MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale."

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering: - Brev fra kontrollutvalget vedrørende bemanningssituasjonen hos skatteoppkreveren (12/542) SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 57/12 12/1237 ÅRSREGNSKAP MO I RANA HAVN KF 58/12 12/1079 STRATEGIDOKUMENT MO I RANA HAVN KF 59/12 12/1078 INVESTERING I NY KRAN PÅ BULKTERMINALEN MO I RANA HAVN KF 60/12 12/1336 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL /12 12/1337 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON /12 11/183 GEBYR FOR KONSESJONS OG DELINGSSAKER 63/12 10/666 VALG AV STYREMEDLEM TIL NORDLAND TEATER 64/12 11/1705 MILITÆR REKVISJON- FORSLAG PÅ MEDLEMMER OG VARAAMEDLEMMER TIL LOKAL SKJØNNSNEMDER 65/12 11/1058 SAMARBEIDSAVTALER MELLOM RANA KOMMUNE OG HELSEFORETAKET.

2 66/12 11/1082 UTREDNING AV REGIONAL HELSEPARK PÅ NORD-HELGELAND 67/12 12/55 TILTAKSUTREDNING FOR BEDRE LUFTKVALITET - STATUS OG RAPPORTERING 2011 (TIDL.SAK 09/1936) 68/12 12/905 ÅRSMELDING ELDRERÅDET /12 12/1018 OPPRETTELSE AV KOORDINERENDE ENHET 70/12 12/1179 BOLIGBEHOV FUNKSJONSHEMMEDE. RESERVERING TOMTER OG OPPSTART PLANARBEID 71/12 12/1090 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 72/12 12/1193 KULTURHUS OG BESØKSSENTER 73/12 12/1295 SØKNAD OM MIDLER TIL INFOTAVLER I RANA - HELGELAND REISELIV 74/12 11/1961 SØKNAD OM STØTTE - RANA TURISTFORENING ORDFØREREN I RANA, 12. juni 2012 Kai Henriksen Ordfører Marianne Kibsgaard Sekretær

3

4 RANA KOMMUNE Sak 57/12 ÅRSREGNSKAP MO I RANA HAVN KF Saksbehandler: Øystein Lorentzen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 12/1237 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Årsregnskapet for Mo i Rana Havn KF 2011 som fremgår av vedlegg til saken godkjennes. Mo i Rana Havn KF Per Anders Nygaard Havnefogd Side 3 av 80

5 Sak 57/12 Saksutredning: Bakgrunn: Vurdering: Vedlegg: 1. Årsregnskap med årsberetning, noter, revisjonsberetning og kontrollutvalgets uttalelse. Per Anders Nygaard Havnefogd Side 4 av 80

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30 RANA KOMMUNE Sak 58/12 STRATEGIDOKUMENT MO I RANA HAVN KF Saksbehandler: Øystein Lorentzen Arkiv: P10 Arkivsaksnr.: 12/1079 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Eksisterende strategiplan for Mo i Rana Havn KF revideres i samsvar med vedtatte momenter. Per Anders Nygaard Havnefogd Side 5 av 80

31 Sak 58/12 Saksutredning: Bakgrunn: Vurdering: Vedlegg: 1. Revidert strategiplan for Mo i Rana Havn KF Per Anders Nygaard Havnefogd Side 6 av 80

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46 RANA KOMMUNE Sak 59/12 INVESTERING I NY KRAN PÅ BULKTERMINALEN MO I RANA HAVN KF Saksbehandler: Øystein Lorentzen Arkiv: P27 Arkivsaksnr.: 12/1078 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Havnestyret anmoder kommunestyret om godkjenning av lånefinansiering for ny kran på Bulkterminalen. Per Anders Nygaard Havnefogd Side 7 av 80

47 Sak 59/12 Saksutredning: Bakgrunn: Vurdering: Vedlegg: 1. Dokument vedr. investering i ny kran på Bulkterminalen Per Anders Nygaard Havnefogd Side 8 av 80

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73 RANA KOMMUNE Sak 60/12 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL Saksbehandler: Kontrollutvalget Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 12/1336 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/12 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar «Plan for gjennomføring av selskapskontroll ». Kontrollutvalget gis fullmakt til å bringe inn nye prosjekter for selskapskontroll i løpet av planperioden dersom kontrollutvalget mener dette er hensiktsmessig, dette for å sikre at prosjektene i planen er aktuelle når disse bestilles. Side 9 av 80

74 Sak 60/12 Saksutredning: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Kontrollutvalget skal minst èn gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Hensikten med selskapskontroll er å gi kontrollutvalget adgang til å utøve kontroll og tilsyn selv om deler av kommunens forvaltning/virksomhet/interesser er lagt til egne selskaper. Det er imidlertid et krav for slik adgang at selskapet i sin helhet (100%) eies av kommunen eller kommuner. Selskapskontroll kan utøves på to nivåer: - Eierskapskontroll, dvs. kontroll/tilsyn med kommunens forvaltning av sitt eierskap (eierstyring, rapportering fra selskap til kommune mv.). - Forvaltningsrevisjon, dvs. kontroll/tilsyn med selskapets forvaltning av sin virksomhet. Planen vedtas av kommunestyret selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kravet om selskapskontroll er hjemlet i kommuneloven 77, og temaet omhandles ytterligere i Forskrift om kontrollutvalg kapittel 6. Kontrollutvalget har i sitt møte den vedtatt å oversende vedlagte Plan for gjennomføring av selskapskontroll til kommunestyret med innstilling til vedtak. Kontrollutvalget mener at den fremlagte innstilling til vedtak i kommunestyret, gir kontrollutvalget muligheter til å gjennomføre selskapskontroller etter følgende plan: - Årlig vurdering av hvilke selskaper det er hensiktsmessig å føre selskapskontroll i. - Årlig notat til kommunestyret av aktuelle selskaper/temaer for kontroll. - Rapportering til kommunestyret etter hver gjennomført selskapskontroll. I vedlagte plan er det ført opp hvilke selskaper/temaer kontrollutvalget mener det kan være relevant å prioritere selskapskontroller fra. Vedlegg: - Plan for gjennomføring av selskapskontroll Side 10 av 80

75 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL RANA KOMMUNE BAKGRUNN FOR PLANEN Det er kommuneloven 77 pkt. 5 som krever gjennomføring av selskapskontroll: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Videre er det i kapittel 6 i Forskrift om kontrollutvalg (KU-forskriften) gitt nærmere bestemmelser om kontrollutvalgets (KU) oppgaver ved selskapskontroll, herunder: - KU skal minst èn gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll (kilde: KU-forskriften 13, 2.ledd, 1.setning). - Planen vedtas av kommunestyret selv som kan delegere til KU å foreta endringer i planperioden (kilde: KU-forskriften 13, 2.ledd, 2.setning). Loven forutsetter ikke at utvelgelsen av selskapskontroller skal være basert på en overordnet analyse av kommunens virksomhet. For helhetens skyld - og for muligheten til en bedre samordning med plan for forvaltningsrevisjon har KU valgt å la den overordnede analysen også omfatte kommunens selskapsinteresser. PLANEN Selskapskontroll kan etter loven utøves i: - interkommunale selskaper (IKS), - aksjeselskaper (AS) der kommunen alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, - i heleide datterselskaper av ovennevnte selskaper, En selskapskontroll kan omfatte: - Eierskapskontroll (kommunens forvaltning av sitt eierskap). Eierskapskontroll omfatter kontroll med kommunens forvaltning av sin eierinteresse i selskaper, herunder bl.a. å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. - Forvaltningsrevisjon (selskapets forvaltning av sin virksomhet). Forvaltningsrevisjon av selskapet vil skje i henhold til kommunelovens 77 nr. 4, dvs. systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra lovbestemmelser, selskapsvedtekter og selskapets egne vedtak.. Side 1 av 2

76 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL RANA KOMMUNE Det foreligger ikke krav i loven om et visst antall årlige selskapskontroller kravet er formulert slik at KU skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens selskapsinteresser. KU tar derfor sikte på å gjennomføre selskapskontroll når behovet vurderes å være tilstede. KU mener derfor det er hensiktsmessig at planen revurderes årlig. Dette for å sikre at problemstillingene som underlegges kontroll er mest mulig relevante når bestilling av prosjektet skjer, men også for å sikre at resultatet av de undersøkelser som gjennomføres kan best mulig nytteverdi i arbeidet med forbedringer i selskapet selv og/eller for kommunen som eier/medeier. En årlig vurdering av planen er også hensiktsmessig for å fange opp eventuelle tilganger og avganger i kommunens eierskap. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å gjennomføre en mindre forundersøkelse før en selskapskontroll påstartes. Dette for i størst mulig grad å sikre at - indikasjonene på avvik/svakheter i selskapet er reelle, - konsekvensene av mulige avvik/svakheter kan være vesentlige, - tidspunktet for gjennomføring av selskapskontrollen er hensiktsmessig. Etter innstilling fra KU, vedtar kommunestyret Plan for gjennomføring av selskapskontroll. KU vedtar hvilke selskapskontroller som skal gjennomføres med utgangspunkt i planen. KU mener at den fremlagte innstilling til vedtak i kommunestyret, gir KU muligheter til å gjennomføre selskapskontroller etter følgende plan: - Årlig vurdering av hvilke selskaper det er hensiktsmessig å føre selskapskontroll i. - Årlig notat til kommunestyret av aktuelle selskaper/temaer for kontroll. - Rapportering til kommunestyret etter hver gjennomført selskapskontroll. SELSKAPER/TEMAER DET KAN VÆRE RELEVANT Å PRIORITERE SELSKAPSKONTROLLER FRA (i uprioritert rekkefølge): - Kommunens eierstrategi: Det vil være relevant å undersøke om kommunens eierstrategi etterleves. Undersøkelsen bør omfatte de selskaper strategien omfatter, og er aktuell for gjennomføring en tid etter at eierstrategi er vedtatt. Side 2 av 2

77 RANA KOMMUNE Sak 61/12 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON Saksbehandler: Kontrollutvalget Arkiv: 210 &30 Arkivsaksnr.: 12/1337 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/12 Kommunestyret Kontrollutvalget innstilling: Kommunestyret vedtar «Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon ». Kontrollutvalget gis fullmakt til å bringe inn nye forvaltningsrevisjonsprosjekter i løpet av planperioden dersom kontrollutvalget mener dette er hensiktsmessig, dette for å sikre at prosjektene i planen er aktuelle når disse bestilles. Side 11 av 80

78 Sak 61/12 Saksutredning: Kontrollutvalget skal påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon omfatter bl.a. kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, samt systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Videre er det krav om at kontrollutvalget minst èn gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, skal utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kravet om forvaltningsrevisjon er hjemlet i kommuneloven 77, og temaet omhandles ytterligere i Forskrift om kontrollutvalg kapittel 5. Kontrollutvalget har i sitt møte den vedtatt å oversende vedlagte Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon til kommunestyret med innstilling til vedtak. Kontrollutvalget mener at den fremlagte innstilling til vedtak i kommunestyret, gir kontrollutvalget muligheter til å gjennomføre forvaltningsrevisjoner etter følgende plan: - Årlig gjennomføring av minst 1 forvaltningsrevisjonsprosjekt. - Årlig vurdering av hvilke områder/temaer som er hensiktsmessig for forvaltningsrevisjon. - Årlig notat til kommunestyret av aktuelle områder/temaer for forvaltningsrevisjon. - Rapportering til kommunestyret etter hver gjennomført forvaltningsrevisjon. I vedlagte plan er det ført opp hvilke områder/temaer kontrollutvalget mener det kan være relevant å prioritere forvaltningsrevisjoner fra. Vedlegg: Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Side 12 av 80

79 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON RANA KOMMUNE BAKGRUNN FOR PLANEN Det er kommuneloven 77 pkt. 4, andre setning som krever gjennomføring av forvaltningsrevisjon: Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Videre er det i kapittel 5 i Forskrift om kontrollutvalg (KU-forskriften) gitt nærmere regler om kontrollutvalgets (KU) oppgaver ved forvaltningsrevisjon, herunder: - KU skal påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon (kilde: KU-forskriften 9, 1.setning). - KU skal minst èn gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon (kilde: KU-forskriften 10, 1.ledd, 1.setning). - Planen vedtas av kommunestyret selv som kan delegere til KU å foreta endringer i planperioden (kilde: KU-forskriften 10, 1.ledd, 2.setning). - Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesenlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter (kilde: KU-forskriften 10, 2.ledd). PLANEN KU har med bakgrunn i en overordnet analyse samt KUs egen kjennskap til kommunens virksomhet identifisert områder av kommunens virksomhet som kan være egnet for forvaltningsrevisjon. Disse områdene og temaene er presentert avslutningsvis i planen. KU tar sikte på å få gjennomført i størrelsesorden 1-2 prosjekter årlig. Det endelige antallet gjennomførte prosjekter vil imidlertid i stor grad være avhengig av prosjektets omfang og revisjonens tilgjengelige ressurser. Gjennomføringen av et prosjekt krever mye ressurser både fra revisjonens side, men også fra det området av kommunens virksomhet som blir underlagt en forvaltningsrevisjon. KU mener derfor det er hensiktsmessig at planen revurderes årlig. Dette for å sikre at problemstillingene som underlegges kontroll er mest mulig relevante når bestillingen av Side 1 av 3

80 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON RANA KOMMUNE prosjektet skjer, men også for å sikre at resultatet av de undersøkelser som gjennomføres kan ha best mulig nytteverdi for kommunen i arbeidet med forbedringer av forvaltningen. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å gjennomføre en mindre forundersøkelse før en forvaltningsrevisjon påstartes. Dette for i størst mulig grad å sikre at - indikasjonene på avvik/svakheter på området er reelle, - konsekvensene av avvik/svakheter kan være vesentlige, - tidspunktet for gjennomføring av forvaltningsrevisjonen er hensiktsmessig. Etter innstilling fra KU, vedtar kommunestyret Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. KU vedtar hvilke prosjekter som skal gjennomføres med utgangspunkt i planen. KUs myndighet til å foreta eventuelle endringer i den vedtatte planen vil bero på hvilke rammer kommunestyret har satt (kilde: merknader til FKU 10). KU mener at den fremlagte innstilling til vedtak i kommunestyret, gir KU muligheter til å gjennomføre forvaltningsrevisjoner etter følgende plan: - Årlig gjennomføring av i minst 1 forvaltningsrevisjonsprosjekt. - Årlig vurdering av hvilke områder/temaer som er hensiktsmessig for forvaltningsrevisjon. - Årlig notat til kommunestyret av aktuelle områder/temaer for forvaltningsrevisjon. - Rapportering til kommunestyret etter hver gjennomført forvaltningsrevisjon. OMRÅDER/TEMA DET KAN VÆRE RELEVANT Å PRIORITERE FORVALTNINGSREVISJONER FRA (i uprioritert rekkefølge): - Finansforvaltning: Kommunens finanser (plasseringer og lån) skal forvaltes innenfor kommunens finansforvaltningsreglement. Etterleves dette reglementet? - Overføring av kommunale oppgaver til NAV: Det er en forholdsvis stor økning i ressursbruk pr. sosialmottaker har dette sammenheng med overføring av oppgaver til NAV? - Utleie av kommunalt disponerte boliger: Det har vært en svært stor aktivitetsøkning innen utleie av kommunalt disponerte boliger. Generelt vil en stor vekst innen et område stille store utfordringer til kvalitet i prosessene. En undersøkelse av saksutredning, vedtak og gjennomføring av vedtak vil indikere om lov og kommunens egne reglementer etterleves, herunder hvordan reglene om habilitet i prosessene etterleves. Side 2 av 3

81 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON RANA KOMMUNE - Satsingen innen pleie/omsorg: Det er en forholdsvis stor og jevn økning innen personalressurser både i institusjoner og innen hjemmetjenesten - på område pleie/omsorg. Det bør undersøkes om denne satsningen har hatt den tilsiktede effekt! - Avtagende verdi på årsgebyr for vann og avløp: Verdien av årsgebyrene for vann og avløp har hatt nedgang over en lang periode. En undersøkelse vil avdekke om dette er resultatet av en bevisst politikk, eller om årsgebyrene kan være feilaktig kalkulert. - Gjennomføringen av samhandlingsreformen: Når samhandlingsreformen har fått virke en tid, vil det være relevant å undersøke om samhandlingsreformen er iverksatt og har den effekt som er forutsatt. Side 3 av 3

82 RANA KOMMUNE Sak 62/12 GEBYR FOR KONSESJONS OG DELINGSSAKER Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 11/183 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/12 Kommunestyret /12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Behandling/vedtak i Miljø-,plan- og ressursutvalget den sak 37/12 Vedtak: Med hjemmel i Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker av , gjeldende fra , fastsetter Rana kommune følgende gebyr for denne type saker: Søknader om konsesjon etter lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og 3 Enkle saker: kr 1.500,- (saker som avgjøres administrativt) Andre saker: kr 4.000,- (saker som avgjøres politisk) Gebyr for søknad om deling etter jordloven Dagens ordning med felles gebyr for delingstillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1m og jordlovens 12 videreføres med geldende sats kr ,-. Behandling: Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Miljølista: To gebyrsatser for konsesjons- og delingssaker: - Enkle saker: 1500,- - Andre saker: 4000,- Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt Innstilling fra Rådmannen med endring ble vedtatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker av , gjeldende fra , fastsetter Rana kommune følgende gebyr for denne type saker: Søknader om konsesjon etter lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og 3 Enkle/kurante saker: kr 1.500,- (saker som avgjøres administrativt) Andre saker: kr 4.000,- (saker som avgjøres politisk) Spesielt krevende saker: kr 5.000,- (saker som avgjøres politisk) Side 13 av 80

83 Sak 62/12 Gebyr for søknad om deling etter jordloven Dagens ordning med felles gebyr for delingstillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1m og jordlovens 12 videreføres med geldende sats kr ,-. Rådmannen i Rana, Side 14 av 80

84 Sak 62/12 Saksutredning: Statens landbruksforvaltning har den fastsatt ny gebyrforskrift for konesesjons- og delingssaker med ikrafttredelse den : Det skal betales gebyr for behandlingen av følgende saker: a) Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og 3. b) Søknader om delingssamtykke etter lov om jord 12. mai 1995 nr Gebyret kreves inn av kommunen i alle saker. Kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv. Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. konsesjonsloven 5 andre og tredje ledd og 9 fjerde ledd, skal det ikke betales gebyr. For behandling av konsesjonssøknader som nevnt i pkt.a kan det kreves gebyr på inntil kr 5.000,- For behandling av søknader om delingssamtykke kan det kreves et gebyr på inntil kr 2.000,- Kommunen kan fastsette en lavere gebyrsats. Det kan fastsettes en generell sats, eller satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Dersom kommunen ikke har fastsatt lavere sats, betales gebyr som nevnt i første og andre ledd. Vurdering Dagens gebyrsats for søknad etter konsesjonsloven er fastsatt sentralt og er 3 promille av den første million kjøpe- eller leiesum og 2 promille av det overskytende beløp, Min. kr 750,- og maks kr ,-. I Rana behandles delingssaker etter jordloven og plan- og bygningsloven under ett og det regnes et felles gebyr kr ,- (jfr. Gebyrregulativ for Rana kommune pkt. 3.20). Etter den nye forskriften kan det kreves behandlingsgebyr inntil kr 5.000,- for konsesjonssøknader og inntil kr 2.000,- for delingssøknader. Kommunene kan fastsette egne gebyrsatser som er lavere enn maksimumssatsene. Det kan fastsettes enten en lavere generell sats, eller graderte satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Dersom kommunen ikke har vedtatt lavere satser er det maksimumssatsene som gjelder. Etter administrasjonens mening bør det vedtas lokale satser. Gebyr for søknad om deling etter jordloven Dagens ordning med felles sats for delingstillatelse etter plan- og bygningslovens 20-1m og jordlovens 12 anbefales videreført. Gebyr for søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom m.v Det foreslås å bruke graderte satser for konsesjonssaker. Det gir mulighet for gebyrmessig å skille mellom enkle og mer arbeidskrevende saker. På den annen side bør det ikke bli komplisert å bruke. En måte å gjøre dette på er å sette en sats for saker som behandles/avgjøres administrativt (definert i delegasjons-reglementet) og en sats for saker som avgjøres politisk. Side 15 av 80

85 Sak 62/12 Minstegebyret bør økes i forhold til dagens kr 750,-. Maksimumsgebyr på kr 5.000,- kan i noen saker virke urimelig høyt, selv om det nok kan forsvares ut fra medgått tid i alle ledd. Det foreslås følgende satser: Enkle/kurante saker: kr 1.500,- (saker som avgjøres administrativt) Andre saker : kr 4.000,- (saker som avgjøres politisk) Spesielt krevende saker: kr 5.000,- (saker som avgjøres politisk) Vedlegg: Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons og delingssaker Sverre Selfors Konst. teknisk sjef landbruksjef Torhild Jakobsen Side 16 av 80

86

87 RANA KOMMUNE Sak 63/12 VALG AV STYREMEDLEM TIL NORDLAND TEATER Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: C33 Arkivsaksnr.: 10/666 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Side 17 av 80

88 Sak 63/12 Saksutredning: I kommunestyre sak 2/12 ble det vedtatt at Rana kommune støtter forslaget fra Nordland Teaters styre om endring av selskapets vedtekter. Endring av vedtektenes 5 medfører av styresammensetning endres. Rana kommune skal nå velge to medlemmer og en vara. I kommunestyre sak 90/11 ble Christine S. Antonsen valgt som medlem med Tormod Steen som vara. Det skal kun velges et medlem til. På grunn av likestillingsloven må dette være en mann. Marianne Kibsgaard Rådgiver Linda Løvaas Leder Sentrale Støttetjenester Vedlegg: - Vedtekter for Nordland teater 5 Side 18 av 80

89 5. Styret Styret skal sammensettes av medlemmer som vil utgjøre en helhetlig styrekompetanse. Aktuell kompetanse er kunnskap om teater og kulturfaglige forhold, kompetanse innen økonomi, ledelse, juridiske og samfunnsmessige forhold. Styret sammensettes i tråd med Lov om likestilling mellom kjønnene. Styret velges på generalforsamlingen etter forslag fra Nordland fylkeskommune og Rana kommune. Styret skal ha 7 medlemmer. Nordland fylkeskommune foreslår 3 medlemmer, inkludert lederen, samt ett varamedlem. Rana kommune foreslår 2 medlemmer, inkludert nestleder, samt et varamedlem. De to øvrige medlemmer av styret med personlige varamedlemmer skal velges av og blant selskapets ansatte. Den ene velges av og blant det kunstneriske personalet det andre velges av og blant det øvrige personalet. Styremedlemmer og varamedlemmenes funksjonstid er 4 år, bortsett fra for representantene for de ansatte, som velges for 2 år. Generalforsamlingen velger styreleder og nestleder for 4 år om gangen. Styret er vedtaksført når fire medlemmer er tilstede.

90 RANA KOMMUNE Sak 64/12 MILITÆR REKVISJON- FORSLAG PÅ MEDLEMMER OG VARAAMEDLEMMER TIL LOKAL SKJØNNSNEMDER Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: X42 Arkivsaksnr.: 11/1705 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Side 19 av 80

91 Sak 64/12 Saksutredning: Rana kommune er bedt om å foreslå 2 medlemmer og 2 vara medlemmer til alminnelig skjønnsnemnd i perioden av Fylkesmannen i Nordland, jf. Lov om militær rekvisisjon. De som foreslås bør ikke være mobiliseringsdisponert til de militære styrker. De bør heller ikke ha innvilget utsettelse med fremmøte ved mobilisering. Medlemmer og varamedlemmer må fylle vilkårene etter domstolloven 53: Dommere må være norske statsborgere, menn eller kvinner, som er vederheftige, og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. Alminnelig skjønnsnemnd vil bl.a. bli benyttet til å taksere skader på inn og utmark, skog samt skogs- og gårdsveier. Kommunen bør ta hensyn til dette når de foreslår medlemmer/ varamedlemmer. I kommunestyre sak 90/11 den ble det gjort mange valg. Her ble Mia Hansen valgt som medlem og Roger Edvardsen valgt som varamedlem av alminnelig skjønnsnemnd. Det er ingen grunn til at disse ikke kan stå som valgt, men det trengs da et til medlem og et varamedlem. Vedlegg: - Henvendelse fra Fylkesmannen av Marianne Kibsgaard Rådgiver Linda Løvaas Leder Sentrale Støttetjenester Side 20 av 80

92 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Karsten Steinvik, /662 Deres dato Deres referanse Jf. adresseliste nedenfor. Militære rekvisisjoner det bes om forslag på medlemmer og varamedlemmer til lokale skjønnsnemnder i Nordland for perioden Vi viser til lov om militære rekvisisjoner av og forskrift om militære rekvisisjoner av Skjønnsnemnder for en ny fireårsperiode Det skal nå oppnevnes nye medlemmer og varamedlemmer til de 18 lokale skjønnsnemndene for Nordland fylke. Skjønnsnemndene (8 alminnelige skjønnsnemnder, 4 for motorkjøretøyer, 5 for fartøyer og 1 for luftfartøyer) fastsetter erstatning for ytelser, tap og skade som følge av rekvisisjon, jf. forskrift om militære rekvisisjoner Lokal skjønnsnemnd skal ha tre medlemmer med varamedlemmer. Etter forslag fra kommunene, oppnevner Fylkesmannen to av medlemmene med varamedlemmer, hvorav ett av medlemmene som formann. Det tredje medlem med varamedlem oppnevnes av sjef for militært kommandodistriktet. Forslag på medlemmer og varamedlemmer I tråd med innarbeidet praksis, ber vi om forslag på to medlemmer og to varamedlemmer til de ulike skjønnsnemnder, jf. vedlagt Oversikt over kommuner som skal foreslå medlemmer til militære skjønnsnemnder. Noen kommuner skal foreslå medlemmer /varamedlemmer til kun ei nemnd, mens andre skal foreslå medlemmer /varamedlemmer til flere nemnder. Personer som foreslås som medlemmer eller varamedlemmer bør ikke være mobiliseringsdisponert til de militære styrker. De bør heller ikke ha innvilget utsettelse med fremmøte ved mobilisering. Medlemmer og varamedlemmer skal fylle vilkårene etter domstollovens 53, og for øvrig vises til likestillingslovens 21. Når det gjelder alminnelig skjønnsnemnd, vil denne bl.a. bli benyttet til å taksere skader på inn og utmark, skog samt skogs- og gårdsveier. Kommunen bør ta hensyn til dette når de foreslår medlemmer/varamedlemmer. Statens hus Fylkesmannen E-post Moloveien 10, 8002 Bodø postmottak@fmno.no Telefon: Telefon: Internett Telefaks: Telefaks: I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

93 Side 2 av 2 Vi beklager at dette brevet ikke er sendt ut tidligere og ber samtidig om at kommunene kommer med sine forslag så fort som praktisk mulig. Med hilsen Ola Bjerkaas (e.f.) ass. fylkesmann Karsten Steinvik seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: Oversikt over kommuner som skal foreslå medlemmer til militære skjønnsnemnder Adresseliste: Brønnøy kommune Alstahaug kommune Vefsn kommune Rana kommune Bodø kommune Fauske kommune Narvik kommune Evenes kommune Tjeldsund kommune Vågan kommune Vestvågøy kommune Andøy kommune Øksnes kommune Sortland kommune Moskenes kommune Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH)

94 RANA KOMMUNE Sak 65/12 SAMARBEIDSAVTALER MELLOM RANA KOMMUNE OG HELSEFORETAKET. Saksbehandler: Kåre Nordnes Arkiv: 024 H Arkivsaksnr.: 11/1058 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/12 Råd for funksjonsh /12 Eldrerådet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Helse- og omsorgsutvalget Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 58/12 Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar tjenesteavtalene som er fremforhandlet mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtalene er hjemlet i 6-2 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og skal gjelde mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF fra og med Følgende tjenesteavtaler vedtas: Tjenesteavtale 2: Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale 4: Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Tjenesteavtale 6: Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale 8: Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale 9: Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 10: Samarbeid om forebygging Nytt kapittel 5 i Felles samarbeidsavtale, som oppfølging av protokoll av Kommunestyret delegerer til Rådmannen å gjennomføre forhandlinger knyttet til Felles samarbeidsavtale kapittel 6 Gjennomgang av avtaler, og kapittel 7 Samarbeidsfora. Forhandlingene skal være ferdigstilt innen september Jfr. protokoll fra forhandlingene primo mai Se vedlegg. 3. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å vedta mindre endringer og suppleringer. Vesentlige endringer skal vedtas av kommunestyret. Felles samarbeidsavtale og tjenesteavtale nr skal gjennomgås årlig med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. 4. Kommunestyret gir sin støtte til at man i saker som gjelder oppfølging av Samhandlingsreformen det tilstreber å videreføre helsesamarbeidet mellom de 17 Helgelandskommunene, med et felles forhandlingsutvalg, også i framtiden. 5. Med henvisning til Felles samarbeidsavtale punkt 11.2 delegerer kommunestyret til rådmannen oppnevning to representanter fra administrasjon til Rana kommunes lokale tvisteløsningsnemnd. Side 21 av 80

95 Sak 65/12 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 13 0 Behandling/vedtak i Helse- og omsorgsutvalget den sak 14/12 Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar tjenesteavtalene som er fremforhandlet mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtalene er hjemlet i 6-2 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og skal gjelde mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF fra og med Følgende tjenesteavtaler vedtas: Tjenesteavtale 2: Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale 4: Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Tjenesteavtale 6: Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale 8: Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale 9: Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 10: Samarbeid om forebygging Nytt kapittel 5 i Felles samarbeidsavtale, som oppfølging av protokoll av Kommunestyret delegerer til Rådmannen å gjennomføre forhandlinger knyttet til Felles samarbeidsavtale kapittel 6 Gjennomgang av avtaler, og kapittel 7 Samarbeidsfora. Forhandlingene skal være ferdigstilt innen september Jfr. protokoll fra forhandlingene primo mai Se vedlegg. 3. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å vedta mindre endringer og suppleringer. Vesentlige endringer skal vedtas av kommunestyret. Felles samarbeidsavtale og tjenesteavtale nr skal gjennomgås årlig med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. 4. Kommunestyret gir sin støtte til at man i saker som gjelder oppfølging av Samhandlingsreformen det tilstreber å videreføre helsesamarbeidet mellom de 17 Helgelandskommunene, med et felles forhandlingsutvalg, også i framtiden. 5. Med henvisning til Felles samarbeidsavtale punkt 11.2 delegerer kommunestyret til rådmannen oppnevning to representanter fra administrasjon til Rana kommunes lokale tvisteløsningsnemnd. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (9-0) Side 22 av 80

96 Sak 65/12 Behandling/vedtak i Råd for funksjonsh. den sak 12/12 Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar tjenesteavtalene som er fremforhandlet mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtalene er hjemlet i 6-2 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og skal gjelde mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF fra og med Følgende tjenesteavtaler vedtas: Tjenesteavtale 2: Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale 4: Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Tjenesteavtale 6: Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale 8: Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale 9: Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 10: Samarbeid om forebygging Nytt kapittel 5 i Felles samarbeidsavtale, som oppfølging av protokoll av Kommunestyret delegerer til Rådmannen å gjennomføre forhandlinger knyttet til Felles samarbeidsavtale kapittel 6 Gjennomgang av avtaler, og kapittel 7 Samarbeidsfora. Forhandlingene skal være ferdigstilt innen september Jfr. protokoll fra forhandlingene primo mai Se vedlegg. 3. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å vedta mindre endringer og suppleringer. Vesentlige endringer skal vedtas av kommunestyret. Felles samarbeidsavtale og tjenesteavtale nr skal gjennomgås årlig med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. 4. Kommunestyret gir sin støtte til at man i saker som gjelder oppfølging av Samhandlingsreformen det tilstreber å videreføre helsesamarbeidet mellom de 17 Helgelandskommunene, med et felles forhandlingsutvalg, også i framtiden. Rådmannen i Rana den Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt(4-0) Behandling/vedtak i Eldrerådet den sak 5/12: 1. Kommunestyret vedtar tjenesteavtalene som er fremforhandlet mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtalene er hjemlet i 6-2 i lov om Side 23 av 80

97 Sak 65/12 kommunale helse- og omsorgstjenester, og skal gjelde mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF fra og med Følgende tjenesteavtaler vedtas: Tjenesteavtale 2: Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale 4: Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Tjenesteavtale 6: Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale 8: Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale 9: Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 10: Samarbeid om forebygging Nytt kapittel 5 i Felles samarbeidsavtale, som oppfølging av protokoll av Kommunestyret delegerer til Rådmannen å gjennomføre forhandlinger knyttet til Felles samarbeidsavtale kapittel 6 Gjennomgang av avtaler, og kapittel 7 Samarbeidsfora. Forhandlingene skal være ferdigstilt innen september Jfr. protokoll fra forhandlingene primo mai Se vedlegg. 3. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å vedta mindre endringer og suppleringer. Vesentlige endringer skal vedtas av kommunestyret. Felles samarbeidsavtale og tjenesteavtale nr skal gjennomgås årlig med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. 4. Kommunestyret gir sin støtte til at man i saker som gjelder oppfølging av Samhandlingsreformen det tilstreber å videreføre helsesamarbeidet mellom de 17 Helgelandskommunene, med et felles forhandlingsutvalg, også i framtiden. 5. Med henvisning til Felles samarbeidsavtale punkt 11.2 delegerer kommunestyret til rådmann oppnevning to representanter fra administrasjon til Rana kommunes lokale tvisteløsningsnemnd. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar tjenesteavtalene som er fremforhandlet mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtalene er hjemlet i 6-2 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og skal gjelde mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF fra og med Følgende tjenesteavtaler vedtas: Tjenesteavtale 2: Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale 4: Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Tjenesteavtale 6: Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale 8: Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale 9: Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Side 24 av 80

98 Sak 65/12 Tjenesteavtale 10: Samarbeid om forebygging Nytt kapittel 5 i Felles samarbeidsavtale, som oppfølging av protokoll av Kommunestyret delegerer til Rådmannen å gjennomføre forhandlinger knyttet til Felles samarbeidsavtale kapittel 6 Gjennomgang av avtaler, og kapittel 7 Samarbeidsfora. Forhandlingene skal være ferdigstilt innen september Jfr. protokoll fra forhandlingene primo mai Se vedlegg. 3. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å vedta mindre endringer og suppleringer. Vesentlige endringer skal vedtas av kommunestyret. Felles samarbeidsavtale og tjenesteavtale nr skal gjennomgås årlig med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. 4. Kommunestyret gir sin støtte til at man i saker som gjelder oppfølging av Samhandlingsreformen det tilstreber å videreføre helsesamarbeidet mellom de 17 Helgelandskommunene, med et felles forhandlingsutvalg, også i framtiden. 5. Med henvisning til Felles samarbeidsavtale punkt 11.2 delegerer kommunestyret til rådmannen oppnevning to representanter fra administrasjonen til Rana kommunes lokale tvisteløsningsnemd. Rådmannen i Rana den Side 25 av 80

99 Sak 65/12 Saksutredning: Bakgrunn. Det vises til sak 4/12, behandlet i Rana kommunestyre den Kommunestyret gjorde følgende vedtak i saken: 1. Kommunestyret vedtar forelagte avtaleforslag, felles samarbeidsavtale samt felles tjenesteavtale 1, 3, 5 og 11 forhandlet fram av det interkommunale forhandlingsutvalget. 2. Kommunestyret delegerer framtidig forhandlingsmyndighet til rådmannen. Kommunestyret støtter videre at framtidige forhandlinger av nye avtaler, samt revidering av inngåtte avtaler mellom Helgelandskommunene og Helgelandssykehuset, foregår gjennom et felles forhandlingsutvalg for Helgeland. 3. Forhandlingsutvalget skal settes sammen av representanter med geografisk tilknytning til de fire naturlige helseregionene på Helgeland, nord, sør, ytre og indre, samt ha ulik og utfyllende fagkompetanse internt i gruppen. Alle avtaler som inngås eller revideres skal politisk behandles i kommunestyret. Oppfølging av kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak er fulgt opp ved at gjenstående syv tjenesteavtaler er fremforhandlet mellom kommunene og Helseforetaket. De syv tjenesteavtalene, som skal vedtas innen , er merket med uthevet skrift: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtalene skal være gjenstand for årlig gjennomgang mellom partene. Avtalene skal vedtas av kommunestyret. Det følger av lovteksten at det er kommunestyret selv som må fatte vedtak om inngåelse av tjenesteavtalene. Kommunestyret kan overlate til administrasjonen å utarbeide og fornye avtalen. 17 kommuner på Helgeland er samlet om et felles forhandlingsutvalg Side 26 av 80

100 Sak 65/12 De første avtalene ble fremforhandlet av et kommunalt forhandlingsutvalg på fem medlemmer. Forhandlingsutvalget representerte 17 Helgelandskommuner. Nåværende forhandlingsutvalg har bestått av fire medlemmer, ett medlem fra hver region på Helgeland. Medlemmene har vært: Grethe Bang fra Sør- Helgeland Region, Kirsten Toft fra Ytre Helgeland Region (Forhandlingsleder), John-Arvid Heggen fra Indre Helgeland Region og Kåre Nordnes fra Nordre region. Forhandlingsutvalget har gjennomført forhandlinger med Helseforetaket for de gjenstående syv tjenesteavtalene. Det har vært gjennomført flere samlinger om tjenesteavtalene blant berørte kommuner. Fem heldagsmøter er gjennomført. Møtene er holdt på omgang i de ulike Helgelandsregionene. De syv tjenesteavtalene har vært fordelt på de ulike regionene, og hver region har hatt hovedansvaret for å utarbeide forslag til avtaletekst. I den forbindelse har det vært nedsatt arbeidsgrupper for enkelte avtaler. Representantene fra de kommunene som har deltatt i arbeidet med tjenesteavtalene, har hatt stor faglig nytte av å møtes. I løpet av samarbeidet har kommunene utvekslet erfaringer fra egne kommunale tjenester, og for fremtiden vil det bli sentralt å følge med hvilke erfaringer kommune gjør seg med de 11 tjenesteavtalene som er inngått med Helseforetaket. Fra kommunenes og foretakets ståsted har det vært en intensjon om at avtalene skal være mest mulig felles, slik at foretaket skal slippe å forholde seg til 17 ulike avtaler på Helgeland. Forhandlinger mellom kommunene og Helseforetaket Det kommunale forhandlingsutvalget inviterte til forhandlinger med Foretaket om gjenstående syv tjenesteavtaler i april Fem dager i mai ble avsatt til forhandlinger. Forhandlingsutvalgene for kommunene og Helseforetaket har fremforhandlet et omforent forslag til tjenesteavtaler. Forhandlingene har vært gjennomført i en god atmosfære, hvor hver av partene har kommet med krav til innhold i tjenesteavtalene. Det har vært en ryddig prosess hvor begge partene har måttet gi og ta. Oppfølging av protokoll inngått Som oppfølging av protokoll inngått etter forrige forhandlingsrunde ble det forhandlet om 3 hengepunkter. Det ble enighet om prosess vedrørende inngåelse av nye tjenesteavtaler mellom kommunen og helseforetaket. Dette er beskrevet i et nytt kapittel 5 til Felles samarbeidsavtale, som er vedlagt denne sak. Dette vil skrives inn i Felles samarbeidsavtale etter eventuell politisk godkjenning. Forhandlinger om gjenstående forhold som er uavklart Som oppfølging av protokoll inngått etter forrige forhandlingsrunde av ble det forhandlet om 3 hengepunkte. 2 av disse gjenstår fremdeles som fortsatt uavklart etter vårens forhandlinger. Det gjelder kapitlene seks og syv i Felles samarbeidsavtale. Kapittel seks dreier seg om Gjennomgang av avtaler og kapittel syv dreier seg om Samarbeidsfora. Det er avtalt at disse punktene skal være ferdigforhandlet innen september Dersom det ikke blir enighet gjennom forhandlinger, kan tvisten løses via lokal eller sentral tvisteløsningsnemnd. Sentral tvisteløsningsnemnd ble etablert som ordning den Blant annet er partene uenige i Overordnet samarbeidsorgans (OSOs) rolle i fremtidige avtalerevideringer, noe som skaper en uoverkommelig uenighet slik saken står i dag. Imidlertid er det forventet en endelig avklaring omkring OSOs fremtidige vedtekter i løpet av høsten, og det vil da være mulig å komme fram til en løsning av punktene som gjenstår fra forhandlingene. Nye arbeidsoppgaver for kommunene De 11 tjenesteavtalene innebærer flere nye arbeidsoppgaver for kommunene. Avtalene skal gjennomgås hvert år, og det er behov for samarbeidsfora hvor de berørte helgelandskommunene kan møtes noen ganger i året for å utveksle erfaringer med hvordan de 11 tjenesteavtalene fungerer. Side 27 av 80

101 Sak 65/12 Alle avtaler innebærer opprettelse av arbeidsgrupper, som skal arbeide videre med deler av innholdet i de ulike tjenesteavtalene. Dette vil bli en betydelig arbeidsoppgave for lederne i kommunens helse- og omsorgstjeneste i årene som kommer. Avtalen innebærer arbeidsoppgaver av ulike typer, som må utføres i den enkelte kommune. Hvor stor belastningen vil bli, vil avhenge av hvordan de 17 helgelandskommunene greier å organisere sitt arbeid. I løpet av samarbeidet om tjenesteavtalene har det vært luftet mulig interkommunalt samarbeid når det gjelder oppfølging av Samhandlingsreformen på andre områder innen helse- og omsorgstjenesten. Erfaringer som kommunene har gjort seg i forbindelse med utarbeidelse av avtalene, har bidratt positivt i forhold til et nærmere samarbeid mellom kommunene i forhold til Samhandlingsreformen. Vurdering Rådmannen mener at : det framlagte forslaget til avtaler er det beste resultatet som har vært mulig å oppnå gjennom forhandlinger med Helgelandssykehuset HF det fremlagte forslaget er et hensiktsmessig kompromiss mellom likeverdige parter avtalene er i tråd med lover og forskrifter. Rådmannen er av den oppfatning at det er hensiktsmessig å videreføre samarbeidet mellom de 17 helgelandskommunene når det gjelder å følge opp innholdet i de avtalene som er fremforhandlet mellom kommunene og Helseforetaket. Rådmannen vil dessuten peke på at oppfølging av Samhandlingsreformen, i samarbeid med de andre kommunene, vil bli svært viktig i årene som kommer. Vedlegg: Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9 og 10, samt nytt kapittel 5 til Felles samarbeidsavtale Protokoll fra gjennomførte forhandlinger. Kåre Nordnes jr. helse- og sosialsjef Svenn-Harald Johannssen rådmann Side 28 av 80

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145 RANA KOMMUNE Sak 66/12 UTREDNING AV REGIONAL HELSEPARK PÅ NORD-HELGELAND Saksbehandler: Susanne Larssen Arkiv: 233 G20 Arkivsaksnr.: 11/1082 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Eldrerådet /12 Råd for funksjonsh /12 Helse- og omsorgsutvalget Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 79/12 Vedtak: 1. Rana kommune etablerer Regional Helsepark som fysisk tilknyttes Helgelandssykehuset avd. Mo i Rana med mål om oppstart i Regional Helsepark drives av Rana kommune som vertskommune. 3. Følgende tjenesteområder lokaliseres i Regional Helsepark: - Døgnrehabilitering, - Øyeblikkelig hjelp, - Utskrivningsklare pasienter, - Helseforetakets ortopediske senger, - Dagrehabilitering, - Legevakt, - Omsorgskontor, - Pasientkoordinator, - Koordinerende enhet, - Friskliv. 4. Følgende tjenester skal vurderes lokalisert i Regional Helsepark: - Overgrepsmøttak/voltektsmottak (delfunksjon), - Fastlegehjemler, - Rød Respons, - Lindrende behandling, - Helseforetakets lærings- og mestringsenhet. 5. Det startes et arbeid med å inngå samarbeidsavtaler med kommunene Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy og Helgelandssykehuset knyttet til tjenesteområder som lokaliseres til Regional Helsepark. 6. Det etableres et forprosjekt med bakgrunn i et samlet arealbehov på inntil 4730 kvm. Forprosjektet skal utrede et ombygget Selfors sykehjem som Regional Helsepark alternativt et nybygg. Forprosjektet skal utrede bygningsmessige løsninger og utarbeide kostnadsoverslag ved begge alternativer. Rapport om forprosjektet med anbefalte løsninger legges frem for behandling i kommunestyret senest innen desember Det søkes Husbanken om kr ,- til finansiering av prosjektering. 7. Rådmannen utarbeider drifts- og bemanningsplaner innen tjenesteområdene som innpasses i Regional Helsepark. Side 29 av 80

146 Sak 66/12 8. I samarbeid med Heleglandsykehuset og samarbeidende kommuner utarbeides det innen med bakgrunn i tilskuddsordning, søknad om øyeblikkelig hjelp som sendes Helsedirektoratet. 9. Det gjøres en avklaring med Fylkesmannen i Nordland og samarbeidende kommuner, herunder statlig og kommunal finansiering om etablering av et overgreps- /voldtektsmottak som en delfunksjon på Nord-Helgeland for et samlet overgreps- /voldtektsmottak for hele Helgeland. 10. Rådmannen skal gjøre en samlet analyse av økonomi, herunder synergieffekter og produksjon ved Regional Helsepark, som fremlegges for kommunestyret innen desember Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 13 0 Behandling/vedtak i Helse- og omsorgsutvalget den sak 15/12 Vedtak: 1. Rana kommune etablerer Regional Helsepark som fysisk tilknyttes Helgelandssykehuset avd. Mo i Rana med mål om oppstart i Regional Helsepark drives av Rana kommune som vertskommune. 3. Følgende tjenesteområder lokaliseres i Regional Helsepark: - Døgnrehabilitering, - Øyeblikkelig hjelp, - Utskrivningsklare pasienter, - Helseforetakets ortopediske senger, - Dagrehabilitering, - Legevakt, - Omsorgskontor, - Pasientkoordinator, - Koordinerende enhet, - Friskliv. 4. Følgende tjenester skal vurderes lokalisert i Regional Helsepark: - Overgrepsmøttak/voltektsmottak (delfunksjon), - Fastlegehjemler, - Rød Respons, - Lindrende behandling, - Helseforetakets lærings- og mestringsenhet. 5. Det startes et arbeid med å inngå samarbeidsavtaler med kommunene Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy og Helgelandssykehuset knyttet til tjenesteområder som lokaliseres til Regional Helsepark. 6. Det etableres et forprosjekt med bakgrunn i et samlet arealbehov på inntil 4730 kvm. Forprosjektet skal utrede et ombygget Selfors sykehjem som Regional Helsepark alternativt et nybygg. Forprosjektet skal utrede bygningsmessige løsninger og utarbeide kostnadsoverslag ved begge alternativer. Rapport om forprosjektet med anbefalte løsninger legges frem for behandling i kommunestyret senest innen desember Det søkes Husbanken om kr ,- til finansiering av prosjektering. Side 30 av 80

147 Sak 66/12 7. Rådmannen utarbeider drifts- og bemanningsplaner innen tjenesteområdene som innpasses i Regional Helsepark. 8. I samarbeid med Heleglandsykehuset og samarbeidende kommuner utarbeides det innen med bakgrunn i tilskuddsordning, søknad om øyeblikkelig hjelp som sendes Helsedirektoratet. 9. Det gjøres en avklaring med Fylkesmannen i Nordland og samarbeidende kommuner, herunder statlig og kommunal finansiering om etablering av et overgreps- /voldtektsmottak som en delfunksjon på Nord-Helgeland for et samlet overgreps- /voldtektsmottak for hele Helgeland. 10. Rådmannen skal gjøre en samlet analyse av økonomi, herunder synergieffekter og produksjon ved Regional Helsepark, som fremlegges for kommunestyret innen desember Rådmannen i Rana den Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (9-0) Behandling/vedtak i Råd for funksjonsh. den sak 13/12 Vedtak: 1. Rana kommune etablerer Regional Helsepark som fysisk tilknyttes Helgelandssykehuset avd. Mo i Rana med mål om oppstart i Regional Helsepark drives av Rana kommune som vertskommune. 3. Følgende tjenesteområder lokaliseres i Regional Helsepark: - Døgnrehabilitering, - Øyeblikkelig hjelp, - Helseforetakets ortopediske senger, - Dagrehabilitering, - Legevakt, - Omsorgskontor, - Pasientkoordinator, - Koordinerende enhet, - Friskliv. 4. Følgende tjenester skal vurderes lokalisert i Regional Helsepark: - Overgrepsmøttak/voltektsmottak (delfunksjon), - Fastlegehjemler, - Rød Respons, - Lindrende behandling, - Helseforetakets lærings- og mestringsenhet. 5. Det startes et arbeid med å inngå samarbeidsavtaler med kommunene Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy og Helgelandssykehuset knyttet til tjenesteområder som lokaliseres til Regional Helsepark. 6. Det etableres et forprosjekt med bakgrunn i et samlet arealbehov på inntil 4730 kvm. Forprosjektet skal utrede et ombygget Selfors sykehjem som Regional Helsepark alternativt et nybygg. Forprosjektet skal utrede bygningsmessige løsninger og utarbeide kostnadsoverslag ved begge alternativer. Rapport om forprosjektet med anbefalte løsninger legges frem for behandling i kommunestyret senest innen Side 31 av 80

148 Sak 66/12 desember Det søkes Husbanken om kr ,- til finansiering av prosjektering. 7. Rådmannen utarbeider drifts- og bemanningsplaner innen tjenesteområdene som innpasses i Regional Helsepark. 8. I samarbeid med Heleglandsykehuset og samarbeidende kommuner utarbeides det innen med bakgrunn i tilskuddsordning, søknad om øyeblikkelig hjelp som sendes Helsedirektoratet. 9. Det gjøres en avklaring med Fylkesmannen i Nordland og samarbeidende kommuner, herunder statlig og kommunal finansiering om etablering av et overgreps- /voldtektsmottak som en delfunksjon på Nord-Helgeland for et samlet overgreps- /voldtektsmottak for hele Helgeland. 10. Rådmannen skal gjøre en samlet analyse av økonomi, herunder synergieffekter og produksjon ved Regional Helsepark, som fremlegges for kommunestyret innen desember Rådmannen i Rana den Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt(4-0) Behandling/vedtak i Eldrerådet den sak 6/12 1. Rana kommune etablerer Regional Helsepark som fysisk tilknyttes Helgelandssykehuset avd. Mo i Rana med mål om oppstart i Regional Helsepark drives av Rana kommune som vertskommune. 3. Følgende tjenesteområder lokaliseres i Regional Helsepark: - Døgnrehabilitering, - Øyeblikkelig hjelp, - Helseforetakets ortopediske senger, - Dagrehabilitering, - Legevakt, - Omsorgskontor, - Pasientkoordinator, - Koordinerende enhet, - Friskliv. 4. Følgende tjenester skal vurderes lokalisert i Regional Helsepark: - Overgrepsmøttak/voltektsmottak (delfunksjon), - Fastlegehjemler, - Rød Respons, - Lindrende behandling, - Helseforetakets lærings- og mestringsenhet. 5. Det startes et arbeid med å inngå samarbeidsavtaler med kommunene Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy og Helgelandssykehuset knyttet til tjenesteområder som lokaliseres til Regional Helsepark. 6. Det etableres et forprosjekt med bakgrunn i et samlet arealbehov på inntil 4730 kvm. Forprosjektet skal utrede et ombygget Selfors sykehjem som Regional Helsepark alternativt et nybygg. Forprosjektet skal utrede bygningsmessige løsninger og utarbeide kostnadsoverslag ved begge alternativer. Rapport om forprosjektet med Side 32 av 80

149 Sak 66/12 anbefalte løsninger legges frem for behandling i kommunestyret senest innen desember Det søkes Husbanken om kr ,- til finansiering av prosjektering. Nytt sykehjem på Selfors utredes samtidig. 7. Rådmannen utarbeider drifts- og bemanningsplaner innen tjenesteområdene som innpasses i Regional Helsepark. 8. I samarbeid med Heleglandsykehuset og samarbeidende kommuner utarbeides det innen med bakgrunn i tilskuddsordning, søknad om øyeblikkelig hjelp som sendes Helsedirektoratet. 9. Det gjøres en avklaring med Fylkesmannen i Nordland og samarbeidende kommuner, herunder statlig og kommunal finansiering om etablering av et overgreps- /voldtektsmottak som en delfunksjon på Nord-Helgeland for et samlet overgreps- /voldtektsmottak for hele Helgeland. 10. Rådmannen skal gjøre en samlet analyse av økonomi, herunder synergieffekter og produksjon ved Regional Helsepark, som fremlegges for kommunestyret innen desember Behandling: Tilføyelse til punkt 6: Nytt sykehjem på Selfors utredes samtidig. Votering: Innstilling fra rådmann og representant Lars Midtstaum blir enstemmig vedtatt, 7 0. Rådmannens innstilling: 1. Rana kommune etablerer Regional Helsepark som fysisk tilknyttes Helgelandssykehuset avd. Mo i Rana med mål om oppstart i Regional Helsepark drives av Rana kommune som vertskommune. 3. Følgende tjenesteområder lokaliseres i Regional Helsepark: - Døgnrehabilitering, - Øyeblikkelig hjelp, - Utskrivningsklare pasienter, - Helseforetakets ortopediske senger, - Dagrehabilitering, - Legevakt, - Omsorgskontor, - Pasientkoordinator, - Koordinerende enhet, - Friskliv. 4. Følgende tjenester skal vurderes lokalisert i Regional Helsepark: - Overgrepsmøttak/voltektsmottak (delfunksjon), - Fastlegehjemler, - Rød Respons, - Lindrende behandling, - Helseforetakets lærings- og mestringsenhet. Side 33 av 80

150 Sak 66/12 5. Det startes et arbeid med å inngå samarbeidsavtaler med kommunene Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy og Helgelandssykehuset knyttet til tjenesteområder som lokaliseres til Regional Helsepark. 6. Det etableres et forprosjekt med bakgrunn i et samlet arealbehov på inntil 4730 kvm. Forprosjektet skal utrede et ombygget Selfors sykehjem som Regional Helsepark alternativt et nybygg. Forprosjektet skal utrede bygningsmessige løsninger og utarbeide kostnadsoverslag ved begge alternativer. Rapport om forprosjektet med anbefalte løsninger legges frem for behandling i kommunestyret senest innen desember Det søkes Husbanken om kr ,- til finansiering av prosjektering. 7. Rådmannen utarbeider drifts- og bemanningsplaner innen tjenesteområdene som innpasses i Regional Helsepark. 8. I samarbeid med Heleglandsykehuset og samarbeidende kommuner utarbeides det innen med bakgrunn i tilskuddsordning, søknad om øyeblikkelig hjelp som sendes Helsedirektoratet. 9. Det gjøres en avklaring med Fylkesmannen i Nordland og samarbeidende kommuner, herunder statlig og kommunal finansiering om etablering av et overgreps- /voldtektsmottak som en delfunksjon på Nord-Helgeland for et samlet overgreps- /voldtektsmottak for hele Helgeland. 10. Rådmannen skal gjøre en samlet analyse av økonomi, herunder synergieffekter og produksjon ved Regional Helsepark, som fremlegges for kommunestyret innen desember Rådmannen i Rana den Side 34 av 80

151 Sak 66/12 Saksutredning: Bakgrunn St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid som ble lagt frem 19.juni 2009 varslet om at kommunenes rolle i helsetjenesten skal endres betydelig. Kommunene vil spille en avgjørende rolle for at denne reformen skal lykkes. Kommunene har allerede ansvar for mange viktige oppgaver av betydning for folks helse og reformen vil bety endringer både for spesialisthelsetjenesten og helsetjenestene i kommunene. For å lykkes med gjennomføringen av Samhandlingsreformen må kommunehelsetjenesten og sykehuset arbeide sammen og bidra, for å sikre forsvarlig gjennomføring av reformen, som først og fremst er rettet for å sikre innbyggernes og pasientenes rett til nødvendige helsetjenester av god kvalitet. Store pasientgrupper er avhengige av at den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede, som gir et helhetlig tilbud. Samarbeidsavtalene I Samhandlingsreformen er et av virkemidlene samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak. 14.juni 2011 vedtok Stortinget ny lov om kommunale Helse- og omsorgstjenester m.m. Loven forplikter kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtale og stiller minimumskrav til innholdet i avtale, jfr. Lovens kapittel 6. I utforming av samarbeidsavtalen har kommunene på Helgeland gått sammen og forhandlet felles avtaler. Det ble nedsatt et forhandlingsutvalg bestående av 4 medlemmer en representant for hver av regionene Sør, Ytre, Indre og Nord Helgeland. Representantene er Grete Bang, Brønnøy Kommune, Kirsten Toft, Alstahaug Kommune, John-Arvid Heggen, Vefsn Kommune og Kåre Nordnes jr., Rana Kommune. Forhandlingsutvalget representerer både medisinskfaglig, sykepleiefaglig og administrativ kompetanse. Det har vært gjennomført flere møter mellom forhandlingsutvalget og representanter for fagmiljøene i kommunene for å sikre best mulig forhandlingsunderlag og forankring. 4 av samarbeidsavtalene ble forhandlet og vedtatt av kommunestyret i januar De resterende 7 avtalene ble forhandlet 3, 7, 8 - og 9.mai 2012 og skal behandles i kommunestyret 18. eller 19.juni Det interkommunale samarbeidet som er gjort i forbindelse med samarbeidsavtalene, mellom kommunene på Helgeland, har vært svært positivt. Planlegging av Lokalmedisinsk senter = Regional Helsepark Rana Kommune startet i 2009 Helseparken som er et samarbeidsprosjekt mellom Rana Kommune og Helgelandssykehuset. Det har vært et uttalt ønske om å videreutvikle Helseparken som et regional tilbud i et fremtidig Lokalmedisinsk senter i tråd med intensjonene i nasjonal Samhandlingsreform slik at en kan tilby flere og bedre helsetjenester til befolkningen i Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy. Med bakgrunn i St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid har kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy samt Helgelandssykehuset søkt på utlyste prosjektmidler knyttet til utvikling av Lokalmedisinsk Side 35 av 80

152 Sak 66/12 senter. I tillegge har kommunene fått prosjektmidler fra Indre Helgeland Regionråd knyttet til Samhandlingsreformen. Begrepet Regional Helsepark er en benevnelse som tilsvarer benevnelsen Lokalmedisinsk senter som kan være ulike tjenester som er samlokalisert eller det kan være tjenester som ligger geografisk spredt, men som samlet sett utgjør en felles organisasjon. Rana Kommune har i samarbeid med kommunene Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy, samt Helgelandssykehuset gjennomført et prosjekt på etablering av Regional Helsepark siden Det har derfor vært tilknyttet prosjektleder for det interkommunale prosjektet fra medio februar til medio september I en overgangsfase fra september til desember har stillingen blitt håndtert mellom innleid prosjektleder, tidligere prosjektleder, samt de prosjektansvarlige helse- og omsorgsansvarlige i de ulike kommunene. Dette har bundet kommunene tett sammen. Ny prosjektleder ble tilsatt primo januar Prosjektet har vært delt inn i 5 ulike delprosjekt, der hovedprosjektleder har ledet delprosjekt 1 Økonomi og avtaleverk. De øvrige delprosjektene har hatt sin egen prosjektleder og alle delprosjektene er underlagt en overordnet felles styringsgruppe. Prosjektdeltakerne har vært rekruttert fra stillinger i kommunene og helseforetaket. Fremtidens Regional Helsepark Det er en utfordring å planlegge og definere innholdet i en Regional Helsepark, når mye fortsatt er uavklart når det gjelder Samhandlingsreformen og de økonomiske vilkår. Av den grunn må planlegging og gjennomføring av Regional Helseparks innhold og funksjoner skje gradvis. De ulike tjenesten vil variere om de er rene kommunale tilbud eller interkommunal tilbud. I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner forventer styringsgruppen økt kommunalt ansvar for behandling, utredning, observasjon, rehabilitering og habilitering av pasientene. Styringsgruppen foreslår at det etableres en Regional Helsepark for Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy i et ombygd/renovert Selfors sykehjem, eventuelt i form av nybygg i umiddelbar nærhet til Helgelandssykehuset HF. Styringsgruppen foreslår en Regional Helsepark som har følgende innhold: - Utvide Helseparken (døgnrehabilitering) til et interkommunalt tilbud Rana Kommune har allerede Helseparken som er lokalisert i Helgelandssykehuset 5.etg. Helseparken består av 7 rehabiliteringsplasser, 6 utskrivningsklare og 4 postoperativ plasser (de 4 postoperativ plassene disponeres av Helgelandssykehuset). Utvide rehabiliteringsavdelingen i Helseparken til 18 interkommunale plasser + de 4 postoperative plassene. - Samlokalisere rehabiliteringstjenesten (dag) og Helseparken (døgn) i en Regional Helsepark Rehabiliteringstjenesten er lokalisert i Torggården i sentrum i 3.etg. Her vil det være gunstig å samlokalisere disse tilbudene for bedre utnyttelse av resursene. - Utvide tilbudet for utskrivningsklare pasienter Side 36 av 80

153 Sak 66/12 Utvide dagens 6 utskrivningsklare plasser til et interkommunalt tilbud. De 6 plassene som er ved Helseparken er ikke tilstrekkelig for å imøtekomme behovet på utskrivningsklare i Rana Kommune. - Legevakten flyttes til en Regional Helsepark Styringsgruppen foreslår at den interkommunale legevakten mellom Rana Kommune og Hemnes Kommune flyttes til en Regional Helsepark. Legevakten etableres som en forsterket legevakt med følgende funksjoner: - Øyeblikkelig hjelp døgntilbud - Rød respons dekkes av forsterket legevakt - Overgrepsmottak/voldtektsmottak etableres som en del funksjon på Helgeland - Fastleger Etablering av kommunale legehjemler i nærheten av legevakten vil kunne være et positivt bidrag i det å ivareta legedekningen i en Regional Helsepark - Lindrende behandling Lindrende behandling etableres som en egen avdeling i en Regional Helsepark. En må komme tilbake med nøyaktige antall senger ved dypere uttredelse. - Omsorgskontor / Tildelingskontor Omsorgskontoret/tildelingskontoret har midlertidige lokaler i Optimo gården der kontrakten utløper i Omsorgskontoret/tildelingskontoret ser positivt på å samlokaliseres i en Regional Helsepark. Med umiddelbar nærheten til sykehuset vil kartleggingen til utskrivningsklare pasienter bli enklere og en vil kunne få tettere samarbeid mellom de ulike tjenestene. - Pasientkoordinator Det har blitt diskutert hensikten med å ansatte en pasientkoordinator. Pasientkoordinatoren skal bidra til å skape trygghet, gjøre forventningsavklaringer og gi riktig informasjon om kommunale tjenester etter utskrivelse fra sykehus. Pasientkoordinatoren skal inkludere pasient og pårørende i tjenestetilbudet etter utskrivelsen allerede på sykehuset. Pasientkoordinatoren vil være en del av og inngå i omsorgskontoret/tildelingskontoret. - Koordinerende enhet Enheten bør samlokaliseres ved omsorgskontor/tildelingskontor og fortrinnsvis innlemmes i et fremtidig Regional Helsepark. Det legges frem egen sak for politisk behandling vedrørende koordinerende enhet i Rana Kommune. - Friskliv Frisklivssentralen vurderes også innlemmet i rehabiliteringstjenesten. Det vil også være viktig med nærhet til lokalt (evt. regionalt) hjelpemiddellager. - Helgelandssykehuset HF Fire postoperative plasser. Lærings- og mestringssenteret i Helgelandssykehuset. Videre arbeid med Regional Helsepark Side 37 av 80

154 Sak 66/12 1. Fullstendig avklaring av tjenesteinnhold 2. Arealbehov 3. Bygningsvalg og byggtekniske løsninger 4. Bemanning og driftsplaner 5. Synergieffekter 6. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (søknad) 7. Avklaring rundt overgrepsmottak/voldtektsmottak 8. Økonomi 9. Samarbeidsavtaler mellom kommunene - og mellom kommunene og Helgelandssykehuset HF 10. Tidsplan Det anbefales at kommunestyre tar Utredning om Regional Helsepark fra kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy samt Helgelandssykehuset HF til orientering. Videre anbefales det at tiltak i prosjektet søkes innarbeidet i budsjett 2013 og at samarbeidet mellom Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy Kommune og Helgelandssykehuset HF om gjennomføring av felles tiltak i reformen søkes formalisert. For å skaffe best mulig beslutningsunderlag for administrative og politiske beslutninger må konsekvensene for areal, bemanning og synergieffekter ved etablering av Regional Helsepark utredes nærmere. I tillegg må konsekvensene av forslaget om ombygging/renovering av Selfors sykehjem eventuelt nybygg utredes. Saken med utredningsrapporten om Regional Helsepark på Nord-Helgeland (Lokalmedisinsk senter LMS) er sendt ansattes organisasjoner og hovedverneombud til uttalelse med frist 29. mai kl Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Svenn Harald Johannessen rådmann Vedlegg: - Utredning om Regional Helsepark på Nord-Helgeland (Lokalmedisinsk senter LMS) Side 38 av 80

155 Utredning om Regional Helsepark på Nord-Helgeland (Lokalmedisinske senter - LMS) Rett behandling på rett sted til rett tid indre helgeland regionråd Nesna Rana Hemnes Grane Lurøy Hattfjelldal

156 Innholdsfortegnelse 1 Samhandlingsreformen Bakgrunn Ambisjoner og mål Helseparken et svar på Samhandlingsreformen Lokalmedisinsk senter = Regional Helsepark Bakgrunnen for prosjektet Prosjektorganisering Prosjektmodell Delprosjektgruppenes arbeid Politisk og administrativ forankring Fremtidig Regional Helsepark Interkommunal Helsepark (døgnrehabiliteringstjenesten) Rehabiliteringstjenesten Utskrivningsklare pasienter Forsterket Legevakt Øyeblikkelig hjelp Rød respons Overgrepsmottak/Voldtektsmottak som en del funksjon på Helgeland Lindrende behandling Omsorgskontor/Tildelingskontor Pasientkoordinator Koordinerende enhet Folkehelse Friskliv Frisklivssentral for alle aldersgrupper Opplæringstilbud til store sykdomsgrupper Interkommunal modell Ambulerende team Helgelandssykehuset HF Elektronisk meldingsutveksling Kompetanse og rekruttering Økonomiske forhold Eierskap, organisering og styring Eierskap Prosjekteiere Eiendomseier Driftsselskapseier Organisering og styring Oppsummerte tiltak Arbeidsplan for videre fremdrift i prosjektet Tjenester i Regional Helsepark Areal Benyttelse av Selfors sykehjem eventuelt nybygg Bemanning - og driftsplaner Synergieffekter Søknad om Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Avklaring rundt overgrepsmottak/voldtektsmottak Økonomi

157 8.9 Samarbeidsavtaler mellom kommunene - og mellom kommunene og Helgelandssykehuset HF Tidsplan Utrykte vedlegg Mandatet til de ulike delprosjektgruppene Rapport fra forprosjekt palliasjon/lindrende behandling (2010) Sluttrapport arbeidsgruppe delprosjekt 5 Forebyggende Helsetjenester Regional Helsepark Foreløpige arbeidsutkast vedrørende prosjektgruppe rehabilitering Referanser

158 1 Samhandlingsreformen 1.1 Bakgrunn St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid som ble lagt frem 19.juni 2009 varslet om at kommunenes rolle i helsetjenesten skal endres betydelig. Kommunene vil spille en avgjørende rolle for at denne reformen skal lykkes. Kommunene har allerede ansvar for mange viktige oppgaver av betydning for folks helse og reformen vil bety endringer både for spesialisthelsetjenesten og helsetjenestene i kommunene. For å lykkes med gjennomføringen av Samhandlingsreformen må kommunehelsetjenesten og sykehuset arbeide sammen og bidra, for å sikre forsvarlig gjennomføring av reformen, som først og fremst er rettet for å sikre innbyggernes og pasientenes rett til nødvendige helsetjenester av god kvalitet. Store pasientgrupper er avhengige av at den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede, som gir et helhetlig tilbud. Slik det er i dag er ikke samhandlingen god nok og gjentatte ganger kan en høre om sviktende behandlingstilbud, unødvendige sykehusinnleggelse, for tidlige utskrivning fra sykehuset samt mangelfull oppfølgning fra hjemmesykepleie/sykehjem og legetjenesten. Fellesnevneren for de som ofte har et særskilt behov for samhandling er at de har et behandlings- og omsorgsbehov ingen av tjenesteyterne kan løse alene. Derfor blir Samhandlingsreformen særdeles viktig slik at kommunene og sykehuset kan møte pasienter med et helhetlig menneskesyn og tjenesteperspektiv. For å redusere forekomsten av sykdom, motvirke funksjonstap i alle aldersgrupper og bidra til å opprettholde pasientenes mestringsevne, må det bygges opp en kompetent og samhandlende helse- og omsorgstjeneste. Kommunene og sykehuset må samarbeide om å utvikle forebyggingsstrategier og gi nødvendig behandling og omsorg som demper veksten av antall personer med funksjonstap, utsetter innleggelser i sykehjem og behov for behandling i sykehjem og som gir pasienten mulighet for å leve et verdig og godt liv med funksjonstap. 1.2 Ambisjoner og mål Ambisjonene er at kommunene i fremtiden skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølgning, slik at et helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). Målene i Samhandlingsreformen er - Pasienten skal få bedre behandling der de bor og det skal lønne seg å forebygge sykdom forkant i stedet for å reparere i etterkant - Gjøre helsetjenester mer helhetlige og koordinerte for brukerne - Dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir utført i kommunene - Fokus på folkehelse folkehelseperspektivet skal løftes frem i lokalt arbeid og alle kommunale planer Virkemidlene er som følger - Samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus (alle 18 kommunene på Helgeland har gått sammen og forhandlet felles avtaler med Helgelandssykehuset) - 5 milliarder kroner overføres fra sykehus til kommuner 4

159 - Kommunal medfinansiering av medisinsk behandling på sykehus - Kommunene har fått fullt ansvar for utskrivningsklare pasienter fra Øyeblikkelig hjelp (heldøgnstilbud) skal være på plass i alle kommuner innen 2016 Sentrale føringer for arbeidet er St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen rett behandling på rett sted til rett tid. Helse- og omsorgstjenesteloven, Folkehelseloven, og stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) (Meld.St ) har gitt ytterligere føringer for arbeidet. Et annet sentralt punkt vil være at kommunene i opptaksområdet vil ha ulike behov for samarbeid om tjenester, og således vil antas å delta helt/delvis/ikke i ulike tjenestesamarbeid. Grunnet regionens spredtbygdhet ser vi dette som naturlig, og en forutsetning for å få til vellykkede partsamarbeid innen de ulike områdene. 5

160 2 Helseparken et svar på Samhandlingsreformen Det kanskje mest kjente og omfattende tiltaket innen helsetjenester i Rana Kommune er Helseparken. Rana Kommune etablerte i februar 2009 i samarbeid med Helgelandssykehuset, avd. Mo i Rana, en Helsepark med rehabilitering som hovedformål. Helseparken har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med Samhandlingsreformen. Opphold i Helseparken tilbys pasienter som trenger fortsatt behandling i institusjon med økt lege-, sykepleie-, ergoterapi-, og fysioterapiressurser, og som forventes å ha medisinsk nytte av behandlingstilbudet. Det stilles ingen diagnosekriterier for inntak. Rehabiliteringsopphold tilbys både pasienter fra heimen og ferdigbehandlede pasienter i sykehus med døgnrehabiliteringsbehov. Dette kan omfatte skrøpelige eldre etter ortopediske inngrep, slagrammede, kronikere, kreftpasienter, samt hjerte/lungeproblematikk. Helseparken gir også utskrivningsklare pasienter et tilbud, og dermed tettere oppfølging enn hva som kan gis gruppen i egne hjem. Helseparken sine senger (17) benyttes i all hovedsak (13) i dag kun av Ranas innbyggere (7 rehabiliteringssenger og 6 utskrivningskklare senger). Kapasiteten er tidvis utnyttet fullt ut, og i fulle driftsmåneder, ligger beleggprosent i overkant av 90 pst., mens det er et mål om en beleggprosent på om lag 85. Helseparken, ved Helgelandssykehuset HF, avd. Mo i Rana, har deltatt i Pilotsykehusprosjektet. Helseparken ble i 2010 evaluert av Agenda Kaupang. Hovedinntrykket fra rapporten er at Helseparken svarer godt til målsetninger i Samhandlingsreformen og tanker rundt oppbygging av Lokalmedisinske sentre. Tiltaket har lagt til rette for en mer kostnadseffektiv drift av sykehusets medisinske og kirurgiske avdelinger noe som har vært en kritisk målsetning for sykehusets del. Kommunen har på sin side fått et mer differensiert tilbud innen rehabilitering og eldreomsorg der tilbud for den enkelte bruker etableres i en arena der fagprofesjonene i sykehus og kommune har et daglig og nært samarbeide. Det var full enighet i fagmiljøene om at Helseparken skulle videreføres som en permanent driftsenhet etter avsluttet prosjektperiode Utfordringene videre vil være lokalitetene til Helseparken. Helseparken driftes i sykehusets 5.etg og på sikt ønsker Helgelandssykehuset og benytte lokalene til eget bruk. Derfor vil det være helt nødvendig at Helseparken får en avdeling i nye lokaler. De nye lokalene kan da eventuelt inneholde flere avdelinger/tjenestetilbud slik at en imøtekommer forventingene til Samhandlingsreformen. 6

161 3 Lokalmedisinsk senter = Regional Helsepark 3.1 Bakgrunnen for prosjektet Bakgrunnen for dette prosjektet er ønsket om å videreutvikle Helseparken i Rana i tråd med intensjonene i nasjonal Samhandlingsreform slik at en kan tilby flere og bedre helsetjenester til befolkningen i Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy og samtidig også være et senter av større nasjonal interesse. 3.2 Prosjektorganisering Kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy samt Helgelandssykehuset HF er prosjekteier og initiativtager. Prosjektet har vært kjørt som et forprosjekt siden Det har derfor vært tilknyttet prosjektleder for det interkommunale prosjektet fra medio februar til medio september I en overgangsfase fra september til desember har stillingen blitt håndtert mellom innleid prosjektleder, tidligere prosjektleder, samt de prosjektansvarlige helse- og omsorgsansvarlige i de ulike kommunene. Dette har bundet kommunene tett sammen. Ny prosjektleder ble tilsatt primo januar Prosjektet har vært delt inn i 5 ulike delprosjekt, der hovedprosjektleder har ledet delprosjekt 1 Økonomi og avtaleverk. De øvrige delprosjektene har hatt sin egen prosjektleder og alle delprosjektene er underlagt en overordnet felles styringsgruppe. Prosjektdeltakerne har vært rekruttert fra stillinger i kommunene og helseforetaket. Styringsgruppen består av: - Kåre Nordnes jr., Helse- og sosialsjef, Rana Kommune (Leder av styringsgruppen) - Susanne Larssen, Prosjektleder, Rana Kommune - Ann Jorid Virik, Omsorgssjef, Rana Kommune - Dag Brygfjell, Helsesjef, Hemnes Kommune - Maj-Britt Hafsmo, Helse- og omsorgssjef, Rødøy Kommune - Dag Rist, Virksomhetsleder, Nesna Kommune - Kolbjørn Assvik, Helse- og sosialsjef, Lurøy Kommune - Ragnhild Fineide, Enhetsleder, Hemnes Kommune - Siw Østerdal, Tillitsvalgt, Rana Kommune - Anette Fosse, Praksiskoordinator Helgelandssykehuset/fastlege Rana Kommune - Elsa Enge Tillitsvalgt, Helgelandssykehuset - Anne Ingeborg Pedersen, Avdelingssjef, Helgelandssykehuset - Thomas Skonseng, Avdelingsdirektør, Helgelandssykehuset - Gunnar Røsvoll, Brukerrepresentant 7

162 3.3 Prosjektmodell Kommunestyrene Helgelandssykehuset styre Ordførerutvalg Styringsgruppe Delprosjekt 1 Økonomi og avtaleverk Regional Helsepark - Hvordan bør kommunene på Nord-Helgeland helt eller delvis samarbeide om helsetjenester med Helgelandssykehuset HF? Delprosjekt 2 Rehabilitering og utskrivningsklare pasienter i Regional Helsepark - Hvordan bør kommunene på Nord-Helgeland helt eller delvis samarbeide om rehabiliteringstjenester og utskrivningsklare pasienter med Helgelandssykehuset HF? Delprosjekt 3 Forsterket legevakt - Hvordan bør kommunene på Nord-Helgeland helt eller delvis samarbeids om legetjenester, også opp mot Helgelandssykehuset HF? Delprosjekt 4 Kompetanse og rekruttering Regional Helsepark - Hvordan bør kommunene på Nord-Helgeland helt eller delvis samarbeide om kompetanseutvikling og rekruttering, også opp mot Helgelandssykehuset HF? Delprosjekt 5 Forebyggende Helsetjenester Regional Helsepark - Hvordan bør kommunene på Nord- Helgeland helt eller delvis samarbeide om grupperetta forebyggende helsetjenester, også opp mot Helgelandssykehuset HF? 8

163 3.4 Delprosjektgruppenes arbeid Delprosjektgruppene har jobbet med ulike mandat. Prosjektgruppene har kommet ulikt med arbeidet. Et par av gruppene har kommet med sluttrapport mens andre har hatt lite aktivitet. Selv om arbeidet har vært ulikt er det kommet innspill til tjenester som kan/bør innlemmes i en Regional Helsepark. 3.5 Politisk og administrativ forankring Prosjektet er forankret i det politisk styringssystem i kommunene, ved kommunestyre og formannskap. I Rana kommune gav Helse- og omsorgsutvalget sin tilslutning , og Formannskapets : ser svært positiv på tiltaket og slutter seg til søknaden om midler til utvikling av et felles interkommunalt lokalmedisinsk senter LMS. Prosjektet har fått god støtte i sentrale fagmiljø. Kommunene i opptaksområdet har signalisert sin interesse gjennom Indre Helgeland Regionråd (IHR). Det har vært avholdt flere møter mellom kommunene og Helgelandssykehuset i 2010/

164 4 Fremtidig Regional Helsepark Samhandlingsreformen peker på utfordringene små kommuner vil stå ovenfor innen helse og omsorg de kommende år. Lokalmedisinske sentra, Lokalmedisinske kompetansetjenester, Helsehus, Distriktsmedisinske sentre eller Regional Helsepark er ulike benevnelser på de nye tjenestene. Lokalmedisinske tjenester kan være ulike tjenester som er samlokalisert eller det kan være tjenester som ligger geografisk spredt, men som samlet sett utgjør en felles organisasjon. Et Lokalmedisinsk senter der interkommunalt samarbeid og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene står sentralt. Planlegging og utvikling av Lokalmedisinske sentre er en av de sentrale tiltak i Samhandlingsreformen. For vår region har en benyttet navnet Regional Helsepark som en betegnelse som tilsvarer et Lokalmedisinsk sentra. Den Regional Helsepark består ikke bare av en utvidet Helsepark som i dag er lokalisert i 5.etg på sykehuset, men andre helse- og omsorgstjenester samlokalisert på ett og samme sted. Oppdraget til delprosjektgruppe 1 er å definere innholdet i en Regional Helsepark med bakgrunn i anbefalingene til de ulike delprosjektgruppene. Det er en utfordring å planlegge og definere innholdet i en Regional Helsepark, når mye fortsatt er uavklart når det gjelder Samhandlingsreformen og de økonomiske vilkår. Av den grunn må planlegging og gjennomføring av Regional Helseparks innhold og funksjoner skje gradvis. Her er en oppsummering av tjenester som kan innlemmes i en Regional Helsepark. De ulike tjenesten vil variere om de er rene kommunale tilbud eller interkommunal tilbud. En oppsummering av kommunal og interkommunal tilbud fremkommer senere i rapporten. 4.1 Interkommunal Helsepark (døgnrehabiliteringstjenesten) Døgnrehabiliteringstjenesten Helseparken er lokalisert i Helgelandssykehuset 5.etg. Helseparken består av 7 rehabiliteringsplasser, 6 utskrivningsklare og 4 postoperativ plasser (de 4 postoperativ plassene disponeres av Helgelandssykehuset). Lokaliseringen i 5.etg er en midlertidig løsning og sykehuset har gitt signaler på at de ønsker å benytte lokalene til eget bruk i fremtiden. Evalueringen utført at Agenda Kaupang konkluderte med at beliggenheten til Helseparken i sykehuset var en av suksessfaktorene. Delprosjekt 2, rehabilitering og utskrivningsklare, har konkludert med at en interkommunal Helsepark bør inngå som en avdeling i en større Regional Helsepark, og med umiddelbar nærhet til sykehuset. Videre kommer delprosjektgruppen med følgende tilrådninger: - Det anbefales etablert en rehabiliteringsavdeling med 18 plasser som et interkommunalt samarbeidstiltak og som et samarbeidstiltak mellom sykehus og de samarbeidende kommunene. Integrert i avdelingen videreføres 4 opptreningsplasser til postoperativ opptrening. Totalt etableres avdelingen med 22 senger. Det tas forbehold for at sykehuset kan komme til å ønske en økning i opptreningsplasser til postoperativ opptrening - Et foreløpig romprogram kan antyde et arealbehov (korridorer og tilsvarende fellesarealer unntatt) på ca 1200 kvm. Dette anslaget trenger kvalitetssikring i den videre prosessen - Rehabiliteringsavdelingen driftes etter en rehabiliteringsmetodikk og har et romog funksjonalitetsprogram som er tilpasset dette utgangspunktet 10

165 4.2 Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten er lokalisert i Torggården i sentrum i 3.etg. Delprosjekt 2, rehabilitering og utskrivningsklare har sett på spørsmålet om hvorvidt det ville være gunstig å samlokalisere Rehabiliteringstjenesten (dag) og Helseparken (døgn). Det er både positive og negative sider ved å være fysisk plassert i samme hus og ved bruk av felles utstyr. Positive sider - Lettere å benytte kompetanse på tvers - Letters å opprette samarbeid på et tidlig tidspunkt - Sambruk av lokaler - En adresse for pasientene å forholde seg til kan være positivt Negative sider - Institusjonspreget. Pasienter skal føle en naturlig progresjon med å skrives ut fra en institusjon og over til dagrehabilitering og hjemmet - Rehabiliteringstjenesten bruker lokaliseringen i sentrum til å trene på ferdigheter i forhold til å bli selvhjulpen i det daglige m.t.p handling, sosialisering og bruke hjelpemidler i byen - Nærheten til hjelpemiddelsentralen i Strandgata, selv om det optimale hadde vært å være i samme - eller nabobygget Dersom tjenestene skal samlokaliseres ser en for seg et tydelig skille på dag og døgn. Frisklivssentralen vurderes også innlemmet i rehabiliteringstjenesten. Det vil også være viktig med nærhet til lokalt (evt. regionalt) hjelpemiddellager. 4.3 Utskrivningsklare pasienter Ved Helesparken er det 6 utskrivningsklare plasser. Som nevnt tidligere har kommunene fullt ansvar for utskrivningsklare pasienter fra De 6 plassene som er ved Helseparken er ikke tilstrekkelig for å imøtekomme behovet på utskrivningsklare i Rana Kommune. Siden utskrivningsklare allerede er inne i Helseparken vil det være naturlig å etablere en slik avdeling i en Regional Helsepark og i umiddelbar nærhet til sykehuset. Når en etablerer utskrivningsklare bør utskrivingsklare senger sees i lys av observasjon, utredning og øyeblikkelig-hjelp senger. For å imøtekommet utskrivningsklare pasienter bør avdelingen utvide med 4-6 plasser som et interkommunalt tilbud. Utredning, observasjon og øyeblikkelig hjelp senger vil kunne ha en overlappende funksjon, der etterspørselen og behovet vil være avgjørende. 4.4 Forsterket Legevakt Dagens legevakt er et interkommunalt samarbeid mellom Rana Kommune og Hemnes Kommune og lokalisert i helgelandssykehusets lokaler. Det vil være en fordel med samlokalisering av legevakt, øyeblikkelig hjelp og eventuelt et overgrepsmottak/voldtektsmottak hvor aktiviteten blir konsentrert. Det er også en fordel med nærheten til Helseparken. Bruk av dagens Selfors sykehjem til disse tilbudene og med den nærheten bygget har til sykehuset, gjør at dette fremtrer som en meget god lokalisering. Dette åpner for driftsmessige gode og kostnadseffektive løsninger. 11

166 Fastleger Etablering av kommunale legehjemler i nærheten av legevakten vil kunne være et positivt bidrag i det å ivareta legedekningen i en Regional Helsepark. En ser for seg et legesenter med minimum 3 kombinasjonstillinger som fastleger og legestillinger i Regional Helsepark. For mange fastleger vil en fastlønnsmodell ala Brønnøysund kunne være attraktivt (kommunalt ansatte fastleger med fastlønn og et visst antall legevakter). Vi vet ikke hva den nye legeforskriften nøyaktig kommer til å inneholde, derfor vil det være uavklart hvordan dette skal organiseres. Rana Kommune har for tiden to fastlegehjemler som ikke er aktivert. Disse fastlegehjemlene kan inngå som nevnte kombinasjonstillinger i en Regional Helsepark Øyeblikkelig hjelp Øyeblikkelig hjelp er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke pasientog brukergrupper som skal omfattes av tilbudet. Fra 2016 får kommunene plikt til øyeblikkelig hjelpfunksjon som innebefatter døgntilbud. Dette skal sikre pasientenes trygghet og kvalitet i overgangen mellom nivåene i helsetjenesten. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i en Regional Helsepark kan bidra til å sikre observasjon, utredning, behandling og etterbehandling av pasienter med uavklarte tilstander, dette forutsetter nærhet til sykehus eller legevakt og/eller tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Helgelandsykehuset har kommet med en Rapport om registrering av akuttinnleggelser i Helgelandssykehuset september Målet for undersøkelsen er å skaffe oversikt over hvor mange akuttinnleggelser som sannsynligvis kan unngås ved opprettelse av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, samt innleggelser som kan avsluttes innen 1-2 døgn dersom kommunen kan ta imot til videre behandling. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal 12

167 være for pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut av innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. I Rana Kommune er det en fordel av å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud sammen med legevakt og inn i en Regional Helsepark med umiddelbar nærhet til sykehuset. Ut fra rapporten til Helgelandssykehuset bør øyeblikkelig hjelp døgntilbud etableres med 3-5 senger Rød respons Rød respons er et lovpålagt kommunalt ansvar. Rød respons er varsling av akuttmedisinske hendelser. Ambulanse og lege skal umiddelbart varsles gjennom AMK-sentralen. Ambulanse skal rykke ut, mens rød respons lege kan vurdere om det er behov for høyere medisinsk kompetanse. I Rana Kommune dekkes rød respons av legevaktslegen som er på vakt. Utenom legevaktens åpningstider er det en av kommunens fastleger som dekker rød responsfunksjon 4 virkedager i uken, mens den 5 virkedagen dekkes av de øvrige fastlegene i Rana Kommune. I Hemnes Kommune dekkes rød respons gjennom det interkommunal samarbeidet ved legevakten og utenom legevaktens åpningstider dekkes den av fastlegene i Hemnes Kommune. I en Regional Helsepark vil rød respons kunne dekkes av en forsterket legevakt funksjon Overgrepsmottak/Voldtektsmottak som en del funksjon på Helgeland Fylkesmannen har initiert at det skal etableres overgrepsmottak/voldtektsmottak på Helgeland. I en forsterket legevakt kan overgrepssmottak/voldtektsmottak etableres som en del funksjon på Helgeland. Overgrepsmottak/voldtektsmottak skal være et akutt tilbud til personer utsatt for seksuell overgrep og vold i nære relasjoner. Tilbudet kan gis ved forsterket legevakt og består av medisinsk undersøkelse og behandling, rettsmedisinsk undersøkelse og psykososial oppfølgning. Et overgrepsmottak/voldtektsmottak skal kunne tilby: Omsorg i trygge omgivelser Undersøkelser for å avklare eventuell smitte og graviditet Undersøkelser for å sikre bevis i tilfelle du vil anmelde forholdet til politiet Hjelp til politianmeldelse, hvis det er ønskelig Hjelp til å komme i kontakt med bistandsadvokat Hjelp, selv om overgrepet har skjedd tilbake i tid Kriserådgivning og oppfølging 13

168 4.5 Lindrende behandling Ut fra Rapport fra forprosjekt palliasjon/lindrende behandling samarbeid mellom Helgelandssykehuset og Rana Kommune (2010) har de sett nærmere på muligheten for et samarbeid om lindrende behandling. Enheten må ha spesialisert kompetanse når det gjelder lindrende behandling til pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Tilbudet skal være rettet mot pasienter, i hovedsak med kreft, som har plagsomme symptomer av fysisk, psykisk eller eksistensiell karakter som er vanskelig å behandle i hjemmet. Lindrende enhet skal også kunne tilby avlastningsopphold for uhelbredelige syke. Arbeidsgruppen har konkludert med at behovet for palliative senger på sykehus er 4 senger. Behovet for palliative senger vil være vesentlig mindre i Rana Kommune, enn for sykehusområdet, uten at kommunen har konkret statistikk på dette. Mange av pasientene i målgruppen, primært eldre er allerede i sykehjem. Kommunene oppgir at det er en variasjon på 1-5 pasienter i målgruppen i løpe av et år som benytter korttidsopphold. Her vil et viktig moment være at etterspørselen etter et slikt tilbud gjerne øker når tilbudet er etablert. Hvis det skal etableres interkommunale lindrende behandling senger i en Regional Helsepark, må en komme tilbake med nøyaktige antall senger ved dypere uttredelse. 4.6 Omsorgskontor/Tildelingskontor Omsorgstjenester er en fellesbetegnelse for tjenester som ytes av kommunens omsorgsavdeling både i den enkeltes hjem og i institusjonene i kommunen. Omsorgskontoret gir råd og veiledning, samt vurderer og saksbehandler søknader om hjelp. Det blir gjort en individuell vurdering av behov for ulike typer tjenester det søkes kommunen om. Omsorgskontoret/tildelingskontoret har midlertidige lokaler i Optimo gården der kontrakten utløper i Omsorgskontoret/tildelingskontoret ser positivt på å samlokaliseres i en Regional Helsepark. Med umiddelbar nærheten til sykehuset vil kartleggingen til utskrivningsklare pasienter bli enklere og en vil kunne få tettere samarbeid mellom de ulike tjenestene Pasientkoordinator Det har blitt diskutert hensikten med å ansatte en pasientkoordinator. Pasientkoordinatoren skal bidra til å skape trygghet, gjøre forventningsavklaringer og gi riktig informasjon om kommunale tjenester etter utskrivelse fra sykehus. Pasientkoordinatoren skal inkludere pasient og pårørende i tjenestetilbudet etter utskrivelsen allerede på sykehuset. Pasientkoordinatoren vil være en del av og inngå i omsorgskontoret/tildelingskontoret. 4.7 Koordinerende enhet Koordinerende enhet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 7 Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet. Enheten er underlagt Helse- og sosialsjef. Enheten bør samlokaliseres ved omsorgskontor/tildelingskontor og fortrinnsvis innlemmes i et fremtidig Regional Helsepark. Koordinerende enhet opprettes med 2 årsverk. Det legges frem egen sak for politisk behandling vedrørende koordinerende enhet i Rana Kommune. 14

169 4.8 Folkehelse Friskliv Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Dagens frisklivssentral har kontorer i HELFO gården og består av to stillinger i henholdsvis 60% og 80%. De benytter seg av Rehabiliteringstjenestens treningsklokaler å bruker sentrum og omegn som aktivitetsområdet samt møtelokaler på Rådhuset. Delprosjektgruppe 5 forebyggende helsetjenester har kommet med en sluttrapport med oppsummering Frisklivssentral for alle aldersgrupper Arbeidsgruppa anbefaler at det opprettes et regionalt frisklivstilbud i Regional Helsepark i Rana. Alle aldersgrupper, både gravide, småbarnsforeldre, barnefamilier, ungdom, voksne og eldre skal ha et frisklivstilbud med endringsfokusert veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk, samt mestringskurs knyttet til lettere psykiske vansker (milde og moderate depresjoner). Det forutsettes at det etableres ulike treningsgrupper med differensiert intensitet og nivå. For gruppen eldre bør det etableres treningsgrupper med tilleggsfokus balanse og balansetrening. Arbeidsgruppen anbefaler at tilbudet Barn i Likevekt implementeres i Frisklivssentralen, også som et supplement til Lærings- og mestringssenteret ved Helgelandssykehuset sitt kurs for familier med overvektsproblematikk Opplæringstilbud til store sykdomsgrupper Arbeidsgruppa anbefaler at det opprettes et opplæringstilbud for store sykdomsgrupper tilknyttet Frisklivssentralen i Regional Helsepark. Mange har behov for informasjon, opplæring og veiledning knyttet til diagnoser, bruk av medisin eller medisinsk utstyr. Opplæringstilbud til sykdomsgruppene diabetes type 2, kols og fedme prioriteres, og skal være et supplement til legens behandling og sykehusets lærings- og mestringstjenester. Det kan også tilbys opplæring til leger, og til annet helse- og omsorgspersonell slik at de får nødvendig kompetanse til å veilede og hjelpe pasienter der de bor Interkommunal modell Arbeidsgruppa anbefaler at frisklivstilbud og opplæringstilbud til store sykdomsgrupper etableres som en interkommunal modell. Felles mottak av henvisninger, tjenestetilbud og fagkompetanse er fysisk lokalisert og samlet i Regional Helsepark i Rana. Et ambulerende team utfører en del av tjenestene i de samarbeidende kommunene Ambulerende team Arbeidsgruppa anbefaler at det opprettes et ambulerende team med tverrfaglig kompetanse til å veilede og følge opp frisklivsdeltakere og store sykdomsgrupper. Ambulerende team kan jobbe interkommunalt, og må på oppdrag reise rundt i regionen og tilby tjenester som helsesamtaler (motiverende intervju), kondisjonstester, røykesluttkurs, kostholdsveiledning, KiD-kurs og nødvendig opplæring knyttet til ulike diagnoser. Etterspørsel og henvisninger vil legge føringer for ambulerende virksomhet. Samarbeidende kommuner etablerer selv nødvendige/ulike treningsgrupper utfra henvisninger og etterspørsel i egne kommuner. Hver 15

170 av de samarbeidende kommunene kan selv velge om de skal ha eget personell som utfører andre tjenester eller kurs, for eksempel helsesamtaler eller kostholdskurs. 4.9 Helgelandssykehuset HF Helseparken Helseparken i Mo i Rana var et samarbeidsprosjekt mellom Rana Kommune og Helgelandssykehuset avd. Mo i Rana. Det var full enighet i fagmiljøene om at Helseparken skulle videreføres som en permanent driftsenhet etter avsluttet prosjektperiode De fire postoperative plassene er det Helgelandssykehuset som disponerer og i henhold til samarbeidsavtalen er det bestemt at sykehuset skal beslutte inntaket av pasienter til de ortopediske opptreningsplassene. Foreløpige signal fra Helgelandssykehuset går derimot på å videreføre de fire ortopedisengene eventuelt utvide til seks senger i en Regional Helsepark. Omfanget av hva Helgelandssykehusets tjenester som skal inngå i en Regional Helsepark må endelig avklares med Helgelandssykehuset. Lærings- og mestrings senteret Lærings- og mestringssenteret i Helgelandssykehuset er et senter for personer med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelser, og deres pårørende/nettverk. Målet med virksomheten er å fremme selvstendighet og mestring av eget liv. En av hovedoppgavene ved senteret er gruppebasert opplæring. Lærings- og mestringssenteret støtter fagavdelingene i sykehuset i å utvikle læringstilbud - kurs, møter og grupper, i samarbeid med andre fagfolk, kommunehelsetjeneste og brukerorganisasjoner. For å kunne delta på kurs må du stort sett ha henvisning fra fastlege og/eller innkalling fra sykehuset. Rana kommune og Lærings- og mestringssenteret har igjennom mange år samarbeidet om å utvikle og gjennomføre opplæringstilbud for pasienter og pårørende, men samarbeidet har ikke vært formalisert i avtaler. Arbeidsgruppa mener at opplæringstilbud til store sykdomsgrupper bør inngå som en del av samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner, og at det etableres møteplasser i Regional Helsepark for kompetanseoverføring, samhandling og kvalitetsutvikling på dette feltet Elektronisk meldingsutveksling I St.meld.nr.47 ( ) varsler regjeringen sterkere styring av IKT-utviklingen i helsetjenesten og frisk for oppkobling til Norsk Helsenett, med elektronisk meldingsutveksling, prøvesvar og elektronisk pasientjournal. Elektronisk kommunikasjon mellom nivåene og helsetjenestene byr på nye muligheter for å sikre et helhetlig pasientforløp og redusere tidsbruk til informasjonsoverføringen i helsetjenesten. Rana kommune ansatte prosjektleder for Elektronisk meldingsutveksling i 50 % stilling 16. april Det ble nedsatt prosjektgruppe bestående av representanter fra de ulike aktuelle avdelingene i kommunen, fastlegene og tillitsvalgtapparatet. Kommunen har kommet langt i arbeidet. Det er gjennomført ROS-analyse, laget retningslinjer, rutinebeskrivelser og brukerveiledninger. De tekniske løsningene er på plass. Rana kommune ser på EMU som et viktig ledd i å nå målet om bedre samhandling i helsetjenesten. Prosjektet i Rana Kommune opprettet tidlig kontakt med andre kommuner som hadde kommet lenger i arbeidet med 16

171 elektronisk meldingsutveksling. Dette har vært nyttig. Vi har lært mye av disse kommunen og de har villig delt av sitt arbeide og sine erfaringer. Dette har bidratt til at prosjektet i Rana har kommet så langt som det er i dag. Prosjektet er nå i en fase hvor vi så vidt har startet arbeidet med opplæring ut i organisasjonen. Dette er et viktig og stort arbeide som krever betydelig innsats fra prosjektet. Videre vil det også kreves veiledning og oppfølging av aktuelt personale. Det er viktig at personvernhensyn ivaretas på en god måte ved økt bruk av elektronisk kommunikasjon i helsetjenesten. Ved etablering av en Regional Helsepark må IKT-utvikling være et av satsningsområdet for kommunesamarbeide på Nord-Helgeland og samarbeidet med Helgelandssykehuset Kompetanse og rekruttering Tilgangen og knappheten på helse og omsorgsfaglig kompetanse vil bli mest kritisk i fremtiden. Særlig i lys av Samhandlingsreformen vil en rekke instanser konkurrere om den samme arbeidskraften. Her vil attraktiviteten og sårbarheten i fag og arbeidsmiljø spille en avgjørende rolle i rekrutteringsmulighetene og tjenestekapasiteten ved de ulike hjelpeinstansene. Det er mange fordeler ved å samlokalisere ulike tjenester i en Regional Helsepark. Brukere og pasienter kan få forsterket oppfølging, og fagmiljøet blir større. Dermed styrkes kommunens mulighet til å rekruttere personell. Samlokalisering med desentraliserte spesialisthelsetjenester kan ytterlige bidra til å sikre befolkningen nærhet og nødvendig helse- og omsorgstjenester. Spesialisthelsetjenestens veiledningsansvar og gjensidig utveksling av kompetanse, vil legge bedre til rette for å sikre helhetlige behandlingskjeder. Derfor vil Regional Helsepark sin nærhet til Helgelandssykehuset være en arena for kunnskapsutvikling og et forhold som vil være viktig for fremtidig rekruttering og kompetanse. 17

172 5 Økonomiske forhold Statsbudsjettet for 2012 medførte ingen nye finansieringsmuligheter i forbindelse med investeringsbehov grunnet Samhandlingsreformen. Kommunene kan søke om investeringstilskudd via Husbanken, dersom kommunen bygger ut institusjonsplasser eller omsorgsboliger. Satsene er pr dato kroner pr omsorgsbolig og kroner pr institusjonsplass. Dette medfører at når det gjelder investering i en eventuelt Regional Helsepark på Nord-Helgeland, basert på dagens finansieringsmuligheter, vil deler av investeringskostnaden kunne dekkes av dette investeringstilskuddet. Øvrig finansiering av kommunene blir bruk av lån, investeringsfond og momskompensasjon av investeringer. Norconsult har utarbeidet prisbok for byggekostnader pr kvadratmeter. I henhold til denne ligger byggekostnadene pr. kvadratmeter for sykehjem på kroner i I tillegg kommer tomtekostnadene. En eventuell renovering av eksisterende bygg (Selfors sykehjem) vil vanligvis medføre lavere investeringskostnader og ingen direkte tomtekostnader. (Lignende eksempel på renovering av bygg vil kunne være ombyggingen/renoveringen av STAKO bygget til kunnskapssenter). Dersom det etableres en Regional Helsepark vil de økte driftsutgiftene måtte dekkes av økte bevilgninger i kommunene, omdisponering av midler i kommunene, redusert overføring til sykehusene (medfinansiering) eller delfinansiering fra helseforetaket. Dersom en Regional Helsepark tilbyr øyeblikkelig hjelp tilbud vil disse plassene finansieres med pr døgn årlig fra Helseforetaket og Helsedirektoratet. Dagens utgifter, bemanning, areal og lokalisering oppsummert i tabell: Kostnader : Driftsutgifter Andel RK Sum FDV Bistandskostnader Årsverk Dagens Helsepark kr kr kr ,6 Rehabiliteringstjenesten kr kr kr Dagens legevakt kr kr kr kr ,4 Rød respons kr kr Øyeblikkelig hjelp kr Utskrivningsklare kr kr Omsorgskontor kr kr kr Koordinerende enhet 2 Pasientkoordinator 1 Folkehelse/Friskliv 1,4 Lindrende behandling Sum kr kr kr kr ,4 18

173 Kvm/antall senger Lokaliteter Merknad Dagens Helsepark 524 kvm/17 senger Helgelandssykehuset HF Samarbeid Rana kommune/helgelandssykehuset Rehabiliteringstjenesten 905 kvm Torget Dagens legevakt 190 kvm Helgelandssykehuset HF Interkommunal Rød respons Beredskap Øyeblikkelig hjelp 3-5 senger Nytt tilbud Lovpålagt statlig finansiering - interkommunal Utskrivningsklare 8-10 senger Delvis Nytt tilbud ca pr mnd hittil i år i bot Omsorgskontor 277 kvm Optimo gården Koordinerende enhet Nytt tilbud Pasientkoordinator Nytt tilbud Folkehelse/Friskliv 20 kvm HELFO gården Lindrende behandling 1-5 senger Nytt tilbud 19

174 6 Eierskap, organisering og styring Eierskap, organisering og styring er til dels innbyrdes avhengige av hverandre. Statelige signal om mer enhetlige løsninger kan påvirke senere vurderinger og mulige alternativ. 6.1 Eierskap En kan vurdere eierskap ut fra 1) Prosjekteier, 2) Eiendomseier og 3) Driftselskapseier. Eierskapet kan strengt tatt være forskjellige fra disse tre, selv om det ideelle kanskje ville være samme eierskap for alle Prosjekteiere I forprosjektet er det blitt fastslått prosjekteiere og dette forutsettes videreført inn i et hovedprosjekt. Eierne er kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy samt Helgelandssykehuset HF Mo i Rana. Prosjektet legger opp til at dagens Helsepark skal videreutvikles til Regional Helsepark med interkommunalt samarbeid. Styringsgruppen har derfor tatt utgangspunkt i at lokaliseringen av Regional Helsepark sin hovedbase kan realiseres ved ombygging av nåværende Selfors sykehjem, noe som også er i samsvar med vedtak i kommunestyre fra desember 2012 (Rana Kommunes årsbudsjett 2012:16). Eventuelt nybygg burde også vurderes Eiendomseier Selfors sykehjem er eid av Rana Kommune. Eier av lokale/bygg og utstyr vil være avhengig av valgt organiseringsmodell, der Rana med en eventuell vertskommunemodell, kan velge at vertskommunen står som eier av lokaler og driftsmidler Driftsselskapseier Helseparken Mo i Rana er et samarbeidsprosjekt mellom Rana Kommune og Helgelandssykehuset Mo i Rana. Eier av Helseparken er Rana Kommune men Helgelandssykehuset disponerer fire ortopedisenger ved Helseparken. Departementet har klart signalisert at fremtidige driftsselskap av Regional Helsepark skal være kommunale. 6.2 Organisering og styring Forutsatt at den fremtidige driften av Regional Helsepark blir lagt på kommunalt nivå, er det fire alternative organisasjonsformer for Regional Helsepark som skal dekke tjenestebehovet for flere kommuner (interkommunalt samarbeid) - Aksjeselskap - Interkommunalt Selskap (IKS) - Samkommunemodell - Vertskommunemodell Siden Regional Helsepark ikke skal være en utbyttebasert forretningsdrift eller en serviceorganisasjon men ha som formål kommunal tjenesteyting er aksjeselskap og interkommunalt Selskap uaktuelle som organisasjonsform. Fra statlige hold er det uttalt at 20

175 vertskommunemodell eller samkommunemodell er de eneste aktuelle organisasjonsformer for denne type virksomhet. En samkommunemodell hvor to eller flere kommuner eller to eller flere fylkeskommuner vedtar å opprette en samkommune for å løse felles oppgaver, hvor vedtak om deltagelse i en samkommune treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv. Samkommunemodell er vanlig i tilfeller der kommunene er jevnbyrdige. En vertskommunemodell innebærer blant annet at en kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunene i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Vertskommune blir vanlig der det er forskjeller i størrelse og omfang mellom kommunene. Her vil de mindre kommunene delegere myndighet til den største kommunen (vertskommunen), som utfører tjenester for alle kommunene. Vertskommunemodellen etter Kommunelovens 28, der Rana Kommune gis oppdrag å drifte Regional Helsepark på vegne av Hemnes, Nesna, Lurøy, Rødøy og Helgelandssykehuset Mo i Rana kan på nåværende tidspunkt synes mest aktuelt. 21

176 7 Oppsummerte tiltak Regional Helsepark Rana Hemnes Nesna Lurøy Rødøy Helgelandssykehuset tjenestetilbud Interkommunal Helsepark x x x x x? x Rehabiliteringstjenesten x Utskrivningsklare pasienter x x x x x? Forsterket Legevakt x x x - Øyeblikkelig hjelp x x x? x? x? - Rød respons x - Daglegevakt / fastlege x - Overgrepsmottak x x x x x x Lindrende behandling x Omsorgskontor/tildelingskontor x - Pasientkoordinator x x x x Koordinerende enhet x Folkehelse - Friskliv x x x x IKT - EMU x x x x x x Kompetanse og rekruttering x x x x x - Regional Helsepark etableres i umiddelbar nærhet til sykehuset. - Helsepark lokalisert i 5.etg på sykehuset innlemmes i Regional Helsepark med 22 interkommunale rehabiliteringsplasser. - Utskrivningsklare plasser utvides med 4-6 plasser. - Rehabiliteringstjenesten innlemmes i Regional Helsepark. - Interkommunal legevakt (Rana og Hemnes) innlemmes som en forsterket legevakt i Regional Helsepark. - Forsterket legevakt blir døgnbemannet med fastlege virksomhet på dag tid. - Øyeblikkelig hjelp senger etableres i forsterket legevakt. - Rød respons blir dekket gjennom forsterket legevakt. - Overgrepsmottak/voldtektsmottak etableres som en del funksjon på Helgeland i en forsterket legevakt. - Omsorgskontor/tildelingskontor flyttes fra Optimo gården og etableres i en Regional Helsepark med umiddelbar nærhet til sykehuset. - Koordinerende enhet etableres ved Regional Helsepark. - Pasientkoordinator stilling opprettes som et interkommunalt tilbud for å imøtekomme utskrivningsklare pasienter. - Friskliv samlokaliseres med rehabiliteringstjenesten. - Lindrende behandling etableres som et interkommunalt samarbeid i en egen avdeling i en Regional Helsepark. - Helgelandssykehuset HF viderefører de fire postoperative plassene eventuelt utvide. - Lærings- og mestringssenteret og folkehelse/friskliv må sees i sammenheng i en Regional Helsepark. 22

177 8 Arbeidsplan for videre fremdrift i prosjektet Styringsgruppen anbefaler at prosjektet Regional Helsepark fortsetter for videre avklaringer. Prosjektet vil utrede videre og legge til rette for en gradvis oppbygging og utvikling av en Regional Helsepark, i samarbeid med kommunene på Nord-Helgeland og Helgelandssykehuset HF. Ved positivt vedtak om etablering av Regional Helsepark bør det i prosjektet gjøres en utredningsfase for å fastslå de endelige tiltak som skal inngå i en Regional Helsepark, herunder også finansiering og økonomiske forhold knyttet til den fremtidige gjennomføringsfasen og drift av Regional Helsepark. 8.1 Tjenester i Regional Helsepark De ulike tjenestene som er oppsummert i denne rapporten må ha kvalitetssikring i arbeidet videre om de skal eller ikke skal flyttes/etableres til en Regional Helsepark. Tjenester som bør flyttes/etableres i en Regional Helsepark: - Helseparken (døgn) - Rehabiliteringstjenesten (dag) - Legevakt - Utskrivningsklare pasienter - Omsorgskontor/Tildelingskontor - Pasientkoordinator - Koordinerende enhet - Friskliv Tjenester som kan flyttes/etableres: - Forsterket legevakt med funksjonene: - Øyeblikkelig hjelp - Overgrepssmottak/Voldtektsmottak - Rød Respons - Fastlegehjemler - Lindrende behandling 23

178 8.2 Areal En kartlegging av dagens areal og det nye behovet i en Regional Helsepark er: Arealbehov (kvm): Finansieres i dag Samlokalisering i Regional Helsepark Dagens Helsepark Rehabiliteringstjenesten Dagens legevakt Rød respons Øyeblikkelig hjelp 400 Utskrivningsklare 600 Omsorgskontor Koordinerende enhet 30 Pasientkoordinator 15 Folkehelse/Friskliv Lindrende behandling 400 Fellesfunksjoner/tekniske funksjoner 600 Sum Benyttelse av Selfors sykehjem eventuelt nybygg Ytterligere bes det gjort en bygningsfaglig/teknisk og tomtemessig vurdering av spørsmålet om Selfors sykehjem kan brukes som utgangspunkt for en ny Regional Helsepark eller om man må løse oppgavene i form av nybygg. Det etableres et forprosjekt som tar stilling til areal og bygningsmessige forhold og skisserer løsninger. 8.4 Bemanning - og driftsplaner I det videre arbeidet må det kartlegges og utarbeides bemanning og driftsplaner i forhold til tjenester som innpasses i en Regional Helsepark. Etter at tjenester i en Regional Helsepark er definert og at alle pasienter i en driftsenhet er kategorisert kan bemanning og driftsplaner settes opp. Bemanning og driftsplaner må også bygge på virksomhetens mål og verdigrunnlag og medvirke til at aktiviteter er i tråd med lov- og avtale verk, overordnede planer og politiske føringer. 8.5 Synergieffekter Regional Helsepark samlokaliserer flere tjenester på ett og samme sted. Samlokalisering vil få betydning både for fag, sosialt felleskap og økonomi og administrasjon. En oppnår mereffekt ved at flere tiltak til sammen gir større eller bedre resultater enn summen av tiltakene hver for seg. Regional Helsepark vil kunne gi: - Bedre pasienttilbud - Felles bruk av areal - Felles bruk av utstyr - Overlappende personal funksjoner 24

179 Flere av tjenesten vil ha ulike rapporteringslinjer, men det vil først og fremt være samlokaliseringen og synergieffektene av dette som vil være sentralt i etableringen av en Regional Helsepark. 8.6 Søknad om Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Ved etablering av øyeblikkelig hjelp finnes det en tilskuddsordning som skal finansiere kommunens utgifter til etablering og drift av døgnplassene. Hovedkriteriet for å utløse tilskuddet er at det foreligger en undertegnet samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetaket med konkret og forpliktende planer om etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen i søknadsåret. En slik søknad vil være naturlig å fremme i Ved etablering av øyeblikkelig hjelp tilbud vil disse plassene finansieres med pr døgn årlig fra Helseforetaket og Helsedirektoratet. 8.7 Avklaring rundt overgrepsmottak/voldtektsmottak Fremover må det avklares om det skal etableres et overgrepsmottak/voldtektsmottak som en del funksjon på Nord-Helgeland. Dette må tas stillingen til i dialog mellom kommunene på Helgeland og Fylkesmannen i Nordland. 8.8 Økonomi Flere av tjenestene som innlemmes i en Regional Helsepark er innarbeidet i budsjettet og driftes allerede i kommunen i dag. Regional Helsepark vil generere inntekter gjennom de interkommunale tjenestene som reguleres i interkommunale avtaler. Tilsvarende vil den Regionale Helseparken ha inntekter fra Helgelandssykehuset. Nye tjenester som Øyeblikkelig hjelp genererer statelige finansieringsordninger. I den Regionale Helsepark vil det være nye tjenester som krever økte bevilgninger i kommunene eller omdisponering av midler i kommunene. Disse forholdene vil kreve en analyse av den samlet ressurstilgangen, produksjon og synergieffekter. 8.9 Samarbeidsavtaler mellom kommunene - og mellom kommunene og Helgelandssykehuset HF Det forutsetter at kommunene og sykehuset inngår forpliktende samarbeidsavtaler om tjenester som etableres i en Regional Helsepark. Samarbeidsavtalene må også gjelde mellom kommunene og mellom kommunene og Helgelandssykehuset. Gjennomføring av Regional Helsepark vil kreve at begge nivåer i helsetjenesten bidrar på en konstruktiv måte. Samarbeid mellom kommunene og sykehuset vil også kreve nye arbeidsformer og økt fleksibilitet når det gjelder oppgaver og tjenestesteder. 25

180 8.10 Tidsplan Utredninger og avklaringer fra punkt 8.1 til 8.9 gjennomføres i 2012 og Regional Helsepark skal være ferdigstilt og driftsklar fra

181 Utrykte vedlegg - Mandatet til de ulike delprosjektgruppene - Rapport fra forprosjekt palliasjon/lindrende behandling (2010) - Sluttrapport arbeidsgruppe delprosjekt 5 Forebyggende Helsetjenester Regional Helsepark - Foreløpige arbeidsutkast vedrørende prosjektgruppe rehabilitering Referanser Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement ( ) St.meld. nr. 47: Samhandlingsreformen rett behandling på rett sted til rett tid. Helsedirektoratet (02/2012): Rapport Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell. Helsedirektoratet Avdeling omsorgstjenester. Rana Kommune (2011): Rana Kommune 2012 årsbudsjett. Helgelandssykehuset (2011): Rapport om registrering av akuttinnleggelser i Helgelandssykehuset sept _HSYK_sept2011_Anette_Fosse.pdf 27

182 RANA KOMMUNE Sak 67/12 TILTAKSUTREDNING FOR BEDRE LUFTKVALITET - STATUS OG RAPPORTERING 2011 (TIDL.SAK 09/1936) Saksbehandler: Allan Berg Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 12/55 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 61/12 Vedtak: Status og rapportering 2011 på Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana tas til orientering Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 13 0 Rådmannens innstilling: Status og rapportering 2011 på Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana tas til orientering Rådmannen i Rana, Side 39 av 80

183 Sak 67/12 Saksutredning: Bakgrunn: Rapportering på Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana ble vedtatt i Kommunestyret den /08. Rapportering for 2011 inneholder gjennomføring av tiltak, fremtidige tiltak, måloppnåelse og status for den lokale luftkvaliteten, relatert til svevestøv. Vurdering: Angående svevestøv har det vært en positiv utvikling fra Det er stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Likevel har det til tider vært så dårlig luftkvalitet at kommunen har sett seg nødt til å varsle befolkningen. Kommunen har ikke nådd målsettingen om å komme ned på 7 overskridelser i Dette betyr vi fremdeles skal ha fokus på vurdering og gjennomføring av tiltak og sikre et godt samarbeide med relevante aktører. Målet er bedre livskvalitet og helsebetingelser for byens innbyggere. Rapportering på tiltaksutredning baseres på kommunestyresak 68/08: - tiltaksutredningen skal foreligge som et strategisk dokument for å oppnå kommunens miljømål. - Rana kommune vil arbeide aktivt for at de satte miljømålsettinger oppnåes, herunder med å etablere samarbeidsordninger med tanke på kartlegging av utslipp, iverksetting av tiltak samt tidsplan for gjennomføring og kontroll med at gjennomførte tiltak virker. - Rana kommune skal påse at Fylkesmannens miljøvernavdeling og Klima- og forurensingsdirektoratet som aktuelle forurensningsmyndigheter tar ansvar for oppfølgning av de opplistede tiltak hos de aktører som de har ansvaret for og at det iverksettes innen de gitte frister. - Tiltaksutredningen skal revideres årlig inntil overskridelser av grenseverdier kommer innenfor tillatt antall. Det etableres en arena for aktuelle aktører, med tanke på samarbeide, innspil, vurdering av nye tiltak, tidsplan for gjennomføring av tiltak m.v. Arbeidet skal ledes av Formannskapet. Rapportering skal skje til kommunestyret hvert halvår. Molab s rapportering på luft inneholder resultater fra målinger sammenlignet med de 4 siste årene, der disse finnes. Molab s rapportering inneholder kart over plassering av målestasjoner og beskrivelse av metoder, utstyr, plassering og analyseparametere. Status: Måleprogrammet og finansiering 2012 Med hjemmel i forurensningsforskriftens kap.7 har kommunestyret i møte vedtatt måleprogram for Måleprogrammet inneholder målinger i forbindelse med luftkvalitet: svevestøv PM10 på Moheia, nedfallsstøv på Moheia, tungmetaller i svevestøv, tungmetaller i nedfallsstøv, meteorologiske målinger og avtale i forbindelse med informasjon/rapportering. Resultatet av målingene skal gjøres tilgjengelig på Internett. I tillegg til online-presentasjon av svevestøv, skal det legges ut månedlige rapporter for hele programmet. Kostnadsfordeling gjeldende for 2012 og framover inntil ny fordeling bestemmes: Statens Vegvesen: 25 %, Rana kommune: 25 % Industribedriftene: 50% Side 40 av 80

184 Sak 67/12 Statens Vegevesen har påklaget den økonomisk fordeling av måleprogrammet. Fylkesmannen har oversendt Klima- og forurensningsdirektoratet for videre behandling. Rapportering av tiltak Tiltaksgruppa for bedre luftkvalitet avholdt møte 20. april 2012, i forbindelse med revidering av tiltakslista for bedre luftkvalitet. På møtet presenterte de enkelte aktører status for tiltak og fremtidige planer for reduksjon av støv. I en periode med mye støv på veien ble feiing mer inngående diskutert i forhold til kvalitet av feeing og gode rutiner. Informasjonsarbeidet ble nevnt som viktig element i arbeidet med luftkvalitet. Innbyggerne i Rana kommune bør ha relevant og faglig informasjon om luftkvalitet og det bør samarbeides om å få dette til. Miljøvernkontor bør løfte denne oppgave og sikre samarbeid med de andre aktører i Tiltaksgruppa mfl. Rana kommune har per inngått ny avtale med Molab AS. Molab As har i de nye avtalen ansvar for at det hver måned ut utarbeides rapport på nedfallsstøv og svevestøv, med statistikk over målingene den siste måneden inkludert historikk. Rapporten offentliggjøres på luftkvalitet.info. Tiltaksgruppa består av: Fesil Rana Metall, Vale Manganese Norway As, Celsa Armeringsstål AS, MIP AS, Rana Gruber AS, SMA Mineral AS, Øijord & Aanes Entr. AS, Statens Vegvesen, Harsco As, Mo Industritransport, Transportsentralen, Molab og Rana kommune. Status: Tiltak mot støv fra vei og uteområder BEDRIFT TILTAK STATUS CELSA Oppgradering av antrasittanlegget Nytt filteranlegg på de 2 lagertankene i CELSA Optimalisere slaggbehandlingen Forstudie gjord men ingen etterfølgende tiltak. Forsøk med vanntåkekanoner planlagt til CELSA Vanning og bruk av klor/kalsium ved skraplagringsområdet Planlagt å idriftsette innendørs skraplager 1:e kvartal CELSA Asfaltering av lagerområde Asfaltering på lagerområde i havna gjort høsten Harsco Vanning og kloring Pågående MIP Asfaltering av mindre enkeltområder Nylegging 2010: 3.900m2. MIP MIP MIP (Asfaltering av slitedekker kommer i tillegg) Forbedring av feierutiner på veier og plasser, bl.a. gjennom utvidet samarbeide med de øvrige virksomheter. Innleie av ekstra feiebil med mulighet for feiing i frostperioder. Vårrydding med bl.a. døgnkontinuerlig feiing. Målsetning er at tyngdepunktet skal være gjort innen 1. mai Side 41 av 80 Nylegging 2011: 9.900m2. Det samarbeides i form av et felles feieprogram. Vårryddingen startet og pågår for fullt.: - 3 stk feiebiler (rengjøring veier og plasser) - gravemaskin m/børste rengjør plenarealer - gravemaskin rensker grøfter og vegskuldrer (lastes opp og kjøres bort med lastebil) MIP Klorkalsium på veier og grøfter der dette er mulig Kloring er igangsatt på enkelte områder. Vegskuldrer/grøfter vil bli kloret etter hvert som de er ferdig rensket med gravemaskin. MIP Opparbeiding av nytt område for flytting av slaggbehandling Pågår.

185 Sak 67/12 MIP Vanning på enkelte områder Ved behov. MIP Overrisling av ikke benyttet areal i Svortdalen for Isådd og asfaltert i Mo Handelspark. å forhindre støvflukt HARSCO Kloring og vanning av arealer som ikke er asfaltert Vale Forbedre oppsamlingen av støperøyk Gjennomført Vale Asfaltering foran Smelteverket Asfaltering av deler av slagg veien vurderes i 2012 Rana Gruber Tildekking eller innsåing av ubenytta areal Mindre arealer blir tatt sommer Rana Metall Feiing av uteområder (med vann) annen hver dag i HARSCO,VALE, RANA METALL, CELSA, SMA SMA SMA SMA sommerhalvåret Deltakelse i feieprogram Mindre lass på biler, Krav om tette kasser, og med oppbygging av karmer Hyppigere kosting / feiing av uteområder. Redusere høyde på steinrankene. Transport- Sørge for å få lasten slik at ingenting "forlater" sentralen lasteplan under kjøring. Transport- Holde fartsgrensene sentralen Vale Bruk av kjemikalier ved behov på uteområder som ikke er asfaltert VALE Fange opp støv ved opplasting av metall på bil også innendørs opplasting VALE Bruk av slagg med kontrollert fuktighet Side 42 av 80 Gjennomføres Fokus: Diskutert på årsmøte. Gjennomføres Blir gjort Blir gjort ved bruk av vannkanon Øijord & Aanes Rengjøring av areal for slaggbehandling Også med i feieprogrammet over egne arealer, Kloring vanning ved behov, vanningsanlegg på plass I Øijord & Aanes Rana Gruber Statens vegvesen Rana Kommune Rana Kommune Rana Kommune Utvide vanningsanlegget Nytt PLS styrt vanningsanlegg er satt i drift. Etablere feieprogram Fast feieprogram, ukentlig feiing. Utføres av Anleggsservice. Tildekking av lager som ikke kan vannes Mindre arealer blir tatt sommer 2012 Asfaltering av veier med mye trafikk Kosting/feiing av veger og gang- og sykkelveger etter vinteren for å samle opp strøsand og annet Begrense strøing punktstrøing (bakker, veikryss). Hyppigere feiing og rengjøring av veier i høysesong Hyppigere feiing av sentrumsnære områder og høgtrafikkerte veier Asfaltering av kjøreveier er gjennomført Ekstra tidlig feiing. Har endret rutiner slik at vårfeiinga i Mo i Rana prioriteres og er først på lista. Flere feierunder utover sommeren. April/mai 2012 gjennomføres en større feie/spyllings aksjon, av veinettet i byen 1 stor vannbasert feiebil/sugebil 1 stk. slepefeier 1 Citycat i sentrum, gågata Kost på hjullaster - brukes i fuktig vær. Vårfeiing prioriteres, det arbeides dobbeltskift på feiebiler. Gang- og sykkelveg prioriteres Rana kommune Ta tak i støvsituasjonen i Vikaområdet RK tar initiativ til møte vedr. støvsituasjonen i Vika.

186 Sak 67/12 SVV/Rana Kommune Starte vårfeiing så tidlig som mulig Vårfeiing prioriteres. Feiing må tilpasses værforholdene Tiltak ved ulike produksjonsbedrifter BEDRIFT TILTAK STATUS CELSA Innkjøp av bedre skrap og bedre rensing av skrapet for urenheter Kjøper ikke inn bedre skrap men kjør mer screening enn tidligere for å få bort urenheter. CELSA Optimalisere avsug. Nye tiltak ved øseovnen Forstudie ikke besluttet. Harsco Knuseanlegget er delvis lukket Rana Metall Vale Redusere diffuse støvutslipp fra produksjonsbygningen Etablere slaggsenger innendørs. Vil medføre mindre transport av slagg på slaggveien. Informasjon/kommunikasjon BEDRIFT TILTAK STATUS MIP Koordinering og ledelse av støvgruppe i Pågår industriparken MIP Kameraovervåking av utslippspunkt i industriparken Kameraovervåking har ikke vært i bruk og fjernes. Transportsentralen Dialog med oppdragsgivere omkring støvreduserende tiltak ved oppdrag Gjennomførte tiltak BEDRIFT TILTAK STATUS KOMMENTAR CELSA Nytt renseanlegg og 2008 Ok forvarmingsanlegg CELSA Asfaltering av lagerområde 2009 OK Billetslagring CELSA Kartlegging og utarbeidelse 2009 Ok av handlingsplan alle utslippskilder stålverk MIP Asfaltering av m2 ble asfaltert havneområdet Rana Metall Montering av separat drift 2009 Gjennomført under stansen vinter for stengekanon og borerigg ovn 6 Rana Metall Asfaltering av område ved 2008 Gjennomført granulerings- og renseanlegg SMA Redusere fallhøyde ved 2008 Pågår rutinemessig tapping SMA Asfaltering av område der 2008 lasting av biler foregår SMA Nytt renseanlegg 2008 Gjennomført VALE Oppsamling og rensing av lekkasjerøyk fra smelteovnene 2008 Begge ovnene kledd inn. Nytt renseanlegg ved begge ovnene. Fungerer bra. Stor oppfangingsgrad. VALE Asfaltering av uteområde 2009 ved bedriften Rana Kommune Etablering av Miljøstatus 2009 Internettbasert miljøinformasjon Rana Rana Kommune Varsling ved overskridelser 2009 På internett, intranett, mail til Rana Blad Side 43 av 80

187 Sak 67/12 Rana Kommune Rana Kommune Informasjonsavis om luftkvaliteten Etablering av Tiltaksgruppa i Rana Tiltaksgruppen etablert. Skal knyttes opp mot overvåkingsprogrammet. Kommunens målsettinger Kommunens miljømål: 1. Livskvaliteten for innbyggerne i kommunen skal ikke være påvirket av dårlig luftkvalitet Situasjonen vedrørende luftkvaliteten (jf. svevestøv pm10) er betraktelig forbedret i perioden (jf. figur 1 og 2). Kommunen har fortsatt en viktig informasjonsoppgave i formidling av tilstanden for luftkvaliteten i perioder med høye konsentrasjoner. Mange innbyggere i kommunen er bekymret for luftkvaliteten, på grunn av egen og andres helsetilstand. I følge Hepro undersøkelsen for Rana fra 2008 har i gjennomsnitt 10 % av innbyggerne i Rana vurdert å flytte fra kommunen på grunn av luftforurensing. Andelen er høyest i Mo sentrum hvor 18 % har vurdert å flytte. Det vil være ønskelig å få gjennomført en oppdatert undersøkelse av innbyggernes plager og bekymring relatert til luftforurensing. En sådan undersøkelse vil kunne si noe om livskvalitet i kommunen, relatert til luftkvalitet. Kommunens miljøvernkontor har etablert gode rutiner til medier, barnehager mfl. angående varsling av overskridelser. Vi ønsker å forbedre kommunikasjonen til befolkningen og har foreslått NILU å utvikle en app der innbyggerne kan oppdateres på luftkvalitet.info, via mobil uansett hvor de befinner seg. Dette innspill har vi fått positiv tilbakemelding på. På nettstedet Miljøstatus i Norge er det utviklet en ny mobilløsning som kan gi innbyggerne miljøinformasjon for Rana - blant annet info. om svevestøv pm10. Mobilkartene er tilpasset smarttelefoner og nettbrett og er tilgjengelig i for nettleser på mobilkart.miljostatus.no. 2. Støvutslipp skal reduseres til et nivå som ikke medfører helseskadelige forhold I 2011 har det vært 12 overskridelser av grenseverdien for svevestøv ved målestasjonen Moheia. Årsmiddelet for svevestøv ligger under anbefalt grenseverdi for luftkvalitet. På forespørsel fra miljøvernsjefen i forbindelse med måling av svevstøv pm 2,5, uttalte Folkehelseinstituttet i brev datert 20 september 2010: Vi anbefaler at det gjøres målinger av PM 2,5 over en viss periode for å etablere et forholdstall mellom PM 2,5 og PM 10, for videre bruk i vurderingen av den helsemessige betydningen av svevstøvet i Rana. Forholdstallet vil si kunne si noe om forholdet mellom PM 2,5 og PM 10. Etableres et forholdstall, er det lettere å vurdere den helsemessige betydningen av utslippene fra alle kilder samlet. Dette er Klif ikke enig i jf. Brev 7 juli Bolig- og oppvekstområder skal ikke være påvirket av svevestøv eller nedfallsstøv Enkelte bolig- og oppvekstområder er påvirket av svevestøv og nedfallsstøv som legger seg på utemøbler, i vinduskarmer og lignende. Dette gjelder også enkelte perioder i boligområder på Mjølan. Rana kommune vil ta initiativ til et møte med en rekke sentrale bedrifter i Vika for å drøfte tiltak for å redusere støv i området. Side 44 av 80

188 Sak 67/12 MIP, bedrifter i industriparken og Statens Vegvesen arbeider mot å redusere påvirkningen av nedfallsstøv i utsatte områdene. Asfaltering, feiing, spyling og beplantning er blant tiltakene. 4. Det biologiske mangfoldet skal ikke påvirkes av tilførsel av miljøgifter gjennom luftforurensning. Det kan ikke utelukkes at langvarig eksponering av miljøgifter fra luftforurensning vil kunne påvirke det biologiske mangfold negativt i enkelt områder. I hvilken grad det påvirkes og graden av påvirkning etterspør en mer grundig undersøkelse. Biologisk mangfold er en viktig indikator til å si noe om graden av forurensning. I forbindelse med rapportering av nedfall av tungmetaller rundt norske industrier ble det i 2010 gjennomført moseundersøkelser i en rekke industristeder i Norge 1. Rapporten konkluderer at Mo i Rana er sterkest forurenset av de industristedene som inngår i undersøkelsen. Det er omfattende luftforurensning med en lang rekke metaller. Det er flere bedrifter som medvirker til dette, men det er vanskelig å anslå bidragene fra hver enkelt bedrift. I hvilken grad dette påvirker det biologiske mangfoldet i enkelte områder er usikkert og mer kunnskap etterspørres. 5/6. De vedtatte grenseverdiene for luftkvalitet skal overholdes og ikke overskrides flere ganger enn tillatt. Kommunen skal arbeide for å nå den nasjonale målsettingen om maksimalt 7 overskridelser av grenseverdien innen Heller ikke i 2011 holder Rana kommune seg innenfor den nasjonale målsettingen om maksimalt 7 overskridelse (jf. tabell 1). Vi har ikke klart målet og det gjenstår å analysere, vurdere og diskutere konkrete tiltak som kan oppfylle kommunens målsetning. 7. Kommunen skal lede an i dialogen med industrien og andre aktuelle aktører rundt forbedring av den lokale luftkvaliteten. Tiltaksgruppa har vært innkalt til møte vedrørende revidering av tiltakslista for bedre luftkvalitet. Det er enighet om at trenden beveger seg i positiv retning hva angår reduksjon av svevestøv. Det brukes mange ressurser på tiltak det informeres lite om. I dialog med industrien og de andre aktører i tiltaksgruppa mfl. skal miljøvernkontoret fremover sikre bedre informasjon vedr. svevestøv. Det er et ønske å kunne informere og kommunisere bedre. Status luftkvalitet 2011 Målestasjoner, instrumenter og parametere Mo i Rana har en målestasjon for svevestøv pm10 og 5 målestasjoner for nedfallsstøv. Svevestøvmåleren er plassert på Moheia. Luftovervåkingsprogrammet er et årsbasert program for overvåking av uteluftkvaliteten i Mo i Rana. Programmet omfatter målinger av støvnedfall (månedsbasert) og svevestøv (timebasert), samt registreringer av værdata. Målinger og rapportering gjennomføres i samarbeid med Molab AS. 1 Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose: Undersøkelse i 2010, Statlig program for forurensningsovervåking, Rapportnr. 1110/2011 Side 45 av 80

189 Sak 67/12 35 Akkumulert antall overskridelser pr. måned Figur 1. Akkumulert antall døgn med overskridelser sammenlignet med overskridelser pr. måned tidligere år. På stasjon Moheia er det registrert i alt 12 døgn over tiltaksgrensen på 50 µg/m3 i Antall overskridelser er redusert markant i perioden I 2006 hadde Mo i Rana 94 overskridelser, med 12 overskridelser i 2011 nærmer vi oss målet for den nasjonale grensen på maksimalt 7 overskridelser pr. år. Årsmiddel µg/m³ PM Årsmiddel µg/m³ PM Side 46 av 80

190 Sak 67/12 Figur 2. Gjennomsnittlig konsentrasjon av svevestøv i 2011 sammenlignet med tidligere år. Svevstøvkonsentrasjon er den laveste i 2011, sammenlignet med tidligere år (jf. figur 4). Vi kan registrere en reduksjon på stort set alle måneder i 2011 sammenlignet med tidligere år (jf. tabell 2). Tabell 1. Akkumulert svevestøvkonsentrasjon pr. måned Januar 37,2 30,5 25,7 26,1 Februar 32, ,2 27,3 Mars 35,3 29,1 26,4 24,6 April 37,4 29,5 27,3 25,4 Mai 34 26,8 26,1 24,6 Juni 31 24,9 23,6 23,3 Juli 28,4 23,5 22,1 21,6 August 27,1 22,4 21,5 20,8 September 26,6 21,5 21,1 20,5 Oktober 26,1 22,4 21,1 20,6 November 26,4 23,8 21,8 20,2 Desember 25,9 23,9 22,3 21,0 De dominerende vindretninger i 1. kvartal var østlige vinder (Ø og ØSØ) og noe vestlig vind (V) og i 2. kvartal 2011 var det vestlig (V) og noe østlig (Ø) vind. De største konsentrasjoner av svevestøv ved målestasjonen på Moheia, registreres fra vindretningen øst (Ø og ØSØ). Vi ser overtid en reduksjon i gjennomsnittlige konsentrasjoner i perioden (jf. Figur 2). Gjennomsnittlig målt konsentrasjon i de enkelte vindretningene på Moheia, 1. kvartal NNV VNV V VSV 60 N NNØ 40 ØNØ 20 0 Ø ØSØ 1. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2012 SSV S SSØ Side 47 av 80

191 Sak 67/12 Figur 3. Gjennomsnittlig konsentrasjon av svevestøv i de ulike vindretningene pr. 1 kvartal 2012 (målt i mikrometer/m3) Øst for målestasjonen ligger 2 viktige kilder til høye konsentrasjoner av svevestøv, industriparken og E6. Aktører med ansvar for reduksjon av støv på begge kilder, er involvert i arbeidet med tiltak. Støvnedfall (støvbøtter) Figur 4 viser resultatet av årsmidlet støvnedfall fra 2007 tom Årsmidlet støvnedfall i 2011 har økt fra 2010 på samtlige stasjoner bortsett fra stasjon Mo Kirkegård. Årsmidlet støvnedfall i 2011 på stasjon Moheia kan karakteriseres som høyt. Figur 4 Figur 5 og 6 viser støvnedfallet på samtlige stasjoner i 1 og 2. halvår Stasjon Moheia hadde det høyeste støvnedfallet i samtlige måneder i 1. halvår, bortsett fra juni der den høyeste konsentrasjonen var på stasjon Mo Kirkegård. Målingene på stasjon Moheia i januar kan karakteriseres som meget høyt i forhold til retningslinjene for støvnedfall. I tilegg kan støvnedfallet i februar, mars og april på Moheia, samt januar på Mo kirkegård karakteriseres som høyt. Figur 5 Side 48 av 80

192 Sak 67/12 Figur 6 Stasjon Mo kirkegård hadde det høyeste støvnedfallet i juli, august, september og oktober, og stasjon Moheia hadde det høyeste støvnedfallet i november og desember. Målingene på stasjon Mo kirkegård i september og på stasjon Moheia i november og desember kan karakteriseres som meget høyt i forhold til retningslinjene for støvnedfall. I tillegg kan støvnedfallet i oktober, november og desember på Moheia, samt oktober på Mo kirkegård, karakteriseres som høyt. De øvrige stasjonene viser et årsmidlet støvnedfall som er moderat til lavt. Årsmidlet innhold av sink og bly i støvnedfallet er på det samme nivået som de seneste årene. For jern og mangan er årsmidlet innhold økt noe. 1. kvartal 2011 ble de høyeste kvartalskonsentrasjonene av støv og metaller funnet på stasjon Moheia. I 2. kvartal ble det den høyeste konsentrasjonen av bly funnet på stasjon Gruben. For støv og de øvrige metallene var de høyeste konsentrasjonene på stasjon Moheia. Generelt har det skjedd en økning av støvnedfall og konsentrasjon av jern, bly og mangan i begge kvartal. Konsentrasjonen av sink var redusert på samtlige stasjoner i 2. kvartal sammenlignet med tilsvarende kvartal i Prosentvis fordeling av metaller i støvet. Tabell 1 og 2 viser den prosentvise fordelingen av metaller i nedfallstøvet på de enkelte stasjonene. Tabell 2. Prosentvis innhold av metaller i ubrennbart støv i 1. kvartal Stasjon Jern % Mangan % Bly % Sink % Sum % Mo kirkegård 16,47 9,28 0,0231 0,169 25,9 Hammeren 12,40 16,30 0,0306 0,112 28,8 Gruben 32,32 5,78 0,0627 0,285 38,4 Moheia 32,59 6,40 0,0238 0,256 39,3 St.Hanshaugen 34,58 6,94 0,0311 0,290 41,8 Tabell 3. Prosentvis innhold av metaller i ubrennbart støv i 2. kvartal Stasjon Jern % Mangan % Bly % Sink % Sum % Mo kirkegård 14,88 5,55 0,0204 0,147 20,6 Hammeren 11,87 11,77 0,0496 0,147 23,8 Gruben 19,29 3,94 0,0902 0,180 23,5 Moheia 20,83 4,38 0,0181 0,146 25,4 St.Hanshaugen 17,28 3,53 0,0301 0,168 21,0 Side 49 av 80

193 Sak 67/12 Tabell 4 Prosentvis innhold av metaller i ubrennbart støv i 3. kvartal. Stasjoner med det høyeste innholdet av metallene er merket rød, og stasjonene med det laveste innholdet er merket blå. Stasjon Jern % Mangan % Bly % Sink % Sum % Mo kirkegård 18,30 6,83 0,0272 0,261 25,4 Hammeren 16,61 12,04 0,0265 0,198 28,9 Gruben 29,05 5,95 0,0315 0,204 35,2 Moheia 25,39 5,93 0,0233 0,181 31,5 St.Hanshaugen 26,26 6,20 0,0299 0,195 32,7 Tabell 5 Prosentvis innhold av metaller i ubrennbart støv i 4. kvartal. Stasjoner med det høyeste innholdet av metallene er merket rød, og stasjonene med det laveste innholdet er merket blå. Stasjon Jern % Mangan % Bly % Sink % Sum % Mo kirkegård 21,88 6,41 0,0215 0,150 28,5 Hammeren 13,87 12,12 0,0293 0,120 26,1 Gruben 31,23 5,92 0,0435 0,185 37,4 Moheia 23,81 4,63 0,0212 0,192 28,6 St.Hanshaugen 27,53 5,40 0,0320 0,191 33,2 De dominerende vindretningene i 1. kvartal var østlige vinder, og i 2. kvartal var det østlig og vestlig vinder. De høyeste nivåene av mangan ble målt på stasjon Hammeren og de høyeste nivåene av bly ble målt på stasjon Gruben. De dominerende vindretningene i 3. kvartal var vestlige vinder, og i 4. kvartal var det østlig vinder. Til tross for dette ble de høyeste nivåene av jern ble målt på stasjon Gruben, de høyeste nivåene av mangan ble målt på stasjon Hammeren og de høyeste nivåene av bly ble målt på stasjon Gruben i begge kvartalene. Informasjon Den viktigste informasjonskanalen er nettstedet: Nettstedet er utviklet og driftes av Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) på vegne av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), Statens Vegvesen og NILU. Disse aktørene har alle sentrale roller i den nasjonale oppfølgingen med å overvåke og forbedre luftkvaliteten. Resultatene av målingene blir lagt ut fortløpende hver time. Målingene i Mo i Rana inngår i Norges rapportering til EU, som en del av EØS-avtalen. Kommunens ansvar Kommunen har hovedansvaret for å sørge for måling, beregning og tiltaksutredning. Eiere av forurensende anlegg skal bidra til dette arbeidet. Typiske forurensende anlegg som vil kunne falle inn under den forskriften er veier, transportterminaler (havneanlegg, kaianlegg, bussterminaler, lastebilterminaler og lignende) industribedrifter, fyringsanlegg m.m. Stat, fylkeskommune og kommune er ansvarlige for hver sin del av veinettet som til sammen utgjør et sammenhengende veisystem. I Mo i Rana har prosjektgruppen med deltakere fra Rana kommune mfl. erfaring for at den pålagte stasjon på Moheia har fungert godt og dekkende. Jf. loggen fra målestasjonen er det en dag i 2011 (9 oktober 2011) der det ikke forefinnes døgndata. Helsevarsler Helsevarsler er i første rekke informasjon til utsatte grupper om luftkvalitet som kan gi dem ubehag eller helseproblemer, slik at den enkelte kan ta sine forholdsregler. I tillegg antas helsevarsler å fungere som en allmenn informasjon om luftkvalitet og de utfordringer som kreves for å sikre byen tilfredsstillende luft. Side 50 av 80

194 Sak 67/12 Svevestøv historikk 1989 Luftovervåkningsprogrammet for svevestøv var i drift fra med opprettelse av en stasjon for registrering av svevestøv på Gruben kirkegård Fra og med juli måles svevestøv på Mo kirkegård Nytt luftovervåkningsprogram igangsatt med kontinuerlig overvåkning av svevestøv. I denne forbindelse ble overvåkningen av svevstøv på Mo flyttet fra Mo kirkegård til Moheia idrettsplass Stasjon Gruben legges ned 1 juli. Støvnedfall - historikk 1989 Luftovervåkningsprogrammet for MIP for støvnedfall var i drift fra og med juni med i alt 8 stasjoner som var plassert på følgende steder: Langneset, Mobekken, Mo Fødehjem (Sentrum), E6 (Moheia), Sagbakken, Selfors, Gruben og Hammeren Rana Gruber etablerer eget luftovervåkningsprogram med støvnedfallsbøtter på følgende steder: Koksverklab., Jægerheim (flyttet fra krysset Mjølanveien/veien mot Rana Gruber i 1996), Koksverkkaia og Vika (fra og med 1995) Antall støvnedfallsstasjoner redusert til følgende stasjoner: Langneset, Mo kirkegård (Sentrum), Gruben og Hammeren Overvåkningsprogrammet for MIP og Rana Gruber slått sammen og inneholdt følgende stasjoner: Hammeren, Gruben, Mo Kirkegård, Langneset, Moheia (ny), Mobekkleira (ny), Jægerheim. Koksverklab. Og Messa (ny) 2002 Nytt overvåkningsprogram igangsatt. Stasjonen Jægerheim legges ned og Messa flyttes mot øst og blir til stasjonen Sankt Hanshaugen. Det foretas kvartalsvise analyser av jern, sink, bly og krom i samtlige bøtter. Fom. 2 kvartal 2003 byttes analyse av krom ut med analyse av mangan Tom. 30 september 2004 ble det målt på støvnedfall i Olderveien på Mjølan Stasjon Langneset og stasjon Koksverklab. legges ned Etablering av ny stasjon på Englia (legges ned igjen fom. 3 kvart. 2008). Stasjon på Mobekkleira legges ned. Mo i Rana Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef Sverre Å. Selfors Teknikssjef Side 51 av 80

195 RANA KOMMUNE Sak 68/12 ÅRSMELDING ELDRERÅDET 2011 Saksbehandler: Ann Jorid Virik Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/905 Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/12 Kommunestyret /12 Eldrerådet Behandling/vedtak i Eldrerådet den i sak 7/12: Vedtak: Protokollen er godkjent. Behandling Votering: Enstemmig vedtatt, 7 0 Rådmannens innstilling: Side 52 av 80

196 Sak 68/12 Saksutredning: Vedlegg: Årsmelding Eldrerådet 2011 Side 53 av 80

197 Årsmelding for Rana Eldrerådet 2011

198 Rana Eldreråd Kilde: opplysninger i årsmeldingen er i hovedsak basert på opplysninger i protokoll for Eldrerådet Medlemmer i Rana Eldreråd 2011 Faste representanter: Ketil Ryssdal- leder Olga Johnsen Torbjørn Røsvoll Sigurd Åsland Øyvind Straumbotn Bjørg Simonsen- nestleder Mary Ann Dahl Personlig vara: Helga Brekke Lars Midtstraum Gunvor Karstensen Kjellrun Grønning Ivar Hestmark Rune Olsen Per Ingebrigtsen Sekretær: Omsorgssjef Ann Jorid Virik ( har møte-, tale- og forslagsrett) Eldrerådets arbeidsoppgaver: Eldrerådet skal være et rådgivende organ i kommunen for saker som vedrører eldres levekår. Rådet kan ta opp saker etter egent initiativ eller bli forelagt saker for uttalelse. Møter 2011: kl. 12:00, Formannskapssalen kl. 12:00, Formannskapssalen kl. 12:00, Formannskapssalen kl. 12:00, Formannskapssalen kl. 12:00, Formannskapssalen kl. 12:00, Møterom Klokkerhagen Saker 2011: - 1/11: SAK: Brukerundersøkelse Middagsmat og tørrmat. Vedtak: Saken tas til orientering - 2/11: SAK: Eldrerådet Årsmelding Vedtak: Årsmelding for rana eldreråd for 2010 tas orientering. - 3/11: SAK: Eldrerådet uttalelse til reguleringsplan meierikvartalet og domuskvartalet. Vedtak: Eldrerådet støtter uttalelsen fra Rådet for funksjonshemmede. - 4/11: SAK: Økonomiplan Vedtak: Rana Eldreråd ser med uro på de trange økonomiske rammene til omsorg i økonomiplanen , som gjør det vanskelig å møte omsorgsbehovet i fremtiden. Vi vil også peke på det store behovet for å få de planlagte Selfors omsorgsboliger realisert.

199 - 5/11: SAK: Videreutvikle Helseparken i Rana til et interkommunalt samarbeid Vedtak: I Gruppe 2 Rehablitering og utskrivningsklare pasienter: Bjørg Simonsen Ketil Ryssdal (vara) I Gruppe 5 Forebyggende helsearbeid: Ketil Ryssdal Sigurd Åsland (vara) - 6/11: SAK: Møteplan 2012 Eldrerådet. Vedtak: Eldrerådet vedtar følgende møteplan for 2012: 15. februar, 11. april, 9. mai, 6. juni, 12. september, 17. oktober, 7. november og 5. desember. - 7/11: SAK: Budsjett Vedtak: Budsjettforslaget tas til orientering. Referatsaker: : 1. - Protokoll Nordland Fylkes eldreråd Div. fra sekretær i Nordland Fylkes eldreråd, vedr. reiseoppgjør v/ pasientreiser 3. Fra sekretær i Nordlands Fylkes eldreråd vedr. servicekontor eldre, og brev fra Sortland eldreråd 4. Reguleringsendringer Stako-kvartalet Nytorget offentlig ettersyn : 1. Rådet for funksjonshemmede: Uttalelse vedr. varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering av Meierikvartalet og Domuskvartalet i Mo sentrum 2. Fra Eldrerådet Nordland Fylkeskommune: Eldremilliarden 3. Fra Eldrerådet Nordland Fylkeskommune: Eldrepolitisk program , Avsnittet kultur 4. Møteprotokoll for Eldrerådet Nordland Fylkeskommune : 1. Reguleringsplan for Sentrum Sørvest, Mobekken-Havmannaksen 2. Banktjenester i distriktene 3. Helseforetakene skal sikre pasientene ledsager 4. Tilbakemeldinger TT-ordningen : 1. FNs dag for eldre 1. oktober og seniorsurfdagen 29. september 2. Protokoll Nordland fylkes eldreråd 24/ : Møteprotokoll fra Nordland fylkeskommunes eldreråds

200 Utlevert på møte: : - Faktainformasjon ang konferansen Kultur for eldre : - Fra Eldrerådet Nordland Fylkeskommune: Eldremilliarden - Fra Eldrerådet Nordland Fylkeskommune: Eldrepolitisk program , Avsnittet kultur Orienteringer: : - Om eiendomsskatt v/ prosjektleder Idar Fagereng - Om konferansen Kultur for eldre Bodø, 24 november 2010 v/ Ø. Straumbotn og B. Simonsen : Presentasjon av økonomiplan : Linda Løvaas orienterte om Samhandlingsreformen/Regional Helsepark : - Ulla Myhre fra Servicetorget orienterte om TT-kort - Arne Smedseng orienterte om pasientreiser ved Helgelandssykehuset : - Felles informasjon til Eldreråd og Rådet for funksjonshemmede vedr. budsjett 2012 v/ økonomiavdelingen v/ Torstein Karlsen og Ronny Vassvik. Meldte saker: - Reguleringsendring Stakokvartalet Offentlig ettersyn Uttalelse fra Rana Eldreråd: Rana eldreråd har hatt planen til uttalelse i møtet den , og ønsker å avgi følgende uttalelse: Rana eldrerådet støtter opp om reguleringsendring. Rådet vurderer det som riktig at tilbygget til Postgården fortsatt ikke tillates påbygget med ytterligere en etasje. Spørsmålet om påbygging i høyden ble reist siste gang i 2008, og i kommunestyret vedtok da at dette ikke var ønskelig av hensyn til skyggevirkning og åpenhet i Meyerparken. Rådet mener det er viktig å opprettholde dette vedtaket. Det vurderes også som viktig av hensyn til parken at arealet mellom Ranheimgata og parken (GT5) begrenses til nødvendig kjøring i forbindelse med varelevering til Postgården (slik dette var påtenkt) og at parkeringsforbudet her håndheves. Den foreslåtte utvidelsen av Stakobygget vil ikke påvirke solforholdene i parken. Rana Eldreråd mener det er viktig for Rana å få realisert kunnskapssenteret ihht nåværende

201 plan, da ytterligere utsettelse nå kan føre til at det aldri blir realisert et kunnskapssenter i Rana. - Uttalelse vedr. varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering av Meierikvartalet og Domuskvartalet i Mo sentrum: Et enstemmig eldreråd støtter uttalelsen fra Rådet for funksjonshemmede. Mo i Rana, dato Ketil Ryssdal leder

202 RANA KOMMUNE Sak 69/12 OPPRETTELSE AV KOORDINERENDE ENHET Saksbehandler: Kåre Nordnes Arkiv: 034 F Arkivsaksnr.: 12/1018 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/12 Råd for funksjonsh /12 Eldrerådet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet / Råd for funksjonsh. 19/12 Helse- og omsorgsutvalget Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 63/12 Vedtak: 1. Det etableres en koordinerende enhet i Rana Kommune for å ivareta oppgaver etter bl.a kap. 7 i lov om kommunale helse og omsorgstjenester. 2. Enheten består av 2 årsverk hvorav 1 er leder av enheten. Enheten underlegges helse og sosialsjef. 3. Enheten driftes etter vedlagte reviderte retningslinjer for organisering av hjelpetiltak i sammensatte enkeltsaker. 4. Enheten etableres så snart det er mulig i løpet av 2012 og innpasses i årsbudsjettet for Ordning med koordinerende enhet evalueres innen utgangen av 2014 etter to års drift. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 13 0 Behandling/vedtak i Helse- og omsorgsutvalget den sak 19/12 Vedtak: 1. Det etableres en koordinerende enhet i Rana Kommune for å ivareta oppgaver etter bl.a kap. 7 i lov om kommunale helse og omsorgstjenester. 2. Enheten består av 2 årsverk hvorav 1 er leder av enheten. Enheten underlegges helse og sosialsjef. Side 54 av 80

203 Sak 69/12 3. Enheten driftes etter vedlagte reviderte retningslinjer for organisering av hjelpetiltak i sammensatte enkeltsaker. 4. Enheten etableres så snart det er mulig i løpet av 2012 og innpasses i årsbudsjettet for Ordning med koordinerende enhet evalueres innen utgangen av 2014 etter to års drift. Rådmannen i Rana Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt(9-0) Behandling/vedtak i Råd for funksjonsh. den sak 14/12 Vedtak: 1. Det etableres en koordinerende enhet i Rana Kommune for å ivareta oppgaver etter bl.a kap. 7 i lov om kommunale helse og omsorgstjenester. 2. Enheten består av 2 årsverk hvorav 1 er leder av enheten. Enheten underlegges helse og sosialsjef. 3. Enheten driftes etter vedlagte reviderte retningslinjer for organisering av hjelpetiltak i sammensatte enkeltsaker. 4. Enheten etableres så snart det er mulig i løpet av 2012 og innpasses i årsbudsjettet for Ordning med koordinerende enhet evalueres innen utgangen av 2014 etter to års drift. Rådmannen i Rana Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt(4-0) Behandling/vedtak i Eldrerådet den sak 8/12 Vedtak: 1. Det etableres en koordinerende enhet i Rana Kommune for å ivareta oppgaver etter bl.a kap. 7 i lov om kommunale helse og omsorgstjenester. 2. Enheten består av 2 årsverk hvorav 1 er leder av enheten. Enheten underlegges helse og sosialsjef. 3. Enheten driftes etter vedlagte reviderte retningslinjer for organisering av hjelpetiltak i sammensatte enkeltsaker. Side 55 av 80

204 Sak 69/12 4. Enheten etableres så snart det er mulig i løpet av 2012 og innpasses i årsbudsjettet for Ordning med koordinerende enhet evalueres innen utgangen av 2014 etter to års drift. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 7 0 Rådmannens innstilling: 1. Det etableres en koordinerende enhet i Rana Kommune for å ivareta oppgaver etter bl.a kap. 7 i lov om kommunale helse og omsorgstjenester. 2. Enheten består av 2 årsverk hvorav 1 er leder av enheten. Enheten underlegges helse og sosialsjef. 3. Enheten driftes etter vedlagte reviderte retningslinjer for organisering av hjelpetiltak i sammensatte enkeltsaker. 4. Enheten etableres så snart det er mulig i løpet av 2012 og innpasses i årsbudsjettet for Ordning med koordinerende enhet evalueres innen utgangen av 2014 etter to års drift. Rådmannen i Rana Side 56 av 80

205 Sak 69/12 Saksutredning: Bakgrunn Etter ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester er kommunene pålagt å ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten. Forpliktelsen for kommunen har også tidligere vært der, men da nevnt i forskrift. I lys av samhandlingsreformen legges det opp til at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunetjenestene forsterkes, og at kvaliteten på hjelpearbeidet overfor de som trenger bistand fra flere tjenester forbedres. Viktige tiltak i denne sammenheng er lovkravet om å opprette koordinerende enhet i så vel kommune- som spesialisthelsetjenesten og at kravene til kvalitet i arbeidet med individuell plan understrekes ved at de nå nevnes i lov. En arbeidsgruppe sammensatt av personell fra helse- og omsorgstjenestene har vært i virksomhet for å vurdere hva som kan være hensiktsmessig måte å løse de ulike utfordringer som kommunen stilles overfor ved etableringen av en slik enhet. Arbeidsgruppens notat legges ved da det gir viktig bakgrunnsinformasjon om måter å løse oppgavene på, og der det samtidig orienteres om hvordan koordinerende enheter er etablert i andre kommuner. I etterkant er arbeidsgruppens notat gjennomgått og bearbeidet internt i helse og sosial- og omsorgsavdelingen og i den nedsatte arbeidsgruppe. Med denne prosessen som grunnlag foreslås det et konkret opplegg for hvordan oppgaven skal løses i Rana Kommune. Det er mange problemstillinger det må tas stilling til. For å få dette fram på en så presis og sammenfattende måte som mulig, har det vært hensiktsmessig å videreutvikle de retningslinjer som er opprettet i kommunen for organisering av hjelpetiltak i sammensatte saker, og i disse innpasse også den rolle og myndighet den nye koordinerende enheten skal ha. Opprettelsen av koordinerende enhet henger tett sammen med arbeidet med individuell plan og hvordan man ellers konkret arbeider som hjelper og koordinator i sammensatte saker. Utkast til retningslinjer for Rana Kommune er dessuten utformet slik at de skal supplere lov og forskrift og avklare så langt det lar seg gjøre hvordan Rana Kommune skal oppfylle, praktisk og metodisk, de krav som lovgiver har lagt på kommunen. Det skal imidlertid understrekes at korreksjonene som foreslås i de kommunale retningslinjer har karakter av å være en foreløpig ajourføring med særlig vekt på å få innpasset koordinerende enhet (KE) i retningslinjene. Når KE har vært virksom en tid og selv høstet sine erfaringer vil der sikkert komme forslag til nye endringer. Virkeområde. Forskriften om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator som trådte i kraft definerer i 3 habilitering og rehabilitering til å være tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Side 57 av 80

206 Sak 69/12 I forslaget her så gjelder selvsagt denne definisjonen som grunnlag, men i en noe utvidet betydning slik som arbeidsgruppen beskriver det. Dvs at enheten skal ivareta : Alle personer med behov for langvarige, planlagte og koordinerte tjenester. Diagnose eller årsaken til behovet er underordna i denne sammenhengen. Tilbudet skal ivareta alle aldersgrupper med slikt behov. Arbeidet bygger på høy grad av brukermedvirkning. Samhandlingen skal gi grunnlag for en best mulig ressursutnyttelse. Det vises for øvrig til målgruppebeskrivelsen i arbeidsgruppens anbefaling. Det formelle utgangspunkt for igangsetting av arbeidet med individuell plan vil i de fleste tilfeller være kap. 7 i lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Andre grunnlag er 28 i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen. Det er avtalt med Nav at også kommunedelen i Nav benytter det i disse retningslinjene beskrevne system når Nav initierer arbeidet med individuell plan. Organisering og bemanning. Fra flere hold, bl.a helsedirektoratet er det understreket at koordinerende enhet bør forankres i et overordnet ledernivå og sikres styringsmyndighet på tvers av sektorer og virksomheter. Det er kun ved en slik forankring at KE får den uavhengighet og styrke i organisasjonen som trengs for at den skal løse sine oppgaver godt. Manglende myndighet og en plassering av KE langt nede i organisasjonen er ofte pekt på som viktige årsaker til at KE ikke har blitt så vellykket som intensjonen har vært. I Rana Kommune med den type organisering som det her er av kommunale helse og omsorgstjenester har vi kommet til at det mest hensiktsmessige vil være å underlegge enheten direkte i linje til helse og sosialsjef. Dette fordi at det vil være denne avdelingen hvor de fleste sakene for koordinerende enhet (KE) vil ha sitt utspring. Virksomheten bør være bemannet med to stillinger hvorav en er leder.. Da vil enheten ikke bli så sårbar ved fravær og gjøre at koordinatoroppgavene tilføres ny kapasitet spesielt innenfor barne og ungdomsfeltet der kommunen i særdeleshet har slitt med å få oppgavene gjort. Enheten kan naturlig samlokaliseres med omsorgskontoret og disse funksjonene kan bli innlemmet i et framtidig lokalmedisinsk senter. Pt er dette ikke mulig, hvilket gjør at det må fastsettes en midlertidig lokalisering av enheten ut fra hva som er praktisk mulig. Ordningen skal evalueres innen utgangen 2014, herunder praksis, tilknytning og plassering.. Dette skal sees blant annet i lys av Regional Helsepark (lokalmedisinsk senter) og evt. endringer knyttet til organisering av kommunens tjenester. Enhetens myndighet og oppgaver. Enheten foreslås gitt en myndighet til å plassere ansvar i helse -, sosial - og omsorgstjenestene. Det er imidlertid viktig at dette i praksis skjer på en sånn måte at den ordinære linjen følges, men ikke slik at den instans som KE anser skal ivareta oppgaven kan unndra seg å bistå med f.eks koordinator. Ved fordeling av ansvar følges den ordinære og etablerte ansvars- og oppgavefordeling tjenestene i mellom. Det legges videre opp til at KE tar beslutning om igangsetting av arbeidet med individuell plan og at dette gjøres sånn at det framkommer når arbeidet påbegynnes og det forventes Side 58 av 80

207 Sak 69/12 avsluttet, hvordan brukermedvirkningen skal ivaretas og ikke minst hvem som skal være koordinator. KE gis myndighet i fht til å sikre etablering av ansvarsgrupper, fordi også dette i praksis har bydd på vansker. Enheten skal benyttes til å avklare hvor hovedansvar i en sak skal ligge der dette ikke kan avleses klart av oppgavefordelingen instansene imellom. Siktemålet vil i sum være å avklare hvor et hovedansvar skal ligge der dette er åpent og få et velorganisert samarbeid raskt på plass mellom bruker og de berørte tjenestene. For spesialisthelsetjenestens del kan det til tider være vanskelig å vite hva som er rett adresse for en henvendelse. Det at det er en enhet som på kommunens vegne avklarer hvordan det kommunale ansvar skal forankres vil være til hjelp overfor spesialisthelsetjenesten. Samarbeid internt i helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Samarbeid med skoler, barnehager og pp-tjenesten. Ved utpeking av koordinator er intensjonen at i alle saker der brukeren er mer enn 18 år så vil de etablerte tjenestene som er for de ulike målgrupper måtte få seg tildelt ansvaret for å utpeke koordinator og ellers følge opp KE`s beslutning om å igangsette et arbeid med individuell plan. Når det gjelder barn og unge med ulike funksjonsproblemer så er bildet mer sammensatt. Her vil mange instanser måtte bidra, også KE selv. De sentrale hjelpeinstansene som helsesøstertjenesten og familiesenteret, miljøterapeutisk avdeling, rehabiliteringstjenesten og til dels avdeling for psykisk helsearbeid er bedt om klarlegge hvilken kapasitet de har målt i antall saker der virksomheten kan stille med koordinator og evt ta ansvar for arbeidet med individuell plan. Den enkelte virksomhet i helse-sosial og omsorg må også klarlegge hvordan de ønsker å bidra med koordinatorer(ved at et fåtall ansatte kvalifiseres for koordinatorfunksjonen eller at denne oppgaven fordeles mer bredt i egen virksomhet). Hjelpetjenestene har besvart spørsmålene så langt det lar seg gjøre og disse vil være til hjelp for koordinerende enhet når denne etableres. Tilbakemeldingene illustrerer at mulighetene til å påta seg oppdrag som koordinator varierer fra virksomhet til virksomhet, og at arbeidet enkelte steder ses som en naturlig forlengelse av de oppgaver de tilsatte i utgangspunktet har mens det andre steder er mer uvant og lettere kommer i konflikt med tjenestens andre gjøremål. Selv om ansvaret for oppnevning av koordinator og igangsetting av arbeidet med individuell plan tilligger helse og omsorgstjenestene, er det intet i veien for at oppgavene kan fordeles til kommunale tjenesteutøvere som ikke har sitt arbeide i helse og omsorgstjenestene, men da på en sånn måte at det like fullt er klart hvor det overordnede ansvar er. Spesielt kan ansatte i barnehage, skole eller pp-tjeneste være aktuelle som koordinatorer. Spørsmålet er diskutert med skolesjef og barnehagesjef. Vurderingen disse gjør seg er at av både faglige og kapasitetsmessige grunner vil det ikke være aktuelt for barnehage eller skole- og pp-tjenesten å påta seg koordinator-rollen der denne skal oppnevnes for å få utarbeidet en individuell plan. I enkelte saker der det er opprettet ansvarsgruppe uten at det arbeides med individuell plan er det i ansvarsgruppen blitt enighet om at en tjenesteyter fra skole, barnehage eller pp-tjeneste innehar koordinator-rollen. En slik beslutning der den aktuelle tjenesteyter fra skole, barnehage eller pp-tjeneste deltar i ansvarsgruppen, og der gir sitt samtykke til å ivareta koordinator-rollen, er det en viss praksis for og det er intet i veien for å videreføre denne. Side 59 av 80

208 Sak 69/12 Dette vil gjelde noen saker der det alt vesentlige av tjenester ytes fra barnehage eller skole og der helse og omsorgstjenestene enda har en helt avgrenset rolle. Men når oppgaven er å få utarbeidet en individuell plan så vil der måtte skje et skifte av koordinator der denne rekrutteres fra helse- og sosial eller omsorg. Økonomi Årlige lønnskostnader til 2 stillinger og tilhørende driftsutgifter anslås å utgjøre 1,2 mill. kr. De budsjettmessige tilpasninger kommer en tilbake til i budsjettopplegget for Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Svenn Harald Johannessen rådmann Vedlegg: Organisering av kommunens tjenestetilbud til personer med behov for koordinerte tjenester. Koordinerende enhet. Individuell plan. Rana Kommunes retningslinjer. Utrykt vedlegg: Koordinerende enhet i Rana kommune, arbeidsgruppas forslag av des Side 60 av 80

209 Organisering av kommunens tjenestetilbud til personer med behov for koordinerte tjenester. Koordinerende enhet. Individuell plan. Rana Kommunes retningslinjer. 1 Formål. De kommunale retningslinjene er ment å bistå til å avklare ansvarsforhold i hjelpearbeidet i sammensatte saker samt legge til rette for en mer enhetlig begrepsbruk og arbeidsmetodikk på dette området i kommunen. Retningslinjene skal beskrive oppgaver og myndighet til koordinerende enhet. Retningslinjene revideres av helse og omsorgsutvalget. 2 Lovgrunnlag, begrepsbruk og definisjoner. 2.1 Lovgrunnlag Det lovmessige grunnlag for det kommunale hjelpearbeidet i større og sammensatte saker er i hovedsak hjemlet i kpt til Individuell plan, koordinator og koordinerende enheti lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Styringsdokumenter for øvrig : - forskrift og veileder til forskrift om individuell plan ( nr.1256) - kommunens retningslinjer for organisering av hjelpetiltak i sammensatte enkeltsaker. Den koordinerende enhet vil også kunne få oppgaver i tilknytning til arbeidet med individuell plan med basis i annen lovgivning: - lov om spesialisthelsetjenesten 2-5. Rett til individuell plan. - lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 4-1. Individuell plan. - lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 28 Rett til individuell plan og samme lovs 33 Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram. - Barnevernslovens 3-2 a. Plikt til å utarbeide individuell plan. Pasientrettighetsloven 2-5 omhandler pasientens rett til individuell plan. 2.2 Begrepsbruk. Dersom begrepet individuell plan skal benyttes stilles følgende vilkår til planen: 1. Brukerens medvirkning i arbeidet er avgjørende for planens verdi. 2. Planen gjør rede for det helhetlige tjenestetilbud brukeren har samt har behov for. 3. Der foreligger et særskilt behov for å koordinere de involverte tjenester. I hjelpearbeid slik det utøves i virksomhetene vil det ofte være behov for å benytte planer og samarbeidsavtaler som ikke fyller kravene til å defineres som individuell plan. Slike planverktøy i det brukerrettede arbeid kan gis ulike navn ( behandlingsplan, attføringsplan, handlingsplan, omsorgsplan, tiltaksplan, rehabiliteringsplan,opplæringsplan, brukerplan med mer). Den individuelle plan er overordnet og sektorovergripende i den forstand at delplaner som foreligger nevnes i den individuelle plan (og refereres så langt det finnes hensiktsmessig).

210 2.2 Kriterier for indviduell plan. Bruker med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan. Når det foretas valg om individuell plan kan benyttes som hjelpemiddel i det individuelle hjelpearbeid må følgende kriterier være oppfylte: 1. Brukeren ønsker det og vil etter sine forutsetninger bistå aktivt i arbeidet. 2. Der er behov for en langsiktig og helhetlig tilnærming i hjelpearbeidet 3. Bistanden ytes fra flere tjenester og avdelinger i og utenfor kommunen. 4. Der foreligger et særlig behov for å sikre god koordinering mellom de sentrale tjenestene. 3 Organisering av hjelpearbeidet. 3.1 Ansvarsgrupper Definisjon Ansvarsgruppe er en tverrfaglig arbeidsgruppe med ansvar for planlegging og oppfølging av enkeltsaker der det foreligger et omfattende og sammensatt bistandsbehov. Ansvarsgruppen opprettes og konstitueres der de samarbeidende saksbehandlere/hjelpere og bruker/pårørende finner det hensiktsmessig. Ansvarsgruppen avsluttes tilsvarende Funksjon Ansvarsgruppen skal være et forum for tverrfaglig samordning og informasjon. Den skal også være et forum der bruker/pårørende/foreldre kan møte representanter for de viktigste instansene samtidig og få gitt uttrykk for ønsker og behov. Alle deltakere i en ansvarsgruppe har forpliktende delansvar i forhold til å etablere og organisere et helhetlig tilbud for den enkelte. Oppgaver for øvrig er: Sikre at der gjennomføres nødvendig utrednings- og kartleggingsarbeid Utarbeide en individuell plan eller annen plan (tiltaksplan, rehabiliteringsplan el) Fordele oppgaver og ansvar Gjennomføre tiltak Evaluere mål og tiltak Evaluere egen sammensetning og arbeidsmåte Organisering Ansvarsgruppen bør ikke være på flere enn 6 personer (bruker, pårørende telles som 1 ). Konsultative medlemmer kan tilkalles der det er hensiktsmessig. Deltakerne i ansvarsgruppen avklarer hvem som skal være koordinator med mindre KE har besluttet at der skal utarbeides individuell plane hvor koordinatorfunksjonen vil framgå av KE`s beslutning. Ansvarsgruppen møtes til vanlig 1-3 ganger i året. Det kan innkalles til ekstraordinært møte hvis en av samarbeidspartene eller bruker/pårørende ønsker det.

211 3.1.4 Koordinator. Hovedansvarlig tjenesteyter. Koordinator vil normalt arbeide i den kommunale helse- og sosialavdeling eller omsorgsavdeling. Unntak kan være at ansatt i skole-, pp-tjeneste eller barnehageavdeling tildeles rollen etter avklaring i ansvarsgruppen. I saker der koordinator leder arbeidet med en individuell plan bør koordinator ha lang erfaring fra kommunalt hjelpearbeid, god oversikt over det samlede hjelpeapparat og erfaring fra tverrsektorielt arbeid. Vedkommende vil rekrutteres fra helse og sosialavdelingen eller omsorgsavdelingen. Koordinator er: Brukers/families primærkontakt i hjelpeapparatet der annet ikke er bestemt. Ansvarlig for møteinnkalling, møteledelse og referat. I referatet skal det framgå hva som er besluttet og hvem som har ansvar for oppfølging. Saksliste settes opp fortrinnsvis sammen med bruker/ pårørende og det avklares hvordan en skal behandle saker av personlig og følsom art. Ansvarlig for å sikre kontinuitet i ansvarsgruppe særlig i overgangsfaser ( mellom helsestasjon/ skole, grunnskole/ vg skole, familiehjem/egen bolig etc). Hovedansvarlig for evt utarbeidelse av individuell plan Andre samarbeidsformer. Ansvarsgruppe skal ikke opprettes i alle saker der det er behov for tverrfaglig innsats over lengre tid. Hvis behovet kan dekkes via enkeltstående møter, samarbeidsmøter eller samarbeidsavtaler vil det ikke være behov for ansvarsgruppe. I hovedsak foreligger to alternativer (evt supplement til ansvarsgrupper).disse er: Samarbeidsmøter Møter der det ikke er noe fast møtehyppighet, der det innkalles deltakere etter behov. Møtet ledes av den saksbehandler som har tatt initiativ til møtet og satt opp saksliste. Møtet avgjør selv den form et evt videre samarbeid skal ha. Nærpersongruppe. Fast gruppe som består av bruker/familie og de som jobber nærmest brukeren i det daglige. Brukerens primærkontakt deltar. Gruppen tar avgjørelse knyttet til praktiske tiltak, metodikk, mål etc Relativt hyppige møter. 4 Innhold i planen. I forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 19 framgår det at planen skal inneholde følgende hovedpunkter a) en oversikt over pasientens og brukerens mål, ressurser og behov for tjenester. b) en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen c) en angivelse av hvem som er koordinator d) en oversikt over hva pasient og bruker, tjeneste- og bidragsyterne og eventuelt pårørende vil bidra med i planarbeidet e) en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse

212 f) en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres g) en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen h) pasientens og brukerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger i) en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner og etater. 5 Saksbehandling. 5.1 Igangsetting av arbeidet med individuell plan. Igangsettingen av arbeidet med individuell plan baseres på en beslutning truffet av kommunens koordinerende enhet. Pasient og bruker orienteres skriftlig om beslutningen i form av et brev der det framgår 1. En stadfestelse av at personen har rett til en individuell plan ut fra kriteriene for det. 2. Hvem som er utpekt til koordinator. 3. Angivelse av når planarbeidet starter opp og anslag for når planen skal foreligge. 4. Brukers (evt pårørendes ) deltakelsesform beskrives. Avslag på søknad om individuell plan kan påklages etter pasient-og brukerettighetsloven 7-2 Det kan i en del saker også være hensiktsmessig at det av brevet framgår hvem som skal utgjøre i alle fall deler av ansvarsgruppen. 5.2 Den ferdigstilte individuelle plan. Den ferdigstilte individuelle plan gir ingen selvstendig rett til tjenester og regnes ikke som et enkeltvedtak. Klageadgangen er knyttet til tjenestene selv som er omtalt i den individuelle planen. 6. Koordinerende enhet (KE) i Rana Kommune. 6.1 Organisering. Enheten er underlagt helse og sosialsjef. Enheten har egen leder. Enheten rapporterer om virksomheten sin en gang i året i et fellesmøte for berørte instanser i helse- sosial og omsorg, nav, skole og barnehage. Rapporten framlegges for relevante kommunale organer. 6.2 Enhetens oppgaver. Enheten skal ha et overordnet og systemmessig ansvar for koordinering av tverrfaglig hjelpearbeid derunder arbeidet med individuell plan. Dette innebærer: utvikle og kvalitetssikre rutiner for individuelle planer og innpasse disse i de kommunale retningslinjer for organisering av kommunens tjenestetilbud til personer med behov for koordinerte tjenester, herunder ta beslutning om maler som skal brukes i planarbeidet.

213 Sørge for at kommunen har et sett av koordinatorer rekruttert fra ulike avdelinger etter et nærmere fastsatt mønster som avtales med ledere av aktuelle virksomhetsområder. Med kommunens ulike avdelinger menes helse- og omsorgstjenestene, sosialtjenestene og skole- og barnehagetjenestene. Sørge for at koordinatorene har fått en nærmere bestemt opplæring. Enheten kan etter avtale gi veiledning til koordinatorer. Enheten skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og helseregionen. Enheten skal ha en samlet oversikt over bruken av individuell plan fra kommunens side uavhengig av lovgrunnlag for planen, derunder hvem som er koordinator. Det rapporteres årlig om nøkkeltall knyttet til individuell plan. Bistå i utformingen av god samhandling og samarbeidsrutiner mellom tjenesteutøvere som har roller innenfor habilitering og rehabilitering ( fastleger, habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, private fysioterapeuter, pleie - og omsorgstjenestene mm). 6.3 Enhetens arbeid med enkeltsaker. Det normale utgangspunkt er at enheten initierer arbeidet med individuell plan etter en fastsatt systematikk, men der jobbutførelsen skjer i den aktuelle virksomheten. I arbeidet med planer til barn og unge vil det direkte og utøvende ansvar for planarbeidet i en viss grad også måtte ivaretas fra enheten selv. Veiledning til publikum og andre tjenester ved tvil om hva som er rette instans i hjelpearbeidet overfor den enkelte. 6.4 Enhetens myndighet. treffe beslutning om individuell plan med grunnlag i søknad slik dette er beskrevet i p 5 i disse retningslinjene. Avgjørelse som nevnt ovenfor bygger på dialog med leder av virksomhet der koordinator tenkes rekruttert fra. Dersom relevant virksomhetsleder vegrer seg i fht å utpeke koordinator meldes dette umiddelbart til lederens nærmeste overordede som innen 14 dager skal gi melding til KE om hvilken person som gis ansvaret. I saker der det skal utpekes koordinator uten at det nødvendigvis skal utformes en individuell plan og der de samarbeidende instanser ikke kommer til enighet så kan saken meldes til KE som tar beslutning om hvilket tjenesteområde hvor koordinator skal utpekes. Melding om avgjørelsen går til relevante overordnede som har 14 dagers frist til å gi melding til KE om hvilken person som gis ansvaret. I forbindelse med at KE utpeker koordinator kan det også være aktuelt at enheten klarlegger hvem som helt eller delvis skal utgjøre ansvarsgruppe. KE kan i saker der det er tvil om hvilken tjeneste som skal ha ansvar for oppfølgingen av en sak involveres slik at dette klarlegges. Ved uenighet mellom helse og sosialavdeling og omsorgsavdeling tas beslutning av omsorgssjef og helse og sosialsjef i fellesskap. Ovennevnte myndighet til KE gjelder ikke individuell plan hjemlet i barnevernloven eller i lov om sosial tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 33. Avgjørelse her tas av aktuell tjenesteleder. 7. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten (dvs somatikk, rus, psykisk helse, rehabilitering og habilitering) retter forespørsler om oppnevning av koordinator evt individuell plan til

214 kommunens KE. Enheten har ansvar for å foreta en foreløpig vurdering og involvere rett tjenestested før avgjørelse tas. Spesialisthelsetjenesten retter også andre henvendelser til KE der man er i tvil om hvem som er rett adressat for henvendelsen. Der kommunal tjeneste mottar henvendelse fra spesialisthelsetjenesten og vurderingen fra aktuell tjenesteleder er at ansvaret hører saklig til hos annen kommunal avdeling kan KE benyttes til å få bestemt ansvaret for oppfølging. Ved uenighet mellom helse og sosialavdeling og omsorgsavdeling tas beslutning av helse og sosialsjef i fellesskap. Kommunens KE samarbeider med Helgelandssykehusets KE og andre KE i lokalsykehusets nedlagsområde. 8 Samarbeid med skoler, barnehager og pp-tjenesten.. I enkelte saker vil det naturlige være at koordinator utnevnes fra skole, barnehage eller pptjenesten. Dette avklares slik det er beskrevet i p I saker der oppgaven er å utarbeide en individuell plan vil ikke koordinator rekrutteres fra skole, barnehage eller pp-tjenesten.

215 RANA KOMMUNE Sak 70/12 BOLIGBEHOV FUNKSJONSHEMMEDE. RESERVERING TOMTER OG OPPSTART PLANARBEID Saksbehandler: Rune Svelle Arkiv: H34 Arkivsaksnr.: 12/1179 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/12 Eldrerådet /12 Kommunestyret /12 Råd for funksjonsh /12 Formannskapet /12 Helse- og omsorgsutvalget Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 69/12 Vedtak: 1. Følgende tomter avsettes til formål innen Helse og sosial og Omsorg: a. Kløverbakken (20/65/243) b. Kirkegata (20/333) c. Brennåsen i krysset Hallveien / Brennåsveien (tomta ikke nummerert på kommunens kartverk). d. Ytteren ved krysset Per Persaveien / Jonas Buddes vei (131/11) e. Båsmo vest for Bunnpris ( 132/538) eller unummererte tomter rundt eiendom 132/19. f. Åga, i krysset E6 / Nygata. (tomta ikke nummerert på kommunens kartverk). 2. Det iverksettes nødvendig regulering av tomtene der dette er nødvendig. 3. Det bevilges kr til mulighetsstudie / skisseprosjekt for tre prosjekt innen MTA; to boliger hver med 4-6 leiligheter samt en ny institusjonsavlastning. Budsjettdekning gjøres ved intern budsjettregulering i Helse- og sosialavdelingen. 4. Rådmannen vurderer aktuell innarbeidelse av prosjektene i kommende økonomiplanperiode. 5. Tomtene Kløverbakken og Kirkegata prioriteres til behovet innen Miljøterapeutisk avdeling. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 13 0 Behandling/vedtak i Helse- og omsorgsutvalget den sak 20/12 Vedtak: Side 61 av 80

216 Sak 70/12 1. Følgende tomter avsettes til formål innen Helse og sosial og Omsorg: a. Kløverbakken (20/65/243) b. Kirkegata (20/333) c. Brennåsen i krysset Hallveien / Brennåsveien (tomta ikke nummerert på kommunens kartverk). d. Ytteren ved krysset Per Persaveien / Jonas Buddes vei (131/11) e. Båsmo vest for Bunnpris ( 132/538) eller unummererte tomter rundt eiendom 132/19. f. Åga, i krysset E6 / Nygata. (tomta ikke nummerert på kommunens kartverk). 2. Det iverksettes nødvendig regulering av tomtene der dette er nødvendig. 3. Det bevilges kr til mulighetsstudie / skisseprosjekt for tre prosjekt innen MTA; to boliger hver med 4-6 leiligheter samt en ny institusjonsavlastning. Budsjettdekning gjøres ved intern budsjettregulering i Helse- og sosialavdelingen. 4. Rådmannen vurderer aktuell innarbeidelse av prosjektene i kommende økonomiplanperiode. 5. Tomtene Kløverbakken og Kirkegata prioriteres til behovet innen Miljøterapeutisk avdeling. Behandling: Repr. Ernly Eriksen forslag til vedtak fra Rådet for funksjonshemmede: "Rådmannens innstilling vedtas med følgende tillegg: Det har vært invitert til brukermedvirkning i denne saken. Brukerorganisasjonene FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) og SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) har begge uttrykt ønske om at tomtene Kløverbakken og Kirkegata prioriteres til behovet innen Miljøterapeutisk avdeling (uttalelse fra FFO og SAFO vedlegges). Kommunalt råd for funksjonshemmede ber derfor om at dette innarbeides som nytt punkt 5 i vedtaket." Votering: Innstilling fra rådmann med tilleggspunkt 5 enstemmig vedtatt (9-0) Behandling/vedtak i Eldrerådet den sak 15/12 Vedtak: 1. Følgende tomter avsettes til formål innen Helse og sosial og Omsorg: a. Kløverbakken (20/65/243) b. Kirkegata (20/333) c. Brennåsen i krysset Hallveien / Brennåsveien (tomta ikke nummerert på kommunens kartverk). d. Ytteren ved krysset Per Persaveien / Jonas Buddes vei (131/11) e. Båsmo vest for Bunnpris ( 132/538) eller unummererte tomter rundt eiendom 132/19. f. Åga, i krysset E6 / Nygata. (tomta ikke nummerert på kommunens kartverk). Side 62 av 80

217 Sak 70/12 2. Det iverksettes nødvendig regulering av tomtene der dette er nødvendig. 3. Det bevilges kr til mulighetsstudie / skisseprosjekt for tre prosjekt innen MTA; to boliger hver med 4-6 leiligheter samt en ny institusjonsavlastning. Budsjettdekning gjøres ved intern budsjettregulering i Helse- og sosialavdelingen. 4. Rådmannen vurderer aktuell innarbeidelse av prosjektene i kommende økonomiplanperiode. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 7 0. Behandling/vedtak i Råd for funksjonsh. den sak 15/12 Vedtak: Det har vært invitert til brukermedvirkning i denne saken. Brukerorganisasjonene FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) og SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) har begge uttrykt ønske om at tomtene Kløverbakken og Kirkegata prioriteres til behovet innen Miljøterapeutisk avdeling (uttalelse fra FFO og SAFO vedlegges). Kommunalt råd for funksjonshemmede ber derfor om at dette innarbeides som nytt punkt 5 i vedtaket. Behandling: Forslag fra Rådet: Rådmannens innstilling vedtas med følgende tillegg: Det har vært invitert til brukermedvirkning i denne saken. Brukerorganisasjonene FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) og SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) har begge uttrykt ønske om at tomtene Kløverbakken og Kirkegata prioriteres til behovet innen Miljøterapeutisk avdeling (uttalelse fra FFO og SAFO vedlegges). Kommunalt råd for funksjonshemmede ber derfor om at dette innarbeides som nytt punkt 5 i vedtaket." Votering: Forslag enstemmig vedtatt 4-0. Rådmannens innstilling: 1. Følgende tomter avsettes til formål innen Helse og sosial og Omsorg: a. Kløverbakken (20/65/243) b. Kirkegata (20/333) c. Brennåsen i krysset Hallveien / Brennåsveien (tomta ikke nummerert på kommunens kartverk). d. Ytteren ved krysset Per Persaveien / Jonas Buddes vei (131/11) Side 63 av 80

218 Sak 70/12 e. Båsmo vest for Bunnpris ( 132/538) eller unummererte tomter rundt eiendom 132/19. f. Åga, i krysset E6 / Nygata. (tomta ikke nummerert på kommunens kartverk). 2. Det iverksettes nødvendig regulering av tomtene der dette er nødvendig. 3. Det bevilges kr til mulighetsstudie / skisseprosjekt for tre prosjekt innen MTA; to boliger hver med 4-6 leiligheter samt en ny institusjonsavlastning. Budsjettdekning gjøres ved intern budsjettregulering i Helse- og sosialavdelingen. 4. Rådmannen vurderer aktuell innarbeidelse av prosjektene i kommende økonomiplanperiode. Rådmannen i Rana Side 64 av 80

219 Sak 70/12 Saksutredning: Bakgrunn: Helse- og sosialavdelingen og Omsorgsavdelingen har flere behov for tomter og byggeprosjekter i årene fremover. Reservering av aktuelle tomtearealer og oppstartsignal for nødvendige reguleringsarbeider fra kommunestyret er nødvendig for å komme videre med nødvendig planlegging og prosjektering. Det kan nevnes behov for: - boliger og avlastningsbolig til innbyggere med nedsatt funksjonsevne - boliger innenfor psykisk helse og rus - nytt krisesenter - andre pleie og omsorgsformål Ettersom ordfører nylig har bedt administrasjonen ta initiativ til at en plangruppe nedsettes for å belyse behov og muligheter for boliger og avlastningsbolig til innbyggere med nedsatt funksjonsevne, vil vi belyse dette behovet nærmere som eksempel i denne saken. Siden 2008 har etterspørselen etter tilrettelagte omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming økt jevnt. MTA har nå over 20 navngitte personer registrert på venteliste. Gradvis frem mot 2020 (om 8 år) er det 60 navngitte personer MTA pr i dag er kjent med vil etterspørre bolig. Dette er alle personer som vurderes trenge omfattende personalbistand, og som ikke vil kunne bo i egen bolig bare med timeoppfølging. For kommunen vil det være avgjørende å finne gode samlokaliserte løsninger som muliggjør trygge tilbud til disse menneskene. Situasjonen er i ferd med å bli mer og mer kritisk for de familiene som etterspør hjelp slik at deres voksne sønn eller datter kan etablere seg i egen bolig. De fleste er unge / voksne som bor hjemme hos sin familie, men MTA har også fem utviklingshemmede som bor i privat eide boliger som trenger annet botilbud. Disse boligene er nå på grunn av alder og sykdom svært uegnede, og brukerne trenger å få flytte inn i bofelleskap/ eventuelt sykehjem. I samme periode har også etterspørselen etter kommunal avlastning økt. Seksjon for hjemmeboende har pr d.d 6 familier som søker kommunal avlastning og som ikke får avlastningstilbud, i tillegg til de 17 familiene som mottar avlastning. MTA opplever en økning i antall klager på avlastningstilbud grunnet kapasitetsproblemer. Dette skyldes blant annet at brukere med svært ulike behov må være sammen, til tross for aldersspenn fra førskolealder til nærmere 40 år. Det ble i 2008 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av forelderrepresentanter for fire ungdommer som ønsker å flytte i egen bolig etter fylte 18 år (2011). Foreldrene hadde stort ønske om at deres barn måtte få bo sentrumsnært. Vi så på flere aktuelle tomter, deriblant Kløverbakken og Kirkegata. Arbeidsgruppa ble avsluttet da ingen avklaring av tomtespørsmålet forelå. Etter dialog mellom brukerorganisasjoner og ordfører vinteren 2011/12, er det nå dannet en ny arbeidsgruppe som er bedt om å belyse på behov og muligheter jfr brukernes ønsker. Side 65 av 80

220 Sak 70/12 Arbeidsgruppen består av følgende medlemmer: Leder av arbeidsgruppa, MTA v/ Rune Svelle Brukerrepresentant fra SAFO / NFU Rana lokallag Barbara Prieseman Brukerrepresentant fra FFO Arnstein Jensen Leder helse- og omsorgsutvalget Rune Olsen Prosjektleder for boligpolitisk plan Sveinung Haugen Teknisk avd. Prosjekt v/ Jostein Jacobsen og Asbjørn Johansen MTA seksjon hjemmeboende v/ Margrete Snefjellå MTA seksjon boligtjeneste v/ Elisabeth Skogseth Arbeidsgruppen har så langt møttes 3 ganger. Vurdering: Behov: Behovet for boliger er nå betydelig større enn i 2008, og arbeidsgruppen har derfor en bredere målgruppe enn de aktuelle familiene i Arbeidsgruppen er kjent med behovene frem til 2020 og tenker langsiktig og differensiert på behovene, og for ulik lokalisering av omsorgsboliger. Det er bred enighet i arbeidsgruppen om at bofelleskap på 4-6 leiligheter er det som både driftsmessig og brukermessig er mest hensiktsmessige å bygge. Fordelene er at små bofelleskap gir god oversikt og er helsefremmende for beboerne. Det er overkommelig faglig for ansatte, samtidig som det gir et godt fagmiljø og et arbeidsmiljø med kollegastøtte. I kommende økonomiplanperiode vurderes det som helt nødvendig å realisere både 2 boligfellesskapsløsninger med rundt 5 leiligheter hver, samt en ny avlastningsbolig /- institusjon med rundt 5 plasser. Samtidig må det forberedes for oppstart av ytterligere byggeprosjekter i årene frem mot år Aktuelle tomter: Arbeidsgruppen har sett og vurdert de kommunalt eide tomtene som kommunens planavdeling har presentert. For at arbeidsgruppen skal komme videre i sitt arbeid med å belyse muligheter, mener vi at det må besluttes reservering av noen aktuelle tomter i henhold til målgruppens behov. Dermed vil vi kunne utarbeide mulighetsstudier/skisseprosjekter i forhold til konkrete og realistiske plasseringer. Det vil også være hensiktsmessig å påstarte nødvendig reguleringsarbeid, for å unngå senere forsinkelser ettersom reguleringsprosesser gjerne tar tid. Teknisk avdeling har presentert følgende potensielle tomter, arealer som Rana kommune pr i dag disponerer og som kan tenkes regulert til formålet: - Kløverbakken og Kirkegata (forutsetter begge riving av eksisterende bygningsmasse) samt arealer på Ytteren, Båsmoen, Brennåsen og Åga I arbeidsgruppen er det enighet om at Kløverbakken og Kirkegata er de mest interessante tomtene med bakgrunn i behov og ønsker blant målgruppen. For Rana kommune og Mo sentrum vil det også være positivt at dagens utrangerte bygninger fjernes og tomtene blir brukt til et nyttig formål. Kløverbakken ønskes vurdert med tanke på bygging av boligfellesskap med rundt 5 leiligheter og i tillegg ny avlastningsbolig med rundt 5 plasser. Dette vil gi en god utnyttelse av tomta. Side 66 av 80

221 Sak 70/12 Kirkegata bør utredes med tanke på tilrettelagte boliger for 4-6 personer. De øvrige tomtene ønskes vurdert nærmere i samarbeid med brukerrepresentanter med tanke på gjenstående behov i årene frem mot Konklusjon: Ved reservering av de aktuelle tomtearealene og igangsettelse av nødvendige reguleringsprosesser, vil Rana kommune være bedre rustet til å møte kommende oppgaver og utfordringer. Nærmere avklaringer i forhold til funksjon og tidspunkt for aktuelle prosjekter vil komme etter prosesser som ivaretar kommunens samlede behov innenfor helse og sosial, samt ved behandling av kommende budsjett og økonomiplaner. Side 67 av 80

222 RANA KOMMUNE Sak 71/12 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Saksbehandler: Steinar Heian Arkiv: B50 Arkivsaksnr.: 12/1090 Saksnr.: Utvalg Møtedato 71/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Oppvekst- og Kultur(AVLYST) Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 64/12 Vedtak: Vedlagte PLAN FOR Den kulturelle skolesekken i Rana vedtas som Rana kommunes plan for perioden Rådmannen i Rana, Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 12 0 Rådmannens innstilling: Vedlagte PLAN FOR Den kulturelle skolesekken i Rana vedtas som Rana kommunes plan for perioden Rådmannen i Rana, Side 68 av 80

223 Sak 71/12 Saksutredning: DKS-Rana Den kulturelle skolesekken (DKS) har vært i drift i Rana fra høsten Da ble første plan utarbeidet. Fra skoleåret 05/06 har alle grunnskoleelever i Rana fått minst et årlig tilbud i Den kulturelle skolesekken. DKS styres av ei styringsgruppe som har bestått av Skolesjef Jørn Håkon Halmøy Kultursjef Vigleik Haga Kino Merete Liberg Biblioteket Hilde Rokkan Museum Bjørn Storholm Kulturskolen Torill Sæterstad Rektor Steinar Heian Rektor Karl Hans Rønning RKK-leder Tone Håkonsen Koordinator Rune Nermark Koordinator har ansvar for daglig drift av DKS. Koordinator er styrt av den kommunale planen for DKS og styringsgruppa, og organiserer tiltak i DKS for skolene. Noen av tiltakene tildeles fra fylket, men for det meste blir de til igjennom koordinators kontakt med utøvere, kunstnere og artister. Tiltakene settes opp i en aktivitetskalender, der tiltakene er fordelt på trinn og skoler. Koordinator forvalter tilskuddet fra fylket, og rapporterer dit en gang i året i forhold til dette om både økonomi og aktivitet Hver skole skal ha en kulturkontakt som er bindeleddet mellom koordinator og den enkelte skole. Kulturkontakten organiserer aktiviteter på egen skole i samråd med rektor. Med DKS sin inntreden i skolehverdagen, har vi erfart at alle elevene, uansett skole, har fått et likt og bedre kunst- og kulturtilbud. Formen har utviklet seg etter hvert som årene har gått. Vår aktivitetskalender har vokst slik at vi pr i dag har en del flere visninger enn det vi har satt som minimum (alle elever skal få minst ett tiltak pr skoleår). Våre samarbeidspartnere; kunstnere, utøvere og formidlere, har også utviklet seg slik at selv om de beholder sin egenart passer inn i en skolevirkelighet. Sist, men ikke minst, har også skolene utviklet seg på området. De ser i stor grad nytten av DKS, og ser at man gjennom dette tiltaket får hjelp til å oppfylle den generelle delen av læreplanen. DKS er ikke lenger noe som kommer og forstyrrer lærerens undervisning, men sees på som et supplement i opplæringa. DKS er finansiert via spillemidlene og administrert av staten via fylkeskommunene. Betingelse for å få tildeling har vært en godkjent lokal plan. Tilbakemeldinger fra fylket v/astrid Arnøy sier at DKS drives forbilledlig i Rana kommune; vi har flotte tiltak og høy aktivitet! Side 69 av 80

224 Sak 71/12 Fra Nordland fylkeskommune (DKS Nordland) har Rana de siste årene mottatt kr ,- som pro rata tilskudd til drift av egne tiltak. I tillegg har Rana mottatt tilleggsproduksjoner fra fylkeskommunen. Skyss i forbindelse med tiltak og 40 % koordinatorstilling er dekt over skolesjefens budsjett. Fra 2008 er DKS en permanent ordning, og det ble i kommunestyret i mai samme år vedtatt en plan som nå skal revideres. Den nye planen er ei forutsetning for videre tilskudd. Den skal være politisk behandlet og være tilsendt fylkeskommunen innen 1. juli Styringsgruppa har behandlet saken og legger fram følgende forslag for DKS- Rana ut fra erfaringer, nasjonale og regionale føringer: Vedlegg: Side 70 av 80

225 PLAN FOR Den kulturelle skolesekken i Rana

226 DKS-RANA - VISJON å utvikle Rana som en kulturkommune gjennom en felles bred satsing på kunst og kultur i grunnskolene i Rana. 2.1 OVERORDNET MÅLSETTING ER Å: medvirke til at alle elevene i grunnskolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. medvirke til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske av kunstneriske og kulturelle inntrykk i realiseringen av skolen sine læringsmål. 2.2 MÅL OG PRINSIPP FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN: Elever skal få møte profesjonelle aktører fra kultursektoren Elever skal både møte og delta i kunst- og kulturuttrykk Både kulturpolitiske og opplæringspolitiske mål skal ligge til grunn for ordningen Målet med DKS (Den kulturelle skolesekken) skal ta hensyn til og tilpasses læreplanverket for Kunnskapsløftet DKS skal ikke være en erstatning for estetiske fag i skolen, men komme i tillegg til disse Kunstnere og kulturarbeidere skal ikke erstatte lærere, men være kunst og kulturarbeidere fullt og helt. Lokalt og regionalt handlingsrom skal sikre egeninnsats, forankring og entusiasme Elever med nedsatt funksjonsevne skal sikres møte med profesjonell kunst og kultur. Skolene skal være informert om innholdet i tilbudet og hva som er nødvendig å legge til rette for DKS er etablert som et varig tiltak i den enkelte skole og kulturinstitusjon og skal omfatte alle grunnskoleelever i landet DKS skal sikre elevene gode møter med profesjonell kunst og kultur. Kunst og kulturproduksjoner må kvalitetsikres innenfor faglige, profesjonelle rammer Elevene skal sikres et regelmessig tilbud med stor bredde i kunstneriske og kulturelle uttrykksformer. Hele kunst og kulturfeltet skal være representert i DKS Kulturelt mangfold skal være en naturlig dimensjon i DKS Det er viktig med en god dialog mellom kultursektoren og opplæringssektoren. Opplæringssektoren med skolene og deres eiere har ansvar for å legge til rette for kunstog kulturopplevelser i skolen og sette DKS i sammenheng med den generelle delen av lærerplanen og de ulike fagplanene. Skolen skal sikres at det blir gjennomført for- og etterarbeid Elevene skal få et bevisst forhold til Ranas industri- og kulturhistorie gjennom teoretisk innsikt og praktisk feltarbeid Aktiviteter skal knyttes opp mot store lokale kulturarrangement som for eksempel: Vinterlysfestivalen og Smeltedigelen

227 3. VISJON OG HOVEDMÅL, KONKRETISERES GJENNOM FØLGENDE HOVEDOMRÅDER: Visuell kunst Scenekunst inklusiv dans Film Musikk Litteratur Kulturarv 4. TILTAK Målsettingen søkes oppnådd gjennom følgende tiltak for hovedtrinnene: Område Tiltak Lokal Forankring Visuell kunst Tegne-/kunstverksted Trinn Sted 4. trinn Skolene/Ut fra tiltak Scenekunst Dans 7. trinn Skolene Teaterbesøk/ Vinterlysfestivalen 6. trinn Nordland Teater forestilling Teaterbesøk/ forestilling Vinterlysfestivalen 8. trinn* Nordland Teater Dans/musikk Smeltedigelen 5. trinn* Film Filmskaping 10. trinn* Kinobesøk 10. trinn Kinoteateret Musikk Musikalsk 1. trinn Skolene/Kultursk. sprudling Musikkverksted 5. trinn Skolene/Kultursk. Litteratur Forfatterbesøk 2. trinn Skolene Biblioteksbesøk 2. trinn Rana bibliotek Forfatterbesøk 8. trinn Skolene Biblioteksbesøk 8. trinn Rana bibliotek Kulturarv Museumsbesøk 3. trinn Helgeland museum / Stenneset Museumsbesøk 9. trinn Bredek Granneset Grønsvik fort *) gjelder for mindre grupper av elever/enkeltklasser/enkeltskoler, og på omgang mellom skolene. Andre tilbud som innlemmes i aktivitetskalenderen etter tilbud:

228 DKS Nordland Tilleggstilbud Egen plan Skolene Rikskonsertene Skolekonserter Skolene Rana kunstforening/skin N Tilleggstilbud Helgeland museum skolene 5. AKTIVITETSPLAN: Det utarbeides aktivitetsplan for hvert skoleår. I hovedsak skal denne være ferdig på vårparten før skoleåret den gjelder for. Planen er ikke statisk, men vil utvikles igjennom skoleåret. 6. EVALUERING Planen skal evalueres 2014 og ØKONOMI Tilskuddet fra fylkeskommunen forventes å ligge på minst samme nivå som i dag. DKS Nordland jobber for ei økning av tilskuddet. Rana kommune må legge inn kommunale midler og ressurser som kommer i tillegg. Mo,

229 RANA KOMMUNE Sak 72/12 KULTURHUS OG BESØKSSENTER Saksbehandler: Vigleik Haga Arkiv: D12 Arkivsaksnr.: 12/1193 Saksnr.: Utvalg Møtedato 72/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Oppvekst- og Kultur(AVLYST) Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 70/12 Vedtak: 1. Punktene 4 og 5 i vedtak under sak 73/09 i kommunestyret 27.oktober 2009 oppheves. 2. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med realisering av kulturhus og besøkssenter uten binding til tomtevalg. 3. Kulturhusets konsertsal søkes realisert i samband med utvikling av hotelltilbudet i Mo i Rana, og rådmannen bes utarbeide grunnlag for anbudsinnhenting i denne sammenheng. 4. Øvrige kulturhusbehov tas opp til drøfting med Rana musikkråd og andre aktører innen fritidskulturlivet, med sikte på å finne alternative løsninger. 5. Det arbeides videre med planer for besøkssenter og større lokaler til Rana museum med sentrumsnær lokalisering. 6. Spørsmålet om bygging og lokalisering av en tredje kinosal utredes for seg. Behandling: Nils Notler(Ap) fremmer følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes. I saksutredningen fremkommer det ulike erfaringer med tilsvarende løsninger. Det velges en gruppe fra kommunen/oppvekst og kultur som drar på befaring for å se nærmere på andre kommuners erfaring. Gerd Jakobsen(Ap) fremmer følgende forslag: Nytt punkt 2: Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med realisering av kulturhus og besøkssenter både i kommunal og privat regi. Votering: Utsettelsesforslag til Nils Notler(Ap) blir tatt opp til vurdering. Nils Notlers(Ap) Utsettelsesforslag falt, 6(AP, SV) mot 7(H, SP, V, ML, FrP) stemmer. Forslag til innstilling blir satt opp mot forslag fra Gerd Jakobsen(Ap). Forslag til innstilling blir vedtatt 7(H, Sp, V, ML, FrP) mot 6(AP, SV) stemmer. Side 71 av 80

230 Sak 72/12 Rådmannens innstilling: 1. Punktene 4 og 5 i vedtak under sak 73/09 i kommunestyret 27.oktober 2009 oppheves. 2. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med realisering av kulturhus og besøkssenter uten binding til tomtevalg. 3. Kulturhusets konsertsal søkes realisert i samband med utvikling av hotelltilbudet i Mo i Rana, og rådmannen bes utarbeide grunnlag for anbudsinnhenting i denne sammenheng. 4. Øvrige kulturhusbehov tas opp til drøfting med Rana musikkråd og andre aktører innen fritidskulturlivet, med sikte på å finne alternative løsninger. 5. Det arbeides videre med planer for besøkssenter og større lokaler til Rana museum med sentrumsnær lokalisering. 6. Spørsmålet om bygging og lokalisering av en tredje kinosal utredes for seg. Rådmannen i Rana, 21.mai 2012 Side 72 av 80

231 Sak 72/12 Saksutredning: I forbindelse med at KultiRana-prosjektet var lagt dødt og det ble besluttet iverksettelse av kunnskapssenterutbygging i STAKO, gjorde kommunestyret 27.oktober i 2009 slikt vedtak: 1. Kulturhus og kunnskapssenter realiseres slik at prosjektene gir positive bidrag til utviklingen av Mo sentrum. 2. Kulturhus og kunnskapssenter realiseres som separate prosjekt i Mo sentrum. 3. Kunnskapssenter ferdigstilles innen 1. august Samarbeidsmodell og plan for realisering utvikles i samarbeid med høgskolene. 4. Kulturhus lokaliseres i kulturkvartalet. Realisering innarbeides i økonomiplan Besøkssenter med museum, industrikultursenter m.m. realiseres i Svortdalen i tråd med tidligere vedtak. Det søkes statlig og fylkeskommunal medfinansiering etter modellen. 6. Rådmannen legger fram detaljert framdriftsplan for prosjektene innen utgangen av november I samme forbindelse uttalte Rana musikkråd: Rana musikkråd har diskutert forskjellige forslag til etablering av kulturhus i Rana og at vi, når det ikke ble en KultiRana-løsning, ser hans (rådmannens) forslag om etablering av et eget kulturhus på tomta bak Nordland teater og Samfunnshuset som den beste løsningen slik at vi får et eget kulturkvartal i dette området. Vi ønsker videre et fullverdig kulturhus og ikke bare en konsertsal i forbindelse med en hotelletablering eller lignende. Tidsrammen er imidlertid for drøy og for lite konkret der det heter at realisering av kulturhuset må vurderes i økonomiplanen Vi ønsker at konkrete tiltak som etablering av arbeidsgrupper etc. med bl.a. deltakelse fra kulturlivet iverksettes snarest. Kulturhus har stått på dagsorden i Rana kommune i snart tredve år. Utallige forslag til løsning har vært lansert, noen som løse skisseforslag, andre som utviklede prosjekter. Felles for alle er at de ikke har blitt realisert. KultiRana-prosjektet skilte seg fra de foregående ved at en i dette skulle integrere kulturhus og kunnskapssenter. Da det ble besluttet å stoppe prosjektet vedtok en samtidig å bygge eget kulturhus i sentrumsparken, slik at driften kunne integreres med kino og teater. En har imidlertid ikke jobbet videre med et slikt prosjekt, og vet derfor heller ikke noe om sannsynlige kostnader. En tredje, mellomstor kinosal inngikk i prosjektet. Det ble også besluttet å gå videre med besøkssenter og museum i Svortdalen. Side 73 av 80

232 Sak 72/12 Siden vedtakene ble fattet, er det besluttet å foreta en omfattende fornyelse av skolebygg i hele Rana kommune. Det ser også ut til å gå mot realisering av en ny stor flyplass. Begge disse forholdene kommer til å kreve store investeringer fra kommunens side i årene som kommer. Samtidig vet vi at utbyggingsbehovene i omsorgssektoren vil øke uforholdmessig mye i Rana kommune pga de særegne demografiske forholdene som er resultat av tilflyttingen på 50- og 60-tallet. Erfaringsmessig er det ikke vilje til å prioritere kulturhus foran skole, omsorg og samferdsel, og det er derfor ikke realistisk å holde fast på vedtaket om å bygge eget kulturhus i sentrum i kommunal regi. Det er heller ikke realistisk å satse på å reise helt nye lokaler til museet i Svortdalen. Rådmannen har derfor kommet til at det er nødvendig å se på denne saken på ny, og søke løsninger som vil være mindre kostnadskrevende enn en egen kommunal kulturhusutbygging. En løsning i samarbeid med en hotellaktør kan være en slik løsning. Mo i Rana opplever stor utbyggingsaktivitet for tida, og det er ulike interesser innenfor næringslivet som sysler med byggeplaner i hotellsektoren. Meyergården planlegger utvidelser, og nye hotelletableringer ser ut til å komme. En løsning på konsertsalbehovet, som er en vesentlig del også av det et kulturhus skal ta rede på, kan være å bygge en konsertsal sammen med et hotell. Gjennom gode avtaler om drift og samarbeid kan dette gi et godt driftsgrunnlag for salen, i og med at slik samlokalisering og samorganisering kan gi både stordriftsfordeler, synergier og tidsmessig god utnyttelse av arealene ved at de kan brukes både til kulturformål og hotellformål. Et aktivt kulturhus vil også tilføre hotellet så vel overnattingsgjester som spisegjester. Hotellet vil også kunne bidra med service på serveringssiden under arrangementer. En løsning som dette har vært gjennomført i flere norske byer, og det foreligger et stort erfaringsmateriale med løsningen. Gjennomgående viser det seg at erfaringene varierer med hvordan avtalene er gjort. Noen steder har en opplevd at kulturlivet har blitt nokså skviset i slike avtaler, mens andre har gjort gode erfaringer. Det vil derfor være viktig dersom en slik løsning blir valgt at det gjøres et grundig kartleggingsarbeid av erfaringer med modeller og avtaler. Det er også viktig å være oppmerksom på at de bygningsmessige behovene er ganske ulike hos en kongressarrangør og en kulturhusaktør. Det vil være avgjørende at dette blir grundig drøftet og at den som skal bruke lokalene til kulturformål blir hørt med hensyn til hvilke hensyn som må ivaretas og hvordan dette skal gjøres. En anbudsinnhenting må bygge på veldefinerte krav til bygningsmessige løsninger. Fritidskulturlivet, og spesielt fritidsmusikklivet, har sine egne behov for kulturhus som går ganske langt ut over behovet bare for en konsertsal. Øvelokaler, lagringsplass, samværsmuligheter og plass for upretensiøse småkonserter er stikkord i denne sammenheng. I samband med en eventuell konsertsalutbygging i hotell er det derfor nødvendig å se på ulike måter å møte dette behovet på. Det er ingen tvil om at fritidsmusikklivet i dag kommer dårlig utav det med hensyn til lokaler og arenaer, for eksempel sammenlignet med idretten. Dette til tross for at Rana har frambrakt musikkaktører på meget høyt nivå, eksempelvis Mo Hornmusikk som nå i årevis har spilt i førstedivisjon. Side 74 av 80

233 Sak 72/12 For å komme videre i saken trengs det et gjennomarbeidet grunnlag med kravspesifikasjoner for å kunne få tilbud fra ulike aktører som kan tenke seg å være med på å løse konsertsalbehovet i Rana. Videre må kommunen komme i inngrep med fritidsmusikklivet for å drøfte alternative løsninger på de behov dette har og som kommer i tillegg til konsertsalen. Behovet for den tredje kinosalen er fortsatt tilstede. Digitaliseringen har økt tilgangen på fersk film, og besøket avhenger erfaringsmessig av at filmene vises når de er nye. Den tredje kinosalen må utredes for seg, ettersom den må legges i tilknytning til de to eksisterende salene. I utgangspunktet bør det søkes løsninger som så vidt mulig ligger innenfor rammen av det avsatte kulturhusfondet. Når det gjelder besøkssenter er kommunens interesse i første rekke knyttet til behovet for å utvide lokalene til Rana museum. Ikke minst viktig er det i den forbindelse å ta høyde for at Rana kan utvikle en god ivaretakelse av de omfattende bergverks- og industriminnene i ranaregionen. Dagens plassering av Rana museum i bysentrum er i utgangspunktet et godt og hensiktsmessig forhold. Under prosessen med planlegging i Svortdalen har det heller ikke framkommet noen spesielt gunstige tilbud om tomteavståelse til nytt museum, slik at økonomiske hensyn skulle tilsi en slik plassering. I første omgang bør en arbeide med utvidelsesplaner som tar utgangspunkt i at museet beholder dagens lokaler, og at en ser på utvidelsesmuligheter knyttet til disse. Side 75 av 80

234 RANA KOMMUNE Sak 73/12 SØKNAD OM MIDLER TIL INFOTAVLER I RANA - HELGELAND REISELIV Saksbehandler: Erling Solvang Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 12/1295 Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/12 Kommunestyret / Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 67/12: Vedtak: Helgeland Reiseliv gis et tilskudd på ,-. til nye infotavler i Rana. Utgiftene dekkes av Næringsfondet. Støtten er et distrikts- og regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet utbetales når prosjektet er avsluttet og revisorattestert regnskap er sendt inn. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 13 0 Rådmannens innstilling: Helgeland Reiseliv gis et tilskudd på ,-. til nye infotavler i Rana. Utgiftene dekkes av Næringsfondet. Støtten er et distrikts- og regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet utbetales når prosjektet er avsluttet og revisorattestert regnskap er sendt inn. Rådmannen i Rana Side 76 av 80

235 Sak 73/12 Saksutredning: Helgeland Reiseliv har tatt initiativ til nye infotavler i Rana. Det er nå utplassert 5 infotavler i Rana. Fire er plassert ved innfartsårene til Rana; Hauknes, Raudvatnet, Røssvoll, Båsmoen og en i sentrum. Alle infotavlene inkludert rammeverket må fornyes og oppdateres. Fornying av disse skiltene har en utgift på: Rammeverk: ,- Design av tavler: ,- Produksjon: ,- Trykk: ,- Sum ,- Rana Kommune blir bedt om å dekke ,-. Resten av utgiftene skal Helgeland Reiseliv ta seg av. Helgeland Reiseliv har avtale med Mo i Rana bydrift ang. demontering av gamle skilt, montering av nye rammeverk og nye skilt, samt vedlikehold av rammer etter 1 år. Vurdering: Rådmannen er glad for at Helgeland Reiseliv oppdaterer og fornyer informasjonstavlene og tilrår at prosjektet støttes med kr turister kjører gjennom Mo i Rana fra mai til september. Det er viktig at vi har gode oppdaterte infotavler som henviser reisende til våre attraksjoner, ativiteter, opplevelser og handel i byen og kommunen vår. Utgiftene dekkes over Næringsfondet. Små og mellomstore bedrifter kan søke om bedriftsstøtte fra det kommunale næringsfondet. Bedriftsstøtten kan gå til formål som blant annet - etablererstipend - produktutvikling - markedsføring - investering i utstyr og maskiner Støtten er et distrikts- og regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet utbetales når prosjektet er avsluttet og revisorattestert regnskap er sendt inn. Sverre Selfors Teknisk sjef Side 77 av 80

236 RANA KOMMUNE Sak 74/12 SØKNAD OM STØTTE - RANA TURISTFORENING Saksbehandler: Erling Solvang Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 11/1961 Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/12 Kommunestyret / Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 67/12: Vedtak: Rana kommunen gir økonomisk støtte på kr ,- pr. år i to år til delfinansiering av et samarbeidsprosjekt mellom Rana Turistforening og de fire andre turistforeningene på Helgeland. Utgiftene dekkes av Næringsfondet. Støtten er et distrikts- og regionalpolitisk virkemiddel. Hele tilskuddet kan ikke bli utbetalt før prosjektet er avsluttet og revisorattestert regnskap er sendt inn. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 13 0 Rådmannens innstilling: Rana kommunen gir økonomisk støtte på kr ,- pr. år i to år til delfinansiering av et samarbeidsprosjekt mellom Rana Turistforening og de fire andre turistforeningene på Helgeland. Utgiftene dekkes av Næringsfondet. Støtten er et distrikts- og regionalpolitisk virkemiddel. Hele tilskuddet kan ikke bli utbetalt før prosjektet er avsluttet og revisorattestert regnskap er sendt inn. Rådmannen i Rana Side 78 av 80

237 Sak 74/12 Saksutredning: Rana Turistforening søker kommunen om økonomisk støtte på kr ,- pr. år i to år til delfinansiering av et samarbeidsprosjekt mellom Rana Turistforening og de fire andre turistforeningene på Helgeland. Rana Turistforening (som dekker Rana, Nesna, Lurøy og Træna kommuner) har etablert et samarbeid med de fire andre turistforeningene på Helgeland for å styrke tilbudet til turgåerne gjennom samordning av løype- og hyttenett, bedre/mer profesjonell turledelse og kvalitetssikring. I det to-årige samarbeidsprosjektet skal det ansettes en felles koordinator der Den Norske Turistforening dekker 50% av lønnskostnadene (maks kr ,- pr. år ). Koordinatoren skal arbeide for - positiv oppmerksomhet om tilbudene til turistforeningene på Helgeland - felles planer for hytter og løyper - kompetanseutvikling; turlederutdanning, kvalitets- og risikokompetanse - at i medlemsforeningene etablerer Barnas turlag, DNT ung og DNT fjellsport - økt administrativ kompetanse og hjelp til søknads- og rapporteringsprosesser De lokale turistforeningene må dekke resten av utgiftene (kr ,- pr. år), etter størrelsen må Rana Turistforening dekke kr ,- pr. år av dette. Det er planlagt at koordinatoren vil bli lokalisert i Rana Turistforening. Søknaden ble behandlet av formannskapet i møte 17. januar 2012 som sak 11/12, og det ble fattet slikt enstemmig vedtak: Saken oversendes administrasjonen som bes om å vurdere søknaden knyttet til de støtteordninger som allerede eksisterer. Vurdering: Som grunnlag for administrasjonens vurdering har saksbehandler laget et notat om støtteordninger og finansiering av utviklingsprosjekt i Rana kommune. Følger som vedlegg. Tilskuddsordningene til foreninger som driver med kultur- og fritidsvirksomhet eller idrett og friluftsliv har ikke midler til slike utviklingsprosjekt som det her søkes om. Frivillige organisasjoner kan imidlertid søke om støtte fra Rana kommunes næringsfond til prosjekter knyttet til stedsutvikling. Rådmannen ser poritivt på at turistforeningene på Helgeland samarbeider og utvikler aktiviteter som fremmer folkehelsen og aktiviteter for barn og unge. Rana Kommune satser på å være et senter for friluftsliv i regionen. Turistforeninga er en viktig medspiller og stiller sine turløyper og hytter til rådighet for de som bor her og besøker regionen. Samarbeidsprosjekt mellom turistforeningene på Helgeland er stedsutvikling som treffer kommunens prioriterte satsingsområder innen folkehelse og friluftsliv perfekt. Side 79 av 80

238 Sak 74/12 Et samarbeid mellom turistforeningene vil også falle godt inn i strategien for den felles reiselivssatsing Rana Kommune er med på gjennom Helgeland Reiseliv. Det enkle fysisk aktive friluftsliv er etterspurt og trenger markedsføring, slik prosjektet legger opp til, for at besøkende skal stoppe opp i regionen å oppleve den flotte Helgelandsnaturen. Rådmannen tilrår at prosjektet støttes over næringsfondet med kr fordelt over to år. Støtten er et distrikts- og regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis. Hele tilskuddet kan ikke bli utbetalt før prosjektet er avsluttet og revisorattestert regnskap er sendt inn. Vedlegg: Søknad fra Rana Turistforening. Notat om støtteordninger og finansiering av utviklingsprosjekt i Rana kommune. Svenn Harald Jonannessen Rådmann Sverre Selfors Teknisk sjef Side 80 av 80

239

240

241 Notat om støtteordninger og finansiering av utviklingsprosjekt i Rana kommune. v/ rådgiver Erling Solvang, Byplansjefen. Formannskap vedtok i sak 11/12 i forbindelse med søknad fra Rana Turistforening om støtte til utviklingsprosjekt: Saken oversendes administrasjonen som bes om å vurdere søknaden knyttet til de støtteordninger som allerede eksisterer. Til hjelp i vurderingen av saken har jeg laget slik oversikt: Eksisterende søknadsbaserte støtteordninger: 1. Tilskudd til foreninger som driver med kultur- og fritidsvirksomhet 2. Kommunale tilskudd innenfor området park, idrett og friluftsliv 3. Kommunalt næringsfond 4. Kommunale tilskudd/formannskapets post Søknadsbaserte støtteordninger under avvikling 5. Det kommunale partnerskap med NFK De regionale partnerskapsmidler IHR-NFK Støtteordninger under utvikling 7. Etablering av regionalt næringsfond 8. - Økt bruk av partnerskapsavtaler (Fra blågrønn politisk plattform/kultur) 9. Utviklingsprogrammet for Rana Budsjettrammer Vedtak budsjett Budsjettrammer tilskudd i budsjettdokument 2012 Kommentarer til de enkelte ordninger: 1. Kommunale tilskudd til foreninger som driver med kultur- og fritidsvirksomhet Link til retningslinjene: Retningslinjer for tilskudd til kulturformål.pdf Tilskudd foreninger Lag og foreninger som driver kultur- og fritidsvirksomhet i Rana kommune kan søke driftstilskudd og stipend lederutdanning. Retningslinjer samt søknadsskjema finnes på Rana kommunes hjemmeside. Søknadsfrist for generell driftsstøtte er 15.mars, for stipend lederutdanning 2. mai. Kulturstipend Kunstnere og kulturarbeidere med bostedsadresse i Rana kommune kan søke kulturstipend til formål som skal stimulere til kunstnerisk utvikling og vekst. Søknadsfristen for kulturstipend er 15.mars. 1

242 2. Kommunale tilskudd innenfor området park, idrett og friluftsliv Link til retningslinjene: Retningslinjer søknad om kommunale tilskuddsmidler for idrett og friluftsliv Lag og foreninger i som driver idrett og friluftsliv i Rana kommune kan søke: Tilskudd til lekeplasser og nærmiljøtiltak - søknadsfrist: 15. mars. Tilskudd til drift av organisasjonseide idrettsanlegg - søknadsfrist: 15. mars. Tilskudd til drift av lag og foreninger innen idrett - søknadsfrist 15. mars. I tillegg kan du søke om tilskudd til: Stipend lederutdanning - søknadsfrist: 2. mai og 2. oktober Arrangementstilskudd - søknadsfrist: Hele året 3. Kommunalt næringsfond Små og mellomstore bedrifter kan søke om bedriftsstøtte fra det kommunale næringsfondet. Frivillige organisasjoner kan søke om støtte til prosjekter knyttet til stedsutvikling. Bedriftsstøtten kan gå til formål som blant annet etablererstipend produktutvikling markedsføring investering i utstyr og maskiner Støtten er et distrikts- og regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis. Hele tilskuddet kan ikke bli utbetalt før prosjektet er avsluttet og revisorattestert regnskap er sendt inn. For nærmere informasjon næringsfond se: &Category.ID= Kommunale tilskudd/formannskapets post Midler bevilget til Formannskapets disposisjon, for Så langt er bevilget. 5. Det kommunale partnerskap med NFK For perioden ble partnerskapsavtale inngått mellom Rana kommune og Nordland fylkeskommune. Formålet med denne avtalen var å styrke den regionale utviklingen i Nordland gjennom å videreutvikle Rana som et markert regionsenter på Helgeland. Avtalen hadde en årlig ramme på 1,2 mill. kr. Kommunens egenandel var på 50% og denne ble hentet fra næringsfondet. Utviklingsprosjekt innen kultur og fritid, idrett og friluftsliv har fått tilskudd gjennom ordninga. 6. De regionale partnerskapsmidler IHR-NFK Nordland fylke og Indre Helgeland Regionråd har inngått avtale om partnerskapsprogram Økonomiske ramme for 2011 var på 5 mill kr. Programmet gjelder for kommunene Hattfjelldal, Grane, Rana, Hemnes, Nesna og Lurøy. Aktiv Næringsservice AS er sekretariat for partnerskapet. Utviklingsprosjekt innen kultur og fritid, idrett og friluftsliv har fått tilskudd gjennom ordninga. For nærmere informasjon se partnerskapsprogrammet og handlingsplanen for 2011: 2

243 7. Etablering av regionalt næringsfond Regionale næringsfond skal medvirke til gjennomføring av tiltak som er i tråd med satsingsområdene i ny fylkesplan for Nordland, nye kommunale planstrategier og ny strategisk plan for regionrådene alle disse planene er nå under rullering. Definerte satsingsområder i den nye fylkesplanen er livskvalitet, livskraftige lokalsamfunn og regioner og verdiskaping. I tildelingsbrevet for 2012 fra Nordland Fylkeskommune er det satt av en ramme på drøye 2.5 mill kroner. Regionrådet vil behandle organisering og retningslinjer for det regionale næringsfondet før sommeren Økt bruk av partnerskapsavtaler (Fra blågrønn politisk plattform/ kultur) Programformuleringen er ikke politisk vedtak som føring for administrasjonen. 9. Utviklingsprogrammet for Rana I 2007 ble det påbegynt et arbeid med Utviklingsprogrammet for Rana, Kommuneplanens handlingsprogram til Strategisk plan. Programmet ble ikke politisk sluttbehandlet. Utviklingsprogrammet for Rana , (UPR) var tenkt som et verktøy for å samordne kommunens egen og andre aktørers innsats for å skape en felles mobilisering rundt viktige innsatsområdene i Kommuneplan for Rana - strategisk del , som ble vedtatt 22.mai 2007, K.sak 20/07. UPR hadde fokus på arbeidet med kommunens samfunnsutviklerrolle, samt andre aktører som jobber med steds-, by- og regional utvikling. Utviklingsavdelinga kjørte en prosess som fanget opp utviklingsprossjekt, bisto med finansiering og veiledet i gjennomføringen. Erfaringene fra partnerskapet med NFK ble lagt til grunn. Utviklingsprogrammets samarbeidspartnere: De viktigste samarbeidspartene for Rana er: Nordland fylkeskommune, fylkeskommunale instanser lokalt, Indre Helgeland regionråd, lokalt næringsliv, lokale lag og foreninger, regionale statlige aktører og utdannings- og forskningsinstitusjonene. Initiering, oppfølging og finansiering/partnerskap: Utviklingsprogram er ingen finansieringskilde for prosjekter. Rullering av Utviklingsprogrammet skal knyttes opp til samarbeidende parters budsjettarbeid, slik at prosjektene får en økonomisk forankring. Finansieringen må for kommunens del sikres via økonomiplan- og budsjett. I kommuneplanens strategiske del er det satt mål om 3% av netto driftsramme til å styrke evnen til å møte nye utfordringer. En forutsetning har vært at vellykkede prosjekt fases inn i drift og utviklingspotten fylles opp med friske midler til nye utviklingsoppgaver. Gode eksempel er Helseparken og partnerskapet med Smeltedigelen. De siste år har det vært vanskelig å følge opp vellykkede utviklingsprosjekt som partnerskap finansiert gjennom drift. (jf. utviklingsavtaler Verketfestivalen og Friluftsliv for inaktive grupper v/ Rana Turistforening) 3

244 10. Vedtak budsjett 2012: Utgiftsrammen økes med kr ,- som inndekkes ved belastning av disposisjonsfond og mvakompensasjon. Økningen fordeles som følger: - Styrking av skolen inkl. PPT - Kr ,- - Økt satsing på barnevern Kr ,- - Styrking av miljøavdelingen og etablering av utvidet måleprogram Kr ,- - Styrking av Kirkelig Fellesråd - Kr ,- - Økning av stillingshjemler for fysioterapeuter Kr ,- - Økning av kultursektoren, øremerket kulturskolen Kr ,- - Økning av tilskudd til Termikk - Kr ,- - Senkning av eiendomsskatten på boliger gjennom økt bunnfradrag - Kr ,- - Økning av tilskudd til trafikksikkerhetstiltak Kr ,-. - Økt tilskudd til Smeltedigelen Kr ,- - Økt tilskudd til Frivillighetssentralen Kr ,- 4

245 11. Budsjettrammer tilskudd i budsjettdokument 2012: 5

Møteinnkalling. Grane kommune. Komité for helse og omsorg Møtested: Møterommet på Sykehjemmet Dato: Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Grane kommune. Komité for helse og omsorg Møtested: Møterommet på Sykehjemmet Dato: Tidspunkt: 18:00 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Komité for helse og omsorg Møtested: Møterommet på Sykehjemmet Dato: 18.06.2012 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75 18 22 20. Vararepresentanter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kirsten Toft SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Møteinnkalling. Grane kommune. Komité for helse og omsorg Møtested: Møterom sykehjemmet Dato: Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Grane kommune. Komité for helse og omsorg Møtested: Møterom sykehjemmet Dato: Tidspunkt: 17:00 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Komité for helse og omsorg Møtested: Møterom sykehjemmet Dato: 09.02.2012 Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75 18 22 20. Vararepresentanter møter

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Møtetid: 17:00. Møtedato: Møte i Komité for helse og omsorg. Møtested: Møterom sykehjemmet

Grane kommune. Møtebok. Møtetid: 17:00. Møtedato: Møte i Komité for helse og omsorg. Møtested: Møterom sykehjemmet Grane kommune Møtebok Møte i Komité for helse og omsorg Møtedato: 09.02.2012 Møtetid: 17:00 Møtested: Møterom sykehjemmet Møteleder Monika Kroken Møteinnkalling (kunngjøring) 25.01.2012 Fraværende representanter

Detaljer

L... FAUSKE KOMMUNE 2... INNSTILLING: 1... 2... Sammendrag: SAKSPÁPIR

L... FAUSKE KOMMUNE 2... INNSTILLING: 1... 2... Sammendrag: SAKSPÁPIR SAKSPÁPIR FAUSKE KOMMUNE 12/4252 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 12/1078 I Saksbehandler: Berit Vestvan Johnsen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestye Sak nr.: 139/12 I KOMMUNESTYRE I Dato: 21.06.2012

Detaljer

Styresak 47/2012: Tjenesteavtaler med kommunene

Styresak 47/2012: Tjenesteavtaler med kommunene Styresak 47/2012: Tjenesteavtaler med kommunene Møtedato: 19.06.12 Møtested: Mo i Rana Det vises til Helgelandssykehusets styresak 3/2012 Samarbeidsavtaler med kommunene på Helgeland, behandlet i styremøte

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Felles samarbeidsavtale Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4 3. Formål...4 4.

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Parter... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 2 4. Virkeområde...

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Helse- og omsorgsutvalget. Møtested: Gruben nye sykehjem Møtedato: 07.06.2012 Tid: 11.00-16:20

MØTEPROTOKOLL. Helse- og omsorgsutvalget. Møtested: Gruben nye sykehjem Møtedato: 07.06.2012 Tid: 11.00-16:20 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Gruben nye sykehjem Møtedato: 07.06.2012 Tid: 11.00-16:20 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Rune Olsen Nestleder Elisabeth Bakken

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: :35

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: :35 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 18.06.2012 Tid: 11.00 15:35 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kai Henriksen Medlem Allan Johansen Medlem Espen

Detaljer

.»77/ I I /2. te2,44. SWi. Felles samarbeidsavtale. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset

.»77/ I I /2. te2,44. SWi. Felles samarbeidsavtale. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 1. Parter 2 2. Bakgrunn 2 3. Formål 2 4. Virkeområde 3 5. Inngåelse

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2012/123-23 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Samarbeidsavtaler mellom Helse Nord-Trøndelag HF, Rusbehandling

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.11.2008 66719/2008 2002/3870 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/183 Bystyret 11.12.2008 Plan for selskapskontroll 2007-2011 Saksopplysninger

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Møteinnkalling for Kommunestyret

Møteinnkalling for Kommunestyret Hattfjelldal kommune Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 17.10.2012 Møtested: Hattfjelldal Hotell Møtetid: Kl. 12:30 Forfall meldes på telefon 75 18 48 00 til sekretær Marit Hatten, som sørger for

Detaljer

Oversendt fra kontrollutvalget: Plan for selskapskontroll

Oversendt fra kontrollutvalget: Plan for selskapskontroll Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.10.2016 78738/2016 2015/7122 033 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 27.10.2016 Oversendt fra kontrollutvalget: Plan for selskapskontroll

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAMARBEIDSAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE - FASE 2 Rådmannens innstilling:

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon Gausdal kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon Gausdal kommune Ark.: Lnr.: 9111/12 Arkivsaksnr.: 12/1539-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON GAUSDAL KOMMUNE 2013-2015 Vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon Gausdal kommune 2013-2015 SAMMENDRAG:

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Torsdag 12. desember 2013 Tid: Kl. 12.00 14.40 Møtested: Grimstad Rådhus, formannskapssalen

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL

OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 15.12.2005 Tid: kl. 09.00 OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET Saksnr. Tittel 84/05 85/05 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL

Detaljer

Kontrollutvalget i Bardu kommune

Kontrollutvalget i Bardu kommune Kontrollutvalget i Bardu kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte mandag, 21. november 2016, kl. 11.00, Kommunehuset Setermoen, lille møtesal. Sakskart Sak 20/16 Godkjenning av protokoll fra møte den

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom xx kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

Samhandlingsreformen - Godkjenning av tjenesteavtaler mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF

Samhandlingsreformen - Godkjenning av tjenesteavtaler mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 14.06.2012 058/12 AAN Kommunestyret 28.06.2012 096/12 AAN Saksansv.: Marianne Birkeland Arkiv:K2-F00

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/1513-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/1513-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/1513-3 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG HEMNE KOMMUNE - FASE 2 Ferdigbehandles i: Kommunestyret

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE NY GEBYRFORSKRIFT FOR KONSESJONS- OG DELINGSSAKER FRA 1.1.2012

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE NY GEBYRFORSKRIFT FOR KONSESJONS- OG DELINGSSAKER FRA 1.1.2012 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen på rådhuset Møtedato: 21.03.2012 Tid: 14.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

SAKNR. SAKSTITTEL TID TYPE

SAKNR. SAKSTITTEL TID TYPE RINGEBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET: Tid: Tirsdag 4. oktober 2016. Klokken: 09.00 ca 12.00. Møtested: Ringebu rådhus, Kvitfjell møterom SAKLISTE SAKNR. SAKSTITTEL TID

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom Søndre Land kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI Avtalen er rettslig bindende

Detaljer

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK:

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK: Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse 07.06.12 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE 19.06.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE 12/10185 I SÆRUTSKRFT FRA KONTROLLUTVALGET SAK 17/12 - PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

FAUSKE KOMMUNE 12/10185 I SÆRUTSKRFT FRA KONTROLLUTVALGET SAK 17/12 - PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 12/10185 I I Arkiv Jom:alpostID: sakd.: 12/2389 I Saksbehandler: Kontrollutvalget Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestye Sak nr.: 173/12 I KOMMUNESTYRE I Dato: 11.12.2012

Detaljer

Denne avtale er inngått mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark HF

Denne avtale er inngått mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark HF Endelig versjon Overordnet samarbeidsavtale 1. Parter Denne avtale er inngått mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark HF 2. Bakgrunn Partene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Arkivsaksnr.: 10/2138-49 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Lovpålagte samarbeidsavtaler. Antall kommuner i Troms = 25 Antall kommuner i Nordland = 44 Antall kommuner i Finnmark = 19

Lovpålagte samarbeidsavtaler. Antall kommuner i Troms = 25 Antall kommuner i Nordland = 44 Antall kommuner i Finnmark = 19 Lovpålagte samarbeidsavtaler Antall kommuner i Troms = 25 Antall kommuner i Nordland = 44 Antall kommuner i Finnmark = 19 Formålet med samarbeidsavtaler Konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom

Detaljer

1. Følgende tema prioriteres i plan for forvaltningsrevisjon i Hedmark fylkeskommune :

1. Følgende tema prioriteres i plan for forvaltningsrevisjon i Hedmark fylkeskommune : Saknr. 12/11633-3 Ark.nr. 216 Saksbehandler: Øivind Nyhus Plan for forvaltningsrevisjon Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Kontrollutvalget

Detaljer

Forfall meldes til sekretær for kontrollutvalget på e-post: eller tlf

Forfall meldes til sekretær for kontrollutvalget på e-post: eller tlf Møteinnkalling Lillesand kontrollutvalg Dato: 03.06.2019 kl. 09:00 Møtested: Rådhuset, møterom ved personalkantinen Arkivsak: 19/00176 Arkivkode: 033 Forfall meldes til sekretær for kontrollutvalget på

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. 1 Samarbeidsavtalen som helhet inneholder: Overordnet

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/4684-1 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Snillfjord kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Snillfjord kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Snillfjord kommune Vedtatt av kommunestyret 16.12.2016 sak 79/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/43 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2337 Klassering: G00 Saksbehandler: Torunn Austheim SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte den

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte den PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Selbu kommune Utkast til kontrollutvalgets møte den 22.11.16. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Forskrift om kontrollutvalget / utfyllende reglement

Forskrift om kontrollutvalget / utfyllende reglement Forskrift om kontrollutvalget / utfyllende reglement Vedtatt av kommunestyret i møte??.??.2017 [Dato] FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde

Detaljer

LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING

LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 12.05. 2016 Møtetid: 09.30 10.00 (Ekstra - møte) Besøk ved Plan og Utviklingsenheten samme dag. Møtested: Lierne De faste medlemmene innkalles med

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/16 Dato: 11.04.2016 kl. 09.00 10.30 Sted: Rådhuset, møterom Lilleheia

Detaljer

Reglement tilsyn og kontroll

Reglement tilsyn og kontroll EVENES KOMMUNE Reglement tilsyn og kontroll 1: Rådmannens rolle og plassering i kommuneorganisasjonen 1.1 Rådmannen er øverste leder for hele kommuneorganisasjonen og ansatt av kommunestyret. Rådmannen

Detaljer

Møtedato: 29. november 2011 Møtetid: Kl Møtested: Røyrvik kommune, møterom på kommunehuset

Møtedato: 29. november 2011 Møtetid: Kl Møtested: Røyrvik kommune, møterom på kommunehuset RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 29. november 2011 Møtetid: Kl. 14.30 Møtested: Røyrvik kommune, møterom på kommunehuset De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Rødøy kommune. Plan for selskapskontroll YHK

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Rødøy kommune. Plan for selskapskontroll YHK YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Rødøy kommune Plan for selskapskontroll 2016-2019 YHK 11.11.2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Innholdet i selskapskontrollen... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Retningslinjer... 3 2.3

Detaljer

ENGERDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

ENGERDAL KOMMUNE. Møteinnkalling ENGERDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Enger Dato: 11.02.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall meldes snarest på tlf. 62 43 44 90, eventuelt mobiltlf. 95133187, som sørger for innkalling

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 025/15 Referatsaker

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 025/15 Referatsaker GRONG KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 23.11. 2015 Møtetid: Kl. 10.00 Folkevalgtopplæring Kl.14.30 Behandling av saker iht sakliste Møtested: Grong kommunehus De faste medlemmene innkalles

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 17/1178 Organisering av revisjon SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 033 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/17 Formannskap 03.10.2017 90/17 Formannskap 30.10.2017

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel. Elisabeth Bjørhusdal (sign.) Kontrollsekretær

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel. Elisabeth Bjørhusdal (sign.) Kontrollsekretær NAMSSKOGAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 01.06. 2016 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsskogan kommune, kommunestyresalen Besøk ved enheten avdeling F De faste medlemmene innkalles med

Detaljer

Plan for selskapskontroll Administrativt utkast Hemne kommune

Plan for selskapskontroll Administrativt utkast Hemne kommune Plan for selskapskontroll 2017-2018 Administrativt utkast Hemne kommune 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. 1

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.09.2013 Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet HOVEDUTSKRIFT Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 25.01.2012 Tid: 08.00 Til stede på møtet: Medlemmer: Tor Asgeir Johansen, Guttorm Aasebøstøl, Ellen Verdier Pedersen, Filip Mikkelsen, Pernille

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 Lnr.: 8718/16 Arkivsaksnr.: 16/ Plan for forvaltningsrevisjon Gausdal kommune

Saksframlegg. Ark.: 216 Lnr.: 8718/16 Arkivsaksnr.: 16/ Plan for forvaltningsrevisjon Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 216 Lnr.: 8718/16 Arkivsaksnr.: 16/1632-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2016-2019 Vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2019 Gausdal kommune Andre saksdokumenter

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MIDLERTIDIG OPPGAVEENDRING FOR UTFØRELSE AV SELSKAPSKONTROLL Arkivsaksnr.: 08/34786

Saksframlegg. Trondheim kommune. MIDLERTIDIG OPPGAVEENDRING FOR UTFØRELSE AV SELSKAPSKONTROLL Arkivsaksnr.: 08/34786 Saksframlegg MIDLERTIDIG OPPGAVEENDRING FOR UTFØRELSE AV SELSKAPSKONTROLL Arkivsaksnr.: 08/34786 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Kontrollkomiteen vedtar med bakgrunn i endrede forhold i Kontrollkomiteens

Detaljer

Kontrollutvalget i Alta kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Alta kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 1/2017 24. april 2017 Arkivkode 4/1 01 Journalnr. 2017/11091-10 MØTEUTSKRIFT Tilstede: Meldt forfall: Ikke kommet: Jan Arne Kristiansen, leder Hege Foss Westgaard, nestleder Tony Andre Rishaug,

Detaljer

SAK 025/16 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN / MØTEPLAN FOR 2017

SAK 025/16 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN / MØTEPLAN FOR 2017 INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 025/16 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN / MØTEPLAN FOR 2017 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 21.11.16 Paul Stenstuen 025/16

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 EVJE OG HORNNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/13 Dato: 14.02.2013 kl. 09.00 11.15 Sted: Evjemoen, formannskapssalen

Detaljer

PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON 2017 2020 Frogn kommune Vedtatt av kommunestyret 5.12.2016 sak 151/16 1 Plan for forvaltningsrevisjon i Frogn kommune 2017-2020 Bakgrunn Kommunelovens 77

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 21.mars 2012 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 21.mars 2012 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 21.mars 2012 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2019 Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret 15.12.2016, sak 72/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE Møtebok Tid Tirsdag 14. oktober 2014, kl. 09.00 Sted Ullensaker rådhus, formannskapssalen Tilstede Tron Erik Hovind, leder medlemmer Emse Lote, nestleder Dag Bakke Knut Fjell Halldis Helleberg Tilstede

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SANDNES INNKALLES TIL MØTE 15. FEBRUAR 2008 KL I NØRESALEN, HOVEVEIEN 9

KONTROLLUTVALGET I SANDNES INNKALLES TIL MØTE 15. FEBRUAR 2008 KL I NØRESALEN, HOVEVEIEN 9 Møte nr. 2 Protokoll fra møtet 15. februar 2008 KONTROLLUTVALGET I SANDNES INNKALLES TIL MØTE 15. FEBRUAR 2008 KL. 09.00 I NØRESALEN, HOVEVEIEN 9 SAKLISTE 06/08 Rapport fra selskapskontroll i Lyse Energi

Detaljer

Samarbeidsavtalen kommunen og HNT

Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Forhandlingene ble sluttført 25.05.2012 Samarbeidsavtalen inkluderer 12 tjenesteavtaler Samarbeidsavtalen formål er: - konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Oppegård kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Oppegård kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017 2020 Oppegård kommune Vedtatt av kommunestyret 28. november 2016 1 Plan for forvaltningsrevisjon i Oppegård kommune 2017-2020 Bakgrunn Kommunelovens 77 bestemmer at kontrollutvalget

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 EVJE OG HORNNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 04/16 Dato: 10.11.2016 kl. 09.00 10.15 Sted: Evjemoen, møterom Servicekontoret

Detaljer

Kontrollutvalget i Nes kommune MØTERPROTOKOLL

Kontrollutvalget i Nes kommune MØTERPROTOKOLL Møte dato/tid Tirsdag 13. september 2016, kl. 09.00-12.10 Møtested Møterom «Teknisk», Kommunehuset på Nes Medlemmer/varamedlemmer til stede i møtet Leder Tor Magnussen, nestleder Magne Medgard, medlem

Detaljer

FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET

FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde Lov og forskrift omfatter kommunens og fylkeskommunens kontrollutvalg, og gjelder utvalgets ansvar

Detaljer

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalget Dato: 27.01.2014 Møtested: Storstua, Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Forfall meldes snarest på tlf. 62 43 44 90 til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter.

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE (revidert 2016) Hjemlet i lov 24.6.2011 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret , sak 110/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Tydal kommune

Vedtatt i kommunestyret , sak 110/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Tydal kommune Vedtatt i kommunestyret 1.12.2016, sak 110/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Tydal kommune 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 MØTEBOK Møtedato: 22. september 2015 kl. 09.00 10.00 Sted: Kulturhuset

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/09 09/467 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL FOR ALSTAHAUG KOMMUNE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/09 09/467 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL FOR ALSTAHAUG KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: 12.05.2009 Tid: 12.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Administrativt samarbeidsutvalg. 26. april Samhandlingsreformen Status avtalearbeid. Kari Bratland Totsås Samhandlingssjef HNT

Administrativt samarbeidsutvalg. 26. april Samhandlingsreformen Status avtalearbeid. Kari Bratland Totsås Samhandlingssjef HNT Administrativt samarbeidsutvalg 26. april 2012 Samhandlingsreformen Status avtalearbeid Kari Bratland Totsås Samhandlingssjef HNT Samhandlingsreformens mål: Retningen er tydelig: En friskere befolkning

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Møte nr. 03/13 Dato: 28.08.13 kl. 09.00 11.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Tilstede: Lars Odin Engeli, leiar Britt Enny Haugland, nestleiar Arild Forgard, medlem

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

Kontrollutvalget i Tjeldsund kommune

Kontrollutvalget i Tjeldsund kommune Kontrollutvalget i Tjeldsund kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte torsdag, 24. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Hol i Tjeldsund. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 12. februar

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

ØYER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ØYER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ØYER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET 1 SAKNR: 013/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013 2015 ØYER KOMMUNE SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: UTVALG SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER KONTROLLUTVALGET 013/13 21.08.13 Øivind

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Skaun kommune Administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. 1

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

1. KAP. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Virkeområde og formal... 3

1. KAP. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Virkeområde og formal... 3 ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Kontrollområde Reglement Folkevalgt Vedtatt av fylkestinget i møte 7.12.2004 (sak 66/04) og i møte 12.10.11 sak 62 og 66) Ansvarlig for oppdatering Økonomi- og administrasjonsstaben

Detaljer

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalget Dato: 08.05.2014 Møtested: Storstua, Formannskapsrommet Tidspunkt: 13:00 Forfall meldes snarest på tlf. 48 88 30 36 til sekretariatet, som sørger for innkalling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale

Detaljer

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Leirfjord kommune. Plan for selskapskontroll YHK

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Leirfjord kommune. Plan for selskapskontroll YHK YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Leirfjord kommune Plan for selskapskontroll 2016-2019 YHK 11.11.2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Innholdet i selskapskontrollen... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Retningslinjer...

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I AURE KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I AURE KOMMUNE I AURE KOMMUNE Aure, 4. februar 2008 Til medlemmene i kontrollutvalget MØTE NR.: 1/08 TID: 20.02.08 Kl. 09.30 STED: Kommunehuset MØTEINNKALLING SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL 01/08 GODKJENNING AV PROTOKOLL

Detaljer

Tjenesteavtale 4 Kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Tjenesteavtale 4 Kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 4 Kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer