneområdet bl.a. pga unøyaktighet i dataene ved Naturhistorisk Museum UiO. Særlig gjelder det flere funn i nærheten av Guttormsvauen på Vesterøy. En oversikt over viktige sopplokaliteter er utarbeidet for Hvaler av Kristiansen 1999 (Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Verneverdier. Rapport 1/2004). Her fremkommer funn av en rekke arter av både stilksporesopper (Basidiomycota) og sekksporesopper (Ascomycota) deriblant flere førstegangsfunn i Norge eller arter som er svært sjeldne på landsbasis eller internasjonalt. Det er også funnet arter som ved nærmere undersøkelser har vist seg å være helt nye arter for vitenskapen. Av lokaliteter som er særdeles interessante i mykofloristisk sammenheng nevnes blant annet Ørekroken på Kirkøy og Guttormsvauen og Kuvauen på Vesterøy. I kulturbetinga naturtyper som naturbeitemark vokser en gruppe spesialiserte sopp, såkalt beitemarkssopp. Bl.a. beiteområdene ved Skipstad og Huserstøet (Asmaløy) er viktige for beitemarkssopp. For å sikre artsmangfoldet er det viktig at eng- og beitemarkene ikke blir gjødslet. 19