Digital makt. Informasjonsog kommunikasjonsteknologiens betydning og muligheter. Tore Slaatta (red.) AKADEMISK

Transkript

1 Digital makt Informasjonsog kommunikasjonsteknologiens betydning og muligheter Tore Slaatta (red.) AKADEMISK

2 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2002 ISBN Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS, 2002 Brødtekst: Garamond Light 10,5/13,5 pkt Papir: 90 g Bulky Partner Trykk: AIT Gjøvik AS, 2002 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo akademisk@gyldendal.no Utgivelsen har fått støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet v/lærebokutvalget for høgre utdanning Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 INNHOLD FORORD... 7 Kapittel 1 Tore Slaatta KONVERGENS, KONTROLL OG KREATIVITET Kapittel 2 Gisle Hannemyr FOUCAULT I KYBERROMMET... Forbrukerrettigheter og teknologiske sperrer i vår digitale hverdag 41 Kapittel 3 Elisabeth Staksrud YTRINGSFRIHET OG SENSUR PÅ INTERNETT... Politisk regulering og kommersiell filtrering 64 Kapittel 4 Terje Rasmussen NETTETS MAKT... Systemteoretiske sonderinger og sondringer 95 Kapittel 5 Dag Wiese Schartum FRA RETTSSTAT TIL RETTSSTATSAUTOMAT M

4 Digital makt Kapittel 6 Tanja Storsul IKT MELLOM MARKED OG POLITIKK Kapittel 7 Merete Lie M - F - NEUTER: KJØNNSPARADOKSER PÅ NETT Kapittel 8 Thomas Hylland Eriksen ORDETS MAKT. THE POWER OF WORD Kapittel 9 Martin Engebretsen NYE NYHETER NY FORDELING AV FORTELLERMAKT? Om utviklingen av hypermediale nyhetsformater på WWW Kapittel 10 Johan Svedjedal MAKTENS OMFUNKTIONERINGAR Om digitaliseringen av bokens samhälle Kapittel 11 Tore Slaatta DIGITAL AKTIVISME OG SOSIALE BEVEGELSER PÅ INTERNETT LITTERATUR OM FORFATTERNE M

5 FORORD Makt- og demokratiutredningen (MDU) har i samarbeid med forskningsprogrammet SKIKT (Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for IKT) villet se nærmere på hvordan utviklingen og utbredelsen av digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) påvirker, endrer og skaper nye former for maktforhold, maktutøvelser og maktforståelser i samfunnet. Denne boken dokumenterer og gjør offentlig tilgjengelig sentrale deler av den samtalen som er oppstått som følge av dette programsamarbeidet. Det digitale feltet utgjør en spesiell utfordring innenfor rammen av en maktutredning. I den moderne samfunnsvitenskapens tidlige fase fremsto makt-begrepet som det grunnleggende atom for forskning omkring politikk og samfunn. Avgrensninger av maktbegreper og kategoriseringer av ulike typer makt var et viktig teoretisk grunnarbeid i vitenskapeliggjøring av samfunnsvitenskapene. Maktens problemer og mekanismer ble knyttet til begreper og teorier om staten. Historisk-sosiologiske studier la vekt på stadiene i statsdannelsen og nasjonsbyggingen, og statens fremvekst ble sett som det sentrale i utviklingen av det moderne samfunnet. Studier av statens organisering ga samtidig innblikk i samfunnets virkemåter, men de informasjonsteknologiske premissene som statsdannelsen hvilte på ble bare unntaksvis studert. I lys av den digitale informasjonsog kommunikasjonsteknologiens nye muligheter kan denne utelatelsen ikke fortsette. Med den digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologien endres politiske, økonomiske og kulturelle grunnbetingelser for samfunnets organisering. Nye maktrelasjoner og maktforhold kommer til uttrykk i ulike felt i samfunnet som har sitt utgangspunkt i teknologiske endringer innen IKT. Kapitlene i denne boken har som felles utgangspunkt at IKT har makt til å endre samfunnet, gjennom å skape nye former for kommunikasjon.7 M

6 Digital makt og samhandling og ved å bevege og forandre tradisjonelle maktforhold og maktrelasjoner i samfunnet. Med utgangspunkt i et aktørorientert maktperspektiv kan vi si at det ikke er teknologien som i seg selv er den handlende kraft. Den skapes og utvikles av mennesker, bedrifter, organisasjoner og stater som ser teknologiens økonomiske, politiske og kulturelle muligheter. Men i et mer utvidet maktperspektiv er teknologien strukturert og selv en strukturerende makt. Den kulturelle forståelsen av teknologien og dens utviklingsmuligheter legger føringer for hvordan teknologiens oppgaver blir forstått og foreslått løst. Debatter om teknologiens utvikling er derfor viktige symbolske arenaer for interessekonflikter og kamper om legitimitet og herredømme. I informasjonspolitikken skapes argumentative distinksjoner og narrative linjer i teknologiens og IKT-politikkens historie streker opp det politiske handlingsrom. Teknologien er en fortelling om et «nå» mellom fortid og fremtid, hvor aktørers økonomiske og politiske interesser og handlinger kontinuerlig beskrives og legitimeres. Det er lagt store emner i den kommunikasjonsteknologiske smeltedigel, og de problemstillingene som kan reises innenfor rammen av denne boken er mange. Fra de grunnleggende demokratiske og statsrettslige emner, til forholdet mellom kjønn, spredning av kunnskap og bruk av teknologi i hjem og på arbeidsplass. Raskt kan det gis noen eksempler: Utviklingen av IKT kan endre konstitusjonelle rutiner og informasjonsprosesser i politikken og øker muligheten for direkte kontakt mellom borger og forvaltning. Kunnskapsproduksjon og informasjonstilgjengelighet påvirkes, både mht å være ressurs for deltakelse og økt demokrati, og mht å endre refleksiv og diskursiv makt i den digitale offentligheten. Utviklingen og spredningen av IKT får også virkninger i det sivile samfunnet: IKT endrer maktforholdene i organisasjonssamfunnet, forandrer organisasjonenes handlerom mellom det offentlige og det private, og muliggjør nye former for kommunikasjon og aktivisme. Og i digitale diskurser er språk og retoriske ferdigheter mulig å studere i et maktperspektiv. Hva skjer f.eks. med kunnskapsinstitusjonenes strategier når IKT gjør deltakelse i informasjonssamfunnet lettere? Hvordan bevarer eksperter, som f.eks. leger og akademikere sine tilvante posisjoner når deres tradisjonelle informasjonskontroll og autoritet forvitrer? Og hvordan forsvares de nasjonale kulturinstitusjonene i forhold til økende konvergens i den globale medieindustrien? Mye synes å være i støpeskjeen, og listen over interessante spørsmål har knapt noen grense. Leseren vil heller ikke her finne svar på alle disse spørsmålene,.8 M

7 Forord men noen av dem og dessuten bli presentert for noen andre. Kapitlene i boken springer ut av forskernes ulike forskningsinteresser, og representerer den forskningsfronten de er en del av. De representerer samtidig den tverrfagligheten som det digitale feltet naturlig gjør krav på. Det innledende kapitlet belyser hvorfor maktproblematikk knyttet til digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi må studeres spesielt, og argumenterer for ulike måter å gjøre det på. Her plasseres også de andre kapitlene innenfor en større diskusjon av forholdet mellom IKT og makt. Utgangspunktet er at IKT både åpner for større kreativitet og fleksibilitet, og skaper nye strukturer og hierarkier i og mellom ulike sosiale formasjoner. Med utgangspunkt i Michel Foucaults begrep om mikromakt gir Gisle Hannemyr i kapittel 2 en oversikt over historiske utviklingstrekk i IKT-industriens avantgardemiljøer. Det er både liberale og radikale ideologiske strømninger som har preget kjernemiljøene i Internett-utviklingen siden 1960-tallet. Sammen har styrken i de ideologiske overbevisningene gjort deler av Internett motstandsdyktig overfor politisk og kommersielt press. Internettets desentraliserte struktur, Open Source-bevegelsen og Free Software Foundation beskrives som viktige elementer i denne utviklingen. Men i lys av senere historiske erfaringer stiller Hannemyr spørsmålstegn mht hvem som vil styre fremtidens utvikling innenfor IKT-feltet. I kapittel 3 tar Elisabeth Staksrud for seg internasjonale reguleringstendenser når det gjelder innhold på Internett. Innledningsvis gir kapitlet oversikt over hvordan regulering og sensur for tiden praktiseres i henholdsvis østlige og vestlige land. Ved særlig å fokusere på ett tiltak standardisering og bruk av innholdsfiltre blir ulike problemstillinger reist. Hun argumenterer for at det er viktig å analysere hvem som i dagens omskiftelige verden legger premissene for morgendagens innholdsregulering av Internett. I motsetning til hva som ofte hevdes fra internettindustriens maktsentra argumenterer kapitlet for at teknologiske filtre og internasjonale standarder ikke entydig løser problemer, men representerer en trussel mot ytringsfrihet på nettet. Det står viktige verdier på spill, og fremtidens ytringsfrihet avhenger av hvem som bestemmer hva og hvor. Ut fra et systemteoretisk utgangspunkt utfører Terje Rasmussen i kapittel 4 en diskusjon av Niklas Luhmanns begreper og modeller med tanke på hvordan digitale kommunikasjonsformer kan forstås innenfor dette perspektivet. Internett innvirker ifølge Rasmussen på systemkommunikasjonens hastighet og spredning, noe som i det lange løp får konsekvenser for funksjonssystemenes selvforståelser. Dermed kommer den digitale.9 M

8 Digital makt. 10 M makten til uttrykk både i form av tiltakende systemkompleksitet og i form av endrede selvforståelser. Fra teknologien og teorien beveger kapitlene i boken seg i retning av mer statsrettslige og demokratiske temaer. Både Dag Wiese Schartum og Tanja Storsul har forholdet mellom stat og borger og IKT-politikkens styringsmuligheter som tema. Dag Wiese Schartum tar utgangspunkt i en juridisk analyse av IKT-baserte beslutningssystemer i offentlig forvaltning og vedtaksprosesser knyttet til fordeling av velferdsgoder. Det er ikke selvsagt at IKT-baserte beslutningssystemer fører til åpnere og mer rettferdig forvaltning. Tanja Storsul spør i kapittel 6 hvilke muligheter IKT gir til demokratiseringsprosesser og diskuterer hva slags politiske utfordringer det reiser mht å utforme en helhetlig politikk på IKT-området. På den ene siden utfordres de tradisjonelle målsetningene i tele- og mediepolitikken av at nye tjenester og produkter utvikles som ikke med samme politiske og demokratiske nødvendighet som før fortjener å bli gjenstand for målsetninger om universell tilgjengelighet. På den andre siden mister staten sin tradisjonelle posisjon overfor markedet gjennom økende liberalisering og deregulering av tele- og mediefeltet. Kapitlet viser hvordan IKT-politikken stilles overfor komplekse problemstillinger hvor motstridende målsetninger gir vanskelige utfordringer for fremtiden. I Merete Lies kapittel argumenteres det for at teknologi må forstås som et kulturprodukt hvor en form for maskulin makt fremtrer i selve definisjonen og avgrensningen av begrepet teknologi. Kjønnskategorier inngår i den kulturelle konstruksjonen av teknologien, og kapitlet viser hvordan dette også strukturerer bruken og forståelsen av IKT i form av paradokser som oppstår hvis man lar seg forlede til å tro at f.eks. Internett er en kjønnsnøytral teknologi. I kapittel 8 diskuterer Thomas Hylland Eriksen hvordan Microsoft og Bill Gates har kunnet nå den markedsposisjonen de i dag har. Det anlegges et interaktivt brukerperspektiv på softwareprogrammet «Word» og den andre delen av kapitlet gir en instruktiv og overbevisende oppvisning av årsaken til den motvilje man ofte finner mot Microsofts produkter blant engasjerte og aktive databrukere. Her klinger noe av den samme problematikken som Hannemyr tar opp. Makten et enkelt skriveprogram har over våre små og store gjøremål i en travel hverdag vil være både kjent og overraskende.

9 Forord En ting er hvordan teknologien brukes i vår egen skriving, en annen er hvordan teknologien virker når andre skriver for oss. Martin Engebretsen diskuterer hvordan nettaviser for tiden utvikler nye måter å fremstille nyhetsinformasjon på. En nettavis er et hypermedium som integrerer tidligere medieformater på en interaktiv måte. Dermed kan leserne sette sammen sine egne nyhetsfortellinger. Men dette kreative potensiale styres av nettavisenes design. Kapitlet viser hvordan ulik design gir ulike leseropplevelser og muligheter for informasjonstilegnelse. I de to siste kapitlene studeres forbindelsen mellom IKT og samfunn i forhold til hvordan dens utvikling og utbredelse påvirker etablerte sektorer og felt i samfunnet. Innenfor en økonomisk og kulturindustriell horisont studerer Johan Svedjedal den digitale makt i forhold til endringer i forlags- og bokbransjen. IKT skaper konvergensmuligheter mellom medier, og den nye økonomien utvikler seg på det kulturelle felt gjennom strategiske oppkjøp, fusjoner og sammenslåinger med tanke på posisjoneringer i en stadig mer global og digital kulturindustri. I bokens siste kapitlet tar Tore Slaatta for seg betydningen av IKT på det politiske felt, og analyserer nye former for politisk aktivisme og sosiale bevegelser på Internett som har vokst frem de senere årene. Sommeren 2000 arrangerte Espen Aarseth og Tore Slaatta et seminar i Bergen med tittelen digital.makt (cmc.uib.digm.no) der de første utkastene til denne bokens kapitler ble presentert. Seminaret ble finansiert i fellesskap av forskningsprosjektene SKIKT og Makt- og demokratiutredningen (MDU), som et forberedende seminar til konferansen IKT, makt og demokrati oktober På denne konferansen ble bokens kapitler presentert og ytterligere diskutert. Bidragsyterne har, som del av den langvarige prosessen som kapitlene er blitt til i, utsatt seg for kollegial kritikk og deltatt i den pågående debatt om IKT, makt og demokrati som har oppstått i forskningsprogrammenes felles regi. De enkelte bidragsytere fortjener ros for utholdenhet og velvilje når redaktøren blandet seg inn i skriveprosessen. Takk spesielt til Terje Rasmussen og Gisle Hannemyr som har stilt opp i de avsluttende rundene av redaksjonsarbeidet. Som redaktør ønsker jeg også å si takk til Helge Vold i Gyldendal Akademisk for god oppfølging og støtte. Oslo, februar 2002 Tore Slaatta.11 M