Granåsen NR utv. S * Referanse:

Transkript

1 Granåsen NR utv. S * Referanse: Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Trysil Inventør: THH Kartblad: 2117 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% (1350 daa) Areal: 1346 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området består av en sørlig utvidelse på 1346 daa av Granåsen naturreservat. Granåsen er en langstrakt, markert åsrygg på den høyeste, østlige delen av kjølen mellom Trysilvassdraget og Ljørdalen utvidelsen ligger der Granåsen faller sakte mot sør, grovt sett mellom Ryskdalen hytteområde i sørvest, og Storkjølen og Ljørdalsveien i øst, og det består av slake og åpne hovedsakelig sør- til sørøstvendte hellinger. Naturgrunnlaget er homogent både mht. løsmassedekning (jevnt overdekke av grov morene) og lokalklima (relativt tørt). Fattig fjellskog, trolig impediment, dekker hele området. Granskog dominerer i øst (opp fra Storkjølen) og i vest, hhv. i form av en tørr bærlyng-røsslyngskog og blåbærskog, mens mye av midtpartiet er glissent tresatt til nesten åpen røsslynghei med små myrdrag. Skogen er mest halvåpen til glissen, med lavvokste trær. Mye er sterkt preget av intensive gjennomhogster for lenge siden, og helt dominert av middelaldrende til halvgamle trær, og med bare spredt til sparsom mengde død ved. Nedre deler av tilbudsområdet (mest utenfor avgrenset område) er åpen, relativt ung røsslyng- og lavfuruskog, med et fåtall gamle gadd og læger (svært stort aldersspenn fra eldste stående trær til gammel død ved). Kjerneområdene skiller seg ut ved å ha til dels gammel naturskog (særlig 2), med biologisk gamle trær og læger i alle nedbrytningsstadier, men pga. lav bonitet er også her skogen relativt åpen og tettheten av elementer er ikke spesielt stor. Området har relativt små naturverdier isolert sett; det er fattig og mer eller mindre glissen fjellskog som er vanlig i distriktet, mye er sterkt påvirket av tidligere gjennomhogster, og artsmangfoldet er trivielt. Kjerneområdene har imidlertid naturskogskvaliteter, med et mindre utvalg typiske arter. Selv om naturverdiene samlet sett er små, vil området være et positivt tilfang til eksisterende naturreservat, pga. (1) kjerneområder med gammel naturskog som i seg selv har naturverdier (selv om arealet av disse er små, og det er større arealer med mindre påvirket skog innenfor reservatet), (2) økt areal (maksimert areal eldre skog i seg selv er en kvalitet fordi Granåsen-Storberget til sammen har en viss grad av storområdefunksjonalitet), og (3) en viss grad av bedret arrondring i sørkanten av reservatet. Isolert sett vurderes dette sørlige utvidelsesområdet til Granåsen NR som lokalt verneverdig (verdi *), men det er som supplement til reservatet (og som del av det større Granåsen-Storberget-området, som til en viss grad har storområdefunksjonalitet) at utvidelsesforslaget bør vurderes. Selv om det på ingen måte er et viktig tilfang og ikke tilfører kvaliteter som ikke er godt representert i reservatet, vil det til en viss grda forsterke Granåsen naturreservat som et regionalt til nasjonalt verneverdig skogområde (**-***). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 10. september Hele området ble gjennomgått. Værforholdene var gode. Svært homogene naturforhold, lettgått og oversiktlig terreng, og bare små arealer skog med biologisk interesse, gjorde at området var enkelt å få oversikt over på relativt kort tid. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for alle aktuelle kartleggingsparametre, også for artsmangfoldet (potensialet for spesielle/sjeldne/rødlistede arter er relativt lite selv om det ikke kan utelukkes at enkelte slike kan forekomme, først og fremst i kjerne 2). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern. Det på forhånd avgrensete undersøkelsesområdet omfattet et areal på ca 1803 daa, og dekket trekanten sør for eksisterende Granåsen naturreservat, avgrenset i vest av åsryggen mot Ryskdalen sør til ca 740 moh og i øst kraftlinja langs veien mellom Trysil og Ljørdalen. Store deler av arealet dekkes av svært glissen og temmelig ung skog som er uinteressant i vernesammenheng, og ganske mye av tilbudsområdet er derfor utelatt. Tidligere undersøkelser Eiendommen til Trysil Skog ble nøkkelbiotopkartlagt av WWF i 1998 (Bergmann 2000), og opp fra Ryskdalen ble det av- Antakelig inngår begge 2011-kjerneområdene i dette større område, men dette er noe usikkert pga. ikke tilgang til kart for 1998-avgrensningen. Ingen lokaliteter i området inngår i naturtypekartleggingen (Reiso 2005, Naturbase 2012). Av tidligere artsfunn synes det kun å være enkelte fugleobservasjoner gjort på Storkjølen i mai 2011 av Per-Otto Suther (Artskart Ifbm. verneplan for skog på statsgrunn ble det avgrenset et område på 8307 daa på Granåsen som ble vurdert regionalt til

2 nasjonalt verneverdig (**-***), med to kjerneområder i nord, inkludert et stort A-område med stedvis urskog ved Tektgnol- Reiso 2005, bl.a. ifbm. nøkkelbiotopkartleggingen på statsskogen i Trysil (Solås 2000)). Som følge av dette ble Granåsen naturreservat på 8298 daa opprettet (Naturbase 2012). Frivilligvern-tilbudet i 2011 er en utvidelse av eksisterende naturreservat. Beliggenhet Granåsen er en langstrakt, markert åsrygg på den høyeste, østlige delen av kjølen mellom Trysilvassdraget og Ljørdalen, på brekket før kjølskogene faller ned i Ljørdalen utvidelsesforslaget ligger der Granåsen faller sakte mot sør, grovt sett mellom Ryskdalen hytteområde i sørvest, og Storkjølen og Ljørdalsveien i øst. Naturgrunnlag Terrenget på Granåsen er svært homogent, med lange slake lisider både på øst-nordøstsiden av åsen og på sør-sørvestsiden utvidelsesområdet består av (svært) slake hellinger hovedsakelig eksponert mot sør og sørøst, med en vidåpen, grunn dalsenkning ned fra Granåsen midt gjennom området. I øst ligger den ganske store myra Storkjølen mot Ljørdalsveien. Geologi Berggrunnen er fattig og består av sandstein og konglomerat (Sigmond et al. 1984), nærmere bestemt Trysilsandstein. Hele området dekkes imidlertid av et ganske tjukt og jevnt overdekke av morene. Mindre variasjoner i løsmassedekkets mektighet representeres med svakt opplendte partier med litt grunnere jordsmonn, samt noen små felt med åpen blokkmark. Klima Ljørdalen ligger i den delen av Skandinavia som er i størst avstand til havet, og dette gjenspeiles i et kontinentalt preget klima med varme somre og lange, kalde vintre. Mens dalførene i regionen ligger i svakt kontinental vegetasjonsseksjon (C1), har de høyereliggende kjølskogene et noe fuktigere klima og ligger trolig helst i overgangsseksjonen (OC). Lokalklimaet i 2011-utvidelsesområdet er temmelig tørt, som en følge av sørlig eksposisjon og skrint jordsmonn med liten grad av forsumpning. Vegetasjon og treslagsfordeling Skogsamfunnene har generelt et markant kontinentalt preg. Tilnærmet hele området er trolig impediment. Store arealer dekkes av mer eller mindre tørr røsslyngskog med vekslende andel gran og furu; mest furu i sørhellingene i nedre deler (utenfor og litt innenfor avgrenset område; veksling tørr røsslyngskog og lavskog), mens gran dominerer mot Storkjølen og vest for Smalkjølen. Midtre og øvre deler omkring det sentrale daldraget har mye svært glissen fjellskog med store, åpne, tørre røsslyngheier i veksling med mindre myrdrag. Granskogen mot Storkjølen er mest en tørr overgangstype mellom bærlyngskog og røsslyng-blokkebærskog, nokså glissen og med mye bjørk, og med enkelte små helt åpne blokkfelt (dette fenomenet er mer utpreget nordover, innenfor eksisterende naturreservat). Blåbærgranskog er lite utbredt, men skogen vest for Smalkjølen, mellom myra og åsryggen, er av denne typen. Nedover i vesthellingen fra åsryggen her (utenfor tilbudsområdet) blir det raskt glisnere og ganske tørr bærlyng-røsslyng-blokkebær-fjellgranskog med spredt furu. Skogstruktur og påvirkning Skogen har et markert kontinentalt fjellskogspreg, og er for det meste halvåpen til glissen og bestokket av lavvokste trær. Det meste av arealet er betydelig preget av intensiv gjennomhogst for mange tiår siden, med mange gamle stubber lett læger fra tidligere tregenerasjoner (elementer som antakelig var døde allerede da gjennomhogstene ble foretatt). Det er et stort aldersspenn mellom disse elementene og de eldste levende trærne (kontinuitetsbrudd). Kjerneområdene skiller seg ut ved å ha relativt gammel skog. Kjerne 1 er i en mellomstilling i så måte; her ser man et ganske markant påvirkningsskille mot lavere deler av lia (gjennomhogster nedenfra har stoppet opp/vært tydelig mindre intensive); også i kjerneområdet er det mest halvgamle trær men i motsetning til lavere nede inngår også enkelte tydelig gamle trær, og det er større tetthet av gadd og læger i alle nedbrytningsstadier (men også her bare spredt pga. dårlig bonitet / lang leveransetid). Skogen i kjerne 2 er mer sluttet enn ellers i området, og her står også den eldste skogen i området, med liten påvirkningsgrad også fra tidligere plukk-/gjennomhogster. Her er god tetthet av gamle trær inkludert meget gamle og meget grove gulrotgraner med tett greinsetting av grove greiner ned mot bakken, og med en god del granlæger i alle nedbrytningsstadier (også gamle, grove, sterkt nedbrutte). Gammel og grov bjørk og død bjørk er også ganske vanlig her. Utenfor de grandominerte partiene mot Storkjølen og kjerneområde 2 vest for Smalkjølen dominerer (svært) åpen skog som delvis er så åpen at den knapt kan kalles skog, men heller må karakteriseres som glissent tresatt røsslynghei. I øvre deler er det svært glissen tresetting av lavvokste yngre gran, i veksling med åpen røsslynghei og myrdrag, mens det lavere nede er åpen furudominert skog dominert av yngre til middelaldrende trær, og med noen svært få gamle furugadd og læger fra tregenerasjoner langt tilbake i tid og altså svært langt tidsspenn mellom eldste levende trær og fram til ny død ved vil dannes (=langt kontinuitetsbrudd). Disse partiene er i hovedsak nedenfor/utenfor avgrenset område.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Granåsen NR utv. S. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storkjølen V Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Areal: 188,3daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern Tidligere trolig undersøkt av WWF i 1998 ifbm. nøkkelbiotopkartlegging på Trysil Skog (Bergmann 2000), men det er usikkert om lokaliteten inngår i område avgrenset i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger lengst sør på Granåsen, og består av en jevn og svært slak ØSØ-vendt helling vest for Storkjølen, avgrenset av skrinn og åpen skog i bakkant og mot sør, og mer påvirket skog ned mot myra. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skogen er mer eller mindre åpen fjellgranskog isprengt en del bjørk på lavproduktiv til impediment-mark. Vegetasjonstypen er mest en tørr overgangstype mellom bærlyngskog og røsslyng-blokkebærskog. Området er dekket av tjukke, dels grovsteinete moreneavsetninger, og stedvis er det eksponerte, helt åpne, steinete felt. Skogen er nokså åpen fjellskog med lavvokste trær, relativt gammel, dominert av halvgamle trær men (i motsetning til lavere ned mot myra) også med enkelte biologisk gamle trær og med en god del gadd og læger i alle nedbrytningsstadier (men spredt og i lav tetthet pga. dårlig bonitet / langsom leveransetid). Artsmangfold: Et mindre utvalg av de vanligste naturskogsartene av lav og vedboende sopp typisk for høyereliggende granskog i distriktet (Phellinus chrysoloma), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus), gammelgranskål (Pseudographis pinicola), gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (sparsomt), granseterlav (Hypogymnia bitteri). Bruk, tilstand og påvirkning: Liten/ingen i nyere tid. Verdivurdering: Relativt gammel fjellgran-naturskog med gamle trær og død ved, og kontinuitet i død ved, men (svært) lav bonitet og relativt fattig artsmangfold uten kravfulle/sjeldne arter, og lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger sør på Granåsen, som er et større naturskogsområde. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for best mulig ivaretakelse av naturverdiene. 2 Smalkjølen V Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 96,9daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern Tidligere undersøkt av WWF i 1998 ifbm. nøkkelbiotopkartlegging på Trysil Skog (Bergmann 2000) (men da trolig avgrenset et større område med mer variable kvaliteter). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør på høydedraget som faller fra Granåsen ned mot hytteområdet i Ryskdalen, og består av en slak sørvendt åsrygg og tilhørende hellinger ned mot myr på østsiden samt øverste del av lia mot vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fjellgranskog av blåbærtype dekker den østvendte lia og mye av åsryggen, mens det i vestlia er noe tørrere og overgang mot bærlyngskog, og her inngår også noe furu. Skogen i den østvendte hellingen er (til fjellskog å være) relativt godt sluttet, mens resten av området har mer glissen skog. Det er temmelig gammel naturskog; med en del biologisk gamle trær, inkludert meget grove og meget gamle gulrotgraner, spredt gadd og høgstubber, og en god del granlæger i alle nedbrytningsstadier (også foldet er begrenset av lav bonitet og er ikke særskilt rikt. Observerte interessante arter: duftskinn (Cystostereum murrayii), granstokkjuke (Phellinus chrysoloma), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus), gammelgranskål (Pseudographis pinicola), gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (sparsomt), granseterlav (Hypogymnia bitteri), vortenål (Chaenotheca chlorella). Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ryddet sti/løypetrasé langs åsryggen. Ellers liten/ingen i nyere tid. Verdivurdering: Gammel fjellgran-naturskog med bra innslag av gamle trær (inkludert meget gamle) og død ved og god kontinuitet i slike elementer gir området klart verdifullt, men lav bonitet og et relativt ordinært artsmangfold trekker ned. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger sør på Granåsen, som er et større naturskogsområde. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for best mulig ivaretakelse av naturverdiene. Artsmangfold mindre utvalg av vanlige naturskogsarter typiske for lavproduktiv fjellgranskog i distriktet. Disse er knyttet til gamle levende eller døde grantrær (lav) og til granlæger (sopp), i liten grad også til gammel bjørk (lav). Det er imidlertid ikke påvist sjeldne/ kravfulle/høyt rødlistede arter, og potensialet for slike er lite pga. lav bonitet og relativt tørr skog. For eksempel mangler liene av Granåsen-Tektgnollen. Utenfor kjerneområdene er artsmangfoldet svært fattig og helt uten interessante arter. Som del av et større, sammenhengende naturskogsområde (Storberget-Granåsen, anslagsvis km2 til sammen) har området delfunksjon som leveområde for arealkrevende gammelskogsarter av fugl.

4 Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Hypogymnia bitteri Granseterlav Skorpelav Chaenotheca chlorella Vortenål Sopp vedboende Cystostereum murrayii Duftskinn NT Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT Avgrensing og arrondering Dette er i hovedsak et utvidelsesareal til eksisterende Granåsen NR. Det vil forbedre avgrensningen av reservatet noe ved ringen mot sør kan dermed bli god ved at all eldre naturskog kommer med, på samme måte som praktisk talt alt av eldre naturskog rundt hele østsiden og mot nord av reservatet er inkludert. Ideelt sett burde kanskje grensa trekkes noe lavere ned i hellingene, men arealet utenfor de to kjerneområdene og granpartiet mot Storkjølen er biologisk sett helt uinteressant (svært glisne, dels helt åpne røsslyngheier og relativt ung furuskog med svært lang tidshorisont før den har vokst seg inn i biologisk interessant alder). Derimot vil det fortsatt være arronderingsmessige mangler mot sørvest og vest. Det er mer eldre skog i vesthellingene i nedkant av kjerne 2 (selv om det ikke er snakk om gammel naturskog), og det kan også være at vestkanten av Granåsen nordover til og forbi Kvannkjeldkjølen har interesse (ukjent). Fordi Storberget-Granåsen er et større sammenhengende naturskogsområde som bør ses under ett bl.a. med tanke på storområdefunksjonalitet, vil det være et naturfaglig positivt tiltak å maksimere arealet av gammelskog i de to reservatene. Andre inngrep Flere stier går parallelt nordover/oppover fra Ryskdalen hytteområde, dels innenfor og dels utenfor tilbudsområdet. Ellers er området uten nyere påvirkning og inngrep. Vurdering og verdisetting Området har relativt små naturverdier. Det er utelukkende høytliggende, fattig og trolig impediment-fjellskog, der mye av arealet er enten svært glissent tresatt til praktisk talt åpen røsslynghei, eller glissen grandominert skog tydelig påvirket av tidligere gjennomhogster og fattig på gamle trær og død ved. Slik skog er vanlig på store arealer i høyereliggende områder i distriktet. Kjerneområdene skiller seg imidlertid positivt ut ved å ha relativt gammel naturskog (i størst grad deler av kjerne 2) med gamle trær og kontinuitet i død ved, men som følge av lav bonitet (=lang leveransetid på elementer) er mengde og tetthet av dødved relativt lav, og artsmangfoldet er ikke særskilt rikt. Foruten kjerneområdene og det grandominerte området mot Storkjølen er området biologisk tilnærmet uinteressant, med helt trivielle vegetasjonstyper og mest middelaldrende til relativt ung skog nesten uten viktige nøkkelelementer og med fattig artsmangfold. Disse partiene har også svært lang tidshorisont (restaureringstid) før skogen vil ha et større innslag av gamle trær og produksjon av død ved kommer i gang. Dette gjelder hele den delen av tilbudsområdet som ligger utenfor avgrenset område, men også mye areal i midtre del av avgrenset område. Området oppfyller i svært liten grad viktige punkter i mangelanalysen for skogvern. Av generelle kriterier inngår (1) skog under naturlig dynamikk men bare på relativt lite areal (kjerneområdene), og på mer overordnet nivå også (2) storområder fordi området bidrar til arealøkning av Granåsen-Storberget som til sammen delvis faller inn under kategorien storområde (selv om samlet produktivt areal nok er under 10 km2). Av prioriterte skogtyper er det bare (1) boreal naturskog som inngår, men bare i begrenset grad pga. lite areal (kjerneområdene). Selv om området isolert sett har små naturverdier og representerer kjølskog som er vanlig i distriktet, vil det være et positivt tilfang til eksisterende reservat, begrunnet i: (1) kjerneområder med gammel naturskog som i seg selv har naturverdier (selv om arealet av disse er små, og det er større arealer med mindre påvirket skog innenfor reservatet), (2) økt areal (maksimert areal eldre skog i seg selv er en kvalitet fordi Granåsen-Storberget til sammen har en viss grad av storområdefunksjonalitet), og (3) en viss grad av bedret arrondring i sørkanten av reservatet. Isolert sett vurderes Granåsen NR utv. S som lokalt verneverdig (verdi *), men det er som supplement til reservatet at utvidelsesforslaget bør vurderes, og selv om det på ingen måte er et viktig tilfang og ikke tilfører kvaliteter som ikke er godt representert i reservatet, vil det til en viss grad forsterke Granåsen naturreservat som et regionalt til nasjonalt verneverdig skogområde (**-***).

5 Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Storkjølen V *** * ** * 0 * * * 0 * - * 2 Smalkjølen V *** ** ** ** * * * * 0 * - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** * ** * 0 * * * 0 * * * * Referanser Artskart Artsdatabanken. Bergmann C. Registrering av nøkkel- og restaureringsbiotoper, Trysil Skog. NORSKOG og WWF-Rapport Skog Nr Hofton, T.H. & Reiso, S Naturverdier for lokalitet Granåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2004, DP 2. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. Reiso, S Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Trysil kommune. Siste Sjanse rapport Sigmond, E.M.O Geologisk kart over Norge. Berggrunnsgeologisk kart Odda, M 1: Norges Geologiske Undersøkelse. Solås, A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statsskogene i Trysil. Ressursdata-rapport nr s.

6 Granåsen NR utv. S (Trysil, Hedmark). Areal daa, verdi * 06 kjølen 2 1 Storkjølen mN Ryskdalen hytteområde Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2011 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2011) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE

7