ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Herredstyresalen Dato: Tid: 18:30 Offentlig spørretid: 30 min. fra møtestart. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 58/11 PS 59/11 PS 60/11 PS 61/11 PS 62/11 PS 63/11 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE ENEBAKK KOMMUNES OPPFØLGING AV LOV- OG REGELVERK FOR OFFENTLIGE ANSKAFFELSER. PARKERINGSNORM FOR ENEBAKK KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ENEBAKK KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - PROSJEKTSTYRING BIOENERGI I KIRKEBYGDA (ENERGILEVERANSE OG KONVERTERING AV BYGG) PS 64/11 SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - KIRKEBYGDEN/YTRE ENEBAKK VANNVERK SA PS 65/11 PS 66/11 PS 67/11 PS 68/11 PS 69/11 PS 70/11 PS 71/11 PS 72/11 PS 73/11 PS 74/11 PS 75/11 PS 76/11 PS 77/11 REFERATSAKER EVENTUELT RULLERING AV HANDLINGSPLAN FOR IDRETT OG FYSISKAKTIVITET SAMT NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV FORSLAG TIL KULTURMINNEPLAN FOR ENEBAKK SAMMENSLÅING AV FOLLO KRISESENTER OG INCESTSENTERET I FOLLO TIL FOLLO KRISE- OG INCESTSENTER FOLLORÅDETS NYE ORGANISERING OG UTKAST TIL NYE VEDTEKTER SAMMENSLÅING AV LEGATER FORTUNA RIDEKLUBB - ØKONOMISK SITUASJON OPPGRADERING TANGENVEIEN KOMMUNAL DEL STRANDEN SKOLE - UTVIDELSE AV PARKERINGSPLASS OG EVENTUELL UTBEDRING SKOLEPLASS. FINANSIERING AV PARKERINGSPLASS PÅ GNR 116 BNR 4 I EKEBERGDALEN BUDSJETTJUSTERING - OVERFØRING TIL BUK OPPJUSTERING AV BRUKERBETALING I KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER BRUKERBETALINGER HELSE OG OMSORGSAVDELINGEN 2012 TERTIALRAPPORTER 2 TERTIAL ENEBAKK KOMMUNE SÆRUTSKRIFT - KAPITALUTVIDELSE ENEBAKK BIOENERGI AS SÆRUTSKRIFT - ÅRSBERETNINGEN FOR 2010 Enebakk, 3. oktober 2011 Side 2

3 Side 3

4 PS 58/11 Godkjenning av innkalling og mçteprotokoll fra forrige mçte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/150 Arkivkode: 216 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 59/11 Kommunestyret Enebakk kommunes oppfølging av lov- og regelverk for offentlige anskaffelser. Dokumenter som ikke er vedlagt: Rapport om forvaltningsrevisjon for offentlige anskaffelser. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Oppfølgingstiltakene tas til orientering. 2. Saken oversendes kontrollutvalget til orientering. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rutinebeskrivelsen for innkjøp er oppdatert i henhold til de anbefalingene revisjonen har gitt i rapporten. Rutinene er gjennomgått og diskutert med de som har ansvar for innkjøp i kommunen. Det er gjennom denne prosessen skapt god forståelse for viktigheten av dette arbeidet i organisasjonen. På grunn av kompleksiteten i lover og forskrifter som regulerer offentlige anskaffelser ønsker rådmannen i tillegg å vurdere om dette temaet skal tas inn som en del av folkevalgopplæringen til høsten. Målet for innkjøpsarbeidet er å overholde lov om offentlige anskaffelser ved alle innkjøp som gjennomføres i kommunen. Rådmannen har bemerkninger til rapporten, blant annet gjelder dette punktet omhandlende kjøp gjort uten konkurranse og forholdet til prosjekter i Enebakk kirkelige fellesråd`s regi. Bakgrunn Saken fremmes i henhold til vedtak i kommunestyresak nr 11/11, Forvaltingsrevisjonsprosjekt offentlige anskaffelser. Følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om offentlige anskaffelser til orientering, og registrerer at den avdekker store avvik fra gjeldende lov- og regelverk. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og legge fram en redegjørelse for kommunestyret og kontrollutvalget innen utløpet av 2011 om hvordan Enebakk kommune følger opp lov- og regelverk for offentlige anskaffelser. Saksopplysninger Vedrørende anbefalingene i revisjonsrapporten Side 5

6 1. Utarbeide rutinebeskrivelser og formelle ansvarsstrukturer. Rutinebeskrivelsen for innkjøp er oppdatert med prikkpunkter for hvordan man skal gå fram innenfor de forskjellige beløpsgrensene for innkjøp av varer og tjenester. Det er utarbeidet oversikt over hvem som har fullmakt til å gjøre innkjøp innenfor hver enkelt enhet. 2. Sentralisere alle innkjøp over kr samt innføre kontrollrutiner for andre kjøp. Oppdatert rutinebeskrivelse ivaretar dette. Innkjøpsansvarlig ved økonomikontoret eller IINR skal kontaktes ved anskaffelser hvor det ikke foreligger rammeavtaler eller andre innkjøpsavtaler uavhengig av beløp. Dette fordi beløpsgrensene gjelder verdien av samlet innkjøp for hele kommunen, ikke for hver enkel anskaffelse. 3. Innføre sentralt arkiv og arkivrutiner for dokumenter og dokumentasjon i forbindelse med anskaffelser. Viktigheten av å overholde rutinene for å opprette og arkivere dokumenter og anskaffelsesprotokoller i kommunens arkivsystem er innskjerpet ved gjennomgang av rutinene. 4. Øke kurshyppigheten på området. Oppdatering av rutinene er gjennomgått og kvalitetssikret med enhetslederne for å sikre at de oppleves som gjennomførbare for ledere og andre. Det er gjennomført kurs med representant fra IINR og internt kurs i offentlige innkjøp. Oppfriskningskurs vil bli gjennomført med jevne mellomrom, minimum en gang pr år. 5. Innskjerpe rutiner og regelverk for å hindre kjøp i strid med dette, herunder: Lage protokoll fra alle kjøp over kr Redegjøre i protokollen for vurderinger og undersøkelser som er gjort i de sammenhenger hvor det bare foreligger en leverandør. Gjennomføre konkurranse på alle områder. Etterleve rammeavtaler. Punktene er ivaretatt ved oppdatering av rutinene og ved gjennomgang av disse med enhetsledere og kommunalsjefer. 6. Ikke utvide investeringsprosjekter uten tilstrekkelig budsjettvedtak. Sikre at prosjektene er tilstrekkelig planlagt. Gode rutiner for budsjettering og oppfølging av investeringsprosjekter har vært gjennomgående tema i lengre tid. Retningslinjer for dette ligger i økonomireglementet. Prosjekter skal ikke igangsettes før nødvendig bevilgning er vedtatt i kommunestyret. Ved varsel om endringer som vil medføre budsjettoverskridelser skal rådmannen ta stilling til om sak skal fremmes for politisk organ og om prosjektet skal stanses inntil videre. 7. Sørge for at hele investeringsprosjektet blir konkurranseutsatt. Dette har vært en del av tidligere nevnte kurs med representant fra IINR. Etterleve rutiner for å kvalitetssikre at alle prosjekter er korrekt beregnet i prosjekteringsfasen. Vurdere å etablere nye rammeavtaler på områder nevnt i rapporten. Alle områder hvor det er behov for rammeavtaler meldes inn til IINR. Behovene settes opp på en prioritert liste over utlysning av nye områder for rammeavtaler dersom det er et behov som gjelder flere kommuner. Gjentakende innkjøp av varer eller tjenester som ikke er omfattet av rammeavtaler vil fortløpende legges ut på anbud. Vedrørende revisjonens gjennomføring av forvaltningsrapporten Side 6

7 Rådmannen har bemerkninger til flere av punktene i revisjonsrapporten hvor det trekkes fram kjøp uten forutgående anbudskonkurranse. Det angis at det ikke kan dokumenteres anbud på innkjøp for 19 mill kroner. Av dette beløpet gjelder 9,8 mill kroner forhold innenfor helse- og omsorgsavdelingen som ikke nødvendigvis representerer brudd på regelverket, men kan være knyttet til andre forhold som for eksempel forholdet til de personene dette gjelder samt antall tilbydere i markedet innenfor det aktuelle tilfellet. Pr. dags dato er det bare en av disse plassene som benyttes, de øvrige er avviklet i 2009 og Behov for tilbud innen barnevernet tildeles av Buffetat og skal ikke konkurranseutsettes av kommunene. Når det gjelder ansvarsforholdet mellom kommunen og kirkelig fellesråd skiller ikke rapporten mellom prosjekter gjennomført av Enebakk kommune og prosjekter som er gjennomført av kirkelig fellesråd. Dette er nærmere kommentert i brev fra kirkevergen datert Målet for Enebakk kommune må være at det ikke forekommer kjøp over kr uten konkurranseutsettelse. Det vil imidlertid være usikkerhet rundt dette på grunn av at beløpsgrensene gjelder for hele kommunen over en periode på 3 år. Den enkelte enhetsleder vil ikke ha oversikt over hvor mye innkjøp av en tjeneste eller vare vil utgjøre i kroner for kommunen som helhet. I henhold til rutinebeskrivelsen for innkjøp skal det tas kontakt med innkjøpsansvarlig ved økonomikontoret dersom det ikke foreligger rammeavtale for et bestemt innkjøp. Regnskapet viser ikke hva som kjøpes inn, bare hvilken leverandør det er handlet hos. Det er derfor tidkrevende å få oversikt over hvilke områder det kreves avtaler for. Med begrensede ressurser for å ivareta innkjøp i henhold til lov og regelverk i kommunen, vil det ikke være mulig å være i forkant med oversikt over alle områder hvor det er behov for konkurranseutsetting. Klima- og miljømessige forhold Saken gir ingen klima eller miljømessige konsekvenser. Økonomiske forhold Lov om offentlige anskaffelser kan gi til dels store økonomiske konsekvenser for kommunen dersom regelverket ikke blir fulgt. Gode rutiner rundt anbud og oppfølging av innkjøpsavtaler og rammeavtaler gir økonomisk gevinst for kommunen. Alternative løsninger Det foreslås ingen alternative løsninger. Vurderinger og begrunnelse Målet for innkjøpsarbeidet er å overholde lov om offentlige anskaffelser ved alle innkjøp. Rutinebeskrivelsen for innkjøp er oppdatert i henhold til de anbefalingene revisjonen har gitt i rapporten. Rutinene er gjennomgått og diskutert med de som har ansvar for innkjøp i kommunen og det legges opp til årlige kurs for å sikre kompetanse innenfor dette viktige arbeidsområdet. I tillegg til dette arbeides det i IINR med å etablere en felles innkjøpsstrategi for alle kommunene som er med i samarbeidet. Rådmannen er godt fornøyd med det fokus som er skapt i organisasjonen på bakgrunn av rapporten og mener at de tiltak som nå er iverksatt er tilstrekklig for å sikre en god etterlevelse av lover og forskrifter innenfor område offentlige anskaffelser. Utfordringen i innkjøpsarbeidet er relatert til ressurser. Pr. i dag har kommunen en 30% stillingsressurs som skal sørge for at lover og regler etterleves. Slik rådmannen vurderer det, er dette for lite i forhold til omfanget og den totale sum det handles for i kommunen. En økt stillingsressurs på innkjøp, vil være viktig for å få ned de totale innkjøpskostnadene i kommunen. Offentlige anskaffelser har etter hvert blitt et lovverk som kan få til dels store konsekvenser hvis det ikke blir overholdt. Side 7

8 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/665 Arkivkode: Q50 Saksbehandler: Jens Martin Langkaas Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 50/11 Utvalg for teknikk og utvikling /11 Kommunestyret Ny parkeringsnorm for Enebakk kommune Dokumenter som er vedlagt: 1. Parkeringsnorm for Enebakk kommune 2. Vedtekter til bygningsloven for Enebakk kommune, til 69 nr Plan- og bygningsloven, 34-2 Dokumenter som ikke er vedlagt: Ingen Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Terje Taraldset (FrP) fremmet følgende nytt pkt Ved utarbeidelse av ny kommuneplan legges det inn BYA 25% for bolig og 10% for parkering garasje som generelle bestemmelser for hele Enebakk (erstatter tidligere bestemmelser for BYA i reguleringsplaner). Jorunn Buer (AP) fremmet følgende nytt pkt Normen trer i kraft umiddelbart, inntil vedtekten trer i kraft som en del av kommuneplanbestemmelsene. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Taraldsets (FrP) forslag til nytt pkt. 4 fikk 4 stemmer (2 FrP,1 H, 1 Krf) 3 stemte mot (1 SV, 2 AP) Buers (AP) forslag til nytt pkt. 5 enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. De kommunale vedtektene til bygningsloven for Enebakk kommune, 69 nr. 3, avsnittet Retningslinjer for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og Side 8

9 sykler for bebyggelsens behov oppheves. Bakgrunnen er endret behov for parkeringsplasser i dag. 2. I stedet vedtas en ny parkeringsnorm for Enebakk kommune, vedlegg 1, som skal legges til grunn for utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Opphevelse av gamle vedtekter og overgang til parkeringsnorm i reguleringsplan eller kommuneplan skjer med hjemmel i Plan- og bygningslovens Ved utarbeidelse av ny kommuneplan legges ny parkeringsnorm inn som en del av kommuneplanbestemmelsene. 4. Ved utarbeidelse av ny kommuneplan legges det inn BYA 25% for bolig og 10% for parkering garasje som generelle bestemmelser for hele Enebakk (erstatter tidligere bestemmelser for BYA i reguleringsplaner). 5. Normen trer i kraft umiddelbart, inntil vedtekten trer i kraft som en del av kommuneplanbestemmelsene RÅDMANNENS INNSTILLING: 3. De kommunale vedtektene til bygningsloven for Enebakk kommune, 69 nr. 3, avsnittet Retningslinjer for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov oppheves. Bakgrunnen er endret behov for parkeringsplasser i dag. 4. I stedet vedtas en ny parkeringsnorm for Enebakk kommune, vedlegg 1, som skal legges til grunn for utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Opphevelse av gamle vedtekter og overgang til parkeringsnorm i reguleringsplan eller kommuneplan skjer med hjemmel i Plan- og bygningslovens Ved utarbeidelse av ny kommuneplan legges ny parkeringsnorm inn som en del av kommuneplanbestemmelsene. Side 9

10 SAKSUTREDNING: Sammendrag Det er behov for å oppheve kommunale vedtekter om parkering fra 1967, og vedta ny parkeringsnorm for Enebakk kommune. Gjeldende vedtekter er fra 1967 og tar ikke hensyn til dagens bilpark. Ny parkeringsnorm inkluderer nye minimumskrav til antall parkeringsplasser i tilknytning til leiligheter, rekkehus og boliger over 41 kvm. Antall parkeringsplasser på næringsområder foreslås fastsatt individuelt etter type virksomhet. Bakgrunn Ny parkeringsnorm vil i større grad tilfredsstille parkeringsbehovet som følge av økning i antall biler i perioden etter vedtektene fra Saksopplysninger Klima- og miljømessige forhold Krav til avsetting av flere parkeringsplasser på egen grunn vil føre til mindre gateparkering. Økonomiske forhold Ikke aktuelt Alternative løsninger Beholde dagens vedtekt eller vedta en norm med andre normtall. Vurderinger og begrunnelse De gjeldende vedtektene er fra 1967 og det er behov for å endre disse for å gjenspeile at bilparken i dag er vesentlig større. Ny parkeringsnorm øker antall parkeringsplasser i tilknytning til leiligheter, rekkehus og boliger over 41 kvm. Ny parkeringsnorm skal inn i framtidige reguleringsplaner og kommuneplanbestemmelsene ved ny kommuneplan. Side 10

11 Følgende legges til grunn: Minimumskrav til parkeringsplasser i boligområder: Boligtype Størrelse på bolig P-plass P-plass for gjester i fellesareal Leilighet 40 kvm 1 0,25 Leilighet/rekkehus/enebolig i rekke/ kvm 2 0,25 Leilighet/rekkehus/enebolig i rekke/ 101 kvm 2 1 Frittstående enebolig 3 Antall parkeringsplasser til andre typer områder (som næring m.m.) ønskes fastsatt for hvert enkelt tilfelle ut fra hva slags virksomhet som etableres. Se vedlegg 1 for fullstendig forslag til ny parkeringsnorm. Side 11

12 Parkeringsnorm for Enebakk kommune Krav til antall plasser fremkommer i reguleringsplan, eller kommuneplan. Følgende legges til grunn: Minimumskrav til parkeringsplasser i boligområder: Boligtype Størrelse på bolig P-plass P-plass for gjester i fellesareal Leilighet 40 kvm 1 0,25 Leilighet/rekkehus/enebolig i rekke/ Leilighet/rekkehus/enebolig i rekke/ kvm 2 0, kvm 2 1 Frittstående enebolig 3 For sekundærleilighet gjelder samme krav, med unntak av kravet til p-plass for gjester i fellesareal. Parkeringsplassene på egen tomt skal inngå i beregningen av BYA, og plasseres på netto tomteareal (areal som kan benyttes til bolig) og vises på situasjonsplan. Det skal avsettes 25 m2 for første parkeringsplass, og 18 m2 for de neste p-plassene. Det skal i tillegg avsettes plass til gjesteparkering. Gjesteparkeringsplasser etableres på fellesarealer. I Østmarkskollen skal det følges en avvikende praksis om at kun 2 av 3 plasser skal medregnes i BYA ettersom dette har vært praksis for denne reguleringsplanen. Minimumskrav til parkeringsplasser i andre typer områder (næring m.m.): Fastsettes i det enkelte tilfelle ut i fra den virksomheten som skal etableres. Ved utbygging i sentrale områder forutsettes parkeringen i størst mulig utstrekning plassert under bakken. Inntil videre legges de aktuelle punktene i retningslinjer i vedtekt (forskrift) av 30. mars 1967 til 69 nr. 3 i plan- og bygningsloven av 1985 i bunnen for disse vurderingene. Retningslinjer for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov. 2. Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m 2 golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lastearealet for vareog lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene. 3. Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 m 2 golvflate i \\ \pdfprodir$\LIOS\91161.DOC Sist endret: TORH Side 12

13 bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold. 5. Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter. Plassene utformes ut i fra bestemmelser i Enebakk kommunes veinorm (kap. 6.21). De nye normene vil bli innarbeidet i ny kommuneplan. \\ \pdfprodir$\LIOS\91161.DOC Sist endret: TORH Side 13

14 Plan- og bygningsloven Overgangsbestemmelser til plandelen Kongen skal snarest mulig og innen to år etter lovens ikrafttreden presentere et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, jf Innen utgangen av første år etter valg av nytt kommunestyre og fylkesting skal kommunen utarbeide og vedta kommunal planstrategi etter 10-1 og fylkeskommunen/regional planmyndighet utarbeide og vedta regional planstrategi etter 7-1. Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser etter plan- og bygningsloven av fortsetter å gjelde. Endringer av slike retningslinjer og bestemmelser skal skje etter reglene i denne lov kapittel 6. Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov. Begrensning i klageadgangen i 1-9 andre ledd første punktum, og i adgangen til å fremme innsigelse etter 5-5 siste ledd, gjelder bare i forhold til planvedtak truffet i medhold av denne lov. Bestemmelser i og i medhold av plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 kapittel VIII til kapittel XXI gjelder fortsatt for ekspropriasjon, opparbeidelse, refusjon, behandling av søknader, sanksjoner, mv. for planer utarbeidet før denne lovs ikrafttreden. Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan er fortsatt grunnlag for ekspropriasjon innenfor ti-årsfristen for ekspropriasjon. Unntaket i plan- og bygningsloven av tredje ledd nr. 1 for bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning som er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt bestemmelser etter nr. 4, men faller uansett bort etter fire år fra lovens ikrafttreden. Kommunale forskrifter og vedtekter gjelder inntil de erstattes av nye planbestemmelser, forskrifter eller vedtekter. Kommunale vedtekter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven 3, 67 nr. 3, 69 nr. 4, 78 tredje ledd, 85 tredje ledd og 91a første ledd faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av denne lov. Kommunen kan gi dispensasjon fra vedtekter etter reglene i kapittel 19. Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. For andre planer gjelder reglene i denne lov. For tiltak som krever konsekvensutredning etter reglene i kapittel VII-a i gjeldende lov, og hvor planprogram er godkjent, kan konsekvensutredningen fullføres etter disse reglene. Side 14

15 Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvordan reglene i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 skal virke sammen med bestemmelser i loven her. Endret ved lov 8 mai 2009 nr. 27 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 859). (Kilde: Lovdata, URL: Side 15

16 Vedtekter til bygningsloven for Enebakk kommune. Til 69 nr. 3. I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. Retningslinjer for lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger. 1. Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med boliger eller mer. 2. Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområder med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toiletter og leskur. 3. Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke. 4. Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opptil 2 mål. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer. 5. Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opptil 100 m 2 med god solbelysning og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer. 6. I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres. Retningslinjer for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov. 1. Boligbebyggelsen skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene. 2. Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m 2 golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lastearealet for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene. 3. Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 m 2 golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle Side 16

17 forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold. 5. Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter. I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet eller sakkyndig uttalelse tilsier det. (Kilde: Lovdata, URL: Side 17

18 ENEBAKK KOMMUNE Natur, areal og byggesak NOTAT Saksnr: 2011/665 Arkivkode: Q50 Emne Vurdering av bestemmelse i pkt. 4 i vedtaket til TEK-sak 50/11 Til Kommunestyret Fra Kopi til Rådmannen Dato Rådmannen ble, i forbindelse med vedtaket, anmodet av TEK om å utarbeide et notat med en vurdering av punkt 4 i vedtaket til TEK-sak 50/ Ved utarbeidelse av ny kommuneplan legges det inn BYA 25% for bolig og 10% for parkering/garasje som generelle bestemmelser for hele Enebakk (erstatter tidligere bestemmelser for BYA i reguleringsplaner). - I begrunnelse for nytt punkt 4 ble det henvist til bestemmelse i Skedsmo kommune. Denne bestemmelsen finnes i kommuneplanens arealdel for Skedsmo kommune men viser utelukkende til tillatt utnyttelsesgrad i områder med helt eller delvis opphevet reguleringsplan i henhold til kommuneplanen. - Denne bestemmelsen har i Skedsmo kommune ingen tilknytning til parkeringsbestemmelser og Skedsmo har en egen parkeringsbestemmelse lignende den som er foreslått som ny parkeringsnorm for Enebakk kommune. - Ordlyden i vedtatt punkt 4 vil slik som den er gjengitt føre til at bestemmelsen overstyrer alle reguleringsplaner, og vil gjelde for alle typer boliger være seg enebolig, rekkehus, leiligheter, blokkbebyggelse osv. BYA settes normalt høyere enn 25% i områder regulert for blokkbebyggelse og leiligheter. - Vedlagt finnes dokument med siterte bestemmelser og kildehenvisninger til bestemmelser i Skedsmo kommune. - Rådmannen vil således ikke anbefale kommunestyret å vedta punkt 4. Side 18

19 Saksnr: 2011/665 Arkivkode: Q50 Kommuneplanens arealdel Planbestemmelser Skedsmo kommune 10. Område for bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse I områder med åpen småhusbebyggelse omfattet av reguleringsplaner som er helt eller delvis opphevet i bestemmelsenes 1-1, gjelder følgende nye bestemmelser ved søknad om tillatelse til tiltak etter pbl 20-1, 20-2 og 20-3: b. Utnyttelse Tillatt bebygd areal %-BYA= 25 % for boligen og inntil 35 % inkludert frittstående garasje, uthus osv i en etasje. 8. Parkeringskrav/oppstillingsplasser for bil og sykkel For all åpen småhusbebyggelse (enebolig, tomannsbolig og enebolig med sekundær enhet) skal det etableres minimum 2 biloppstillingsplasser pr boenhet. Kilde: %202011/4_Planbestemmelser%20datert% pdf (Side 14-15; side 11) Side 19

20 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/914 Arkivkode: A10 Saksbehandler: Julie Størksen Hagesæter Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 33/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /11 Kommunestyret Vedtekter for kommunale barnehager i Enebakk kommune Dokumenter som er vedlagt: Forslag til nye vedtekter for kommunale barnehager Dokumenter som ikke er vedlagt: Lov om barnehager Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Utvalgets omforente forslag endres i pkt 1 til følgende: 1. Nye vedtekter for kommunale barnehager som vist i vedlegget, men med følgende endringer vedtas: DRIFTEN 2. setning endres til: Barnehagene er stengt, juleaften, romjula, påskeuka samt 1 uke om sommeren, dog slik at 1 kommunal barnehage holdes åpent, hvis behovet skulle være tilstede. Ferie Siste setning endres til: Barnas hovedferie, 3 uker, tas ut fortrinnsvis i perioden uke OPPTAK M.V. 1. avsnitt, siste setning endres til: Det er ønskelig at det søkes om barnehageplasser elektronisk via barnehageportalen. Rett til barnehageplass 2. avsnitt, siste setning endres til: Søknad foretas fortrinnsvis elektronisk OPPSIGELSE ELLER ENDRING AV BARNEHAGEPLASS 1. avsnitt etter komme endres til:.., melde fra om dette fortrinnsvin via barnehageportalen. 2. avsnitt, 1. setning endres til: En barnehageplass sies fortrinnsvis opp via barnehageportalen. ENDRINGER Endres til: Endringer av vedtektene foretas av kommunestyret etter at samarbeidsutvalget har uttalt seg og utvalg for kultur og oppvekst har fremmet innstilling. Votering: Pkt 1: Rådmannens innstilling: 0 stemmer Omforent forslag: 9 stemmer Side 20

21 Pkt 2 og 3 ble enst. vedtatt. KOS-UTVALGETS INNSTILLING: 1. Nye vedtekter for kommunale barnehager som vist i vedlegget, men med følgende endringer vedtas: DRIFTEN 2. setning endres til: Barnehagene e stengt, juleaften, romjula, påskeuka samt 1 uke om sommeren, dog slik at 1 kommunal barnehage holdes åpent, hvis behovet skulle være tilstede. Ferie Siste setning endres til: Barnas hovedferie, 3 uker, tas ut fortrinnsvis i perioden uke OPPTAK M.V. 1. avsnitt, siste setning endres til: Det er ønskelig at det søkes om barnehageplasser elektronisk via barnehageportalen. Rett til barnehageplass 2. avsnitt, siste setning endres til: Søknad foretas fortrinnsvis elektronisk OPPSIGELSE ELLER ENDRING AV BARNEHAGEPLASS 1. avsnitt etter komme endres til:.., melde fra om dette fortrinnsvin via barnehageportalen. 2. avsnitt, 1. setning endres til: En barnehageplass sies fortrinnsvis opp via barnehageportalen. ENDRINGER Endres til: Endringer av vedtektene foretas av kommunestyret etter at samarbeidsutvalget har uttalt seg og utvalg for kultur og oppvekst har fremmet innstilling. 2. Lov om endringer i barnehageloven (formålsparagrafen) vil også gjelde private barnehager i kommune. 3. Endringene i vedtektene trer i kraft fra 1. januar RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Nye vedtekter for kommunale barnehager som vist i vedlegget vedtas 2. Lov om endringer i barnehageloven (formålsparagrafen) vil også gjelde private barnehager i kommunen. 3. Endringene i vedtektene trer i kraft fra 1. januar 2012 Side 21

22 SAKSUTREDNING: Sammendrag Barnehagelovens formålsparagraf, 1, ble endret med virkning fra Med bakgrunn i lovendringen har kommunen hatt en gjennomgang av vedtektene for de kommunale barnehagene for å sikre at disse er i tråd med barnehageloven. Vedtektene til de kommunale barnehagene foreslås her endret slik at de er i tråd med barnehageloven. Saken legges frem til politisk behandling da det i henhold til barnehagelovens 7 er barnehagens eier, det vil si kommunestyret som fastsetter vedtektene Bakgrunn Lov om endringer i barnehageloven (formålsparagrafen, 1). Avdeling for kultur, oppvekst og utdanning har hatt en gjennomgang av vedtektene og fremmer forslag om endringer. Det er ønskelig med en presisering av vedtektene for de kommunale barnehagene i forhold til barnas ferie, konsekvenser ved mislighold av barnehageplassen og muligheter for permisjoner med betalingsfritak. Denne presiseringen vil også føre til bedre samsvar med vedtektene for skolefritidsordningen i kommunen. Saksopplysninger Barnehagelovens formålsparagraf 1 er endret, endringen trådde i kraft Med bakgrunn i denne endringen har avdeling for kultur, oppvekst og skole hatt en gjennomgang av vedtektene og fremmer forslag om endringer i vedtektene for de kommunale barnehagene i Enebakk. Ny 1 i barnehageloven lyder slik: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Formålsparagrafen settes inn i barnehagenes vedtekter. Etter gjennomgang av vedtektene for de kommunale barnehagene foreslås også følgende endringer i vedtektene: Barnas hovedferie, 3 uker må tas i perioden uke Side 22

23 Dersom plassen misligholdes kan plassen sies opp. Mislighold vil si at barnehageplassen ikke benyttes, at barnehagens åpningstider ikke overholdes og/ eller at brukerbetaling uteblir. Det gis ikke adgang til å søke permisjon med fritak for betaling i barnehageåret. Vurderinger og begrunnelse For at vedtektene for de kommunale barnehagene i Enebakk skal være i samsvar med barnehageloven endres vedtektene i tråd med forslag til nye vedtekter. Rådmannen vurderer at de endringer som her foreslås er i samsvar med barnehageloven og bidrar til å tydeliggjøre rettigheter og plikter for bruker og barnehageeier. Rådmannen anbefaler at endringene vedtas. Side 23

24 ENEBAKK KOMMUNE Kultur, oppvekst og skoleavdelingen NOTAT Saksnr: 2006/914 Arkivkode: A10 ENEBAKK KOMMUNE Gjelder fra VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ENEBAKK KOMMUNE ADMINISTRASJON Kommunestyret i Enebakk v/ kultur, oppvekst og skoleutvalg har ansvaret for forvaltningen av barnehagene i kommunen, herunder tilsynet av barnehagene(bhl 16). Barnehagene Flateby barnehage, Kirkebygden barnehage, Ytre Enebakk barnehage eies av Enebakk kommune og drives i samsvar med Lov av 17. Juni 2005 nr. 64 om barnehager, de forskrifter og retningslinjer som Kunnskapsdepartementet til enhver tid fastsetter, kommunale vedtak og rutiner samt planer for den enkelte barnehage. Den enkelte barnehages virksomhet er beskrevet i virksomhetsplan/årsplan. Enhetsleder er den enkelte barnehages administrative leder. Hver barnehage har enhetsleder og en fagansvarlig som sammen har ansvaret for det pedagogiske innholdet og oppfølging av den daglige driften. Enhetslederens nærmeste overordnede er kommunalsjef for Kultur, oppvekst og skole. Enhetsleder skal, i samråd med kommunalsjef, utarbeide budsjettforslag som legges fram for samarbeidsutvalget før det oversendes Rådmann. Foreldreråd (FAU) og samarbeidsutvalg (SU) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget skal bestå av foreldre og ansatte likt representert, representant fra eier (politiker) og enhetsleder. Enhetsleder er sekretær for samarbeidsutvalget. LOVER, HJEMMEL Formålsparagrafen Bhl: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillitt og respekt, og anerkjenne barndommens Side 24

25 Notat uten oppfølging Side 2 av egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Taushetsplikt De ansatte i barnehagene, samt alle som behandler saker etter Bhl, har taushetsplikt om de forhold de blir kjent med. Taushetsplikten er hjemlet i Bhl og forvaltningsloven, 13 til 13f. Opplysning og meldeplikt Barnehagen har opplysningsplikt til sosialtjenesten (bhgl 21) og lov om barneverntjenester(bhl 22) Politiattest (Bhl 19) Ved tiltredelse må de ansatte fremlegge politiattest av ny dato. Kommunen kan kreve politiattest av andre personer som regelmessing oppholder seg i barnehagen. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Helseforhold Hver barnehage har opprettet et systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomhetene (Interkontrollforskriften). I tillegg følges forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 1. Når et barn skal begynne i barnehagen, skal det legges frem en erklæring om barnets helse. Dersom barnet har fulgt ordinære undersøkelser på helsestasjonen, kan slik erklæring gis av barnets foresatte. (Bhl 23) 2. Barnehagens personale har plikt til å levere egenerklæring vedrørende tuberkulosekontroll.(bhl 23) 3. Helsemyndighetene i kommunen fører tilsyn med de helsemessige og hygieniske forhold i barnehagene, jfr. lov om miljørettet helsevern. Internkontroll De kommunale barnehagene bruker Kvalitetslosen som system for kommunale rutiner og avvik. DRIFTEN De kommunale barnehagene har åpent fra , og kan tilby 50 % og 100 % plasser. Barnehagene er stengt julaften, romjula, påskeuka, samt sommerstengt uke 29. Ferie Side 25

26 Notat uten oppfølging Side 3 av Ferieavvikling kan føre til sammenslåing av oppholdssted innenfor barnehager i kommunen. Alle barn skal ha minimum 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret. (Juli er betalingsfri) Barnas sommerferie må være fastlagt senest 1. mai. Barnas hovedferie, 3 uker må tas i perioden uke Måltider Barna får et måltid pr dag, 4 dager i uka. Kostpenger betales etter gjeldende satser og kreves inn sammen med foreldrebetalingen. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpenger. Planleggingsdager Barnehagene har 5 planleggingsdager pr. år. Dato for planleggingsdagene fastsettes administrativt, og gjøres kjent før barnehageårets begynnelse. Barnehagene holder stengt på planleggingsdagene. OPPTAK M.V Kommunen, ved barnehagekonsulenten, legger til rette for en samordnet opptaksprosess som enhetsledere i alle godkjente barnehager i kommunen er deltagende i. Barnehageplasser må søkes elektronisk via barnehageportalen. Barnehageplass gis fram til barnet går over i skolen. Skolebegynnere som skal ha plass i skolefritidsordningen, begynner der 1. august. Barnet må fylle 3 år i løpet av det kalenderåret opptaket skjer for å kunne gis plass i 3-5 års avdeling. I Kirkebygden, Flateby og Ytre Enebakk barnehager gis det plass til barn i alderen 1-6 år. Barn under 1 år kan gis plass. Ved hovedopptak holdes to plasser ledig i hver barnehage, en under 3 år og en over 3 år - for benyttelse ved klagebehandlingen. De samme kriterier for prioritet gjelder under klagebehandlingen som ved hovedopptak, se 9. Rett til barnehageplass Ot.prp.nr.52 om lov om endring i barnehageloven, rett til barnehageplass, ble vedtatt i Stortinget den 12.juni Loven trer i kraft fra 1.januar 2009 Kommunens ansvar: Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Innholdet i retten til barnehageplass: 12a: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. Det følger av Ot.prp.nr.52 pkt at kommunen har oppfylt retten til barnehageplass for søkere som har fått barnehageplass i samsvar med første eller andre ønske, eller i samsvar med 12a. Dette betyr at kommunen kan oppfylle retten til barnehageplass på tre måter: Barnet får sitt første ønske oppfylt Side 26

27 Notat uten oppfølging Side 4 av Barnet får sitt andre ønske oppfylt Barnet får et tilbud om annen barnehage, men som likevel er i samsvar med 12a. Søknadsfristen for opptak blir kunngjort i lokalpressen og på kommunens hjemmeside. Søknad må gjøres elektronisk via kommunens hjemmeside, nødvendig dokumentasjon må ettersendes. Søknadsfristen er 1. mars. Barnehageåret starter 15. august. Skolestartere har oppstart ved SFO 1. august. Disse må ha tatt ut ferien sin innen utgangen av juli. Ved fraflytting fra kommunen, vil barnet miste plassen etter 2 måneder fra flyttetidspunktet. Klagebehandling Klage på vedtak om opptak behandles av opptaksmyndigheten. Her blir klagene gjennomgått, og det settes opp en innstillingsliste som blir sendt videre til kommunens klagenemnd til endelig avgjørelse. Opptak i løpet av barnehageåret foretas av opptaksmyndigheten ved at barnet tas inn fra oppdatert venteliste. Opptakskriterier Alle barn med rett til barnehageplass vil ved for stor søkermasse, vil bli tilbudt plass i en annen barnehage i kommunen. I slike tilfeller vil barnehageplassen bli tildelt etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge: 1 a 1 b Barn med nedsatt funksjonsevne jmfr Bhl 13. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd. Barn hvor deres livssituasjon tilsier at de har særlig behov for det tilbudet barnehagen kan gi. Skriftlig dokumentasjon må fremlegges. Barn av personale i barnehagen. Barn av alene- forsørgere som er i arbeid eller under utdannelse utenfor hjemmet. Søsken til barn som har plass i barnehagen. Ved ellers like forhold blir plassene tildelt for å utjevne innad i avdelingsgruppen i forhold til alder og kjønn. OPPSIGELSE ELLER ENDRING AV BARNEHAGEPLASS Innen 15.februar hvert år må foreldre til barn som ønsker endringer på barnehageplassen, melde fra om dette via barnehageportalen. En barnehageplass sies opp via barnehageportalen med en måneds oppsigelsestid fra Side 27

28 Notat uten oppfølging Side 5 av den 1. eller 16. i måneden. Oppholdsbetalingen løper for hele oppsigelsestiden. Dersom plassen sies opp etter 1. april må man betale ut barnehageåret, tom 15. august. Unntak fra dette kan skje etter individuell behandling av skriftlig søknad. BETALING Kommunestyret fastsetter betalingsregulativ for barns opphold i Enebakk kommunes barnehager. Arbeid med innkreving av foreldrebetaling legges til kommunekassen. Det gis betalingsfritak i juli måned som kompensasjon for barnas ferie. Søknad om friplass eller redusert betaling for barnehageplass, sendes enhetsleder i den aktuelle barnehage. Dersom plassen misligholdes kan plassen sies opp. Mislighold vil si at en ikke benytter barnehageplassen, ikke betaler eller misbruker barnehagens åpningstid. Ved sammenhengende sykefravær i en måned eller mer gis fritak for betaling i sykdomsperioden. Legeattest må fremlegges. Det gis ikke adgang til å søke permisjon med fritak for betaling i barnehageåret. Foreldre som henter sine barn i barnehagen etter stengetid kan avkreves et omkostningsgebyr for ekstra lønnsutgifter barnehagen blir påført. Gebyret skal dekke påbegynt hel time. Gebyr brukes ikke dersom foreldrene har blitt forsinket på grunn av ekstraordinære forhold, som f.eks. ekstreme værforhold, og dette er en engangshendelse. Stadig for sent hentet barn vil anses som misslighold av barnehageplassen, og kan medføre at plassen blir sagt opp. Det skal betales for opphold og mat i henhold til de satser og det betalingsreglement som til enhver tid er vedtatt i kommunestyret. Betaling forfaller den 15. i hver måned på tilsendt giroblankett. Manglende betaling i 2 måneder, kan medføre oppsigelse av plassen med 1 måneds varsel. Betaling skjer 11 måneder pr. barnehageår. Juli er betalingsfri måned. AREALUTNYTTING Veiledende normer for arealutnyttelse i barnehagene i Enebakk kommune er: Leke- og oppholdsareal for barn med heldagsopphold: - barn over 3 år: 4 m 2 netto pr. barn, barn under 3 år: 5.3 m 2 netto pr. barn. - Veiledende utearealet bør være ca. 6 ganger innearealet. Side 28

29 Notat uten oppfølging Side 6 av FORSIKRING Alle barn i barnehage er kollektivt ulykkesforsikret pt i forsikringselskap KLP, i henhold til de til enhver tid gjeldende avtaler. Personalet har ansvar for barna i barnehagens åpningstid. Bringing og henting er foreldre/foresattes ansvar. Det blir ikke gitt erstatning ved tap og/eller skade på eiendeler eller klær. ENDRINGER Endringer av vedtektene kan foretas av KOS-utvalget etter at samarbeidsutvalgene har uttalt seg. Vedtektene er sist endret XXXXXXX Side 29

30 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/836 Arkivkode: 216 Saksbehandler: Rudolf Pettersen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 62/11 Kommunestyret Forvaltningsrevisjonsrapport - Prosjektstyring Vedlegg: Særutskrift fra kontrollutvalget, sak 17/11, vedlagt rapport fra FDR av KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om prosjektstyring til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget og kommunestyret om dette innen seks måneder. SAKSUTREDNING: Sammendrag Kontrollutvalget har tatt forvaltningsrevisjonsrapporten fra FDR om prosjektstyring til orientering. Det anbefales at kommunestyret gjør det samme, og at rådmannen følger opp rapportens anbefalinger og melder tilbake til kontrollutvalget og kommunestyret om dette innen seks måneder. Bakgrunn Forvaltningsrevisjonsprosjekt om prosjektstyring. Saksopplysninger Det vises til saksframstillingen til kontrollutvalget. Anbefalingene i rapporten fra FDR framkommer på side 25 i rapporten. Side 30

31 KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE SÆRUTSKRIFT fra kontrollutvalgets møte den 11. mai 2011: Sak 17/11 Forvaltningsrevisjonsrapport fra FDR om Prosjektstyring Innstilling: Behandling: Vedtak: 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapporten om prosjektstyring til orientering. 2. Rapporten oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om prosjektstyring til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om dette innen seks måneder. Even Tveter fra FDR orienterte om hovedkonklusjonene i rapporten. 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapporten om prosjektstyring til orientering, og ser positivt på at rådmannen tar den manglende etterlevelsen av rutiner alvorlig. 2. Rapporten oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om prosjektstyring til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget og kommunestyret om dette innen seks måneder. Ås, den 16. mai 2011 gcedlc):, cq May-Britt ødegårcd sekretær Vedlegg: kopi av kontrollutvalgets sak 17/11 med vedlegg Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 As Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post Internett: FIKS as.kommune.no FIKS(c) Side 31

32 1 KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE Kontrollutvalgets møte 11. mai 2011 Sak 17/11 Sak 17/11 Forvaltningsrevisjonsrapport fra FDR om Prosjektstyring Saksutredning: Kontrollutvalget godkj ente i sak 17/10 den 14. juni 2010, med enkelte presiseringer, den fremlagte prosjektplanen for forvaltningsrevisjonsprosjektet om prosjektstyring. Etter sekretariatets vurdering følger rapporten på en grundig og utfyllende måte opp formålet og problemstillingene for prosjektet som ble vedtatt av kontrollutvalget. Følgende problemstillinger er belyst i forvaltningsrevisjonsprosjektet: Har Enebakk kommune økonomi- og delegeringsbestemmelser som sikrer betryggende kontroll samt god økonomirapportering og oppfølging? Er Enebakk kommunes rutiner i forbindelse med styring av investeringsprosjekter tilfredsstillende? Følger Enebakk kommune de vedtatte rutinene i forbindelse med oppfølgingen av investeringsprosjekter? o Tar Enebakk kommune tilstrekkelig hensyn til risiko i planlegging av nye prosjekter? o Har kommunen tilfredsstillende systemer for å følge opp at prosjekter gjennomføres som forutsatt? o Er det tilfredsstillende rapportering til politisk nivå gjennom prosessen? Problemstillingene i prosjektet er belyst gjennom intervju med kontaktperson i prosj ektet og andre sentrale personer i Enebakk kommune, samt analyse av dokumenter vedrørende fire utvalgte investeringsprosjekter i kommunen. Kommunens rutinebeskrivelser og retningslinjer på området, samt økonomireglementet, er også gjennomgått. De fire investeringsprosjektene som er gjennomgått er valgt ut av kontrollutvalget. Dette er de samme prosjektene som ble gjennomgått i forbindelse med forvaltningsrevisjonsrapporten angående offentlige anskaffelser i Enebakk kommune. Disse to forvaltningsrevisjonene kan således sees i sammenheng. Viktige funn i rapporten: Enebakk kommune har utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av utbyggingsprosjekter i kommunal regi. Retningslinjene er et utfyllende dokument som i detalj beskriver hvordan de forskjellige faseinndelingene skal være i forbindelse med gjennomføringen av prosjektene. Kommunens økonomireglement og retningslinjer på området er tilfredsstillende i forhold til å beskrive ansvarsforhold, prosjektorganisasjon, samt faser og aktiviteter. Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 As Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post FIKS as.kommune.no Internett: FIKS Side 32

33 - 2 Risikohåndtering i forhold til økonomi synes ivaretatt i retningslinjene. Det er angitt sikkerhetsmarginer i de forskj ellige fasene samt at det er lagt opp til bruk av anerkjent standard i forbindelse med beregning av kostnader. De beskrevne rapporteringsrutiner for økonomi og fremdrift er tilfredsstillende. FDR har foretatt en gjennomgang av fire utvalgte investeringsprosjekter. Med unntak av prosjektet utbedring av Enebakk kirke, som fellesrådet har hatt ansvaret for, har ikke prosjektene fulgt de retningslinjer og reglementer som kommunestyret i Enebakk kommune har forutsatt skal følges. Det har bl.a. vært liten eller ingen informasjon omkring økonomien i prosjektene før disse har vært endelig ferdig. Tertialrapporteringene for 2010 viser at kommunen har lagt om sine rutiner og i langt sterkere grad har gitt informasjon om de investeringsprosjekter som løper i kommunen. Med unntak av prosjektet om utbedring av Enebakk kirke kan ikke revisjonen se at det er omtalt spesielle risikovurderinger i de forskjellige prosjektene. Sammendrag FDRs forvaltningsrevisjonsrapport har påvist en rekke brudd på de vedtatte rutinene i forbindelse med oppfølgingen av flere investeringsprosjekter. Det har bl.a. vært liten eller ingen informasjon/rapportering omkring økonomien i prosjektene før disse har vært endelig ferdig. Tertialrapporteringene for 2010 viser imidlertid at kommunen har lagt om sine rutiner og i langt større grad enn tidligere gir detaljert informasjon om de enkelte investeringsprosjektene. Videre har kommunen fra sommeren/høsten 2010 utvidet kapasiteten innenfor prosjektstyring til å ha to dedikerte prosjektlederstillinger, samt at det er kommet på plass rammeavtaler både på byggeledelse og prosjektledelse. Revisjonens anbefalinger er tatt inn på side 25 i rapporten. Rådmannen viser i sin uttalelse til rapporten av 25. mars 2011 til at hun ser meget alvorlig på at denne avdekker mangelfull etterlevelse av egne rutiner. Rådmannen viser videre til at rapporten konkluderer med at Enebakk kommune i løpet av 2010 har iverksatt tiltak for å sikre en bedre styring på kommunens investeringsprosjekter. Rådmannen er fornøyd med at det har vært mulig å få økt bemanning, forbedret rapporteringsrutinene til kommunestyret med et høyere detaljeringsnivå enn tidligere og at det er inngått rammeavtaler for å avlaste kommunens egne prosjektledere i større byggeprosjekter. Rådmannen vil ta utgangspunkt i anbefalingene gitt i rapporten i det videre arbeidet med kvalitetssikring i forhold til etterlevelse av egne rutiner. Innstilling: 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapporten om prosjektstyring til orientering. 2. Rapporten oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om prosjektstyring til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om dette innen seks måneder. Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 As Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post FIKS as.kommune.no Internett: Side 33

34 3. mai May-Britt Ødegård /s./ sekretær Vedlegg: FDRs forvaltningsrevisjonsrapport om prosjektstyring Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 As Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post F1KS as.kommune.no Internett: Side 34 FIKS(D'

35 Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Prosjektstyring Enebakk kommune R APPORT 2/11 Side 35

36 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 ENEBAKK KOMMUNE Side 36

37 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Enebakk kommune etter Kommuneloven av 25. september 1992 med endringer av 12. desember Formålet med forvaltningsrevisjon er nedfelt i lovens 77 nr. 4 som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). I denne undersøkelsen har Follo distriktsrevisjon vurdert styringen av investeringsprosjekter. Forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført i perioden november 2010 februar Follo distriktsrevisjon vil benytte anledningen til å takke kommunens kontaktperson og øvrige ansatte i Enebakk kommune som har bistått revisjonen i forbindelse med gjennomføringen av undersøkelsen. Prosjektet er gjennomført av rådgiver Even Tveter. Steinar Neby Revisj onssjef Even Tveter Prosjektleder FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 3 ENEBAKK KOMMUNE Side 37

38 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst 'n FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 4 ENEBAKK KOMMUNE Side 38

39 Forvaltnin srevis 'on Pros'ektst rin Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG 6 2 INNLEDNING 7 3 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 7 4 METODISK GJENNOMFØRING Gjennomføring Dataenes reliabilitet og validitet 8 5 RUTINER FOR PROSJEKTSTYRING Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon 15 6 ETTERLEVELSE AV RUTINER Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Organisering Vurdering av prosjekter Tertialrapportering Vurderinger Konklusjon 24 7 ANBEFALINGER 25 8 RÅDMANNENS UTTALELSE 26 9 REVISJONENS KOMMENTARER TIL RÅDMANNENS UTTALELSE 28 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 5 ENEB AKK KOMMUNE Side 39

40 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin 1 Sammendrag Follo distriktsrevisjon har etter bestilling fra kontrollutvalget i Enebakk kommune gjennomført en forvaltningsrevisjon av prosj ektstyring av investeringsprosjekter. Undersøkelsen er gjennomført i form av gjennomgang av kommunens retningslinjer på området samt intervju av sentrale personer. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av fire utvalgte investeringsprosjekter for å undersøke om kommunens retningslinjer følges. Våre undersøkelser viser at kommunens økonomireglement og retningslinjer på området er tilfredsstillende i forhold til å beskrive ansvarsforhold, prosjektorganisasjon samt faser og aktiviteter. Når det gjelder risikohåndtering i forhold til økonomi synes det som om dette er ivaretatt. Det er angitt sikkerhetsmarginger i de forskjellige fasene samt at det er lagt opp til bruk av anerkjent standard i forbindelse med beregning av kostnader. Etter vårt syn bør det også tas inn et punkt i retningslinjene som omhandler eventuelle områder hvor det er usikkerhet. Slik usikkerhet bør også synliggjøres for kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen. Etter vårt syn er de beskrevne rapporteringsrutiner for økonomi og fremdrift tilfredsstillende. Våre undersøkelser av fire utvalgte prosjekter viser imidlertid at Enebakk kommune, med unntak av prosjektet utbedring av Enebakk kirke, ikke har fulgt de vedtatte rutiner i forbindelse med oppfølging av prosjektene. Det har i 2009 vært liten eller ingen informasjonl rapportering om økonomien i de gjennomgåtte prosjektene før prosjektene har vært ferdige. Tertialrapporteringen for 2010 viser på den annen side at kommunen i langt større grad gir detaljert informasjon om de enkelte investeringsprosjektene. Med unntak av prosjektet om utbedring av Enebakk kirke kan vi ikke se at det er omtalt spesielle risikovurderinger i de forskjellige prosjektene. Revisjonen ser det som positivt at kommunen nå har utvidet sin kapasitet på området til å utgjøre to dedikerte prosjektlederstillinger, samt at det er kommet på plass rammeavtaler både på byggeledelse og prosjektledelse FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 6 ENEBAKK KOMMUNE Side 40

41 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin 2 Innledning Bak runn for ros'ektet Revisjonen skal i følge kommuneloven 78 pkt. 2 og forskrift om revisjon 6 og 7 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak. Forvaltningsrevisjon innebærer videre en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Kommunestyret fattet vedtak 20. september 2010 om å bestille et ekstra forvaltingsrevisj onsprosjekt om prosjektstyring. 3 Formål og problemstillinger Formål Prosjektet har som formål å undersøke om Enebakk kommune har tilfredsstillende rutiner for st rm av investerin s ros'ekter samt om disse føl es. Problemstillin er Har Enebakk kommune økonomi- og delegeringsbestemmelser som sikrer betryggende kontroll samt god økonomirapportering og oppfølging? Er Enebakk kommunes rutiner i forbindelse med styring av investeringsprosjekter tilfredsstillende? Følger Enebakk kommune de vedtatte rutinene i forbindelse med oppfølgingen av investeringsprosjekter? o Tar Enebakk kommune tilstrekkelig hensyn til risiko i planlegging av nye prosjekter? o Har kommunen tilfredsstillende systemer for å følge opp at prosjekter gjennomføres som forutsatt? o Er det tilfredsstillende rapportering til politisk nivå gjennom prosessen? 4 Metodisk gjennomføring 4.1 Gjennomføring Problemstillingene i prosjektet er belyst gjennom intervju med kontaktperson i prosjektet og andre sentrale personer i Enebakk kommune, samt analyse av dokumenter vedrørende fire utvalgte investeringsprosjekter i kommunen. Kommunens rutinebeskrivelser og retningslinjer på området, samt økonomireglementet, er også gjennomgått. De fire investeringsprosjektene som er gjennomgått er valg ut av kontrollutvalget. Dette er de samme prosjektene som ble gjennomgått i forbindelse med forvaltningsrevisjonsrapporten FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 7 ENEB AKK KOMMUNE Side 41

42 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin ang. Offentlige anskaffelser i Enebakk kommune. Disse to forvaltningsrevisjonene kan således sees i sammenheng. 4.2 Dataenes reliabilitet og validitet Kvalitetssikring av datagrunnlaget omfatter en vurdering av reliabilitet og validitet. Begrepet reliabilitet beskriver analysens pålitelighet. I dette ligger krav til nøyaktig datainnsamling og at det ikke er skjedd systematiske feil underveis i innsamlingen. Begrepet validitet beskriver analysens gyldighet, det vil si hvor godt det gitte materialet belyser problemstillingen i en undersøkelse. Det er utarbeidet en intervjuguide hvor spørsmålene i guiden følger av problemstillingene som ligger til grunn for undersøkelsen. Slik operasjonalisering av problemstillingene styrker validiteten ved at man måler det man ønsker å måle. Intervjusituasjonen gjør det også mulig å kunne oppklare misforståelser og stille oppfølgingsspørsmål, hvilket også bidrar til styrket reliabilitet. Det styrker også reliabiliteten at intervjuobjektene selv har verifisert de opplysningene de har gitt i intervjuet. Faktadelen av rapporten er gjennomgått og kommentert av kommunens kontaktperson. 5 Rutiner for prosjektstyring Har Enebakk kommune økonomi- og delegeringsbestemmelser som sikrer betryggende kontroll samt god økonomirapportering og oppfølging? Er Enebakk kommunes rutiner i forbindelse med styring av investeringsprosjekter tilfredsstillende? 5.1 Revisjonskriterier Av kommunelovens 23.2 framgår det at administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. I KUD/Agenda sin rapport om "internkontroll i norske kommuner" 1 framgår det at betryggende kontroll forutsetter "at en har en overordnet oversikt over hvilke risikoer som påvirker om kommunen når sine mål eller ikke. Dette må følges opp av tilpassede styrings- og rapporteringssystemer, som gir oversikt og grunnlag for gjennomføring av tiltak ved avvik. Overordnet forståelse av risiko og adekvate styringssystemer kan dermed ses som forutsetninger for betryggende kontroll." I Kommunal- og regionaldepartementet/agenda utredning og utvikling, Internkontroll i norske kommuner, status og utviklingsbehov 2008 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 8 ENEBAKK KOMMUNE Side 42

43 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Det finnes mye anerkjent litteratur på området prosjektstyring og prosjektledelse. Vi har hentet noen av våre kriterier fra Harald Westhagen2 og Asbjørn Rolstadås3. Wennete n ved od ros'ektst rin Styring kan defineres som det å sette mål, planlegge hvordan målene skal nås og følge opp utførelsen. Et prosjekt må ha en klar målformulering. Når målet er klarlagt skal det gjennom planlegging avgjøres hvordan målet skal kunne oppnås. Prosjektet må struktureres og det må etableres en prosjektorganisasjon. Planleggingen skal sikre at man kan gjennomføre prosjektet innenfor de mål og rammer som er satt for prosjektet. I forbindelse med planleggingen må det også gjennomføres en risikoanalyse der risikofaktorer identifiseres og analyseres. For å få god prosjektstyring er det hensiktsmessig og nødvendig å dele prosessen inn i faser og aktiviteter. Det forutsettes at det etableres en klar organisasjon, hvor den enkelte har forstått sin rolle og fått avklart sin myndighet. Den interne strukturen må være tilpasset den oppgaven som skal gjennomføres. Målene må være klare før man organiserer. Prosjektleder har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål. De fleste beslutninger som fattes i et prosjekt har elementer av usikkerheter i seg og kan derfor innebære en risiko. Risikohåndtering kan deles inn i flere trinn: Identifisering av hvilke hendelser eller forhold som kan representere risiko for prosjektet, herunder kritiske suksessfaktorer Vurdering av risikonivå for hver enkelt risikofaktor. Dette innbærer en vurdering av hva sannsynligheten er for at faktorer vil inntreffe, og hva konsekvensen er for prosjektgjennomføringen. Utarbeidelse av risikohandlingsplan som angir hvilke opsjoner en har i forhold til risikoen og hvilke tiltak en kan eller bør iverksette. Risikooppfølging som går ut på å følge opp at tiltak blir truffet og vurdere om det er endringer i risikonivå. Slakk i prosjektet med hensyn til kvalitet, kostnader, fremdrift og organisasjon vil gi økt handlefrihet og redusert risiko. Fravær av slakk vil øke risikoen4. 2 Prosjektarbeid Utviklings og endringskompetanse Harald Westhagen Praktisk prosjektstyring Asbjørn Rolstadås RIT 200 Per T. Eikeland FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 9 ENEBAKK KOMMUNE Side 43

44 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Oppfølging av prosjekter skal ikke bare registrere avvik i forhold til formelle planer. Avvik i tid, kvalitet og kostnad er bare et symptom. Oppfølging innbærer å søke etter årsaker og å iverksette nødvendig handlinger: Registrere og rapportere om status i prosjektet, dvs. fremleggelse av informasjon om resultat, fremdrift, kostnader, prosjektets situasjon generelt med videre. Identifisere avvik fra mål og planer, og forklare årsakene. Definere og iverksette korrigerende tiltak. God prosjektstyring innebærer at rapporteringsform, -innhold og -frekvens på forhånd må være avklart, og hvem som skal være mottaker. Oppfølging av utviklingen i prosjektet bør skje på alle de sentrale styringsfaktorene, herunder på kvalitet, fremdrift, ressurser og økonomi. På bakgrunn av det ovennevnte har revisjonen valgt å legge følgende revisjonskriterier til grunn: Kommunens rutiner rundt prosjektstyring skal inneholde: Beskrivelse av ansvarsforhold Beskrivelse av prosjektorganisasjon Beskrivelse av faser og aktiviteter Beskrivelse av risikohåndtering Beskrivelse av rapportering av økonomi og fremdrift. 5.2 Faktabeskrivelse Enebakk kommune sitt økonomireglement har bestemmelser som fastslår følgende: "Ethvert flerårig investeringsprosjekt med eget prosjektbudsjett skal ha en prosjektleder (prosjektansvarlig) som er daglig leder for prosjektet og har et helhetlig ansvar for det. Prosjektleder oppnevnes av den kommunalsjefen som "eier" prosjektet. Det går videre fram at det skal være en hensiktsmessig prosjektorganisering for det aktuelle prosjektet. Rolle- og ansvarsfordeling skal defineres så entydig som mulig. Reglementet beskriver videre den løpende prosjektoppfølgningen som skal gjøres. Det er bl.a. beskrevet hvilke oppgaver prosjektleder skal ha. Av disse nevnes bl.a. ansvar for å: Foreta bestilling og attestere innkjøp. Overholde politisk vedtatte rammer for prosjektet. Løpende vurdere investeringsprosjektets økonomi. Varsle kommunalsjefen dersom det oppstår forhold som fører til at prosjektet ventelig får en vesentlig budsjettoverskridelse. Kommunalsjefen skal varsle rådmannen som tar stilling til om sak skal fremmes for politisk organ og om arbeidet skal stanses inntii videre. For store investeringsprosjekter, definert som prosjekter over 5 mill kroner, skal prosjektleder etter hvert tertial utarbeide regnskapsrapport med prognose for prosjektet med sikte på å forutse avvik mellom prosjektbudsjett og prosjektregnskap. Prosjektrapporten skal sendes kommunalsjefen, som skal kommentere prosjektet i avdelingens tertialrapport. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 10 ENEB AKK KOMMUNE Side 44

45 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Under punktet for sluttrapportering framgår det at alle investeringsprosjekter over 5 mill kroner skal ha særskilt sluttrapport med fullstendig prosjektregnskap som fremmes som sak for formannskap og kommunestyret, samt at det skal sendes kontrollutvalget. Det ligger til rådmannen og økonomisjefen å avgjøre når prosjektregnskap skal utarbeides. Den enkelte avdeling har ansvaret for at prosjektregnskapet blir utarbeidet. Enebakk kommune har utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av utbygningsprosjekter i kommunal regi. Siste utgave er vedtatt av formannskapet 20. april Det er oppgitt at hensikten med retningslinjene bl.a. er "å sikre at det så raskt som mulig etableres en prosjektorganisasjon der ansvar og myndighet klargjøres, og at det etableres rutiner for møtevirksomhet, korrespondanse, informasjonsflyt, økonomikontroll, framdrift med mer." Retningslinjene gjelder for alle berørte parter der Enebakk kommune er oppdragsgiver. Med utbyggingsprosjekter menes her meldepliktige og søknadspliktige arbeider i henhold til 86b og 93 i plan- og bygningsloven5 så langt det passer for kommunens formål. I retningslinjene framgår også ansvarsfordelingen ved utbyggingsprosjektene. Kommunestyret har ansvar for behov, prioritering, økonomiplan og godkjenning av regnskapet. Retningslinjene beskriver ansvarsfordelingen ved utbyggingsprosjekter som gjøres i regi av Enebakk kommune og hvem som har ansvar innenfor de forskjellige fasene i prosessen. Det er videre laget en beskrivelse av de ulike fasene og aktiviteter i disse. Fasene er inndelt som følger: Programmering Prosjektering Kontrahering Produksjon Nærmere om fasene i Enebakk kommunes retningslinjer for utbyggingsprosjekter Programmering I henhold til retningslinjene skal det i programmeringsfasen utarbeides et byggeprogram inklusive kostnadsoverslag, finansieringsplan og oversikt over driftskonsekvensene. Byggeprogrammet skal uttrykke alle de forutsetninger, krav og forventninger som stilles til det ferdige bygget: 1. Virksomheten som helhet. 2. De enkelte funksjoner virksomhetene dekker. 3. De enkelte aktiviteter (rom) som inngår i de enkelte funksjoner. Det er krav til at de enkelte funksjoner og aktiviteter defineres, og det presiseres ar det er viktig å få med mulige fellesfunksjoner og aktiviteter. Funksjonene vil i praksis bli knyttet til virksomhetens avdelinger/seksjoner og aktiviteter til rom og romtype. 5 Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, denne er opphevet og erstattet med lov av 27. juni FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 11 ENEBAKK KOMMUNE Side 45

46 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Egenskaper, definert som byggets funksjonelle delsystemer, er den sentrale delen av byggeprogrammet. Her formuleres virksomhetens krav til bygget uavhengig av fysiske løsninger. Bygningsfunksjonstabellen, NS 3455, bør benyttes ved utarbeidelse av egenskapssystemene. Retningslinjene stiller krav om at det opprettes en programmeringsorganisasjon før programmeringsarbeidet starter. Her inngår bl.a. en byggekomit. Videre framgår det at det skal utarbeides framdriftsplaner for koordinering og styring av prosjektet. Det skal også utarbeides en hovedplan som viser framdrift for hele prosjektet. Ved avslutning av programmeringsfasen skal det utarbeides kostnadsberegning, finansieringsplan og oversikt over driftskonsekvensene. Kostnadsberegningen skal utarbeides i henhold til NS 3453, spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. Det skal også innarbeides kostnader til inventar og utstyr. Usikkerheten for kostnadsberegningen i denne fasen bør ligge innenfor +/- 20 %. Dette skal ta høyde for kalkyleusikkerheten og ikke endrede forutsetninger. Denne kostnadsberegningen danner grunnlag for byggesakens foreløpige investeringsramme og tas inn i årsbudsjett/økonomiplan. Når det gjelder NS 3453 så er formålet med denne å være et hjelpemiddel til de økonomiske rutiner i forbindelse med budsjettering, kalkulasjon og prissetting, etterkalkulasjon, datainnsamling og regnskapsfunksjon. Det er i standarden satt opp hvilke kostnader som må tas med,deriblant diverse sikkerhetsmarginer både for risiko knyttet til lønninger, priser, sosiale utgifter, rentenivå, valutakurser, gebyrer, provisjoner samt beregningsmetoder. I retningslinjene er det angitt krav til hvem brukeravdelingens programmeringsgruppe skal bestå av. Det skal også etableres nødvendige administrative rutiner for gjennomføring av programmeringsfasen. Rutinene bør bl.a. inneholde retningslinjer for møter, korrespondanse, referater og distribusjon av disse. Prosjektering Når kommunestyrets endelige behandling av en byggesak er gjennomført, skal saken overføres til eiendomsenheten for videre prosjektering. Prosjekteringsfasen deles i skisseprosjekt, forprosjekt, hovedprosjekt og detaljprosjekt. Ved avslutning av forprosjektfasen revideres kostnadsberegningen, finansieringsplanen og oversikten over driftskonsekvensene. Hvis kostnadsberegningen antas å bli høyere enn kostnadsrammen som er bevilget, må byggekomiteen vurdere omfanget av prosjektet og eventuelt legge saken fram for kommunestyret før prosjektet videreføres. Usikkerheten for kostnadsberegningen ved avslutning av forprosjektfasen bør ligge innenfor +/- 10 %. I forbindelse med prosjekteringen gjennomføres det en ny organisering av prosjektet. Brukeravdelingenes programmeringsleder følger imidlertid prosjektet videre. Kontrahering Valg av entreprenør skal behandles av byggekomitèen. Organisasjonsplanen skal kompletteres basert på valg av entrepriseform. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 12 ENEBAKK KOMMUNE Side 46

47 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Prosjektleder utarbeider anbudsinnstilling som antas av byggekomitèen. Hvis de mottatte anbudene er høyere en den kostnadsrammen som er bevilget, må det søkes kommunestyret via byggekomiten om nødvendige tilleggsbevilgninger før byggesaken kan videreføres. Finansieringsplan og driftskonsekvenser skal revideres. Etter inngått avtale med entreprenøren utarbeides et byggebudsjett. Post for marginer og reserver bør utgjøre minst 5 % av prosjektkostnad. Prosjektets ferdigstillelsesdato skal fastsettes og kontraktfestes. Produksjon Etter oppstart av produksjonsfasen rapporterer prosjektleder regelmessig til byggekomitèen. Rapportens hovedpunkter skal være framdriftsmessige og økonomiske forhold. Status, inkl framdrift og økonomi, skal rapporteres til formannskapet hvert kvartal. Ved avvik skal det også rapporteres til fagutvalget og kommunestyret. Ved store avvik skal det rapporteres omgående. I produksjonsfasen skal det utarbeides en hovedframdriftsplan fra startdato til kontraktfestet ferdigstillelsesdato. Videre skal det utarbeides detaljerte kortidsplaner innenfor hovedframdriftsplanens rammer. Regnskapet skal føres hos økonomiavdelingen Virkningstidspunkt for gjeldende retningslinjer Retningslinjene for gjennomføring av utbyggingsprosjekter ble revidert april Tre av de investeringsprosjektene som er gjennomgått i dette forvaltningsrevisjonsprosjektet har hatt sin oppstart før Gjennomføringen skal derfor ha vært gjort etter de opprinnelige retningslinjene fra Av disse framgår det at retningslinjene gjelder gjennomføringen av alle utbygningsprosjekter i regi av Enebakk kommune. Med utbyggingsprosjekter her menes bygninger, dvs, nybygg, tilbygg og ombygninger, samt andre bygningsmessige tiltak som medfører vesentlige endringer som for eksempel bruksendring av bygningen Organisering av utbyggingsprosjekter - kirken / fellesrådet Kommunestyret vedtok 18. juni 2007 følgende i forbindelse med kirkelige prosjekter som finansieres av Enebakk kommune: Prosjektene skal godkjennes av Enebakk kommune når det foreligger et skisseprosjekt. Dersom det gjennom prosjektets framdrift framkommer betydelig avvik fra dette, spesielt i størrelse/ kostnader, legges saken fram for Enebakk kommune på nytt. Prosjekter over 3 mill kr ønskes ivaretatt av kirkelig plan- og byggekomit, hvorav to representanter oppnevnes av Enebakk kommune. Sakspapirer/møtereferater bes sendt rådmannen, som også bør ha møte- og talerett i komiteen. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 13 ENEBAKK KOMMUNE Side 47

48 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin 5.3 Vurderinger Enebakk kommune har utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av utbyggingsprosjekter i kommunal regi. Dette er vedtatt av formannskapet 20. april Endringene i forhold til tidligere reglement handler bl.a. om en utvidelse av reglementets virkningsområde til ikke bare å gjelde byggeprosjekter, men også andre utbyggingsprosjekter. Det er i retningslinjene henvist til Plan- og bygningsloven av 14. juni Denne loven er nå opphevet og erstattet med ny lov av 27. juni Henvisningene i kommunens reglement bør således endres til å være i samsvar med den gjeldende lov. Kommunens retningslinjer er et utfyllende dokument som i detalj beskriver hvordan de forskjellige faseinndelingene skal være i forbindelse med gjennomføringen av prosjektene. Etter revisjonens oppfatning er Enebakk kommunes retningslinjer i samsvar med det anerkjent litteratur anbefaler. Prosjektene skal gjennomføres i faser og det er beskrevet detaljert hvordan disse skal gjennomføres. Når det gjelder ansvarsfordelingen gjennom prosjektet er ansvaret for de forskjellige fasene fastsatt i retningslinjene. Det er for hver fase angitt hvordan organiseringen av prosjektet skal være. Prosjektleders rolle og ansvarsforhold er også beskrevet. Når det gjelder økonomi er det i de forskjellige fasene henvist til hvilke kostnadsberegninger som skal legges til grunn. Det er også lagt opp til bruk av en anerkjent standard for beregning av kostnader. I denne er det også tatt med risikomarginer. Etter revisjonens vurdering synes det derfor som om det i tilstrekkelig grad tas hensyn til risiko i forhold til økonomi på områder som er kjent. Etter revisjonens syn bør det imidlertid også tas inn i kommunens retningslinjer et eget punkt hvor det redegjøres for eventuelle områder der det er identifisert usikkerhet og hvilke vurderinger som gjøres av disse. Dette bør også synliggjøres ovenfor kommunestyret i forbindelse med vedtak om budsjett. Når det gjelder framdriften i prosjektet er det i de forskjellige fasene fastsatt hvilke planer for fremdriften av prosjektet som skal lages. Dette synes også å være ivaretatt innenfor de anbefalinger som er gitt på området. Det går også fram av retningslinjene hva som skal gjøres i de tilfeller anbudene er høyere enn den kostnadsrammen som er bevilget. Det er også anbefalt at en reserve utgjør minst 5 % av prosjektkostnaden. Retningslinjene legger opp til en tett rapportering fra prosjektleder til byggekomiteen. Både framdriftsmessige og økonomiske forhold skal rapporteres. Hvert kvartal skal det rapporteres til formannskapet, og ved avvik skal det rapporteres til fagutvalget og kommunestyret. Gjennom disse rutinene synes det som om det er lagt til rette for at informasjon om prosjektet blir rapportert og informert i tilstrekkelig grad både til byggekomité og til politisk nivå. Retningslinjene er i utgangspunktet laget med sikte på å kvalitetssikre prosessen knyttet til byggeprosjekter. Dette ble endret gjennom vedtak i formannskapet 20. april Enebakk kommune bør ajourføre teksten i retningslinjene basert på dette vedtaket slik at FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 14 ENEBAKK KOMMUNE Side 48

49 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin retningslinjene blir presise i forhold til sitt virkeområde, herunder også passer for andre type prosjekter enn rene byggeprosjekter. Revisjonen ser det som meget positivt at retningslinjene er utvidet til ikke bare å gjelde bygninger men alle utbyggingsprosjekter. For prosjekter som ikke blir definert under dette regelverket vil økonomireglementet være styrende for prosjektet. Etter utvidelsen av hvilke prosjekter som skal følge kommunens retningslinjer, vil det være færre prosjekter som bare skal forholde seg til kommunens økonomireglement. Etter revisjonens syn vil dette reglementet være dekkende for de typer prosjekter det nå vil gjelde for. Det er henvist til at det skal være en prosjektleder samt en hensiktsmessig prosjektorganisasjon. Prosjektleders oppgaver, samt ansvar, er beskrevet. Når det gjelder rapportering av økonomi skal det varsles oppover i systemet hvis man ser at det blir budsjettoverskridelser. For prosjekter over 5 mill skal det utarbeides regnskapsrapport med prognose hvert tertial. Det er gitt åpning for at prosjekter under dette beløpet skal tas med. Etter revisjonens syn bør kommunen vurdere å sette dette beløpet fast lavere slik at det ikke blir en vurdering hva som skal tas med. Alle store prosjekter vil da bli presentert i tertialrapportene med medgått beløp og estimert sluttbeløp. Dette vil gjøre at kommunens politikere lettere vil få en helhetlig oversikt over kommunens økonomi gjennom året. 5.4 Konklusjon Våre undersøkelser viser at kommunens økonomireglement og retningslinjer på området er tilfredsstillende i forhold til å beskrive ansvarsforhold, prosjektorganisasjon, samt faser og aktiviteter. Når det gjelder risikohåndtering i forhold til økonomi synes det som om dette er ivaretatt. Det er angitt sikkerhetsmarginger i de forskjellige fasene samt at det er lagt opp til bruk av anerkjent standard i forbindelse med beregning av kostnader. Etter vårt syn bør det også tas inn et punkt i retningslinjene som omhandler eventuelle områder hvor det er usikkerhet. Slik usikkerhet bør også synliggjøres for kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen. Etter vårt syn er også de beskrevne rapporteringsrutiner for økonomi og fremdrift tilfredsstillende. Enebakk kommunes retningslinjer er i 2009 utvidet til ikke bare å gjelde byggeprosjekter. Teksten i retningslinjene er imidlertid ikke ajourført og tilpasset dette vedtaket. Det er også referanser til gammel lov når det gjelder virkeområde. Dette bør ajourføres. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 15 ENEBAKK KOMMUNE Side 49

50 Forvaltnin srevis'on 6 Etterlevelse av rutiner Pros'ektst rin Følger Enebakk kommune de vedtatte rutinene i forbindelse med oppfølgingen av investeringsprosjekter? o Tar Enebakk kommune tilstrekkelig hensyn til risiko i planlegging av nye prosjekter? o Har kommunen tilfredsstillende systemer for å følge opp at prosjekter gjennomføres som forutsatt? o Er det tilfredsstillende rapportering til politisk nivå gjennom prosessen? 6.1 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene for dette kapittelet er Enebakk kommunens reglement på området, jfr. kap. 5: Kommunens rutinebeskrivelser/økonomireglement skal følges i forbindelse med styring av investeringsprosjekter 6.2 Faktabeskrivelse Organisering I Enebakk kommune er det ansatt to personer med oppgave å være prosjektledere for kommunens investeringsprosjekter. Disse er organisatorisk plassert under kommunalsjef for teknikk og miljø. Sommeren/høsten 2010 ble kapasiteten utvidet fra å være èn dedikert prosjektlederstilling til å bli to. Det er også opplyst at kommunen har inngått rammeavtale med eksterne selskaper angående både byggeledelse og prosjektledelse. Det er i første omgang byggeledelse som man ser for seg at kommunen vil kjøpe eksternt etter behov. Enebakk kommune har en fast oppnevnt byggekomit, som består av 5 faste medlemmer. I 2009 hadde byggekomit&n 12 møter, mens det i 2010 ble avholdt 8 møter Vurdering av prosjekter Vi har foretatt en gjennomgang av fire utvalgte investeringsprosjekter. Kontrollutvalget i Enebakk kommune har foretatt utvelgelsen av de prosjektene som er gjennomgått. NAV-kontoret Dette prosjektet har vedrør en ombygging av lokaler i Strømsborgbygget for å kunne ivareta en samlokalisering mellom NAV og kommunens sosialtjenester. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 16 ENEBAKK KOMMUNE Side 50

51 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Fra sentralt hold er det utarbeidet standard kravspesifikasjon som lokale NAV-kontor skal benytte. Dette skulle sikre en enhetlig kvalitet på lokalene som enheten skal disponere, alene eller sammen med kommunen. Kravspesifikasjonen er bygget opp med en rekke spesifikke krav. Det framgår av kravspesifikasjonen at den er basert på krav man stort sett vil stille ved et nybygg eller bygg som moderniseres/rehabiliteres til dagens standard med arealer tilpasset leierens behov. Det er i kravspesifikasjonen gitt spesifikasjoner omkring: Layout og romprogram Generelle krav Tekniske krav S ikkerhet Enebakk kommune har utarbeidet HMS-plan for ombygging av NAV-kontoret. Her framgår oversikt over ansvarsfordeling og krav til gjennomføring av HMS-tiltak i byggefasen. På bakgrunn av kravspesifikasjonen fra NAV har Enebakk kommune utarbeidet konkurransegrunnlag for innvendig ombygging for NAV kontorer. For bygningsmessige arbeider og arbeider med ventilasjon ble det besluttet å lyse ut anbudskonkurranser. Elektrikerarbeider er kjøpt inn via Enebakk kommunes rammeavtale (kr ), mens rørleggerarbeidene er gjort som et direkte kjøp (kr ). For det arbeidet som ble lyst ut ble de leverandørene med lavest pris valgt. For det bygningsmessige arbeidet er det tilleggsfakturert om lag 1,7 mill kroner mer enn det som den opprinnelige kontrakten tilsa. For ventilasjonsdelen ble det bare mindre tillegg. Det er opplyst at det på det tidspunktet hvor arbeidet ble igangsatt for de bygningsmessige arbeidene, så var grunnlaget mangelfullt slik at mengdespesifikasjonene ikke var komplette. På grunn av tidspress ble det heller ikke gjennomført noe forprosjekt med beregning av kostnader. Dette har medført at det har påløpt betydelig høyere kostnader enn det man hadde forventet på forhånd. NAV har betalt om lag 2,3 mill kroner av de påløpne kostnadene. Det ble foretatt en rapportering til byggekomiteen første gang 25. nov Her framgår det at rammetillatelse ble gitt og igangsettelsestillatelse ble gitt Det ble satt krav fra NAV sin side om ferdigstillelse senest Datanettverket skulle være ferdig Det ble videre oppgitt at det ble vurdert som meget knapp tid, men at prosjektet var i rute. Det ble videre rapportert til byggekomiteen og Her framgår det at det var meget knapp tid, men at prosjektet var i rute. I møtet framgår det at NAV-kontoret ble åpnet i uke 12 som forutsatt. I rapporteringen til byggekomiteen er det ikke redegjort for økonomien i prosjektet. Det er utarbeidet endelig prosjektregnskap for dette prosjektet. Prosjektregnskapet er fremlagt for kommunestyret. Kommunens tertialrapporter i byggeperioden har ikke gitt informasjon om den økonomiske utviklingen i prosjektet. Utb in veikr ss Vå senteret: Dette prosjektet vedrører omlegging av veikryss fylkesvei 155 og Sagstuveien/ Vestliveien. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 17 ENEBAKK KOMMUNE Side 51

52 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Dette prosjektet løp fra desember 2007 til juni Det er opplyst at krysset Fylkesvei 155/Vestliveien i hovedsak var ferdig i juni 2008, og at arbeidene med Sagstuveien ble gjennomført høsten 2008 og våren I dette prosjektet ble det benyttet ekstern konsulent til prosjektering av prosjektet. Dette selskapet har utarbeidet anbudsdokumentene samt en detaljert byggeplan med beskrivelse av arbeidet og aktuelle tegninger. Konsulentselskapet har også stått for anbudsåpning, samt kontrollregning av de innkomne tilbudene. Etter det vi har fått opplyst ble det ikke foretatt noen rapportering om status for fremdrift eller økonomi før dette prosjektet var ferdig. Prosjektleder la i kommunestyret fram en totaloversikt over kostnadene i prosjektet og finansieringsbehovet. Totalkostnaden som ble presentert var kr Med fratrekk av mottatt bidrag fra andre i dette prosjektet var kommunens andel av kostnadene presentert som kr 5,6 millioner. En gjennomgang av kommunens regnskaper viser at disse tallene ikke er i samsvar med regnskapet. Prosjektleder har opplyst at årsaken til dette er at det i det prosjektregnskapet som ble fremlagt ikke var tatt med konsulenttjenester. Totalt utgjør dette om lag 1,5 mill kroner. Det er opplyst at dette må da dekkes inn gjennom en ny tilleggsbevilgning. Prosjektleder har pr. 29. juli 2010 laget en evalueringsrapport for omlegging av dette krysset. Det framgår av denne at: "det var opprinnelig kun tatt med opprustning av Sagstuveien med tilhørende infrastruktur (vann, avløp, overvann, strøm, kabler for telefon, bredbånd m.m) opp til øvre innkjøring ved Vågsenteret, men entreprenøren hadde gitt pris på tilsvarende arbeider for Sagstuveien opp til Tiurveien. Under anleggets gang ble det besluttet å gjennomføre opprustning av Sagstuveien helt opp til Tiurveien, da eksisterende infrastruktur ikke var tilfredsstillende og at det i flere år hadde vært problemer med overvann i Sagstuveien. Ved anbudsinnhenting var ikke kostnader til grunnerverv, kostnader med å erstatte eksisterende gjerder, hekker, planter og eventuelle kostnader med tilbakeføring/ istandsetting av adkomster og lignende tilbake til den stand før anlegget ble bygget. Videre ble det i forbindelse med utbedring av krysset og Sagstuveien nødvendig å legge om kabelanlegg, gatelys og resterende infrastruktursom. Prosjektleder har også oppgitt at Statens vegvesen stilte en del krav i løpet av anleggsperioden til kvaliteten på deler av anlegget, bl.a. krav til en annen type kantstein som medførte noe merkostnader. Det er også oppgitt at det også medførte en merkostnad at det ikke forelå en bindene avtale mellom Kirkebygden og Ytre Enebakk vannverk samt Telenor. Telenor dekket ca 25 % av de kostnadene som kommunen hadde ved omlegging av kabel i krysset. Prosjektleder konkluderte med at det er behov for tettere oppfølging både teknisk og økonomisk av utbyggingsprosjekter. Prosjektleder har opplyst at erfaringene fra dette prosjektet var avgjørende for omleggingen av rutinen om at ikke bare byggeprosjekter, men også anleggsprosjekter, skulle følge de utarbeide retningslinjer for gjennomføring av utbygningsprosjekter i kommunal regi. Dette ville da bl.a. medføre rapportering til byggekomiteen. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 18 ENEBAKK KOMMUNE Side 52

53 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Kommunens tertialrapporter i byggeperioden ga ikke informasjon om den økonomiske utviklingen i prosjektet. I tertialrapport for 1. tertial 2009 framgår det at "det er ikke meldt om avvik for nye investeringsprosjekter, tidligere definerte avvik ved forskjellige prosjekter er dekket inn ved tilleggsbevilgninger og ved bruk av det regnskapsmessige mindreforbruket i Kun merkostnader ved veikryss RV 155 og SagstuveienNestliveien og merkostnader ved rehabilitering av toaletter ved Yre Enebakk skole gjenstår. Utbedrin Enebakk kirke Opprinnelig ble det bevilget midler til utvendig rehabilitering av kirken. Det viste seg imidlertid at det var nødvendig å sette i stand konstruksjoner i taket og tårnet før utvendig rehabilitering kunne gjennomføres. I kommunestyremøtet 11. mai 2009 vedtok man å omdisponere de allerede bevilgede midler til å sette i stand konstruksjoner i tak og i tårnet, noe som utgjorde kr I handlingsprogrammet var det budsjettert med 4 mill kroner i 2008 og 2,875 mill i Av budsjettet på 4 mill i 2008 skulle 1,2 mill finansieres med refusjon fra staten. Ansvaret for dette prosjektet var det Enebakk kirkelige fellesråd ved kirkevergen som hadde. Finansieringen av dette prosjektet bestod av tilskudd fra Enebakk kommune, samt refusjon fra staten. Kommunestyret vedtok i møte 3/ at det utarbeidede skisseprosjektet skulle legges til grunn for den videre framdriften i saken. Ordfører og teknisk sjef ble oppnevnt til å sitte i kirkelig plan- og byggekomit. I saksfremlegget til denne saken er det redegjort for hvilke vurderinger som var gjort i forhold til skisseprosjektet. Det ble bl.a. redegjort for de kostnadsoverslag som Multiconsult hadde gjort i forbindelse med det arbeidet som skulle gjøres. Den videre dialogen med Riksantikvaren og mulig endringer er også beskrevet. En anbudskonkurranse i forbindelse med rehabilitering av tårnet ble lyst ut den 20. mai Det kom inn bare ett tilbud i denne forbindelse. Dette utgjorde om lag 2,5 mill kroner. I forbindelse med anbudsforhandlingene vedtok fellesrådets byggekomité å inkorporere skifting av tak i samme kontrakt. Det ble gitt forespørsel til det ene selskapet som hadde inngitt tilbud til det opprinnelige arbeidet. Selskapet ga da et nytt tilbud for begge arbeidene på i alt kr Begrunnelse for å gjøre dette var at det ville være gunstig å koordinere de ulike oppgavene i samme kontrakt. Det er opplyst at alt planlagt arbeid ble gjort i nært samarbeid med Riksantikvaren og arbeidstilsynet. Det kom bl.a. pålegg om å gjennomføre en del sikringsarbeider både på loft og tak før arbeidet kunne gjennomføres. Prosjektleder har satt opp en oppstilling som viser tilleggsarbeider på prosjektet utover det som var inntatt i den gjeldene kontrakt. Dette utgjør om lag 1,1 mill kroner. Hovedgrunnene har vært: Annen takstein etter pålegg fra Riksantikvaren kr Råte i rennene i sakresti kr Leie av kran for å løfte tårnet kr Ekstra timer kr For utvendig maling av kirken er det inngått kontrakt med et selskap etter at dette arbeidet er blitt lyst ut. Kontrakten utgjorde kr , hvorav kr gjaldt sandblåsing av den ene veggen som ikke lot seg kjemisk rense. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 19 ENEBAKK KOMMUNE Side 53

54 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Budsjettet baserte seg på en tilstandsrapport som Multiconsult hadde gjort i februar 2008, hvor kostnadene til rehabilitering ble beregnet til kr Det viste seg at konsulentselskapet hadde oversett betydelige råteskader i sin gjennomgang. En ny tilstandsrapport anslo skadene som så omfattende at det var behov for om lag 7,5 mill kroner i ytterligere midler for å utbedre skadene. I et notat til ordfører og rådmann av 26. mai 2010 fra kirkevergen framgår det at det kunne antas at det ville påløpe kostnader i størrelses utover det som var kjent pr dato. Enebakk kommune sitt regnskap for 2009 viser overføring av kr til kirkelig fellesråd for dekning av kostnad til arbeid på kirken. Dette skulle finansieres bl.a. med mottatt tilskudd på fra Staten som kommunen hadde beregnet til 1,2 mill kroner. Prosjektleder har imidlertid forutsatt at det statlige tilskuddet skulle komme i tillegg til det beløpet som kommunen hadde bevilget. Det endelige tilskuddet var beregnet til 1,6 mill kroner. Dette medførte at Enebakk kommune manglet finansiering på 1,2 mill kroner i dette prosjektet. Det er i tillegg til ovennevnte beløp tilleggsbevilget kr i kommunestyret 10. mai Beløpet er finansiert ved opptak av lån. I dette prosjektet har prosjektleder rapportert til en byggekomité opprettet av kirkelig fellesråd. Fra Enebakk kommune har ordfører sammen med teknisk sjef sittet i denne komiteen. Det er blitt gjennomført 14 møter i byggekomiteen fra 10. desember 2008 fram til 28. september I disse møtene er framdriftsplaner, statusoppdateringer og økonomiske oversikter blitt omtalt. I de tilfeller hvor det er omtalt økonomiske forhold er disse detaljert fremstilt og redegjort for av prosjektleder. Kopi av møtereferat fra byggekomiteen er også sendt rådmannen. I møtet 4. mars 2010 er det vedtatt at Enebakk kommune skal orienteres om den økonomiske statusen. Det er også detaljert redegjort for de økonomiske forholdene i prosjektet. Kommunestyret foretok en tilleggsbevilgning til dette prosjektet 5. mars På bakgrunn av den bevilgningen laget kirkevergen et notat av 26. mai 2010 til ordføreren og rådmannen. Kirkevergen har oppgitt at hun ønsket å oppdatere de opplysningene som ble gitt slik at Enebakk kommune ble informert om utviklingen i prosjektet både økonomisk og framdriftsmessig. Utvidelse av Flateb barneha e Dette var opprinnelig et prosjekt som gjaldt utvidelse av både Ytre Enebakk og Flateby barnehage. Opprinnelig valgt entreprenør gikk imidlertid konkurs før utbygging av Flateby barnehage ble påbegynt. Det ble gjennomført forhandlinger med underentreprenørene til den valgte entreprenøren og avtale om bygging barnehagen på de samme vilkårene ble inngått. Prosjektet har rapportert til Enebakk kommune sin byggekomit. Det er avholdt 8 møter i byggekomiteen i perioden til Møtereferatene omtaler ikke økonomi med unntak av at komiteen har uttrykt bekymring i forbindelse med konkursen til den opprinnelige entreprenøren. Det er uttrykt som mål at denne konkursen ikke skal gi noe økonomisk tap for kommunen. Det er i noen grad redegjort for fremdriften til prosjektet i disse referatene. Kommunens tertialrapporter i byggeperioden gir ingen informasjon om den økonomiske utviklingen i prosjektet. Prosjektleder har redegjort for hvilken prosess det har vært i forkant av igangsettelsen av prosjektet. Romprogrammet er blitt utarbeidet i samarbeid med styreren for barnehagene. De FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 20 ENEBAKK KOMMUNE Side 54

55 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin bygningsmessige ytelsesbeskrivelser er laget av prosjektleder. De faste innredningene bygger på beskrivelser fra styrerne. Når det gjelder valg av gulvbelegg og lignende har renhold kommet med innspill. Det er benyttet eksterne rådgivere for utarbeidelse av tekniske ytelsesbeskrivelser innen VVS-teknikk og elektroteknikk. Når det gjelder evalueringen av de innkomne tilbudene har prosjektleder foretatt evaluering av priser og kontroll av arealer, mens evaluering av planløsninger er gjennomført i samarbeid med styrerne for barnehagene. Det ble utarbeidet detaljerte kravspesifikasjoner for bygging av barnehagen Tertialrapportering I kommunens tertialrapportering for 2009 og tidligere er det ikke gitt opplysninger om økonomi og status for kommunens investeringsprosjekter før prosjektene er endelig ferdige. De opplysninger som er gitt i tertialrapporten disse årene er den totale rammen for investeringer i kommunen samt at det er redegjort for hvordan prosjektene skal finansieres. Det er satt opp en liste over alle prosjektene som skal finansiers helt eller delvis med låneopptak enten vedtatt det året eller videreført fra tidligere år. I de tilfeller hvor det har vært overskridelser i prosjekter har i tertialrapportene henvist til hvordan disse skal dekkes inn. Tertialrapporteringen for 1. tertial 2010 og senere inneholder en tabell hvor alle kommunens løpende investeringsprosjekter er satt opp. Det er gitt opplysninger om regnskapsførte tall, budsjett og gjenstående budsjett. Det er i tillegg gitt kommentarer til samtlige prosjekter. Det er her gitt opplysninger om hvor prosjektet befinner seg i prosessen samt opplysninger om hva eventuelt forventet avvik er. For en del prosjekter er det gitt utfyllende kommentarer om både framdriftsmessige og økonomiske forhold med utdyping av årsak til eventuelle avvik. 6.3 Vurderinger Generelt Ingen av de prosjektene vi har gjennomgått har fullt ut fulgt kommunens vedtatte retningslinjer for utbyggingsprosjekter. Når det gjelder utbedring av Enebakk kirke så har Kirkevergen hatt ansvaret for dette prosjektet. Prosjektet har således ikke vært direkte bundet av kommunens utarbeidede retningslinjer. Når det gjelder utbygging av veikryss Vågsenteret så omhandlet ikke kommunens retningslinjer slike typer prosjekter på det tidspunktet dette prosjektet ble igangsatt. Retningslinjene er imidlertid nå endret til også å gjelde slike prosjekter og ikke bare rene bygningsprosjekter. Nav- kontoret Alle kravspesifikasjoner til kontorene ble utarbeidet fra statlige hold slik at Enebakk kommune ikke var involvert i dette. Det er opplyst at tidspress gjorde at det ikke ble foretatt tilstrekkelige beregninger av kostnadene før oppstart av prosjektet. Det er rapportert til byggekomit&n gjennom prosessen men da bare på fremdriftsmessige forhold. Det fremkommer ikke av komit&ns møtereferater at økonomien i prosjektet er vurdert. I FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 21 ENEBAKK KOMMUNE Side 55

56 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin kommunens tertialrapporter i perioden er økonomiske forhold ikke omtalt i dette prosjektet. Etter revisjonens syn var ikke dette prosjektet i tilstrekkelig grad kostnadsberegnet i forkant av oppstart. I tillegg var tiden knapp for å få prosjektet ferdig til den tiden som NAV hadde satt. Risikoen ble på bakgrunn av dette høy. Utb in veikr ss Vå senteret Dette prosjektet hadde i utgangspunktet en budsjettramme på 5,6 mill kroner og skulle følgelig fulgt de retningslinjene som økonomireglementet tilsa. Det er opplyst at det ikke har blitt foretatt noen rapportering om status for fremdrift eller økonomi før prosjektet var ferdig. I følge økonomireglementet skulle det hvert tertial utarbeides regnskapsrapport med prognose for prosjektet. Dette for å forutse avvik mellom budsjett og prosjektregnskap. Videre fremgår det av økonomireglementet at prosjektleder skulle ha varslet rådmannen som burde framlagt sak til politisk organ i forbindelse med at prosjektet ble utvidet til også å ta med seg en større del enn det som opprinnelig var planlagt. Av økonomireglementet framgår det at prosjektleder skal overholde politisk vedtatt ramme for prosjektet. Dette har ikke skjedd i dette prosjektet. Det er benyttet eksternt firma til prosjektering samt kontrollregning av innkomne tilbud. Etter vårt syn fremstår anbudsdokumentene og byggeplanene som tilfredsstillende og dekkende for det arbeidet som opprinnelig skulle gjøres. Prosjektleder gikk utover sine fullmakter i forbindelse med at prosjektets omfang ble utvidet i forhold til det som var vedtatt av kommunestyret. Dette er det også redegjort for i forvaltningsrevisjonsrapporten om Offentlige anskaffelser i Enebakk kommune Revisjonen ser det som positivt at kommunens retningslinjer for utbygningsprosjekter nå er utvidet til også å gjelde andre enn rene byggeprosjekter slik at slike prosjekter for fremtiden forutsetter en enda tettere oppfølging enn det økonomireglementet har lagt opp til. Prosj ektleder konkluderte også i sin evalueringsrapport med at det er behov for en tettere oppfølging både teknisk og økonomisk av byggeprosjekter. Utbedrin Enebakk kirke Dette prosjektet er gjennomført av Kirkelig fellesråd og kan følgelig ikke vurderes opp mot Enebakk kommunens interne rutiner. Etter revisjonens syn har dette prosjektet blitt fulgt tett opp av fellesrådets prosjektleder. Det er blitt rapportert jevnlig til den oppnevnte byggekomit&n hvor kommunen har vært representert både med ordfører og teknisk sjef. Rapporteringen har etter vårt syn inneholdt relevant og opplysende informasjon både om økonomiske og fremdriftsmessige forhold slik at både kommunens administrasjon og politisk nivå gjennom ordføreren er blitt holdt tilstrekkelig orientert om utviklingen i prosjektet. Kirkevergen har også detaljert redegjort for de økonomiske forholdene og fremdriften i et eget notat til ordfører og rådmann på bakgrunn av en tilleggsbevilgning. I dette prosjektet var det stor usikkerhet knyttet til hva som kunne forventes å påløpe av kostnader. I forkant av prosjektet ble det benyttet ekstern ekspertise for å vurdere hvilke kostnader som kunne påløpe i prosjektet. Det synes derfor som det er gjennomført adekvate tiltak for å begrense risikoen i prosjektet. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 22 ENEB AKK KOMMUNE Side 56

57 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin Etter revisjonens vurdering har prosjektet forholdt seg til kommunestyrets vedtak om "Organisering av utbyggingsprosjekter - kirken / fellesrådet" på en tilfredsstillende måte. Utvidelse av Flateb barneha e Gjennomgangen av dette prosjektet viser at det ikke er gjennomført i samsvar med Enebakk kommunes vedtatte retningslinjer for gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Revisjonen kan ikke se at det i dette prosjektet er opprettet en programmeringsgruppe som har utarbeide et byggeprogram, slik kommunens retningslinjer tilsier skulle ha vært gjort. Fremdriftsplaner og hovedplan med fremdrift og koordinering og styring av hele prosjektet skulle også ha vært utarbeidet. Prosjektleder har opplyst at styrer for barnehagen har deltatt i forbindelse med utarbeidelse av romprogrammet slik at brukerne har vært representert i utformingen men ikke i en slik grad som retningslinjene tilsier. Det er utarbeidet detaljerte kravspesifikasjoner i forbindelse med den anbudsinnhentingen som ble gjennomført. Av kommunens retningslinjer framgår det at prosjekteringsfasen skal deles inn i skisseprosjekt, forprosjekt, hovedprosjekt og detaljprosjekt. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at disse fasene er gjennomført. Det er imidlertid utarbeidet detaljerte kravspesifikasjoner i forbindelse med anbudsutlysningen. Av retningslinjene framgår det at prosjektleder skal rapportere regelmessig til byggekomit&n. Rapporteringen skal inneholde framdriftsmessige og økonomiske forhold. I byggekomit&ns møter i perioden prosjektet har pågått har prosjektet blitt omtalt, men det framgår ikke av møtereferatene at det er gitt informasjon om økonomisk status i prosjektet. Det er heller ikke rapportert om økonomi til formannskapet hvert kvartal slik retningslinjene tilsier. Oppsummering Slik revisjonen ser det har ikke prosjektene, med unntak av prosjektet utbedring av Enebakk kirke som fellesrådet har hatt ansvaret for, fulgt de retningslinjer og reglementer som kommunestyret i Enebakk kommune har forutsatt skal følges. Det har vært liten eller ingen informasjon omkring økonomien i prosjektene før disse har vært endelig ferdig. Tertialrapporteringene for 2010 viser imidlertid at kommunen har lagt om sine rutiner og i langt sterkere grad har gitt informasjon om de investeringsprosjekter som løper i kommunen. Dette gir etter vårt skjønn kommunestyret en bedre anledning til å følge de enkelte prosjektene både framdriftsmessig og økonomisk. Dette gjør også at man i langt større grad også får en totaloversikt over de løpende prosjektene som kommunen er involvert Når det gjelder i hvilken grad kommunestyret er gjort kjent med risikoen i de fire gjennomgåtte prosjektene er vi ikke kjent med annen informasjon enn det som framgår i forbindelse med rapportering til byggekomiteen. Vi er ikke kjent med at dette har vært omtalt i forkant av oppstart av 3 av prosjektene. I kommunens retningslinjer er det heller ikke omtalt spesielt risiko i prosjektene utover det å sette en kostnadsramme med en viss prosentvis buffer. Når det gjelder prosjektet om utbedring av Enebakk kirke er det etter vårt syn detaljert redegjort for de usikkerheter som lå i dette prosjektet gjennom behandlingen av skisseprosjektet i kommunestyret. Det var bl.a. redegjort for avklaringer som måtte gjøres mot Riksantikvaren. Det ble også redegjort for at noen kostnader kunne ikke fastslås før taket var FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 23 ENEBAKK KOMMUNE Side 57

58 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin tatt av. I dette prosjektet er det også fortløpende gitt informasjon til Enebakk kommune om de endringer som har oppstått. For ombygging av NAV-kontoret er det opplyst at det ikke ble gjennomført inngående kostnadsberegninger av prosjektet i forkant. Bakgrunnen for dette var at det var et hasteprosjekt som måtte bli ferdig innen den frist som NAV hadde satt. Etter vårt skjønn burde denne betydelige usikkerheten ha vært meddelt kommunestyret. Alle tekniske spesifikasjoner var fastsatt fra sentralt hold. For utbygging av veikryss Vågsenteret var dette et prosjekt som ble lagt ut som totalentreprise og således ikke burde ha vært behengt med stor risiko. Prosjektet ble imidlertid betydelig utvidet i forhold til det som var vedtatt av kommunestyret, og den store budsjettsprekken skyldtes denne utvidelsen av prosjektet. Enebakk kommunes retningslinjer beskriver i detalj prosessen for hvordan prosjektene skal styres. Det er bl.a. redegjort for hvilken usikkerhet det skal budsjetteres med og hvilke grep som skal gjøres dersom prosjektene ikke kan gjennomføres innenfor de budsjettrammer som er fastsatt. Etter vårt syn mangler det imidlertid et punkt i retningslinjene som omhandler mulig risiko for at uforutsette ting kan oppstå. Det bør redegjøres for eventuelle områder som det er knyttet usikkerhet til og hvilke vurderinger som gjøres av disse. Usikkerheten bør også synliggjøres ovenfor kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjettet. Som et eksempel vil revisjonen trekke fram saksfremlegget vedr. skisseprosjektet for utbedring av Enebakk kirke, hvor det etter vårt skjønn var redegjort for mulige usikkerheter som lå i prosjektet. Revisjonen ser det som positivt at det nå er to stillinger som prosjektledere i kommunen. Dette sammen med den inngåtte rammeavtalen på bygge- og prosjektledelse gjør at kapasiteten på området er blitt betydelig styrket. Som omhandlet i kapittel 5 har Enebakk kommune i hovedsak tilfredsstillende rutinebeskriver på området. Utfordringen til kommunen er etterlevelsen av disse. Et sentralt moment i denne sammenhengen vil være prosjektledernes prioritering av tid til å gjennomføre de tiltakene som retningslinjene beskriver. 6.4 Konklusjon Våre undersøkelser av fire utvalgte prosjekter viser at Enebakk kommune, med unntak av prosjektet utbedring av Enebakk kirke, ikke har fulgt de vedtatte rutiner i forbindelse med oppfølging av prosjektene. Det har vært liten eller ingen informasjon/rapportering om økonomien i de gjennomgåtte prosjektene før prosjektene har vært ferdig. Tertialrapporteringen for 2010 viser imidlertid at kommunen i lagt større grad gir detaljert informasjon om de enkelte investeringsprosjektene. Med unntak av prosjektet om utbedring av Enebakk kirke kan vi ikke se at det er omtalt spesielle risikovurderinger i de forskjellige prosjektene. Revisj onen ser det som positivt at kommunen nå har utvidet kapasiteten innenfor prosjektstyring til å ha to dedikerte prosjektlederstillinger, samt at det er kommet på plass rammeavtaler både på byggeledelse og prosjektledelse. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 24 ENEB AKK KOMMUNE Side 58

59 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin 7 Anbefalinger På bakgrunn av de forhold som fremkommer i rapporten har Follo distriktsrevisjon vurdert tiltak som kan bidra til forbedringer innenfor prosjektstyring av kommunens investeringsprosjekter. Revisjonen foreslår at Enebakk kommune bør: 1. Ta inn i sine retningslinjer et punkt vedrørende usikkerhet i prosjektet. 2. Ajourføre retningslinjene og tilpasse teksten slik at den også er dekkende for andre prosjekter enn byggeprosjekter i samsvar med kommunestyrets vedtak. 3. Vurdere å sette ned terskelgrensen på kr 5 mill i økonomireglementet i forhold til kravet om utarbeidelse av regnskapsrapport med prognose hvert kvartal. 4. Følge de vedtatte retningslinjer og økonomireglement i forbindelse med oppfølging av investeringsprosjekter. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 25 ENEB AKK KOMMUNE Side 59

60 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin 8 Rådmannens uttalelse ENEBAKK KOMMUNE Enebakk kommune Follo distriktsrevisjon Postboks SKI Att: Even Tverer Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Arkivkode: Dato: /K Rådmannens uttalelse til rapport om prosjektstyring Det vises til brev datert der det bes om rådmannens uttalelse til den forelagte rapporten om styring av kommunens prosjekter. Rådmannen har i sin uttalelse fulet anhefalingene i "guide til høringsuttalelse". Rådmannen har ingen kommentar til rapportens metode, anvendte kilder eller data som er innhentet som grunnlag for rapportens anbefalinger. Informasjon gitt i forkant, underveis i prosessen og i rapporten samt språkbruk og oppbygning anses som tilfredsstillende. Radmannens samlede vurdering: Rapporten konkluderer med at Enehakk kommune i løpet av 2010 har iverksatt tiltak for å sikre en bedre styring på kommunens investeringsprosjekter. Rådmannen er fornøyd med at det har vtert mulig å få økt bemanning, forbedret rapporteringsrutinene til kommunestyret med et høyere detaljeringsnivå enn tidligere, og at det er inngått rammeavtaler for å avlaste kommunew; egne prw;jekiledere i slyirre byggeprwjekter. Det er lagt ned et betydelig arbeid for å få på plass gode rutiner for prosjektstyring. Rådmannen ser meget alvorlig på at rapporten avdekker mangelfull etterlevelsen av egne rutiner. Videre avdekker rapporten svakheter i forhold til rapportering til kommunestyret underveis i prosjektene, særlig gjelder dette i 2009 og årene før. Rådmannen vil på anbefaling fra Follo distriktsrevisjon ta utorangspunkt i anbefalingene gitt i rapporien i der videre arbt...idet med kvalitetssikring i forhold til etterlevelse av egne rutiner. Selv om det i rapporten er beskrevet at Enebakk kirke ikke er underlagt prosjektledelse fra kommunen, ønsker rådmannen å poengtere at prosjektet for utbedring av Enebakk kirke er tillagt Enehakk kirkelige fellesråd ved kirkevergen. Når det er sagt er rådmannen godt fornoyd med at rådmannen under hele prosessen ble holdt løpende orientert gjennom tilsendte reterater fra møtene i byggkomiteen. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 26 ENEBAKK KOMMUNE Side 60

61 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin side Avslutningsvis onsker rådmannen å gi uttrykk for at forvaltningsrevisjoner av denne karakter er av stor nytteverdi inn i den samlede forvaltningen av kommunens lover, regler og rutiner. Med vennlig hilsen Kjersti øiseth radmann FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 27 ENEBAKK KOMMUNE Side 61

62 Forvaltnin srevis'on Pros'ektst rin 9 Revisjonens kommentarer til rådmannens uttalelse Revisjonen ser det som positivt at Rådmannen vil ta med seg rapportens konklusjoner i det videre arbeidet med å kvalitetssikre etterlevelsen av kommunes rutiner. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 28 ENEBAKK KOMMUNE Side 62

63 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/870 Arkivkode: 610 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 51/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: VEDTAK: Jostein Årre, H, framsatte følgende endringsforslag til rådmannens innstilling pkt. 2: 2. Prosjektet biovarmeleveranse og konvertering av bygg i Kirkebygda avsluttes i sin nåværende form. Votering: 1. Formannskapet sluttet seg enst til rådmannens innstilling pkt Jostein Årres forslag. INNSTILLING: 1. Anbudsrunden om etablering av biovarmeanlegg/konvertering av bygg til vannbåren varme avlyses. 2. Prosjektet biovarmeleveranse og konvertering av bygg i Kikrebygda avsluttes i sin nåværende form. Bioenergi i Kirkebygda (energileveranse og konvertering av bygg) RÅDMANNENS INNSTILLING: 1) Anbudsrunden om etablering av biovarmeanlegg/konvertering av bygg til vannbåren varme avlyses. 2) Prosjektet biovarmeleveranse og konvertering av bygg i Kirkebygda avsluttes med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, fordi prosjektet antas å ikke være lønnsomt. Side 63

64 SAKSUTREDNING: Sammendrag Det er gjennomført anbudsrunde for etablering av biovarmesentral og konvertering av kommunale bygg til vannbåren varme. Det viser seg at et anbud må avvises grunnen manglende kvalifisering. Da gjenstår kun et anbud på leveranse av bioenergi. Dette innebærer at det ikke har vært noe reell konkurranse om tilbudet og kontrakt bør derfor ikke tildeles. Uten leveranse av bioenergi har det ingen hensikt å konvertere byggene. Det innstilles derfor på at konkurransen avlyses. Anbudsrunden har avdekket at konvertering av eksisterende bygg til vannbåren varme er langt dyrere enn hva som var forutsatt i forprosjektet. Dette gjør prosjektet mye mindre lønnsomt. Det foreslås derfor at prosjektet avsluttes utfra kommunens økonomiske situasjon. Bakgrunn Sweco Grøner utarbeidet i 2007 en rapport om potensiale for bruk av vannbåren varme med bioenergi som energikilde i Enebakk. Rapporten konkluderte med at de kommunale byggene i Kirkebygda lå best til rette for oppvarming med bioenergi/vannbåren varme. To av de aktuelle byggene har i dag vannbåren varme (Ignagard/Ignatun og Enebakk Ungdomsskole). De øvrige kommunale byggene (Rådhuset, bibliotek/legesenter, Strømsborgbygget og Kirkebygden Barneskole) må i tilfelle konverteres til vannbåren varme. Saksopplysninger Det har blitt utlyst to anbudskonkurranser for prosjektet. Den første anbudskonkurransen måtte avlyses fordi den oppgitte energiprisen i det eneste anbudet som kom inn lå over det kommunen hadde satt som betingelse i konkurransegrunnlaget. Kommunen pliktet da å avvise det innkommende tilbudet og det forelå da ingen aktuelle tilbud. En annen leverandør lot være å sende tilbud på grunn av dette. De skriver Årsaken til denne beslutning (å ikke levere tilbud) er at vi mener vi ikke vil kunne klare å oppfylle kravet i konkurransegrunnlaget, om at tilbudt energipris skal være konkurransedyktig. Det ble vedtatt å avlyse den pågående anbudsrunden og utlyse ny anbudsrunde. Dette ble gjort i løpet av våren Det har kommet inn tre tilbud på konvertering av bygg og to tilbud på biovarmeleveranse. Administrasjonen tok initiativet til en juridisk gjennomgang av det laveste anbudet på biovarmeleveranse. Det viser seg at dette anbudet er i strid med anskaffelsesforskriften når det gjelder bruk av underleverandører. I utgangspunktet skal tilbyder inneha tilstrekkelig kompetanse til å kunne gjennomføre det aktuelle oppdraget, herunder ha tidligere erfaring med tilsvarende oppdrag. Dette skal dokumenteres. For at også nyetablerte firmaer skal kunne opparbeide seg kompetanse åpner forskriften for bruk av underleverandører. Det er da et krav at tilbyder kan dokumentere at den råder over den nødvendige kompetansen. Verktøyet som sikrer dette er en såkalt forliktelseserklæring eller lignende. Det aktuelle anbudet inneholdt ingen slik forpliktelseserklæring eller annen tilsvarende dokumentasjon. Et advokatfirma har gjennomgått anbudet og har gitt et klart råd; tilbudet må avvises. Det er ikke aktuelt å ettersende denne dokumentasjonen, da dette innebærer å forskjellsbehandle leverandørene. Det er beklagelig at tilbudet må avvises på grunn av noe som kan synes som en formalitet. Likevel kan ikke kommunen unngå å følge de innhentede juridiske rådene. Det gjenstår da et tilbud igjen på varmeleveranse. Når det bare foreligger et tilbud kan anbudsrunden avlyses på grunn av manglende konkurranse. Når det gjelder konvertering har det ingen hensikt å konvertere byggene dersom det ikke kan leveres biovarme. Det foreligger da saklig grunn til å avlyse konkurransen. Side 64

65 I tillegg gikk vedståelsesfristen ut i september uten at selskapene har forlenget denne. Kommunen har heller ikke bedt om forlengelse. Tilbudet er således ikke lenger gyldig og det kan ikke inngås kontrakt uten ny anbudskonkurranse. Vurderinger og begrunnelse Når det ikke har vært tilstrekkelig konkurranse om et prosjekt kan det reises tvil om prosjektet kan realiseres til en lavest mulig kostnad. Når det gjelder bioenergileveransen vet vi ikke om det gjenstående anbudet er markedets beste fordi det bare foreligger et tilbud. Det er en generell regel at alle anskaffelser skal gjennomføres etter konkurranse. Det innstilles derfor på at konkurransen avlyses. Økonomiske forhold I rapporten til Sweco Grøner om å legge om til bioenergi/vannbåren varme i Kirkebygda for fire bygg ble kostnadene knyttet til konvertering av rådhuset og bibliotek/legesenter anslått til 1,4 millioner. Tiltaket vil da lønne seg med en varmeenergipris på 70 øre/kwh. Anbudene viser at konverteringen av disse byggene vil koste nærmere 2,3 millioner. I tillegg kommer konvertering av Strømsborgbygget og Kirkebygden skole. Dette gir en samlet konverteringskostnad på ca 5,7 millioner. Selv om renten er noe lavere for tiden er prisen på konvertering høyere enn forutsatt. Dette svekker prosjektets økonomi. En investering på 5,7 millioner tilsvarer en årlig kapitalkostnad (renter og avdrag) på ca (rente 5 % og 15 års nedbetalingstid). Varmeenergibehovet for alle de seks byggene utgjør ca 2,6 mill. kwh. Dette gir 21 øre per kwh. Biovarmeprisen må dermed være 21 øre lavere enn strømprisen (kraftpris og nettleie) for at tiltaket skal lønne seg. I det gjenstående anbudet er det brukt en biovarmepris på 85 kr/kwh. Dette gir en en strømpris på 1,06 kr/kwh ekskl. mva for at tiltaket skal lønne seg. Dette er vesentlig høyere enn det vi betaler i dag (75 øre/kwh). Om prosjektet er økonomisk bærekraftig avhenger av den fremtidige strømprisen. Rådmannen anser det imidlertid som lite sannsynlig at den vil ligge på mer enn 1,06 kr/kwh fra prosjektets begynnelse. Prosjektet vil dermed ikke lønne seg. Å konvertere et eksisterende bygg til vannbåren varme er også teknisk og praktisk komplisert og kan gi uforutsette kostnader. I brev fra Dalkia/Viken Skog som er en erfaren aktør i markedet (for øvrig den leverandøren som lot være å levere tilbud i første anbudsrunde) fremgår det følgende: Konvertering av eksisterende bygningsmasse vil bli så kostnadskrevende at det etter vår mening er lite sannsynlig at det blir gjennomført. Tidligere var det mulig å få noe støtte fra Enova til konvertering, men dette programmet eksisterer ikke lenger. Erfaringer viser at selv med betydelig støtte fra Enova kan ikke konverteringene forsvares utfra økonomi alene. Videre er det slik at det i den vedtatte arealplanen for Kirkebygda ligger det inne at det skal bygges nytt legesenter og utvidelse av biblioteket. Det vil derfor være fornuftig å vente med konvertering til disse tiltakene faktisk finner sted. Differensen på 21 øre/kwh er basert på at konverteringskostnadene fordeles på varmebehovet for alle de seks aktuelle byggene. Men kostnadene til konvertering gjelder bare fire av byggene. Dersom kostnadene til konvertering bare skal finansieres ved besparelser i energipris på de byggene som skal konverteres blir regnestykket vesentlig dårligere. Det synes lite realistisk at prosjektet vil være økonomisk bærekraftig. I kommunens nåværende økonomiske situasjon anbefaler rådmannen derfor at prosjektet ikke gjennomføres selv om dette kunne gitt lokal næringsutvikling/nye arbeidsplasser, kortreist energi og reduksjon av CO2-utslipp. Side 65

66 Kommuneplanen legger opp til bruk av biovarme for nye bygg. Det er langt rimeligere og mer kostnadseffektivt å legge opp til vannbåren varme i nye bygg eller bygg som allerede har vannbåren varme enn å konvertere eksisterende bygg. Side 66

67 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/373 Arkivkode: 256 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 52/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Søknad om kommunal garanti for lån - Kirkebygden/Ytre Enebakk Vannverk SA Dokumenter som er vedlagt: Søknad av Dokumenter som ikke er vedlagt: Tilsagn fra DNB NOR av Likviditetsoversikt RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Enebakk kommune gir garanti for lån til Kirkebygden/Ytre Enebakk Vannverk SA i DNB NOR Bank ASA, kr Garantien gis som simpel garanti over 20 år og trappes ned tilsvarende nedbetalingen av lånet. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen. INNSTILLING: 3. Enebakk kommune gir garanti for lån til Kirkebygden/Ytre Enebakk Vannverk SA i DNB NOR Bank ASA, kr Garantien gis som simpel garanti over 20 år og trappes ned tilsvarende nedbetalingen av lånet. 5. Saken oversendes fylkesmannen til godkjenning Saken oversendes fylkesmannen til godkjenning. Side 67

68 SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at søknad fra Kirkebygden/Ytre Enebakk Vannverk SA om kommunal garanti for lån kr , i DNB NOR Bank ASA innvilges. Saken må godkjennes av fylkesmannen. Bakgrunn Søknad av Saksopplysninger Det vises til søknaden. Vannverket har gjennomført to prosjekter, rehabilitering av vannledninger i Borgveien og Oterveien og Børterveien til Herredshuset som har medført at vannverket har behov for driftskapital. Det søkes om kommunal garanti for lån i DNB NOR Bank ASA på kr , hvorav kr er planlagt brukt til tilbakeføring av driftskapital og kr til refinansiering av usikret lån. Lånet er tilbudt med 5,05% referanserente mot 3 mndr. NIBOR. Lånet skal nedbetales over 20 år i like store kvartalsvise avdrag. Effektiv rente er f.t. 5,05% p.a. Økonomiske forhold Enebakk kommune har tidligere gitt garanti for lån til Vannverket. Garantiansvaret utgjør pr kr som utløper , og kr som utløper Det nye låneopptaket planlegges finansiert med økning i vannavgiften, noe som er nødvendig for å sikre driften av vannverket. Vurderinger og begrunnelse De private vannverkene ivaretar en oppgave Enebakk kommune ellers måtte hatt. Det vises til årsmeldingen, hvor det bl.a. framgår at styret vurderer selskapets økonomi som solid. Selskapet har imidlertid store investeringsbehov, og er avhengig av låneopptak for å gjennomføre prosjektene. Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Side 68

69 Nrwyr [-IpRKEE3 2,mrI,4K VANNVERK SA Enebakk kommune Prestegårdsveien Enebakk. Enebakk, VEDRØRENDE: SØKNAD OM KOMMUNAL GARANT1 KR ,- Vannverket har gjennomført rehabilitering av vannledninger i Borg og Oterveien i samarbeid med Enebakk kommune. Totale kostnader er kalkulert til kr ,- eks mva som vannverkets del i prosjektet. Etter en anbudsrunde fikk Sandås & Ellingsen a. s denne jobben og arbeidet er ferdig. Dette prosjektet ble kr ,- dyrere enn prosjektert pågrunn av endring i grøftetraseer. Vannverket har også rehabilitert hovedvannledningen fra vannbehandlingsanlegget i Børterveien til Herredshuset. Dette er en viktig forsyningslinje til blant annet Ignagaard. Denne strekningen har hatt mange totalbrudd og var viktig å få oppgradert. Dette prosjektet ble kalkulert til kr ,- og vannverket har finansiert dette med lån og vannavgift. Prosjektet er nå fullført innenfor en ramme på kr ,- eks. mva. Vannverket må ta opp lån for å finansiere dette prosjektet. Det er nødvendig å tilføre vannverket et lån på kr ,- for nedbetaling av et usikret lån på kr ,- og tilbakeføre driftskapital. Vannverket har nå kommet i en situasjon hvor det er bruk for driftskapital i størrelsesorden kr ,- for å sikre driften fram til ny innbetaling av vannavgift ca 15. april i Dette siden driftskapitalen er brukt for å sluttfinansiere pågående anlegg og spesielt gjelder dette fra vannverket til herredshuset. Det er særlig viktig å sikre en god vannforsyning til alle i bygda ved å oppgradere hovedledningsnett. Kirkebygden og Ytre Enebakk vannverk søker derfor om en simpel kausjon for et lån på kr ,- opptatt i DnB NOR Bank ASA. Alle lån som vannverket har er sikret med kommunal garanti og regnskap for 2010 vedlegges. Vannverket vil finansiere låneopptaket med økning i vannavgiften, og dette er nødvendig for å kunne sikre videre drift av vannverket. Vannverket har nå en lånemasse hvor rentenivået vil påvirke vannavgiftsnivået. Vannverket har mottatt tilbud om nedbetalingslån fra DnB NOR Lånet tilbudt til 5,05 % referanserente mot 3 mnd NIBOR. Øvrige betingelser er som vannverkets øvrige lån. Besoksadresse: Postadresse: Org.nr.: mva Borterveien 4 Postboks 7 Telefon: OO 1912 Enebakk 1912 Enehakk Telefax: Side 69

70 )1 le 11( PAKEEE3123)2K/ VANNVERK SA Vi håper på en positiv behandling av søknaden og et fortsatt godt samarbeid i nye prosjekter. Med vennlig hilsen KIRKEBYGDEN OG YTRE ENEBAKK VANNVERK SA 1(1 Carsten Barbøl daglig leder Vedlegg: 1. Tilbud om nedbetalingslån i fra DnB NOR pr Regnskap Styrets årsberetning for 2010 Besoksadresse: Postadresse: Org.nr.: mva Borterveien 4 Postboks 7 Telefon: Enebakk 1912 Enebakk Telefax: Side 70

71 Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA Resultatregnskap liltkebygden eg Ytre Eneb*kk VstnoverkSA org.nr: Side 1 Side 71

72 Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA Balanse Kirkebygden og Ytre Enehold Vonn erk SA org.nr Side 1 Side 72

73 Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA Balanse Enebakk, Styret i Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA rete Dible Styrets leder Frank Rustad Nestleder Eva toffersen Styremedlem DJ, '"(47 ' MfddC I N.5) ' j ---,. 1 1, Å Knut Arne Thorvaldsen Sissel Ste en Carsten Hennk Barbøl Styremedlem Styreme m Daglig leder Kirkebygden og Vtre Enebakk Vannverk SA ofg..nr:, Side 2 Side 73

74 I 1 I ( IRIEEE3121W1 (\ik r/ VANNVERK SA Årsberetning for 2010 Selskapets virksomhet Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA driver rensing og levering av vann til sine abonnenter i Ytre Enebakk og Kirkebygden kretser med naturlig tilstøtende områder. Styrets sammensetning Styret ble valgt på årsmøte 17. mars 2010 og konstituert på styremøte 21. april 2010 med følgende sammensetning: Grete Dihle Frank Rustad Knut A. Thorvaldsen Eva Kristoffersen Sidsel Steffensen leder nestleder styremedlem styremedlem styremedlem Ragnar Dehli og Anne Halvorsen er valgt som vararepresentanter. Styremøter I perioden 25. mars 2010 til 23. mars 2011 har det vært avholdt 12 styrernøter. Styret har behandlet 68 saker i perioden i tillegg til orienteringssaker. Styret har i perioden behandlet en svært omfattende utbygging av ledningsnettet. Oversikt over virksomheten Vannrenseanlegget Vannrenseanlegget har fungert godt og det er satt opp nytt styringssystem som vil bli satt i gang i Rentvannspumpene har hatt noen driftsforstyrrelser som ikke har vært merkbare på nettet. Disse pumpene må byttes i Grovsiler og renseanlegget har gitt en jevn vannforsyning på nettet. Fra oktober 2010 ble den nye inntaksledningen satt i drift og dette ga mulighet for å produsere større mengder rent vann. Den nye inntaksledningen gir sikker vannforsyning hele året. Den vil også sikre jevn vanntilførsel til renseanlegget med en god funksjon på alle deler av renseprossessen. Kontorlokalet er lite og det er betydelige støyforstyrrelser fra driften av renseanlegget. For å bedre de ansattes arbeidsforhold slik at de blir i henhold til arbeidsrniljølovens bestemmelser, er det planlagt påbygg i 2011/2012. Personalsituasjonen Carsten H. Barbøl er daglig leder i 60 % stilling. Han har ansvar for drift av anlegget og alle utbyggingsprosjektene. Anne-Grethe Rothkappel er fast ansatt som saksbehandler fra 1. januar Torgeir Svensen er driftsoperatør og fører også tilsyn med høydebassengene og pumpestasjonene. Han har i 2010 hatt ansvar for det daglige tilsyn med bygging av ny inntaksledning. 1 Side 74

75 NINS211( KIRKEBYGDEN / irrp v`ffre ENEBAKK A NNVERK SA Det er gjennomført endringer av vaktordningen i 2010 hvor det forutsettes at vaktene i større grad deltar i vannverkets drift når de er på vakt. Vaktordningen er endret fra helgevakter til ukesvakter. Det er for tiden kontrakter med fem personer som vaktordningen fordeles mellom. Denne ordningen skal sikre at de fast ansatte i større grad enn tidligere ikke skal måtte rykke ut på jobb til alle døgnets tider. Ledningsnettet Hovedledningsnettet har hatt mange brudd i 2010 og kostnadene til vedlikehold av ledningsnettet har steget med 20 % i forhold til Ettersom antall brudd økte, omprioriterte styret på ulike prosjekter, og det ble vedtatt å legge nye ledninger for abonnentene i Ekebergdalen. I flere år har det vært mange og store lekkasjer mellom vannrenseanlegget og Herredshuset. Arbeidet med bytting av denne hovedledningen startet opp i desember 2010 og vil fortsette i Utbygging i Østmarkkollen går kontinuerlig og det ble koblet på 18 boliger i Det største prosjektet i 2010 har vært legging av ny inntaksledning fra Børterdammen og ned til vannrenseanlegget. Det er lagt en 400 millirneter inntaksledning som også tar høyde for en viss økning av boliger og næringsvirksomhet. Videre har vannverket lagt ny hovedledning i Borgveien i samarbeid med Enebakk kommune. Dette samarbeidet gjelder også for Oterveien hvor hele hovednettet er byttet. I dette området har det vært store lekkasjer på vannledningssystemet. Det vil bli rehabilitering av VA-nettet opp til krysset FjellveientEkornveien. Entreprenører har startet opp rehabilitering av hovedledning i Borgveien Dette arbeidet vil bli fullført i februar Abonnenter Styret fikk for to år siden godkjennelse fra årsmøtet om at avgiften for vann i hovedsak skal beregnes etter faktisk medgått forbruk, og abonnentene ble anbefalt å installere vannmålere. Denne satsningen viser seg å være vellykket, og det er i dag 508 abonnenter som har installert vannmålere. Vannverket har etablert et lager av vannmålere i vannrenseanlegget, og ordningen administreres av vannverkets driftsoperatør som fører et eget arkiv over utleverte målere. Målerne er vannverkets eiendom mens abonnentene betaler for installasjon og leie av målere. Styret har vedtatt at de som allerede hadde installert målere, først betaler leie for måler etter at vannverket har skiftet ut gammel måler. Styret foreslår å gå tilbake til to innkrevinger per år som det var tidligere. Ordningen med 4 innkrevinger pr. år medførte økte administrasjonskostnader og fikk ikke ønsket effekt på innbetaling. Det er i stedet innført en ordning med struping av vannet for abonnenter som ikke betaler vannavgiften. Dette har vist seg å være en langt bedre ordning enn bruk av inkassofirma. Vedtatt ordning med bruk av namsrnannen til inkasso, har vist seg vanskelig å få gjennomført på grunn av bemanningssituasjonen hos namsmannen. Vannverket har gjennomført purring og varsel i egen regi og fulgt opp med struping av vannet ved manglende betaling. Det er innført renter og gebyrer ved forsinket betaling. Dette har medført at en god del gamle krav nå er betalt. 2 Side 75

76 - KIRKEBYGDEN / ffre ENEBAKK VANNVERK SA Utviklingsarbeid/forskning Av utviklingsarbeid kan kort nevnes følgende: - Etablering av ny inntaksledning for å sikre vannforsyning og ivareta behovsøkning. Etablering av nye hovedledninger i Ytre Enebakk. Igangsatt fornyelse av hovedledning i Ekebergdalen/Kirkebygda. Iverksatt forberedelser til ny nødvannledning mellom Flateby vannverk SA og Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA, etter anbefaling fra Mattilsynet. Iverksatt forberedelser til etablering, registrering, oppdatering og komplementering av ledningskartverk for Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA, i samarbeid med Enebakk kommune. Foretatt omfattende installasjoner av vannmålere for beregning av avgifter basert på faktiske forbruk. Påbegynt revisjon av "besternmelser om tilknytning til hovedledningsystemet og standard leveringsbetingelser.- Forskningsarbeid har ikke vært gjennomført i 2010 Vedtektene Nye vedtekter ble vedtatt på årsmøtet I etterkant av årsmøtet ble vannverket godkjent som et SA-selskap og oppfyller de krav som er satt i samvirkeloven. Vedtektene har fortsatt behov for endringer og oppfølginger, og styret foreslår derfor en del mindre justeringer av vedtektene på årsmøtet i mars Virksomhetens påvirkning på ytre miljø Bruk av kjernikalier i renseprosessen på vannrenseanlegget medfører beskjeden påvirkning på det ytre miljø. Alt brukt rensevann fortynnes i en egen kum før det slippes ut i vassdraget. Vannverket har utslippstillatelse for dette utslippet. Ved store brudd kan det ytre miljø påvirkes gjennom utvasking og tilførsler av jord og andre partikler til bekkeløp og vann. Selskapet har vært forskånet for slike hendelser også i Arbeidsmiljø Det psykososiale arbeidsmiljøet vurderes som godt og det har ikke vært nødvendig med spesielle tiltak i perioden. Det fysiske arbeidsmiljøet er under forbedring. Det har ikke forekommet skader eller ulykker. Internkontrollhåndboka er gjennomgått med de ansatte, driftsoperatører og vaktmannskaper. Likestilling Vannverket imøtekommer kravet til minimum 40 % representasjon av hvert kjønn i styret. 3 Side 76

77 ) ,11( KIRKEBYGDEN / y-fre ENEBAKK VANNVERK SA Skatteplikt Regnskapet avlegges som om vannverket er skattepliktig. Dette skyldes at skattemyndighetene i påvente av en endelig utredning fra Skattedirektoratet om vannverk og skatt, har lagt til grunn at Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA er skattepliktig. Styret er uenig i skattemyndighetenes vedtak og vannverket har klaget på vedtaket på bakgrunn av at vannverket er en skattefri institusjon etter sktl Inntil det foreligger en endelig avgjørelse av spørsmålet om skatteplikten, har styret betalt ilagt skatt og avlegger regnskapet i henhold til dette. Fortsatt drift Styret vurderer selskapets økonomi som solid og at dette gir grunnlag for fortsatt drift. Selskapet har imidlertid store investeringsbehov, og er avhengig av låneopptak for å gjennomføre disse prosjektene. Regnskapet er gjort opp med underskudd. Dette skyldes at investeringer med inntaksledning og utskifting av hovedledninger er vurdert som vedlikehold og utgiftsført. Vannverket drives etter non profit-prinsippet og det er derfor ikke lagt til grunn at driften skal gå med store overskudd eller med en vesentlig fondsoppbygging. Enebakk, 23. mars Gre rc 2??7/14" Dihle Frank Rustad 2(. i Knut A. Thorvaldsen Eva ristoffersen Ragnar Dehli, vararepresentant Sidsel Steff sen c, Carsten H. Barbøl Side 77

78 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/778 Arkivkode: 144 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 31/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Rullering av handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet samt nærmiljø og friluftsliv Dokumenter som er vedlagt: Forslag til handlingsplan for idrett Forslag til handlingsplan for nærmiljø og friluftsliv EIR s forslag til prioriteringer Dokumenter som ikke er vedlagt: Kopi av innmeldte prosjekter Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Eksisterende handlingsplan for idrett Eksisterende handlingsplan for friluftsliv og nærmiljø Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Nina Wold, H, fremmet Owe Gunnar Fagerlis forslag fra KOS-utvalget. Geir Dal, SV, framsatte følgende forslag til nytt pkt. 2: Alle prosjekter skal tilrettelegges for funksjonshemmede. Jostein Årre, H, framsatte følgende forslag til nytt pkt. 2: Norsk lov skal følges. Votering: 1. 4 stemte for KOS-utvalgets innstilling (2AP, 1SV, 1SP) 5 forslaget fra Nina Wold (3H, 2 Frp) 2. 1 stemte for forslaget fra Geir Dal (1SV) 8 Jostein Årres forslag (3H, 2Frp, 2AP, 1SP) INNSTILLING: A. Foreliggende forslag til handlingsplan for idrettsanlegg godkjennes med følgende prioritering: 1. ENØK-tiltak og garderober i Mjærhallen Side 78

79 2. Toppdekke/kunstgressbane Viotta 3. Omlegging av kunstgressbane Mjær stadion 4. Motorbane Knatterud 5. Ridesti fra Fiolveien på Flateby og inn mot Skillebekkveien meter bane 7. Oppgradering drivingrange/treningsområde 8. Flerbrukshall Enebakk U-skole 9. Nytt dekke i Flatebyhallen 10. Ridebane 11. Mjær stadion, løpebane 12. Mjær stadion, friplass 13. Ombygging leirduebane Bjerkland 14. Skitrekk Streifinn 15. Påbygg klubbhus Bjerkland B. Foreliggende forslag til handlingsplan for nærmiljø og friluftsliv godkjennes. 2. Norsk lov skal følges. Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Owe Gunnar Fagerli, H fremmet nytt forslag til innstilling: B. Foreliggende forslag til handlingsplan for idrettsanlegg godkjennes med følgende prioritering: 16. ENØK-tiltak og garderober i Mjærhallen 17. Toppdekke/kunstgressbane Viotta 18. Omlegging av kunstgressbane Mjær stadion 19. Motorbane Knatterud 20. Ridesti fra Fiolveien på Flateby og inn mot Skillebekkveien meter bane 22. Oppgradering drivingrange/treningsområde 23. Flerbrukshall Enebakk U-skole 24. Nytt dekke i Flatebyhallen 25. Ridebane 26. Mjær stadion, løpebane 27. Mjær stadion, friplass 28. Ombygging leirduebane Bjerkland 29. Skitrekk Streifinn 30. Påbygg klubbhus Bjerkland B. Foreliggende forslag til handlingsplan for nærmiljø og friluftsliv godkjennes. Votering: Side 79

80 Rådmannens innstilling: Fagerli s forslag: 5 stemmer 2AP, 1SP, 1SV, 1FRP 4 stemmer 2H, 1FRP, 1KRF KOS-utvalgets INNSTILLING: Foreliggende forslag til handlingsplan for ordinære idrettsanlegg, og for nærmiljø og friluftsanlegg for Enebakk godkjennes. RÅDMANNENS INNSTILLING: Foreliggende forslag til handlingsplan for ordinære idrettsanlegg, og for nærmiljø og friluftsanlegg for Enebakk godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag Handlingsplanen i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og for nærmiljø og friluftsliv i Enebakk kommune skal rulleres årlig. Rulleringen har vært bekjentgjort i lokalpressen med frist for innspill 1. september. Enebakk idrettsråd har ut fra de innmeldte prosjektene kommet med sin tilråding til ny handlingsplan for idrett og nærmiljøanlegg. Etter kommunalt vedtak skilles det på plan for ordinære anlegg og plan for nærmiljøanlegg og friluftsliv. Rådmannen innstiller på at de vedlagte forslag til handlingsplaner for idrett og for nærmiljøanlegg og friluftsliv vedtas. Bakgrunn Et vilkår for å søke om spillemidler er at anlegget det søkes om midler til er prioritert i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Ifølge vedtatt kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Enebakk , skal det gjennomføres en årlig rullering av planens handlingsprogram. Saksopplysninger Rullering av handlingsplanen i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble annonsert i Enebakk avis med frist til å komme med innspill 1. september. Ved fristens utløp var følgende prosjekter idrett og fysisk aktivitet meldt inn: Enebakk IF Nytt dekke i Flatebyhallen Kunstgressdekket, i Flatebyhallen er utslitt og håndballdekket tilfredsstiller ikke de krav som settes til kamper. Sprintstripa er også ødelagt, og det kan komme krav om tilbakebetaling av spillemidler. Side 80

81 Prosjektet har en anslått totalkostnad på kr , og kostnadene tenkes dekket gjennom en tredel på hver av laget, kommunen og spillemidler. Planlagt oppstart og ferdigstillelse i Fortuna rideklubb Ridestier på Flateby Klubben ønsker å anlegge en ridesti fra Fiolveien ved hestesenteret på Flateby og inn mot Skillebekkveien. Anslått totalkostnad for prosjektet er kr som tenkes finansiert med kr i egenkapital og kr fra spillemidlene. Egenkapitalen skal bestå av dugnadsinnsats og gaver. Anlegget planlegges ferdigstilt i Østmarka Golfklubb Oppgradering av driving range/treningsområde Klubben ønsker å oppgradere terningsområdet for både nybegynnere og potensielle brukere. Oppgraderingen består av å bygge tak over noen utslagsmatter på treningsfeltet. Det opplyses videre at flere av mattene er utslitt og må byttes ut. Hensikten med oppgraderingen er å kunne tilby et attraktivt anlegg for både barn, unge og nybegynnere. Oppgraderingen har en anslått totalkostnad på kr som tenkes finansiert med kr i egenkapital, kr i spillemidler og kr i kommunalt tilskudd. Anlegget planlegges ferdigstilt i Rehabilitering av 4000 meters bane Rehabiliteringen består i å lage nye utslagssteder med bruk av kunstgressmatter på eksisterende anlegg. Dette vil ifølge klubbens opplysninger gjøre banen mer tilgjengelig for nybegynnere, barn og ungdom. Prosjektet har en anslått totalkostnad på kr som klubben vil finansiere gjennom kr i egenkapital, kr i spillemidler og kr i kommunalt tilskudd. Anlegget planlegges ferdigstilt i Enebakk motorsportklubb Nye motorcrossbaner EMSK har i dag ett anlegg beregnet for knattecross (50 65 ccm) Klubben mangler tilfredsstillende anlegg for 85 ccm (10 15 år), ATV og for voksne MX førere. Det planlegges to baner: 1 for 85 ccm/atv og en for store sykler ( ccm). IL Driv Anslått totalkostnad er kr Planlagt finansiering: i egenkapital, spillemidler og kommunalt tilskudd Anlegget planlegges ferdigstilt i Mjær stadion, løpebane Komplett omlegging av løpebane fra dagens situasjon med rødstubb til moderne kunststoffdekke. Inkluderer komplett masseutskrifting. Beregnet oppstart Mjær stadion, Friplass Etablering av en friplass for friidrett, gym, turn og ballspill med mer ved Mjær stadion, enten i søndre sektor eller på felt mellom Stadion og Bråtendammen. Det er ikke meldt inn nye anlegg nærmiljø og friluftsliv. Side 81

82 Vurdering og begrunnelse ENØK/garderober Mjærhallen ønsker rådmannen å beholde på 1.plass i handlingsplanen. Prosjektet fikk tildelt kr midler i inneværende år. Det kan søkes om inntil kr i 2012, og rådmannen innstiller derfor på å beholde prosjektet på 1. plass. Det skal fremmes fornyet søknad i Rehabilitering av toppdekke på Vidotta Prosjektet er realisert, og kunstgressbanen åpnet 17. september. Det ble fremmet søknad i Søknaden ble godkjent, men ikke tildelt midler. Kommunen har forskuttert spillemidler med kr , og det skal fremmes ny søknad i Rådmannen innstiller derfor på at prosjektet beholder plasseringen i handlingsplanen Omlegging til kunstgressbane Mjær stadion Prosjektet er realisert, og kunstgressbanen åpnet 25. juni. Det ble fremmet søknad i Søknaden ble godkjent, men ikke tildelt midler. Kommunen har forskuttert spillemidler med kr , og det skal fremmes ny spillemiddelsøknad i Rådmannen innstiller derfor på at prosjektet beholder plasseringen i handlingsplanen. Nytt gulvdekke i Flatebyhallen Rådmannen foreslår å prioritere dette prosjektet på 4. plass. Gulvdekket i hallen er utslitt og, sprintstripa er ødelagt. Det foreslås å legge flerbrukshalldekke i stedet for kunstgress. Med kunstgress på Vidotta er det ikke lenger behov for innendørs kunstgress. Årsaken til at prosjektet foreslås på 4 plass er at en spillemiddelsøknad om nytt gulvdekke over hele hallen vil kunne forhindre et krav om tilbakebetaling av spillemidler på grunn av manglende vedlikehold på sprintstripa, dersom prosjektet blir prioritert. Som en følge av dette vil prosjektet Idrettsbygg/flerbrukshall ved Enebakk ungdomsskole komme på 5. plass. Selv om det er satt av midler i 2012 er det lite trolig at en spillemiddelsøknad vil være klar til å fremmes for Lagene har blitt kontaktet vedrørende prosjekter som er i gjeldende handlingsplan, og de nye prosjektene som er innmeldt for å få informasjon om hvor langt i prosessen de er kommet i forberedelsene av spillemiddelsøknad. Prioriteringen i handlingsplanen er gjort på bakgrunn av informasjon som lagene har gitt. Enebakk vannskiklubb har lagt planene om klubbhus på is både ut fra trafikale forhold, og ut fra at de er inne i en periode med dårlig rekruttering. Dette prosjektet er derfor tatt ut av planen. Innendørs pistolbane på Ytre Enebakk skole er også tatt ut av planen fordi Pistolklubben ser dette som et urealistisk prosjekt ut fra planene om ny skole i Kvernstua. Gjeldende handlingsplan for nærmiljø og friluftsliv foreslås videreført. Side 82

83 Forslag til handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet Merk: Komm. Andel i punktene 3 12 er kommunale tilskudd anleggseier har kalkulert med, men som vil bli realitetsbehandlet når søknad foreligger Rådmannens forslag Anleggstype/sted Ny/rehab. Eiere/Klubb Antatt år komm. bevilgning Antatt total kostnad Komm. andel Egenkapital Spillemidler, andre off. midler Årlige driftskost Kommentarer 1 ENØK-tiltak og * garderober Mjærhallen 2 Toppdekke/Kunstgressb ane Viotta 3 Omlegging til kunstgressbane Mjær stadion 4 Nytt dekke i Flatebyhallen 5 Flerbrukshall Enebakk U-skole Reh Enebakk kommune Tildelt kr i spillemidler i Det kan søkes om kr i Ny Enebakk Banen åpnet 17. september Kommunalt tilskudd kommune/enebakk utbetalt, kr forskuttert. Spillemiddelsøknad IF godkjent. Fornyet søknad må sendes i Ny IL Driv Banen åpnet 25.juni Kommunalt tilskudd utbetalt, kr forskuttert. Spillemiddelsøknad godkjent. Fornyet søknad må sendes i Reh Enebakk kommune ? Utskifting av utslitt kunstgress til nytt flerbruksdekke Reh Enebakk kommune Rehabilitering av idrettsbygget ved Enebakk u-skole, utvidelse til flerbrukshall. 6 Motorbane Knatterud Ny Enebakk motorsportklubb Klubben mangler tilfredsstillende anlegg for gruppen år og for voksne MX førere. Det søkes om to baner: En for 85ccm/ATV og en for store sykler. 7 Mjær stadion, løpebane Ny IL Driv Komplett omlegging avløpe bane til kunstoffdekke i 8 Ridesti fra Fiolveien på Flateby og inn mot Skillebekkveien meters bane Reh. Østmarka golfklubb stedet for dagens rødstubb. Ny Fortuna rideklubb Ridesti som kan benyttes av gående. Det er flere svært våte områder som må utbedres slik at hestene ikke ødelegger skogbunnen Dagens korteste banelengde er 4700 meter. Det er for langt og vanskelig. En 4000 meters bane er mer tilgjengelig for barn, ungdom og nybegynnere Utbytting av utslagsmatten og tak over noen av dem vil gjøre anlegget mer attraktivt for barn og unge 10 Oppgradering, Driving Reh Østmarka Range/treningsområde golfklubb 11 Ridebane Ny Fortuna Rideklubb Rideklubben har en privatfinansiert ridebane. 12 Mjær stadion, friplass, Ny IL Driv Etablering av friplass for friidrett, gym, turn og ballspill i søndre sektor av banen eller mellom Stadion og Bråtendammen. 13 Utendørs skytebane, Brevik Ny Enebakk pistolklubb Anlegget planlegges i samarbeid med Enebakk skytterlag. 14 Ombygging Ny Enebakk Jeger og Behov for økt kapasitet og tidsriktig oppgradering leirduebane, Bjerkland Fiskef. 15 Skitrekk Streifinn Ny Enebakk IF Alpinbakken ved Streifinn. Trolig ikke lenger godkjent. 16 Påbygg klubbhus, Bjerkland Ny Enebakk Jeger og Fiskef Taket på klubbhuset er defekt. Renovering og utvidelse av garderobe og toaletter med universell utforming Side 83

84 Forslag handlingsplan for friluftsliv og nærmiljø Rådmann forslag Tiltak Samarbeid med Antatt år komm bevilgning Antatt tilskudd spillem Antatt total kostnad Årlig drifts kostnad Kommentarer 1 Adkomst til Marka fra Ekebergdalen??? 2 Tursti i Spydeberg Brevigsmarka kommune Tursti Flateby 2011 bruk.haugdammen Hauglia skole, Streifinn 4 Resturering av Haugdammen Er ikke fastlagt hvordan og når. Lagt inn trase i kommuneplan. Kostnad er usikker Prosjekt vil måtte tas opp som egen sak ved realisering Skogområdet mellom dalefjerdingen og lyseren har potensiale for større friluftsliv. I Spydeberg kommune er merket stier fram til kommunedelet. Tursti rundt Lyseren? Opprinnelig nevnt under uprioriterte anlegg i forrige plan, men da bare fram til Haugdammen. Foreslås vurdert forlenget ifm oppstart av reguleringsarbeidet for områdene BF på Flateby Alternativ til badeplass. Vern av kulturminne Side 84

85 Enebakk Idrettsråd Til Enebakk kommune Att.: Aslaug Tidemann Rullering av handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet samt friluftsliv og nærmiljø, ) Idrettsrådet er kjent med rådmannens forslag til handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet , og dens vurdering og begrunnelse, og har utarbeidet idrettens tilrådning som framkommer under. 2) Idrettsrådet er kjent med rådmannens forslag til handlingsplan for nærmiljø og friluftsliv , og støtter det forslaget. Ad 1 Som et ledd i arbeidet med å rullere handlingsplanene, har idretten - via idrettsrådet - samlet gjennomgått idrettens ulike prosjektplaner og vedtatt idrettens prioriteringer, som et innspill overfor den videre administrative og politiske behandlingen i kommunen. Idrettsrådets føringer for sine prioriteringer er at idrettsanleggene som utvikles skal ha høy kvalitet, være behovsdokumentert og forberedt i grundige og realistiske prosjektplaner. Videre legges til grunn et variert og tidsriktig tilbud samt i så stor grad som mulig en likeverdig tettstedsutvikling. Idrettsrådet vurderer at kun prosjekter som er faktiske spillemiddelsøknader bør være enerådende på en slik prioriteringsliste. Rådmannen og idretten har samstemt praksis med å prioritere prosjekter som er ferdige, forhåndsgodkjente søknader. Andre prosjekter, som ikke vil bli spillemiddelsøknad for i år, bør følgelig gis en lavere prioritering. Prosjekter som har stått på listen over flere perioder uten realistiske planer for ferdigstillelse av spillemiddelsøknad, bør tas ut av handlingsplanen. Idrettrådets tilrådning framkommer av tabellen under: Anlegg 1, 2 og 3 er ferdigstilte anlegg og alle godkjente spillemiddelprosjekter. Her må det fornyet spillemiddelsøknad til for å få spillemidler, enten restbeløp eller delbeløp. Anlegg 4, 5, 6 og 7 er etter idrettens vurdering alle realistiske og forberedte spillemiddelsøknader for Anlegg 8 kan bli spillemiddelsøknad 2012, men idretten er som rådmannen betvilende til om det er realistisk. Antagelig tidligst i Anlegg 9 kan bli spillemiddelsøknad 2012, men idretten er som rådmannen betvilende til om det er realistisk. Antagelig tidligst i Anlegg 10, 11, 12 og 13 oppfatter idretten først vil fremmes som spillemiddelsøknad for 2013, i tråd med rådmannens innstilling. Anlegg 14, 15 og 16 oppfatter idretten at det mangler oppdatert status for vedrørende planer og framdrift og anses tidligst som realiserbare fra Side 85 1

86 Enebakk Idrettsråd Prioritet Anlegg Kommentarer 1 Mjærhallen, ENØK Tiltrer rådmannens innstilling, anlegget er ferdigstilt 2 Vidotta Kunstgress Tiltrer rådmannens innstilling, anlegget er ferdigstilt 3 Mjær Kunstgress Tiltrer rådmannens innstilling, anlegget er ferdigstilt 4 Knatterud Motorbane Idretten vurderer dette prosjektet som mest realistisk med hensyn på å fremme spillemiddelsøknad Isolert sett innfrir også prosjektet idrettens kriterier for denne høye prioriteringen. Tiltaket vil gi et etterlengtet tilbud til klubbens medlemmer fra 14 år, som pr i dag ikke har noe tilbud på Knatterud. Målrettede tiltak mot denne aldersgruppen hvor idretten har utfordringer med frafall er viktig. Det understrekes at forutsigbarhet i planlegging er viktig for idretten når anlegg skal utvikles. Prosjektet har i så måte vært inne i kommunalt planverk en årrekke og har parallelt utviklet og forberedt dette prosjektet. 5 Fortuna Ridestier Idretten prioriterer prosjektet med formål å få på plass ridestier som har vært en forutsetning for etablering og drift av anlegget. 6 Golf, 4000 m bane Klar for spillemiddelsøknad Grundige og realistiske prosjektplaner. Viktig tiltak. Øker tilgjengeligheten for barn, unge og nybegynnere. 7 Golf, Treningsfelt Klar for spillemiddelsøknad Grundige og realistiske prosjektplaner. Akutt behov for oppgradering/rehabilitering. Endringene gjør anlegget mer attraktivt for barn og unge. 8 Idrettsbygg EU Anlegg 4, 5, 6 og 7 er etter idrettens vurdering alle realistiske spillemiddelsøknader for Idrettsbygg EU gis av idretten en annen prioritet enn i rådmannens innstilling fordi prosjektet vurderes av idretten til å være det minst realistiske med hensyn på å fremme spillemiddelsøknad Rådmannens innstilling underbygger nettopp dette. Isolert sett er selvsagt idretten svært positive til prosjektets formål. 9 Gulvdekke Flatebyhallen Idretten velger her en tilrådning som avviker fra rådmannens innstilling. Begrunnelsen er at idretten ikke ser det som realistisk at prosjektet fremmes som spillemiddelsøknad Rådmannens innstilling opererer selv med 2013 som år for kommunal bevilgning. Idretten forstår og støtter begrunnelsen for prosjektet, men velger å gi prosjektet en annen prioritet på handlingsplanen enn rådmannen med bakgrunn i tvil og usikkerhet omkring prosjektets forberedelse og framdriftsplaner. 10 Fortuna, Ridebane Prioritet og begrunnelse i samsvar med rådmannens innstilling. Tidligst realistisk med spillemiddelsøknad for Mjær Stadion, Løpedekke Prioritet og begrunnelse i samsvar med rådmannens innstilling. Tidligst realistisk med spillemiddelsøknad for 2013 Side 86 2

87 Enebakk Idrettsråd Mjær Stadion, Friplass 13 Leirduebane, Bjerkland 14 Skytebane utendørs, Brevik Prioritet og begrunnelse i samsvar med rådmannens innstilling Tidligst realistisk med spillemiddelsøknad for 2013 Prioritet og begrunnelse i samsvar med rådmannens innstilling Tidligst realistisk med spillemiddelsøknad for Idretten oppfatter at det mangler oppdatert status for vedrørende planer og framdrift og anses tidligst som realiserbare fra Skitrekk Streifinn Idretten oppfatter at det mangler oppdatert status for vedrørende planer og framdrift og anses tidligst som realiserbare fra Klubbhus, Bjerkland Idretten oppfatter at det mangler oppdatert status for vedrørende planer og framdrift og anses tidligst som realiserbare fra Idrettsrådet vurderer handlingsplanen også som grunnlag for å komme i betraktning vedrørende kommunale tilskudd til utvikling av idrettsanlegg i regi av lag og foreninger. Endelig vurderer idrettsrådet handlingsplanen som grunnlag også for å komme i betrakting vedrørende kommunal forskuttering av spillemidler Enebakk Idrettsråd Roar Killerud leder Side 87 3

88 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/1217 Arkivkode: C52 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 32/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /11 Kommunestyret Forslag til kulturminneplan for Enebakk Dokumenter som er vedlagt: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Owe Gunnar Fagerli, H foreslo følgende endret innstilling: Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer tas til etterretning og brukes som arbeidsdokument ved utarbeidelse av kommuneplanen. Hans Guslund, SP foreslo følgende pkt. 3: Saken sendes ut på offentlig høring. Det holdes nødvendig med orienteringsmøter. Votering: Guslunds forslag: 8 stemmer for (1H, 2FRP, 1KRF 2AP, 1SV, 1SP) 1 stemme mot (1H) Rådmannens innstilling m/guslunds forslag: Fagerli forslag: 5 stemmer (2AP, 1SV, 1SP, 1FRP) 4 stemmer (2H, 1FRP, 1KRF) KOS-UTVALGETS INNSTILLING: 1. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer tas til etterretning. 2. Konkrete forslag til områder og objekter som bør sikres med vern gjennom reguleringsbestemmelser, og områder som bør vurderes for fredning gjennom kulturminneloven vil bli fremmet i egne saker. 3. Saken sendes ut på offentlig høring. Det holdes nødvendig med orienteringsmøter. Side 88

89 RÅDMANNENS INNSTILLING: 4. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer tas til etterretning. 5. Konkrete forslag til områder og objekter som bør sikres med vern gjennom reguleringsbestemmelser, og områder som bør vurderes for fredning gjennom kulturminneloven vil bli fremmet i egne saker. SAKSUTREDNING: Sammendrag Kommunestyret vedtok i sak 36/07 at det skulle utarbeides en kulturminnevernplan for Enebakk. Ole Jacob Holt ble engasjert til arbeidet. Rådmannen legger med dette fram kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer , og innstiller på at planen tas til etterretning. Bakgrunn Kommunestyrevedtak i sak 36/07 og foreliggende forslag til kulturminnevernplan for Enebakk. Saksopplysninger Det var Enebakk historielag som i 2006 tok initiativ overfor kommunen til å få utarbeidet en kulturminnevernplan for Enebakk. Kommunestyret fulgte opp med vedtak i sak 36/07. Hensikten med en slik plan var å få en samlet vurdering av, og en oversikt over kommunens kulturminner og kulturmiljøer for dermed å ha et verktøy i behandlingen av plan- og bygningssaker, og i fremtidig kommuneplanlegging. På Historielagets anbefaling ble Ole Jacob Holt gitt oppdraget med å utarbeide en kulturminneplan for Enebakk. Planen skulle opprinnelig foreligge innen utgangen av Av ulike årsaker ble prosjektet forsinket slik at planen først foreligger nå. Planen er bygget opp med en generell innledning om kulturminner og vern. Dernest kommer en del som omhandler bygdas fornminner (automatisk fredede kulturminner), kulturminner knyttet til landbruk, tilskogen og skogsrelaterte kulturminner, tekniske kulturminner, tettstedsrelaterte kulturminner og skolebygninger, og noe generelt om kulturminner som framtidig ressurs, og om kulturminner i kommuneforvaltningen. Planen tar så for seg kulturminner og kulturmiljøer med en vurdering av bevaringsverdi. Hvert objekt er merket med en bevaringskategori: F: Fredet kulturminne, dvs. automatisk fredet fornminne eldre enn 1537 og hus eldre enn 1650, eller kulturminne som er vedtaksfredet etter kulturminneloven. 1: Kulturminne/landskapselement som er viktig i regional og delvis nasjonal sammenheng. Kan være fredningsverdig. 2: Kulturminne/ landskapselement som er viktig i lokal og regional sammenheng. Bevaringsverdig, bør sikres gjennom regulering. 3: Kulturminne/landskapselement av mer lokal karakter. Har verdi i bevaringssammenheng. 4: Kulturminne/landskapselement som er endret, men som del av et ellers verdifullt miljø, eller på annen måte har interesse. Endelig har planen en tiltaksdel med konkrete forslag til tiltak både innen informasjons- og holdningsskapende arbeid, og på tiltak i den lokale forvaltningen. Side 89

90 Vurderinger og begrunnelse Med den foreliggende kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil Enebakk kommune få et nyttig og etterlengtet verktøy i arbeidet med å forvalte bygdas kulturarv. Gjennom planen vil kommunen få en god oversikt over kommunens kulturminnerikdom, og et godt hjelpemiddel i arbeidet med å velge ut hvilke objekter som skal få et formelt vern med hjemmel i plan- og bygningsloven, og hvilke objekter som bør vurderes sikret gjennom fredning. Rådmannen mener det er viktig å anvende lokalt skjønn og veie interesser opp mot hverandre der hvor dette er rimelig i forhold til forslag om fredning og vern, og vurdere løsninger som ivaretar alle interesser på en god måte så langt det er mulig. Dette er forhold vi må komme tilbake til i hvert enkelt tilfelle. Rådmannen legger fram forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer med innstilling om å ta planen til etterretning. Planens konkrete forslag til områder og objekter som bør sikres med vern gjennom reguleringsbestemmelser, og områder som bør vurderes for fredning gjennom kulturminneloven vil bli fremmet i egne saker Side 90

91 FORORD Med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer får Enebakk kommune et verktøy i arbeidet med å forvalte bygdas kulturarv. I forbindelse med kommunens vekst- og utbyggingsstrategier for den kommende tiden, vil presset på kulturminnene være voksende. Kulturminner er en ikke-fornybar resurs, og det hviler et ansvar på kommunen om å forvalte denne på en best mulig måte. Gjennom stortingsmeldingen Leve med kulturminner, st meld 16 ( ) har Stortinget vedtatt at det årlige tapet av kulturminner skal ned på under 0,5 % innen Skal en lykkes med å nå dette nasjonale målet er det viktig at alle forvaltningsnivåer, også kommunene, er sitt ansvar bevisst. Gjennom denne planen har Enebakk fått en oversikt over kommunens kulturminnerikdom, og et hjelpemiddel i arbeidet med utvelgelse av de viktigste objektene som skal få et formelt vern med hjemmel i Plan- og bygningsloven. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer i Enebakk, vil også kunne være interessant lesning for bygdas innbyggere og andre med interesse for kommunens historie. Planen er egnet som kilde til bruk i grunnskolen i undervisningssammenheng, og som guide for de som ønsker å utforske lokalhistorien ute i felten. Fra administrasjonen har kommunalsjef for kultur-og oppvekst Per Sandvik, enhetsleder kultur Aslaug Tidemann og GIS-ansvarlige hos Natur-, Areal og Byggeavdelingen Henrik Andersson og Håkon Os Bjerkås vært involvert i arbeidet. Ole J Holt har vært engasjert av administrasjonen som kulturminnefaglig konsulent. Ole J Holt har underveis i sitt arbeid vært i kontakt med representanter fra historielag, Fortidsminneforeningen og en rekke grunneiere og enkeltpersoner i Enebakk. Akershus fylkeskommune har bidratt økonomisk til gjennomføringen av planen. Enebakk 20. mai Side 91

92 Innhold FORORD..... Innhold Sammendrag Registrering Vurdering Planutarbeidelse Generelt om kulturminner og vern Innledning Lovverk Gjeldende mål for kulturminner nasjonalt og i Enebakk kommune 2.4 Tilskuddsordninger innen kulturminnevernet 9 3. Kulturminner Fornminner Kulturminner knyttet til landbruk Kulturminner i skogen og skogbruksrelaterte kulturminner Tekniske kulturminner Tettstedrelaterte kulturminner Kirker Skolebygninger Kulturminner som en framtidig ressurs Kulturminner i kommuneforvaltningen Vurdering av kulturminner og kulturmiljøer Delområder med viktige kulturminner og kulturlandskap Utvalgte delområder Siljebøl, Sørli og Bråten Nordli, Myra, Finnhaugen, Vestby og Skauen Ødegårdene - Øgarda Rud, Borgen og Bakken Melgard, Sundby, Flateby og Dam Flatebydalen Haugstein, Moen og Sandås Stranden skole, Auen, Blinderen og Sikkebøl Gjestang, Stensrud, Fossum og Asplund Omberg, Bråten, Sødelen, Pettersrudkroken, Stang, Hagen og Fløtten Norum, Løkka, Kåterud, Skura, Øgarden og Nedre Degrum Vaslestad, Øvre Degrum, Skjæret og N. Solberg Side 92

93 Solberg, Nyberg og Flaen Skøyen og Rustad Hobøl og Krogsbøl Tukkebøl.Glomma og Guslund Veng og Orderud Deli og Nygård Tobøl, Løken og Solheim Herredshuset, Prestegården Kirken, gml Herredshuset, skolen, Bygdetunet, Ignarbakke, Mjønli og Engerholm Klokkerud, Ødegården, Rakkestad, Linshus og Bakken Norderhaug, Karlsegården og Solbakken Børter Nygård, Bekkensten, Møllerstua, Brattfoss og Furubråtan Ekeberg Østenbøl, Holtop og Finstad Støttum, Krona og Fosser Bøler, Tingvold, Barbøl og Holt Larsbråten, Tømmerbråten, Bøndenes hus og Nyeng Gullhaug, Andersrud, Svartebekk, Korsveien, Sletta og Torud Vårrygg, Fjeld, Børter el-verk, Merli og Bakk Rud på Hammeren og Haugen Torshov Nes, Slette og Krokstad By og Vennevold Grønbakk, Hammeren skole, Smådal, Ulvestigen og Mysen Saltvedt, Grubberud og Heier Huserud, Buer og Randem Vestre Vennevold og Lund Meieriet, Burstad, Sander Rud, Killerud og Bøler Jaer og Tysdal Hvitstein, Sand og Jevik Siljås, Årsrud og Heiås Borud, Skauby, Einerstad og Rånes Fjellheim, Fjell, Fløtten, Perstad og Åser Sundby, Fjell Nordre, Brueng og Kjærsrud Myra, Kopås, Opsahl, Slora og Holstad Omberg, Bekkelaget, Enga, Nyland og Haslerud Sulerud, Haraldstad, Myrer og Roligheta Lund og Spikerverkets feriehjem og Svines Brevikskroken Solberg, Berger og Jaer Østby, Mulerud og Ødegården Rustad, Knurrestad, Kjensli og Nosa Bjerke, Hansebråtan og Bjerkhaugen Huseby, Kjølstad og Nordby Fossnes, Kjepperud, Gjevelsrud, Haugen, Svenneby og Granerud Side 93

94 Haug, Bjerkely, Mari kapell og Ungersnes Ubberud, Enga og Nes Mjærskaug Tangenelva Vestby Våglia Kvernstua Vik Kjellgård. Bergsvik, Grav, Holtopp og Rustad Bakken og Setra Durud og Gran Rausjøgrenda 5 Tiltaksdel Innledning Informasjons- og holdningsskapende arbeid 170 SMIL-ordningen i landbruket RMP-ordningen Lokale møter / seminarer med fokus på lokalmiljøet og kulturminnevern Kulturisme Kulturminner i skolen Kulturminneatlas skrytealbum Infotavler og artikler på nettsidene til kommunen 5.3 Tiltak gjennom regulering i henhold til plan og bygningsloven Områder der kulturminner bør sikres med hensynssoner gjennom regulering med formål bevaring i henhold til kulturminneplanens kapitel Enkeltobjekter med spesiell høy verneverdi i Enebakk kommune Kulturlandskapsplan Side 94

95 Kapittel 1: Sammendrag Enebakk har gjennom alle tider på ulike måter vært en todelt bygd. Geografisk går det et tydelig skille ved Holttjern. Her er det et vannskille mellom det såkalte Romeriksplatået og Folloområdene sydover. På de nordligste områdene av kommunen finner vi det samme ravinelandskapet som finnes videre nordover på Romerike. I Ytterbygda er det et mer sammensatt landskap med både marin leire og mer morenepregede jordarter. Kommunikasjonmessig har bygda også i lange tider vært todelt. Korteste vei til hovedstaden går henholdsvis hver sin vei syd og nord i kommunen. På samme måte var det fra Thorshov og nordover kortest med jernbane via Lillestrøm, mens Ytterbygda gjerne reiste om Tomter stasjon. I nyere tid er det først og fremst gjennom offentlig administrasjon at den gamle todelingen av kommunen kommer til syne. På visse områder som for eksempel politi tilhører Enebakk Follo, mens kommunen på andre områder samarbeider mot Romerike. I flere tusen år har jordbruk vært den viktigste næringen for bygdas innbyggere. Kommunen framstår fremdeles som ei jordbruksbygd, men et stadig mindre antall av innbyggerne har sitt virke og utkomme fra skog- og jordbruk. Landbruket står for den største delen av kommunens verneverdige kulturminner. Deretter kommer kulturminner knyttet til annen næringsvirksomhet, verneverdig villabebyggelse, kulturminner knyttet til kommunikasjon og offentlig virksomhet. Fram til i dag har kulturminner i det vesentligste blitt behandlet som enkeltsaker etter hvert som de har kommet i konflikt med nye tiltak. Saksbehandlingen har gjerne dreid seg om de aktuelle objektene som er direkte berørt av tiltaket, uten at den totale kulturminnefloraen har blitt vurdert. For å gi kommunen et bedre verktøy innen det generelle kulturminnevern ble det vedtatt å utarbeide en kulturminneplan. Målet med planen er å få en helhetlig vurdering av kommunens kulturminner, og en prioritering av de viktigste objektene og kulturmiljøene. Arbeidet med plan for forvaltningen av faste kulturminner i Enebakk kommune kan sammenfattes i tre faser: Registrering, vurdering og planutarbeidelse. 1.1 Registrering For å lage en helhetlig plan for forvaltning av kommunens kulturminner er det av uvurderlig betydning å ha gode registreringer av de kjente objektene. Før-reformatoriske kulturminner, dvs. kulturminner eldre enn 1537, blir registrert av Universitetet i Oslo. Disse kulturminnene er, etter kulturminnelovens 4, automatisk fredet. Det foreligger en forholdsvis grundig registrering av fornminner i Enebakk kommune. Det må allikevel foretas feltundersøkelser før en med sikkerhet kan fastslå at et område er ferdig registrert for fornminner. I denne planen er det hovedsakelig Riksantikvarens nettside Askeladden som er benyttet. Nyere tids kulturminner, kulturminner yngre enn 1537, har ikke noe formelt vern. Unntaket gjelder bygninger fra før Disse er automatisk fredet, men det er ingen kjente bygninger fra denne perioden i Enebakk. Nyere tids kulturminner er for det mest dekket gjennom SEFRAK-registreringen i kommunen. Ved gjennomføringen av SEFRAK-registreringen for Enebakk, på og 90-tallet, ble det satt en grense ved ca år Objekter yngre enn 1900 er stort sett ikke tatt med. Typisk for vår tid er at nedre aldersgrense for verneverdige kulturminner stadig blir lavere. I en tid der endringer skjer i stadig raskere tempo, er dette en svakhet som man må ha med i bevisstheten i planarbeidet. Det er også benyttet andre registreringer og artikler i ulike bøker og tidsskrifter som Kongeveiregistreringene utført av Statens vegvesen, Akershus veikontor på 1990-tallet. Se for øvrig oversikten over kilder. Ressurspersoner i kommunens historielag har bidratt på en meget positiv måte og vært til uvurderlig hjelp i arbeidet. Flere personer i kommuneadministrasjonen har også bidratt med mye verdifull lokalkunnskap. I tillegg til eksisterende registreringer har hele den bebygde delen av kommunen blitt befart av forfatteren. 1.2 Vurdering De ulike registreringene skiller i liten grad mellom objekter av høy og lav verneverdi. For eksempel er det ingen automatikk i at et SEFRAK-registrert objekt er verneverdig. Som tidligere nevnt, så er det flere nyere, ikke registrerte objekter som kan ha høy verneverdi Side 95

96 I denne planen er det gjort et utvalg av de, for tiden, mest verneverdige kulturminnene i Enebakk kommune. I størst mulig grad er det lagt vekt på å se flere kulturminner og verneverdige landskapsområder under ett som kulturmiljøer delområder. Det er lagt vekt på ulike kriterier i utvelgelsesprosessen for å sikre et bredest mulig utvalg, geografisk jevnt fordelt over hele kommunen. De viktigste kriteriene er: Identitetsverdi Symbolverdi Historisk verdi Alder Autentisitet Representativitet/sjeldenhet Variasjon og homogenitet Miljøverdi Pedagogisk verdi Estetisk verdi, kunstnerisk verdi Bruksverdi Geografisk fordeling Det er tatt spesielt hensyn til de pedagogiske verdiene i vurderingsfasen. Områder lett tilgjengelig fra bygdas skoler har blitt prioritert ved utvelgelse av delområder. Bruk av lokale eksempler og ressurser har blitt et stadig viktigere punkt i lærerplanen. Tettere bånd mellom elever og lokale kulturminner vil også ha en positiv effekt i det holdningsskapende arbeidet som kulturminnevernet er helt avhengig av. 1.3 Planutarbeidelse Et overordnet mål for kulturminnevernet er å peke på kulturminner som en positiv ressurs for kommunen. Kulturminner skal være med å danne premisser for all offentlig og privat planlegging på lik linje med andre samfunnsinteresser. Det skal tas generelt hensyn til kulturminner enten de er formelt vernet eller ikke. Et annet hovedmål for planene er å sikre et utvalg av de mest verdifulle enkeltobjektene og kulturmiljøer gjennom lovmessig vern. Gjennom planarbeidet er det utarbeidet ulike bevaringskategorier hvor av to (1 og 2) fremmes for formelt vern. Bevaringskategorier for kulturminneplan for Enebakk kommune F: Fredet kulturminne, dvs. automatisk fredet fornminne eldre enn 1537, eller vedtaksfredet etter kulturminneloven 1: Kulturminne/landskapselement som er viktig i regional og delvis nasjonal sammenheng. Kan være fredningsverdig. 2: Kulturminne/ landskapselement som er viktig i lokal og regional sammenheng. Bevaringsverdig, bør sikres gjennom regulering. 3: Kulturminne/landskapselement av mer lokal karakter. Har verdi i bevaringssammenheng. 4: Kulturminne/landskapselement som er endret, men som del av et ellers verdifullt miljø, eller på annen måte har interesse. Planens kapittel 4 er bygget opp med forslag til vern av større kulturminneområder -kulturmiljøer. For noen av disse vil det være aktuelt med en blanding av ulike sikringsformer både gjennom kulturminneloven, naturvernloven og plan- og bygningsloven. I de aller fleste tilfellene vil det også være mest tjenelig for både grunneier/rettighetshaver og verneinteresser å kombinere bruk og vern. For eksempel gjennom fortsatt industriell virksomhet i verneverdige fabrikkbygninger og aktivt jordbruk i verneverdige landbruksområder. I denne planen er det i tillegg til å fokusere på verneverdige kulturminner isolert sett, også i stor grad pekt på mulige bruksområder for de ulike verneobjektene. Det er behov for bedre rammevilkår for kulturminnevernet. Det offentlige kan stimulere til vern gjennom økonomiske støtteordninger og endringer i skatteregler, men like viktig er det holdningsskapende arbeidet og informasjon om hvilke resurser kulturminner kan være. Det viser seg at lokalhistorie selger, og at ekte kulturminner kan være en ressurs for eieren. Denne vinklingen er trolig den viktigste veien å gå i tiden framover for å få på plass et effektivt vern Side 96

97 Kulturminneplanen bør gå inn som en del av kommuneplan for Enebakk. Den skal være et redskap både i arealplanleggingen og i enkeltstående byggesaker. På grunn av den rivende utviklingen kommunen står overfor i tiden framover, er det om noen år nødvendig å revidere kulturminneplanen. Til tross for et nasjonalt mål om å redusere frafallet av kulturminner til 0,5% per år, vil trolig mange verneverdige kulturminner forvinne de nærmeste årene. I tillegg vil andre, nyere objekter bli mer aktuelle i en vernesammenheng Side 97

98 Kapittel 2: Generelt om kulturminner og vern 2.1 Innledning Kulturminneloven definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Som man ser, skiller ikke definisjonen av et kulturminne mellom verneverdige og mindre verneverdige objekter. Synet på hva som er et verneverdig kulturminne endres over tid, og vil alltid være gjenstand for diskusjon, og preget av subjektive oppfatninger. 2.2 Lovverk Kulturminneloven (KML) har allikevel noen absolutter. I lovverket gjøres det et skille mellom fornminner og nyere tids kulturminner. Med fornminner menes kulturminner fra middelalderen eller tidligere. Skillet mellom fornminner og nyere tids kulturminner er satt til reformasjonen i Fornminner er gjennom kulturminnelovens 4 automatisk fredet. I tillegg til det fredete objektet gjelder fredningen en sikringssone rundt objektene. Sikringssonen går fem meter ut fra frednigsobjektets synlige avgrensning. Det betyr at det er straffbart å forårsake skade på fredete objekter eller å gjøre fysiske inngrep innenfor vernesonen rundt objektet. I tillegg til fornminner er bygninger bygget før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Det er Riksantikvaren som har det øverste ansvar for forvaltningen av de fredede kulturminnene. Kulturminneloven gir, gjennom vedtaksfredning ( 15), også anledning til å frede nyere tids kulturminner. Dette kan være enkeltobjekter eller hele kulturmiljøer ( 19 og 20) som et gårdstun eller et gateløp. Arbeidet med slik fredning er i hovedsak delegert til fylkeskommunen, men blir endelig vedtatt av Kongen i statsråd. I tillegg til kulturminneloven er plan- og bygningsloven (PBL) det viktigste virkemiddelet innen kulturminneforvaltningen. Loven åpner for at kommunen kan regulere spesielt viktige objekter og miljøer til hensynssoner med formål bevaring. Regulering med bestemmelser om bevaring er alltid kombinert med et annet formål som for eksempel bolig, næring, offentlig formål med mer. En slik regulering vil beskytte objektene mot uønskede endringer, og kan berøre både bygg, anlegg og beplantning. Hensynssoner med bevaringsformål gjelder hovedsakelig eksteriører, men kan også omhandle spesielt verneverdige interiører. I tillegg til faste kulturminner har vi immaterielle kulturminner. Dette er steder uten synlige spor etter kulturminnet, men som har overlevd i folks bevissthet gjennom muntlig overlevering og eventuelle senere nedtegnelser. Immaterielle kulturminner kan være stedsnavn eller steder der det har vært knyttet spesiell overtro til. Eller steder som har været scene for ulike aktiviteter som krigshandlinger eller religiøse handlinger. 2.3 Gjeldende mål for kulturminner nasjonalt og i Enebakk kommune I Leve med kulturminner (St.meld. nr ) legger regjeringen fram en handlingsplan for kulturminnepolitikken fram mot Målet er å stoppe forfallet og tapet av verdifulle kulturminner. Her konkluderes det med at det årlige tapet av kulturminner ikke skal overstige 0,5 % innen For Akershus ligger det årlige frafallet på ca 1,5 %, altså tre ganger høyere enn målet for Det er viktig at alle nivåer i forvaltningen gjør en innsats for å nå dette målet. Kommunen er forpliktet til å jobbe for å innfri statlige mål, og å ha dette med i betraktningene i den daglige kommuneforvaltningen. Et konkret område det pålegges kommunen å foreta grep er i kommuneplanarbeidet. I den nye plan- og bygningsloven pålegges kommunen å markere spesielt viktige kulturminner med hensyssoner på kommuneplankartet. Kommuneplanen for Enebakk Kap. 5.1 Kultur Kommunen vil informere publikum og oppfordre lag, organisasjoner og foreninger til å arbeide for å ta vare på kulturminner, og videreføre arbeidet med drift og vedlikehold av husmannsplassen Engerholm samt Enebakk Bygdetun. I løpet av 2007 vil vi starte arbeidet med utarbeidelse av kommunal kulturminnevernplan. 2.4 Tilskuddsordninger innen kulturminnevernet Side 98

99 Det er kun et begrenset, representativt utvalg kulturminner det er realistisk å sikre gjennom formelt vern (fredning og regulering). Den store hoveddelen av kommunens verneverdige kulturarv avhenger av en vilje og forståelse for vern hos eierne. For å stimulere flere eiere av kulturminner til bevaring av sine minnesmerker, er det flere økonomiske støtteordninger det er mulig å søke midler fra. Under er det en liste over de viktigste finansieringskildene innenfor kulturminnevernet. Kulturminnefondet Kulturminnefondet er den største tilskuddsyteren, og fondet gir tilskudd både til fredede bygninger og kulturmiljøer og kulturminner uten formelt vern. Kulturminnefondet har søknadsfrist 1. november hvert år. Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen gir hvert år tilskudd til verneverdige bygninger i Akershus. Den disponible potten er begrenset, men det er verdt å forsøke. SMIL-midler Landbrukseiendommer i bygda kan søke om SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i landbruket) Disse midlene kan gis til skjøtsel og restaurering av kulturminner i jordbrukets kulturlandskap. Der i blant gamle hageanlegg, veier og bygninger. RMP-midler RMP-midlene (Regionalt miljøprogram) er også forbeholdt landbruket. Gjennom denne ordningen gis det tilskudd til skjøtsel av fredede kulturminner, styvingstrær, stell av alléer med mer. Norsk kulturarv Norskkulturarv er en stiftelse som årlig gir tilskudd til mindre restaureringstiltak. Det er i hovedsak utbedringer av tak som har blitt prioritert, og ordningen har et forholdsvis enkelt søknadsskjema. Uni-stiftelsen Uni-stiftelsen har som formål å sikre liv og verdier, der i blant kulturminner. Stiftelsen gir i første rekke tilskudd til brannsikring av verneverdige bygninger. 3 Kulturminner 3.1 Fornminner (automatisk fredete kulturminner) Fornminner er kulturminner eldre enn Disse er sikret gjennom automatisk fredning etter kulturminneloven 4. Fredningsloven sikrer både kjente og ukjente fornminner, det vil si at det må tas hensyn til mulige funn ved ulike tiltak. Løsfunn som steinøkser, smykker og lignende som er eldre enn 1537 er ikke fredet men pliktes å bli rapportert og innlevert til Universitetets oldsakssamling. Det foreligger en registrering av fornminner i Enebakk. Disse er kartfestet på både økonomisk kartverk og på kommunens digitale kartbase. Av kommunens faste fornminner er gravhauger og gravrøyser de mest vanlige. Ofte forekommer disse fornminnene i grupper med flere innenfor et avgrenset område. Gamle veier er et annet stort og vanlig kulturminne fra denne perioden. De eldste veiene gikk gjerne korteste vei mellom de ulike gårdene og ofte tvers gjennom tunene. Veier fra førkristen tid har ofte blitt benyttet også inn i nyere tid og standarden har blitt tilpasset behovene underveis. Det er derfor vanskelig å si hvor mye av den automatisk fredete veien som er bevart. Veier av hulveitypen er den eldste form for bevarte veier i kommunen og kjennetegnes ved sin karakteristiske fasong som en grøft i terrenget. Denne formen har veien fått gjennom århundrer med tråkk og slepetransport. Etter hvert som folk og dyr hadde tråkket opp grunnen, bidro vann med å Side 99

100 vaske ut veien slik at den stadig ble en dypere kløft i terrenget. I dag er hulveiene for det meste ute av drift men finnes som gressgrodde grøfter i terrenget. Under folkevandringstiden og urolighetene rundt denne ble det bygget en rekke bygdeborger der bøndene kunne søke beskyttelse ved angrep fra andre stammer. Disse borgene lå på høyder gjerne med én eller flere bratte fjellsider for å vanskeliggjøre et eventuelt angrep. Rester etter slike borger finner vi på Dragåsen ovenfor Nes ved Mjær og Slottsåsen i skogen til gården Eikeberg. Angivelig er det et tilsvarende anlegg på Sløssåsen nord for Våg. Enebakk kirke er kommunens eneste kjente bevarte bygning fra før Denne er automatisk fredet. Se mer om kirker under kap Kulturminner knyttet til landbruk De eldste profane (ikke kirkelige) kulturminnene i bygda finner vi i hovedsak på gårdsbrukene. Dette gjelder både fornminner og nyere tids kulturminner. Gårdsbebyggelsen er blant de mest i øyenfallende kulturminnene i kommunen. Husene ligger gjerne på en høyde og er godt eksponert fra bygdeveiene. Etter reformasjonen ble gårdsbebyggelsen i stor grad bygget av laftet tømmer. Det forekom fjøs i oppmurt gråstein, men dette ble mer vanlig først på 1800-tallet. De laftete husene var gjerne upanelte og veggene var ubehandlede. Fargesettingen var beskjeden, kun vinduer og inngangspartier var, helt fram til slutten av tallet, vanlige å male. Takene ble i stor grad tekket med tre, enten som spon- eller som rene bordtak. Torvtak kjenner man ikke til her i området, men never ble trolig benyttet men da med halvkløyvinger som overdekke i stedet for torv. Takstein av tegl ble vanlig utover 1700-årene men på mindre plasser var tretak vanlig langt ut på 1800-tallet. Først fra 1600-årene har vi en viss kjennskap til gårdsbebyggelsen i Follo og på Romerike og i Enebakk. Det var én bygning til hvert formål; hovedbygning der gårdfolket sov og oppholdt seg, drengestue/føderådsbygning der arbeidsfolk eller eldre familiemedlemmer bodde, nattstue, bryggerhus for koking, baking og klesvask, et eller flere stabbur (eller bu som man sa her), loft, stall, sauefjøs, kufjøs, hønsehus, grisehus og gjerne flere låver. I tillegg var det vanlig med smie og kjone. Disse husene lå gjerne noe unna den øvrige bebyggelsen på grunn av brannfaren. På eiendommer med større vassdrag var det fra 1500-tallet vanlig med kvern og sag. Bebyggelsen på plassene var hovedsakelig den samme som på gårdene, bare i mindre målestokk. Tømmerlåve på Rustad i ytre Enebakk. En av svært få bevarte av sitt slag. Presten Rejer Giellebøl ( ) lagde i 1771 en Naturlig og oeconomisk Beskrivelse over Hølands Prestegjeld i Aggershuus Stift i Norge. Boka ble skrevet mens han bodde i Danmark, og skulle være en drøftelse over fordeler og ulemper ved å bo i Høland i forhold til Danmark. Hensikten med boka var å komme med et bidrag til det norske landvæsens forbedring. I tillegg til teksten fikk Giellebøl laget et kobberstikk i to deler Side 100

101 som trolig viser gården Gjellebøl med bebyggelse og redskap anno ca Vi må anta at gårdstunene i Enebakk hadde de samme hovedtrekkene som i Høland. Kobberstikket viser at gården hadde følgende bebyggelse: stue-huuset brygger-huuset stolpe-boden (bua / stabburet) korn- og høeladerne (låven) foerhuset (fjøs) en skyte eller liden lade til halm (skyku) broen til loen og laderne (låvebrua) den anden skyte (skyku) broen til høeloftet over hæste-stalden (bru til stall-loftet) hæste-stalden tørke-huuset (kjona) smiden (smia) sav-møllen (oppgangssag) qvernebruget (bekkekvern) Dette er den beste dokumentasjonen vi kjenner over gårdsbebyggelse på Romerike fra midten av 1700-tallet. Tunene var delt i inntun og uttun. Inntunet rommet beboelseshusene, bryggerhus, loft, eventuelt nattstue og bu. I uttunet var husdyrhusene og de ulike låvene samlet. Den klare to-delingen av tunet varte fram til midten av 1800-tallet da firkant tunene ble dominerende med våningshus, sidebygning, bu og driftsbygning som hver sin vegg i en mer eller mindre firkantet tun-plan. Enkelte gårder som ble delt i flere mindre bruk kunne få flere gårdstun samlet i så kalte klyngetun. Våningshusene i tiden rundt reformasjonen var årestuer. Ildstedet (åren) var midt i rommet og røyken seg ut gjennom ljoren i taket. Vinduer var ikke vanlige og dørene brede og lave. På 1600-tallet ble pipestokken vanlig også her på bygdene. Dette muliggjorde en bedre utnyttelse av oppvarmingen av huset både ved å slippe det store varmetapet som gikk gjennom ljoren, men også ved at jernovner raskt ble vanlige som tilleggsfyring ved siden av grua. På grunn av lystapet ved å ikke ha ljore i taket, og en større tilgang på glass, kom de første vinduene samtidig med pipa. Pipa gjorde det også mulig å føre røyken gjennom flere etasjer og fra flere rom. Tidlig på 1700-tallet var den Akershusiske stuetypen mest vanlig i Enebakk. Denne hadde gjerne to rom, stue og kove, og svalgang på langsiden og, av og til, også på den ene gavlveggen. Fra slutten av århundret ble mange av disse husene erstattet eller ombygd til så kalte midtkammershus. Som navnet sier, var dette et symmetrisk hus gjerne med kjøkken og kammers på den ene siden og storstue på den andre siden av midtkammerset og gangen. I siste del av 1800-årene kom sveitserstilen til Romerike og Follo, og forårsaket den største endringen i byggestil på flere hundre år. Sveitserstilen var, og er, en frodig og dekorativ stil med stor grad av snekkerglede. Disse blondehuene ble uhyre populære og inntok etter hvert de fleste gårdstunene. Med sveitserstilen kom også den nye driftsbygningen, enhetslåven. De mange små spesialhusene til husdyr og fôr ble erstattet av én låvebygning med både fjøs, stall og av og til grisehus/hønsehus integrert i samme bygning. Det er denne låven som oppleves som det viktigste landskapselementet i landbrukets kulturlandskap i dag. Nå er den røde låven truet på grunn av omlegging av driftsformer og sammenslåing av bruk. Dagens jordbruk er i stor grad ikke lenger avhengig av de store driftsbygningene. Med sine små dører og mange stolper er den upraktisk med dagens maskinpark, og mange bygger nye kombinerte vognskjul og korntørker som erstatning for låven. Grensen mellom kulturminner og kulturlandskap er svært flytende. En gammel vei, ei steinrøys eller ei husmannsstue er alle et kulturminne, men de er også viktige og klare kulturlandskapselementer. En gammel beitemark kan være et verneverdig kulturlandskap, men også et kulturminne over landbruksdrift i eldre tider. På bakgrunn av dette må kulturminnene sees i sammenheng med kulturlandskapet og motsatt. Uendret kulturlandskap knyttet til jordbruksproduksjon er det eldste menneskeskapte landskapet i kommunen. I verneverdige kulturlandskap finnes også ofte de viktigste forekomstene av biologisk mangfold. Fra ca 1950 og fram til 1980-tallet gjennomførte Stortinget en kanaliseringspolitikk for landbruket i Norge. Dette resulterte i at husdyrholdet på det sentrale østlandsområdet ble kraftig redusert til fordel for ensidig kornproduksjon. I Enebakk ble det i denne perioden gjennomført store terrengendringer i form av bakkeplanering og bekkelukking. Husdyrproduksjonen holdt seg relativt lenge i bygda, men siden 1990-tallet har Side 101

102 antall kugårder blitt redusert kraftig. Husdyrenes bortfall medfører en utfordring knyttet til opprettholdelse av gamle beitemarker og kulturlandskapsverdier. 3.3 Kulturminner i skogen og skogbruksrelaterte kulturminner Gjennom de siste århundrene har skogen vært en viktig næringsvei for kommunen. I tiden fram til den vanndrevne oppgangssaga ble utbredt, ble skogen hovedsaklig nyttet til å dekke lokale behov for ved og virke til hus og gjerder. Parallelt med vannsagenes framgang åpnet det seg et nytt marked for tømmer og trematerialer. Etter bybrannen i Oslo i 1624 trengtes det store mengder trematerialer til reisingen av den nye byen, Christianina. Samtidig oppstod det et eksportmarked til flere europeiske byer som etterspurte norske trematerialer. I de fleste elver og bekker med stor nok vannføring ble det bygget sager, og vannet kunne gi kraft til flere titalls sager i ett og samme vassdrag. Oppgangssagene ble fra midten av 1800-tallet gradvis erstattet av sirkelsager. Vannkraften var fremdeles enerådende fram mot 1900-tallet. På slutten av 1800-årene kom damplokomobilen inn som erstatning for vannkraften. Nå kunne sagene flyttes opp fra de bratteste partiene i elvene og inn på flat mark. Dette gjorde logistikken mer effektiv med enklere transportforhold og større plass til lagring av bearbeidet virke. Etter 1900 ble elektrisitet den gjeldende kraftkilden, og er fremdeles rådende ved de få gårdssagene som fortsatt er i bruk. Rester etter vass-sager er fremdeles synlig flere steder i kommunen som i Fletebydalen og Igna. Det kunne by på store utfordringer å bringe tømmeret fra skogen og fram til sagene. I eldre tid var det hest og håndkraft som var viktigste hjelpemiddel, men etter hvert ble vannet også her mer utnyttet. Fløting over større vannflater har vært vanlig i flere hundre år. Utover 1800-tallet ble også bekker og elver mellom sjøene kanalisert og gjort egnet for fløting av tømmer. Forbi utfordrende partier ble det flere steder laget vannrenner av tre eller stål som tømmeret ble sendt i. Ved Ignaelva var det for få år tilbake rester etter stålrenne fra Fosserdammen og nedtil Preståa/Øyeren. I skogene var det en rekke skogshusvær for skogsarbeiderne. Disse har blitt drastisk færre de siste tiårene. Spesielt stallene på disse hvilestedene er i dag så å si fjernet over alt. Noen av skogshusværene har blitt modernisert og påbygd til hytter. Finneboplasser har det vært flere av i skogområdene i kommunen. Plassene har fått betegnelsen finneplass fordi finske utvandrere slo seg ned her. Finnene som kom hadde flyttet fra dårlige leveforhold og politisk uro i Finland. Finneinnvandringen til Norge fant hovedsakelig sted på 1600-tallet. I Enebakk viser navn som Finland, Finnhaugen og Katisa at innvandringen også har funnet sted her i bygda. Fram til ordningen med regelmessig melkeleveranse kom i stand mot slutten av 1800-tallet var det vanlig å sende kuene til setre i skogen. Seterdrift har vært en viktig del av husdyrholdet i Norge helt fra sagatiden. I Enebakk har vi ikke kilder som kan stadfeste seterdrift så langt tilbake i tid. I 1701 finner vi plassen Setra under Sundby (senere under Flateby) nevnt. Da er stedet husmannsplass, men navnet røper at plassen på et tidligere tidspunkt har fungert som seter. Andre kjente setre i enebakkskogene er Bysetra, Holtopsetra, Kåterudvangen, Myrsetra og Fageråssetra. Det er ikke bevart noen bygninger på setrene i Enebakk. Vi må til andre kommuner i fylket for å finne stående seterbebyggelse og kunne danne oss et bilde av hvordan setertunene så ut. Det kan se ut til å ha vært to bygninger som gikk igjen på de gamle setervollene; fjøs og hovedbygningen med beboelsesrom i den ene halvdelen og rom for melkehåndtreingen i den andre. Det er fremdeles mulig å finne steiner etter fundamentene til de gamle bygningene på de nedlagte setrene i bygda og brenneslen vokser fremdeles frodig der gjødseldyngen tidligere lå. Et annet kulturminne knyttet til seteringen er seterveiene fra bygda og inn til de ulike setervollene. Disse gamle farene ligger fremdeles bevart som skogstier flere steder, men opprinnelsen til de gamle veiene er lite kjent og farene er ikke registrert på kart. Det var en relativt stor aktivitet i enebakkskogene under andre verdenskrig. Den viktige Flyktningeruta fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka i Enebakk og videre over Øyeren og over mot Fet og Høland. Gutta på skauen hadde også stor aktivitet i Enebakk under siste krig. Det ble foretatt et flyslipp med våpen og utstyr på Kåterudmosen og flere motstandsfolk, blant annet Max Manus, hadde tilhold i skogene her. 3.4 Tekniske kulturminner Vannkraften var lenge avgjørende for etablering av ulik industri i kommunen. Allerede på 1500-tallet var kvernfall og vannsager vanlige i de største vassdragene (se 3.3!) På 17- og 1800-tallet ble det bygget teglverk på flere gårder i bygda. Det var teglverk blant annet på Flateby, Ekeberg, Bøhler og By. I begynnelsen av årene etablerte eier av gården Ekeberg, Holm Jølsen, en lampeoljefabrikk i vassdraget langs Ekebergdalene.. Produksjonen var basert på tjære fra tyrirøtter i skogen som ble destillert til ferdig produkt. Oljeproduksjonen ble raskt utkonkurrert av parafin fra Amerika og i 1866 kom en ny virksomhet på plass i dalen. H Jølsens fyrstikkfabrikk så dagens lys og skulle etter hvert bli en av landets største. Fyrstikkproduksjonen ble rammet av flere branner, og økonomiske utfordringer. Den vanskelige tilgang til ospetømmer ble etter hvert svært krevende for bedriften, og Jølsen arbeidet aktivt for å få jernbane til Enebakk for å kunne hente trevirke fra andre deler av Side 102

103 landet og Skandinavia. Det ble ikke noe av jernbanebyggingen i Enebakk, og i 1886 ble hele fyrstikkvirksomheten flyttet til Bryn. Allerede året etter hadde Jølsen satt en ny foretningsidé ut i livet. Denne gangen ble det etablert en Cellulosefabrikk på innsiden av gården Børter. Fabrikken brant i 1893 og dette satte et endelig punktum for industrivirksomheten i Ekebergdalen. Det ble etablert et tresliperi, senere cellulosefabrikk, ved Flatebybruket på slutten av 1800-tallet. Virksomheten ble nedlagt i begynnelsen av 1930-tallet, og det er i dag kun ruiner igjen av det forholdsvis store fabrikkanlegget. 3.5 Tettstedsrelaterte kulturminner Det har tradisjonelt ikke vært noen større tettsteder i Enebakk. Tettstedsutviklingen er gjerne knyttet industri og jernbane. Enebakk har som kjent ikke jernbane, og bygda har ingen eldre, store industriområder. Det var antydning til tettstedsdannelse i tilknytning til Flatebybruket og Fyrstikkfabrikken i Ekebergdalen, men omfanget ble ikke stort nok til at det festet seg på lik måte som for eksempel Tomte i Hobøl, Strømmen og Lillestrøm i Skedsmo og Fetsund i Fet. Ved Sundby på Stranda er det bevart noen bygninger langs Lillestrømveien som var en begynnelse på dannelsen av et tettsted. Tidlig på 1900-tallet var det tre kolonialforetninger, malkemottak, postkontor, sagbruk, cellulosefabrikk og flere mindre virksomheter innenfor dette relativt lille området. En tilsvarende utvikling fant vi rundt meieriet ved Dalefjerdingen. Også her var det to landhandlerier nærmest vegg i vegg i tillegg til meieriet og postkontor. Først etter andre verdenskrig med utbygging av de store boligfeltene i Våglia og i Øgarda på Stranda kan man si at bygda fikk virkelige tettstedsområder. På slutten av 1900-tallet ble det etablert sentrer i tilknytning til boligområdene med bensinstasjon, matforretning, jernvare, bokhandel, blomsterforretning med mer. 3.6 Kirker Enebakk kirke er fra tidlig på 1100-tallet og er blant de flotteste av sitt slag i landet. Den originale korbuen mellom koret og kirkeskipet er bevart og det er bevart flere bygningsdetaljer fra middelalderen. Kalkmaleriene fra 1500-tallet i korbuen og skipet er mye omtalt i kunsthistorisk litteratur på grunn av sin sjeldenhet og fremdeles lesbare uttrykk. Rundt Enebakk kirke ligger en middelalderkirkegård med flere verneverdige gravminner. Spesielt to gravminner i smijern skiller seg ut som særdeles bevaringsverdige. Mari kirke ble innviet i 1761 etter at Maren Kamp, som eide Vestby stilte tomt på betingelse av at de andre gårdene som soknet til kirken skulle gi gratis tømmer. Kirken er en laftet langkirke med sentrert tårn. Beliggenheten på en høyde mellom Våg og Mjær gjør kirken til et viktig landemerke i ytterbygda. Vest for kirken er det fine forstøtningsmurer i naturstein. Det er også et kapell like ved krikegårdsporten. 3.7 Skolebygninger Gjennom 1700-tallet og fram til 1860-årene ble det meste av undervisning i Norge holdt i såkalte omgangsskoler. Skolene ble, som navnet sier, holdt på omgang på gårder med egnede stuer. Lærer og elever var gjerne noen uker på hver gård før de oppsøkte den neste. Skoler på Stranda. Vesle Auen på Stranda skal være bygget som skole for arbeiderbarn knyttet til familien Collet sin virksomhet på Flateby Allerede i 1807 ble det opprettet en skole knytte til bruksarbeiderne under Flatebygodset. Denne skolebygningen er trolig samme hus som den karakteristiske hovedbygningen på lille Auen. I 1856 ble det bestemt å kjøpe en del av eiendommen Blinderen for å bygge folkeskole der. En ny og større skolebygning ble bygget i Ette Side 103

104 andre verdenskrig har Strandaskolen gjennomgått en rekke på- og ombygginger. I 1975 ble det bygget en skole til i kretsen. Denne ble plassert ved lille Haug. Skoler i Kirkebygda, Hammeren og Dalefjerdingen Holm Jølsen hadde egen skole for barna til arbeiderne / barenearbeiderne ved Jølsens tændstikkefabrikk. Etter konkursen ved fabrikken ble skolebygningen i 1895 flyttet og satt opp nord for Enebakk kirke som misjonshuset Emaus. Det hadde da kommet en ny kommunal skole øst for kirken, Kirkebygda skole. Denne ble på- og ombygd flere ganger før den ble nedlagt som grunnskole og ny barneskole ble bygget ved Løken. På 1960-tallet ble det bygget en ungdomsskole ved siden av Misjonshuset Emaus. Både skolebygningen på Hammeren og i Dalefjerdingen er bygget på 1900-tallet, men det sto en eldre skolebygning på begge stedene tidligere. Disse skolene ble bygget på 1860-tallet som følge av landsskolleloven av Den første skolebygningen i Dalefjerdingen ble på 1920-tallet flyttet til Sand, og er hovedbygning der. Skoler i ytre Enebakk Den første skolen i Ytterbygda ble bygget på 1860-tallet nedenfor Mari kirke i hellingen mot Mjær. Bjerkeli som den eldste skolebygningen blir kalt, står fremdeles. Husets nåværende form fikk det på 1900-tallet da det ble bygget en større toppetasje. En ny og større skolebygning ble reist i 1899 enda nærmere Mjær på nedsiden av den gamle. Ca i 1970 ble skolen nok en gang erstattet av en ny skole. Ved Foss ble Mjær ungdomsskole bygget i Rausjøskolen Det var egen skole i Rausjø fra slutten av 1800-tallt. I 1913 ble det bygd en ny skolebygning som fremdeles står. Skoledriften i Rausjø ble nedlagt i Kulturminner som en fremtidig ressurs. Endringene i samfunnet rundt oss går stadig fortere og moderniseringskreftene har ofte stor innflytelse over forvaltningsapparatet i kommunen. Kulturminnene blir ofte skadelidende i slike situasjoner og må vike for utvikling og vekst. En kulturminneplan er en nødvendighet for å gi kommunen en helhetlig oversikt over kulturminnefloraen, og over hvilke verneverdige objekter og områder som er spesielt utsatte. Ved å føre en offensiv forvaltning av bygdas kulturminner kan kommunen markere seg som et interessant sted både i rekreasjonsøyemed og for etablering av ulik næringsaktivitet. I deler av den norske befolkningen er det en voksende lengt etter det gode liv på landet. Enebakk er et meget egnet sted for å imøtekomme disse behovene. Bygdas beliggenhet nær Oslo kombinert med mye natur og kulturminner er typiske kriterier som verdsettes av folk som vil ut av byen. I stortingsmeldingen Leve med kulturminner påpekes det hvor stor betydningen kulturarven kan ha for utviklingen av gode, attraktive og levende lokalsamfunn og som grunnlag for næringsliv. Et stadig sterkere effektiviseringskrav innen landbruket har gjort økonomien dårligere for mange gårdbrukere. De tradisjonelle ressursene på gården som skog og jord har kastet stadig mindre av seg samtidig som vedlikeholdskostnader på hus og redskap har økt kraftig. Denne utviklingen har fått flere gårdbrukere til å se etter andre ressursgrunnlag på eiendommene sine. Kulturminner er én slik verdi som det finnes mange av i kommunen, og som kan gi god avkastning ved riktig bruk. Ulike former for bygdeturisme med kulturminner som ramme har vist seg å være godt salgbart kombinert med aktiviteter eller bespisning. Det er av stor betydning at kulturminnene ikke overrestaureres, men oppleves som ekte med naturlig slitasje. Den største feilen som gjerne gjøres er forsøk på å gjøre et kulturminne eldre enn det det er. Kommuneadministrasjonen bør legge til rette for å utvikle bygda til et reisemål for turister fra både inn- og utland. Eksempler på et slik tiltak kan være sykkelturer med overnatting og bespisning på gårder eller andre interessante steder underveis. Gamle bryggerhus og stabbur kan ofte være egnede overnattingssteder til slik bruk. I tillegg kan skiltede kulturstier til ulike natur- og kulturminner være et tilbud som kan brukes i en kommersiell sammenheng. Det øvrige næringslivet kan profilere firmaet sitt gjennom skjøtsel og aktiv bruk av kulturminner. Enebakk dyreklinikk er et eksempel på slik bruk. 3.9 Kulturminner i kommuneforvaltningen Å være kommunal saksbehandler i kulturmuinnespørsmål kan være svært utfordrende. Kombinasjonen av mangelfullt lovverk og et svakt lokalt kulturminnevern er vanlige utfordringer i landets kommuner. Det lokale kulturminnevernet drives i stor grad av idealister på fritiden mens kreftene som truer kulturarven ofte er profesjonelle og har økonomiske motiver. Dette gjør ofte kulturminnene til den tapende part i plansaker. Kulturminneloven gir gode føringer for de fredede kulturminnene og skjøtsel av disse, men for andre Side 104

105 verneverdige objekter er mye overlatt til kommunen og bruk av skjønn. De fleste kommunene har som praksis å sende kulturvernsaker til fylkeskommunen og lokale historielag og verneforeniger. Kulturminneseksjonene hos fylket kan overprøve kommunene ved å bruke innsigelser og eventuelt midlertidig fredning. Allikevel er det kommunen som ofte har det siste ordet og, dessverre for kulturminnenes del, så går kommunen ved politikerne ofte imot fylkeskommunens tilråding. En kulturminneplan som denne er et godt hjelpemiddel for den kommunale saksbehandlingen. De aller fleste av kommunens verneverdige kulturminner er omtalt i planen og gitt en vurdering i form av en verdisetting. Alle objekter som er verdsatt i en skala fra 1 til 4 (der 1 er høyeste verneverdi) må ansees som viktige kulturminner i kommunen. Objekter med vurdering til 1 og 2 er av så høy verdi både i lokal og regional sammenheng at riving eller annen form for utvendig endring ikke bør tillates. Objekter med vurdering til 3 og 4 er også verneverdige, men ofte sett som del av et større miljø. Verneverdige enkeltobjekter med vurdering 3 og 4 kan også være hus som har blitt ombygd i nyere tid, men som ikke er mer endret enn at en tilbakeføring er mulig å gjennomføre. Kommunen bør prøve å stimulere eiere av objekter med verneverdi 3 og 4 til å ta vare på kulturminnene sine. Kulturminner og estetikk sees ofte i sammenheng. Gamle verneverdige bygninger og landskap blir gjerne sett som estetisk vakre. Utfordringen ligger ofte i å kombinere vern med tilføring av nye bygningsvolumer og anlegg. På et gårdsbruk er det ofte en definert gårdsplass der bygningene danner vegger i tunet. Hvis det største bygningsvolumet, låven, tas vekk vil tunet oppleves som mangelfullt og kaldt og åpent. Mange slike låver står for fall på gårdene i bygda da de ikke lenger er funksjonelle i den daglige driften. Nye stolpeløse vognskjul, korntørker og fjøs dekker gårdsdriftens behov. Når det ikke er vilje eller økonomi til å bevare de gamle låvene bør nye driftsbygninger fylle tomrommet etter disse i tunet. Riktig materialvalg og takvinkel er andre viktige elementer som det bør tas hensyn til. Kårboliger har lenge vært vanlige på norske gårder. Disse ble i eldre tid enten bygget på samme tunet som resten av gårdsbebyggelsen eller så var boligen i den ene etasjen i hovedhuset mens den nye bonden bodde i resten. I de senere årene har kårboligene hatt en tendens til å bli bygget utenfor selve tunet, enten langs gårdsveien eller rett og slett ute på jordet. Dette er sjelden en heldige løsninger sett fra et verneståsted. Gården som et landskapselement blir underbygd da bebyggelsesgrensene blir uklare og de nye kårboligene blir lett oppfattet som fremmedelementer i landskapet. I mer urbane deler av kommunen har man den samme problemstillingen som på gårdsbrukene. Det er fult mulig å få nye bygg mellom eksisterende eldre villabebyggelse til å berike en vei. For å lykkes med dette må det tas hensyn til form og materialvalg på den eksisterende bebyggelsen. Et annet viktig satsningsområde bør være estetikk langs kommunens ferdselsårer. Opplevelsen av et sted blir ofte dannet gjennom et bilvindu. De mange som reiser fra Østfold til Romerike via Enebakk tar seg sjelden tid til å stoppe og oppleve bygdas kvaliteter. For denne gruppen er det inntrykket fra bilturen som blir stående for vurderingen av kommunens estetiske kvaliteter. Det er derfor viktig at det tas hensyn til dette i arealplanleggingen i kommunen. Dette handler om alt fra mikrotiltak som gatelys og bussleskur og til opplevelsen av større landskapsrom. Siktlinjer er et moment man skal ha i minne ved planlegging av nye bygg og anlegg. Hvilke fondmotiver har man fra veien? Hvilke horisontlinjer har landskapet? Dette er to vesentlige spørsmål som bør stilles. I Enebakk er det spesielt de røde driftsbygningene i landbruket som oppleves som fondmotiver noe som blikket fanges av når man skuer utover landskapet. Andre typiske fondmotiver er for eksempel Stranda bedehus, Dalefjerdingen skole og Mari kirke. Spikerarbeidernes feriehjem ved Lyseren. Et viktig kulturminne over 1900-tallets nye syn på fritid og rekrasjon Side 105

106 Tiurveien 29. Et meget godt bevart kulturminne over boligforhold for folk flest midt på 1900-tallet Side 106

107 4.1 Delområder med viktige kulturminner og kulturlandskap Side 107

108 4.2 Utvalgte delområder Delområdene er: Siljebøl, Sørli og Bråten 2. Nordli, Myra, Finnhaugen, Vestby og Skauen 3. Ødegårdene - Øgarda 4. Rud, Borgen og Bakken 5. Melgard, Sundby, Flateby og Dam 6. Flatebydalen 7. Haugstein, Moen og Sandås 8. Stranden skole, Auen, Blinderen og Sikkebøl 9. Gjestang, Stensrud, Fossum og Asplund 10. Omberg, Bråten, Sødelen, Pettersrudkroken, Stang, Hagen og Fløtten 11. Norum, Løkka, Kåterud, Skura, Øgarden og Nedre Degrum 12. Vaslestad, Øvre Degrum, Skjæret og N. Solberg 13. Solberg, Nyberg og Flaen 14. Skøyen og Rustad 15. Hobøl og Krogsbøl 16. Tukkebøl.Glomma og Guslund 17. Veng og Orderud 18. Deli og Nygård 19. Tobøl, Løken og Solheim 20. Herredshuset, Prestegården 21. Kirken, gml Herredshuset, skolen, Bygdetunet, Ignarbakke, Mjønli og Engerholm. 22. Klokkerud, Ødegården, Rakkestad, Linshus og Bakken 23. Norderhaug, Karlsegården og Solbakken 24. Børter 25. Nygård, Bekkensten, Møllerstua, Brattfoss og Furubråtan 26. Ekeberg 27. Østenbøl, Holtop og Finstad 28. Støttum, Krona og Fosser 29. Bøler, Tingvold, Barbøl og Holt 30. Larsbråten, Tømmerbråten, Bøndenes hus og Nyeng 31. Gullhaug, Andersrud, Svartebekk, Korsveien, Sletta og Torud 32. Vårrygg, Fjeld, Børter el-verk, Merli og Bakk 33. Rud på Hammeren og Haugen 34. Torshov 35. Nes, Slette og Krokstad 36. By og Vennevold 37. Grønbakk, Hammeren skole, Smådal, Ulvestigen og Mysen 38. Saltvedt, Grubberud og Heier 39. Huserud, Buer og Randem 40. Vestre Vennevold og Lund 41. Meieriet, Burstad, Sander 42. Rud, Killerud og Bøler 43. Jaer og Tysdal 44. Hvitstein, Sand og Jevik. Side 108

109 45. Siljås, Årsrud og Heiås. 46. Borud, Skauby, Einerstad og Rånes 47. Fjellheim, Fjell, Fløtten, Perstad og Åser 48. Sundby, Fjell Nordre, Brueng og Kjærsrud. 49. Myra, Kopås, Opsahl, Slora og Holstad 50. Omberg, Bekkelaget, Enga, Nyland og Haslerud. 51. Sulerud, Haraldstad, Myrer og Roligheta 52. Lund og Spikerverkets feriehjem og Svines. 53. Brevikskroken 54. Solberg, Berger og Jaer. 55. Østby, Mulerud og Ødegården 56. Rustad, Knurrestad, Kjensli og Nosa. 57. Bjerke, Hansebråtan og Bjerkhaugen. 58. Huseby, Kjølstad og Nordby. 59. Fossnes, Kjepperud, Gjevelsrud, Haugen, Svenneby og Granerud. 60. Haug, Bjerkely, Mari kapell og Ungersnes 61. Ubberud, Enga og Nes. 62. Mjærskaug 63. Tangenelva 64. Vestby 65. Våglia 66. Kvernstua 67. Vik 68. Kjellgård. Bergsvik, Grav, Holtopp og Rustad 69. Bakken og Setra 70. Durud og Gran 71. Rausjøgrenda Kulturminnene er inndelt i følgende bevaringskategorier: F: Fredet kulturminne, dvs. automatisk fredet fornminne eldre enn 1537 og hus eldre enn 1650, eller kulturminne som er vedtaksfredet etter kulturminneloven. 1: Kulturminne/landskapselement som er viktig i regional og delvis nasjonal sammenheng. Kan være fredningsverdig. 2: Kulturminne/ landskapselement som er viktig i lokal og regional sammenheng. Bevaringsverdig, bør sikres gjennom regulering. 3: Kulturminne/landskapselement av mer lokal karakter. Har verdi i bevaringssammenheng. 4: Kulturminne/landskapselement som er endret, men som del av et ellers verdifullt miljø, eller på annen måte har interesse Side 109

110 4.2.1 Delområde 1, Siljebøl, Sørli og Bråten Lokalisering Området ligger lengst nord i kommunen og avgrenses av skogen mot Rælingen i nord og øst, skogen mot gjeddevannsveien i vest og bebyggelsen langs Høgdaveien i syd. Kort historikk Siljebøl skriver seg trolig tilbake fra middelalderen. Som store deler av resten av Øgarda lå også Siljebøl øde etter svartedauden og fram til 1600-tallet. På 1800-tallet var gården delt i Søndre-, Nordre- og Mellomstua Siljebøl. I tillegg ble plassen Sørli fraskilt som eget bruk midt på 1800-tallet. Hovedveien mellom Stranda og Rælingen gikk over Siljebøl og ned de bratte bakkene ved Nordhagen og ned til Narvestad i Rælingen. Denne veien ble erstattet i slutten av 1870-årene av en ny vei, Gamleveien, fra Rud og gjennom Teks-hagan i Rælingen. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området Nyere tids kulturminner Nordhagen: Våningshus Nordre Siljebøl: Våningshus, bu og låve Søndre Siljebøl: Våningshus Kronstad: Tufter etter husmannsplass og steingjerder. Siljebølåsen: rester etter nedlagt husmannsplass. Sørli: Låve, steingjerder Den gamle bygdeveien mellom Stranda og Rælingen. Bråten: Låve Vernestatus Område ligger i gjeldende kommuneplan i et LNF-område Begrunnelse for vern Området fra Sørli og inn til Nordre Siljebøl er det siste bevarte jordbruksområdet i Øgarda. Det er viktig å sikre området mot nedbygging for å bevisstgjøre beboerne i boligfeltet på at hele området helt ned til riksvegen tidligere var gårder og plasser. Steingjerdene ved Sørli og Kronstad er sjeldne i denne delen av bygda og ligger som fine landskapselementer mellom den dyrkede marken og skogen. Den gamle hovedveien fra Rælingen, forbi Siljebøl og ned til boligfeltet har stor lokalhistorisk verdi. Forslag til forvaltning Den gamle bygdeveien fra veiskillet til Bråten og til Rælingen kommune bør bevares og sikres med en hensynssone med formål vern samtidig som den opprettholdes som turvei gjennom et levende kulturlandskap. De gamle steingjerdene ved Kronstad og Sørli bør sammen med de dyrkede arealene langs gjerdene sikres med hensynssone. Jordbruksarealene bør holdes i hevd. Det bør unngås spredt boligbygging på innmarka på Siljebøl og Sørli. Nye bygningsvolumer bør fortrinnsvis plasseres innenfor eksisterende tunløsninger Side 110

111 Side 111

112 4.2.2 Delområde 2, Nordli, Myra, Finnhaugen Lokalisering Området ligger i skogområdet mellom boligfeltet på Flateby og Gjeddevann. Kort historikk Boplassene i dette området var opprinnelig husmannsplasser som oppsto på 1700-tallet. Navnet på plassen Finnhaugen tyder på at dette opprinnelig var tilholdssted for skogfinner. Fra tiden rundt år 1800 lå hele området under Flatebygodset. Mot midten av 1800-tallet, etter at godset gikk i oppløsning, ble de gamle husmannsplassene solgt som selvstendige bruk I forbindelse med etableringen av Flateby cellulosefabrikk ble det gravd kanaler mellom de ulike vannkildene i dette skogområdet. Vannet ble ledet i en kunstig kanal ned til Flatebydalen. Etter siste verdenskrig ble det bygget en rekke fritidsboliger i området mellom Øgarda og Gjeddevann. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området Nyere tids kulturminner Dammen, 4/6: Våningshus og låve Myra, 4/11: Våningshus, låve og hønsehus Finnhaugen, 4/13: Våningshus, uthus og kjellerhull Østre Nordli, 7/33: Våningshus Nordli, 7/24: Våningshus og låve i ruin Kanal mellom Gjeddevann og Ø. Morttjern Tangen, Tufter etter nedlagt plass Solberg, 4/8: Steingjerder Vernestatus Området rundt bygningen til Flateby vannverk, inne ved Solberg, er avsatt til offentlig formål. Skianlegget ved Sterifinn er avsatt som friområde. Resten av delområde er LNF-områder. Begrunnelse for vern Boligområdet ved Flateby er et av bygdas største boligfelt. Det bygges fremdeles på nye arealer i randsonene rundt de første villaene fra 1960 og 70-tallet. De gamle plassene i dette skogområdet er viktige minnesmerker over en annen tid da folk klarte seg i små kår på de marginale plassene i skogen. At flere av plassene fremdeles er intakte med både bolighus og uthus gjør stedene ekstra egnet i formidling av stedets tidligere historie. I tillegg ligger området i et populært turområde for boligfeltets beboere. Forslag til forvaltning Plassene Nordli, Dammen, Myra og Finnhaugen samt tuftene etter Tangen og steingjerdene ved Solberg bør sikres gjennom regulering med formål bevaring. De gamle veiene og farene fra bygda og inn til de gamle plassene bør bevares og opprettholdes som turveier. Området Side 112

113 bør ikke fortettes med ny bebyggelse og gammel kulturmark bør ryddes og skjøttes ved hjelp av beitedyr Side 113

114 4.2.3 Delområde 3, Ødegårdene - Øgarda Lokalisering Området omfatter de bebygde områdene på to sider av Ødegårdsveien og ned til Riksvei 120. Kort historikk Øgarda, som området kalles på folkemunne, har trolig navnet fra tiden etter svartedauden. Etter at pesten hadde herjet ble mange gårder stående ubebodde. De overlevende, som kom fra marginale plasser som de i dette området, flyttet til de bedre gårdene og arealene her ble liggende øde. Etter hvert ble jorden trolig tatt i bruk som seter til gårdene nede i bygda, men først mot 1600-tallet finner vi tegn til fastboende i området igjen. Utover 17- og 1800-tallet ble primærgårdene Bergskaug og Haug oppdelt i en rekke underbruk og plasser. På eiendommen Bjerke ved Vesle Haug ble det i 1920-årene startet landhandel. På eiendommen Ekeberg ved Bjerklundsbakken var det kafé i og 40-årene. Fra slutten av 1950-årene begynte en ny epoke for Øgarda. Det begynte med spredt villabebyggelse langs Ødegårdsveien, men fra midt på 1960-tallet ble det en mer helhetlig utbygging på store deler av Haug, Skaug, Hagen og etter hvert også på Bergskau, Enga og Vesle Haug. Registreringer Fornminner Skauen 7/1: Hulvei Nyere tids kulturminner Skau 4/10: Tufter etter husmannsplass. Kan ha historie tilbake til før Enga 4/5: Stuebygning, bu, uthus og tuntre Granveien 68: Villa med arkitektoniske kvaliteter. Ødegårdsveien 55: Villa med etternittplater fra etterkrigstiden Ødegårdsveien 53A: Murvilla og uthus fra etterkrigstiden Haugvn 49: Villa i etterkrigsmodernisme Ødegårdsveien 41A, 5/17: Villa opprinnelig bygget i sen sveiterstil Ødegårdsveien 43B, 5/25: Villa i byggmesterfunkis og uthus Ødegårdsveien 40, 5/29: Murvilla fra etterkrigstiden Bjerklundsbakken 18, 5/12 Solvang: Opprinnelig sveitserstilsvilla Bjerklundsbakken 10, 5/11 Bjerklund: Opprinnelig sveitserstilsvilla. Bjerklundsbakken 8A, 2/80 Ekeberg: Opprinnelig sveitserstilsvilla, gammel kafé Ødegårdsveien 38, 5/16 Borgli: Opprinnelig sveitserstilsvilla Ødegårdsveien 31, 6/29: Gammel tømmerstue Ødegårdsveien 19, 6/300 Øvre Hagen: Gammelt våningshus Fredheimvn 27, 7/186 Vesle Haug: Våningshus, bu og låve Ødegårdsveien 17, 6/23: Våningshus og uthus Ødegårdsveien 26, 6/49: Hus i byggmesterfunkis og lekestue Ødegårdsveien 24, 6/32: Villa opprinnelig bygget i sen sveitserstil Haugdammen Hagenveien 1A, 6/202: Ne-Hagen: Våningshus med sveitserstilspreg Ødegårdsveien 13A, 6/24: Villa med sveitserstilspreg Melgårdshagen 28, Villa med arkitektoniske kvaliteter Ødegårdsveien 1, 1/21: Våningshus i sveitserstil Småttaveien 8, 6/1 Renna: Opprinnelig sveitserstilsvilla Side 114

115 Småttaveien 15, 6/33: Opprinnelig sveitserstilsvilla Karlsengarasjen Vernestatus Hulveien ved Skauen er et automatisk fredet kulturminne. Det meste av delområdet er regulert eller avsatt til boligformål. I tillegg er det mindre arealer innimellom som er regulert til næringsvirksomhet, offentlige bygninger og friområder. Begrunnelse for vern Det er få områder i Enebakk som har gjennomgått like store endringer på kort tid som Øgarda. En må være lokalkjent for å finne de gamle opprinnelige boplassene mellom den nye bebyggelsen. Det er derfor av uvurderlig betydning for forståelsen av stedet at de restene som er igjen av gårdene og plassene i området sikres for ettertiden. Forslag til forvaltning Bebyggelsen på Enga, Fredheim, Øvre Hagen, Ødegårdsveien 26 og Haugdammen bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Det bør også vurderes å få formelt vern på et representativt utvalg av senere tids bebyggelse. Bolighusene på eiendommene Ødegårdsveien 1, 13 24, 17, 31, 38, 41A, 43B, Bjerklundsbakken 8A, 10 og 18, Hagenveien 1A og Småttaveien 6 og 15 bør vurderes å tilbakeføre til opprinnelig eksteriør utforming. Det bør utarbeides skilt / infotavler over de gamle, opprinnelige plassene inne i boligfeltet Side 115

116 Nr. Beskrivelse Vernekategori 1 Skauen 7/1: Hulvei F 2 Skau 4/10: Tufter etter husmannsplass. Kan ha historie tilbake til før Enga 4/5: Stuebygning, bu, uthus og tuntre 2 4 Granveien 68: Villa med arkitektoniske kvaliteter. 3 5 Ødegårdsveien 55: Villa med etternittplater fra etterkrigstiden 3 6 Ødegårdsveien 53A: Murvilla og uthus fra etterkrigstiden 2 7 Haugvn 49: Villa i etterkrigsmodernisme 2 8 Ødegårdsveien 41A, 5/17: Villa opprinnelig bygget i sen sveiterstil 4 9 Ødegårdsveien 43B, 5/25: Villa i byggmesterfunkis og uthus 3 10 Ødegårdsveien 40, 5/29: Murvilla fra etterkrigstiden 11 Bjerklundsbakken 18, 5/12 Solvang: Opprinnelig sveitserstilsvilla 4 12 Bjerklundsbakken 10, 5/11 Bjerklund: Opprinnelig sveitserstilsvilla Bjerklundsbakken 8A, 2/80 Ekeberg: Opprinnelig sveitserstilsvilla, 3 gammel kafé 14 Ødegårdsveien 38, 5/16 Borgli: Opprinnelig sveitserstilsvilla 4 15 Ødegårdsveien 31, 6/29: Gammel tømmerstue 3 16 Ødegårdsveien 19, 6/300 Øvre Hagen: Gammelt våningshus 2 17 Fredheimvn 27, 7/186 Vesle Haug: Våningshus, bu og låve 2 18 Ødegårdsveien 17, 6/23: Våningshus og uthus 3 19 Ødegårdsveien 26, 6/49: Hus i byggmesterfunkis og lekestue 2 20 Ødegårdsveien 24, 6/32: Villa opprinnelig bygget i sen sveitserstil 3 21 Haugdammen 2 22 Hagenveien 1A, 6/202 Ne-Hagen: Våningshus med sveitserstilspreg 3 23 Ødegårdsveien 13A, 6/24: Villa med sveitserstilspreg 3 24 Melgårdshagen 28, Villa med arkitektoniske kvaliteter 2 25 Ødegårdsveien 1, 1/21: Våningshus i sveitserstil 2 26 Småttaveien 8, 6/1 Renna: Opprinnelig sveitserstilsvilla Småttaveien 15, 6/33: Opprinnelig sveitserstilsvilla 3 28 Karlsengarasjen Side 116

117 Side 117

118 4.2.4 Delområde 4, Rud, Borgen og Bakken Lokalisering Området ligger øst for Riksvei 120 fra industrifeltet på Ruud og nord til bedehuset på Stranda Kort historikk Borgen er mulig den eldste eiendommen i området. Trolig fra tidlig jernalder eller tidligere. Rudgårdene antas å stamme fra sen jernalder. Bakken ble skilt ut fra Borgen som eget bruk midt på attenhundretallet.. Registreringer Fornminner Tradisjon sier at det er en gravhaug nordøst for husa, ikke langt fra Øyeren. Nyere tids kulturminner Nedre Rud 2/1 og 5: Gårdstun med bebyggelse og asketrær Øvre Rud 2/2: Poppelallé og bu Linneberg (Mellom) Rud 2/3: Uthus N. Borgen 1/1:Våningshus, bu, grisehus S. Borgen 1/2: Våningshus, bu, potetkjeller og låve S. Borgen, Skarpsno 1/1: Våningshus og låve Enga 1/13: Bu Bråtan: Våningshus, låve og arboret Enger: Våningshus Bakken 1/7 mfl.: Våningshus, bu, skjul og låve Vernestatus Hvis gravhaugen finnes, så er den automatisk fredet Området mellom Riksvei 120 og Linneberg Rud er avsatt til fremtidig næringsområde. Rensestasjonen er offentlig bygning og samfunnshuset til allmennyttig formål. Det øvrige av området har status som LNF-område Begrunnelse for vern Boligfeltet på Flateby har en stor kvalitet ved at bebyggelsen er tydelig definert på vestsiden av Riksvei 120. Jordbruksområdene mellom riksveien og Øyeren gir området en grønn og harmonisk overgang mellom de bebygde og dyrkede arealene. Gårdstunet på Bakken, der det ligger i en kurve mellom to lange, rette sletter, er et viktig landskapselement for reisende langs Lillestrømveien. Forslag til forvaltning Den gamle riksveien mot Rælingen bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Næringsarealene ved Rud bør avgrenses til nord for tunet på Øvre Rud. Tunstruturen på Nedre Rud bør opprettholdes, og jordbruksarealene bør holdes i hevd for å opprettholde kulturlandskapet. Det bør vurderes å tilbakeføre våningshusene på N. Borgen og Skarpsno til sine opprinnelige eksteriører i sveitserstil. Våningshuset, potetkjelleren, bua og grisehuset på S. Borgen og husene på Enger og Bråten bør bevares. På tomta etter låven på S Borgen bør det bygges et nytt bygningsvolum for å komplettere tunet. Låven ved Skarpsno bør bevares. Tunet på Bakken bør bevares. Landskapet rundt Bakken bør holdes åpent som jordbruksareal for å sikre siktlinjene fra både syd og nord sett fra riksveien Side 118

119 Side 119

120 4.2.5 Delområde 5, Melgard, Sundby, Flateby og Dam Lokalisering Området ligger på begge sider av Lillestrømveien og avgrenses av Flatebysenteret i nord og av vassdraget i Flatebydalen i syd Kort historikk Flateby er den mest sentrale eiendommen i Strandas historie. Selve navnet som inneholder stavelsen by, tyder på at gården har hatt en vesentlig plass i gjennom mer enn ett tusen år. Det er allikevel Collett-tiden de fleste forbinder med eiendommen. Gjennom 1700-årene og første kvartal av 1800-tallet bygget opp og drev Collettfamilien en omfattende sagbruksvirksomhet fra dette området. Når de til visse tider av året oppholdt seg her bodde de i et herskapshus på Store Flateby, Flatebygodset. Etter konkurs og nedgangstider i første halvdel av tallet, ble bygningene etter collettene revet og de fleste spor etter dem slettet. Navnene på Sundby og Melgard tyder på at de er sekundære gårder. Fra slutten av 1800-tallet utviklet det seg en vesentlig handelsvirksomhet i området med sagbruk, melkemottak, flere butikker og postkontor. Registreringer Fornminner Det er ingen registrerte fornminner i området Nyere tids kulturminner Melgard 6/2 mfl.: Tunstruktur Stranden bedehus 6/38: Bedehus og uthus 6/37: Villa i jugendstil Flateby 7/8: Sidebygning og bu Flateby 7/7: Våningshus og låve 7/44 og 64: Allé 7/44: Våningshus, forhv. postkontor 7/56: Våningshus, kolonialforretning Bjerklandskafeen, 7/35:Våningshus Sundby, 7/149: Sag Modellen, 7/160: Våningshus Sørtun, 7/49: Arbeiderbolig Nordtun 7/48: Arbeiderbolig Modelldammen,7/6: Demning Telefonsentralen, 7/6: Automatentral Sundby, 8/32: Forhenværende landhandel Vernestatus Bedehuset er avsatt til allmennyttig formål og det gamle butikkstedet ved Sundby til boligformål. Det øvrige av området status som LNF Begrunnelse for vern Tunstrukturene på Melgard og Flateby-gårdene er viktige å opprettholde som landskapselementer langs Lillestrømveien. Bedehuset er viktig både som landemerke og som kulturbærer gjennom nærmere 100 år. Villa og næringsbebyggelsen, langs Lillestrømveien fra Melgard til Sundby, forteller om en blomstrende tid for næringslivet i området gjennom det meste av 1900-tallet. Sundbysaga er et viktig symbol over den viktige sagbruksnæringen som preget stedet gjennom flere hundre år. Forslag til forvaltning Tunstrukturen på Melgard og flatebygårdene bør bevares. Bedehuset, villa- og næringsbebyggelsen langs Lillestrømveien, telefonsentralen, dammen og Sundbysaga bør sikres med hensynssone med formæl bevaring. Den gamle bebyggelsen langs Øyerenveien bør bevares, og tilbakeføring til opprinnelig eksteriør bør vurderes. Det bør lages en skiltet tursti fra Sundbybutikken og ned til Flatebybruket Side 120

121 31 Side 121

122 4.2.6 Delområde 6, Flatebydalen. Lokalisering Området ligger langs Flatebyelva ned mot Øyeren øst for Sundby. Kort historikk Flatebydalen var hovedsetet for industrielt næringsliv på Stranda. Vassdraget ned mot Øyeren var hovedårsak til at en rekke virksomheter ble lokalisert akkurat her. Det begynte med små gårdskverner og oppgangssager trolig så tidlig som på 1500-tallet. I glansperioden til Flatebygodset på og begynnelsen av 1800-tallet var det nærmere 10 sager i vassdraget. For å få nok vasskraft ble det gravd kanal fra Gjeddevann i Øgarda og ned til Sundby. Rundt år 1900 ble et tresliperi etablert helt nede ved Øyeren, dette ble etter kort tid bygget om til en cellulosefabrikk. Denne virksomheten tok slutt tidlig på 1930-tallet. I tilknytning til all næringsvirksomheten i dalen ble det også etablert en rekke landhandlerier, kafè, postkontor og melkemottak med mer. (se kap ) Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området Nyere tids kulturminner 7/6: Rester etter teglverk Odelsheim, 7/30: Arbeiderbolig Lundby, 7/50: Lia, 7/180: Ruin Renseriet, 7/12: Renseri for cellulosefabrikken. Makaronifabrikk på 1950-tallet. 7/12: Ruiner etter cellulosefabrikken. 7/162: Slipesteinene fra cellulosefabrikken Flatebydalen, 7/156: Låve 7/11: Kulturlandskap 7/47: Forhenv. feriehjem for Bjølsen mølle. Vernestatus Området rundt den gamle cellulosefabrikken er avsatt til friområde i kommuneplanen. Det øvrige arealet har status som LNF-område. Begrunnelse for vern Flatebybruket var bygdas største industriforetak på begynnelsen av 1900-tallet. Cellulosefabrikken bygde videre på en flere hundre år gammel industriell utnytting av tømmer. Området er godt egnet til å skape forståelse for vassdragenes betydning for industrireising gjennom de siste fem hundre år. Ruinene etter fabrikken er viktige minnesmerker i et fint opparbeidet parkområde. Området er egnet i formidlingssammenheng med sin beliggenhet i gangavstand fra barneskolen og i tilknytning til Flateby båthavn. Forslag til forvaltning Dette delområdet må sees i nær tilknytning til det forrige (4.2.5) Alle ruiner og bygninger som kan knyttes til driften av cellulosefabrikken bør sikres gjennom regulering med formål bevaring. Det bør opparbeides en tursti langs Flatebyåa fra Sundbybutikken og ned til bruket. Det bør settes opp informasjonsskilt med bilder og opplysninger om de ulike stedenes historie. 32 Side 122

123 33 Side 123

124 4.2.7 Delområde 7, Haugstein, Moen, Sandås. Sangen og Østlie Lokalisering Området ligger vest for Lillestrømveien og syd for delområdene 3 og 5 Kort historikk Haugstein er trolig det eldste bruket i dette området. Det er sannsynelig at det opprinnelige tunet lå 200 meter lenger nord for dagens bebyggelse. Haugstein har gjennom lange tider vært en vesentlig skogeiendom. Skog- og sagbruk ble på 1900-tallet et viktig næringsgrunnlag for eiendommen. Det har vært en rekke mindre plasser i skogområdene rundt Haugstein. Flere av disse er nå nedlagt og man finner kun rydningsrøyser og tufter etter grunnmurer i dag. Registreringer Fornminner Det er ingen registrerte fornminner i området. Nyere tids kulturminner Haugstein 9/1: Våningshus, drengestue, skogsbestyrerbolig, bu, potetkjeller, låve, uthus m/arbeiderbolig, Henrikstua, Sandås m/ våningshus og uthus, saga, rester etter bekkekvern, tufter etter Finland, tufter etter Slottet, Sundby 8/3: Tufter etter Holtenga + rydningsrøyser. Moen 13/5:Våningshus, bu, potetkjeller, skjul, låve Langli 13/3: Våningshus, bu og rester etter demning. Sangen 8/2: Østli 8/15: Se også eget delområde for kulturminner i skogen. Vernestatus Området er avsatt til LNF i kommuneplanen Begrunnelse for vern Jordbruksområdene med tunet på Haugstein ligger i et klart definert landskapsrom som en lomme inn mot skogen. Bebyggelsen på Haugstein er monumental og inneholder flere interessante bygninger som sammen danner et fint gårdsmiljø. Alle tuftene i skogen etter både plasser og damanlegg ligger så tett at de er godt egnet som innslag i en kulturminnesti Plassen Langli gir et godt bilde av, de en gang så karakteristiske, plassene i kantsonen av dyrket marka. Forslag til forvaltning Gårdstunet, Henrikstua og saga på Haugstein bør sikres varig vern med hensynssone med formål bevaring. Tufter etter gammel bosetting og jordbruksdrift i skogen vest for Haugstein bør sikres med hensynssone med formål bevaring Det bør lages en skiltet kulturminnesti fra gården og som en runde via de ulike tuftene i skogen. 34 Side 124

125 35 Side 125

126 4.2.8 Delområde 8, Stranden skole, Auen, Blinderen og Sikkebøl. Lokalisering Området ligger på to sider av Lillestrømveien fra Flatebyelva og syd til Gjestang Kort historikk Gårdene Auen og Sikkebøl har begge historie tilbake til vikingtid eller tidligere. Plassen Blinderen oppsto på slutten av 1700-tallet og ble skilt ut som eget bruk fra Store Auen i Som skolested har området en lang historie. Allerede i Collett-tiden ble det planlagt fast skole for Flateby på Vesle Auen. Det karakteristiske huset med pyramidetak står på eiendommen fremdeles, men må ha rommet skolen kun noen få år. Nord for tunet på Store Auen ble Stranden skole bygget i Senere har skolen blitt om- og påbygd en rekke ganger. På Blinderen bodde lærer på Stranda gjennom årrekke, Thomas Grønland. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Blinderen 11/4: Kulturlandskap Stranden skole: Skolebygninger fra ulike perioder Libakk 10/7: Villa Vesle Auen 10/1: Våningshus og bu Store Auen 11/1: Bjørkeallé Randemgarasjen 10/8, 11: Bussgarsje og villa Gamleveien Øvre Sikkebøl 12/2: Sikkebøl 12/1: Våningshus Nedre Sikkebøl 12/6: Våningshus, bu, låve og kulturlandskap Vernestatus Området rundt Stranden skole er regulert til offentlig formål, fotballbanen til friområde, Randemgarasjen er avsatt som område for erverv. Resten av delområdet er LNF-områder. Begrunnelse for vern Våningshuset på Vesle Auen er av en svært sjelden type i norsk målestokk. Huset er også det siste håndgripelige minnet, på opprinnelig sted, etter Collettenes glansperiode i bygda. Den gamle bygdeveien gjennom Stranda ligger fremdeles godt bevart fra Dam via Stranden skole og videre forbi Store Auen og Sikkebøl. Veien er godt egnet som turvei. Våningshusene på de nedre sikkebølgårdene er begge gamle og har interessante bygningshistoriske detaljer. Kulturlandskapet på eiendommene Blinderen, Store Auen og nedre Sikkebøl har et autentisk preg og beriker området. Forslag til forvaltning Våningshuset og bua på vesle Auen bør sikres med henssynssone med vernebestemmelser. Akershus fylkeskommune bør også vurdere fredning av bygningen. Den gamle bygdeveien og kulturlandskapet på Blinderen, store Auen og nedre Sikkebøl bør bevares og landskapet holdes i hevd gjennom fortsatt beiting eller slått. Siktlinjene fra Lillstrømveien og mot vesle Auen bør holdes åpne og de åpne jordbruksområdene på sletta bør ikke bebygges. Nye bygningsvolum bør i størst mulig grad plasseres i forbindelse med eksisterende tun. 36 Side 126

127 37 Side 127

128 4.2.9 Delområde 9, Gjestang, Stensrud, Fossum og Asplund. Lokalisering Området ligger på to sider av den sydligste strekningen av Gjestangsletta på Lilestrømveien. Området går helt ned til Øyeren Kort historikk Både Gjestang og Fossum er gamle gårder fra vikingtiden eller tidligere. Stensrud ble eget bruk først på midten av 1800-tallet. Som navnet sier, har det vært kvern i vassdraget syd for Fossum. I våningshuset på Oppistua Fossum var det gjestgiveri på 1840-tallet. I Stensrud var det møbelsnekkerverksted i tiden rundt Fossumvika var et viktig sted for fløtevirksomheten på Øyeren, både som fløterbolig og båtstø for båtene til elvearbeiderne. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Gjestang 13/1: To våningshus, hage med granhekk, bu, låve og vognskjul Gjestang 13/3: Våningshus, låve og skjul Stensrud 13/2: Tufter etter det gamle tunet syd for dagens bebyggelse. Nordre Fossum 14/3, 4: Våningshus Søndre Fossum 14/1 mfl: Svalgangsbygning, våningshus, hageanlegg med lekestue, gml epletær, potetkjeller, låve og brønn. Asplund 14/6: Våningshus, bu, kjellerbu, lekestue, skjul, låve Fossumvika : Båthus og hvilebu for fløtere. Vernestatus Hele området er avsatt som LNF-område i kommuneplanen. Begrunnelse for vern Gjestanggårdene med sin veleksponerte beliggenhet langs Lillestrømveien, er svært viktige landskapselementer for reisende langs riksveien. Våningshuset på N. Fossum er et viktig fondmotiv sett fra nord. Tunet på S. Fossum inneholder en rekke objekter med høy verneverdi som sammen danner et verneverdig miljø. Svalgangshuset har en stor grad av opprinnelighet samtidig som det er godt synlig fra Lillestrømveien. Forslag til forvaltning Tunstrukturen på Gjestanggårdene bør bevares. Nye bygningsvolumer bør innpasses i det eksisterende tunet og spredt bebyggelse i de åpne arealene rundt gårdene bør unngås. Restene etter det gamle tunet på Stensrud bør bevares. Gårdstunet på S. Fossum, med de to gamle våningshusene, hageanlegg med lekestue, potetkjeller og gårdsdam, bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Låven, som et viktig element i tunet, bør bevares. Aspelund med alle de ulike småhusene bør bevares som et helhetlig kulturmiljø. Båthuset og hvilebua i Fossumvika bør sikres med regulering og hensynssone. 38 Side 128

129 39 Side 129

130 Delområde 10, Omberg, Bråten, Sødelen, Pettersrudkroken, Stang, Hagen og Fløtten Lokalisering Området ligger syd for Fossumbekken og grenser i syd mot skogen ved Pettersrud og ravinene mot Kåterud. Kort historikk Både Omberg og Stang er gårder som trolig skriver seg tilbake til jernalderen eller tidligere. Gjennom 1800-tallet oppsto det et eget samfunn med mindre plasser mot vest langs den gamle bygdeveien over skogen mot Tukkebøl. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området Nyere tids kulturminner Omberg,15/1: Våningshus, bu og låve Bråten 15/7: Sødelen 15/56: Våningshus og bu Svingen 15/2: Våningshus i byggmesterfunkis Vestli 16/16: Våningshus Stanggrinda 16/4: Våningshus og bjørkeallé Ø. Pettersrud 15/4: Våningshus, låve og landskap V. Pettersrud 15/10: Våningshus og pusset teglsteinfjøs Gammle bygdeveier til Kirkebygda N Stang 16/3: Våningshus og låve S Stang 16/1: Våningshus og bu Langslett 16/8: Våningshus Fløtten 16/2: Gårdstun Vernestatus Området har status som LNF i kommuneplanen Begrunnelse for vern Både våningshuset på Omberg og S. Stang er av typen midtkammers som var en svært utbredt hustype i første halvdel av 1800-årene. Begge husene her har potensial for vellykkede tilbakeføringer. Pettersrudkroken ligger relativt urørt med tydelige boplasser langs den gamle bygdeveien. Bebyggelsen på Stanggrinda og Vestre Pettersrud er av høy alder og våningshusene er godt bevart. N. Stang er godt eksponert fra Øyeren og gårdstunet er et viktig landskapselement sett fra vannet. Forslag til forvaltning Bebyggelsen og kulturlandskapet på Vestre Pettersrud bør reguleres til bevaring. De to gamle bygdeveiene, over skogen mot Kirkebygda, bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Våningshuset og bjørkealléen på Stanggrinda bør bevares. Våningshusene på Omberg og S. Stang bør tilbakeføres til opprinnelig fasadeutforming. 40 Side 130

131 41 Side 131

132 42 Side 132

133 43 Side 133

134 Delområde 11, Norum, Løkka, Kåterud, Skura, Øgarden og Nedre Degrum Lokalisering Området ligger langs og på østsiden av Lillestrømveien i grenseområdet mellom Stranda og Kirkebygda. Kort historikk Degrum og Kåterud er de eldste kjente bosettingene i området, trolig fra vikingtid eller tidligere. Opprinnelig lå tunet på Degrum meter lenger syd. Øvre Degrum (se ) ble utskilt først på 1800-tallet. Registreringer Fornminner Nedre Degrum 18/1: Gravrøys Nyere tids kulturminner Norum 17/1,4,6: Bu og tufter etter stuebygning og låve Løkka 17/4,6: Våningshus Kåterud 17/2: Våningshus, tufter etter låve og kulturlandskap Skura 17/5: Våningshus, tufter etter låve og potetekjeller Ødegården 17/7: Våningshus N. Degrum 18/1: Gårdstun Smådal 17/3: Låve Lindås 17/10: Våningshus Vernestatus Hele området er avsatt til LNF i kommuneplanen. Gravrøysa ved N Degrum er automatisk fredet. Begrunnelse for vern Kulturlandskapet i området har høy verneverdi. Mye av den dyrkede marken er ikke bakkeplanert og landskapet har fremdeles de gamle husmannsplassene og bostedene godt synlig som landskapselementer. Våningshuset på Kåterud stammer trolig fra midten av tallet og har høy verneverdi, men forfallet er langt fremkommet og en bevaring er trolig vanskelig å gjennomføre. Stua på Ødegården stammer trolig fra første halvdel av 1800-årene. Huset har blitt flyttet to ganger. Først på 1940-tallet ca 150 meter opp fra nedre Ødegården til øvre Ødegården. På begynnelsen av 2000-tallet ble bygningen flyttet ca 50 meter ned mot Øyeren igjen. Forslag til forvaltning Kulturlandskapet fra Lillestrømveien ved Fløtten og Norum, ned forbi Løkka og Kåterud til Øyeren og syd til N Degrum bør bevares og holdes i hevd som jordbruksområde. Det bør stimuleres til å få beitedyr tilbake i området og gjenplanting med skog på jordbruksarealer bør unngås. Det bør snarlig vurderes om våningshuset på Kåterud kan bevares. Bua på Norum, våningshus med hage på Løkka og det gamle våningshuset på Ødegården bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Gravrøysa nede ved Øyeren på eiendommen N Degrum bør skiltes og gjøres tilgjengelig for båtfolk som severdighet. 44 Side 134

135 45 Side 135

136 Delområde 12, Vaslestad, Øvre Degrum, Skjæret og N. Solberg Lokalisering Området ligger langs og øst for Lillestrømveien fra Vaslestad og syd til S Solberg Kort historikk Solberg er det eldste kjente bostedet i området. Både navn og beliggenhet tyder på at gården var blant de første som ble ryddet i området. Vaslestad var fra første halvdel av 1700-tallet plass under Solberg. I 1838 ble eiendommen solgt som eget bruk. Skjæret var også først plass i ca 10 år før eiendommen ble solgt som eget bruk i Registreringer Fornminner N Solberg 19/4,7: Langhaug N Solberg 19/4,7: Utplanert gravminne Nyere tids kulturminner Fjellstad 17/12: Våningshus 17/15: Våningshus Vaslestad 19/3,8: Gårdstun Ø. Degrum 18/2: Våningshus, hage og låve N. Solberg 19/4,7: Villa, våningshus, forhenv. grisehus, låve og sommerfjøs. Vernestatus Området er avsatt som LNF-område i kommuneplanen. Begrunnelse for vern Vaslestad har en viktig visuell funksjon som landskapselement. Gårdens beliggenhet i en kurve på Lillestrømveien gjør den godt eksponert. Solberg er et meget gammelt kultursted der det er stor sannsynelighet for å finne ukjente, automatisk fredede kulturminner. Gårdstunet på S Degrum gir et godt bilde av 1800-talls tun på en vanlig enebakkgård. Langs Lillestrømveien ligger det flere gode eksempler på villabebyggelse fra og 40-tallet. Forslag til forvaltning Våningshuset og hagen på S Degrum og våningshuset, villaen og sommerfjøset på N Solberg sikres med hensynssone med formål bevaring. Eierne av villaene langs Lillestrømveien bør oppmuntres til å bevare bygningenes eksteriør. 46 Side 136

137 47 Side 137

138 Delområde 13, Solberg, Nyberg og Flaen. Lokalisering Området ligger langs og øst for Lillestrømveien fra Solberg og ned til Flatpytten. Kort historikk Solberg er det eldste kjente bostedet i området. Flaen ble bygget som husmannsplass på tallet og etter kort tid solgt som eget bruk. Eiendommen Nyberg ble fradelt i 1944 og her hadde familien Kigen landhandel i etterkrigstiden. Registreringer Fornminner S Solberg 19/2:Spor etter bosetting på jordet på S Solberg vest for Flaen Nyere tids kulturminner S Solberg 19/2: Låve Nyberg 19/15: Villa og forhenværende landhandel med uthus Falen 19/2: Bu, uthus og låve Vernestatus Område er avsatt som LNF-område i kommuneplanen. Begrunnelse for vern I det åpne, flate landskapet i området er de ulike objektene godt eksponert fra Lillestrømveien. Spesielt låvene på S Solberg og Flaen er slike blikkfang som kompletterer tunstrukturen på de gamle gårdene. Spor etter handelsvirksomhet som den på Nyberg er en truet kulturminnegruppe. Særlig utsatt for endringer er lagerhusene og de store vindusflatene i forretningslokalet. Forslag til forvaltning Det er ønskelig at tunstrukturen på S Solberg og Flaen generelt, og de røde låvene spesielt, blir bevart. Nye bygningsvolum bør plasseres i forbindelse med eksisterende tun og de åpne siktlinjene fra Lillestrømveien mot gårdstunene på S Solberg og Flaen bør opprettholdes. Uthuset etter handelsvirksomheten på Nyberg bør bevares. 48 Side 138

139 49 Side 139

140 Delområde 14, Skøyen og Rustad. Lokalisering Området ligger mellom Lillestrømveien og Øyeren nord for Preståa. Kort historikk Flere løsfunn fra steinalderen tyder på at dette området har vært bebodd eller brukt av mennesker i mer enn 4000 år. Skøyen har aldri vært delt i flere bruk med unntak av noen plasser som senere ble skilt ut som egne eiendommer. Gårdens plassering nede ved Øyeren gjorde den egnet som stoppested for gods- og persontrafikk med båt. Flere dampskip, deriblant DS Strømmen hadde fast stopp her. Båten hadde også anløp på Flateby og Thorshov. Plassen Skåne var fra tidlig på 1700-tallet husmannsplass under Skøyen. Plassen ble solgt som eget bruk i Ulverud oppsto tidlig på 1800-tallet og ble eget bruk i Rustad ble delt i to bruk midt på 1800-tallet. Drøyt hundre år senere ble eiendommene Søndre og Nordre Rustad samlet igjen. Husene på nordre Rustad er nå revet. Registreringer Fornminner Rustad 112/1-2: Funn av kokegrøper og spor etter stolpehull Nyere tids kulturminner Ulverud 20/2: Bu Skøyen 20/1: Gårdsbebyggelse og kulturlandskap Rustad 112/1-2: Kulturlandskap Vernestatus Området er avsatt som LNF-område i kommuneplanen. Begrunnelse for vern Kombinasjonen med landskapet, gammel bebyggelse og en sentral plass i kommunens samferdselshistorie gjør Skøyen til et meget verneverdig område. Ravinedalene er holdt i hevd gjennom aktiv beiting og bebyggelsen på gården er gjennomgående gammel og realtivt godt bevart. Det samme verneverdige landskapet finner vi på Rustad, men her har gjengroingen kommet noe lenger enn på Skøyen. Forslag til forvaltning Både bebyggelsen, beplantningen og landskapet med veier på østre del av Skøyen bør sikres med hensynssone med formål bevaring og jordbruksdrift. Det gamle bryggestedet ved Øyeren bør merkes og eventuelt rekonstrueres. 50 Side 140

141 51 Side 141

142 Delområde 15, Hobøl og Krogsbøl. Lokalisering Området ligger vest for Rustad mellom Lillestrømveien og innerst i vika ved Preståa Kort historikk Hobøl og Krogsbøl er trolig svært gamle jordbruksområder. Etter tradisjonen skal det ha stått en trekirke på Krogsbøl ca i perioden år Det er mulig at navnet Krogsbøl (Korsbø, bostedet der korset står) har sin opprinnelse fra kirkeplasseringen. Gården var i en kort periode på 1700-tallet delt i to bruk. Gjennom 1700-årene og frem til midten av tallet ble det bygget en rekke husmannsplasser under gården. Hobøl består av to bruk; Øvre og Nedre. På Øvre Hobøl var det lensmannsgård fra 1860 til 1873 da lensmannsfunksjonen ble flyttet til gården Oppsal i ytre. Utover 1700-årene ble det bygget flere husmannsplasser under gården. De gamle plassene er nå nedlagt. Registreringer Fornminner Hobøl 110/1: Gravrøys Nyere tids kulturminner Hobøl 111/1: Våningshus, hage med steinmur, bu og låve Hobøl 110/1: Våningshus, sidebygning, bu, garasje, låve, grisehus?, sag, gårdsdam og kulturlandskap. 110/2: Våningshus og uthus Krogsbøl 109/1-4: Våningshus, bu, stallåve, låve, gårdsdam, kulturlandskap Vernestatus Området er avsatt til LNF-formål i kommuneplanen. Gravrøysa på N Hobøl er automatisk fredet. Begrunnelse for vern Det er flere ting som tyder på at dette området er av de eldste jordbruksområdene i bygda. Både topografien og fornminnene på stedet vitner om tidlig aktivitet og tradisjonen med at det har vært et tidlig kirkested her styrker denne teorien. Det var ikke uvanlig å legge de første kirkene på steder som allerede hadde en viktig plass knyttet til tidligere kultdyrking, såkalt kult-kontinuitet. Kulturlandskapet med gårdsbebyggelsen og rester etter de gamle plassene er av de mest verneverdige områdene i bygda og er svært viktig for opplevelsen av området sett fra Preståa. Forslag til forvaltning Beite- og ravinelandskapet ved Hobøl og Krogsbøl bør bevares og holdes i hevd gjennom beiting eller slått. I de gjenplantede ravineområdene mot Preståa bør granskogen hugges og beiteområdene reetableres. Bygningsmassen på hobølgårdene og Krogsbøl bør i størst mulig grad bevares. 52 Side 142

143 53 Side 143

144 Delområde 16, Tukkebøl, Glomma og Guslund. Lokalisering Området ligger mellom Lillestrømveien og Vengskroken nord i Kirkebygda. Kort historikk Området er trolig et svært gammelt kultursted. Tukkebøl med sin beliggenhet på en høyde er trolig fra tiden før vikingtiden. På midten av 1600-tallet var det tingsted påtukkebøl. Navnet Guslund kan henspeile på at stedet har vært scene for en tidlig religiøs kultutfoldelse. Guslund ble delt i to bruk på begynnelsen av 1700-tallet. På slutten av og begynnelsen av årene var det både skysstasjon og landhandel på østre Guslund. Det har også en periode vært tingstue på gården. Glomma har trolig hatt et annet navn tidligere. Eiendommen tilhørte Prestegården fra tiden etter svartedauden og frem til det ble eget selveierbruk i Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Tukkebøl 124/1: Våningshus, bu, låve og gamle veier Glomma 115/11: Våningshus Guslund østre 123/1: Våningshus, sidebygning, bu, låve, kulturlandskap. Guslund vestre 123/2: Våningshus og låve. Vernestatus Området er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern Med eiendommenes sentrale plassering og rike historie, er det svært sannsynelig at det er en rekke til nå, ukjente fornminner i jorden. Gårdene Guslund og Tukkebøl ligger godt eksponert fra Lillestrømveien og er viktige landskapselementer og holdepunkter for forbipasserende. Områdets plassering langs de gamle bygdeveiene over til Stranda gjør området lett tilgjengelig for turgåere. Forslag til forvaltning De gamle bygdeveiene over til Stranda bør sikres med hensynssone med formål bevaring og tilrettelegges som turvei, gjerne med informasjon om natur og kultur underveis. Siktlinjene fra Lillestrømveien og mot Tukkebøl og de to Guslund-gårdene bør holdes åpen, og spredt bebyggelse i jordbrukslandskapet bør unngås. Bebyggelsen og tunet på østre Guslund bør sikres med hensynssone med formål bevaring, men med mulighet for nødvendige tilpasning til moderne gårdsdrift. 54 Side 144

145 55 Side 145

146 Delområde 17, Veng og Orderud. Lokalisering Området ligger inn i skogen vest for Tukkebøl med atkomst fra Tobøl. Kort historikk Veng har en sammenhengende historie helt tilbake til før vikingtid. Østre og vestre Veng har ulike gårdsnummer. Dette tyder på at gården har vært inndelt i to bruk før matrikuleringens tid etter svartedauden, og blitt værende to bruk hele tiden fra tidlig middelalder og frem til i dag. Orderud var også to bruk før svartedauden, men har i nyere tid kun vært én jordbruksenhet. Skogen til gården har derimot blitt delt og solgt flere ganger. Registreringer Fornminner Vestre Veng, 120/1: Bygdeborg Nyere tids kulturminner Bakken 115/6:Våningshus, Låve og fjøs Vestre Veng, 120/1:Våningshus, bryggerhus, bu, hønsehus og låve Østre Veng, 121/1: Våningshus og låve med teglsteinsfjøs. Orderud 122/2, 4: Låve m/tømmerfjøs og uthus Vernestatus Området er avsatt som LNF i gjeldende kommuneplan Begrunnelse for vern Låven og fjøset på Bakken er typisk for småbrusbebyggelsen i mellomkrigsårene. Tunet på vestre Veng har den gamle inn- og ut-tun-strukturen bevart med våningshusene og bua samlet ett sted og uthusene et annet. Jordene og tunet på vestre Veng ligger langs en av bygdas viktigste innganger til Østmarka. Kulturlandskapet og tunet er viktige landskapselementer langs denne traseen. Våningshuset og driftsbygningen på østre Veng er typiske for den type gårdsbebyggelse som ble vanlig fra slutten av 1800-årene og frem til andre verdenskrig. Husene er godt bevarte og gir et godt bilde av eldre gårdsbygninger. Orderud ligger flott plassert på en høyde i et sjarmerende mosaikklandskap. Låven med tømmerfjøs, som fortsatt er i bruk, har etter hvert blitt svært sjeldne. Forslag til forvaltning Våningshus, bu og sidebygning på vestre Veng bør bevares og den klare todelte tunstrukturen bør videreføres. Det bør, så langt som mulig oppfordres til bevaring av den verneverdige bebyggelsen på eiendommene Bakken, Veng og Orderud. Kulturlandskapet langs Vengsveien med sideveier bør sikres gjennom en kommunal landskapsplan som viktige landskapsområder. 56 Side 146

147 57 Side 147

148 Delområde 18, Deli og Nygård. Lokalisering Området ligger inn mellom Lillestrømveien og Krogsbølveien Kort historikk Deli hører trolig til blant de eldste gårdene i bygda. Gården ble trolig allerede i vikingtiden delt i to bruk. Gjennom historien har begge brukene blitt delt og samlet flere ganger, men er nå atter kun to bruk Nygård var opprinnelig husmannsplassen Skredderstad under Prestegården. Eiendommen fikk nytt navn, Nygård, da den i mellomkrigstiden ble solgt som eget bruk. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området Nyere tids kulturminner N Deli, 114/2: Våningshus, bu, låve og garasje. S Deli, 113/1: Våningshus, bu og låve Mellom Deli 113/1:Våningshus Nygård 115/24:Våningshus, bu og låve Vernestatus Området er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern Det er stor sannsynlighet for at det ligger flere fornminner gjemt under bakken i dette området. Det har vært kontinuerlig bosetting i området i kanskje mer enn 2000 år. Tunet på nordre Deli ble flyttet til dagens plassering under første verdenskrig og samtlige bygninger stammer fra denne tiden. Nygård er karakteristisk for småbruksbebyggelse fra mellomkrigstiden. Landskapet rundt Nygård er delvis urørt ravinelandskap, noe som begynner å bli sjeldent i denne delen av kommunen. Forslag til forvaltning Det bør utvises ekstra varsomhet ved inngrep i landskapet i dette området. Det er både stor sannsynlighet for funn av fornminner på den gamle kulturmarken, og det kan gi uheldige følger for opplevelsen av gårdene, om de åpne arealene mellom de gamle tunene fortettes. Ravinelandskapet ved Nygård bør sikres gjennom en kommunal landskapsvernplan. De gamle veitraséene mellom de ulike bostedene bør opprettholdes. 58 Side 148

149 59 Side 149

150 Delområde 19, Tobøl, Løken og Solheim. Lokalisering Området ligger vest for Lillestrømveien mellom Vengsveien og Rådhuset. Kort historikk Tobøl er trolig blant de eldste gårdene i området. Eiendommen ble allerede i tidlig middelalder delt i to bruk. Det var flere husmannsplasser under Tobøl, men kun plassen Ekornrud er bebygd i dag. På Tobøl var det lensmannssete fra 1830 og i noen tiår etter. Løken ble skilt ut fra Prestegården som et helt nytt gårdsbruk i Solheim ble bygd i 1879 og utskilt som eget bruk i Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Ekornrud 119/1: Våningshus og låve Tobøl 119/1: Våningshus, bryggerhus, bu, låve, garasje, sag og tun med hage. Løken 115/14: Våningshus, bu, skjul, låve og beplantning. N. Løken 115/30: Våningshus, bussgarasje med bolig og uthus Norgesbuss 115/154: Bussgarasje med bolig Lunner 115/34: Våningshus og uthus Solheim 115/2: Våningshus og låve med fjøs og redskapshus. Lillestrømveien 855: Våningshus i funkis og uthus. Vernestatus Området rundt bussgarasjen er avsatt til næringsvirksomhet. Det øvrige arealet er LNF-område Begrunnelse for vern Når du kommer kjørende langs Lillestrømveien gjennom Enebakk er Tobøl et av de stedene man legger spesielt merke til. Gården ligger høyt og fritt, og har en harmonisk bebyggelse og beplantning. Tobøl er et stort og viktig landskapselement i Bygda. Gården Løken har en kompakt tunstruktur med bebyggelsen plassert innenfor et kvadrat. Tunet er fint avgrenset av bygningsvolumene og granhekken mot nord og øst. Adkomsten til tunet flankeres av en bjørkeallé. Villabebyggelsen i området viser et fint tverrsnitt av ulike stiluttrykk gjennom 1900-tallet. Vi finner hus med preg både fra sveitserperioden, jugend, funkis og etterkrigsarkitektur. Den gamle bussgarsjen på Løken er godt bevart og gir et bilde av tidlig samferdselshistorie i bygda. Forslag til forvaltning Tun med beploantning og bebyggelse på Tobøl og den gamle bussgarasjen på Løken bør sikres med hensynssone med formål bevaring. De åpne arealene rundt Tobøl og gården Løken bør ikke bebygges, men siktlinjene fra Lillestrømveien bør holdes åpne. 60 Side 150

151 61 Side 151

152 Delområde 20, Herredshuset, Prestegården, Lokalisering Området ligger vest for Lillestrømveien og nord for Igna. Kort historikk Prestegården ligger like vest for kirken. Gården var opprinnelig ikke spesielt stor, men vokste til å bli en av bygdas største eiendommer fram til 1890-tallet. Rundt år 1900 ble de fleste plassene under Prestegården frasolgt og gården er i dag en relativt liten landbrukseiendom. Det nye herredshuset ble bygget her på 1970-tallet. Tidligere hadde det ligget på andre siden av kirken der kulturkontoret holder til i dag. Tidlig på 1900-tallet ble det etablert en kolonialforretning ved riksveien øst for Prestegården. Denne virksomheten ble utvidet og flyttet til nye, større lokaler litt lengre sydvest. På begynnelsen av 2000-tallet bygget Enebakk kommune nytt pleie- og omsorgssenter bak det nye herredshuset. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området Nyere tids kulturminner Enebakk prestegård, 115/1: Våningshus, sidebygning, bu, låve, grisehus og hageanlegg. Herredshuset, 115/1: Herredshus med tilliggende fløy. Vardeberg butikken med uthus. Vernestatus Hovedbygningen på Prestegården er vedtaksfredet gjennom kulturminnelovens 15. Herredshuset og Ignagard er regulert til offentlig formål, butikksenteret er regulert til næringsvirksomhet og Igna/Preståa er avmerket som viktig vann for biologisk mangfold. Begrunnelse for vern Området langs Ignaelva og rundt kirken er av de aller viktigste og rikeste kulturminneområdene i kommunen. Historie kan spores flere tusen års tilbake i området og muligheten for funn av ukjente fornminner må anses som stor. Prestegården har en vesentlig plass i områdets historie. Dette var i flere hundre år maktsetet i bygda, noe som har bilt videreført helt fram til i dag med en rekke offentlige bygninger. Bebyggelsen på Prestegården er helhetlig og gir et godt inntrykk av gammel byggeskikk med sine inn- og uthus. Forslag til forvaltning Hele bebyggelsen og hageanlegget med beplantning på Prestegården bør sikres med hensynssone med formål bevaring. De arkitektoniske kvalitetene til det nye herredshuset bør sikres, og utformingen av den senere tilførte toppetasjen bør revurderes, og om mulig, endres. De gjenværende, åpne områdene rundt Prestegården bør sikres mot fortetting og siktlinjen mellom kirken og Prestegården bør holdes åpen. 62 Side 152

153 63 Side 153

154 Delområde 21, Kirken, gml Herredshuset, skolen, Bygdetunet, Ignarbakke, Mjønli og Engerholm. Lokalisering Området ligger øst for Lillestrømveien og nord for åa Igna. Kort historikk Området har hatt en vesentlig plass i bygdas historie i mer enn 1000 år. Enebakk kirke ble trolig bygget tidlig på 1100-tallet, men det var sannsynelig en trekirke på stedet fra før. Området har trolig hatt en viktig religiøs funksjon også før kristendommen kom til bygda. De første kirkene ble gjerne bygget på gamle kultsteder knyttet til eldre religioner, såkalt kultkontinuitet. Det var naturlig å legge andre offentlige virksomheter til området rundt kirken. I siste halvdel av 1800-årene ble både herredshus, skole og butikker etablert her. Herredshuset var en fløy av huset til Colletene på Flatebygodset. Fram til i dag har området fortsatt å utvikle seg med bygdetun, herredshus, skoler og forsamlingshus.. Registreringer Fornminner Enebakk kirke Nyere tids kulturminner Kirkegården med kapell, beplantning og gravminner Engerholm, 115/26: Våningshus, skjul og låve med fjøs Mjønli 115/16: Våningshus, bu og låve Ignarbakke 115/27: Forsamlingslokale og rester etter gjerde med portstolper. Bygdetunet 115/13: Våningshus, bu, smie og kjone Kirkebygden skole bygget 1909 Gml Herredshus 115/13: Fløy av Colletenes hovedbygning på Flateby Vernestatus Området fra og med kirken og til Ignarbakke er avsatt som offentlige bygninger kombinert med vern etter lov om kulturminner. Området rundt Kirkebygden barneskole og ungdomsskolen samt barnehagen ved Lotterudveien er avsatt som offentlige bygninger. Lotterudfeltet er regulert til boligformål. Området nordøst for Lotterudfeltet mot Engerholm er avsatt til fremtidig boligformål. Engerholm med kulturlandskap er vernet etter lov om kulturminner. Det øvrige arealet i delområdet er LNF- eller friområder. Begrunnelse for vern Kirken, det gamle herredshuset, skolen, bygdetunet og Ignarbakke er sammen med det vakre kulturlandskapet, langs elva og over mot Engerholm, et svært viktig område for opplevelser i Enebakk. Riksantikvaren har gitt tydelige signaler om verneverdien på dette området gjennom fredningen av plassen Engerholm. På dette svært konsentrerte området kan du lese en vesentlig del av Enebakks historie ved hjelp av de visuelle siktlinjene mellom kirke, skole, herredshus, prestegård, husmannsplass, ferdselsårer, vannvei, kulturlandskap med mer. Forslag til forvaltning Hele området fra og med Prestegården på forrige delområde via kirken med kirkegård, det gml. herredshuset, bygdetunet, Ignarbakke samt kulturlandskapet langs elva og mellom Mjønli og Engerholm bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Området avsatt til fremtidig boligbygging nord for Engerholm bør endres til LNF-område. Det bør utarbeides en skjøtselsplan for de gamle gravminnene på kirkegården. 64 Side 154

155 65 Side 155

156 Delområde 22, Klokkerud, Ødegården, Rakkestad, Linshus. Lokalisering Området ligger nederst i Ekebergdalen, nordvest for Prestegården og Ekebergveien. Kort historikk Ødegården var før svartedauden en selvstendig gård og het Lennestad. Gården ble tatt opp som husmannsplass først på 1700-tallet. Den samme skjebne hadde Linshus som før pesten var gården østre Rakkestad. Også denne eiendommen ble liggende øde frem til 1700-årene da gården ble delt i to og tatt i bruk som plass under Prestegården. Det som i dag er Rakkestad ble trolig ryddet allerede før vikingtid. I nyere tid har det vært både skole og butikk i hovedbygningen på Rakkestad. Klokkerud fikk trolig navnet sitt fordi gården var bolig for klokkeren i bygda. På 1400-tallet er gården Klokkarsete nevnt som tingsted for Enebakk. Gården var tingsted fram til ca1625. Bakken er en relativt ny eiendom, ryddet ca 1816 av en korporal fra Stange. Registreringer Fornminner Prestegården 115/3: Seks gravhauger Prestegården 115/3: Gravhaug Linshus øvre 115/109: Rundhaug Nyere tids kulturminner Brannstasjonen 115/62: Brannstasjon Krokengvn. 4, 115/81: Enebolig i mur Klokkerud 115/3: Våningshus og låve Bakken, 118/1,6: Våningshus Ødegården, 115/10: Låve Lennestad 115/9: Tufter etter gammel boplass. 115/8: Hytte, angivelig en gammel stue. Elverum, 118/18: Sidebygning og låve. Rakkestad 118/1: Våningshus, bu, låve og granhekk Nordby bedehus, 118/32: Bedehus Solhaug, Rakkestadveien 40, 118/20: Våningshus Hagen, Rakkestadveien 46, 118/23: Våningshus Ø Linshus 115/4: Våningshus N Linshus 115/5: Bu og låve Bakken 115/6: Våningshus og låve med tømmerfjøs Vernestatus Fornminnene er automatisk fredet etter kulturminneloven. Klokkerudåsen er regulert til boligformål. Det øvrige området er LNF-område i gjeldende kommuneplan Begrunnelse for vern De mange gravhaugene i området tyder på at dette har vært et sentralt sted i bygdas tidlige historie. Det er stor sannsynlighet for å finne ennå flere hittil ukjente fornminner i området. Forslag til forvaltning Gravhaugene i området bør skiltes og gjøres mer tilgjengelige for ulike brukergrupper. Tiltakene må gjøres i nært samarbeid med vernemyndighetene. Tuftene etter plassen Lennestad bør gis formelt vern. Det bør foretas en bygningshistorisk undersøkelse av hytta på eiendommen 115/8 for å få klarhet i om huset er en gammel husmannsstue. Våningshuset på Bakken bør få en hensynssone med formål bevaring. 66 Side 156

157 67 Side 157

158 Delområde 23, Norderhaug, Karlsegården og Solbakken. Lokalisering Området ligger lengst inn i Ekebergdalen før grensen til gården Børter.. Kort historikk Det oppstod et helt eget miljø her innerst i dalen i forbindelse med industrivirksomheten til Holm Jølsen. Her var det cellulosefabrikk, treoljefabrikk, sagbruk og flere fyrstikkfabrikker. Som ringvirkninger av dette kom skole, flere butikker og en rekke arbeiderboliger. Industrivirksomheten tok slutt på 1890-tallet, men Forretningsvirksomheten i Karlsegården og Norderhaug varte henholdsvis fram til og 1990-tallet. I tillegg til landhandel var det bakeri, meieri og brevhus på Norderhaug. Bakerovnen er fremdeles intakt i husets kjeller Registreringer Fornminner Ekeberg, 116/1: Gravhaug (Kjempehaugen) Nyere tids kulturminner Norderhaug, 118/2: Forhenværende landhandel/bakeri med uthus Karlsegården, 118/15: Forhenværende landhandel Solbakken, 118/14: Forhenværende funksjonærbolig, bu og uthus Sandbakken, 118/30: Fyrstikkarbeiderbolig Lilleby, 118/19: Fyrstikkarbeiderbolig og to uthus Bråtan, 118/39: Fyrstikkarbeiderbolig Nordli, 118/29: Fyrstikkarbeiderbolig Fugli, 118/40: Tilflyttet stue fra Nyland (118/1) Fugli, 118/116: Potetkjeller og låve. Furulund, Røykåsv. 118/58: Våningshus Vernestatus De bebygde delene av delområdet er regulert tilboligformål eller avsatt til fremtidig areal til boligformål. Begrunnelse for vern Ekebergdalen var det viktigste industriområdet i bygda på 1800-tallet. Det oppstod et eget samfunn her innerst i dalen hvor de fleste funksjoner i samfunnet var representert. Her var jord- og skogbruk, industri, skole, flere handelshus, arbeiderboliger, funksjonærboliger, husmannsplasser, storgårder med mer. Fremdeles er det en rekke minnesmerker etter de ulike aktivitetene og samfunnslagene i dalen og man kan fortsatt i stor grad lese samfunnsutviklingen som har funnet sted de siste 150 årene. Forslag til forvaltning Det bør utarbeides en egen verneplan for hele området fra Prestegården og opp til Børtervann. Planen bør i samarbeid med grunneierne legge til rette for vern av minnesmerker som viser et bredt bilde av dalens historie. Det bør stimuleres til å utvikle næringsvirksomhet tuftet på kulturarven. Samtidig bør det jobbes med tilrettelegging for at allmennheten kan kanaliseres gjennom dalen og dens kulturhistorie. Tilgjengeligheten til området må tilrettelegges på en mest mulig skånsom måte, både for kulturminnene og privatlivets fred. 68 Side 158

159 69 Side 159

160 Delområde 24, Børter, Lokalisering Området ligger innerst i Ekebergdalen. Kort historikk Børter var opprinnelig en middels gård i Enebakk med en del jord og skog til vanlig behov. Da vannkraften ble utviklet til å drive oppgangssag skjedde det en endring som skulle prege eiendommen fram til i dag. Skogsarealet økte jevnt og trutt, og Børter skulle bli bygdas største skogeiendom. Børtervannet og Børterelva har hatt uvurderlig betydning for eiendommen de siste fire hundre årene. Vannkraften har gitt energi til kverner og sager, cellulosefabrikk og elverk. I tillegg har vannet blitt benyttet til å frakte tømmer fra skogene og ned til Øyeren. Fra 1960-tallet har Børtervannet vært drikkevannskilde for Kirkebygda, Hammeren, Dalefjerdingen og ytterbygda. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner på Børter Nyere tids kulturminner Våningshus, sidebygning, bu, do/brønnhus, stall, låve med fjøs, hageanlegg med beplantning, murer, gjerde og dukkehus. Østa, våningshus Kraftstasjon ved Sandbakken,, Demning Sag, Smie Vernestatus Hovedbygningen på Børter er vedtaksfredet. Børtervannet er drikkevannskilde. Resten av området er avsatt som LNF-område. Begrunnelse for vern Man kan få inntrykk av at tiden har stått stille de siste hundre år når man beveger seg innover innmarka på Børter. Bygningsmassens umalte vegger og teglsteinstekkede tak ligger harmonisk og vakkert i det buktende kulturlandskapet. Her kan man lese store deler av den sosiale historien til gårdslivet i Enebakk på 1800-tallet. Det er bygninger knyttet til bondefamiliens dagligliv, husmannsplasser og sagbruk og elektrisitetsproduksjon. Forslag til forvaltning Dette delområdet må sees i nær sammenheng med neste delområde (4.2.25) I tillegg til hovedbygningen som er fredet bør fredningen utvides til å gjelde hele gårdstunet og hagen rundt hovedbygningen. Det bør også komme et formelt vern på områdene videre nordvestover fra tunet på Børter og inn til Furubråtan. Dette vernet kan enten være områdefredning gjennom kulturminneloven eller hensynssone med formål vern gjennom plan og bygningsloven. 70 Side 160

161 71 Side 161

162 Delområde 25, Nygård, Bekkensten, Møllerstua, Brattfoss og Furubråtan. Lokalisering Området ligger langs Børterelva innenfor gårdstunet på Børter mot Børtervannet. Kort historikk Området inneholder en rekke husmannsplasser som ble bygget på 16- og 1700-tallet. Samtlige plasser i delområdet, med unntak av Nygård, lå under gården Børter. Nygård var plass under Ekeberg. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert automatiskfredede kulturminner i delområdet. Nyere tids kulturminner Nygård, 116/1:Husmannsstue med låve. Børter, 117/1: Kraftstasjon med rørgate ved Bekkensten S Bekkensten, Børter, 117/1: Stuebygning N Bekkensten, Børter, 117/1: Stuebygning og uthus Børter, 117/1: Tufter etter nedlagt cellulosefabrikk. Børter, 117/1: Friluftsmuseum tilflyttede eldre bygninger. Møllerstua, Børter, 117/1: Stuebygning, låve og tilflyttet fjøs Enga, Børter, 117/1: Stuebygning og potetkjeller Ovinbygningen, Børter, 117/1: tilflyttet våningshus fra Store Auen på Stranda Brattfoss, Børter, 117/1: Stuebygning og uthus Furubråtan, Børter, 117/1: Stuebygning og tilflyttet låve. Vernestatus Børtervann er drikkevannskilde for Enebakk kommune. Resten av delområdet er avsatt som LNF-område. Begrunnelse for vern Dette delområdet må sees i nær tilknytning til tunet og det fredede våningshuset på Børter. Det er ganske unikt, også i nasjonal sammenheng, med et helhetlig miljø som dette på Børter. Her er kulturmiljøet så å si uendret fra 1800-tallet og fram til i dag. Den kulturhistoriske linjen fra hovedsetet på gårdstunet og opp til husmannsplassene i skogen, er fremdeles meget lesbar. Stedets gamle bygningsmasse er forbilledlig tatt vare på og enkelte områder av det gamle kulturlandskapet er fremdeles lite endret. Forslag til forvaltning Husmannsområdet bør sees i nær tilknytning til gårdstunet og det fredede våningshuset på Børter. Det bør på plass et formelt vern for hele delområdet. Dette vernet kan enten være områdefredning gjennom kulturminneloven eller hensynssone med formål vern gjennom plan og bygningsloven. Tilflyttede bygninger, som er satt som erstatning for tilsvarende bygninger som kan dokumenteres å ha stått på plassen tidligere, beriker kulturmiljøet. Eventuelle tilflyttede bygninger bør ha samme proporsjoner og fargesetting som de opprinnelige, og de bør plasseres på samme sted som tidligere dokumentert plassering tilsier. 72 Side 162

163 73 Side 163

164 Delområde 26, Ekeberg. Lokalisering Området ligger syd for Børter og vest for Ekebergveien Kort historikk Ekeberg har sitt navn fra åsen like nord for hovedbygningen. Trolig vokste det eikeskog på åsen i gammeltid da gården ble ryddet. Gården var delt i to før svartedauden, men har siden vært udelt. Sagbruksvirksomhet ble en viktig næring for eiendommen gjennom 16-, 17- og 1800-tallet. Børterelva ga kraft til vannsager, og skogene til eiendommen ga god tilgang til tømmer. I siste halvdel av 1800-tallet begynte en storstilt industriperiode på eiendommen. Gårdens eier, Holm Jølsen, startet først en treoljefabrikk nede ved elva rett vest for hovedbygningen. Treolja ble fort utkonkurrert av billig parafin fra Amerika og fabrikken opphørte. I 1866 bygde Jølsen den første fyrstikkfabrikken i Ekebergdalen. Denne brant alt i 1870 og en ny, større fabrikk ble bygget. Den nye fabrikken brant i 1875 og en tredje fabrikk ble bygget. Denne ble nedlagt i 1886 og deler av fabrikken ble flyttet til Bryn ved Kristiania. I 1887 anla Jølsen en cellulosefabrikk ved Børterelva. Fabrikken brant i Registreringer Fornminner Ekeberg, 116/1: Bygdeborg (Slottsåsen) Ekeberg, 116/1: Gravhaug (Kjempehaugen) Nyere tids kulturminner Ekeberg, 116/1: Bru, allé, byste over R Jølsen og hageanlegg med beplantning, murer, kapell og kjeglebane. Ekeberg, 116/1: Våningshus, lekestue, bu fra Hallingdal, bestyrerbolig, bu, låve, grisehus, smie og arbeiderbolig. Ekeberg, 116/1: Granum, husmannsstue Vernestatus Hele delområdet er et LNF-område Begrunnelse for vern Ekeberg er sammen med delområdene 23, 24 og 25 av de aller viktigste sett fra et kulturminnevernperspektiv. En vesentlig del av bygdas historie har utspunnet seg her, og det er fremdeles en rekke viktige kulturminner bevart i området. I tillegg til områdets store tetthet av kulturminner, berikes området ekstra på grunn av forfatteren Ragnhild Jølsens oppvekst på gården Ekeberg. Stedet er også egnet til formidling da området ligger i gangavstand fra flere av kommunens skoler. Forslag til forvaltning Området fra brua og til og med kalvehaugen med hageanlegg og hovedbygningen, lekestue, kapell og bu fra Hallingdal bør reguleres med formål bevaring med en hensynssone fra Ekebergveien og til jordene vest for tunet. Driftsbygningene og arbeider- og bestyrerboligen bør bevares for å kunne formidle gårdens helhetlige historie. 74 Side 164

165 75 Side 165

166 Delområde 27, Østenbøl, Holtop og Finstad. Lokalisering Området ligger syd for Ekebergveien lengst ned i Ekebergdalen. Kort historikk Navnet Østenbøl kommer trolig av Øysteinsbol, bostedet til en Øystein. Gården ble ryddet i vikingtid eller tidligere. Det har vært store dimensjoner på bebyggelsen på gården på fra tallet og helt frem til nyere tid. På 1600-tallet var Østenbøl lensmannssete. Våningshuset var opprinnelig nærmere 40 meter langt og i to fulle etasjer. Bygningen ble fredet i 1923, men avfredet noen år senere på etter at en tredjedel av huset hadde blitt revet. Holtop ble trolig husmannsplass under Østenbøl allerede tidlig på 1700-tallet. Holtop ble eget bruk først i Finstad ble utskilt og bebygd i Den gamle bygdeveien mellom Enebakk kirke og Opsal kommer over tunet på Støttum og går forbi Østenbøl. Registreringer Fornminner Det er ingen registrete fornminner i området. Nyere tids kulturminner Østenbøl, 104/1 mfl: Våningshus, sidebygning og bu Furulund, 104/10: Potetkjeller Holtop, 104/7: Våningshus, gamlebygningen, hageanlegg, låve med fjøs Finstad, 104/15: Våningshus og uthus Østenbøl, 104/1 mfl: Gammel bygdevei. Vernestatus Hele delområdet er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern Våningshuset på Østenbøl har fremdeles bevart mye av de opprinnelige bygningsdelene fra 17- og 1800-tallet. Bua fra 1933 er karakteristisk for buer på 1900-tallet og har dimensjoner som står godt til en øvrige bebyggelsen. Holtop ligger vakkert til i skogkanten mot vest. Tunet har en rekke interessante bygninger som viser et tverrsnitt av byggeskikk fra 1700-tallet og fram til i dag. Våningshuset på Finstad er lite forandret siden byggeåret Denne generasjonen hus er i dag svært truet da de faller mellom to stoler, for nytt til å oppfattes verneverdig, og for gammelt til å være funksjonelt. Forslag til forvaltning Våningshuset og bua på Østenbøl bør sikres med hensynssone med formål bevaring. De to eldste våningshusene med utearealer samt låven med fjøs på Holtop bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Våningshuset på Finstad bør bevares. Det bølgende landskapet mellom bostedene i området bør holdes åpent. Eventuelle nye bygningsvolumer bør plasseres i tilknytning til de eksisterende tunområdene. 76 Side 166

167 77 Side 167

168 Delområde 28, Støttum, Krona og Fosser. Lokalisering Området ligger langs sydsiden av elva Igna på to sider av Lillestrømveien. Kort historikk Støttum kan være den eldste gården på denne siden av Preståa / Igna. Det var tingstue på gården på 17-tallet. Det var landhandel nede ved riksveien der brua går over Igna fram til 1990-tallet. Fosserdammen er starten på den lengste og bratteste delen av vassdraget mellom Børtervann og Øyeren. Det gikk både turbinrør og tømmerrenne fra dammen og helt ned. Tømmerrenna ble fjernet for noen år tilbake, mens rørgata til el-verket er fremdeles i funksjon. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området Nyere tids kulturminner Støttum 105/1: Låve og løvtrær. Støttum 105/1: Veifar Bolseth-butikken 105/2: 108/50: Kjølelager Krona 108/9: Våningshus og låve Krona 108/147: Villa Kronaveien, 108/49: Murvilla og garasje Kronavien 9, 108/82: Villa og garasje Kronaveien?, 108/30: Funkisinspirert hus Kronaveien?, 108/15: Villa Fosser, 108/1: Kulturlandskap med ravinedaler. Fosserdammen: Rørgate og damanlegg i forbindelse med kraftproduksjon 108/19: Villa Vernestatus Kronafeltet er regulert til boligformål og Bolsethbutikken til næringsformål. Det øvrige arealet er LNF-område. Begrunnelse for vern Støttum er visuelt en viktig eiendom i Kirkens nabolag. Fra Enebakk kirke ser man rett mot jordbrukslandskapet på gården med bebyggelsen med trær rundt på bakkeryggen i bakgrunnen. Gjennom tunet på Støttum går den gamle hovedveien gjennom skogen til ytre Enebakk. Bolsethbutikken med lagerhuset er godt bevart. I boligfeltet Krona finnes flere villaer som representerer byggeskikk fra etterkrigstiden. Fosserdammen danner et fint vannspeil ved siden av kirken og er et minnesmerke over vannets viktige plass i bygdas tidlige industrihistorie. Forslag til forvaltning Den gamle bygdeveien ved Støttum, våningshus og låve på Krona, Fosserdammen, rørgata og ravinelandskapet ved Fosser bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Siktlinjen fra kirken mot Støttum bør holdes åpen og jordbrukslandskapet mot elva bør ikke bebygges. Turveinettet i området bør utvides til å gå ned til Fosserdammen og videre ned langs vassdrag 78 Side 168

169 79 Side 169

170 Delområde 29, Bøler, Tingvold, Barbøl og Holt. Lokalisering Området ligger på to sider av Lillestrømveien på Lensmannssletta syd i Kirkebygda. Kort historikk Bøler antas å være den eldste eiendommen i dette området. Opprinnelig strakk gården seg nesten helt ned til Øyeren i øst og til og med Thorud i syd. Retten til vannfallet i åa bidro til stor økonomisk oppgang for gårdens eiere frem til 1660-årene. Da ble sagbruksprivilegiene innført, og hindret bøndene i å drive handel med trelast. Det lå en rekke plasser under Bøler. Mange av disse er i dag selvstendige, mindre jordbrukseiendommer. Det var lensmannssete på Bøhler i første halvdel av 1600-årene. Selv om Barbøl ikke grenset til vassdraget hadde gården vannfallsrett til sager i Igna. Denne retten ble på 1700-tallet solgt til Collettfamilien og hører ikke til eiendommen lenger. Tingvold ble fraskilt Barbøl i 1918 og ble lensmannsbolig for flere generasjoner Strand. Huset er bygget i Hovedbygningen på Holt er fra 1830-årene og huset herredsstyremøtene fram til Registreringer Fornminner Barbøl, 107/1: Veifar og en fjernet gravhaug Nyere tids kulturminner Bøler, 108/1: Bu, melkebu, utedo, låve, hageanlegg og gml. bygdevei. Barbøl, 107/1: Våningshus, bu, låve, lite skjul, tufter etter smie. Tingvold, 107/5: Våningshus og hageanlegg med granhekk. Holt, 106/1: Våningshus, bu og hageanlegg med løvtrær. Holt, 106/1: Gammel bygdevei til Hammeren Vernestatus Området rundt Gjølstad og Barbølsaga er avsatt til næringsvirksomhet i gjeldende kommuneplan. Resterende areal har status som LNF-område. Begrunnelse for vern Dette området har trolig vært dyrket og bebygd så lenge det har vært fastboende i bygda. Bygningsmassen på Bøler og Barbøl er godt eksponert fra riksveien og er viktige som landskapselementer. Den gamle lensmannsboligen, Tingvold, er godt bevart og ligger godt synlig fra veien både sett nord- og sørfra. Buene på Bøler og Barbøl er begge svært godt bevarte med stor grad av autentiske materialer. Våningshuset på Holt er godt bevart og det finnes god dokumentasjon fra byggeperioden på 1830-tallet Forslag til forvaltning Eiendommen Tingvold bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Buene på Bøler og Barbøl bør sikres gjennom regulering med bestemmelser om bevaring. De åpne jordbruksarealene mellom gårdene i området bør ikke fortettes med bebyggelse. Gårdstunene bør få ligge fritt slik at de fremdeles kan framstå som landskapselementer. Den gamle bygdeveien fra Holt til Tømmer bråten bør merkes og inngå som en del av bygdas turveinett. 80 Side 170

171 81 Side 171

172 Delområde 30, Larsbråten, Tømmerbråten, Bøndenes hus og Nyeng. Lokalisering Området ligger i Holtskauen, syd for vannskillet mellom Kirkebygda og Ytre der veien ned til Hammeren og Dalefjerdingen tar av fra Lillestrømveien. Kort historikk Plassene i området har hørt til gårdene Holt og Saltvedt selv om de ikke henger sammen med de øvrige jordbruksarealene til opphavsgårdene. På 1840-tallet ble det anlagt ny bygdevei øst for Holttjern fra Holt til Tømmerbråten. I 1912 ble veien flyttet over på vestsiden der den går i dag. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Gammel bygdevei øst for Holttjern Dal, 196/1: Nedlagt husmannsplass Larsbråten, 106/5: Gml. våningshus Larsbråten, 106/1: Kulturlandskap Skaugrom, 106/1: Tufter og rester av beplantning på nedlagt husmannsplass. Tømmerbråten 106/1-6: Våningshus Bøndenes hus, 106/2: Forsamlingslokale med uthus. Vernestatus Hele området ligger i LNF-område. Larsbråten ligger i tillegg innenfor markagrensa Begrunnelse for vern Den gamle bygdeveien er en fin turvei mellom Kirkebygda og Tømmerbråten. De mange husmannsplassene i området gir et fint bilde av hvordan marginale områder ble utnyttet på 17- og 1800-tallet. Det gamle kulturlandskapet ved Larsbråten og Tømmerbråten er fremdeles delvis intakt og er godt eksponert både fra riksveien og fylkesveien, og fra Bøndenes hus. Forslag til forvaltning Den gamle veien øst for Holttjern, byggninger og tufter etter husmannsplasser i området og Bøndenes hus bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Det bør lages en merket tursti med utgangspunkt i den gamle veien med informasjon om de gamle plassene og andre minnesmerker i området. Denne stien bør kobles sammen med turveien ved kirken og Igna. Det bør lages en skjøtselsplan for kulturlandskapet rundt de gamle boplassene. 82 Side 172

173 83 Side 173

174 Delområde 31, Gullhaug, Andersrud, Svartebekk, Korsveien, Sletta og Torud Lokalisering Området ligger syd for Ignaveien og øst for Bøler. Kort historikk Denne delen av Ignavassdraget har den størst høydeforskjellen og gir følgelig mest kraft. Det er derfor hovedtyngden med sager ble lagt her. I tilknytning til dette ble det også etablert en rekke husmannsplasser langs vassdraget, hovedsakelig på Bøler og Prestegårdens grunn. De fleste plassene ble solgt som selveierbruk i tiårene rundt år Det gikk tømmerrenne fra Fosser og ned til Preståa i Øyeren. Denne ble fjernet på slutten av 1900-tallet. I 1914 ble Børter el-verk, nederst i vassdraget, tatt i bruk. Turbinrørene hit går fra Fosserdammen og ned. Tidlig på 1900-tallet var det landhandel på Korsveien og en instrumentmaker i Andersrud. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Gullhaug, 108/2: Kulturlandskap Andersrud, 115/12: Tufter etter hus og låve, bær- og frukttrær, kulturlandskap. Korsveien, 108/7: Bu Sletta, 108/6: Låve, skjul og kulturlandskap. Svartebekk, 115/22: Torud, 108/14: Våningshus og låve. Rester etter oppgangssag Vernestatus Hele området er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan Begrunnelse for vern Vassdraget og ravinelandskapet i området er en naturlig forlengelse av det rike kulturmiljøet rundt kirken, Bygdetunet og Engerholm. Den pedagogiske egnetheten for området er meget stor med sine mange spor etter ulik kulturminner, og de geologiske og hydrologiske mulighetene som området gir. Dette er et av områdene i kommunen som har et størst sammenhengende husmannsplassmiljø. I tillegg kommer alle spor etter virksomhet knytte til vannkraften så som sager, møller, tømmerrenne, turbinrør med mer. Forslag til forvaltning Det som er igjen av rester etter de gamle plassene i området bør bevares for ettertiden. Spredt bebyggelse i jordbrukslandskapet bør unngås, og bygninger bør heller plasseres i de gamle tunene slik at disse blir komplettert. Det bør lages en sammenhengende turvei fra kirken og Bygdetunet og helt ned til Øyeren ved Preståa. Denne bør skiltes med infoskilt på de ulike boplassene og gjerne med eldre foto. 84 Side 174

175 85 Side 175

176 Delområde 32, Vårrygg, Fjeld, Børter el-verk, Merli og Bakk. Lokalisering Området ligger nederst i Enebakkdalen der elva Igna renner ut i Øyeren. Kort historikk Det har vært stor aktivitet knyttet til vannkraften i området. Nede på de flatere områdene nederst ved Preståa ble det på og 1800-tallet bygget flere plasser og arbeiderboliger. Dette området lå da i stor grad under gårdene Bøler og Prestegården. I 1914 ble Børter Elverk bygget og satt i drift. Rørgata hadde sitt inntak i Fosserdammen. På den gamle plassen Fjeld ble det, på den andre siden av veien for el-verket, bygget bolig for tilsynshavende for kraftproduksjonen. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Vårrygg, 115/17: Våningshus og låve med fjøs. Fjeld, 107/2: Våningshus, hønehus og skjul. Børter El-verk, 107/2: Kraftstasjon fra 1914 med rørgate Steindam etter vannsag. Tømmerslipp-plass ut i Preståa Merli 109/4: Våningshus Stubberud 109/2: Våningshus Krogsbøl 109/1: Kulturlandskap Bakk 49/2: Rester etter gml våningshus fra Fjeld Svingen 42/4: Låve Vernestatus Området nord for elva ved el-verket og båthavna er næringsområde. Resten av delområdet ligger innenfor LNF-område. Begrunnelse for vern Den yrende aktiviteten som har vært knyttet til vannførselen i Børterelva fra Børtervann og helt ned til Preståa ender her ved utløpet til Øyeren. Hele området langs elva må sees, og oppfattes som en helhet som forklarer hvorfor de ulike installasjonene og bostedene nettopp er der de er. El-verket er et kulturminne av regional betydning med sin høye grad av autentisitet. Kulturlandskapet, med beitedyr i ravinene på Krogsbøl, ned mot Preståa har stor betydning for den visuelle opplevelsen av området både sett fra vannet og fra fylkesveien. Forslag til forvaltning Restene etter damanlegg og sager i vassdraget, slippplassen for tømmer ved Preståa samt elverket og våningshuset på Fjeld bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Beiteravinene langs Preståa bør bevares og holdes i hevd ved beiting av fortrinnsvis storfé eller sau. Våningshuset på Stubberud og våningshus og låve på Vårrygg bør bevares. 86 Side 176

177 87 Side 177

178 Delområde 33, Rud på Hammeren og Haugen. Lokalisering Området ligger mellom Preståa og eiendommene Krogstad og Slette. Kort historikk Rud finnes i skriftlige kilder tilbake til middelalderen. Opprinnelig var det kun én eiendom, men tidlig på 1700-tallet ble gården delt i søndre og nordre slik den er i dag. Våningshuset på N Rud ble flyttet fra Ekebergdalen i Frem til da hadde huset vært arbeiderbolig for fyrstikkarbeidere på Jølsens fyrstikkfabrikk. Fra midten av 1900-tallet var det minkfarm på N. Rud. Bua på eiendommen er gammel, men ble flyttet til gården fra et annet sted i Follo for få år siden. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner S. Rud, 44/1: Våningshus, drengestue, bihus, grisehus og granhekk. N. Rud 44/2. Våningshus og bu Haugen 38/1. Våningshus og låve Vernestatus Hele delområdet er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern På S. Rud er det, i tillegg til våningshuset, bevart flere interessante småhus som i dag har mer eller mindre mistet sine opprinnelige funksjoner. Disse små spesialbyggene for husing og håndtering av honning, griser og husvære for arbeidsfolk er i dag sjeldne og av stigende verneverdi. Gårdstunet er fint avgrenset mot syd og øst av en gammel granhekk. Våningshuset på N Rud var opprinnelig arbeiderbolig for flere familier tilknyttet fyrstikkfabrikken i Ekebergdalen. Etter fyrstikkfabrikkens konkurs ble huset flyttet til N Rud. Huset er i grove trekk godt bevart og har fortsatt interesse som minne over Jølsens Fyrstikkfabrikk. Forslag til forvaltning Eieren av S Rud bør oppfordres til å bevare de ulike småhusene på eiendommen i tillegg til våningshuset og granhekken. Våningshuset på N Rud bør bevares som minne over fyrstikkfabrikken i Ekebergdalen. 88 Side 178

179 89 Side 179

180 Delområde 34, Torshov. Lokalisering Området ligger ytterst på Hammeren der Preståa munner ut i Øyeren. Kort historikk Man tror hele dette området opprinnelig har vært den gamle gården Solberg som lå syd på eiendommen Torshov. Navnet Torshov skriver seg tilbake til førkristen tid og henspeiler på et gudehov der den norrøne guden Tor ble dyrket. Tidlig på 1700-tallet var det lensmannssete og tingstue på gården. I tilknytning til ordinær rutetrafikk på Øyeren, ble det anlagt brygge på Torshov på tallet. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert sikre fornminner i området. I Solbergåsen mot Nes er det fordypninger i fjellet som tradisjon sier er spor etter soldyrking. Nyere tids kulturminner Torshov 38/1: Brygge ut i Øyeren. Våningshus, sidebygning, bu og låve Kulturlandskap Vernestatus Hele området ligger i LNF-område. Begrunnelse for vern Torshov har en lang og spennende historie. På eiendommen kan man lese historien gjennom setdsnavn, kulturlandskap og kulturminner sammenhengende fra vikingtid og fram til i dag. Gården ligger godt synlig fra Øyeren og er et viktig landemerke for båtfolket. Brygga etter dampbåttrafikken på Øyeren fra 1860 og fram til ca 1930 er godt bevart og av stor historisk interesse. Forslag til forvaltning Våningshuset, sidebygningen, bua og låvevolumet på Torshov, samt steinbrygga ved Øyeren bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Landskapet rundt husene bør holdes åpent og de tilplantede liene mot Øyeren bør tilbakeføres som beiteland når skogen blir hogstmoden. Det er stor sannsynelighet for å finne fornminner på eiendommen, det er derfor viktig med tilstrekkelig hensynstaking ved eventuelle gravearbeider. 90 Side 180

181 91 Side 181

182 Delområde 35, Nes, Slette og Krokstad. Lokalisering Området ligger lengst øst på Hammeren mellom Torshov og By Kort historikk Nes er trolig, sammen med By og Solberg,den eldste eiendommen i området. I middelalderen ble Nes delt i to bruk og på 1700-tallet ble søndre Nes delt i søndre- og mellomgården. Mellomgården ble senere lagt til nordre Nes. Slette var i to perioder to bruk, men er nå samlet til ett. Krokstad er fra vikingtiden eller før. Gården var delt i to bruk på 1700-tallet og i siste halvdel av 1800-årene. Tunene lå samlet der hvor bebyggelsen står i dag. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Nes 40/1: Våningshus, garasje og låve Nes 41/1: Våningshus og bu Slette 43/1: Grisehus Krokstad 42/1: Våningshus, grisehus og låve Vernestatus Hele området ligger i LNF-område. Begrunnelse for vern Dette er et svært gammelt jordbruksområde. Det er derfor svært sannsynelig at ukjente fornminner kan komme fram ved grave og anleggsarbeider. Området har kvaliteter knytte til de åpne jordbruksområdene mellom gårdsbruken med siktlinjer mellom de ulike tunene og fra Øyeren. Våningshusene på nordre og søndre Nes er begge godt bevarte og bør sikres for ettertiden. Bua på søndre Nes er av en sjelden type og bør bevares. Forslag til forvaltning Det åpne landskapet med gårdstunene som landskapselementer bør bevares, og siktlinjene mellom disse og fra Øyeren bør holdes åpne. Nye bygningsvolum bør innlemmes i de eksisterende tunene så langt som mulig, og store bygg bør utformes slik at de faller optimalt inn i det eksisterende landskapsbildet. Våningshuset og bua på s Nes bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. 92 Side 182

183 93 Side 183

184 Delområde 36, By og Østre Vennevold. Lokalisering Området ligger i den sydøstre delen av Hammeren Kort historikk Både By og Vennevold er blant de eldste gårdene i området. Navnet By betyr gården og kan tyde på at den første gårdsbebyggelsen på Hammeren ble lagt akkurat her. By ble delt i to bruk allerede i middelalderen. Siden har gården blitt samlet til ett bruk igjen, med unntak av en del som nå ligger under Ø. Vennevold. På 1760-tallet ble det bygget teglverk på By. Dette var et samarbeid mellom By, Nes og Torshov. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner By, 45/1: Våningshus, bu og låve. Vennevold, 48/1: Kulturlandskap. Vernestatus Et område på By nede i Byvika er regulert til camping. Det øvrige området er LNF-område. Begrunnelse for vern Eiendommenes høye alder gjør det sannsynelig at en kan finne spor etter tidlig bosetting i området. Tunet på By er et karakteristisk firkant-tun med våningshus og låve liggende rett ovenfor hverandre. Slike gårdstun med stram struktur ble vanlig gjennom hele 1800-tallet og fram til andre verdenskrig og begynner nå å bli en truet tunform. Felles for begge gårdene er det åpne landskapet bebyggelsen ligger i på et høydedrag over Øyeren. Landskapet faller harmonisk ned mot vannet, delvis som fulldyrket jord og delvis som beiter. Forslag til forvaltning De åpne områdene mellom gårdstunene bør ikke bebygges og kulturlandskapet ned mot Øyeren bør holdes åpent som fulldyrket jord eller beiter. Firkanttunet på By bør bevares og eventuelle nye bygninger bør innpasses i den eksisterende tunstrukturen. 94 Side 184

185 95 Side 185

186 Delområde 37, Grønbakk, Hammeren skole, Smådal, Ulvestigen og Mysen. Lokalisering Området ligger langs Hammerenveien fra krysset ved Hammeren skole og sydvest til og med Søndre Mysen Kort historikk Mysen er en gammel eiendom som trolig skriver seg jernalder eller før. I middelalderen var gården allerede delt i to bruk. Senere fra 1700-tallet ble gårdene delt i enda flere bruk og etter hvert samlet igjen. I dag er N Mysen én eiendom, mens Søndre fra midten av 1700-årene har vært delt i Søndre- og Mellomgarden Mysen. På plassen Grønbakk etablerte Enebakk kommune Hammeren skole i 1860-årene. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Smådal, 46/2: Låve og hønsehus? Hammeren skole, 46/10: Gammel skolebygning og uthus Grønbakk, 46/9: Våningshus, bu, låve og uthus Ulvestigen, 46/5: Låve og uthus Nordre Mysen, 49/1: Våningshus, bu, låve og siktlinje nordfra mot låven. Mellomgarden Mysen, 50/1: Våningshus, bu og låve Søndre Mysen, 50/2: Våningshus, skjul, låve og siktlinjer sydfra. Vernestatus Hele delområdet er LNF-område. Begrunnelse for vern Det er viktig å bevare både bebyggelsen til primærgårdene Mysen og til de gamle plassene og underbrukene som Smådal, Grønbakk og Ulvestigen. Grønbakk har bevart et helt tun med store og små bygninger. Slike komplette gårdstun må man etter hvert lete for å finne. Mysengårdene er flotte landskapselementer både sett fra syd og nord på Hammerenveien. Forslag til forvaltning Hammeren skole med uthus, Tunet med all bebyggelse på Grønbakk, våningshuset og bua på N Mysen og våningshuset på S Mysen bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Siktlinjene fra både nord og syd mot Mysengårdene bør holdes åpne og den klart definerte tunstrukturen på gårdene bør opprettholdes. 96 Side 186

187 97 Side 187

188 Delområde 38, Saltvedt, Grubberud og Heier. Lokalisering Området ligger lengst syd på Hammeren mellom Mysen og avkjøringen til Skåka. Kort historikk Saltvedt er ryddet i vikingtid eller tidligere. Gården lå sentralt plassert i gammel tid da bygdeveien fra Kirkebygda gikk fra Holt og over til Saltvedt og videre derfra mot Torshov i nord og dalefjerdingen i syd. På 1700-tallet sto teltbua for denne delen av bygda på Saltvedt. Denne ble revet tidlig på 1900-tallet. Heier er trolig den eldste gården i området. Navnet hentyder på at gården lå alene uten nære naboer da den ble ryddet. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Saltvedt, 51/1: Våningshus, bryggerhus, bu, uthus med klokketårn, gårdsvei med allé og gammel bygdevei til Kirkebygda. Grubberud, 51/1: Våningshus og grisehus Heier, 52/1: Våningshus, sidebygning, skjul og låve Vernestatus Hele delområdet ligger innenfor et LNF-område. Begrunnelse for vern Saltvedt med sin monumentale bygningsmasse ligger som et fondmotiv når man kommer kjørende fra Burstad mot Hammeren. Hammerenveien går som en forlengelse av gårdsveien på gården, noe som gir en flott opplevelse av å ankomme eiendommen. Den gamle bygdeveien over til Kirkebygda har potensial som tur og ridevei der den går gjennom et vakkert ravinelandskap. Forslag til forvaltning Gårdstunet, ravinelandskapet og den gamle bygdeveien til Kirkebygda bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Tunet på Heier bør bevares. Ved grave- og anleggsarbeider på kulturmarken til eiendommen bør det tas hensyn til den store sannsyneligheten for automatisk fredede funn fra førkristen tid. 98 Side 188

189 99 Side 189

190 Delområde 39, Huserud, Buer og Randem. Lokalisering Området ligger på Skåka syd for Heier og Vennevold.. Kort historikk Huserud er en av få gårder i Enebakk som aldri har vært delt. Eiendommen ble derimot utvidet med tilleggsjord da deler av Øvre Buer ble kjøpt til tidlig på 1800-tallet. Buer har vært delt i to bruk helt fra vikingtiden. Senere ble de to hovedbølene ytterligere delt, og i dag er det tre buergårder. Randem er trolig en av de eldste gårdene i området. Den ble tidlig delt i to bruk og gå gode utkommer for de som drev eiendommene. Plassen Tangen ble bygget på 1820-tallet og solgt som eget bruk i Store deler av Randemgårdene ble bakkeplanert i siste halvdel av tallet. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Huserud, 56/1: Våningshus, bryggerhus med bakerovn, bu, grisegus, låve, smie, potetkjeller og kulturlandskap Buer Øvre, 57/1: Våningshus, skjul og låve Buer Nedre 58/1: Våningshus, bu, skjul og låve Buer Øvre 57/2: Våningshus, sidebygning, grisehus, låve og kulturlandskap Øvre Randem, 59/1: Potetkjeller og gårdstun Vernestatus Hele området er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern Huserud er et sjeldent godt bevart gårdstun med mange hustyper som det begynner å bli igjen av i bygda. I tillegg er bygningene av relativt høy alder og de har stor en grad av autentisitet. Begge brukene Øve Buer gir et godt bilde av bebyggelsen på gårdsbruk på 1800-tallet og frem til tidlig i 1900-årene. Kulturlandskapet fra vest for Huserud og helt ned til Øyeren er virker harmonisk selv om det er foretatt vesentlige bakkeplaneringer i området i siste halvdel av 1900-tallet. Forslag til forvaltning Tunet med bebyggelse på Huserud og våningshuset på Øvre Buer (57/1) og sidebygningen på Øvre Buer (57/2) bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Kulturlandskapet med beiteområdene i ravinene ved Huserud og Øvre Buer og ned mot Øyeren ved Randem bør bevares og det bør stimuleres til fortsatt avbeiting av områdene gjennom virkemidler i landbruket. 100 Side 190

191 101 Side 191

192 Delområde 40, Vestre Vennevold og Lund Lokalisering Området ligger lengst nord på Skåka mellom Østre Vennevold og By i nord og Buer og Randem i syd Kort historikk Man antar at Vennevold ble ryddet i eldre steinalder. Navnet kommer av vin- som betyr beitemark og vall- som hentyder på at en rydding av skog og oppdyrking av jord har funnet sted. Lund ble ryddet som plass i 1820-årene. Plassen ble eget bruk i 1914 og drives fremdeles som heltidsbruk og selvstendig driftsenhet tross sine 20 daa jord. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Vestre Vennevold, 47/1: Våningshus, bu og låve Lund, 48/2: Våningshus og låve Kulturlandskap ved Vennevoldsvika Vernestatus Hele området er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern Tunet på Vestre Vennevold ligger som et fint landskapselement på flata før liene heller ned mor Øyeren. Lund er en godt bevart plass med husene på opprinnelig plass fra stedet ble ryddet på tallet. Våningshuset har gjennomgått få endringer og har høy verneverdi. Forslag til forvaltning Tunet på Vestre Vennevold bør beholde dagens avgrensing slik at gården fremstår som et tydelig landskapselement i det ellers åpne kulturlandskapet. Gården kårbolig er plassert på en forbilledlig måte i skogkanten utenfor det åpne landskapet. Plassen Lund bør bevares og våningshuset bør tilbakeføres med vinduer lik de originale som var i huset da det ble bygget. 102 Side 192

193 103 Side 193

194 Delområde 41, Meieriet, Burstad, Sander. Lokalisering Området ligger ved veikrysset der veien fra Tømmerbråten møter veiene fra Hammeren og Dalefjerdingen. Kort historikk Området ligger i grenseland mellom eiendommene Heier og Rud delvis på den gamle plassen Burstads grunn. Burstad ble ryddet midt på 1600-tallet som plass under Rud. Fra midt på 1800-tallet var det butikk på Burstad. Ca 1890 ble det startet landhandel på Sander og tidlig på 1900-tallet ble det bygget meieri på den andre siden av veien for Burstad. Hovedhuset på meieriet ble flyttet fra den nedlagte fyrstikkfabrikken på Ekeberg. I tillegg var det tidlig på 1900-tallet sag syd for Sander og et forsamlingslokale, Rudssalen, ved Burstad. Registreringer Fornminner Det er ingen kjente fornminner i området Nyere tids kulturminner Meieriet, 52/3: Våningshus, butikktilbygg, teglsteinshus og to lagerhus. Burstad, 53/26: Lagerbygg Sander, 53/6: Landhandel/våningshus, lagerhus Solheim, 52/6: Våningshus og låve 52/9: Arkitekttegnet villa Fløtten, 52/2: Våningshus, sidebygning, bu, uthus, tuntre og gårdsdam Vernestatus Det meste av de bebygde delene av området er regulert eller avsatt til boligformål. Meieriet er avsatt til boligformål kombinert med næring. Sletta nordvest for meieriet er avsatt til offentlig bygning. Begrunnelse for vern Fra midten av 1800-årene og fram til 1970-tallet var det en yrende aktivitet i området. Det var to landhandlerier nærmest vegg i vegg, postkontor, meieri og fram til etter 2. verdenskrig sag innenfor et forholdsvis begrenset areal. Det er viktig å ta vare på slike veikryss-tettsteder som dette både for å synliggjøre hvor stor aktiviteten en gang har vært og som fine identitetsskapende elementer ved et knutepunkt. Hovedhuset på Sander har en viktig funksjon som fondmotiv for de som kommer kjørende fra Tømmerbråten med sin beliggenhet i enden av Meieriskaugveien. Forslag til forvaltning Meieriet med alle sine bygninger bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Landhandleriet på Sander med uthus bør sikres med hensynssone med formål bevaring og hovedbygningens eksteriør bør tilbakeføres. Det bør ikke bygges nye volumer i de åpne områdene mellom Meieriet og Sander. 104 Side 194

195 105 Side 195

196 Delområde 42, Rud, Killerud og Bøler Lokalisering Området ligger lengst nord i Dalefjerdingen, like syd for Burstad. Kort historikk Rud og Killerud ble trolig ryddet i vikingtiden eller noe før. Bøler kan være eldre, men dette har man ikke klart å stadfeste. Killerud var udelt fram til 1830-tallet, da ble gården delt mellom tre brødre. I tillegg til hovedbølet som fortsatt heter Killerud tilkom det to bruk til, kalt store- og vesle Sødelen. Både Rud og Bøhler ble delt i andre halvdel av 1600-tallet. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Nordstua Rud, 53/1: Våningshus, bu og låve Søstua Rud, 53/4: Våningshus og låve med fjøs Killerud, 54/1: Våningshus, sidebygning, skjul og låve Bøler søndre, 55/1: Våningshus, bryggerhus, utedo, bu og låve Bøler nordre, 55/5:Våningshus og fjøs Vernestatus Hele området er LNF-område Begrunnelse for vern Rudgårdene og Killerud er viktige gårder som landskapselementer. Spesielt våningshusene på Nordstua- og Søstua Rud er viktige fondmotiver når man kommer kjørende på Dalefjerdingenveien. Bolighusene på Killerud er begge gamle og verneverdige. Våningshuset på S Bøhler har mye av detaljeringen bevart innvendig og bør bevares. Våningshuset på N Bøhler er en gammel svalgangsbygning, trolig fra siste halvdel av 1700-tallet, men huset har gjennomgått store endringer og er derfor ikke meget verneverdig slik det står i dag. Om eier av gården ønsker å tilbakeføre bygningen så vil verneverdien stige. Forslag til forvaltning Gårdstunene på eiendommene Rud og Killerud, spesielt våningshusene og låvene bør bevares. Tunet på søndre Bøhler bør bevares og våningshuset på nordre Bøhler bør tilbakeføres til eldre kjent utseende. 106 Side 196

197 107 Side 197

198 Delområde 43, Jaer og Tysdal. Lokalisering Området ligger syd for Killerud langs fylkesveien gjennom Dalefjerdingen. Kort historikk Jaer stammer trolig fra vikingtiden eller tidligere. Gården ble ikke lagt øde etter svartedauden, men snarere utvidet eiendommens arealer ved å ta opp deler av ødegården Hov. Bøler og Tysdal overtok også deler av den fraflyttede gården. Hov var trolig et gammelt offersted i den førkristne religionen, men gården ble altså lagt øde og forsvant etter svartedauden. Tysdal kan være blant de eldste gårdene i Dalefjerdingen. Navnet kommer fra bekken Tyssa- (tusse / troll) som renner gjennom området og -dal som karakteriserer landskapet gården ligger i. Tysdal har vært delt i flere bruk og er fremdeles to gårdsbruk; Mellomstua og Søndre Tysdal. Enebakk kommune kjøpte i 1864 Østistua Tysdal for å sikre kretsen tomt til ny skole. Det ble avsatt en del jord til skolen og læreren, mens resten av eiendommen ble solgt videre til flere kjøpere. Den gamle skolebygningen fra 1860-tallet ble på 1920-tallet revet og flyttet til Sand, og en ny, større skole bygning ble reist på tomta i Dalefjerdingen skole ble nedlat i I 2010 solgte Enebakk kommune skolebygningen til private. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Jaer 74/1: Våningshus, bryggerhus, bu og låve med mindre uthus Jaer 74/1, Solbakken 75/6, Bøhler 55/1 og Tysdal 75/4: Kulturlandskap Tysdal 76/1: Granly 76/1/1: Forhenværende bedehus med uthus og doer Dalefjerdingen skole 75/7: Skolebygning med lærerboliger og utedo Vernestatus Området er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan Begrunnelse for vern Dalefjerdingens særpreg er knyttet opp mot ravinelandskapet som også har gitt området navn. Ved Jaer og videre sydøstover er mye av de karakteristiske ravinedalene fremdeles uendret. Gårdstunet på Jaer og Dalefjerdingen skole ligger som viktige landskapselementer på høyder i det sterkt kuperte terrenget. Dalefjerdingen skole er den best bevarte skolen, fra tidlig tall, i bygda. Tunet på søndre Tysdal har mange av de gamle bygningene bevart, og husene framstår som velholdte og godt bevarte. Det gamle bedehuset på Granly er det best bevarte av sitt slag i kommunen med et velholdt hovedhus og uthus med utedoer intakt. Forslag til forvaltning Det bør utarbeides en verne- og skjøtselssplan for ravineområdet fra Killerud og sydøstover mot området bak Dalefjerdingen skole. Skolebygningen med utedo og Granly med uthus bør sikres med hensynssoner med verneformål. Tunstrukturen på Tysdal søndre bør bevares og eventuelle nye bygninger bør i størst grad innlemmes i det eksisterende tunet. 108 Side 198

199 109 Side 199

200 Delområde 44, Hvitstein, Sand og Jevik. Lokalisering Området ligger nordøst i Dalefjerdingen og grenser til Skåka i nord og Øyeren i øst. Kort historikk Hvitstein fikk navnet sitt fra en lys bergart i St. Hansåsen like ved tunet. I 1750 ble eiendommen delt i to like bruk, Søndre og Nordre Hvitstein. I nyere tid har Nordre Hvitstein ervervet en del av jorda på Søndre og gårdene går nå under navnene Store og Lille Hvitstein. Sand er trolig en svært gammel eiendom. Gården har aldri vært delt og utgjør hele neset sydøst for Store Hvitstein. Våningshuset på Sand er den gamle skolebygningen fra Tysdal. Skolen ble bygget i 1864 og flyttet til Sand i Jevik er også en svært gammel eiendom. Den var delt i to bruk helt fra middelalderen og fram til i dag. Nå er det samme eier på begge brukene. Registreringer Fornminner Gravrøs på Jeviksnabben nede ved Øyeren syd på eiendommen. Nyere tids kulturminner Sand, 61/1: Våningshus, gamlebygningen, låve, gårdsdam og kulturlandskap. Store Hvitstein, 62/1: Våningshus og låve Lille Hvitstein, 61/2: Bu og låve Jevik, 63/2 og 64/1: Våningshus (øvre), våningshus (nedre), sidebygning (nedre), bu, låve (øvre) og låve (nedre) Vernestatus Gravrøysa på Jevik er automatisk fredet. Hele delområdet er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern Tunet på Sand ligger som et viktig landskapselement i et flott kulturlandskap ned mot Øyeren. Våningshuset på gården er den gamle skolen i kretsen. Selv om den er flyttet hit etter den gikk ut av drift som skole, er dette en av de best bevart skolebygningen av denne generasjonen i bygda. Våningshuset på Store Hvitstein er et godt bevart sveitserstilshus og ligger godt plassert langs gårdsveien med vakkert kulturlandskap mot vest og tunet nede mot nordøst. Gårdstunene på Jevik er viktige som landskapselementer mot Øyeren. Tømmerkjernen i våningshuset på Øvre Jevik er trolig en 1700-tallsbygning fra Bjerke som ble flyttet hit i Forslag til forvaltning Våningshuset på Sand bør bevares og kulturlandskapet rundt gården med gårdsdam og beiteraviner bør holdes i hevd. Våningshuset på Store Hvitstein og bua på Lille Hvitstein bør bevares. 110 Side 200

201 111 Side 201

202 Delområde 45, Siljås, Årsrud og Heiås. Lokalisering Området ligger midt i Dalefjerdingen østover mot Øyeren. Kort historikk Området mot Øyeren var viktig for de første bureiserne i Dalefjerdingen. Ved Øyeren på Heiåsstranda ligger det tre gravrøyser fra bronsealder og på et jorde oppe ved gården er det funnet en skrape av flint som kan være fra tiden før man ryddet jorden i området. Det var tre plasser under Heiås. To av plassene lå i åskanten mot vest og en nede ved Øyeren. Siljås var tidligere flere bruk. Fram til tidlig på 1900-tallet var det to bruk på Siljås, Nordre og Søndre. I de siste hundre årene har gården vært ett bruk, men de to tunene på Nordre og Søndre Siljås kommer fremdeles tydelig fram. Årsrud var ett bruk fram til 1600-årene. Da ble gården delt i Oppistua og Nestua og på tallet ble Mellomstua skilt ut fra Nestua. Registreringer Fornminner Det er registrert tre gravrøyser nede ved Øyeren på Heiås. Det er også gjort løsfunn av flintredskap på jordet syd for tunet på gården. Nyere tids kulturminner Siljås, 73/1,3: Våningshus, bu, to låver og kulturlandskap ned mot Øyeren. Årsrud, 72/3: Beiteland langs Årsrudveien Heiås,65/1: Våningshus, sidebygning, bu, låve, potetkjeller,?? og tufter etter plassen Tangen Vernestatus Gravrøysene på Heiås er automatisk fredet. Hele delområdet er avsatt som LNF-område i kommuneplanen. Mot syd grenser delområdet mot et areal som er avsatt til bebyggelse i kommuneplanen. Dette arealet er bebygd med hytter. Begrunnelse for vern Bebyggelsen på Siljås danner et monumentalt tun med den sentralt plasserte bua flankert av to låvebygninger og hvite våningshus. Slike i øyenfallende tun er viktige referansepunkt i landskapet når de ligger så eksponert som tunet på Siljås. De gamle beiteravinene ned mot Øyeren danner en fin kontrast i jordbrukslandskapet. Tunet på Heiås inneholder en rekke eldre, verneverdige bygninger. Spesielt sidebygningen og bua er av høy alder, men også våningshuset har relativt stor verneverdi. Kulurlandskapet langs Årsrudveien på eiendommen Årsrud er meget godt bevart som havn og havnehaga. Forslag til forvaltning Fornminnene på Heiås må ikke utsettes for inngrep innenfor vernesonen, og inngrep som kan forstyrre gravrøsenes kvaliteter utenfor vernesonen bør unngås. Tunet på Siljås bør bevare sine volumer og symmetriske oppbygging med en speilvendt akse ut fra stabburet. De verneverdige bygningene på Heiås bør bevares og tuftene etter plassen Tangen bør inn i en skjøtselsplan i gårdens miljøplan. Kulturlandskapet med beiter langs Årsrudveien og ravinen ned mot Øyeren på Siljås bør fortsatt nedbeites og holdes frie for krattvegetasjon. 112 Side 202

203 113 Side 203

204 Delområde 46, Borud, Skauby, Einerstad og Rånes. Lokalisering Området ligger lengst sydøst i Dalefjerdingen Kort historikk Borud skriver seg trolig fra vikingtiden og var allerede før svartedauden delt i tre bruk. I etterkrigstiden ble det bygget en rekke fritidsboliger på området rundt Einerstad og Borud. Rånes og Einerstad lå øde etter svartedauden og ble brukt som beiteland, og senere som plass under gården Siljås. I 1831 ble Rånes eget bruk og i 1830 Ble Einerstad selvstendig. Skauby var eget bruk i middelalderen og senere plass under Tarm. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Borud, 66/4: Våningshus og låve Borud melløm, 66/2: Bryggerhus og låve Skuby, 68/3: Våningshus og bu Einerstad, 73/4: Våningshus Rånes, 73/2: Våningshus og låve Vassholen, 66/3. Våningshus Vernestatus Hytteområdene er avsatt til byggeområder i kommuneplanen. Det øvrige arealet er LNFområder. Begrunnelse for vern Skauby er et godt bevart anlegg som ligger like ved veien fra Dalefjerdingen mot Spydeberg. Bryggerhuset på Borud mellom er meget godt bevart og et av svært få bevarte. Våningshuset på Einerstad er av høy alder og er verneverdig selv om forfallet har kommet meget langt på bygningen. Vassholen har stått urørt siden 1950-tallet og er meget interessant både som bygning, men også ved at interiørene er urørte siden da. Forslag til forvaltning Bryggerhuset på Borud mellom bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Bebyggelsen på Skauby bør sikres for ettertiden som et landemerke langs den spredtbygde veien mot Spydeberg. Det bør foretas registreringer av bygningen på Einerstad før den eventuelt faller sammen. Vassholen bør dokumenteres både som bygning, men også med tanke på interiørene. Det bør vurderes et formelt vern med hensynssone med formål bevaring for våningshuset på Vassholen. 114 Side 204

205 115 Side 205

206 Delområde 47, Fjellheim, Fjell, Fløtten, Perstad og Åser Lokalisering Området ligger sydvest i Dalefjerdingen i en åpen lomme inn i skogen vest for Boro. Kort historikk Åser het tidligere Tarm noe som henviser til jordeiendommens lange, smale form. Tarm ble ryddet i sen vikingtid, men lå øde under og etter svartedauden. Tunet på Tarm lå tidligere hundre meter lenger nord, der det fremdeles står en jordkjeller. Historien sier tunet ble flyttet for å få fred for nissen som gjorde mye ugang på det gamle tunet. Fjell har et navn som tyder på høy alder, trolig fra eldre jernalder. Gården ble delt i nordre og søndre ca Fløtten ble solgt fra Fjell ca Den gamle vinterveien fra Båstad til Kristiania gikk over Fjell og Perstad. I Fjellheim ble det rundt 2. verdenskrig bygget bussgarasje for Torgersens Bilruter. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området, men det skal være funnet flintredskap på tunet til N Fjell. Nyere tids kulturminner Fjellheim, 69/6: Våningshus og bussgarasje Fjell Søndre, 69/1,2: Våningshus, bu og låve Fløtten, 69/9: Låve Solli, 69/8: Åser, 68/1: Våningshus, skjul, låve med tømmerfjøs og potetkjeller Vernestatus Hele delområdet er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern Bussgarasjen på Fjellheim er et viktig minnesmerke over de forholdsvis mange bussselskapene i kommunen i etterkrigsårene. Tunet på Åser med godbevarte hus fra tiden rundt 1900 er verneverdig. Den gamle potetkjelleren viser hvor det gamle tunet lå før 1860 og har en artig historie knyttet til tro på underjordiske og nisser. Forslag til forvaltning Våningshuset og bussgarasjen på Fjellheim bør bevares som et godt eksempel på byggeskikk og næringsaktivitet i årene rundt og etter andre verdenskrig. Tunet på Åser og potetkjelleren på det gamle tunet fra før 1860 bør bevares. 116 Side 206

207 117 Side 207

208 Delområde 48, Sundby, Fjell nordre, Brueng og Kjærsrud. Lokalisering Området ligger videre nord vestover fra Fjell og mot Tysdal Kort historikk Kjærsrud er trolig ryddet i senmiddelalderen. Det er gjort en rekke funn rundt og på tunet av bla. spinnehjul og terning i kleberstein, tre oppstadsvevlodd og pil- og spydspiss i jern. Også Sundby skriver seg trolig fra vikingtiden eller noe senere. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området, men det er gjort en rekke løsfunn på Kjærsrud Nyere tids kulturminner Glenne, 71/1: Våningshus Sundby nedre, 72/2: Våningshus, sidebygning, bu og låve. Fjell nordre, 69/3: Våningshus, bryggerhus, bu, utedo og låve Kjærsrud, 77/1: Drengestue Vernestatus Området er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan Begrunnelse for vern På Fjell nordre er det bevart et representativt utvalg av ulike bygninger som var vanlig på gårder i eldre tid. Flere av disse husene har mistet sin opprinnelige funksjon og har et etterslep på vedlikeholdsstiden. Bryggerhuset på Sundby nedre er et svalgangshus og er trolig fra årene. Det ble flytte til gården under delingen av Sundby på 1820-tallet. Forslag til forvaltning Sidebygningen på Sundby nedre bør bevares med det uttrykket huset har i dag, alternativt tilbakeføres til en sikker og dokumentert tidligere utforming. De ulike bygningstypene på Fjell nordre som våningshus, bryggerhus, bu, utedo og låve bør vedlikeholdes og bevares for framtiden. 118 Side 208

209 119 Side 209

210 Delområde 49, Myra, Kopås, Opsahl, Slora og Holstad Lokalisering Området ligger lengst nord i Ytterbygda fra Holtskogen og vestover. Kort historikk Opsahl kan være ryddet allerede i yngre jernalder og er trolig den eldste gården i dette området. I en periode fra slutten av 1800-tallet og til 1918 hadde lensmannen tilhold på gården. Kopås kan ha vært et eget bruk før svartedauden, men gjenoppsto som plass under Opsal midt på 1600-tallet. Rundt 1900 ble det bygget bolig for legen i bygda på Kopås, Doktorboligen. Etter andre verdenskrig ble det bygget alders- og sykehjem på eiendommen. Myra ble egen plass på slutten av 1700-tallet. Registreringer Fornminner Den gamle bygdeveien er trolig eldre enn 1537 og dermed automatisk fredet. Det er ellers ingen registrerte fornminner i området. Nyere tids kulturminner Opsal, 103/1: Våningshus, bryggerhus, bu, låve, hage, asketrær og beiteområder. Grina, 103/1: Våningshus og skjul Fjellheim, 103/6: Våningshus Myra, 103/4: Våningshus og låve Kopås, 103/3: Våningshus, skjul, potetkjeller, låve og doktorbolig. Slora, 103/5: Våningshus, låve og landskap Holstad, 102/2: Våningshus, låve med fjøs og utedo Gammel bygdevei Vernestatus Sykestua ved Kopås er til offentlig formål, men har status lik det øvrige området i gjeldende kommuneplan. Hele delområdet er avsatt som LNF-område. Begrunnelse for vern Kombinasjonene av et vakkert kulturlandskap og flere verneverdige bygninger gjør området spesielt viktig som bærer av en vesentlig del av bygdas historie. Fremdeles står både doktorboligen og bygningen som huset flere av bygdas lensmenn på slutten av 1800-tallet. I tillegg går den gamle bygdeveien fra Kirkebygda mot ytre gjennom området. Den gamle veien er i bruk som turvei og gjør det mulig for mange å oppleve stedets historie. Forslag til forvaltning Den gamle bygdeveien bør sikres med hensynssone med formål bevaring og det bør settes opp skilt med forklaring til historiske steder langs traseen. Gårdstunet på Opsal med hage og beitelandskapet mellom gårdstunet og riksveien bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Det er viktig å stimulere til at beiteområdene fortsatt beites og holdes i hevd. Eventuelle nye bygningsvolum på Opsal bør plasseres nord for tunet. Gårdsanlegget på Kopås bør bevares og Doktorboligen bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Bebyggelsen og kulturlandskapet på Slora og Holstad bør bevares. Det er sjelden å finne gamle slorer (langstrakte grasområder på fuktig bunn) så godt bevart som i dette området. De gamle slorene bør slås årlig eller eventuelt beites. 120 Side 210

211 121 Side 211

212 - 1 - Side 212

213 - 2 - Side 213

214 Delområde 50, Omberg, Bekkelaget, Enga, Nyland og Haslerud. Lokalisering Området ligger vest for Opsal og nord for Sulerud Kort historikk Omberg skriver seg trolig fra tiden før vikingtiden. Gården var i en periode delt i fire bruk, senere to og fra 1830-tallet har gården vært samlet som en enhet. Haslerud het tidligere Ombergstua og var plass under Omberg. Nyland ble ryddet som plass under Omberg på tallet. Bekkelaget oppstår på slutten av 1800-tallet og er skilt ut fra Sulerud. Det var landhandel på stedet fra mellomkrigsårene og fram til 1960-tallet. Enga var plass under Opsal og ble nedlagt som plass på slutten av 1800-årene- Registreringer Fornminner Omberg, 102/1: Tre gravrøyser Omberg, 102/1: Gammel bygdevei Nyere tids kulturminner Nyland, 102/5: Ruin av våningshus og låve Haslerud, 102/7: Omberg, 102/1: Tufter etter gammelt tun, Våningshus, sidebygning, bryggerhus, bu, låve, hageanlegg, bjørkeallé og kulturlandskap Bekkevold, 102/10: Bensinstasjon med bolig fra 1950 og gammelt lagerhus for landbruksartikler. Bekkelaget, 82/21: Våningshus med butikklokaler, lagerbygning og bryggerhus med utedo. Enga, 103/3: Tufter etter nedlagt plass, vei og kulturlandskap Vernestatus Gravminnene på Omberg og den gamle bygdeveien fra Østenbøl til Solberg i ytre er automatisk fredet. Hele delområdet ligger i gjeldende kommuneplan i et LNF-område Begrunnelse for vern Omberg med sin tronende beliggenhet er et viktig landemerke i denne delen av bygda. Det store midtkammershuset på gården sammen med de øvrige bygningene, hagen og alléene danner et harmonisk og helhetlig bilde. I tillegg har området en tidsdybde med bevarte kulturminner fra jernalder og helt fram til i dag. Forslag til forvaltning Gravminnene og hustuftene nordvest for tunet på Omberg bør skiltes og gå inn som en del av en helhetlig turvei med informasjon langs den gamle bygdeveien. Kulturlandskapet med beiteområder ved Engabakken og på Omberg bør holdes i hevd med fortsatt husdyr som beiter. Våningshuset på Omberg bør bevares med sin harmoniske og symmetriske midtkammersutfroming. De øvrige bygningene på tunet bør beholde sine proporsjoner. Hagen og alléene syd og nord for tunet bør bevares, og ny beplantning av samme slag som det opprinnelige bør plantes inn der de gamle trærne dør. Bensinstasjonen og lagerhuset på Bekkevold og våningshuset, lagerhuset og bryggerhuset på Bekkelaget bør bevares Side 214

215 - 4 - Side 215

216 Delområde 51, Sulerud, Haraldstad, Myrer og Roligheta. Lokalisering Området ligger syd for Omberg og nord for Lund Kort historikk Sulerud er opphavsgården for hele området fra Bekkelaget i nord og helt syd til Svines og Nosa i syd. Gården lå øde under Svartedauden, men gjenoppstår som eget bruk på 1500-tallet. I 1831 ble gården delt ved loddtrekning mellom fem brødre. Disse delene finner vi i dag som Østre og Vestre Sulerud, Haraldstad, Roligheta og Nosa. Myrer ble fradelt Roligheta midt på 1800-tallet. I 1968 ble Østre og Vestre Sulerud samlet til en jordbrukseiendom. Det var pensjonat på Vestre Sulerud på midten av 1900-tallet. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i delområdet. Nyere tids kulturminner Sulerud Vestre, 82/5: Våningshus, grisehus, låve, brønn og hage med granhekk og frukt og bærbusker. Sulerud Østre, 82/3-7: Bu, låve, forhenværende snekkerverksted og brønn. Haraldstad, 82/8: Våningshus, bu og låve Myrer, 82/4: Våningshus og låve Roligheta, 82/2: Våningshus Vernestatus Hele delområdet ligger i et LNF-område i gjeldende kommuneplan Begrunnelse for vern Gårdstunet på Vestre Sulerud, med våningshus, hageanlegg med granhekk, låve og grisehus, er fremdeles et komplett gårdsanlegg fra tiden rundt Bua på Østre Sulerud er av høyalder og er godt bevart. Beitehagan med bjørketrær mellom Sulerud og Haraldstad er et vakkert område langs den offentlige veien. Forslag til forvaltning Våningshuset, grisehuset, låven, brønnen og hageanlegget med granhekk på Vestre Sulerud sikres med hensynssone med formål bevaring. Bua på Østre Sulerud og våningshuset på Haraldstad bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Havnehagan syd for Sulerud bør holdes i hevd ved fortsatt beiting. Våningshuset på Roligheta bør tilbakeføres og jordbruksområdene mellom Haraldstad, Myrer og Roligheta bør holdes i hevd. Nye bygningsvolum bør plasseres slik at de innordner seg de etablerte gårdstunene i området. Bebyggelse i kantsonene bør unngås Side 216

217 - 6 - Side 217

218 Delområde 52, Lund og Spikerverkets feriehjem og Svines. Lokalisering Området ligger på innsiden av Sulerud og Haraldstad og grenser mot Lyseren i øst Kort historikk Lund har vært egen driftsenhet allerede i middelalderen. Etter svartedauden ble gården lagt til Vestre Brevik som underbruk/plass. Gården ble ikke selvstendig bruk igjen før ca Plasser under Lund var Sandås og Skjeggelia. På slutten av 1930-tallet ble Skjeggelia solgt til Spikerverket i Oslo som feriehjem for arbeiderne der, og i august 1939 sto det nye, store bygget fredig. Det ble også bygget flere små hytter i skogen mot Hølvika til arbeidernes rådighet. Svines var eget bruk i vikingtiden, men ble lagt øde etter svartedauden. Gården fungerte som plass under Bøler i Kirkebygda på 17- og 1800-tallet og ble eget bruk igjen først i 1880-årene. Det er solgt en rekke hyttetomter fra Svines i tiden etter andre verdenskrig. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Lund, 80/3: Våningshus, sidebygning, kjellerbu og låve med fjøs- Skjeggelia, 80/6: Hovedbygningen. vaktmesterbolig med uthus, sag, båthus og utleiehytter. Svines, 108/4: Våningshus, sidebygning, bu, skjul og tømmerlåve med fjøs Svineshalsen, 108/4 / 80/6: Bru over kanal mellom Hølvika og Lyseren. Vernestatus Skjeggelia og Svines er regulert til fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan. Det øvrige av delområdet er LNF-område. Begrunnelse for vern Gårdstunet på Lund har en flott beliggenhet med flotte trær og flere interessante bygninger. Hovedbygningen på feriehjemmet er tidstypisk for 1930-tallet med sitt flate tak, store vinduer mot vannet og betongbalkong med rund avslutning. Huset har flott arkitektur og er et landemerke for båtfolket på Lyseren. Tunet på Svines inneholder en rekke verneverdige bygninger, der i blant en av bygdas siste bevarte tømmerlåver. Forslag til forvaltning Hovedhuset på feriehjemmet, tunet på Svines og Svineshalsen bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Jordbruksområdene rundt Lund bør holdes i hevd og tunet bør bevares. Eventuelle nye driftsbygninger bør legges nordøst for tunet Side 218

219 - 8 - Side 219

220 Delområde 53, Brevikskroken Lokalisering Området ligger i dag avskilt fra resten av bygda som en blindveg sydover fra Tømmerbråten. Kort historikk Brevik er trolig en av bygdas eldste garder. Løsfunn på eiendommene tyder på menneskelig aktivitet her helt fra steinalderen og fast bosetting fra jernalderen eller tidligere. Det er uvisst hvor det opprinnelige bruket lå, men noen tror det må ha vært der Nordgarden ligger i dag. Brevik lå mer sentralt tidligere da bygdeveien fra Lund til Brevik og videre over til Dalefjerdingen var i bruk. Ved den gamle veien øst for Brevik ligger det et kast og en gammel grav. Historien forteller at det ble begått et drap her, og at gjerningsmannen ble hengt like ved gjerningsstedet. Bygdefolk som passerte plassen kastet kvist eller småstein på et bestemt punkt for å gi den døde hvile. Registreringer Fornminner Brevik vestre, 80/1: Mulig hellekiste Brevik søndre, 78/3: Kast og steinring Nyere tids kulturminner Knatterud, 106/1: Husmannsstue Stakkerud, 80/2: Bu, utedo og låve med fjøs Padderud, 79/2: Våningshus og bu Brevik vestre, 80/1: Våningshus, sidebygning, do og heiselåve Brevik nordre, 79/?: Hytte Brevik nordre, 79/?: Hytte Brevik nordre, 79/1: Våningshus, låve og kulturlandskap Brevik mellom, 78/1: Våninigshus Brevik søndre, 78/3: Våningshus, bu, skjul og låve med teglsteinsfjøs. Vernestatus Området er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern Husmannsstua på Knatterud er blant de allerbest bevarte i kommunen med originale vinduer og kledning uten moderne maling. Stua gir et godt inntrykk av hvordan husmannsstuer har sett ut i bygda i tidligere tider. Å komme veien gjennom breviksområdet er en vakker opplevelse. Her er det flere gamle gårdsbygninger i et vakkert kulturlandskap som fremdeles holdes i hevd med jordbruksdrift og beitedyr Forslag til forvaltning Kulturlandskapet ved Breviksgårdene bør holdes i hevd gjennom en aktiv jordbruksvirksomhet med beitedyr. Arealene mellom gårdstunene og Lyseren bør ikke bebygges. Eventuelle nye bygningsvolum bør i størst mulig grad integreres i de eksisterende tunene. Husmannsstua på Knatterud bør sikres med hensynssone med formål bevaring Side 220

221 Side 221

222 Delområde 54, Solberg, Berger og Jaer. Lokalisering Området ligger vest for Omberg og Sulerud på to sider av Lillestrømveien. Kort historikk Alle tre gårdene er blant de eldste i denne delen av bygda. Berger har blitt ansett som den eldste, men de to andre ble ryddet allerede i eldre jernalder eller tidligere. Solberg ble lagt øde etter svartedauden mens de to andre eiendommene har vært bebodd kontinuerlig gjennom hele perioden. Den gamle bygdeveien fra Kirkebygda passerer både Solberg og Berger før den går videre mot Bjerke. Fra tidlig på 1900-tallet og fram til årene var Berger tilholdssted for dyrlegen i bygda. Jaer ble tidlig delt i to bruk. Gården ble samlet igjen etter svartedauden før den nok en gang midt på 1600-tallet ble delt i to på ny. Det store våningshuset på Øvre Jaer ble flyttet ca 20 meter mot vest på 1970-tallet. Registreringer Fornminner Solberg, 101/1-2: Gravrøys Nyere tids kulturminner Solberg, 101/ 1-2: Våningshus, bryggerhus, låve, skjul, smie steingjerder og kulturlandskap Berger, 100/1-2: Bu, lysthus/hytte og utedo. Jaer Øvre, 83/5: Våningshus, skjul, låve, bjørkeallé og beitemark Jaer Nedre, 83/1: Våningshus, kårbolig, bu og låve Vernestatus Hele delområdet er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern Solberg ligger i et gammelt og godt bevart kulturområde med stor tidsdybde fra jernalder og fram til i dag. Her finner man den gamle bygdeveien mellom Kirkebygda og Ytre, gravrøys, steingjerder, bebyggelse fra tidlig på 1800-tallet og fram til i dag og et lite endret kulturlandskap. På åsen bak bua på Berger står det et sjeldent bygg. Dette er en forlystelseshytte som ble bygget på 1880-tallet. Hit trakk gårdens folk på søndager om sommeren og nøt fritiden. Jaergårdene ligger i et vakkert kulturlandskap. Øvre Jaer har en vakker adkomst med bjørkeallé langs gårdsveien og et variert kulturlandskap med en mosaikk av jorder, beiter og åkerholmer. Våningshuset på Øvre Jaer er godt bevart tross flyttingen på 1970-tallet. Forslag til forvaltning Det bør lages en forvaltningsplan for området ved Solberg som sikrer det rike mangfoldet av kulturminner som er representert der. Den gamle bygdeveien bør merkes og bli en kulturhistorisk vei som binder bygda sammen. Der veien går rett gjennom tunene bør det vurderes å lage en sti utenfor bebyggelsen som leder trafikken noe vekk fra husene. Det gamle våningshuset på Solberg bør restaurers og tas i bruk som bolig. Huset er av en så interessant type at muligheten for offentlig støtte til istandsetting synes stor Side 222

223 Side 223

224 Delområde 55, Østby, Mulerud og Ødegården Lokalisering Området ligger øst for Mjær langs Nosaveien. Kort historikk Østby ble trolig ryddet i vikingtiden. Gården var udelt helt fram til 1834 da den ble delt i Søndre og Nordre Østby. Det opprinnelige tunet skal ha ligget der Søndre Østby liger nå. Mulerud var et lite gårdsbruk i middelalderen. Gården ble lagt øde under svartedauden, og ble tatt opp igjen på 1500-tallet sammen med en annen mindre eiendom. På 1800-tallet var Mulerud underbruk av Østby. Nordre og Søndre Ødegården var opprinnelig en gård som ble lagt øde under Svartedauden. På 1660-tallet er Ødegården plass under Jaer. Plassen ble delt i to før Plassene ble selveierbruk i Det har vært hoppbakke på Østby i mange år. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Nordre Østby, 85/1: Våningshus, sidebygning, bu, utedo, låve, hage med granhekk. Søndre Østby, 85/2: Våningshus, skjul, låve og skibakke. Mulerud, 84/1: Våningshus, bryggerhus, bu, låve og gårdsdam Søndre Ødegården, 83/2: Våningshus, skjul, låve m/tømmerfjøs. Vernestatus Hele området er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan Begrunnelse for vern Østbygårdene ligger godt eksponert på hver sin side av Nosaveien. Begge gårdene har godt bevarte våningshus og rundt hagen på Søndre Østby er det en velstelt granhekk som danner en harmonisk overgang mellom gårdstun og jordene/bygdeveien. Mulerud er et ganske intakt firkanttun fra tiden rundt Søndre Ødegården er et godt bevart småbrukertun fra første halvdel av 1900-tallet Forslag til forvaltning Tunet med bygninger og hageanlegg på Nordre Østby og våningshuset og skjulet med gjennomkjøring på Søndre Østby bør sikres med hensynssone med formål bevaring Ved fremtidige vedlikeholdsbehov for våningshuset på S Østby bør det gjøres grundige kartlegginger av bygningshistorien slik at en restaurering blir gjort på et riktig antikvarisk grunnlag. Mulerud bør bevares slik det er i dag, og man bør vurdere å sette opp et nytt bygningsvolum der det gamle fjøset er revet. Ødegården bør bevares slik det er i dag, med bygninger fra ulike perioder av 1900-tallet. Våningshuset bør tilbakeføres slik det var før moderniseringen på slutten av 1900-tallet. Det bør stimuleres til å fortsatt holde jordbrukslandskapet i området i hevd Side 224

225 Side 225

226 Delområde 56, Rustad, Knurrestad, Kjensli og Nosa. Lokalisering Området ligger innerst i Nosaveien mot Knurrestadvika og Hølvika i Lyseren. Kort historikk Rustad ble trolig ryddet i senmiddelalderen. I 1844 ble gården delt i to med et nytt bruk der bnr. 2 ligger. Knurrestad ble skilt ut fra Rustad og solgt til Jaer i Siden har Knurrestad vært selveierbruk. Kjensli ble ryddet som plass under Jaer på slutten av 1600-tallet. I årene ble plassen selveierbruk. Nosa het tidligere Killingnosa og var plass under Sulerud. Eiendommen ble solgt til selveie i I 1920 ble Nosa kjøpt som feriehjem for Kristiania sten-, jord- og sementarbeiderforening. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Rette syd for området i Spydeberg kommunen er det registrert flere gravrøyser. Nyere tids kulturminner Rustad, 81/2: Tømmerlåve Stensgård, 81/4: Funkispreget hus med forhenværende landhandel i underetasjen. Knurrestad, 81/4:Våningshus og låve Kjennsli, 83/6: Låve Nosa, 82/1 og Lyserbråten, 81/3: Feriehjem med hovedbygning, uthus, hengebru låve, rester etter dansegulv og hytter. Vernestatus Området der feriehjemmet på Nosa ligger er avsatt som område for fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan. Det øvrige området ligger i et LNF-oråde. Begrunnelse for vern Tømmerlåven på Rustad er en av ytterst få gjenværende i Enebakk. Den ble trolig bygget i 1844 da gården ble delt og det nye tunet ble oppført her. Hele anlegget rundt feriehjemmet på Nosa er et helhetlig miljø som gjenspeiler stedets nyere historie som feriehjem og rekreasjonssted for sten- og jordarbeidere. Hovedhuset har gjennomgått noen endringer, men fremstår fremdeles tydelig som et feriehjem. De mange hyttene på Nosa er godt bevarte og gir et godt bilde av arbeidernes ferieforhold. Det hele knyttes sammen med hengebrua som forbinder Lyserbråten med Nosa. I ytterkant av området ligger den forhenværende butikken som ga de ferierende de nødvendigste varene under oppholdet. Forslag til forvaltning Tømmerlåven på Rustad bør sikres mot forfall og med en hensynssone med formål bevaring. Hyttebebyggelsen, restene etter dansegulv, låven og hengebrua på Nosa bør sikres med hensynssoner med formål vern. Det bør ikke foretas større endringer i hyttebebyggelsen som større påbygg, fargeendringer eller fortetting. Hengebrua bør istandsettes og holdes i hevd Side 226

227 Side 227

228 Delområde 57, Bjerke, Hansebråtan og Bjerkhaugen. Lokalisering Området ligger nord for Lillestrømveien og øst for Mjær ungdomsskole. Kort historikk Bjerke er trolig av de aller eldste gårdene i denne delen av bygda. Vikingstidsgårdene Vestby, Nordby og Østby har navn som tyder på at de er ryddet senere enn Bjerke. Øst for Bjerke, nord for Bjerke osv. På 1700-tallet og fram til 1830 var Bjerke delt i to bruk. Deretter har gården vært samlet. Registreringer Fornminner Bjerke, 95/1: Gravhaug og risninger i fjellet ca 75 meter nord for Hansebråtan Bjerke, 95/1: Rundrøys ca 200 meter nordøst for Hansebråtan Bjerke, 95/1: Gravfelt med fem rundhauger ved Bjerkhaugen Nyere tids kulturminner Bjerke, 95/1: Våningshus, bryggerhus, bu, dueslag, hageanlegg med granhekk, låve, vognskjul, sveitserbolig med uthus, arbeiderbolig, Brakka, Bråtendammen. Bjerkhaugen, 95/1: Våningshus og uthus Hansebråtan, 95/3: Tun og kulturlandskap Vernestatus Området rundt Ski bygg sine lokaler er regulert til forretningsvirksomhet. Jordet syd for dette er avsatt til fremtidig offentlig formål. Resten av delområdet er LNF-område Begrunnelse for vern På Bjerke finner man kulturminner som representerer alle samfunnslag og som dekker en tidsperiode på over 1000 år. Her er alt fra storbondens herskapshus med tilhørende anlegg til arbeiderboliger, og kulturminner fra jernalder og helt fram til i dag. Eiendommens plassering like ved Mjær ungdomsskole gjør stedet spesielt egnet i formidlingssammenheng. Forslag til forvaltning Det bør utarbeides en plan for hele området der de viktigste kulturmiljøene sikres gjennom regulering med hensynssoner som fremmer vern. Mjær ungdomsskole bør lage et undervisningsopplegg der kulturminnene i området aktivt brukes i undervisningen. Vassdraget fra Bråtendammen og ned forbi ungdomsskolen bør ryddes og området bør benyttes i realfag- og historieundervisning. Jordbruksområdene på Bjerke bør opprettholdes gjennom aktiv jordbruksvirksomhet og hageanlegget med granhekken bør skjøttes årlig. Det bør ikke oppføres nye bygningsvolum i områdene mellom tunet på Bjerke og arbeiderboligene rundt tunet Side 228

229 Side 229

230 Delområde 58, Huseby, Kjølstad og Nordby. Lokalisering Området ligger i Nordkroken langs Kjølstadveien nord for Bjerke. Kort historikk Navnet Huseby er et gammelt gårdsnavn og kan ha sitt opphav fra folkevandringstiden. Eiendommen ble delt i to bruk fra slutten av 1700-tallet og er fremdeles delt i øvre og nedre Huseby. Kjølstad har hele tiden vært ett bruk. Etter midten av 1800-årene var det en periode to brukere av eiendommen samtidig, men disse må ha drevet en form for samdrift. Det er kjent bare en husmannsplass under Kjølstad. Denne het først Karlstad og fikk senere navnet Hytta. En kort periode på midten av 1800-årene gikk plassen under navnet Solferino. Nordby er, som navnet tilsier, den nordligste av de tre gamle gårdene i området. I bekken nordvest for tunet hadde Nordby sag allerede rundt år Denne var i drift til 1890-tallet da det ble bygget en dampsag på stedet. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området Nyere tids kulturminner Huseby, 99/2: Våningshus, potetkjeller og hønehus Huseby, 99/6: Våningshus, låve, steingjerder og gammel bygdevei Hytta, 97/1: Husmannsstue og skjul med utedo Kjølstad, 97/1: Våningshus, bu, garasje, grisehus og låve. Nordby, 98/5: Våningshus Vernestatus Hele delområdet har status som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Begrunnelse for vern De tre opphavsgårdene i denne kroken stammer fra før vikingtiden. Den gamle bygdeveien fra Kirkebygda til ytre, via Opsal, Omberg og Solberg ligger vakkert i terrenget øst for Huseby. Tett inntil veien ligger plassen Hytta med sin godt bevarte husmannsstue. Godt bevart er også det gamle våningshuset på Nordby. Forslag til forvaltning Sannsynligheten for å gjøre funn av automatisk fredede kulturminner i området er stor. Det bør derfor gjøres vurderinger av en arkeolog før det settes i gang større bygge- og anleggstiltak. De åpne områdene med dyrket mark mellom tunene bør opprettholdes som dyrka mark og eventuell ny bebyggelse bør legges i tilknytning til de eksisterende tunene. Den gamle bygdeveien forbi Huseby og steingjerdene langs denne i skogkanten mot Solberg, bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Det bør også gjøres tiltak for å fremme den gamle veien som turvei mellom Ytre og Kirkebygda. Husmannsstua Hytta og det gamle våningshuset på Nordby bør sikres med hensynssoner med formål bevaring Side 230

231 Side 231

232 Delområde 59, Fossnes, Kjepperud, Gjevelsrud, Haugen, Svenneby og Granerud. Lokalisering Området ligger mellom Våglia og Bjerke med Nordkroken Kort historikk Kjepperud skriver seg trolig fra norrøn tid. Gården lå øde etter svartedauden. I 1842 ble Kjepperud delt i to, Øvre- og Nedre Kjepperud hvor av Øvre er det opprinnelige hovedbølet. Gjevelsrud er trolig av samme alder som Kjepperud. Også denne gården lå øde etter pesten. Eiendommen ble delt i to bruk i 1690-årene og den ene av disse to, Nedre Gjevelsrud, ble i 1849 delt i to til Nedre- og Mellomgården Gjevelsrud. Øvre Gjevelsrud går under navnet Haugen til daglig. Tradisjonen sier at våningshuset på Haugen er bygget på en gravhaug. Svenneby ble skilt ut fra Gjevelsrud som eget bruk i Granerud het opprinnelig Skinnfellrud. Gården var i hevd i allerede før Svartedauden, men lå øde etter svartedauden. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i delområdet Nyere tids kulturminner Fossnes, 93/17: Bu, garasje i teglstein, låve, hønse-/grisehus. Øvre Kjepperud, 96/2: Skjul Nedre Kjepperud, 96/1: Våningshus og låve Gjevelsrud, 94/5: Våningshus og låve Haugen, 94/7: Våningshus, bu, låve med tømmerfjøs, gårdsdam og tuntre Svenneby, 94/3: Våningshus, låve, skjul og steingjerde. Granerud, 98/3: Kulturlandskap. Vernestatus Gårdsbebyggelsen som er omtalt i dette kapittelet ligger i et LNF-område. Arealet mellom Fossnes og Kjepperud er avsatt til boligformål Begrunnelse for vern Gjevelsrudkroken er en av de mange såkalte krokene i bygda. Med stadig fortetting og utbygging i området mellom Bjerke og Vik er det viktig å bevare slike områder som dette i kantsonene mellom bebyggelsen og skogen. Områdets beliggenhet nær både barne- og ungdomsskole gjør dette ytterligere viktig. Garasjen i teglstein på Fossnes er av en sjelden og dekorativ type. Denne sammen med bua, låven og hønse-/grisehuset er harmoniske og identitetskapende innslag langs Gjevelsrudveien. Bebyggelsen på Haugen og Svenneby er godt bevart og gir et helhetlig bilde av 1800-tallets bebyggelse. Forslag til forvaltning Bebyggelsen med tuntre og gårdsdam på Haugen og husene og landskapet med steingjerder på Svenneby, bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Spredt bebyggelse i jordbruksområdene, mellom de gamle tunene fra Gjevelsrud og til området innenfor Granerud bør unngås Side 232

233 Side 233

234 Delområde 60, Haug, Bjerkely, Mari kapell og Ungersnes Lokalisering Området ligger syd for butikken ved Foss og Tangen bru. Kort historikk Den nordligste delen av området har tidligere tilhørt gården Vestby. Mari kapell ble bygget som følge av et testament fra eier av Vestby, Maren Kamp. Kirken sto ferdig i Den første faste skolen for denne delen av bygda lå like ved Mari kapell. En ny skole ble bygget i 1899 på Bjerkely. En ny barneskole ble på 1970-tallet bygget på den andre siden av Tomterveien helt nede ved Mjær. En ny ungdomsskole ble senere bygget mellom Bjerke og Foss. Ungersnes er an av de eldste gårdene i denne delen av bygda, trolig ryddet i bronsealder. Hamborg og Altona ble ryddet som plasser tidlig på 1800-tallet. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Haug, 93/8: Gammel hage og kulturlandskap. Bjerkely, 90/10: gammel skolebygning. Mari kapell: Kirke, gravkapell og kirkegård med beplantning, steinmurer, porter og gamle gravminner. Hamborg, 89/2: Våningshus og låve Ungersnes, 89/1: Våningshus, hage og bu Altona, 89/7: Våningshus Vernestatus Mari kapell er listeført av Riksantikvaren. I Gjeldende kommuneplan er Haug avsatt som LNF-område og som viktig buffersone mot Mjær. Bjerkely er avsatt til Bolig-/Offentlig formål, Mari og barneskolen til Offentlige bygninger og jordet mellom Bjerkely og Hamborg til Friområde. Arealet videre sydover i delområdet er LNF-område. Begrunnelse for vern Haug er et viktig sted for Enebakk sin identitet. Ikke bare ligger plassen vakkert til like ved et av de viktigste veikryssene i bygda, men menneskene som bodde på Haug tidligere, var vesentlige personer i bygdesamfunnet. Spesielt den siste beboeren, Sverre Smed, er ennå i mange enebakkingers bevissthet. Mari kapell har en markant plass i området både visuelt og symbolsk. Kirken er et vakkert landskapselement som er godt synlig fra flere kanter. Tunet på Ungersnes har en vakker beliggenhet og er et viktig landskapselement langs Tomterveien Forslag til forvaltning Våningshuset og landskapet på Haug, den gamle skolen på Bjerkely, Mari kirke med gravkapellet, rester etter steinmurer og portstolper bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Jordbrukslandskapet rundt tunet på Ungersnes bør fortsatt holdes i hevd og eventuell ny bebyggelse bør knyttes opp til eksisterende tun. Spredt bebyggelse i kulturlandskapet bør unngås Side 234

235 Side 235

236 Delområde 61, Ubberud, Enga og Nes. Lokalisering Området ligger langs Tomterveien mellom Ungersnes og Mjærskau Kort historikk Nes er den eldste gården i området, trolig ryddet i jernalder eller tidligere. Enga var plass under Nes, og er i dag et selvstendig bruk. Plassen Sandvik lå nede ved Mjær øst for Enga. Ubberud ble ryddet i vikingtiden eller før. Fra 1881 og i nesten 100 år var det kommunalt pleiehjem på gården. Det var en rekke plasser under Ubberud de fleste av disse lå langs skogsveien fra Ubberudbogen og vestover. I dag er det kun bebyggelse på Solli og Bråtan. Registreringer Fornminner Drageåsen 88/1: Bygdeborg Det er gjort løsfunn av en flintøks og et klebersteinstykke på tunet på Nes Nyere tids kulturminner Bråten, 87/1: Våningshus Solli, 87/1: Våningshus Ubberud, 87/2: Våningshus, sidebygning, bu, grisehus og låve. Enga, 88/2: Våningshus, bu, skjul, låve, tufter etter plassene Sangen og Sandvik og kulturlandskap. Nes, 88/1: Våningshus, bu, utedo og låve med teglsteinfjøs. Vernestatus Hele delområdet er et LNF-område. Bygdeborgen på Drageåsen er automatisk fredet. Begrunnelse for vern Ubberud har en sentral plass i bygdas sosialhistorie. Enebakks første kommunale pleiehjem holdt hus her, og tunet på gården er fremdeles inntakt med de ulike bygningene. Bråtan er ei godt bevart husmannstue med original panel på flere yttervegger og sin opprinnelige form. Enga har et tun med flere karakteristiske bygninger fra tiden rundt I tillegg er det et vakkert kulturlandskap ned mot Mjær med flere tufter etter nedlagte boplasser. Tunet på Nes er godt eksponert fra rv 120 med sin beliggenhet på en høyde ut mot Mjær. Våningshuset og bua på gårdene er trolig fra midten av 1700-tallet og fremdeles godt bevart. Forslag til forvaltning Våningshuset på Bråtan, tunene på Ubberud og Nes og kulturlandskapet mellom Enga og Mjær bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Det bør lages en skjøtselsplan for kulturlandskapet på Enga. Kulturlandskapet rundt Bråtan og Solli bør gjenåpnes Side 236

237 Side 237

238 Delområde 62, Mjærskaug Lokalisering Området ligger i sydenden av Mjær og grenser til Høbøl kommune. Kort historikk Det antas at Mjærskaug ble silt ut fra Nes rundt vikingtiden. Gården var i drift også etter svartedauden og det er skriftlige kilder fra eiendommen tilbake til slutten av 1300-årene. Mjærskaug har aldri vært delt i flere bruk, men det lå flere plasser under gården. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner innenfor delområdet. Nyere tids kulturminner Mjærskaug Våningshus (1760-tallet), sidebygning, bu, skjul, grisehus, låve med fjøs, allé, gårdstun med hage og beplantning. Vernestatus Hele området er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Markagrensa går helt ned til jordekantene vest for tunet. Begrunnelse for vern Mjærskaug er et av de best bevarte helhetlige gårdstun fra 1800-årene. Tunet framstår som helhetlig med alle de gamle bygningene i tunet intakte. Våningshuset er datert gjennom en dendrokronologisk undersøkelse (årringdatering) og alt tømmeret i bygningens eldste del ble hugget i Også bua på gården er trolig fra 1700-tallet eller tidlig på 1800-tallet. Den øvrige bebyggelsen; sidebygning, grisehus, skjul og låve med fjøs er satt opp tidlig på tallet. I tillegg har eiendommen en flott beplantning både rundt tunet og langs gårdsveien fra Tomterveien og opp til husene. Gårdens godt eksponerte plassering på en høyde langs en offentlig vei gjør denne kulturhistoriske eiendommen ekstra viktig for bygda. Forslag til forvaltning Hele gårdstunet med både bebyggelse og beplantning bør sikres med hensynssone med formål bevaring. Tunet bør sikres med en hensynssone som strekker seg fra skogkanten vest for tunet og helt ned til innsjøen Mjær. Ny bebyggelse og andre større anleggstiltak på de åpne jordbruksarealene bør unngås. Eventuelle nye bygninger bør plasseres i tilknytning til eksisterende tun eller i kantsonen mot skogen. Den visuelle kontakten mellom Mjær, Tomterveien og Gårdstunet på Mjærskaug må holdes åpen gjennom videre jordbruksdrift på områdene Side 238

239 Side 239

240 Delområde 63, Tangenelva, Lokalisering Området ligger langs Tangenelva fra Haug og opp til steinbrua på Vestby. Kort historikk Tangenelva var ved siden av Igna i Kirkebygda og vassdraget i Flatebydalen den viktigste kraftkilden for mye av bygdas industriproduksjon. Elva ga trolig kraft til kverner alt i middelalderen. Det lå to sager i vassdraget allerede på 1500-tallet. På 1700-tallet var det fem sager på den korte strekningen mellom Våg og Mjær. På slutten av 1800-tallet ble det bygget ny mølle 100 meter nedenfor Vestbybrua. Denne ble på 1930-tallet omgjort til frørenseri, da det ble bygget en ny, større mølle der Felleskjøpets kornmottak ligger i dag. Det var flere mindre håndverksbedrifter langs elva; hjulmakerverksted, snekkerverksted og skomaker. Registreringer Fornminner Det ligger flere gravhauger i nærheten av delområdet. Nyere tids kulturminner Vestbybrua, 90/1: Steinbru til gården Vestby Frørenseriet, 90/3: Gammel mølle som ca år 1930 ble omgjort til frørenseri. Steinkistedam, 90/1: Gammel demning knytte til sagbruksvirksomheten Sagstua, 90/1: Skomakerverksted Sagstua, 90/1: Hjulmakerverksted (ruin) Rester etter sager Tufter etter badstue. Vernestatus Området syd for elva fra steinbrua på Vestby og ned til Tangen bru er avsatt som LNFområde i gjeldende kommuneplan. Nord for elva er bensinstasjonen, mølla og Vågsenteret regulert til Næringsvirksomhet. Området rundt pumpestasjonen er regulert til offentlig formål. Begrunnelse for vern Området har en høy tetthet av viktige kulturminner innenfor et konsentrert område. I tillegg ligger området i umiddelbar nærhet til både barneskole og ungdomsskole. Det er opparbeidet en tursti langs elva som gjør tilgjengeligheten god. Området viser et tverrsnitt av store deler av bygdas historie. Her kan en følge linjen fra den gamle gården med gravhaug via rester etter tidlig industrihistorie fra 1500-tallet og fram til nyere tids kulturminner knyttet til vannkraften. Forslag til forvaltning Kulturminnene i området fra og med steinbrua til Vestby og ned til Haug bør sikres med hensynssoner med verneformål. Det bør settes av tilstrekkelige hensynssoner på begge sider av elva slik at de verneverdige objektene blir best mulig eksponert. Turveien langs elva bør forlenges i retning Mjær slik at skolene og Haug blir koblet sammen med det øvrige kulturminneområdet Side 240

241 Side 241

242 Delområde 64, Vestby. Lokalisering Området ligger syd for Våglia mellom vannene Mjær og Våg. Kort historikk Vestby oppsto som eget bruk i vikingtiden eller noe tidligere. Gårdens beliggenhet med Tangenelva rett nedenfor gjorde at gården tidlig begynte å utnytte vannkraften først til mølledrift og senere til sagbruksvirksomhet. Tilgangen til store skogsområder og vannkraften i Tangenelva førte til at borgere i Christiania allerede på 1600-tallet sikret seg gården og kontroll over resursene på eiendommen. I en skildring fra 1763 beskrives hovedbygningen som en toetasjes bygning med to fløyer. Denne bygningen må vi anta er den samme som er hovedbygning på gården i dag. Eierne av Vestby kjøpte opp en rekke eiendommer i bygda. Låven ble bygget i 1939 etter at den gamle låven gikk med i en brann. I 1921 overtok Enebakk kommune Vestby etter en skattetvist med daværende eier Axel Gulbrandson.kommunen hadde satt en meget høy likningsverdi på gården på grunn av store tømmerverdier. Gulbrandson protesterte fordi han mente han ikke skulle skatte av tømmerverdien som sto på rot i skogen før han hadde hugget den. Han tilbød derfor kommunen å få kjøpe eiendommen til den verdien kommunen selv hadde satt på eiendommen, og slik ble det. Allerede i 1924 ble gården solgt til private igjen, men kommunen beholdt skogsområdet på den andre siden av Tangenelva. Dette området ble på tallet utparsellert til boligtomter i det vi nå kaller Våglia. Registreringer Fornminner Det ligger en gravhaug sydøst for steinbrua til Vestby Nyere tids kulturminner Vestby, 90/1: Steinbru over Tangenelva Vestby,90/1: Våningshus, hageanlegg med vegetasjon, bu og låve Vernestatus Gravhaugen er automatisk fredet. Jordarealene på Vestby benyttes som golfbane og er regulert til idrettsformål. Begrunnelse for vern Vestby har i århundrer vært en markant eiendom i Enebakk. Bygningsmassen på gården bærer fremdeles preg av at tidligere eiere har hatt store verdier og mulighet til å bygge hus og anlegg som skiller seg ut fra den vanlige enebakkgården. Tidsdybden til området understrekes både av navnet og gravhaugen på eiendommen. Begge kan kobles til vikingtiden eller tidligere. Eiendommen ligger sentralt i bygda nært både Mari kirke, Vågsenteret og tettbebyggelsen i Våglia Dette gjør eiendommen ekstra viktig som en formidler av gammel storgårdskultur i bygda. Forslag til forvaltning Hele området fra steinbrua ved Tangenelva og opp til og med gårdstunet på Vestby bør sikres med hensynssoner gjennom regulering med formål vern. Det bør ikke tillates bebyggelse i området mellom elva og gårdstunet. Eventuell ny bebyggelse bør legges syd og øst for tunet og underordne seg de gamle bygningene. Jordbruksområdene som benyttes til golfbane i dag, bør tilbakeføres til jordbruk hvis golfbanen skulle bli nedlagt i fremtiden. Det bør ikke komme bebyggelse på golfbanens parkeringsarealer Side 242

243 Side 243

244 Delområde 65, Våglia. Lokalisering Området ligger nordøst for vannet Våg. Kort historikk Det meste av arealet som i dag utgjør området Våglia var tidligere Vestby skog. Boligfeltet i Våglia kan direkte kobles til en skattetvist mellom eier av Vestby og Enebakk kommune. Kommunen satte opp likningsverdien på Vestby kraftig i 1921 på grunn av gode tømmerpriser og at eiendommen hadde en stor skogeiendom. Eier av Vestby, Axel Gulbranson (også kalt Kandidaten på Vestby ) reagerte med å tilby kommunen å få kjøpt eiendommen til den prisen de selv hadde satt på gården. Slik endte eiendommene Vestby og Vik på kommunens hender. Begge gårdene ble solgt til private etter relativt kort tid, men kommunen beholdt skogområdene øst for Tangenelva og Våg. På bakrunn av dette ble Våglia utparsellert til boligtomter fra tallet og skulle bli bygdas tettest befolkede område. Registreringer Fornminner Gravhaug på Foss ved Solheimsveien/Sagstuveien Gravfelt på Foss ved Sagstuveien. Nyere tids kulturminner Tiurveien 27: Villa fra tallet Tiurveien 29: Villa med etternittkledning fra 1950-tallet Ekornveien 52 A-E: Kommunale boliger Sagstuveien 23: Villa fra tiden rundt 1970 Ekornveien 26: Villa Ekornveien 10: Villa Bjørnefaret 2: Villa Revefaret 26: Villa Jokerhus Lerkeveien 1: Villa Osloveien 153: Villa med jugendpreg. Vågliveien 5B: Stanghytta Vernestatus Det meste av delområdet er avsatt til boligformål i gjeldende kommuneplan. Gravhaugene er automatisk fredet. Bensinstasjonen og Vågsenteret er avsatt som erverv og forretning. Bedehuset i område til særlig avtalt bruk. Begrunnelse for vern Våglia er ett av bygdas første større helhetlige boligområder. Det er viktig å bevare eksempler på den tidlige villabebyggelsen og noen eksempler på karakteristiske hustyper fra nyere tid. Tiurveien 29 er en av regionens best bevarte villaer med hage. Slike hus blir gjerne glemt i bevaringssammenheng fordi de opprinnelig var ganske alminnelige og med et beskjedent og enkelt formspråk. Nå er det meget få urørte eksemplarer av denne typen igjen i både Enebakk og Akershus. Forslag til forvaltning Huset i Tiurveien 29 med hage og postkassestativ bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Det bør også vurderes en fredning gjennom kulturminneloven av anlegget. Tiurveien 27, Ekornveien 52 A-E og Revefaret 26 bør sikres med hensynssoner med formål bevaring Side 244

245 Side 245

246 Delområde 66, Kvernstua. Lokalisering Området ligger ved nordenden av Vågvann Kort historikk Kvernstua var husmannsplass under Vik og finnes allerede på slutten av 1600-tallet. Øst for tunet renner en bekk der det trolig har stått en bekkekvern. Navnet på plassen kan knyttes opptil dette. Ca en kilometer lenger opp i bekken finner man rester etter plassen Sagbakken som har kobling til ei sag som lå der. Saga ble flyttet ned til Kvernstua og sto der frem til slutten av 1800-årene. Øst for Kvernstua på Sløssåsen (Slottsåsen) ligger restene etter en bydeborg fra folkevandringstiden. Registreringer Fornminner Sløssåsen 91/1: Bygdeborg fra folkevandringstiden. Nyere tids kulturminner Betel,?/?: Bedehus Osloveien 245.?/?: Villa med uthus. Bjerklandsveien 5;?/?: Forhenværende lager Bjerklandsveien 26, Kvernstua 91/6: Husmannsplass med stuebygning, skjul, låve med stall og fjøs og kulturlandskap. Bjerklandsveien: Gammelbygdevei mot Oslo. Vernestatus Kvernstua med kulturlandskap er regulert til bevaring. Området vest for Kvernstua er regulert til boligområde og offentlig formål. En sone langs bekken er regulert til friområde. Begrunnelse for vern Kvernstua er blant de eldste husmannsplassene i bygda og ligger langs den gamle hovedveien mellom ytre Enebakk og Oslo. Bebyggelsen på plassen er intakt og kulturlandskapet er lite igjengrodd. Det er planer om en større utbygging med boliger og ny skole i området rundt Kvernstua. Dette vil gjøre den gamle plassen enda viktigere som identitetsskapende element i området. Forslag til forvaltning Kvernstua med bygninger og kulturlandskap bør ikke bare sikres gjennom regulering, men det bør også lages en skjøtsels- og vedlikeholdsplan for både bygningene og landskapet rundt. Den gamle bygdeveien bør sikres med hensynssoner med formål bevaring og som turvei. Kulturminner og botanikk / geologi langs veien bør skiltes med infoplakater Det bør skiltes en adkomst mellom Kvernstua og den gamle bygdeveien og bygdeborgen på Sløssåsen. Villaen med uthus i Osloveien 245 bør sikres med hensynssoner med formål bevaring Side 246

247 Side 247

248 Side 248

249 Side 249

250 Delområde 67, Vik og Råken. Lokalisering Området ligger i nordenden av Vågvann ved krysset der Osloveien og Skiveien skiller lag. Kort historikk Vik er trolig av de eldste gårdene i bygda. Navnet kommer av gårdens beliggenhet ved vikene i nordenden av Våg. I middelalderen var det to bruk på eiendommen, Østigarden og Vestigarden, men etter svartedauden ble disse to samt flere nabobruk slått sammen til én driftsenhet. Fra 1872 var Vik underbruk til Vestby. Dette varte fram til 1921 da kommunen overtok begge gårdene (se Vestby!) Gården ble solgt til private i På slutten av 1800-tallet var det en stor brann på Vik. Samtlige hus med unntak av kårbygningen og et skjul ble totalskadd. Nytt våningshus, bu og driftsbygning ble bygget umiddelbart etterpå. Ei gammel kjone på Vik står nå på Enebakk bygdetun. I Vangli var det først kafé og senere butikk. Det er fremdeles butikk i huset. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Vangli, 91/21:Våningshus og butikk. Vik, 91/28: Våningshus, kårbolig, bu, låve Søndre Råken,91/747: Våningshus 91/171: Villa med funkispreg Tangenveien 4, 91/?: Våningshus Vernestatus Området ved badeplassen i enden av Våg er regulert til friområde. Butikken på Vangli er regulert til formålet erverv. Det øvrige av delområdet har status som LNF-område. Begrunnelse for vern Med sin sentrale plassering ved et av bygdas største veikryss er Vik et viktig landemerke for området. Gårdstunet ligger på en høyde og er godt eksponert fra Skiveien. Deler av gårdsbebyggelsen oppleves også fra Osloveien. Bebyggelsen i seg selv har storgårdspreg og har arkitektoniske kvaliteter utover det som er vanlig på vanlige gårder i bygda. Anlegget er helhetlig med alle de opprinnelige hustypene intakt. Her er hovedhus med hageanlegg, drengestue / kårbolig, bu, forhenværende grisehus, låve med fjøs og skjul. Våningshuset på søndre Råken er et karakteristisk midtkammershus Forslag til forvaltning Gårdstunet på Vik bør sikres med hensynssoner med formål bevaring. Våningshuset på søndre Råken bør bevares som identitetsskapende element for de nye eiendommene i området. Huset på Vangli bør bevares og beholde sitt utvendige preg som landhandel Side 250

251 Side 251

252 Delområde 68, Kjellgård, Bergsvik, Grav, Holtopp og Rustad Lokalisering Området ligger i sydenden av Langen langs Skiveien fra gården Vik og til kommunegrensa mot Ski. Kort historikk Bergsvik, Grav og Holtopp er alle tidligere plasser under gården Vik. Holtopp oppsto på 1700-tallet og navnet på plassen er knyttet til at dette var et sted der reisende mellom Enebakk og Ski tok en pause, gjorde et holdt. Gården Rustad stammer trolig fra hundreårene før svartedauden. Frem til 1983 gikk bygdeveien gjennom tunet på Rustad. Det hørte en sag til gården. Denne lå der bekken fra Mjærskaugkollen renner ut i Våg. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner Vestre Kjellgård, 90/9: Våningshus og uthus Bergsvik, 91/3: Uthus og låve Øvre Grav, 92/23: Våningshus og tømmerlåve Nedre Grav, 92/594: Våningshus Holtopp, 91/11:Låve Rustad, 92//2: Bu og låve Vernestatus Hele delområdet er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan Begrunnelse for vern Tømmerlåven på Øvre Grav er en av svært få bevarte i bygda. Rustad ligger godt eksponert på en rygg langs Langen og Skiveien, og er et viktig landskapselement. Forslag til forvaltning Tømmerlåven på Øvre Grav bør bevares som en av få gjenværende av sitt slag. Kulturlandskapet rundt Rustad bør opprettholdes som jordbruksareal og tunet på gården bør bevares / tilbakeføres Side 252

253 Side 253

254 Delområde 69, Bakken og Setra Lokalisering Området ligger nord for Råken Kort historikk Området er den nordligste delen av husmannsgrendene til gården Vik. Plassene ble stort sett bygget på1700-tallet og ble egne bruk da Enebakk kommune solgte dem til brukerne på tallet. Registreringer Fornminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Nyere tids kulturminner Bakken, 91/7: Våningshus, tuntre, bu og garasje Setra, 91/8: Våningshus og låve Vernestatus Hele delområdet er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan Begrunnelse for vern Bakken ligger godt eksponert med sin beliggenhet på en høyde ved Osloveien. Gården er et landemerke langs hovedveien som beriker opplevelsen av å ferdes i området. Setra med våningshus og låve gir området identitet som gammel kulturmark. Forslag til forvaltning Tunet på Bakken bør bevares som et helhetlig gårdsmiljø beliggende fritt i landskapet. Gjenværende bygninger og rester etter de gamle plassene i området bør bevares for å kunne formidle stedets historie også i fremtiden Side 254

255 Side 255

256 Delområde 70, Durud og Gran Lokalisering Området ligger sydvest for Bindingsvann like før grensen mot Ski kommune. Kort historikk Durud var opprinnelig en meget gammel gård som ble lagt øde etter Svartedauden. Kirken tok over gården etter pesten og Durud ble underbruk av Prestegården. På 1700-tallet gikk eiendommen over til å bli husmannsplass under Vik. Enebakk kommune, som eide Vik på og 30-tallet, solgte Durud som eget bruk i Gran var en liten plass langs Osloveien rett før kommunegrensa mot Ski. Plassen oppsto på midten av 1800-tallet. Huset fungerte som hvilestue for reisende mellom Enebakk og Kristianina frem til et stykke inn på1900-tallet. Området ved Gran har de siste tiårene været preget av industrivirksomhet. Registreringer Fornminner Det er gjort en rekke funn etter steinalderbosetting på den dyrkede marken på Durud. Det er funnet flintrester, kokegrøper, rydningsrøyser og åkerreiner. Nyere tids kulturminner Durud, 91/25:Kulturlandskap Durud, 91/25: Gammel bygdevei fra Kvernstua og mot Oslo Gran, 91/635: Hvilestue ved byveien. Vernestatus Områdene rundt Gran er i hovedsak avsatt til formål Erverv. Skogsområdene nord for Durud er avsatt til Særskilt angitt formål (dyrepark) Begrunnelse for vern Hvilestua på Gran er ei av svært få bevarte av sitt slag. Huset står lite endret fra da det var i bruk som hvilested for folk og hester. Den nordligste tredjedelen av huset var opprinnelig uten vegger, kun tak. Dette fungerte da som leskur for hestene mens førerne satt inne i stua og hvilte og eventuelt fikk servering. Kulturlandskapet ved Durud oppleves som lite preget av nyere tids utvikling. Jordveien er morenejord, og de mange funnene fra steinalderen bekrefter at det har vært menneskelig aktivitet i området gjennom flere tusen år. Forslag til forvaltning Den gamle bygdeveien fra Kvernstua og til Durud bør holdes i hevd og skiltes som turvei. Det bør monteres informasjonsskilt langs veien som tar for seg både historikk, botanikk, geologi og dyreliv langs traseen. Den gamle hvilestua på Gran bør sikres gjennom regulering med formål bevaring. Gran bør sees i sammenheng med den gamle bygdeveien og kobles til denne med informasjonsskilt om stedets historie. Kulturlandskapet ved Durud bør holdes i hevd med fortsatt jordbruksvirksomhet Side 256

257 Side 257

258 Delområde 71, Rausjøgrenda Lokalisering Området ligger for seg selv inne i Østmarka med adkomstvei fra Fjell i Ski kommune Kort historikk Rausjøområdet var almenning for bygdas gårder. Området ble solgt av kongen til private i Retten gårdene i bygda hadde til å ta ut tømmer til eget bruk og til å ha seter i området, sto ved lag selv om det kom på private hender. I 1723 mistet bøndene i bygda området som allmenning, men de beholdt beiteretten og setrene. Det lå flere sager i vassdraget mellom Rausjøen og Børtervann. I tilknytning til disse ble det bygget flere arbeiderboliger / husmannsplasser i området. Rausjø hadde fra slutten av 1800-tallet egen skole. Skolen i Rausjø ble nedlagt i Registreringer Fornminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Nyere tids kulturminner Bysetra, 126/1: Arbeiderbolig på tidligere setervoll. Øvresaga, 126/1: Arbeiderbolig og ruin etter bestyrerbolig. Bråten, 126/1: Låve Rausjøskolen, 126/1: Gammel skolebygning Mellomsaga, 126/1: Arbeiderbolig Nersaga, 126/1: Arbeiderbolig Dammenstua, 126/1: Arbeiderbolig Bøvelstad, 126/1: Husmannsstue, vedskjul og låve med fjøs Vernestatus Hele delområdet er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Området er også i sin helhet innenfor markagrensen. Begrunnelse for vern Rausjøgrenda er unik med sin beliggenhet langt til skogs uten nærhet til andre grender og tettsteder. Området er et yndet turområde både sommer og vinterstid og kulturminnene i grenda bidrar til stedets attraktivitet. Forslag til forvaltning Det bør lages en verneplan for Rausjøområdet der de ulike kulturminnene sikres gjennom regulering med hensynssoner med formål bevaring. Det bør også utarbeides en skjøtselplan for kulturlandskapet og de gamle setervollene i området Side 258

259 Side 259

260 Kapitel 5: Tiltaksdel for kulturminneplan for Enebakk kommune Innledning Kulturminneplan for Enebakk kommune er i første rekke ment som en rettesnor for den kommunale forvaltningen av bygdas kulturminner. I en kommunal hverdag der saker dukker opp mer eller mindre forutsigbart, er det nødvendig med en bevissthet om hvordan prioriteringer av verneverdige områder skal gjøres. Planens kapitel fire med inndeling i delområder er et verktøy som er utformet brukervennlig for saksbehandlere med slike saker. Kapittel fire er ikke uttømmende og tar først og fremst for seg områder med stor tetthet av kulturminner. Dette betyr at det kan være enkeltobjekter med høy verneverdi som ikke er omtalt i kapittel fire. Slike områder er blant annet setertufter i skogen, rester etter damanlegg, kverner og sager i vassdrag og enkeltstående bygninger som ikke er i et større miljø av kulturminner, og derfor faller utenfor delområdene. For å forenkle prioriteringsarbeidet ytterligere er det i denne tiltaksdelen listet opp forslag til konkrete tiltak som kan virke positivt på det lokale kulturminnevernet. 5.1: Tiltaksdelen Det er et nasjonalt mål å redusere det årlige frafallet av kulturminner fra dagens nivå på 1-3% og ned til under 0,5%. Dette kapitelet tar for seg konkrete tiltak som kan treffes for å sikre et bredt og representativt utvalg av kommunes kulturminner for ettertiden. Det er naturlig å dele tiltaksplanen i to hoveddeler: Informasjons- og holdningsskapende arbeid Tiltak gjennom regulering i henhold til plan og bygningsloven For å best lykkes med et effektivt, varig vern av kulturminner er det viktig å la informasjonsog holdningsskapende arbeid gå parallelt med det kommunale planarbeidet. Motvilje mot kulturminnevern er ofte tuftet på mangel på interesse og kunnskap. Begge disse områdene er det mulig å påvirke med et målrettet informasjonsarbeid. 5.2: Informasjons- og holdningsskapende arbeid 5.2.1: Informasjon om støtteordninger i landbruket En overvekt av kulturminnene i Enebakk er lokalisert på jord- og skogbrukseiendommer. Det er per dags dato ingen andre områder som har like mange statelige, økonomiske virkemidler til bruk innen kulturminnevernet som landbruket. SMIL(Spesielle miljøtiltak i landbruket) Gjennom SMIL-ordningen er det mulig å søke om økonomisk støtte til både kulturlandskapstiltak og til bevaring av enkeltobjekter som bygninger, bruer, gårdsdammer, hageanlegg med mer. Enebakk kommune bør organisere, gjennom det lokale landbrukskontoret, et systematisk informasjonsprogram for alle gårdbrukere og grunneiere med landbrukseiendom. Her bør målgruppen gjøres kjent med mulighetene for bistand både faglig og økonomisk. Å føre en tilstrekkelig god nok kvalsitetssikring på arbeider som settes i gang kan være en utfordring. Det er ved et hvert restaureringstiltak en overhengende fare for at viktig historisk dokumentasjon kan bli borte på grunn av manglende kompetanse. Alt for Side 260

261 ofte fjernes originale bygningsdeler og med dem, dokumentasjon på århundrer med håndverkstradisjoner. Dette gjøres fordi mange undervurderer de gamle materialenes kvaliteter. Gamle bygningsdeler har gjerne en bedre materialkvalitet enn det som er tilgjengelig i dag. Det er ofte helt unødvendig å foreta total utbytting av vinduer, paneler, takstein med mer. Ved første øyekast kan de gamle materialene se slitte og råtne ut, men ved nærmere undersøkelser vil man oppdage at det like under den slitte overflaten er friskt trevirke. Fjernes all kledning og listverk på en vegg blir muligheten for å finne tilbake til opprinnelig fargesetting også borte. Hvis interessen for kulturminnevern blant bøndene skulle øke og en strøm med gode søknader blir et luksusproblem, kan kulturminneplanens kapittel 4 være egnet i forbindelse med prioriteringen av gode prosjekter. Fylkeskommunen og frivillige organisasjoner som historielag og Fortidsminneforeningen er også resursgrupper som bør trekkes inn i slike saker. RMP (Regionalt miljøprogram) RMP-midlene blir forvaltet på fylkesnivå hos Fylkesmannes landbruksavdeling. Med søknadsfrist i oktober hvert år. Ordningen omfatter både tradisjonelle miljøtiltak som redusering av avrenning av næringsstoffer og redusert bruk av gjødsel og plantevernmidler, men også tiltak som fremmer vern om kulturminneverdier i landbruket. Aktuelle tiltak som støttes er stell og reparasjon av steingjerder, skjøtsel av gravhauger, rydding av gamle hus- og setertufter, skjøtsel av styvingstrær og alléer : Lokale møter / seminarer med fokus på lokalmiljøet og kulturminnevern Kommunen kan ta initiativ til å arrangere grendemøter, gjerne i samarbeid med velforeninger, historielaget og fortidsminneforeningen. Det er utfordrende å føre en helhetlig vernepolitikk for ei grend eller et tettsted. Det er ofte mange grunneiere innenfor et lite areal og alle vil gjerne gjøre ting på sin måte. Et virkemiddel for å styre utviklingen i riktig retning, sett med verneøyne, er å trekke inn lokale krefter som historielag, velforeninger og næringsforum (der det finnes) og arrangere tettstedsseminarer. Kommunen bør ha en samordnende og forpliktende funksjon i en slik gruppe og arbeidet bør ende opp i en tettstedsplan der estetikk og kulturminnevern får spesiell fokus. Konkrete resultater av en slik plan kan være et system for å samordne fasadeutforming og fargesetting av bygninger langs en vei eller opparbeiding av turveier der kulturminner blir ryddet og skiltet : Kulturisme Enebakk kommune har en unik mulighet innenfor kulturbasert turisme. Med sin beliggenhet sentralt nær både Oslo og Gardermoen er det et stort potensielt marked som kan dekkes. Det er allerede blitt gjennomført vellykkede prosjekter som Juleveien der flere av bygdas kulturhistoriske steder har blitt benyttet i salgs- og formidlingssammenheng. Et utstrakt samarbeid mellom kommune og grunneiere er nødvendig for å få en effekt med noe omfang. Kultur blir stadig mer viktig i ulike sammenhenger og lokalhistorie er en vare som selger godt. Ekthet er et krav i slik virksomhet. Det som profileres må oppleves som genuint ekte. Man må ikke falle i den fella at ting må se eldre eller mer storslagne ut enn det de faktisk er. Gjennom samarbeid og kompetanseheving kan dette gi et kjærkomment løft både for den enkeltes økonomi og for kulturminnevernet i kommunen : Kulturminner i skolen Den såkalte Sandefjordmodellen - Den kulturelle skolesekken er et program for kultur i grunnskolen. Der er mange kommuner i landet som har innført dette programmet i sine skoler. Den kulturelle skolesekken dekker et bredt spekter av kulturaktiviteter der elevene skal få Side 261

262 kjennskap til både billedkunst, dans, musikk, arkitektur, skulptur med mer. Kulturminner er godt egnet som integrert del i et slikt arbeid der elevene kan lære om bygdas arkitekturhistorie, tegne eller male motiver av kulturminner og kulturmiljøer eller dramatisere historiske hendelser eller på annen måte bruke det lokale ressursgrunnlaget i undervisningen. I nærområdene til kommunens skoler kan det lages prosjekter der elevene aktiviseres til å foreta registrerings- og skjøtselsarbeid på et eller flere utvalgte kulturminner. Prosjektet kan gjerne kalles en adopsjon der årskullene arver ansvaret for et kulturmiljø etter klassen foran. Dette må skje i nært samarbeid med grunneiere og vernemyndigheter på fylkesnivå for å kvalitetssikre arbeidene som gjøres. Et slikt arbeid kan gå på tvers av flere fagfelt som norsk, historie, forming, naturfag, geografi med mer. Stiftelsen Norsk kulturarv har i flere år gitt økonomisk støtte til slike tiltak gjennom prosjektet Rydd et kulturminne : Kulturminneatlas Med utgangspunkt i kulturminneplanen kan det lages et konsentrat i form av et hefte eller bok, et kulturminneatlas, som tar for seg et utvalg av bygdas kulturminner. En slik trykksak kan inneholde: historikk, kart, bilder og turtips til egnede objekter. Godt samarbeid mellom grunneiere, historielag og kommuneadministrasjonen er avgjørende for et godt resultat i et slikt prosjekt : Infotavler og artikler på nettsidene til kommunen Ved et utvalg kulturminner kan det settes opp infotavler med kort historikk og forklaring på hvorfor nettopp dette kulturminnet har blitt til- og på akkurat denne plassen. Slike tavler vil gjøre turområder mer interessante for brukerne og samtidig skape større interesse for kulturminner og vern om disse. Den samme teksten og bildene som brukes på tavlene kan enkelt legges ut på kommunens hjemmesider som interessante historiske artikler og turtips. Til slikt arbeid er det naturlig å ha et nært samarbeid med grunneiere og historielag. Enebakk historielag har allerede skiltet en rekke kulturminner med navneskilt og har god oversikt over steder som kan være egnet i et slikt opplegg. I kulturminneåret 2009 laget Enebakk kommune kulturminneløyper både for Flatebybruket og Tangenelva. Det vil være naturlig å videreutvikle disse prosjektene til å dekke flere områder i bygda. 5.3: Tiltak gjennom regulering i henhold til plan og bygningsloven Områder der kulturminner bør sikres med hensynssoner gjennom regulering med formål bevaring i henhold til kulturminneplanens kapitel 4. Under vil det bli pekt på konkrete områder med stor kulturminnetetthet og verdifulle objekter som bør sikres med vern gjennom reguleringsbestemmelser i henhold til plan og bygningsloven. For å strukturere arbeidet med utvelgelse av områder er det valgt å begrense antallet til seksten områder, og det er tatt hensyn til pressområder og geografisk fordeling. Rekkefølgen på områdene er tilfeldig. Delområde 2, Delområde 5 og 6 Delområde 8, Delområde 20 og 21 Nordli, Myra, Finnhaugen Melgard, Sundby, Flateby og Dam + Flatebydalen Stranden skole, Auen, Blinderen og Sikkebøl. Herredshuset, Prestegården + Kirken, gml Herredshuset, skolen, Bygdetunet, Ignarbakke, Mjønli og Engerholm Side 262

263 Delområde 23, 26 og 27 Delområde 24 og 25 Delområde 30 Delområde 34 Delområde 39 Delområde 41 Delområde 49 Delområde 52 Delområde 57 Delområde 60, 63, 64 og 65 Delområde 62 Delområde 71 Norderhaug, Karlsegården og Solbakken + Ekeberg + Østenbøl, Holtop og Finstad Børter + Nygård, Bekkensten, Møllerstua, Brattfoss og Furubråtan. Larsbråten, Tømmerbråten, Bøndenes hus og Nyeng Thorshov Huserud, Buer og Randem Meieriet, Burstad, Sander Myra, Kopås, Opsahl, Slora og Holstad Lund og Spikerverkets feriehjem og Svines. Bjerke, Hansebråtan og Bjerkhaugen. Haug, Bjerkely, Mari kapell og Ungersnes + Tangenelva + Vestby + Våglia Mjærskaug Rausjøgrenda Enkeltobjekter med spesiell høy verneverdi i Enebakk kommune Av enkeltobjekter med høy verneverdi har kommunen flere som bør vurderes som fredningsverdige gjennom kulturminneloven. Disse objektene er: Våningshuset på Vesle Auen Våningshuset på Oppistua Fossum Ignarbakke Flere bygninger og kulturmiljøer på eiendommene Børter og Ekeberg Børter elektrisitetsverk nede ved Preståa Spikerverkets feriehjem ved Lyseren Villa i Tiurveien Kulturlandskapsplan. For å komplettere kulturminneplanen bør det også utarbeides en kulturlandskapsplan. En slik plan tar både for seg kulturlandskapets estetiske kvaliteter og den sikrer områder med viktige biotoper for flora og fauna. Når en kulturlandskapsplan foreligger bør den sys sammen med kulturminneplanen slik at de mest sårbare områdene på begge felt blir belyst Side 263

264 ENEBAKK KOMMUNE kulturtjenesten Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - for perioden Side 264

265 Tittel: Oppdragsgiver: Utarbeidet av: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Enebakk kommune Enebakk kommune, Kulturtjenesten Ole J. Holt konsulenttjenester Teien 2009 NORDBY Tlf Dato: 28. april 2011 Side 265

266 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/637 Arkivkode: 026 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 25/11 Utvalg for helse og omsorg /11 Kommunestyret Sammenslåing av Follo krisesenter og Incestsenteret i Follo til Follo Kriseog Incestsenter Dokumenter som er vedlagt: Forslag til ny selskapsavtale Dokumenter som ikke er vedlagt: Gjeldende selskapsavtale for Follo krisesenter Gjeldende avtale for Incestsenteret i Follo (Saksutredningen og innstillingen er basert på felles saksfremlegg for deltakerkommunene. Det er lagt opp til at alle deltakerkommunene skal treffe likelydende vedtak.) RÅDMANNENS ENDREDE INNSTILLING: 1. Krisesenteret i Follo IKS og Incestsenteret i Follo IKS avvikles og sammenslås til ett selskap. 2. Vedlagte forslag til selskapsavtale fastsettes for det nye Krise- og incestsenter i Follo IKS med følgende endringer i selskapsavtalen: 4.1. andre setning utgår og erstattes med: Bosatte utenfor deltakerkommunen/regionen gis hjelp ved behov fjerde kulepunkt endres til: Samarbeide med og henvise til aktuelle instanser innenfor aktuelle kommuners primærhelsetjenester, spesialisthelsetjenesten og andre for å sikre at hjelpetrengende får adekvat hjelp etter kontakten med krisesenteret. Kap. 3 Selskapet formål bringes i samsvar med de føringer Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet har gitt kommunen i brev av 22. april 2010 ved at første kulepunkt utvides til å lyde: å yte hjelp til voksne av begge kjønn og barn i mishandlingssituasjoner, herunder tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, voldtekt og menneskehandle. 3. Styret for Follo krise- og incestsenter velges som avviklingsstyre for de 2 selskapene som skal avvikles/sammenslås. Avviklingsstyret har fullmakt til å gjennomføre nødvendige handlinger i forbindelse med avviklingen slik de fremgår av Lov av nr. 6 32ff. 4. Så vidt mulig bør selskapene avvikles innen utgangen av 2011, slik at det selskapenes funksjoner overtas av Follo Krise- og incestsenter fra Verdiene i dagens Krisesenter og Incestsenter overføres til det nye sammenslåtte selskapet. 6. Ordføreren gis fullmakt, i samarbeid med ordførerne i øvrige eierkommuner, å foreta mindre justeringer i selskapsavtalen som måtte bli nødvendig etter behandlingen i kommunestyrene. Side 266

267 Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: Votering: Rådmannens endrede innstilling enst. vedtatt. HOS-UTVALGETS INNSTILLING: 1. Krisesenteret i Follo IKS og Incestsenteret i Follo IKS avvikles og sammenslås til ett selskap. 2. Vedlagte forslag til selskapsavtale fastsettes for det nye Krise- og incestsenter i Follo IKS med følgende endringer i selskapsavtalen: 4.1. andre setning utgår og erstattes med: Bosatte utenfor deltakerkommunen/regionen gis hjelp ved behov fjerde kulepunkt endres til: Samarbeide med og henvise til aktuelle instanser innenfor aktuelle kommuners primærhelsetjenester, spesialisthelsetjenesten og andre for å sikre at hjelpetrengende får adekvat hjelp etter kontakten med krisesenteret. Kap. 3 Selskapet formål bringes i samsvar med de føringer Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet har gitt kommunen i brev av 22. april 2010 ved at første kulepunkt utvides til å lyde: å yte hjelp til voksne av begge kjønn og barn i mishandlingssituasjoner, herunder tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, voldtekt og menneskehandle. 3. Styret for Follo krise- og incestsenter velges som avviklingsstyre for de 2 selskapene som skal avvikles/sammenslås. Avviklingsstyret har fullmakt til å gjennomføre nødvendige handlinger i forbindelse med avviklingen slik de fremgår av Lov av nr. 6 32ff. 4. Så vidt mulig bør selskapene avvikles innen utgangen av 2011, slik at det selskapenes funksjoner overtas av Follo Krise- og incestsenter fra Verdiene i dagens Krisesenter og Incestsenter overføres til det nye sammenslåtte selskapet. 6. Ordføreren gis fullmakt, i samarbeid med ordførerne i øvrige eierkommuner, å foreta mindre justeringer i selskapsavtalen som måtte bli nødvendig etter behandlingen i kommunestyrene. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Krisesenteret i Follo IKS og Incestsenteret i Follo IKS avvikles og sammenslås til ett selskap. 2. Vedlagte forslag til selskapsavtale fastsettes for det nye Krise- og incestsenter i Follo IKS. 3. Styret for Follo krise- og incestsenter velges som avviklingsstyre for de 2 selskapene som skal avvikles/sammenslås. Avviklingsstyret har fullmakt til å Side 267

268 gjennomføre nødvendige handlinger i forbindelse med avviklingen slik de fremgår av Lov av nr. 6 32ff. 4. Så vidt mulig bør selskapene avvikles innen utgangen av 2011, slik at det selskapenes funksjoner overtas av Follo Krise- og incestsenter fra Verdiene i dagens Krisesenter og Incestsenter overføres til det nye sammenslåtte selskapet. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at Krisesenteret og Incestsenteret i Follo slås sammen til ett selskap og at forslag til selskapsavtale godkjennes. Bakgrunn Ordførermøtet, hvor alle deltagerkommunene inngår, har bedt rådmennene fremme sak med forslag til å avvikle/slå sammen selskapene Krisesenteret i Follo og Incestsenteret i Follo til ett selskap. Begrunnelsene for dette er flere: - Krisesenteret og Incestsenteret er samlokalisert og betjener til dels samme målgruppe - Sentrene har felles leder og øvrige personale utfører til dels oppgaver i begge selskap - Det er personfellesskap i styrene i begge selskapene - Etter at ny krisesenterlov er vedtatt er finansieringen av begge selskap den samme - Det antas å ville gi effektivitetsgevinster og andre synergier å slå sammen selskapene Saksopplysninger Forslag til ny selskapsavtale. Innledningsvis gjøres oppmerksom på at senteret foreslås videreført som et IKS. Da IKSloven ble vedtatt var formålet at denne selskapsformen skulle benyttes til interkommunale virksomheter av mer forretningsmessig karakter, eller hvor en vesentlig del av inntektene ble hentet ved salg av varer eller tjenester i markedet. Dette vilkåret fyller ikke Krise- og incestsenteret. I all hovedsak er det deltakerkommunene som dekker driftsutgiftene gjennom årlige driftstilskudd. Alternativet ville vært å etablere et samarbeidstiltak etter kommunelovens 27, slik som Barnevernvakten og Kemneren i Follo er eksempler på. Når det ikke tas opp forslag om slik organisering, så er hovedårsaken at enkelte deltagere har stilt seg kritisk til en slik organisering. Av vedlegget framgår forslag til selskapsavtale for et nytt sammenslått selskap. Selskapsavtalen er i hovedsak bygget over samme lest som gjelder for de to selskapene som nå foreslås avviklet. Imidlertid er det lagt inn noen bestemmelser om vertskommuneansvar i selskapsavtalens 5.2. og 5.3. Hensikten med disse bestemmelsene er å ivareta selskapets behov for rådgivningstjenester og annen ekstern bistand, primært fra kontorkommunen, for tjenester som selskapet kan komme Side 268

269 til å ha behov for. Dette er en oppfølging av ordførermøtets tidligere vedtatt retningslinjer for felles eierstrategi for interkommunale samarbeidstiltak i Follo. For øvrig er vedtektene utformet i henhold til Lov om interkommunale selskaper. Ved utformingen har en valgt å ta inn såpass mange bestemmelser i selve selskapsavtalen at de som i det daglige forvalter selskapet, ikke skal behøve å konsultere lovteksten. Avviklingsstyre Den foreslåtte endrede organisering innebærer at dagens Krisesenter og Incestsenter må avvikles og et nytt senter etableres. Etter IKS-lovens 33 må representantskapet da etablere et avviklingsstyret som forestår avviklingen av selskapet. Det anbefales at styret for det nye selskapet blir valgt som avviklingsstyre. Økonomiske forhold Inntil ble Krisesentre for mishandlede og voldtatte finansiert med statlige tilskudd tilsvarende 80 % av godkjente budsjetter, det resterende ble i det vesentlige dekket av deltagerkommunene. Tilsvarende gjaldt for Incestsenteret. Fra og med inneværende år ble de statlige tilskuddene lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, slik at det nå er kommunene som i all hovedsak finansierer senteret. Follokommunenes andel av den statlige overføringen til krisesenterdrift ble vel 30 % lavere enn det driftsutgiftsnivå Krisesenteret i Follo hadde etablert. Representantskapet har derfor stilt krav til senteret om å søke å redusere sitt kostnadsnivå slik at det blir mer i samsvar med statlige tilskuddet til dette formålet. I budsjettet for 2011 er kravet i noen grad etterkommet, men utgiftsnivå er fortsatt høyt og bør bringes ytterligere ned. Rådmennene anser det rimelig at denne tilpasningen må gjennomføres over noe tid, da den innebærer bemanningsreduksjoner etc. Den foreslåtte sammenslåingen til ett selskap vil ventelig også bidra til kostnadsreduksjoner i virksomhetene, bl.a. gjennom mer effektive tjenesteordninger for personalet, kjøp av regnskapstjenester fra kontorkommunen og andre støttefunksjoner. Krisesenteret har på den annen side bedt om å bli tilført midler til en ny stilling for å kunne påta seg oppgaver til forebyggelse av vold i nære relasjoner. Rådmennene anbefaler ikke en slik utvidelse av senterets oppgaver. Senteret har allerede oppgaver på dette feltet knyttet til de brukere som kontakter senteret og forutsettes å samarbeide med deltagerkommunene om opplegg for disse brukerne. Dette arbeidet forutsettes videreført. Når det gjelder annen innsats for å forebygge vold har kommunene allerede tatt grep, og noen kommuner har allerede vedtatt lokale handlingsplaner om innsats på andre arenaer enn hvor krisesenteret har særlige forutsetninger for å kunne bidra. Tilleggsopplysninger Etter føringer fra ordførermøte , anbefales endringer i innstillingens pkt. 2. Dette med bakgrunn i at det er fritt valg for brukere av krise- og incestsenter, og at det er hjemkommunen som skal betale kostnadene. Videre anbefales det tatt inn nytt pkt. 6 som gir ordføreren, i samarbeid med ordførerne i øvrige eierkommuner, å foreta mindre justeringer i selskapsavtalen etter behandlingen i kommunestyrene. Side 269

270 Rådmannen har på bakgrunn av denne anbefalingen fremmet ny innstilling i saken. Den nye innstillingen ses som kun presiseringer i forhold til tidligere innstilling. Vurderinger og begrunnelse Under henvisning til ovenstående anbefales at Krisesenteret og Incestsenteret slås sammen til ett selskap. Vedlagte forslag til selskapsavtale foreslås fastsatt for det nye selskapet. Målsettingen om å tilpasse aktiviteten ved krisesenteret slik at kostnadene blir mer i samsvar med de statlige tilskuddene kommunen mottar til formålet, forutsettes at kommunene vurderer løpende i forbindelse med den årlige behandlingen av driftstilskudd til senteret. Side 270

271 Utkast til ny selskapsavtale etter sammenslåing av Incestog Krisesenteret i Follo pr SELSKAPSAVTALE FOR KRISE- OG INCESTSENTER I FOLLO IKS KAP. 1. SELSKAPETS FIRMA 1.1 Krise- og incestsenteret i Follo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 (heretter kalt IKS). 1.2 Selskapet er et eget rettssubjekt med registrering i Foretaksregisteret under organisasjonsnummer???????? KAP. 2. DELTAKERE I SELSKAPET Deltakere i selskapet er: Ås kommune, org.nr , Skoleveien 1, 1430 Ås Ski kommune, org.nr , Idrettsveien 8, 140 Ski Oppegård kommune, org.nr , Kolbotnveien 30, 1410 Kolbotn Nesodden kommune, org.nr , Vardenbakken 99, 1450 Nesoddtangen Frogn kommune, org.nr , Rådhusveien 6, 1440 Drøbak Vestby kommune, org.nr , Rådhusgata 1, 1540 Vestby Enebakk kommune, org.nr , Prestegårdsveien 4, 1912 Enebakk. KAP. 3. SELSKAPETS FORMÅL 3.1 Krise- og incestsenterets formål er: å yte hjelp til voksne av begge kjønn og barn i mishandlingssituasjoner å synliggjøre og bekjempe privat vold å yte hjelp til personer som har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep og deres pårørende krisesenteret skal gi akutt og kortvarig bistand. Langvarige bistandsbehov skal henvises til det ordinære hjelpeapparatet. KAP. 4. SELSKAPETS OPPGAVER 4.1 Krise- og incestsenteret representerer primært et tilbud til voksne og barn hjemmehørende i deltakerkommunene. I særlige tilfeller kan bosatte utenfor deltakerkommunene/regionen gis hjelp dersom kapasiteten tillater det. 4.2 Som ledd i oppfyllelsen av formålet, jfr. pkt. 3, skal selskapet: gi midlertidig botilbud til mishandlede voksne og barn gi samtaletilbud til voksne og barn drive aktivt informasjonsarbeid utad samarbeide med og henvise til aktuelle instanser i eierkommunene, med spesialisthelsetjenesten og andre for å sikre hjelpetrengende får adekvat hjelp etter kontakten med krisesenteret.. KAP. 5. HOVEDKONTORET Side 271 1

272 5.1 Selskapet har sitt hovedkontor i Ås kommune, som også er selskapets vertskommune. 5.2 Vertskommunen plikter vederlagsfritt å gi virksomheten råd og veiledning når den trenger det innenfor områder som økonomi, innkjøp, personalforvaltning, lønnsforhandlinger, juss, Ikt etc. 5.3 Selskapet styre bør inngå avtale med vertskommunen, eller annen eierkommune, om kjøp av tjenester når slike tjenestekjøp har noe omfang. Mest aktuelt her er tjenester som regnskapsførsel, IKT, tilgang til innkjøpsavtaler, interne opplæringsprogrammer og lignende. Slike tjenester kan godtgjøres etter selvkost. KAP. 6. EIERANDEL OG DELTAKERANSVAR 6.1 Selskapet har 13 andeler. 6.2 Ås kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Ås kommune hefter ubegrenset med 13 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.3 Ski kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Ski kommune hefter ubegrenset med 24 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.4 Oppegård kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Oppegård kommune hefter ubegrenset med 21 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.5 Nesodden kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Nesodden kommune hefter ubegrenset med 15 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.6 Frogn kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Frogn kommune hefter ubegrenset med 12 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.7 Vestby kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Vestby kommune hefter ubegrenset med 11 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.8 Enebakk kommune har 1 andel i selskapet. Dette tilsvarer 7,6 prosentandeler av selskapet. Enebakk kommune hefter ubegrenset med 4 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.9 Den enkelte deltaker i selskapet betaler et årlig driftstilskudd som samlet tilsvarer netto driftsutgifter. Driftsutgiftene fordeles forholdsmessig etter folketallet i de respektive kommuner pr foregående år. For Enebakk legges 50 % av folketallet til grunn når det gjelder krisesenterdelen, hele folketallet når det gjelder incestsenterdelen. Side 272 2

273 6.10 Selskapet kan stiftes formelt fra det tidspunkt samtlige deltakere har vedtatt selskapsavtalen. KAP. 7. REPRESENTANTSKAPET 7.1 Representantskapet er selskapets øverste organ. Det behandler og vedtar selskapets budsjett og handlingsplaner, økonomiplan og regnskap og andre saker som etter loven eller etter denne selskapsavtale er tillagt representantskapet. Representantskapet kan også gi andre instruksjoner og retningslinjer for selskapet. 7.2 Representantskapet består av 7 syv - representanter med personlige varamedlemmer. 7.3 Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant for denne. Valget skjer for en periode på 4 fire år og følger kommunestyrets valgperiode. Medlemmer av styret eller daglig leder kan ikke velges inn som medlem av representantskapet. 7.4 Den enkelte deltaker kan i denne perioden foreta nyvalg av sin representant og/eller vararepresentant. Slikt nyvalg skal i et hvert tilfelle skje dersom vedkommende representant/vararepresentant tar utflytting fra sin valgkrets. Nyvalget gjelder for gjenværende del avrepresentantskapets valgperiode. 7.5 Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. 7.6 Den enkelte deltaker (kommunestyre) har instruksjonsmyndighet ovenfor sin/sine representant/-er i representantskapet. 7.7 Endringer av selskapsavtalen, samt eventuelle opptak av lån, krever tilslutning fra kommunestyrene i samtlige deltagerkommuner 7.8 Saksliste og protokoll fra representantskapets møter sendes eierkommunene til orientering. KAP. 8 REPRESENTANTSKAPETS MØTER 8.1 Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når styret, revisor, minst en av deltakerne eller minst en tredel av representantskapets medlemmer krever det for behandling av en bestemt angitt sak. 8.2 Innkalling til representantskapsmøte skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde sakliste. De enkelte deltakere skal med samme frist varsles om innkallingen og saklisten. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. Side 273 3

274 8.3 Hver representant har én stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. 8.4 Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er tilstede og disse representerer minst to tredjedeler av stemmene. Representantskapets vedtak er det som flertallet av stemmer er avgitt for. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 8.5 Saker som ikke er meddelt representantene etter de regler som gjelder for innkalling, kan ikke behandles av representantskapet med mindre samtlige representanter samtykker. Foruten de som har rett til å kreve representantskapet innkalt etter 8 første ledd annet punktum, kan styrets leder og daglig leder foreslå en sak tatt opp til behandling etter første punktum. 8.6 Representantskapsmøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. 8.7 Representantskapets vedtak er det som flertallet av stemmene er avgitt for. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. 8.8 Om ikke representantskapet for den enkelte sak bestemmer noe annet, har styrets medlemmer og daglig leder rett til å være til stede i representantskapets møter og til å uttale seg. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. 8.9 Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Styrets medlemmer og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak innført i protokollen. KAP. 9 Styret og styrets sammensetning 9.1 Selskapet skal ha et styre på 8 medlemmer, inkludert leder og nestleder og et tilsvarende antall personlige varamedlemmer. Et styreremedlem og varamedlem bør, så vidt mulig, være fra hver av deltagerkommunene. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende. 9.2 Syv styremedlemmene og varamedlemmer velges av representantskapet for 4 år som følger valgperioden. I tillegg velges et styre- og varamedlem av og blant de ansatte. Opphører ansettelsesforholdet, velger de ansatte nytt styremedlem. Representantskapet kan når som helst bytte ut styremedlemmer det selv har valgt. Styret sitter til nytt styre er valgt. 9.3 Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. 9.4 Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. KAP. 10 Styrets møter 10.1 Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det Side 274 4

275 enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en sakliste utarbeidet av styrelederen. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dog minst 1/3- del av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. KAP.11 Styrets myndighet 11.1 Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lovgivning for virksomheten, selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll Styret skal se til at saker som skal behandles i representantskapet er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter representantskapets vedtak og kan kun oppta lån og påføre virksomheten forpliktelser i den utstrekning det foreligger det foreligger særskilte vedtak Styret utarbeider forslag til budsjett, økonomiplan, regnskap og årsmelding innen de tidsfrister og rammer om representantskapet fastsetter. Dersom styrets forslag går over tidligere forutsetninger eller bærer i seg forslag utover tidligere godkjent økonomiplan, skal representantskapet og deltagerne gjøres spesielt oppmerksom på dette Styret skal utarbeide de rapporter representantskapet bestemmer 11.5 Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av selskapet Styret representerer selskapet utad Styret tilkommer godtgjørelse for sitt arbeid. Med mindre annet er særskilt bestemt av representantskapet, skal møtegodtgjørelsen til styret tilsvare godtgjørelsen for ledere og medlemmer i hovedutvalg i vertskommunen Styret ansetter daglig leder og øvrige ansatte. Styret kan delegere ansettelser av øvrige ansatte til et ansettelsesråd bestående av daglig leder, annen leder som daglig leder utpeker og en tillitsvalgt. Det er styrets ansvar å fastsette instruks for daglig leder. Side 275 5

276 KAP.12 Daglig leder 12.1 Selskapet skal ha en daglig leder som forestår den daglige ledelsen av selskapet etter de retningslinjer som fremgår av selskapsavtalen, budsjett og handlingsplaner og andre retningslinjer, vedtak og instruksjoner styret og representantskap har gitt. Daglig leder er overordnet øvrige ansatte i virksomheten Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken Daglig leder skal se til at det er regelmessig kommunikasjon mellom selskapet og hjelpeapparatet i deltagerkommunene. Hensikten er at senteret brukere sikres adekvat oppfølging fra hjemkommunen etter utflytting og å unngå at opphold/kontakt med senteret blir unødig langvarig Daglig leder plikter å melde fra til barneverntjenesten ved mistanke om omsorgssvikt overfor barn. KAP.13 Selskapets representasjon og signatur 13.1 Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan delegere til daglig leder, sammen med et styremedlem, å tegne firmaet. Slik delegasjon må meldes til Foretaksregisteret Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter punkt 12. KAP.14 Organisering av tilsynsfunksjonen 14.1 Daglig leder skal holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Daglig leder skal rapportere tilstyret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og som styret for øvrig måtte bestemme Styret skal sørge for at representantskapet har nødvendig oversikt og i tide kan iverksette nødvendige disposisjoner. Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes deltagerne. KAP.15 Låneopptak og garantitilsagn 15.1 Selskapet kan ikke ta opp lån uten særskilt vedtak i representantskap og i deltagernes kommunestyrer Selskapet kan heller ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. KAP.16 Eierskifte 16.1 Selskapsandel kan bare overdras ny deltager med samtykke fra alle øvrige eiere. Side 276 6

277 KAP.17 Regnskap, budsjett m.v Selskapets regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper Selskapets regnskap skal føres av vertskommunen, eventuelt en av de øvrige deltagerkommunene Follo Distriktsrevisjonen er selskapets revisor med mindre representantskapet bestemmer annet Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltagerne, er ikke budsjettet endelig før deltagerkommunenes budsjetter er behandlet etter kommunelovens 45.nr.4 for så vidt angår tilskuddet Etter at representantskapet har fastsatt regnskapet for siste driftsår, kan representantskapet fordele selskapets midler på deltagerne etter den fordelingsnøkkel som fremgår av punkt 6.9 i denne avtale. Slik utdeling kan bare foretas hvis midlene ikke trengs til å dekkes selskapets forpliktelser eller til driften av selskapet 17.6 Revidert regnskap og årsmelding sendes årlig deltagerkommunen og forelegges kommunestyrene som orienteringssak. KAP.18 UTTREDEN 18.1 Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel til styret si opp sitt deltakerforhold i selskapet fra derpå følgende årsskifte. Uttreden kan skje med øyeblikkelig virkning i de forhold som er angitt i IKS ledd Oppsigelse av deltakerforhold utløser ingen økonomisk kompensasjon For øvrig legges regelverket i IKS 30 til grunn. KAP.19 OPPLØSNING OG AVVIKLING 19.1 Spørsmål knyttet til oppløsning og avvikling av selskapet løses som angitt i IKS KAP.20 ANNET 20.1 Reglene i IKS gjelder der hvor nærværende selskapsavtale ikke bestemmer annet Enhver endring av denne selskapsavtale må godkjennes i kommunestyrene i deltagerkommunene Det er hjemstedskommunen som er ansvarlig for den enkelte bruker av krisesenteret. Hjemstedskommunen forplikter seg til å yte økonomisk hjelp til kvinnen/barna i henhold til Lov om sosiale tjenester og Lov om barneverntjenester, uavhengig av om hjemstedskommunen har medvirket til å skaffe kvinnen plass på senteret Styret og enhver ansatt ved senteret er underlagt taushetsplikt om private forhold de måtte bli kjent med i sine verv/stillinger, og må underskrive erklæring om Side 277 7

278 dette. Alle ansatte har taushetsplikt etter Forvaltningsloven, og opplysningsplikt etter Lov om barnevern. 8 Side 278

279 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/738 Arkivkode: 026 Saksbehandler: Kari Marie Swensen (Sonja Nordhagen) Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 68/11 Kommunestyret Follorådets nye organisering og utkast til nye vedtekter Dokumenter som er vedlagt: 1. Forslag til ny samarbeidsavtale for organisering og drift av Follorådet pr Gjeldende samarbeidsavtale for Follorådet (pr ) 3. Notat fra Agenda Kaupang AS om Organisering av det regionale samarbeidet mellom kommunene i Follo 4. Agenda Kaupang AS lysark - Fremtidig organisering av Follo-samarbeidet refleksjoner og løsninger utarbeidet av Ordførermøtet mai 2011 i Stockholm 5. Agenda Kaupang AS lysark Gjennomgang av undersøkelsen blant kommunestyremedlemmer i Follo, Follorådet 25. mai 2011 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det vedtas ny strategi, arbeidsoppgaver og organisasjonsstruktur for Follorådet. 2. Det vedtas ny samarbeidsavtale for organisering og drift av Follorådet. Samarbeidsavtalen erstatter vedtektene pr Ny samarbeidsavtale og vedtekter skal gjelde fra Follorådets budsjett og handlingsprogram for 2012 vedtas av Follorådet i november SAKSUTREDNING: Sammendrag Felles saksfremstilling for kommunestyrene og Fylkesutvalget i Akershus vedrørende forslag til ny organisering og vedtekter for Follorådet legges fram til behandling i sittende kommunestyre. Bakgrunn På Follorådets møte 20. november 2009 ble det fremmet forslag om å evaluere Follorådet. Ordførermøtet presiserte i sitt møte at evaluering av Follorådets organisering ikke begrenses til Follorådets møter 2 ganger pr. år, men vil ta for seg rolle, samarbeid og organisering i sin helhet. På Follorådsmøtet 26. mai 2010 ble det vedtatt å sette i gang en evaluerings- og strategiprosess med sikte på å avklare Follorådets fremtidige strategi og samarbeidsformer. Side 279

280 Saksopplysninger I 2010 var dette tema på Ordførermøtets arbeidsseminar i mai og på Follokonferansen i september. Spørsmålet om etablering av en Samkommune i Follo innenfor begrensede områder ble diskutert; uten at det ble vedtatt å utrede videre. I april 2011 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant kommunestyrerepresentantene i Follo, og tilbakemeldingene fra denne var nyttige innspill i diskusjonen på arbeidsseminaret mai i Stockholm. Viktigste funn i evalueringen Landets kommuner stilles overfor store utfordringer i å løse fremtidige velferdsoppgaver og tjenester. Det stilles derfor større krav til mer forpliktende samarbeid i regionen. Dagens Folloråd er definert som et regionalt samarbeidsorgan for kommunene, og målsettingen for er: - mer styrke utad på ulike regionale utviklingsområder - kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom interkommunalt samarbeid om samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon. Gjeldende samarbeidsavtale omtaler imidlertid ingen visjon for samarbeidet, verdigrunnlag eller konkrete tema/områder det skal jobbes med innenfor såkalt interessepolitikk. I stedet nedfelles de prioriterte samarbeidsområdene i de årlige handlingsprogrammene. Evalueringen viser at kommunestyremedlemmene vil fortsette samarbeidet. De vil at rådet skal legge vekt på å være talerør for omverdenen. Man ønsker at det arbeides med langsiktige regionale saker, at det informeres mer, og at man sikrer en bedre forankring rent politisk. Det er stor åpenhet for interkommunalt tjenestesamarbeid der samhandlingsreformen synes å samle svært mange av kommunene. På arbeidsseminaret drøftet Ordførermøtet løsningene og så på oppgaver, virkemidler og organisasjonsmessige løsninger. Etter evalueringsgjennomgangen konkluderte Ordføremøtet med at: Forankingen er for svak Tydeligheten kunne vært bedre Resultatene er usikre Målene med samarbeidet er litt varierende fra kommune til kommune Omfanget av ønsket samarbeid synes å være svært ulikt fra kommune til kommune Man drøftet egne erfaringer og konkluderte med at: Ordførermøtet oppfattes forskjellig innenfra og utenfra Rådets sammensetning virker tilfeldig og ulogisk i den kommunale styringsstrukturen Arbeidsutvalg med ordfører og varaordfører og deres rådmenn fungerer ok Prosjekter med egne styrer og ansatte skaper uorden og svekker rådets posisjon Forslag til nye samarbeidsområder/strategi Oppgaveprioriteringen ble drøftet, og det var enighet om at man ville anbefale følgende strategi: 1. Felles strategier mot stat og omverden for øvrig Side 280

281 2. Regional planlegging 3. Kommunesamarbeid etter behov - kollegasamarbeid 4. Tjenestesamarbeid 5. Utviklingsarbeid Evalueringen la vekt på tjenestesamarbeidet. Det mente ordførerne at man måtte vurdere mer fra sak til sak ut fra de erfaringene man hadde. Det vil si at Follorådets rolle blir å sikre samspill og koordinering, ikke integrering. Forslag til ny formell struktur Det er enighet om at evalueringen må føre til endringer i den organisatoriske strukturen. Skillet mellom formannskapsmedlemmer som er rådsmedlemmer og formannskapsmedlemmer som ikke er rådsmedlemmer, er ugunstig. Ordførermøtet foreslår derfor at det vedtas ny organisasjonsstruktur for samarbeidet mellom kommunene i Follo slik: 1 Follomøtet Kommunenes formannskap utgjør Follo-samarbeidets øverste styringsorgan. Møtet innkalles minst en gang pr år. Follomøtet vedtar prinsipper og strategier for samarbeidet og vedtar årlige handlingsprogram og budsjett. Medlemmene i Follomøtet har møteplikt, og det betales godtgjørelse. Det løpende arbeidet styres av: 2 Follorådet Follorådet består av alle ordførerne. Rådmennene møter med tale- og forslagsrett. Lederen og nestleder går på omgang blant ordførerne hvert år som nå. 3 Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget består av leder og nestleder i rådet og deres rådmenn. Det vil si fire medlemmer og sekretariatsleder. 4 Sekretariatet Sekretariatet samles ett sted. Sekretariatet samarbeider særlig tett med arbeidsutvalgets medlemmer. Leder av Follorådets sekretariat har møte- og talerett i alle Follorådets organer. Forslag til ny samarbeidsavtale På bakgrunn av ovennevnte endringsforslag er det utarbeidet forslag til ny samarbeidsavtale for regionrådets organisering og drift. Av vedlegg 1 fremgår dette forslaget, som i all hovedsak er bygget over samme lest som for gjeldende avtale. Avtalens pkt. 3 Follorådets oppgaver er endret i tråd med resultatet av evalueringen. Det samme gjelder pkt. 4 Follorådets organer. De viktigste endringene er nåværende Ordførermøte skal kalles Follorådet, og at dagens Folloråd, som møtes to ganger pr. år, erstattes av et Follomøte, der alle formannskapsmedlemmene møter. Samtidig utgår Follokonferansen. Økonomiske og administrative konsekvenser av nyorganiseringen Det forventes ingen økonomiske konsekvenser av endringene i Follorådets organisering. De foreslåtte administrative endringene er tatt inn i vedlagte forslag til ny samarbeidsavtale. Side 281

282 UTKAST - NY SAMARBEIDSAVTALE/VEDTEKTER FOR ORGANISERING OG DRIFT AV FOLLORÅDET PR Erstatter vedtekter pr Deltakere i Follorådet Follorådet er et regionalt samarbeidsorgan for kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og Akershus fylkeskommune. 2. Follorådets strategi Overordnet strategi for follosamarbeidet er: - mer styrke utad på ulike regionale utviklingsområder - kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom interkommunalt samarbeid om samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon 3. Follorådets samarbeidsområder Som ledd i oppfyllelsen av strategien, jfr. pkt. 2, skal Follorådet ha fokus på overordnede samarbeidsområder: Felles strategier overfor stat og omverdenen for øvrig Regional planlegging Kommunesamarbeid etter behov Tjenestesamarbeid Utviklingsarbeid 4. Follorådets organer 4.1 Follomøtet Follomøtet er follosamarbeidets øverste organ Follomøtet består av formannskapet fra hver follokommune og fylkesutvalget i Akershus fylkeskommune. Det er møteplikt. Rådmannen i den enkelte deltakende kommune, Side 282

283 2 eller en av ham/henne valgt medarbeider, og leder av Follorådets sekretariat, har møte- og talerett i Follomøtet. Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har observatørstatus med tale- og forslagsrett Follomøtets leder og nestleder velges av og blant ordførerne i follokommunene for 1 år, etter kommunenavn i alfabetisk rekkefølge. Den valgte leder/nestleder er også leder og nestleder for Follorådet i samme periode. Den valgte nestlederen vil bli leder påfølgende år Etter innstilling fra Follorådet og med en dagsorden som Follorådet har godkjent, innkaller Follorådets leder Follomøtet til møte minst 1 gang hvert år eller oftere om man finner dette ønskelig. I møtet drøftes sentrale utfordringer for folloregionen og for øvrig andre saker knyttet til de formål og oppgaver som er angitt i pkt. 2 og 3. Follomøtet fastsetter årlige handlingsplaner og budsjett for det regionale samarbeidet 4.2 Follorådet Follorådet består av ordførerne og rådmennene i follokommunene og i Akershus fylkeskommune. Disse møtes vanligvis 1 gang pr. måned og behandler aktuelle saker. Ved forfall kan de politiske representantene bare la seg representere ved sine faste stedfortredere Hver deltaker har én stemme som forvaltes av ordføreren eller dennes møtende vararepresentant. Rådmennene, eller en av ham/henne valgt medarbeider, og leder av Follorådets sekretariat har møte- og talerett i Follorådet. Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har observatørstatus m/tale- og forslagsrett Follorådet er det sentrale premissgivende og utøvende organet i samarbeidet. Follorådet avgir innstilling i saker som forelegges Follomøtet og vedtar årsmelding og regnskap. Disse forelegges den enkelte deltaker som melding. Se også pkt I den grad Follorådet finner det tjenlig, kan midlertidige faggrupper (ad hoc-utvalg) med medlemmer fra deltakerkommunene og/eller eksterne fagfolk etableres for ønsket saksutredning Stortingsrepresentantene fra Follo skal minst 1 gang pr. år inviteres til dialog med Follorådet. 4.3 Arbeidsutvalg Leder og nestleder i Follorådet samt deres respektive rådmenn og daglig leder utgjør et arbeidsutvalg. Sammen med leder av Follorådets sekretariat forbereder de sakene for Follorådet og Follomøtet. 4.4 Rådmannskollegiet Rådmennene i de deltakende kommunene utgjør Rådmannskollegiet. Rådmannskollegiet ledes av rådmannen i den kommunen som har lederskapet i Follorådet. Han/hun skal påse at de saker som kollegiet legger frem for Follorådets organer, er forsvarlig utredet, og at Side 283

284 3 vedtak blir iverksatt. Slettet: 4.5 Sekretariatet for Follorådet Sekretariatet ivaretar nødvendige sekretariatsfunksjoner for Follorådets organer. Sekretariatsleder rapporterer til leder av Follorådet. Denne har instruksjonsmyndighet overfor sekretariatsleder. Sekretariatsleder skal påse at iverksetting av handlingsprogram og øvrige vedtak utføres i samsvar med gjeldende bestemmelser og i henhold til vedtak, samt retningslinjer og pålegg som fattes av Follorådet og Follomøtet. Sekretariatsleder skal for øvrig ivareta plan- og budsjettansvaret for Follorådet og dets underorganer, og har anvisningsmyndighet på Follorådets vegne. 5. Økonomi 5.1 Finansiering Follorådets virksomhet finansieres gjennom løpende driftstilskudd fra deltakerne (se pkt. 1), gjennom prosjekttilskudd og eksterne kilder. Det ordinære driftsbudsjettet dekkes med 20 % fra Akershus fylkeskommune, mens det resterende fordeles på kommunene etter folketallet pr året før det enkelte budsjettår. 5.2 Budsjett og regnskap Follorådets budsjett skal følge de kommunale budsjettforskrifter. Regnskapet skal føres av sekretariatets vertskommune og revideres etter gjeldende forskrifter. 6. Oppløsning Follorådet opphører dersom ¾ flertall av deltakerne bestemmer det. Ved eventuell oppløsning fordeles materielle verdier og fordringer som rådet måtte ha, mellom deltakerne i forhold til deres andel av budsjettet siste hele budsjettår forut for oppløsningen. Dersom en kommune ønsker å trekke seg ut, må dette meldes skriftlig til Follorådet minst 1 år før uttreden kan finne sted. Det økonomiske oppgjøret overfor den uttredende kommune/fylkeskommune forholdes som angitt i pkt. 6, 1. avsnitt. Side 284

285 FOLLORÅDET SAMARBEIDSAVTALE FOR ORGANISERING OG DRIFT AV FOLLORÅDET PR Godkjent av kommunestyrene i Follo-kommunene og Akershus fylkesting Erstatter vedtekter pr Deltakere i Follorådet Follorådet er et regionalt samarbeidsorgan for kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og Akershus fylkeskommune. 2. Follorådets formål Målsettingen for Follo-samarbeidet er: - mer styrke utad på ulike regionale utviklingsområder - kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom interkommunalt samarbeid om samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon 3. Follorådets oppgaver Som ledd i oppfyllelsen av formålet, jfr. pkt. 2, skal Follorådet: - delta aktivt i det regionale samarbeidet i hovedstadsområdet på tvers av forvaltningsnivåer og grenser. - initiere regionale endringsprosesser - ta initiativ til å etablere selskaper, og andre fellesorganer for å ivareta løpende samarbeidsoppgaver hvor dette anses hensiktsmessig. 4. Follorådets organer 4.1 Follorådet Follorådet er Follosamarbeidets øverste organ Follorådet består av tre kommunestyremedlemmer fra hver Follokommune og tre fylkestingsmedlemmer fra Akershus fylkeskommune. Ordførere/fylkesordfører skal være en av disse tre. Leder av Follorådets sekretariat og rådmannen i den enkelte deltakende kommune eller en av ham/henne valgt medarbeider har møte- og talerett i Follorådet. Oslo kommune og fylkesmannen i Oslo og Akershus har observatørstatus Det enkelte kommunestyre/fylkestinget (heretter kalt deltaker) velger selv sine representanter med personlig varamedlem til Follorådet. Valget skjer for en periode på fire år og følger kommunestyrets/fylkestingets valgperiode Den enkelte deltaker kan i denne perioden foreta nyvalg av sine representanter/vararepresentanter. Slik nyvalg skal i et hvert tilfelle skje dersom vedkommende representant/vararepresentant tar utflytting fra sin kommune/fylkeskommune. Nyvalget gjelder for gjenværende del av Follorådets valgperiode. Side 285

286 4.1.5 Follorådets leder og nestleder velges blant ordførerne i Follokommunene for 1 år. Den valgte leder/nestleder er også leder og nestleder for ordførermøtet i samme periode Etter innstilling fra Ordførermøtet og med en dagsorden som Ordførermøtet har godkjent, innkaller Follorådets leder Follorådet til møte vanligvis 1 gang hvert halvår eller oftere om man finner dette ønskelig. I møtet drøftes sentrale utfordringer for Folloregionen og for øvrig andre saker knyttet til de formål og oppgaver som er angitt i pkt 2 og 3. Etter innstilling fra Ordførermøtet fastsetter Follorådet årlige handlingsplaner og budsjett for det regionale samarbeidet og behandler årsmelding med regnskap. Disse forelegges den enkelte deltaker som melding. Se også pkt Ordførermøtet. Ordførermøtet består av ordførerne og rådmennene i Follokommunene og i Akershus fylkeskommune. Disse møtes vanligvis 1 gang pr. måned og behandler aktuelle saker. Ved forfall kan de politiske representantene bare la seg representere ved sine faste stedfortredere. Hver deltaker har én stemme som forvaltes av ordføreren eller dennes møtende vararepresentant. Leder av Follorådets sekretariat har møte- og talerett i Ordførermøtet. Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har observatørstatus m/tale- og forslagsrett. Ordførermøtet er det sentrale premissgivende og utøvende organet i samarbeidet. Ordførermøtet avgir innstilling i saker som forelegges Follorådet. Ordførermøtet kan foreta endringer i Follorådets handlingsprogram og budsjett innenfor rammer fastsatt av Follorådet. I den grad Ordførermøtet finner det tjenlig, kan midlertidige faggrupper (ad hoc-utvalg) med medlemmer fra deltakerkommunene og/eller eksterne fagfolk etableres for ønsket saksutredning. 4.3 Arbeidsutvalg. Leder og nestleder i Follorådet samt deres respektive rådmenn utgjør et arbeidsutvalg. Sammen med leder av Follorådets sekretariat forbereder de sakene for Ordførermøtet og Follorådet. 4.4 Follokonferansen. Minimum 1 gang pr. år innkaller Follorådet formannskapene/fylkesutvalget i de deltakende kommuner/fylkeskommune til konferanse. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Oslo kommune inviteres som observatør. Leder av Follorådets sekretariat og kommunenes/fylkeskommunens rådmenn har møte- og talerett. 4.5 Rådmannskollegiet Rådmennene i de deltakende kommuner utgjør Rådmannskollegiet. Rådmannskollegiet ledes av rådmannen i den kommunen som har lederskapet i Follorådet. Han/hun skal påse at de saker som kollegiet legger fram for Follorådets organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. 5. Sekretariatet for Follorådet Sekretariat ivaretar nødvendig sekretariatsfunksjoner for Follorådets politiske organer. Sekretariatsleder rapporterer til leder av Follorådet. Denne har instruksjonsmyndighet overfor sekretariatsleder. Side 286

287 Sekretariatsleder skal påse at arbeidsoppgavene utføres i samsvar med gjeldende bestemmelser og i henhold til vedtak, samt retningslinjer og pålegg som fattes av Ordførermøtet og av Follorådet. Sekretariatsleder skal for øvrig ivareta plan- og budsjettansvaret for Follorådet og dets underorganer, og har anvisningsmyndighet på Follorådets vegne. 6. Økonomi 6.1 Finansiering Follorådets virksomhet finansieres gjennom løpende driftstilskudd fra deltakerne (se pkt ), gjennom prosjekttilskudd og eksterne kilder. Det ordinære driftsbudsjettet dekkes med 20 % fra Akershus fylkeskommune, mens det resterende fordeles på kommunene etter folketallet pr året før det enkelte budsjettår. 6.2 Budsjett og regnskap Follorådets budsjett skal følge de kommunale budsjettforskrifter. Regnskapet skal føres av sekretariatets vertskommune og revideres etter gjeldende forskrifter. 7. Oppløsning. Follorådet opphører dersom et flertall av medlemmene bestemmer det. Ved eventuell oppløsning fordeles materielle verdier og fordringer som organisasjonen måtte ha mellom deltakerne i forhold til deres andel av budsjettet siste hele budsjettår forut for oppløsningen. Dersom en kommune ønsker å trekke seg ut må dette meldes skriftlig til Follorådet minst 1 år før uttreden kan finne sted. Det økonomiske oppgjøret overfor den uttredende kommune/fylkeskommune forholdes som angitt i pkt. 7, 1. avsnitt. Side 287

288 Side 288

289 Follo-rådet Kaare Granheim Gjennomgang av undersøkelsen blant kommunestyremedlemmene i Follo Side 289

290 Undersøkelsen omfatter spørsmål om Respondentenes bakgrunnsvariable Overordnede spørsmål Follo-rådets rolle for viktigheten for ulike temaer Hva bør rådet arbeidet med fremover Hvilke funksjoner/roller bør utvikles I hvilken grad har Follo-rådet lykkes Forslag til endringer Side 290

291 Hvem har svart Kommune Antall Bakgrunn Antall Oppegård 18 Representerti Follorådets organer 35 Ski 28 Ikkerepresentert i Follorådets organer 70 Frogn 12 I alt 105 Vestby 16 Ås 8 Nesodden 13 Med i formannskapet 39 Enebakk 11 Ikkemed i formannskapet 66 I alt 106 I alt 105 Side 291

292 Tilslutning til overordnede synspunkter Overordnet Follo danner en naturlig samarbeidsregion 4,4 Ordførermøtet er en nyttig møteplass 4,0 Follorådet er et nyttig samarbeidsorgan Behov for endringer i antall/sammensetningen for å få en mer naturlig samarbeidsregion Follorådet arbeider med de riktige sakene/temaene/utfordringene 3,6 3,4 3,7 Follorådet bør legges ned Forskjellige interesser og utfordringer blant medlemskommunene gjør at det blir lite å samarbeide om Hvordan vil du vurdere din kjennskap til Follorådet? Follorådet bidrar til å gjøre Follo til en attraktiv og bærekraftig arbeids-, boog serviceregion 3,3 3,3 3,2 2,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Side 292

293 Detaljer ved svarene Kommuner Representert i rådet Med i formannsk. Oppe gård Ski Frogn Vestby Nesodden Enebakk Ja Nei Ja Nei Alle Ås Follorådet bidrar til å gjøre Follo til en attraktiv og bærekraftig arbeids-, bo- og serviceregion 2,9 2,6 2,6 3,3 3,2 2,5 3,1 2,9 2,8 2,9 2,9 2,9 Hvordan vil du vurdere din kjennskap til Follorådet? 3,2 3,1 3,2 3,8 3,1 3,0 3,3 2,5 3,9 2,8 3,8 2,8 Forskjellige interesser og utfordringer blant medlemskommunene gjør at det blir lite å samarbeide om 3,3 2,8 2,9 4,2 3,1 3,2 2,9 4,8 2,8 3,5 3,3 3,3 Follorådet bør legges ned 3,3 2,8 3,4 3,5 2,9 3,4 3,8 3,7 3,5 3,2 3,4 3,3 Follorådet arbeider med de riktige sakene/temaene/utfordringene 3,4 3,8 3,5 3,1 3,6 3,5 3,2 2,7 3,6 3,3 3,7 3,2 Behov for endringer i antall/sammensetningen for å få en mer naturlig samarbeidsregion 3,6 3,9 3,5 4,1 3,4 3,8 2,7 3,6 3,3 3,7 3,1 3,8 Follorådet er et nyttig samarbeidsorgan 3,7 3,9 3,7 3,5 4,1 3,4 3,3 3,4 3,7 3,6 3,7 3,6 Ordførermøtet er en nyttig møteplass 4,0 3,8 4,0 4,8 3,8 2,4 4,3 4,7 4,3 3,8 4,6 3,7 Follo danner en naturlig samarbeidsregion 4,4 4,6 5,0 4,3 4,7 3,9 3,8 3,2 4,9 4,2 4,5 4,3 Størst enighet om behovet blant representantene fra Oppegård og Ski Side 293

294 Har rådet lyktes Lykkes? Strategiskareal- og transportplanlegging 2,9 Follokonferansen som regional møteplass? 2,9 Næringsutvikling 2,3 0,0 2,0 4,0 6,0 Side 294

295 Detaljer om at man lyktes Kommuner Representert i rådet Med i formannsk. Oppe gård Ski Frogn Vestby Nesodden Enebakk Ja Nei Ja Nei Alle Ås I hvilkengrad har Follorådet lykkes Næringsutvikling 2,3 2,5 2,1 2,4 2,2 2,5 2,2 1,1 2,2 2,4 2,5 2,3 Follokonferansen somregional møteplass? 2,9 3,0 3,2 2,8 2,2 2,5 2,5 1,5 2,8 2,8 3,1 2,6 Strategisk areal- og transportplanlegging 2,9 2,9 2,1 2,7 2,0 2,1 2,5 1,5 2,6 2,5 2,9 2,4 Side 295

296 Follo-rådets betydning for ulike mål Viktigheten Utvikling av interkommunalt tjenestesamarbeid 4,1 Transport/samferdsel - infrastruktur 3,9 Næringsutvikling?S trategisknæringsplan for Follo Arealforvaltning - Felles kommuneplanrullering 3,3 3,3 IKT Follo - infrastruktur 3,2 Klima og energi - bærekraftig utvikling 2,9 0,0 2,0 4,0 6,0 Side 296

297 Detaljer om viktigheten Kommuner Representerti rådet Med i formannsk. Oppe gård Ski Frogn Vestby Nesodden Enebakk Ja Nei Ja Nei Alle Ås Follorådetsrollefor viktigheten for ulike temaer Klima og energi - bærekraftig utvikling 2,9 2,9 3,3 2,5 1,7 2,6 2,8 2,2 2,6 2,8 2,9 2,6 IKT Follo- infrastruktur 3,2 3,3 4,3 3,0 3,6 3,4 2,5 1,4 3,5 3,3 3,8 3,1 Arealforvaltning - Felles kommuneplanrullering 3,3 3,7 3,5 2,7 2,7 2,6 2,9 1,8 3,5 2,9 3,8 2,7 Næringsutvikling Strategisknæringsplanfor Follo 3,3 3,0 3,3 2,9 2,3 3,2 2,7 2,2 3,0 3,0 3,3 2,7 Transport/samferdsel -infrastruktur 3,9 3,5 3,7 3,2 2,9 2,8 3,3 1,8 3,5 3,3 3,9 3,0 Utvikling av interkommunalttjenestesamarbeid 4,1 3,8 4,2 3,3 3,1 3,3 4,3 3,1 3,7 3,7 4,1 3,5 Side 297

298 Oppgavene fremover Oppgaver fremover Samferdsel/transport-infrastruktur Helse/Samhandlingsreformen Arealforvaltning Utvikling avinterkommunalt tjenestesamarbeid 5,0 4,8 4,5 4,5 Klima/energi/bærekraftig utvikling Næringsutvikling IKT Follo -infrastruktur 4,0 3,9 3,9 0,0 2,0 4,0 6,0 Side 298

299 Ønskes det endringer Side 299

300 Detaljer ved ønskene fremover (ekte politikere ser først og fremst fremover, ser det ut til) Kommuner Representert i rådet Med i formannsk. Oppe gård Ski Frogn Vestby Nesodden Enebakk Ja Nei Ja Nei Alle Ås Hva bør rådet arbeidet med fremover IKT Follo -infrastruktur 3,9 3,9 4,4 3,8 4,4 4,2 3,6 2,3 4,0 4,0 4,1 4,0 Næringsutvikling 3,9 4,7 4,1 4,3 3,8 4,0 3,3 2,7 4,2 4,1 4,3 4,1 Klima/energi/bærekraftig utvikling 4,0 4,2 4,5 3,6 3,9 4,4 4,1 3,4 3,9 4,2 4,4 3,9 Utvikling av interkommunalttjenestesamarbeid 4,5 4,5 4,7 4,1 4,6 4,5 4,0 3,3 4,4 4,5 4,4 4,4 Arealforvaltning 4,5 4,7 4,8 3,7 3,4 3,3 4,0 2,9 4,3 4,1 4,4 4,0 Helse/Samhandlingsreformen 4,8 5,0 4,8 4,8 4,4 5,0 4,6 3,7 4,8 4,8 4,9 4,7 Samferdsel/transport-infrastruktur 5,0 5,2 4,9 5,4 4,5 4,8 4,6 3,7 5,0 5,0 5,1 5,0 Side 300

301 Rolleutvikling Talerør overfor statlige og andre offentlige aktører Være en initiativtaker til felles utviklingsarbeid i regionen Koordinator for interkommunalt tjenestesamarbeid Markedsføring og profilering med tanke på lokalisering av offentlige og private Forum for utvikling av politiske strategier på tvers av kommunegrensene Møteplass for informasjonsutveksling og nettverksbygging Felles høringsinstans på vegne av kommunene Utvikle rollen 3,1 4,4 4,1 3,9 3,9 3,8 3,7 0,0 2,0 4,0 6,0 Side 301

302 Detaljer ved kravene om rolleutvikling Kommuner Representert i rådet Med i formannsk. Oppe gård Ski Frogn Vestby Nesodden Enebakk Ja Nei Ja Nei Alle Ås Hvilke funksjoner/roller bør utvikles Felles høringsinstans på vegne av kommunene 3,1 3,7 3,8 2,9 3,3 3,1 3,4 3,1 3,3 3,3 3,3 3,3 Møteplass for informasjonsutveksling og nettverksbygging 3,7 4,3 4,8 4,2 5,0 3,8 3,5 3,2 4,2 4,1 4,2 4,1 Forum for utvikling av politiske strategier på tvers av kommunegrensene 3,8 4,2 4,1 3,5 4,1 3,4 2,9 2,6 3,6 3,8 3,6 3,9 Markedsføring og profilering med tanke på lokalisering av offentlige og private arbeidsplasser 3,9 4,2 4,3 3,9 4,5 4,0 3,4 3,1 4,2 3,9 4,4 3,7 Koordinator for interkommunalt tjenestesamarbeid 3,9 4,2 4,5 4,3 4,4 4,2 3,9 3,2 4,2 4,2 4,1 4,2 Være en initiativtaker til felles utviklingsarbeid i 4,1 4,6 3,7 4,0 4,3 4,0 3,4 3,4 4,1 4,1 4,1 4,1 Talerør overfor statlige og andre offentlige aktører 4,4 4,5 4,0 4,2 4,0 3,8 3,4 3,1 4,5 3,9 4,3 4,0 Side 302

303 Oppsummering Respondentene mener at Follo-rådet har oppnådd middels og svake resultater. Middels skår gjelder Follo-rådet er et nyttig samarbeidsorgan Ordførermøtet er en nyttig møteplass for rådmenn og ordførere. Rådet har i liten grad lykkes med næringsutvikling og med å gjøre regionen til en attraktiv region. Det er gitt middels skår for viktigheten av sakene som er tatt opp. Viktigst har vært å utvikle det interkommunale tjenestesamarbeidet. Side 303

304 Oppsummering 2 Medlemmer i Follo-rådets organer og medlemmer av formannskapet har gitt mer positive svar enn respondenter som ikke er med i disse organene. Folkevalgte fra kommuner i regionens ytterkant har gitt svakere skår enn folkevalgte fra mer sentrale kommuner i regionen på noen spørsmål Stor enighet om at Follo er en naturlig region. Et klart flertall ønsker et mer forpliktende samarbeid mellom kommunene. Tilslutning både om å utvikle rollen og til endringer som bør gjøres. Side 304

305 Fremtidig organisering av Follosamarbeidet Refleksjoner og løsninger utarbeidet av ordførermøtet mai 2011 Side 305

306 Forbedringsbehovet som er dokumentert og opplevd Forankingen er for svak Tydeligheten kunne vært bedre Resultatene er usikre Målene med samarbeidet er litt varierende fra kommune til kommune Omfanget av ønsket samarbeid synes å være svært ulikt fra kommune til kommune Side 306

307 Organiseringen nå Ordførermøtet oppfattes forskjellig innenfra og utenfra Leder etter rotasjonsprinsippet og i utakt med kommunestyrenes skifter kan være et problem Ordfører i fire år i kommunene Ordfører i Follo-rådet skifter før han/hun har satt seg Rådets sammensetning virker tilfeldig og ulogisk i den kommunale styringsstrukturen Arbeidsutvalg med ordfører og varaordfører og deres rådmenn fungerer ok Prosjekter med egne styrer og ansatte skaper uorden og svekker rådets posisjon Side 307

308 Prioritering av oppgaver Evalueringen la vekt på tjenestesamarbeidet Drøftingene i ordførermøtet ga følgende prioritering på møtet 1. Felles strategier mot stat og omverden for øvrig 2. Regional planlegging 3. Kommunesamarbeid etter behov - kollegasamarbeid 4. Tjenestesamarbeid 5. Utviklingsarbeid Det vil si: samspill og koordinering, ikke integrering Side 308

309 Virkemidler Høyt tenkning Analyser og dokumentasjoner med forslag til løsninger/felles forståelse Høringer Føringer Strategier Planer Prosjekter Selskaper Side 309

310 Virkemidler alt 2 Høyt tenkning; møter, foredrag, artikler Analyser og dokumentasjoner med forslag til løsninger/felles forståelse Høringer; saker til uttalelser og vurderinger Føringer (til etterretning i kommunestyrene) Strategier (vedtatt i styringsorganene) Planer vedtatt i kommunestyrene Prosjekter (avgrenset i tid) Selskaper (organisert virksomhet med eiere) Side 310

311 Høyt tenkning Muligheter for å trekke næringslivet inn i samarbeid med regionen Kompetansesamfunnet stiller nye krav, hvilke? Drivkrefter i samfunnsutviklingen Aldersprofil og boligmarked, kommunenes rolle Klimatenkning i Follo? Side 311

312 Analysearbeid og dokumentasjon Hvordan er Follo en del av Osloregionen Flytting Pendling Strukturen i befolkningen og endringene Rolledeling Etc Side 312

313 Høringer Vil vi ha veterinærinstituttet til Follo? Side 313

314 Føringer Hva betyr det at Follo får dobbelt spor til Ski for de ulike kommunene? Side 314

315 Strategier eksempel Hva gjør kommunene for å sikre at Follo blir en god vertsregion for UMB og at den kompetansen som kommer til UMB blir til nytte for kommunene Arealplaner Samferdselsplaner Kommunale samarbeidsløsninger Utviklingsarbeid for kommunene Praksis og studieoppgaver fra kommunene Samhandlingsarenaer Side 315

316 Planer for kommunene? Koordinering av prosesser Koordinering av analysearbeidet Felles analyser av samfunnsutviklingsspørsmål Eventuelt; regionale planforutsetninger/ strategier Tempo koordineres Selvstendige kommunestyrer gjør som de vil, men har kunnskap om region og nabokommuner som en del av beslutningsgrunnlaget Side 316

317 Follo-samarbeidet, ny organisering Øverste organ er Follo-møtet Består av alle formannskapene som har møteplikt og godtgjørelse 1-2 ganger pr år Styret er Follo-rådet Består av alle ordførerne og rådmennene som møter med tale og forslagsrett Lederen og nestleder på omgang blant ordførerne hvert år som nå Arbeidsutvalg med leder og nestleder og deres rådmenn ): fire deltakere Sekretariat samles, samarbeider med de to rådmennene Side 317

318 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/850 Arkivkode: 241 Saksbehandler: Eva Johansen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 69/11 Kommunestyret Sammenslåing av legater Karl Lund og br. legat RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Karl Lund og brødres legat søkes slått sammen med andre legater rettet mot ungdom/utdanning til nytt legat Enebakk kommunes sammenslåtte legat for ungdom. 2. Saken sendes Lotteri- og stiftelsestilsynet. SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune har flere mindre legater rettet mot ungdom og utdanning. Med dagens lave renter blir midlene til utdeling meget begrensede, samtidig som det går med ekstra ressurser til administrering. Det foreslås derfor å slå sammen fire av våre legater til ett, også for å nå en større gruppe av ungdommer. Forslag til nytt navn: Enebakk kommunes sammenslåtte legat for ungdom Bakgrunn I 2010 ble det stilt spørsmål fra styremedlemmer i noen legater om noen av smålegatene kan slås sammen til ett innen formålene de er avsatt til. Ett av de aktuelle legatene å endre er Karl Lund og br. legat. Kapitalen på dette legatet er kr Saksopplysninger Renteavkastningen på Karl Lund og br. legat skal i følge statuttene deles ut i porsjoner ikke under kr 200 til beste for mindre bemidlet, ordensvant og dyktig ungdom i Enebakk som vil gjennomgå landbruksskole, småbruksskole, fylkesskole, fylkets husmorskole, gartnerlære el. Lignende landbruksutdannelse. Legatstyret består av 3 personer, midlene deles ut av kommunestyret. Legatene som foreslås slått sammen er Enebakk kommunes sammenslåtte legat, del av Einar Thoresens legat (en del inngår allerede i sammenslått legat), Thorvald Bøhlers legat, og Karl Lund & br. legat. Legatet gis navnet Enebakk kommunes sammenslåtte legat for ungdom. Side 318

319 Kapitalen på Enebakk kommunes sammenslåtte legat for ungdom blir etter en eventuell sammenslåing kr Formålet vil være utdanning ut over grunnskolen til ungdom hjemmehørende i Enebakk. Det foreslås at legatet skal forvaltes og deles ut av formannskapet. Det er underskrevet styreprotokoller på vedtak om sammenslåing på Einar Thoresens legat og Thorvald Bøhlers legat. Sak vedrørende Enebakk kommunes sammenslåtte legat behandles av formannskapet som er styre for dette legatet. Vurderinger og begrunnelse Det synes fornuftig å slå sammen de aktuelle legatene. Saken sendes Lotteri- og stiftelsestilsynet til avgjørelse. Side 319

320 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/232 Arkivkode: 256 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 53/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Fortuna Rideklubb - økonomisk situasjon Dokumenter som er vedlagt: Brev fra Fortuna Rideklubb av Dokumenter som ikke er vedlagt: KST-sak 99/07 KST-sak 67/08 KST-sak 13/09 Brev fra Akershus fylkeskommune om spillemidler Referater fra samarbeidsmøter Regnskap 2010 og hittil i 2011 Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Nina Wold, H, (grunneier anlegg) og Hans Guslund, SP, (svoger til Nina Wold) stilte spørsmål ved sin habilitet. Formannskapet fant begge inhabile, og de deltok ikke i behandlingen av saken. 7 til stede. Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen. INNSTILLING: 1. Innvilget tilskudd fra Enebakk kommune fra 2009, kr , forelås benyttet slik: kr tilbakebetales til Akershus fylkeskommune kr utbetales til Fortuna Rideklubb. 2. Bevilgningen innarbeides i budsjett for KOS-avdelingen i 2011 og dekkes av disposisjonsfond. 3. Fristen for tilbakebetaling av gjeldsbrevlån til Enebakk kommune, kr , forlenges til Nina Wold og Hans Guslund gjeninntok sine plasser. 9 til stede. RÅDMANNENS INNSTILLING: 4. Innvilget tilskudd fra Enebakk kommune fra 2009, kr , forelås benyttet slik: Side 320

321 kr tilbakebetales til Akershus fylkeskommune kr utbetales til Fortuna Rideklubb. 5. Bevilgningen innarbeides i budsjett for KOS-avdelingen i 2011 og dekkes av disposisjonsfond. 6. Fristen for tilbakebetaling av gjeldsbrevlån til Enebakk kommune, kr , forlenges til SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at innvilget tilskudd fra Enebakk kommune til Fortuna Rideklubb fra 2009, kr , benyttes til tilbakebetaling av for meget utbetalte spillemidler fra Akershus fylkeskommune og at restbeløpet utbetales til klubben. Det anbefales videre at fristen for tilbakebetling av gjeldsbrevlån til Enebakk kommune, kr , forlenges til Bakgrunn Fortuna Rideklubb har gjeld som det må finnes løsninger på; krav om tilbakebetaling av kr i spillemidler til Akershus fylkeskommune, samt lån fra Enebakk kommune på kr Saksopplysninger Det vises til KST-sak om utvidet garanti for lån og utsettelse med tilbakebetaling av lån. Saken ble behandlet i kommunestyret , sak 117/09, og det ble fattet følgende enst. vedtak: 1. Enebakk kommune gir kommunal garanti for lån til Fortuna Rideklubb på kr , gitt som annuitetslån med månedlige terminer. Det kan avtales inntil to års avdragsfrihet. Garantien gis som simpel garanti over 30 år og skrives ned i takt med innbetalinger av lånet. 2. Garantien erstatter tidligere gitt garanti på kr , jfr. kommunestyresak 56/ Saken oversendes fylkesmannen til godkjenning. 4. Fristen for tilbakebetaling av gjeldsbrevlån til Enebakk kommune, kr , forlenges til Innvilget tilskudd til klubbhusdelen, kr , utbetales ikke før endelig kostnadsoverslag, finansieringsplan og avklaringer i forhold til innvilgede spillemidler foreligger. 6. Tilskuddet vurderes benyttet til nedbetaling av lånet i Enebakk kommune. 7. Det henstilles til fortsatt god dialog mellom kommunens administrasjon og Fortuna Rideklubb for å jobbe videre med en økonomisk god drift. I mars 2010 ble klubbens tidligere lån refinansiert i nytt lån på kr med kommunal garanti i KLP. Rådmannen har hatt flere oppfølginsmøter med repr. fra Fortuna Rideklubb, senest I disse møtene er det redegjort for klubbens økonomiske forhold og arbeidet med Side 321

322 etablering av ridestier. Sistnevnte er ennå ikke løst. Klubbens repr. opplyste imidlertid i siste møte med rådmannen at man nå har kommet noe videre i forhold til avtaler med grunneierne. Økonomiske forhold Spillemidler Det ble gitt tilsagn om spillemidler på kr til klubbhuset, kr ble utbetalt før ferdigstillelsen av prosjektet. Ferdigstillelsen har dratt ut i tid, hovedsakelig på bakgrunn av klubbens økonomiske situasjon. I brev av gis det en endelig frist fra Akershus fylkeskommunen om ferdigstillelse av prosjektet og innsending av regnskap og rapport. I brev fra KOS-avdelingen av til fylkeskommunen anmodes det om sluttutbetaling av spillemidler, beregnet til kr I brev av viser fylkeskommunen til at prosjektet har blitt rimeligere enn budsjettert, hvoretter tilskuddet justeres ned til kr Fortuna anmodes om å tilbakebetale for meget utbetalt tilskudd kr Etter søknad fra klubben om utsettelse av tilbakebetalingen, er det gitt en ny, endelig frist til Lån fra Enebakk kommune Klubben fikk lån fra Enebakk kommune på kr som var ment som forskudd på spillemidler. Siste fristen for tilbakebetaling av lånet var , jfr. KST-vedtak 117/09. Klubben har ikke greid å tilbakebetale lånet innen fristen. Klubben har nå en gjeld til fylkeskommunen og Enebakk kommune samlet på kr Det er ikke beregnet renter på kommunens krav. Spillemidler som prioriteres av kommunen finansieres som hovedregel med 1/3 på hver av partene; prosjekteier, fylke og kommune. Enebakk kommune har ikke bidratt i dette prosjektet etter disse føringene. Da hestesenteret ble etablert i 2002/03 ble det innvilget kommunal garanti på inntil kr , jfr. KST-sak 76/02. Av saksframlegget framgår at senteret ikke betinger noen kommunal andel. Anlegget var på daværende tidspunkt ikke innarbeidet i Idrettens anleggsplan. Kommunalt tilskudd til klubblokalet I KST-sak 13/08 ble det vedtatt at Fortuna Rideklubb innvilges et tilskudd på kr til oppføring av klubbhus ved Melgård Ridesenter. Dekning: Låneopptak På bakgrunn av merknader fra revisjonen om at dekningsmåten ikke var lovlig, ble saken behandlet på nytt i KST-sak 13/09. Det ble da vedtatt at tilskuddet skulle dekkes av netto driftsresultat 2009 og innarbeides i budsjettrevisjon. Bevilgningen ble imidlertid ikke utbetalt i 2009, jfr. KSTvedtaket som er referert innledningsvis. Bevilgningen gikk dermed inn i Enebakk kommunes overskudd (netto driftsresultat) for Konklusjonen fra siste møte med klubben var bl.a. at klubben tilskriver Akershus fylkeskommune og søker om at tilleggsutgifter til pålagt rømmingsvei innarbeides i prosjektet. Beløpet er totalt kr , og et eventuelt tilskudd vil utgjøre ca kr Videre vil de søke om utsettelse, eventuell ettergivelse av kravet fra fylkeskommunen. Løsninger i forhold til dette synes imidlertid lite realistisk, klubben har allerede fått betydelig utsettelser i forhold til klubbhuset. Side 322

323 Alternative løsninger Som nevnt ovenfor krever Akershus fylkeskommune tilbakebetalt kr Beløpet kan dekkes av bevilgningen fra Enebakk kommune på kr Bevilgningen benyttes dermed som forutsatt til klubbhuset. I og med at bevilgningen ikke er budsjettert inneværende år, må tilskuddet bevilges på nytt. Aktuell dekning er disposisjonsfond (hvor besparelsen i 2009 gikk inn.) Resttilskuddet utgjør etter en slik tilbakebetaling kr Dette beløpet kan enten benyttes til nedbetaling av gjelden til Enebakk kommune eller utbetales til klubben. Samme hvilket alternativ som velges, må det finnes en løsning på restgjelden, kr evt. kr Klubben har opplyst at de ikke har mulighet for å dekke denne gjelden nå. Midler som de f.t. har på konto er kun nok til å dekke utgifter til lån og drift framover. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen viser til at prosjektet Melgård Ridesenter/Fortuna Rideklubb tidlig fikk signaler om at det ikke kunne påregnes kommunale tilskudd til bygg/anlegg. Men - etter rådmannens vurderinger gjøres det et formidabelt arbeid i klubben, både på dugnader og i daglig drift. Senteret vil kunne ha en sentral rolle i helseforebyggende arbeid som er et høyt prioritert område, jfr. Samhandlingsreformen. På denne bakgrunn mener rådmannen klubben bør gis støtte for å komme videre. Det foreslås at kommunens tilskudd benyttes til tilbakebetaling til Akershus fylkeskommune, og at restbeløpet tilføres klubben. Dette for at klubben skal få noe pusterom i forhold til økonomien og kunne legge en god økonomisk strategi framover. Frist for tilbakebetaling av gjelden til Enebakk kommune foreslås forlenget med to år fra september Alternativt kan det bevilges midler i budsjett/øp slik at gjelden kan slettes. Side 323

324 Side 324

325 Side 325

326 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/722 Arkivkode: Q14 Saksbehandler: Thorleif Sjølie/Sverre Netting Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 80/10 Utvalg for teknikk og utvikling /11 Utvalg for teknikk og utvikling /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Oppgradering Tangenveien kommunal del Dokumenter som ikke er vedlagt: 1. Reguleringsplan for Råken 2. Felles kommunal vegnorm 3. Utvalg for teknikk og utvikling behandling av sak 80/10 i møte Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen fra TEK-utvalget. INNSTILLING: 1. Tangenveien rehabiliteres med etablering av gang og sykkelvei eller fortau der det er egnet for det fram ca 700 m. 2. Utføringen av anlegget gjennomføres i henhold til alternativ 3 etter retningslinjer i Felles kommunal vegnorm med vekt på universell utforming 3. Det må utarbeides revidert reguleringsplan for Råken og detaljplaner for prosjektet i samsvar med den reviderte reguleringsplanen for Råken som grunnlag for anbud og kontrakt. Kommunens kostnader til dette dekkes av budsjetterte midler i Det legges fram ny sak i kommunestyret for prosjektet hvor nødvendige bevilgninger til prosjektet tas inn i budsjett/økonomiplan og hvor bevilgningene på 3 mill i 2010 og bevilgning på 3 mill i 2011 tas med. 5. Anbudsgrunnlaget legges frem for Byggekomiteen før saken legges ut på DOFFIN Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Side 326

327 Bent Aasli (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt.: 5. Anbudsgrunnlaget legges frem for Byggekomiteen før saken legges ut på DOFFIN. Votering: Rådmannens innstilling og Aaslis (H) tillleggspunkt enstemmig vedtatt. VEDTAK: 6. Tangenveien rehabiliteres med etablering av gang og sykkelvei eller fortau der det er egnet for det fram ca 700 m. 7. Utføringen av anlegget gjennomføres i henhold til alternativ 3 etter retningslinjer i Felles kommunal vegnorm med vekt på universell utforming 8. Det må utarbeides revidert reguleringsplan for Råken og detaljplaner for prosjektet i samsvar med den reviderte reguleringsplanen for Råken som grunnlag for anbud og kontrakt. Kommunens kostnader til dette dekkes av budsjetterte midler i Det legges fram ny sak i kommunestyret for prosjektet hvor nødvendige bevilgninger til prosjektet tas inn i budsjett/økonomiplan og hvor bevilgningene på 3 mill i 2010 og bevilgning på 3 mill i 2011 tas med. 10. Anbudsgrunnlaget legges frem for Byggekomiteen før saken legges ut på DOFFIN Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Thor Råken (AP) ba utvalget vurdere sin habilitet pga familietilknytning i området. Utvalget erklærte Råken inhabil og han fratrådte ved behandlingen. Bent A. Aasli (H) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Votering: Aaslis (H) utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken utsettes. Thor Råken (AP) tiltrådte møtet etter denne behandlingen. RÅDMANNENS INNSTILLING: Side 327

328 11. Tangenveien rehabiliteres med etablering av gang og sykkelvei eller fortau der det er egnet for det fram ca 700 m. 12. Utføringen av anlegget gjennomføres i henhold til alternativ 3 etter retningslinjer i Felles kommunal vegnorm med vekt på universell utforming 13. Det må utarbeides revidert reguleringsplan for Råken og detaljplaner for prosjektet i samsvar med den reviderte reguleringsplanen for Råken som grunnlag for anbud og kontrakt. Kommunens kostnader til dette dekkes av budsjetterte midler i Det legges fram ny sak i kommunestyret for prosjektet hvor nødvendige bevilgninger til prosjektet tas inn i budsjett/økonomiplan og hvor bevilgningene på 3 mill i 2010 og bevilgning på 3 mill i 2011 tas med. SAKSUTREDNING: Sammendrag Med bakgrunn i flere innspill anbefaler rådmannen at alternativ 3 legges til grunn for gjennomføringen av rehabilitering av Tangenveien kommunal del for å få oppgradert veien slik at den blir i bedre farbar stand enn i dag og at krav som ivaretar trafikksikkerheten for både kjørende og myke trafikkanter blir lagt til grunn for vurderingene. Kommunens del av kostnadene for revidering av reguleringsplanen for Råken dekkes av de budsjetterte midlene fra Bakgrunn Tangenveien, kommunal del, i Ytre Enebakk har gjennom lengre tid vært i fokus på grunn av behov for oppgradering. Dette skyldes stor belastning av en vei som opprinnelig ikke har vært beregnet på å tåle dagens belastning. Økningen av trafikk, av forskjellig kategorier og med innblanding av myke trafikkanter, gir store trafikale utfordringer. Ønskene om hvilken form og bredde veien bør ha ved en eventuell opprusting har også vært diskutert opp gjennom årene etter reguleringsplan for Råken ble stadfestet i Ved behandlingen av budsjettet for 2010 vedtok kommunestyre en bevilgning på 3,0 mill i 2010, og i forslag til økonomiplan for er det lagt inn ytterligere 3.0 mill i 2011 for å fullfinansiert prosjektet i henhold til alternativ 3. Saken var tatt opp til behandling av TEK i dets møte i sak 80/10, men ble der utsatt. Saksopplysninger Kommunen har gjennomført to belastningsmåling (trafikktelling) over to ganger en uke for å få bakgrunnstall for trafikkgrunnlaget i Tangenveien. Dette vil være dimensjonerende for kravene som stilles i h.h. til den kommunale vegnormen. Målepunktet som registreringen ble foretatt ved, var i første del av Tangenveien mot fylkesveien 155. Målingene er også et underlag til å klassifisere oppgraderingen i henhold til Felles kommunal vegnorm som er vedtatt benyttet i kommunen. Side 328

329 I tillegg er kommuneplanens beskrivelse av boligutvikling i område, som vil benytte Tangenveien som hovedatkomst, tatt med i kommunens vurdering av klassifisering av framtidig trafikkbelastning. Samlet vil disse vurderingene danne grunnlag for hvilken normalprofil som må etableres med bredde og oppbygging på vegen og om det skal velges gang- og sykkelvei eller fortau. Det er vurdert alternative løsninger for den kommunale delen av Tangenveien. Alternativ 1 utbygging av Tangenveien i h.h. til vedtatt kommunal vegnorm: I henhold til vedtatt norm vil veikategori Sa1 Samleveg i boligområder med gang- og sykkelvei eller fortau, måtte velges. Det er nevnt tidligere at dagens belastning med antatt boligutvikling i området vil kreve en veikategori Sa1 for å få en god trafikkavvikling som er sikker for alle veifarende. Alternativ 2 utbygging av Tangenveien i tråd med innsendt forslag fra oppsittere ved Tangenveien: Det foreslås en løsning hvor veien opparbeides med et vegområde på 8,5 m, der vegbredden er på 5 m og 1,5 m fortau. Videre en forenklet løsning for utførelsen av vegen med en betydelig lavere standard, som ikke er i tråd med de krav som angis i kommunens vegnorm. Alternativ 3 utbygging av Tangenveien hvor kommunen ber om tilbud fra entreprenører ut fra angitte kriterier: Kommunen opplyser om veglengde og hvilken del av Tangenveien tilbudet skal gjelde. Videre angis krav til bredde på veg, vegskulder, fortau eller gangsykkelveg, hvilken belastning vegen skal tåle, ønsket dekke på vegen, grøfter langs vegen, hvilke stikkveier som må ivaretas m.m.. Vurderinger og begrunnelse I reguleringsplan for Råken er det under reguleringsbestemmelsene til reguleringsplanen under pkt 3. Trafikkområder, beskrevet gang- og sykkelvei langs planlagt Tangenvei. Grunnlag for denne vurderinger var at framtidig bebyggelse ved deler av den kommunale veien ville kreve etablering av trafikksikkert område for myke trafikkanter og dermed etablering av gang og sykkelveg. Den nåværende bebyggelse krever at det foretas en vurdering av om det skal etableres gangog sykkelvei eller fortau på noen strekninger. I nye normer for Sa 1 er det gitt et valg på disse to alternativene ved rehabilitering av veitrase. I deler av traseen vil fortau være mest hensiktsmessig å etablere, mens det for andre deler av traseen bør det anlegges gang- og sykkelvei for og oppnå bedre trafikksikkerhet og lettere vedlikehold. Alternativ 1 utbygging av Tangenveien i h.h. til vedtatt kommunal vegnorm: Sa 1 vei har en del forutsetninger som er samlet i Felles kommunal vegnorm som: Veg som knytter atkomstvegene til hovedvegene. Samlevegene skal ikke være lengre enn 2 km. Veg med øvre grense ÅDT 1500 Samleveg i boligområde med maksimal fartsgrense 30, 40 eller 50 km/t. Maksimal fartsgrense km/t ved skoler, barnehager, butikksentre etc. Side 329

330 Sa1-vegens reguleringsbredde med gang- og sykkelveg vil bli 15,5 m i deler av traseen som ikke har bebyggelse tett inntil vegen, mens reguleringsbredden ved fortau vil være å båndlegge 12,0 m til vegformål i nærheten av tidligere etablert bebyggelse. Når kommunens vedtatte vegnorm følges, burde ovenfor nevnte løsning danne grunnlag for det videre arbeid med planlegging for gjennomføring av anlegget. Det må tas en beslutning i forhold til om detaljplaner skal danne grunnlag for anbud og senere anlegg, skal følge reguleringsplan av 1994 eller forandres etter nye innspill og krav. Anslått totalkostnad for denne løsningen er ca. kr ,-. Alternativ 2 utbygging av Tangenveien i tråd med innsendt forslag fra oppsittere ved Tangenveien: Dette alternativet bygger på eksisterende vegtrase, men med en forbedret vegstandard i forhold til dagens veg. Det forutsettes følgende: - veglengde ca. 690 m. - bredde på veg 5 m - bredde på fortau 1,5 m - grøfteareal på 1 m på hver side av vegen innkjøringer. - Spikma kantstein som skille mellom fortau og veg. - Forutsetter at eksisterende sluk kan brukes. - Vegen opparbeides med duk, oppfylte masser og asfalt toppdekke. Videre er det innarbeidet 350 m sprengning av grøfter m.m. I tillegg forutsettes det klargjøring med naboer/kommunen vedrørende gjeldende eiendomsgrenser i forbindelse med hekker og gjerder som kan komme i konflikt med vegtraseen. Dette alternativet tar ikke hensyn til framtidig utbygging inne i området i h.h. til det som er innarbeidet i kommuneplanens arealdel, og er ikke i tråd med vedtatt reguleringsplan. Videre er denne løsningen ikke i tråd med kommunens egne vedtatte vegnorm. Kostnadene for denne løsningen anslås å være i overkant av kr ,-. Alternativ 3 utbygging av Tangenveien hvor kommunen ber om tilbud fra entreprenører ut fra angitte kriterier: Alternativet bygger i hovedsak på stadfestet reguleringsplan når det gjelder ønsket vegtrase og det settes opp følgende forutsetninger: - veglengde 690 m. - bredde på veg 5,5 m + vegskulder 0,5 m på hver side. - fortau eller gang/sykkelveg 2,75m/2,5m. - grøfteareal 1,5 m på hver side for å ivareta snøopplagring om vinteren. - nødvendige innkjøringer, klargjøres ved anbudsbefaring (få stykkpris innarbeidet i anbudsdokumentene). - kantstein mellom fortau og veg. - vegen bygges opp med 3% takfall. - entreprenøren angir oppbyggingen av vegen, denne skal godkjennes av kommunen. - toppdekke med asfalt. Dette alternativet er forutsatt å ta hensyn til framtidig utbygging inne i området i h.h. til vedtatt kommuneplan. Kostnadene for dette alternativet er grovt anslått til ca. kr ,-, men vil ikke kunne endelig fastslås før tilbud fra entreprenører foreligger. Side 330

331 Når valg av alternativ er besluttet kan prosessen med kommunens forpliktelser etter lov om offentlige anskaffelser iverksettes, og igangsetting av anlegget kan gjennomføres enten i etapper eller som et helt anlegg. Ved å velge alternativ 2 vil kommunen ikke kreve refusjon for kostnader ved oppgradering av Tangenveien fra framtidige utbyggere, som skal benytte Tangenveien som adkomst, lengre inn i Råken og dette bør også tas inn ved vurdering av alternativ løsning for oppgraderingen. Videre må kommunen vurdere om den regulerte traseen for Tangenveien i henhold til reguleringsplanen stadfestet i 1994 skal følges. For å kunne følge den regulerte trase for Tangenveien må det oppnås enighet med grunneier om erverv av grunn eller alternativt gjennomføres en revidering av reguleringsplanen for Råken for på denne måten å få et grunnlag for eventuell ekspropriasjon av nødvendig veggrunn til regulerte veger i planen. Det er fra administrasjonens side vært gjennomført drøftinger med grunneier av nedre del for Tangenveien og denne ønsker vegen flyttet. Dette innebærer også en omregulering i Råken. Det har vært drøftet flere alternative løsninger for å få startet opp arbeidet med den kommunale delen av Tangenveien: a. Oppgradere den øvre delen av Tangenveien ned til Grosetveien (Råkendalsveien) og utsette nedre del til det oppnås enighet med grunneier om vegtraseen for Tangenveien. b. Gjennomføre omregulering av nedre del av reguleringsplan for Råken for på denne måten og skaffe grunnlag for eventuell ekspropriasjon av veggrunn dersom det ikke oppnås enighet med berørte grunneiere for traseer for vegene i denne delen av planen. c. Gjennomføre omregulering av reguleringsplan for Råken i samarbeid med utbygger av boligområde BY 18 da Tangenveien er adkomst også for dette boligområdet. Alternativ a. vil administrasjonen ikke anbefale da det kan ta lang tid før arbeidene med nedre del av Tangenveien kan gjennomføres, videre vil det medføre betydelig økte riggkostnader p.g.a. at det er usikkert når denne delen av prosjektet kan gjennomføres. Alternativ b. vil administrasjonen heller ikke anbefale, da denne ikke gir en helhetsløsning i forhold til framtidig utvikling for utbyggingen inne i dette området. Rådmannen vil tilrå at kommunen velger alternativ 3 ut fra kommunens økonomiske situasjon. Videre tilrås det at vi velger alternativ c. i forhold til eksisterende reguleringsplan og at det derfor gjennomføres en revidering av reguleringsplan for Råken i samarbeid med tiltakshaver for BY 18 slik at den kommunale delen av Tangenveien dimensjoneres i forhold til framtidig trafikkgrunnlag for adkomstvegen inn i området. Rådmannen anbefaler videre at når reguleringsplan for Råken er revidert blir anbudsgrunnlaget for kommunal del av Tangenveien utarbeidet i henhold til kommunens veinorm tilpasset det anbefalte alternativet (alternativ 3) og at revidert kostnadsanslag for vegprosjektet legges fram for kommunestyret til godkjenning før arbeidene startes opp. Side 331

332 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/590 Arkivkode: Q52 Saksbehandler: Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 64/11 Utvalg for teknikk og utvikling /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Stranden skole - utvidelse av parkeringsplass og eventuell utbedring skoleplass. Dokumenter som er vedlagt: Dokumenter som ikke er vedlagt: Formannskapets sak 39/11 behandlet i møte Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Hans Guslund, SP, framsatte følgende forslag til nytt pkt. 3: Rådmannen utarbeider helhetlig planer for å løse atkomst- og parkeringsproblemer ved Stranden skole, samt forslag til framdrift og finansiering av disse snarest. Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstilling fra TEK. Hans Guslunds tilleggsforslag. INNSTILLING: 1. Enebakk Kommune bevilger kr ,- for utbedring av asfaltert skoleplass. 2. Prosjektet finansieres ved låneopptak på kr ,-. 3. Rådmannen utarbeider helhetlig planer for å løse atkomst- og parkeringsproblemer ved Stranden skole, samt forslag til framdrift og finansiering av disse snarest. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 4. Enebakk Kommune bevilger kr ,- for utbedring av asfaltert skoleplass. Side 332

333 5. Prosjektet finansieres ved låneopptak på kr ,-. RÅDMANNENS INNSTILLING: 6. Enebakk Kommune bevilger kr ,- for utbedring av asfaltert skoleplass. 7. Prosjektet finansieres ved låneopptak på kr ,-. SAKSUTREDNING: Sammendrag I forbindelse med utbedring av tilførselsveg til Vidotta ble det vedtatt at det skulle utarbeides en helhetlig plan for å løse atkomst- og parkeringsproblemer ved Stranden skole og ut fra kommunens økonomiske situasjon foreslås det en forenklet løsning ved utbedring av eksisterende asfaltert skoleplass for en kostnad på kr ,-. Prosjektet finansieres ved at det gjennomføres låneopptak på kr ,-. Bakgrunn I forbindelse med sak 39/11 - utbedring av tilførselsveg til Vidotta vedtok formannskapet i pkt. 3: Rådmannen utarbeider helhetlige planer for å løse atkomst- og parkeringsproblemer ved Stranden skole, samt forslag til framdrift og finansiering av disse snarest. En løsning av disse problemene innebærer at det sees på eksisterende arealer for parkering m.m. ved Stranden skole. Saksopplysninger Dagens parkeringsmuligheter i forbindelse med opparbeidet parkeringsplass på gnr.7 bnr.29 tilfredsstiller ikke de behov som skolen har ved større arrangementer. Videre mangler det nødvendig parkeringsareal ved alle større arrangementer i Flatebyhallen. Dette ble tidligere løst ved bruk av Vidotta til parkeringsplass. Nå er Vidotta opparbeidet til ny kunstgressbane og følgelig mangler det parkeringsplass for større arrangementer både ved bruk av Flatebyhallen og Stranden skole. Behovet for å finne nye løsninger for parkering ved skolen og Flatebyhallen er prekært og må løses snarest mulig. Klima- og miljømessige forhold En utvidelse av allerede opparbeidet parkeringsplass (gnr.7 bnr.29) nordvest for skolen vil løse de mest presserende behovene, da dette vil innebære en mer ordnet trafikk av biler til skolen og idrettshallen og slik at trafikken til og fra skolen kan skje på en regulert og ordnet måte. Videre må det vurderes utbedring av den asfalterte skoleplassen mellom skolebygget og gymnastikkbygget slik at vareleveranser til skolen kan skje på en trygg måte. Side 333

334 Utvidelsen av parkeringsplassen vil ikke medføre miljømessige ulemper, men det er viktig at steinfyllingen i ytterkanten tildekkes med jordmasser og at den tilsås. Økonomiske forhold Disse arbeidene er ikke lagt inn i budsjett eller økonomiplan. For å dekke det nødvendige finansieringsbehovet for disse tiltakene må det gjennomføres låneopptak. Arbeidene med utvidelse og utbedring av eksisterende parkeringsplass nordvest for skolen beregnes å beløpe seg til ca. kr ,-. Utbedring av den asfalterte skoleplassen gjennomføres ved å legge ut duk og nytt asfaltlag oppå denne for å gi plassen tilfredsbærende bæreevne for trafikk i forbindelse med vareleveranser til skolen og for å dekke opp parkeringsbehovet når det skjer større arrangementer ved skolen eller i Flatebyhallen. Kostnadene til en slik utbedring/forsterkning av skoleplassen er beregnet til ca. kr ,- Alternative løsninger Det finnes tre alternative løsninger for å dekke parkeringsbehovet ved Stranden skole og Flatebyhallen: Alternativ 1: Utvide og utbedre eksisterende parkeringsplass ved Stranden skole kr ,- Alternativ 2: Utbedring av asfaltert skoleplass kr ,- Alternativ 3: Utvide og utbedre eksisterende parkeringsplass ved Stranden skole og utbedre asfaltert skoleplass kr ,- Vurderinger og begrunnelse Behovet for å gjennomføre tiltak er nødvendig for å få tilstrekkelig parkeringsarealer ved Stranden skole i forbindelse med bruk av Flatebyhallen eller kunstgressbanen til større arrangementer. Byggingen av den nye kunstgressbanen forsterker behovet for å kunne få en tilfredsstillende parkeringsdekning ved Stranden skole, Flatebyhallen og Vidotta. Ut fra kommunens økonomiske situasjon finner rådmannen det riktig å tilrå alternativ 2 med utbedring av asfaltert skoleplass selv om det er ønskelig med en løsning i henhold til alternativ 3. Tiltaket finansieres ved låneopptak og søkes gjennomført snarest mulig. Side 334

335 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/783 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Ottar Slagtern Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 67/11 Utvalg for teknikk og utvikling /11 Formannskapet /11 Kommunestyret FINANSIERING AV PARKERINGSPLASS PÅ GNR 116 BNR 4 I EKEBERGDALEN Dokumenter som er vedlagt: Ingen Dokumenter som ikke er vedlagt: Ingen Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen fra TEK. INNSTILLING: Enebakk Kommune avsetter inntil kr av erstatningsmidler fra frivillig vern av Gaupesteinsmarka. Midlene benyttes til å bygge parkeringsplass på gnr 116 bnr 4. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Enebakk Kommune avsetter inntil kr av erstatningsmidler fra frivillig vern av Gaupesteinsmarka. Midlene benyttes til å bygge parkeringsplass på gnr 116 bnr 4. RÅDMANNENS INNSTILLING: Side 335

336 Enebakk Kommune avsetter inntil kr av erstatningsmidler fra frivillig vern av Gaupesteinsmarka. Midlene benyttes til å bygge parkeringsplass på gnr 116 bnr 4. SAKSUTREDNING: Sammendrag I sak KST 54/11 ble det vedtatt å etablere parkeringsplass på gnr 116 bnr 4 i Ekebergdalen som utgangspunkt for å benytte nye turstier i området. Det behøves et vedtak om finansiering av parkeringsplassen da det ikke er midler tilgjengelig på budsjettet til bygging i Finansiering sikres av erstatningsmidlene som Enebakk Kommune får fra Staten i forbindelse med frivillig vern av Gaupesteinsmarka. Vedtaket muliggjør rask igangsetting av byggearbeidene når pengene utbetales til kommunens konto. Bakgrunn I utvalgssaksnummer 54/11 ligger vedtaket om å etablere parkeringsplassen i vedtakets punkt 5: 5. Parkeringsplasser opparbeides på Haukås og på tomta gnr 116 bnr 4. På gnr 116 bnr 4 prioriteres behovet for parkeringsplass for turgåere på bekostning av ivaretakelse av kroksjøen på tomta (lokal naturtype). Saksopplysninger Klima- og miljømessige forhold Se teksten under avsnittet om bakgrunn for saken. Økonomiske forhold I nevnte sak foreligger et kostnadsoverslag for å bygge parkeringsplassen på ca eks mva. Det avsettes en mulighet til å benytte inntil kr inkl. mva til anlegget ved å ta midler fra erstatningsmidler fra Gaupesteinsmarka. Merbehovet sikrer muligheter til å bruke geonett under steinmassene til å sikre grunnen på tomta gnr 116 bnr 4. I sak 2008/443 er framforhandlet erstatningsbeløp for Gaupesteinsmarka Av dette skal kr avsettes disposisjonsfond og øremerkes for friluftsliv og kr av erstatningen er avsatt til tiltak i kommuneskogen. Enebakk kommune avsetter med dette kr av disse midlene til parkeringsplass på nevnte tomt. Side 336

337 Alternative løsninger Ikke aktuelt. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen anbefaler å avsette inntil kr til parkeringsplass på gnr 116 bnr 4. Pengene tas fra erstatningsmidler for frivillig vern av Gaupesteinsmarka på Enebakk kommuneskogers grunn. Anleggsarbeider på tomta igangsettes når erstatningsmidler er utbetalt til Enebakk Kommune. Side 337

338 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/443 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 56/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Budsjettjustering - Overføring til BUK Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen. INNSTILLING: Kr overføres fra disposisjonsfond driftsmidler til fond 1110 Barn og unges kommunestyre Merverdikompensasjon, kr 7.155, overføres fra budsjettpost til budsjettpost , prosjekt RÅDMANNENS INNSTILLING: Kr overføres fra disposisjonsfond driftsmidler til fond 1110 Barn og unges kommunestyre Merverdikompensasjon, kr 7.155, overføres fra budsjettpost til budsjettpost , prosjekt SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at bevilgning til BUK 2010 overføres fra disposisjonsfond driftsmidler, , til fond Barn og unges kommunestyre. Videre anbefales det at merverdikompensasjon i tilknytning til leie av scene, lydutstyr og buss, kr 7.155,-, i forbindelse med skolekonserten i juni tilføres prosjektet. Bakgrunn Feilpostering ved regnskapsavslutningen for Merverdikompensasjon i forbindelse med leie av utstyr. Side 338

339 Saksopplysninger I forbindelse med regnskapsavslutningen for 2010 var det forutsatt at ubrukte midler av bevilget tilskudd til barn og unges kommunestyre skulle overføres til bruk i Begrunnelsen for dette var at midlene ble fordelt så vidt sent i året, slik at de ikke kunne brukes som vedtatt i BUK. I regnskapet for 2010 er budsjettpost Bruk av disposisjonsfond oppført med ,22, mens beløpet skulle vært ,22. Dette på bakgrunn av at det var bevilget kr til BUK i Beløpet lå i budsjettpost Overføringer til andre private. Ansvarsområde 1110 hadde etter dette et positivt resultat på kr ,25. Feilen medførte at det totale merforbruket/underskuddet som ble belastet disposisjonsfond ble kr mindre enn hva det skulle vært. Økonomiske forhold For å rette opp feilen, må kr overføres fra disposisjonsfond til fond for midler til BUK. Det vises til at kommunen har mottatt kr i merverdikompensasjon i forbindelse med leie av utstyr til konserten for barn og unge i juni. Konserten er sponset med til sammen kr fra bedrifter, politiske partier, foreninger o.a. Det kan synes noe urimelig at kommunen skal tjene på konserten. Det søkes derfor om at merverdikompensasjonen tilføres prosjektet. Alternative løsninger Alternativ løsning er at midler som BUK har bevilget i 2010 og udekket beløp ifm. konserten må belastes bevilgningen i Det har da ingen hensikt å gjennomføre møte i BUK i høst. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen anbefaler at kr tilbakeføres fra disposisjonsfond. Videre anbefales det at merverdikompensasjon, kr 7.155, tilføres prosjekt skolekonsert. Side 339

340 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/696 Arkivkode: 205 Saksbehandler: Grethe Sofie Keller Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Oppjustering av brukerbetaling i kommunale skolefritidsordninger Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Geir Dal, SV, framsatte følgende forslag: Betalingssatsene i den kommunale skolefritidsordningen økes ikke. Votering: 8 stemte for innstillingen fra KOS-utvalget (3H, 2Frp, 2AP, 1SP) 1 forslaget fra Geir Dal. (1SV) VEDTAK: 1. Betalingssatsene i den kommunale skolefritidsordningen økes med 5% til kr for hel plass og kr for redusert plass. 2. Nye betalingssatser gjøres gjeldende fra Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enst. vedtatt. KOS-UTVALGETS INNSTILLING: 3. Betalingssatsene i den kommunale skolefritidsordningen økes med 5% til kr for hel plass og kr for redusert plass. 4. Nye betalingssatser gjøres gjeldende fra RÅDMANNENS INNSTILLING: Side 340

341 1. Betalingssatsene i den kommunale skolefritidsordningen økes med 5 % til kr for hel plass og kr for redusert plass. 2. Nye betalingssatser gjøres gjeldende fra SAKSUTREDNING: Sammendrag I følge opplæringslovens 13-7, femte ledd, kan kommunen kreve utgiftene til drift av SFO dekket gjennom egenbetaling fra foreldrene. Per i dag dekker ikke foreldrebetalingen driftsutgiftene, og skolene må bruke av eget budsjett for å finansiere driften. Det foreslås her en økning av betalingssatsene med 5 % for å sikre at SFO er brukerfinansiert. Enebakk kommunes satser vil allikevel ligge lavere enn kommuner det her er sammenlignet med. Bakgrunn Jmfr. opplæringslovens 13-7, første ledd, skal kommunen ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Jmfr. samme paragrafs femte ledd kan kommunen kreve utgiftene til SFO dekket gjennom egenbetaling fra foreldrene. Saksopplysninger Per i dag dekkes ikke de totale utgiftene til drift av SFO ved skolene i Enebakk av foreldrebetalingen. Regnskapet for 2010 viser at det ble brukt ca. kr av den kommunale budsjettrammen for grunnskoledrift. Satsene ble økt med 5 % i 2011, men da dette i hovedsak dekker inn lønns- og prisstigning er det forventet at forbruket vil bli minst det samme inneværende år. Matpenger er inkludert i betalingssatsene. Økonomiske forhold For at ordningen skal totalfinansieres gjennom brukerbetaling må inntektene økes tilsvarende de kommunale utgiftene. I tillegg må det tas høyde for lønns- og prisstigning. Alternative løsninger Tabellen under viser satser i 2010, satser etter 5 % økning i 2011 og nye foreslåtte satser med ytterligere 5 % økning i Satsene i Enebakk er sammenlignet med satser for 2011 i noen andre kommuner Type plass Enebakk % i % i 2012 Rælingen Skedsmo Vestby Ås Nesodden Oppegård Hel Redusert Forutsatt at antall hele og reduserte plasser totalter det samme som i dag, vil inntektsøkningen bli som følger: Hel plass: ( ) x 11 x 266 = Redusert plass: ( ) x 11 x 68 = Totalt = Side 341

342 Vurderinger og begrunnelse Enebakk kommunes betalingssatser vil, selv med en ytterligere økning på 5 %, ligge under de sammenlignede kommunene. Unntaket er redusert plass i Ås kommune, men det gjelder kun inntil 10 timer per uke. For å sikre at SFO- ordningen er selvfinansierende, slik det legges opp til i opplæringsloven, vurderer rådmannen det slik at betalingssatsene bør justeres opp med 5 %. Dette for å dekke inn de kommunale utgiftene per i dag, samtidig som det gir rom for prisog lønnsøkning i Side 342

343 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/709 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 21/11 Utvalg for helse og omsorg /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Brukerbetalinger helse og omsorgsavdelingen 2012 Dokumenter som er vedlagt: Uttalelse fra Eldrerådet fremlegges i møtet Dokumenter som ikke er vedlagt: Ingen Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Notat fra rådmannen Indeksregulering av brukerbetaling i HOS avdelingen ble delt ut. Geir Dal, SV, framsatte følgende forslag til nytt pkt. 3: Brukere med inntekt til og med 2G fritas for egenbetaling. Votering: Pkt. 1 og 2: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen fra HOS-utvalget. 3: 4 stemte for forslaget fra Geir Dal (1SV, 2AP, 1SP) 5 mot. INNSTILLING: 1. Gjeldende satser for brukerbetaling innenfor Helse og omsorg videreføres i Satser for egenbetaling sykehjem settes varig lik statens øvre grense. Ordningen gjøres gjeldende fra Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: Nina E. Wold, H foreslo følgende endret pkt. 2: Side 343

344 Satser for egenbetaling sykehjem settes varig lik statens øvre grense. Ordningen gjøres gjeldende fra Votering: Pkt. 1 Enstemmig vedtatt Pkt. 2 Rådmannens innstilling: Wold s forslag: 1 stemme (1FRP) 8 stemmer (3H, 1FRP, 2AP, 1SP, 1SV) HOS-utvalgets INNSTILLING: 3. Gjeldende satser for brukerbetaling innenfor Helse og omsorg videreføres i Satser for egenbetaling sykehjem settes varig lik statens øvre grense. Ordningen gjøres gjeldende fra RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Gjeldende satser for brukerbetaling innenfor Helse- og omsorg videreføres i Satser for egenbetaling ved korttidsopphold på sykehjem settes lik statens øvre grense gjeldende fra Nye satser tas i bruk fra SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen er av den oppfatning at dagens satser for brukerbetaling innenfor Helse- og omsorg bør videreføres inn i Rådmannen legger videre frem forslag om ny fastsettelse av betalingssatser for korttidsopphold i sykehjem. Statens øvre grense justeres fra nyttår. Det foreslås at betalingssatsen for korttidsopphold i sykehjem settes lik statens øvre grense som gjelder fra Nye satser for korttidsopphold i sykehjem vil gjelde fra Bakgrunn Endring i betalingssatser skal vedtas spesielt av kommunestyret i forkant av budsjettbehandlingen. Saksopplysninger Klima- og miljømessige forhold Saken har ingen klima eller miljømessige konsekvenser. Side 344

345 Økonomiske forhold Staten fastsetter øvre grense for egenbetaling for korttidsopphold i sykehjem i forbindelse med statsbudsjettet. Ny maksimal betalingssats blir kjent for kommunene etter at budsjettet for neste år er vedtatt. For at Enebakk kommune skal få muligheten til å øke betalingssatsene tilsvarende statens øvre grense før det har gått et år, foreslås et generelt vedtak i budsjettet om at betalingssatsen settes lik statens til en hver tid øvre grense. Øvre grense for egenbetaling ved korttidsopphold er for tiden 129 kroner pr døgn, mens satsen for Enebakk kommune er kr 120 kroner pr døgn. Driftskostnadene for en sykehjemsplass for somatisk syke i Enebakk var i gjennomsnitt kroner pr døgn i 2010, korrigert for sykelønns- og svangerskapsrefusjoner. For skjermet enhet var tilsvarende driftskostnad pr døgn kr Kapitalkostnader og avskrivninger er ikke medregnet. Inntektene fra egenbetalinger kommer til fradrag. Differansen mellom kommunens sats og øvre grense for brukerbetaling ved korttidsopphold i sykehjem er kr 9 pr døgn. Med 10 plasser i korttidsavdelingen ved Ignagard utgjør dette et inntektstap i 2011 på kr dersom alle plassene er i bruk til enhver tid. Det foreslås ingen andre endringer i brukerbetalinger innen helse- og omsorgstjenestene for Alternative løsninger Det foreslås ingen alternative løsninger. Vurderinger og begrunnelse Kommunens sats for brukerbetaling ved korttidsopphold i sykehjem bør til enhver tid være lik statens maksimalsats. Dette begrunnes ved at satsen er forholdsvis lav i forhold til kostnadene for kommunen. Den økonomiske situasjonen i Enebakk tilsier også at mulighetene til å kreve egenbetaling utnyttes fullt ut. Økningen anses heller ikke å utgjøre en stor økonomisk belastning for brukerne av tjenesten. Side 345

346 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/709 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Rune Hallingstad/ S. Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/11 Eldrerådet Brukerbetaling hele- og omsorgsavdelingen Eldrerådets behandling Dokumenter som er vedlagt: Ingen Dokumenter som ikke er vedlagt: Ingen Saksprotokoll for Eldrerådet Behandling: Votering: Forslag til innstilling 5 stemmer enstemmig godkjent VEDTAK: Eldrerådet har ikke merknader til rådmannens innstilling. INNSTILLING: Eldrerådet har ikke merknader til rådmannens innstilling. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen legger frem forslag om ny fastsettelse av betalingssatser for korttidsopphold i sykehjem. Statens øvre grense justeres fra nyttår. Det foreslås at betalingssatsen for korttidsopphold i sykehjem settes lik statens øvre grense som gjelder fra Nye satser for korttidsopphold i sykehjem vil gjelde fra Bakgrunn Endring i betalingssatser skal vedtas spesielt av kommunestyret i forkant av budsjettbehandlingen. Saksopplysninger Side 346

347 Klima- og miljømessige forhold Saken har ingen klima eller miljømessige konsekvenser. Økonomiske forhold Staten fastsetter øvre grense for egenbetaling for korttidsopphold i sykehjem i forbindelse med statsbudsjettet. Ny maksimal betalingssats blir kjent for kommunene etter at budsjettet for neste år er vedtatt. For at Enebakk kommune skal få muligheten til å øke betalingssatsene tilsvarende statens øvre grense før det har gått et år, foreslås et generelt vedtak i budsjettet om at betalingssatsen settes lik statens til en hver tid øvre grense. Øvre grense for egenbetaling ved korttidsopphold er for tiden 129 kroner pr døgn, mens satsen for Enebakk kommune er kr 120 kroner pr døgn. Driftskostnadene for en sykehjemsplass for somatisk syke i Enebakk var i gjennomsnitt kroner pr døgn i 2010, korrigert for sykelønns- og svangerskapsrefusjoner. For skjermet enhet var tilsvarende driftskostnad pr døgn kr Kapitalkostnader og avskrivninger er ikke medregnet. Inntektene fra egenbetalinger kommer til fradrag. Differansen mellom kommunens sats og øvre grense for brukerbetaling ved korttidsopphold i sykehjem er kr 9 pr døgn. Med 10 plasser i korttidsavdelingen ved Ignagard utgjør dette et inntektstap i 2011 på kr dersom alle plassene er i bruk til enhver tid. Det foreslås ingen andre endringer i brukerbetalinger innen helse- og omsorgstjenestene for Alternative løsninger Det foreslås ingen alternative løsninger. Vurderinger og begrunnelse Kommunens sats for brukerbetaling ved korttidsopphold i sykehjem bør til enhver tid være lik statens maksimalsats. Dette begrunnes ved at satsen er forholdsvis lav i forhold til kostnadene for kommunen. Den økonomiske situasjonen i Enebakk tilsier også at mulighetene til å kreve egenbetaling utnyttes fullt ut. Økningen anses heller ikke å utgjøre en stor økonomisk belastning for brukerne av tjenesten. Rådmannen fremmer følgende innstilling til behandlingen i helse- og omsorgsutvalget: 1. Satser for egenbetaling ved korttidsopphold på sykehjem settes lik statens øvre grense gjeldende fra Nye satser tas i bruk fra Side 347

348 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/719 Arkivkode: 212 Saksbehandler: Bujar Shala Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 59/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Tertialrapporter 2 tertial Enebakk kommune Dokumenter som er vedlagt: Avdelingsvise rapporter Prosjekt oversikt Teknisk Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Notat fra rådmannen av ble delt ut. Økonomisjef Shala orienterte om saken. Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til rådmannens innstilling: INNSTILLING: 1. Tertialrapporten tas til orientering. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsatt lønnsreserve til dekning av økte lønnskostnader i 2011 som følge av årets lønnsoppgjør. Ikke fordelt reserve settes av til et eget lønnsreguleringsfond dersom regnskapsresultatet tillater en slik avsetning. RÅDMANNENS INNSTILLING: 3. Tertialrapporten tas til orientering. 4. Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsatt lønnsreserve til dekning av økte lønnskostnader i 2011 som følge av årets lønnsoppgjør. Ikke fordelt reserve settes av til et eget lønnsreguleringsfond dersom regnskapsresultatet tillater en slik avsetning. Side 348

349 SAKSUTREDNING: Sammendrag 2. tertial rapporteringen gir oss en oversikt på hvordan utviklingen har vært for 2/3 deler av året og en pekepinn på hvordan det kan bli i slutten av året. Til tross for at vi er så langt ut på året er det knyttet betydelig usikkerhet til den endelige resultatet. Spesielt skyldes dette skatteinngang og forventet inntektsutjevning mellom kommunene som vi får vite først i begynnelsen av Tjenesteproduksjonen preges av til dels store utfordringer, spesielt innenfor helse- og omsorgs-avdelingen. Samlet merkostnad er beregnet til ca 4 mill kroner ved årets slutt. Bakgrunn Etter 1. og 2. tertial utarbeider enhetsledere regnskapsrapporter som legges fram for de enkelte utvalgene sammen med kommunalsjefenes regnskapsrapport for avdelingen som helhet. Alle større avvik skal forklares/begrunnes. Avdelinger som har investeringsaktiviteter, skal oppgi gjenstående investeringsmidler og vurdere faren for overskridelse av budsjettet for de enkelte prosjektene. På grunnlag av kommunalsjefenes rapporter utarbeider økonomisjefen regnskapsrapport for hele kommunen til formannskap og kommunestyre. Alle større avvik skal forklares/begrunnes. Saksfremlegget skal også inneholde prognose for kommunens årsresultat og om nødvendig forslag til innstrammingstiltak. Gjenstående investeringsmidler skal oppgis og faren for overskridelse av budsjett for prosjekter vurderes. Saksopplysninger Tabellene nedenfor viser den økonomiske situasjonen kommunen er i. Reelle avvik beskrives i teksten nedenfor i form av forventet resultat ved årets slutt. Alle avdelinger og enheter følger opp budsjett og regnskap på en god måte. Avvik blir tatt på alvor, og det blir gjort et grundig arbeid med måneds- og tertialrapporteringen. SENTRALADMINISTRASJONEN Pr. 2 tertial har avdelingen et mindreforbruk på 2,7 mill. Dette skyldes IKT fakturaene som ikke har kommet inn enda. Det forventes balanse i budsjettet for sentraladministrasjonen ved årets slutt. KULTUR- OG OPPVEKSTAVDELINGEN Rapporten viser et totalt merforbruk på ca 3,3 mill pr. 2 tertial. Dette avviket er knyttet hovedsakelig til periodiseringen av driftstilskudd til private barnehager. Skolene melder om vanskeligheter med å overholde sin budsjettramme pga økning i klassetall, økning i behov for midler til spesialundervisning, og ressurskrevende brukere. Barnehagene viser et betydelig mindreforbruk som i hovedsak knyttes mot meget stram budsjettstyring i vår halvåret. Alle enheter har gjennomført de tiltak som ikke bryter med opplæringsloven som beskrevet i rapport etter 1.tertial. Side 349

350 Til tross for store utfordringer meldes det om balanse ved årets slutt. HELSE- OG OMSORGSAVDELINGEN Rapporten viser et totalt mindre forbruk på ca 2,0 mill pr. 2 tertial. Det reelle avviket er et merforbruk på kr 0,3 mill. Dette skyldes hovedsakelig periodiseringen. De fleste enhetene i Helse- og omsorgsavdelingen rapporterer om balanse og/eller mindreforbruk. Likevel er det varslet om forventede merkostnader i avdelingen som følge av merforbruk ved sykehjemmet, økt aktivitet i barnevernet og ved enhet for rehabilitering og forvaltning. Avdelingen varslet i januar om et betydelig merforbruk ved utgangen av året på opp mot kr 6,3 mill. Dette begrunnet i underbudsjetteringer ved sykehjem, barnevern og enhet for rehabilitering og forvaltning (se KS sak 29/11). Avdelingen vil fortsette fremover med det gode og målrettede arbeidet for å redusere merforbruket. På tross av de gode effektene så langt så forventes det et merforbruk på ca 4,0 mill ved utgangen av året. Dette er 0,7 mill lavere enn ved 1 tertial rapporten. Dette forutsettes dog av moderat aktivitetsøkning TEKNISK AVDELING Den økonomiske situasjon har snudd i positiv retning fra 1 til 2 tertial. Strømforbruket er ca 11 % lavere enn i tilsvarende periode i Stor omstilling har blitt foretatt på renholds- og bygningsdrift- og vedlikeholdsområdet. Dette har gjort at utgiftene for 2011 er blitt redusert i forholdt til 2010 til tross for at rammen fra 2010 til 2011 ikke har blitt konsekvensjustert for to tilbygg på nærmere 3000 m 2. Det forventes balanse ved årets slutt. FINANSOMRÅDET Finansområdet forventes å få et underskudd/merutgift på ca 2,0 mill ved årets slutt. Dette forutsetter at trenden av skatteinngangen opprettholdes og en moderat forsinkelse i framdriften ved investeringsprosjektene, samt at renteutviklingen blir som forventet. Skatteinngangen i 2. tertial er som budsjettert. Skatteinngangen pr 2. tertial er godt over budsjett +6,8 mill. Av dette står januar og februar for +6,5 mill. Dette gir lavere inntektsutjevning enn budsjettert. Mva-kompensasjon er godt under budsjett og er avhengig av framdriften i investeringsprosjektene. Lån, renter og avdrag Enebakk kommunes totale låneportefølje er pr på kr eksklusive startlån (formidlingslån). Hele låneporteføljen uten startlån forvaltes av Pareto Forvaltning AS. Kommunens langsiktige lån er hovedsakelig tatt opp i Kommunalbanken. Lånene legges ut på anbud. Det blir inngått låneavtale med den som har de beste betingelsene. Startlånene forvaltes av DnBNOR. Side 350

351 Alle kommunens lån er knyttet til verdien av 3 mnd NIBOR og rentesikringer (swap-avtaler) er knyttet til verdien av 6 mnd NIBOR. Det er opprinnelig budsjettert med ca 18,1 mill. i renteutgifter knyttet til kommunens låneportefølje i Endringer i rentenivået påvirker både rentekostnad og renteinntekt. Utviklingen i rentekostnaden for kommunen må derfor ses i sammenheng med renteinntektene på plasseringer som er beskrevet nedenfor. Foreløpig prognose viser at netto renteeffekten på lån og plasseringer vil bli bedre enn budsjettert ved årets slutt +0,5 mill. Dette skyldes dagens lave rentenivå. Norges bank har varslet ytterligere økninger i året som kommer. Det forventes en gjennomsnittlig økning i rentene på nye lån og refinansiering av eksisterende lån på ca 0,5 %. Renteforskjellen på swap-avtalene vil bli negativ, dvs at kommunen må betale mer i fast rente enn vi får tilbake i form av flytende rente på det avtalte beløpet. Når NIBOR stiger vil imidlertid renteforskjellen bli mindre i Enebakk kommunes favør. Disse avtalene er inngått som erstatning for avtale om fastrente på lån. Det innebærer at på samme måte som ved å velge fast rente på lån, vil ikke kommunen bli fullt ut eksponert ved store svingninger i rentenivået. Det gjelder både når rentene stiger og når den synker. Avkastning på plasseringer vil bli noe høyere enn beregnet. Merinntekten skyldes hovedsakelig høyere innestående beløp i banken og plasseringer i rentefond enn forventet. Dette skyldes lavere fremdrift i investeringsprosjektene enn planlagt. Prognosene er usikre. Små endringer i rentenivået kan gi store utslag i netto rentekostnad. Det anbefales derfor ikke å benytte beregnet besparelse til andre formål. Det er budsjettert med 12,3 mill. kroner i avdrag for Avdragene skal dekke kommunens budsjetterte låneportefølje pr på 489,4 mill. kroner. Låneporteføljen inkluderer også lån knyttet til selvkostområdet. Etter sommeren er det vedtatte låneporteføljen pr på 499,3 mill. Dvs 10 mill mer enn ved 1 tertial rapportering. Dette medfører at avdragsutgiftene våre vil være litt høyere enn budsjettert. Plasseringer Kommunen har pr. 1. tertial plassert totalt 79,6 mill. kroner i forskjellige papirer. Noen av plasseringene gir løpende avkastning, mens andre er av mer langsiktig karakter og gir ikke avkastning før utløpet av plasseringer eller ved evt. salg. Oppr. Markedsverdi Aktivaklasse verdi Obligasjoner Side 351