TIDEN SECOND HAND. Oversatt fra russisk av Dagfinn Foldøy

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TIDEN SECOND HAND. Oversatt fra russisk av Dagfinn Foldøy"

Helena Olafsen
7 år siden
Visninger:

3 SVETLANA ALEKSIJEVITSJ SLUTTEN FOR DET RØDE MENNESKET TIDEN SECOND HAND Oversatt fra russisk av Dagfinn Foldøy

5 2013 Svetlana Aleksijevitsj Norsk utgave: Kagge Forlag 2015 Originalens tittel: Время second hand Oversettelse fra russisk: Dagfinn Foldøy Omslagsdesign: Harvey Macaulay Imperiet Omslagsfoto: Misha Japaridze / AP / NTB scanpix Sats og ebok: akzidenz as ISBN: Sitat fra «Storinkvisitoren» i Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij er hentet fra Geir Kjetsaas norske oversettelse, utgitt på Solum (2001). Sitat fra Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov er hentet fra Erik Ekebergs norske oversettelse, utgitt på Document forlag (2000). Oversettelsen er gjort med finansiell støtte fra Mikhail Prokhorov Foundations TRANSCRIPT-program til fremme av oversettelser av russisk litteratur (Russland), Stiftelsen Fritt Ord (Norge) og Institute for Literary Translations (Russland).

6 Kagge Forlag AS Stortingsg Oslo

7 Offeret og bøddelen er like frastøtende,og lærdommen fra fangeleirene er at dette er fornedrelsens brorskap. DAVID ROUSSET, Les Jours de notre mort I alle fall må vi huske at det ikke er det ondes blinde håndlangere som i første rekke er ansvarlige for verdens ondskap, men det godes åndelig seende tjenere. FJODOR STEPUN, Forgangent og uoppfylt

8 En deltakers notater Vi er i ferd med å ta farvel med sovjettiden. Med det livet vi levde da. Jeg anstrenger meg for å lytte ærlig til alle deltakere i det sosialistiske dramaet Kommunismen hadde en avsindig plan: å forvandle det «gamle mennesket», den skrøpelige Adam. Og det lyktes de med kanskje var det det eneste de lyktes med. I løpet av drøyt sytti år i det marxist-leninistiske laboratorium ble det utviklet en særskilt mennesketype: homo sovieticus. Noen anså det for å være en tragisk skikkelse, andre omtaler det nostalgisk som «sovjetmennesket». Jeg tror jeg kjenner dette mennesket, det er en nær bekjent, vi levde side om side gjennom mange år. Det er meg selv. Det er mine bekjente, mine venner og mine foreldre. I flere år reiste jeg omkring i hele det tidligere Sovjetsamveldet, f o r homo sovieticus er ikke bare russere, men også hviterussere, turkmenere, ukrainere, kasakher Nå bor vi i forskjellige land, snakker forskjellige språk, men vi er likevel ikke til å ta feil av. Du gjenkjenner oss umiddelbart! Alle vi som kommer fra sosialismen, enten vi nå likner eller ikke likner på andre mennesker, har vårt eget vokabular, våre egne forestillinger om godt og ondt, om helter og martyrer. Vi har et særskilt forhold til døden. I fortellingene jeg skriver ned, forekommer stadig ord som skjærer i øret: «skyte», «henrette», «likvidere», «avskrive», eller sovjetiske varianter av forsvinning, slike

9 som: «fengsling», «ti år med brevforbud», «emigrasjon». Hvor mye er et menneskeliv egentlig verdt, når vi tar i betraktning de millionene som døde for ikke så lenge siden? Vi er fulle av hat og fordommer. Vi kommer alle fra landet med GULag og den forferdelige krigen. Kollektivisering, avkulakkiseringen, tvangsflytting av hele folkegrupper Dette var sosialismen, og det var ganske enkelt vårt liv. På den tiden snakket vi ikke så mye om det. Men nå som verden er ugjenkallelig forandret, har alle begynt å interessere seg for dette vårt liv, for hvordan det enn var, var det jo likevel vårt liv. Jeg skriver, og korn for korn, smule for smule, leter jeg frem historien om den «hverdagslige» sosialismen den «indre» sosialismen. Om hvordan den levde i menneskets sjel. Jeg trekkes alltid mot dette lille området mot enkeltmennesket. Bare mennesket. I virkeligheten er det der alt skjer. Hvorfor har boken så mange fortellinger om selvmordere, heller enn vanlige sovjetiske mennesker med vanlige sovjetiske biografier? Når alt kommer til alt, gjør folk ende på seg så vel av kjærlighet som av alderdom, eller ganske enkelt av nysgjerrighet, ut fra et ønske om å løse dødens gåte Jeg lette etter slike som hadde grodd helt fast i idéen, latt seg gjennomsyre av den til den ble en uutryddelig bestanddel staten ble deres kosmos, den erstattet alt for dem, selv deres eget liv. De kunne ikke gå ut av «den store historien», ta endelig avskjed med den og bli lykkelig på annet vis. Å dykke ned i ja, la seg oppsluke av det private liv, slik det skjer i dag, når «den lille historien» blir «den store». Mennesket ønsker ganske

10 enkelt bare å leve, uten noen stor idé. Noe slikt hadde aldri tidligere forekommet i det russiske liv, heller ikke i den russiske litteratur. Vi er i det hele tatt krigerske mennesker. Enten kriget vi, eller så forberedte vi oss til krig. Vi har aldri levd på annet vis. Derav vårt krigerske sinnelag. Også i fredstid var alt krigersk. Man slo på trommer, vaiet med faner og hjertet gjorde et hopp i brystet Mennesket merket ikke sitt eget slaveri, det elsket faktisk sitt slaveri. Jeg også har slike minner: Ved skoleslutt samlet hele klassen seg for å dra som frivillige for å dyrke nytt land, vi foraktet dem som nektet, vi gråt av skuffelse over at vi ikke hadde fått være med på revolusjonen og borgerkrigen. Man ser seg tilbake og tenker: Var dette virkelig oss? Meg? Jeg satt og mintes sammen med dem jeg intervjuet. Noen av dem sa: «Bare et sovjetmenneske kan forstå et sovjetmenneske». Vi var mennesker med en felles kommunistisk hukommelse. Naboer i minnene. Min far pleide å si at han personlig fikk troen på kommunismen etter Gagarins romferd. Vi er først! Vi kan alt! Det var slik han og mamma oppdro oss. Jeg var med i den kommunistiske barneorganisasjonen «Oktoberbarn», bar medlemsmerke med Lenin som liten krølltopp, senere ble jeg pioner, så medlem i Komsomol. Skuffelsen kom først senere. Etter perestrojka ventet alle på at arkivene skulle åpnes. Så skjedde det. Vi lærte å kjenne den delen av historien som var blitt holdt skjult for oss «Vi må få med oss 90 av de 100 millionene som befolker Russland. Resten vil vi ikke engang snakke med

Like dokumenter

K R I G E N H I N T E T K V I N N E L A N S I K T OVERSATT FRA RUSSISK AV ALF B. GLAD

K R I G E N H I N T E T K V I N N E L A N S I K T SVETLANA ALEKSIJEVITSJ OVERSATT FRA RUSSISK AV ALF B. GLAD 2006 by Svetlana Alexievich Norsk utgave: Kagge Forlag 2014 Originalens tittel: У войны не женское