UTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING"

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, Na130 - E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN: Naturfag 1, Na130 Fysikk(50 %), Kjemi (50 %) SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE: Vår 2010(utsatt) 6 timers skriftligeksamen OPPGAVETEKSTEN: FYSIKK Oppgave 1 (Lys og lyd 30 %) I ett av kompetansemålene i naturfag etter 7.trinn i Kunnskapsløftet står det under Fenomener og stoffer at "mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd" a) Skriv kort om et forsøk innen tema lyd som kan brukes for å nå dette kompetansemålet. Ustyr, mål og metode må være i beskrivelsen. I lydlære ser vi på egenskaper ved lydbølger. b) En lydbølge har en frekvens på 34 Hz og lydfarten i lufta er 340 m/s. Hvor stor bølgelengde har lydbølgen? Hører vi denne frekvensen? I en konsert står guitaristen 2 m fra en høytaler. I denne avstanden blir lydintensiteten målt til 50 W/m 2. c) Hvor høyt er lydintensitetsnivået guitaristen opplever? I lyslære studerer vi lysbrytningen når lyset går gjennom forskjellige stoffer. d) En lysstråle går fra luft til glass. Brytningsvinkelen er 30 o. Hvor stor er innfallsvinkelen når brytningsindeksen for glass er n =1,61? I optikk studerer vi egenskaper til linser. I Lærerplanverket, LK06, under kompetansemål etter 10.trinn, fenomener og stoffer, finner vi blant annet at Mål for opplæring er at eleven skal kunne gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene.)

2 e) Forklar hva en konkav og en konveks linse er. Lag en tegning som viser til hvordan lysstråler går gjennom en konveks linse og en konkav linse. Oppgave 2 (Gasslover 5 %) Et stempel presser luft fra 1 m 3 ned til 0,5 m 3. Trykket i stempelet endrer seg fra 5, Pa til en ny verdi. Denne prossesen skjer ved konstant temperatur. Hvor stor blir trykket når volumet blir 0,5 m 3? Oppgave 3 (Energilover- Termofysikk 15 %) En gass med trykket 5, Pa blir tilført varme og utvider seg mot et friksjonsfritt stempel ved konstant trykk. a) Hvor stort arbeid gjør gassen mot omgivelsene når volumet øker med 0,50 m 3? b) Hvor stor er endringen i gassens indre energi når den tilførte varmen er 1, J? c) I termofysikk studerer vi energiomdanning og energioverføring. Hva sier termodynamikkens andre hovedsetning? RELEVANT PENSUMLITTERATUR: Ekern, Trond, Isnes, Anders og Nilsen, Odd Terje (2000). Univers: Grunnbok 2 FY. Bokmål, 2. utg. Bekkestua, NKI-forlaget. Tabeller og formler i fysikk: 2FY og 3FY (1998). Bokmål. Oslo, Gyldendal undervisning. Na130 Laboratorieøvelser i fysikk. Tapir kompendium. Kap. 11 om lydlære som er lagt på ITL EKSAMENSKRAV: Oppgavebesvarelser i fysikk bør innelde flest mulig av elementene som ligger i forslag til løsningsom her vises det til. Oppgave 1 Svar: a) Et eksempel kan være sugerørfløyten. Men andre aktiviteter med musikkinstrumenter og bruk av apparatur som konkretisere lydbølger.

3 Eks. Utstyr: Sugerør, saks. Metode: Klem flat den ene enden av røret. Klipp av på skrå slik at det blir et passende vibrasjonslag for å blåse gjennom. Klipp av i forskjellige lengder. Målet er å gi en konkretisering av at lyd / tonen er avhengig av rørets lengde. b) Bruk av : v = λ. f, 340 m/s = λ. 34 Hz. Bølgelengde er: λ = 10 m. Vi hører denne frekvensen c) Vi bruker: Io = 1, W/m 2 I og L = 10 log db Io Innsetting: I = 50 W/m 2 og Io = 1, W/m 2 gir lydintensitetsnivå:. L = 137 db sinα i d) Vi bruker n =, med sin 30 o = 0,5 og n = 1,61 X 0,5 = 0,805. Bruk av sinα b kalkulator for arcsin 0,805 = 53,6 o = 54 o. Innfallsvinkelen er 54 o e) En konkavlinse er en spredelinse, en konvekslinse er en samlelinse. Oppgave 2 Svar: Trykket i stempel regnes ut ved bruk av P 1 V 1 = P 2 V 2, som gir P 2 = P 1 V 1 /V 2 = 1, Pa Oppgave 3 Svar: a) Vet at W = p V, og setter inn verdier for trykket og volumendring. p = 5, Pa og V= 0,50 m 3 Arbeidet gjort på omgivelsene er W = 5, Pa. 0,50 m 3 = 2, J b) Endring i indre energi U = Q + W = 2, J + 1, J =3, J c) Denne loven kan formuleres på flere måter: - Ved enhver forandring i et system fører til at entropien øker. - Mer og mer energi blir mindre og mindre tilgjengelig. - Endringer i energi fører til at energien blir degradert.

4 Som vedlegg til eksamen Formler: v = λ. f Io = 1, W/m 2 L = 10 log I Io db n = sinα sinα i b K = o C P 1 V 1 = P 2 V 2 U = Q + W W = p V F = p A 1 N/m 2 = 1 Pa Hjelpemidler: Kalkulator Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng Oppgavebesvarelsene bør kunne leses med forklaring for utregninger. OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN Riktig oppgavenummer til riktig besvarelsen FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER Sted/ dato: Navn: George Sundt

5 OPPGAVETEKSTEN KJEMI Oppgave 4 Bindinger og navnsetting (20 %) De fleste grunnstoffene i periodesystemet er metaller. Metaller har karakteristiske egenskaper som gjør dem svært verdifulle i samfunnet. a) Rene metaller har en spesiell binding. Hva heter denne bindingstypen, og hva er det som karakteriserer den? b) Denne bindingstypen gir metaller karakteristiske egenskaper. Gi noen eksempler på slike egenskaper. Bruk begrepene makro (fysiske egenskaper) og mikronivå (kjemiske egenskaper). c) Metaller reagerer med andre stoffer og danner salter. De fleste metallene finnes i naturen som salter. Forklar hva et salt er, og sett navn på følgende salter: 1) NaCl 2) Fe 2 S 3 3) Mg(OH) 2 4) CaSO 4 d) Kjemiske bindinger er mer enn bindinger i metaller og salter. Rene metaller opptrer som grunnstoffer mens salter er kjemiske forbindelser. I naturen er en svært stor del av de kjemiske forbindelsene ikke salter, men molekylforbindelser. Hvilke bindinger finner vi i og mellom molekyler og hva karakterisere disse bindingene? e) Alle stoffer kan teoretisk finnes som både fast stoff, væske og gass. Vann er eksempel på et stoff som kan opptre i alle disse fasene innenfor et begrenset temperaturintervall. Bruk vann som utgangspunkt for å lage et enkelt konkretiseringsopplegg for 7. trinn for kompetansemålene i LK 06: Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen Forklare hvordan stoffer er bygd opp, (og hvordan stoffer kan omdannes) ved å bruke begrepene atomer og molekyler Opplegget skal inneholde minst en praktisk aktivitet som forsøk, rollespill eller liknende. Oppgave 5 Reaksjonstyper (15 %) I Kunnskapsløftet (LK06) står det i læreplanen i naturfag under kompetansemål for 10. årstrinn: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff a) Hvilke reaksjonstyper kan du som lærer ta utgangspunkt i for å lage undervisningsopplegg med disse målene? Forklar hva som karakteriserer disse reaksjonstypene. b) Foreslå et forsøk du kan knytte til det første kompetansemålet over. Ta med noe om hvilke typer stoffer du vil bruke, og hvordan elevene kan klassifisere stoffene som enten sure eller basiske.

6 c) Enkelte metaller reagerer med vann. Blant annet gjelder det alle metallene i gruppe 1 og 2. Når kalsium reagerer med vann skjer reaksjonen: Ca (s) + 2 H 2 O (l) Ca(OH) 2(s) + H 2(g) I denne reaksjonen inngår to reaksjonstyper. Hvilke, og hvordan kan du se det av reaksjonslikningen (med hjelpemiddel)? Flett inn begrepene makro- og mikronivå. d) Hydrogengass kan også lages ved hjelp av sink og saltsyre. Hva skjer i reaksjonen og hvilken reaksjonstype er det snakk om? Hvordan kan elevene påvise at de produsert hydrogengass? Hva slags reaksjonstype er reaksjonen som viser påvisningen av H 2(g)? Oppgave 6 Organisk kjemi (15 %) I Kunnskapsløftet (LK06) står det også i læreplanen i naturfag under kompetansemål for 10. årstrinn: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater Karbon står i en særstilling i periodesystemet fordi det vanligvis ikke danner ioner, men kan danne bindinger både med andre karbonatomer og andre grunnstoffer. Det er grunnlaget for den organiske kjemien. a) Den enkleste gruppen organiske forbindelser er hydrokarbonene. Forklar kort hvordan disse er bygd opp, og vis, ved eksempler, de tre hovedgruppene vi deler hydrokarbonene inn i. Vis også hvilken karakteristisk binding vi finner i de tre gruppene. b) Organiske forbindelser er svært utbrett både i naturen og som laboratorieprodukter. Det skyldes blant annet at det er enkelt å få karbonatomer til å binde seg til hverandre på ulike måter i for eksempel i molekyler med åpne eller forgrenede kjeder eller i ringformede (sykliske) molekyler. Ofte er det snakk om isomere forbindelser. Hva ligger i begrepet isomeri, og hvilken form for isomeri finner vi i forbindelsene på neste side? Sett også navn på forbindelsene. 1. CH 3 CH CH CH 3 CH 2 CH 2 CH 2 CH 3 Cl Cl Cl Cl 2. CH 3 H H H H CH 2 CH 3 H CH 2 CH 2 CH 3 3. H CH 3 CH 3 CH 3 CH 3 H H H c) Når det gjelder hydrokarboner i naturen, finner vi de minste molekylene som gasser, de litt større molekylene som væsker, og de største som faste stoffer ved romtemperatur. Gi en kort forklaring på hva dette skyldes.

7 RELEVANT PENSUMLITTERATUR: Jan Sire (1998): Chemica, Fagbokforlaget eller James E. Brady (2004): Generell kjemi 2.. utgave Tapir Akademisk forlag V. Ringnes og M. Hannisdal (2000): Kjemi fagdidaktikk Kjemi i skolen, Høyskoleforlaget Kompendium: Kari Feren (2009): Naturfag 1 Na130 Laboratorieøvelser i kjemi. EKSAMENSKRAV Oppgavebesvarelsen i kjemi bør inneholde flest mulig av elementene som ligger i forslaget til løsning som det vises til under. Oppgave 4 Bindinger og navnsetting (20 %) a) Bindingen kalles metallbinding, og skyldes felles elektronsky av delokaliserte elektroner rundt positive metallatomer/- ioner som dannes fordi metallatomer har få og løse elektroner i valensskallet. b) Metallene har typiske fysiske egenskaper som metallglans, de leder strøm godt, de leder varme godt, de er formbare kan trekkes i tråder og valses til plater, de har høyt kokepunkt og foreligger for en stor grad som salter i naturen makronivå. På mikronivå partikkelnivå har metaller metallglans fordi elektronskyen reflekterer lys. Den felles elektronskyen og de positive metallatomene kan bevege seg i et elektrisk felt, og i en strømkrets vil de delokaliserte elektronene bevege seg mot plusspolen i strømkilden. De bevegelige elektronene gjør også at bevegelsesenergi lett kan overføres mellom elektronene og mellom elektroner og de positive ionene, og gir dermed metallet egenskaper som varmeleder. Metallbindingen er en sterk binding som gjør at det kreves mye energi for å bryte gitterstrukturen, dvs. endre fasen til metallene. At elektronene beveges lett fører også til at metallatomer lett for å gi fra seg elektroner få elektroner i ytterste skall og dermed danne salter. c) Et salt er en kjemisk forbindelse som er bygd opp av ioner. 1) NaCl 2) Fe 2 S 3 3) Mg(OH) 2 4) CaSO 4 natriumklorid jern(iii)sulfid magnesiumhydroksid kalsiumsulfat d) Bindingstype Oppstår mellom Bindingens "utforming"/ karakteristika Finnes i STERKE BINDINGE R Avhenger av: - elektronegativitet antall valenselektroner KOVALENT (elektronpar) UPOLAR POLAR Atomer like atomer E N 0.5 atomer med ulik E N E N = /1.7 Felles elektronpar mellom atomene i bindingen Enkelt-, dobbelt- og trippelbindinger E N angir polaritet. Molekyl - forbindelser

8 SVAKE BINDINGE R Intermolek y-lær/interatomær for edelgasser Avhenger av: - molekylstørrelse (form og utstrekning ) - ladningsfordeling i molekylet - avstanden mellom molekylen e - temporære induserte dipoler Londonkrefter - permanente dipol- dipol bindinger HYDROGEN- BINDINGER - "sterke" dipoldipol bindinger Molekyler Edelgassatomer Edelgassatomer Upolare molekyler Molekyler med permanente dipoler pga. elektronegativitets - forskjell mellom atomene og asymmetriske molekyler Molekyler satt sammen av H og små atomer (N, O, F, Cl) med høy elektronegativitet Molekylene er oftest polare Skyldes van der Waals krefter - svake krefter mellom dipoler Momentane dipoler dannes pga. elektronenes bevegelse i edelgassatomer og upolare molekyler Permanente dipoler orienteres i elektriske felt og i krystaller Fører til dannelse av molekylkjeder. Eks.: HF - kjeder Fører til vannets spesielle krystallstruktur og egenskaper Gir stoffene høyere smelte- og kokepunkter enn forventet Edelgasser Molekyl forbindelser, herunder halogenene Molekyl - forbindelser Viktige i naturen i: Vann Biologiske makromolekyler dvs. funksjonen til proteiner og DNA e) Et forsøk kan være smelte is til vann og videre koke vannet. For at elevene skal forstå hva som skjer mens vannet smelter og koker kan rollespill være en hjelp. Elevene får holde hverandre i hendene og bevege seg bare litt sideveis. Etter hvert øker de bevegelsen, de blir varmere og bevegelsen raskere og raskere til de til slutt rives fra hverandre dette illustrerer fast form og faseovergang til væske. Når de ikke lenger er bundet sammen kan de bevege seg fritt og også rotere. Hvis de øker bevelsen enda mer vil de til slutt bevege seg langt fra hverandre, de opptar stor plass og har ikke lenger noen fast form eller fast volum dette illustrerer overgangen fra væske til gass. Læringsutbyttet i forsøket kan være at elevene skal forstå det som skjer når tinn vann smelter og koker og at det er molekylenes bevegelser som er ansvarlig for endringen. Dette krever selvfølgelig også at elevene på andre måter er blitt kjent med oppbygning av stoffer og hva atomer og molekyler er. Oppgave 5 Reaksjonstyper (15 %) I Kunnskapsløftet (LK06) står det i læreplanen i naturfag under kompetansemål for 10. årstrinn: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer

9 Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff a) Her kan man bruke: Syre basereaksjoner som karakteriseres ved protonoverganger syrer avgir og baser tar opp protoner i en samtidig reaksjon, eks. HA + H 2 O H 3 O + + A -. Fellingsreaksjoner reaksjoner der det dannes et bunnfall ved at to løsninger av lettløslige salter som blandes, fører til at blandingen inneholder en ionekombinasjon som gir et tungt løselig/uløselig salt (metatesereaksjon) Redoksreaksjoner der elektroner overføres helt eller delvis mellom to atomer, for eksempel ved påvisning av hydrogengass (se d)). b) Et forsøk kan være å klassifisere stoffer fra dagliglivet ved hjelp av rødkålsaft som indikator. Rødkål er en god indikatorsom ikke bare skiller mellom sure, basiske og nøytrale løsninger, men som også skiller på forskjeller mellom svake og sterkt sure eller basiske løsninger. Hverdagsstoffer er greie å bruke, da elevene kjenner dem fra før, men det er også OK å ta med en sterk baser og syre (for eksempel natriumhydroksid (NaOH) og saltsyre(hcl), som er hverdagsstoffer, men sannsynligvis ikke for elevene på u trinnet). c) Når kalsium reagerer med vann skjer reaksjonen: Ca (s) + 2 H 2 O (l) Ca(OH) 2(s) + H 2(g) Den ene reaksjonstypen er en redoksreaksjon. Det kan sees av at kalsium har gått over fra et å være metallisk grunnstoff til å bli del av et salt, positivt Ca 2+ - ion, dvs. hvert kalsiumatom har gitt fra seg to elektroner og er blitt oksidert. Det motsatte har skjedd for hydrogen, som inngår i vannmolekylet før reaksjonen, og som i reaksjonen tar opp elektroner og går over til hydrogengass, fritt grunnstoff. Dette forklare redoksreaksjonen på mikronivå. På makronivå kan redoksreaksjonen sees ved at fasene er satt inn, at det dannes hydrogengass angis ved H 2(g). Det kan også sees at kalsiummetall er et fast stoff, vann er en væske og at det dannes et nytt fast stoff i reaksjonen, Ca(OH) 2(S). At det dannes et bunnfall i reaksjonen, viser også at vi her har en fellingsreaksjon. Kalsiumhydroksidet som dannes er tungt løselig, og faller ut av løsningen. d) Hydrogengass kan også lages ved hjelp av sink og saltsyre. Det skjer etter følgende reaksjonslikning: Zn (s) + 2 HCl (aql) ZnCl 2(aq) + H 2(g) Reaksjonslikningen viser at dette også er en redoksreaksjon, hydrogen går fra å være del av et molekyl til fritt grunnstoff. Det har tatt opp elektroner og er blitt redusert, mens sinkatomer er blitt oksidert til Zn 2+ - ioner. Hydrogen påvises ved å la gassen reagere med oksygen i luft. Reaksjonen starter ved at det tilføres energi, tent fyrstikk, og den lager et smell (puff). I reaksjonen reagerer oksygen og hydrogen til vann, dvs. dette er også en redoksreaksjon: 0 0 I -II 2 H 2 + O 2 2 H 2 O Oppgave 6 Organisk kjemi (15 %) a) Hydrokarboner: De enkleste organiske forbindelsene, bygd opp av karbon og hydrogen. De kan danne åpne kjeder - rette eller forgrenede alifatiske forbindelser og sykliske forbindelser (ringstrukturer) alisykliske forbindelser. De kan inneholde både enkelt-, dobbelt- og trippelbindinger, og deles i grupper etter bindingsforhold: Alkaner - åpne kjeder med bare enkeltbindinger, -, eksempel H 3 C CH 3, etan

10 Alkener - åpne kjeder med minst en dobbeltbinding, =, eksempel H 2 C=C H 2, eten Alkyner - åpne kjeder med minst en trippelbinding,, eksempel H C C H, etyn Alle disse kan lage tilsvarende sykloforbindelser, f.eks sykloalkaner. De danner en homolog rekke - fra ett til svært mange C-atomer i kjeden. b) Hvis det er flere enn 3 C-atomer i kjeden, kan C atomene kan organiseres på forskjellig måte i rette eller forgrenete kjeder kjedeisomere. Alkener og alkyner kan også ha stillingsisomere - forskjellig plassering av = og. Alkener kan i tillegg ha cis og transisomeri plassering av like atomer eller atomgrupper på samme eller hver sin side av = fordi det er hindret rotasjon rundt dobbeltbindingen. Dette er en form for geometrisk isomeri. 1. CH 3 CH CH CH 3 CH 2 CH 2 CH 2 CH 3 Cl Cl Cl Cl 2. CH 3 H H H H CH 2 CH 3 H CH 2 CH 2 CH 3 3. H CH 3 CH 3 CH 3 CH 3 H H H 1. Forbindelsene har kjedeisomeri med ulik plassering av klorsubstituentene. Forbindelsen til venstre er 2,3 diklorbutan mens den til høyre er 1, 3 diklorbutan. 2. Disse forbindelsene har stillingsisomeri, dvs. ulik plassering av dobbeltbindingen. Forbindelsen til venstre er (trans ) 2 penten, mens den til høyre en 1 penten. 3. Disse forbindelsene har cis og transisomeri, metylgruppene og hydrogenatomene har ulik plassering over dobbeltbindingen i de to molekylene: forbindelsen til venstre er trans 2 buten, mens den til høyre er cis 2 buten. c) Smelte- og kokepunktet øker fordi stoffene får større molekylmasse. For alkaner gjelder at så lenge alkanene er rettkjedede vil flere C-atomer føre til lengre kjeder og sterkere intermoleylære krefter mellom molekylene (Londonkrefter). Det skyldes at større molekyler har større sjanse til å danne momentane dipoler, og dermed få induserte dipoler. Dess sterkere disse kreftene er, dess høyere smelte- og kokepunkt har stoffene, fordi det krever mer energi å fjerne dem fra hverandre - løse opp bindingene mellom molekylene. Hjelpemidler: Kalkulator, tabeller i kjemi, naturfagplanen i Kunnskapsløftet Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng Oppgavebesvarelsene bør kunne leses med forklaring for utregninger. OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN Riktig oppgavenummer til riktig oppgave FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER Sted/ dato: Navn: Kari Feren

11

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* OPPGAVETEKSTEN*

SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* OPPGAVETEKSTEN* SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Naturfag 1, Na130 Fysikk(50 %) Høst 2009 6 timers skriftligeksamen FYSIKK OPPGAVETEKSTEN* Oppgave 4 (Lys og lyd 30 %) I ett av kompetansemålene

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i.

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 06.01.09. Sensur faller innen 27.01.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

En bilist som kjører i 80 km/h, må plutselig stoppe bilen for å unngå kollisjon.

En bilist som kjører i 80 km/h, må plutselig stoppe bilen for å unngå kollisjon. EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1, 4NA1 1-7E1A OPPGAVETEKSTEN SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Individuell skriftlig eksamen 4 timer Oppgave 1: (Mekanikk) En bilist som kjører i 80 km/h, må plutselig

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 23.05.08. Sensur faller innen 13.06.08. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

ORDINÆR / UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR / UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E 15 studiepoeng ORDINÆR / UTSATT EKSAMEN 20. 12. 2010 Sensur faller innen 12. 01. 2011 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb samtidig med registrering

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.

ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-B 30 studiepoeng ORDNÆR/UTSATT EKSAMEN 20.12.07. Sensur faller innen 17.01.08. BOKMÅL

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, Individuell skriftligeksamen i Naturfag 2, Na230E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 10.01.2012 Sensur faller innen 31.01.2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG vdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: 3 timer

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E UTSATT EKSAMEN 27.05.20. Sensur faller innen 2.06.20. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

EKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

EKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng EKSTRAORDINÆR EKSAMEN 30.01.09. Sensur faller innen 20.02.09. BOKMÅL

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en

Detaljer

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi

Detaljer

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

SENSURVEILEDNING OPPGAVETEKST KJEMI

SENSURVEILEDNING OPPGAVETEKST KJEMI Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN: 4NA130SR09, Naturfag 1 - delemne 20 SP - 1. klasse Kjemi (30%), Fysikk (30 %), Biologi (30 %), Geofag

Detaljer

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 14. desember 2011 Sensur faller innen 05.januar 2012

ORDINÆR EKSAMEN 14. desember 2011 Sensur faller innen 05.januar 2012 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, Na130-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 14. desember 2011 Sensur faller innen 05.januar 2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

LGU Trude Rakvåg, mobil oppgaver og 8 sider

LGU Trude Rakvåg, mobil oppgaver og 8 sider HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU11005 Emnenavn: Naturfag 1 1-7 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 11.mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(

80+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#+B( "#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;

Detaljer

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 11.06.09. Sensur faller innen 02.07.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg.

Emnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg. EKSAMEN Emnekode: LMUNAT10117 Emnenavn: NAT101 Naturvitenskapens tenke- og arbeidsmåter (5-10) Dato: 31.5.2018 Hjelpemidler: Kalkulator og periodesystemet Eksamenstid: 6 timer Faglærer: Flere Om eksamensoppgaven

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU14021 Naturfag 1 1-7

Eksamensoppgave i LGU14021 Naturfag 1 1-7 Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Eksamensoppgave i LGU14021 Naturfag 1 1-7 Faglig kontakt under eksamen: Trude TN Rakvåg Tlf.: 915 59 869 Eksamensdato: 6. desember 2016 Eksamenstid (fra-til): kl.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011. Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: Eksamensdato: Varighet/Timer: Målform: LGU5007 Naturfag, 5-0 trinn, emne 5 05..04 6 timer Bokmål Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

Oppgave 2 (Kjemi på ungdomstrinnet og for lærere 25 %) I Kunnskapsløftet (LK06) står det i læreplanen i naturfag under kompetansemål for 10.

Oppgave 2 (Kjemi på ungdomstrinnet og for lærere 25 %) I Kunnskapsløftet (LK06) står det i læreplanen i naturfag under kompetansemål for 10. SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1, Na130 Kjemi (50 %) SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2010 6 timers skriftlig eksamen KJEMI Oppgave 1 (Kjemi på barnetrinnet 25 %) I Kunnskapsløftet (LK06)

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng.

Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1002 - Innføring i kjemi Eksamensdag: 8. desember kl. 14:30 Tid for eksamen: 4 timer Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Jeg kan forklare hva et økosystem er

Jeg kan forklare hva et økosystem er Økoøologi Naturvitenskapelige metoder Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 34-35 formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU53004 Naturfag 2 5-10 emne 1 - Kjemi Studiepoeng: 9 Eksamensdato: 1. desember 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Trond Rasmussen og Bjørn Helge Søvde Trinn: 10. Skoleår: 201819 Periode Kompetansemål Grunnleggende Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en

Detaljer

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass 1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:

Detaljer

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Fremstille og påvise hydrogengass

Fremstille og påvise hydrogengass Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017 Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Kjemi SENSURVEILEDNING. Fysikk er 50 %, Kjemi 50 %

Kjemi SENSURVEILEDNING. Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % EMNEKODE OG NAVN Naturfag 2, Na230-E SENSURVELEDNNG SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 6 timers skriftlig eksamen Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % Kjemi Oppgave 1 Organisk kjemi (20 %) En student hadde regnet seg frem

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Nils J. Helland, Tore H. Evje Trinn: 10. Skoleår: 201718 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer