Denne gangen blir det en vurdering fra en husfars hverdag, nemlig om noe så banalt som gulvvask.

Transkript

1 Gulvvask på Kanariøyene kontra Norge Denne gangen blir det en vurdering fra en husfars hverdag, nemlig om noe så banalt som gulvvask. Første gang vi bodde såpass lenge i utlandet, på samme sted, at vi måtte vaske gulvene selv, var faktisk da vi hadde kjøpt en leilighet på Gran Canaria. «Ekspert-uttalelsene» kommer derfor herfra. Gulvvask i Norge For å vaske gulv i Norge brukte vi jo de tradisjonelle metodene som: Vaskekost (den stokken med smeik og rottefelle nederst) og klut. Bøy og tøy er vel det riktige navnet. Skaft med mopp, og moppen var rektangulær og måtte monteres på et horisontalt stativ. Egentlig ganske ubrukelig og svært upraktisk i forhold til skylling og oppvridning. Bøy og tøy med voldsom skaftvridning. Fiffige Jif-mopper av ulike slag, og noen til. Stort sett virker de bedre i reklamen enn i virkeligheten. Gulvvask på Gran Canaria Da vi kom ned hit til Gran Canaria fikk vi den «ære» å bli kjent med utlandets rengjøringsmetoder. Det var en rund mopp, eller rettere sagt en haug med tråder, filleremser eller tilsvarende, nederst på et skaft. Det var en tilhørende bøtte som en kunne vri opp moppen i uten å bøye seg. Altså, totalt fire deler: Et skaft, en mopp som skrues på skaftet, en bøtte og en plast sak til å ha oppå bøtta for oppvridning av moppen. Skaftet kan forøvrig monteres på alt annet ekstrautstyr også, som feiekoster, smeiker, svamper og dets like.

2 Selve bøtta er av tre modeller: 1. Standard bøtte, som alle andre bøtter. 2. GT utgaven med 2 hjul under, som gjør at du bare flytter bøtta rundt på gulvet, som en lek, med moppen når du først har den oppi for å skylle den opp. Utrolig genialt. 3. GTI utgaven med 4 hjul. Jeg sier ikke mer. Denne er rask, men noe vanskeligere å få tak i. Vaskebøtte i GT-utgave med 2 hjul Hva i svarte var vel den første tanken som dukket opp i mitt hode, og sikkert i min kones hode også, men jeg har ikke spurt (ikke samtaleemne i hennes fritid).

3 Er det mulig å gjennomføre en forsvarlig gulvvask med dette? Det er bare noe vi har sett på film at noen går rundt og surrer med en slik tafatt mopp. Det kan vel umulig bli rent med dette? Hva er vitsen? Og sikkert mange flere spørsmål dukket umiddelbart opp. Resten av spørsmålene husker jeg ikke for jeg er jo en gammel dust med dårlig hukommelse. Fordeler og bakdeler Vel, vel etter å ha vasket noen ganger, og nå i flere år, blir det en umulighet å gå tilbake til de norske gamle metodene. Hvorfor det? Jo for dette er jo bare genialt! Hør her: Ingen bøying å tøying som gir hekseskudd eller at en får en altfor stor mage i klem under gulvvask. Ingen store tunge vasketak. Det går av seg selv. Ingen overdrevne vridningsøvelser som setter armenes ledd på prøve. Du får med deg alt, og det henger stort sett fast i moppen. Du vrir den enkelt og praktisk opp i bøttens ekstrautstyr som er på toppen, og noen bøtter er også utstyrt med en oppvrider som klemmer drittvannet ut når du trykker ned (GLX-utgaven). Du trenger ikke å være i nærheten av den møkkete moppen. Er du så uheldig at du må vaske gulvet etter knusing av et fullt vinglass (det er bare de som detter i gulvet) er det ingen mulighet for at du skulle skjære deg når du vrir opp moppen. Når moppen er møkkete nok, skrur du den bare av mens den står i oppvrideren på toppen av bøtta, og hiver den i vaskemaskinen (eller søpla). (Den holder seg så klart renere lenger hvis du gidder å feie gulva først.) Du trenger ikke å bøye deg for å flytte bøtta en gang. Spesielt hvis du har en Gt eller GTI-utgave (se over). Nå er det jo også slik her at det ikke er dørstokker heller, som hindrer ferdselen til bøtta. (Jeg tro det må være dørstokkfritt for at kakerlakkene og regnvannet ikke skal møte noen hindringer på sin vei.)

4 GLX ekstrautstyr til høyre Dette må jo være den vaskemetoden for gulvvask som er mest hensynsfull mot kroppen. Jeg tror ikke mange kan få yrkesskader av å bruke denne. I hvert fall ikke i virkeligheten. Bakdeler? Ja noen. Det er noe mer vanskelig å vaske helt inne i hjørner, men det er pina dø ikke helt enkelt med gamlemetoden heller. Ikke går du i krokene heller, så det spiller egentlig ingen rolle. En må passe på hvilken mopp en kjøper. Ikke alle er like bra, men her er det sikkert mange meninger. Syntes du det virker dårlig, så kjøp en anne type mopp! Min erfaring og konklusjon En god venn har en robot-støvsuger, som han kaller Señorita. Den er fantastisk! Siden jeg venter på en oppfølger som kan ta seg av gulvvasken, med ladestasjon med integrert påfylling av varmt vann og avløp for skittent vann, er jeg nødt til å bruke manuelle metoder. (Dette ville forøvrig blitt en salgssuksess og en hjelper for Señor Pensjonista, som hadde spart noen dyrebare minutter hver dag.) Kanskje den allerede er i salg? Vel, vel etter å ha brukt den utenlandske metoden noen år, kan jeg ikke begripe hvorfor vi i Norge surret med helt ubrukbare metoder. Hvordan går

5 det an når resten av verden bruker dette? Vi trodde vel at slik skulle det være og tenkte ikke mer over det. Ikke minst trodde vi vel at det er kun den gamle norske metoden som er brukbar og at resten av verden ikke skjønte noen ting (som vi gjør om det meste). Siden jeg normalt uttaler meg om ting jeg slettes ikke har peiling på (ifølge min kone) så vil jeg anta at disse sydlandske og utenlandske vaske-remediene nå også har kommet til Norge. Løp å kjøp og kast alt det andre! Så det store spørsmålet: Hvordan i all verden kan en gammel gubbe uttale seg om dette? Ikke er han enslig heller. Svaret er ganske enkelt. Det er jeg som er pensjonist og har tid, sies det fra høyeste myndighet. Livet er herlig på Gran Canaria. Enkelt å vaske gulv er det også! Saludos Audun Parkering og parkeringsbøter

6 Normene for parkering er noe annerledes her på Gran Canaria, enn de er i Norge. Går det an å parkere, så gjør man det. Er det midt i en rundkjøring, så spiller heller ikke det så stor rolle. Det eneste problemet er at du har ikke peiling på når du er den uheldige og får bot. Jeg har en følelse at det er et slags lotteri med negativt fortegn. Reglene Det er jo noen regler man helst skal følge: Hvis det er gul stripe skal man ikke parkere langs denne. (Helst) Skilt regulerer jo også parkeringen her som i Norge med all stopp forbudt og kun for av og på stigning. Handikapmerkede plasser må man holde seg borte fra. Her er det lett å få bot. Blåmerkede parkeringsplasser kan man betale på hvis man ønsker, virker det som. De er ikke, etter sigende, underlagt de samme reglene som de hvitmerkede. Får du bot på en blå er den kanskje på 100 EUR, og du kan legge boten og et par EUR på parkeringsautomaten. Dette fordi det er private som driver inn dette, og de går normalt ikke videre med saken. For min del så pleier jeg å betale. Det går sikkert til et godt formål (Parkeringsvaktene eller i lomma på han med den blå malinga?). Er det hvite parkeringsplasser er det verre, og der må man betale, for de er offentlige. Hvis det er parkeringsautomat, eller parkeringsvakter som samler inn penger, vel og merke. Folk er utrolig flinke til å lukeparkere her, men denne varianten har jeg enda ikke sett:

7 For å ta det på det personlige planet mine parkeringsbøter: Jeg har vært den uheldige og fått noen parkeringsbøter her. Får du en parkeringsbot fra politiet er den ganske stiv, 200 EUR. Betaler du innen en frist, slipper du med halve. Skal du klage på boten er behandlingstiden såpass lang at du havner utenfor tidsfristen for å få halv bot. Det vil si at hvis du ikke får ettergitt boten, så må du betale full pott. Hvis du betaler og klager, tror jeg de kaster klagen din, for du har jo betalt og da har du akseptert boten. Den første boten ikke pen parkering! Den første boten jeg fikk av politiet syntes jeg var forferdelig urettferdig. Jeg hadde parkert langs en hvit stripe, ikke gul, på et sted det kontinuerlig er parkering, og hvor også jeg parkerte titt og ofte uten problemer. Så en natt kom boten. Det var en bil foran meg og en bak. Jeg fikk bot, men ikke de andre. Hvorfor det? Aner ikke! Kanskje for at jeg hadde rattet på feil side i bilen, og politimennesket ikke likte engelskmenn. Hva vet jeg. Jeg fikk tak i en politimann, og han sa jeg burde parkert på den andre siden, og der er det også hvit stripe. Hva jeg hadde gjort galt, vet jeg fortsatt ikke, ikke pen parkering sto det på boten. Boten betalte jeg innenfor fristen for å få rabatt, og leverte en klage med bilder av hendelsen. Den hørte jeg ikke noe mer om. Jeg purret på klagen til

8 kommunene og til sjefen for Policia lokal. Dette var totalt bortkastet. Hørte aldri noe. Jeg tok så en tur på nytt til kommunen, som politiet er underlagt, og de sa: ja når du har betalt så har du jo akseptert at du har gjort noe galt. Man lærer jo litt av det. Etter det parkerte jeg på den andre siden. Bot nummer 2 Etter en tid med parkering på den andre siden, kom det en vakker dag (det er jo stort sett bare vakre her da) en ny bot. Denne gangen fikk den foran meg bot også, men ikke den bak. Jeg ble forbannet (på nytt) og var i villrede, for jeg ante jo fortsatt ikke hvorfor jeg hadde fått boten. Jeg burde jo så absolutt ikke hisse meg opp for slike trivialiteter. En må jo passe på blodtrykket i min alder. Denne gangen forsøkte jeg en annen taktikk. Jeg betalte ikke. Skrev en klage, med bilder, og forklarte at jeg sist ble anmodet om å parkere på denne siden. Etter en måneds tid gikk jeg til kommunen for å høre hvordan det sto til med klagen min. Svaret jeg fikk var at den ikke var behandlet enda. Nei vel tenkte jeg, da spør jeg ikke mer, for nå er vi opp i to hundre EUR sonen. Dette er nå to år siden, fortsatt har jeg ikke hørt noe. Vil jeg høre noe, eller ligger det en bot å venter på meg hos kassereren i kommunen? Ikke vet jeg. Min konklusjon er: Hvis en får bot et sted en normalt ikke har gjort noe galt ut fra merking, skilting og sunn fornuft, ikke betalt og skriv en klage med bilder. Det kan jo hende at den blir glemt.

9 Forholdet til parkeringsforbud I alle fall får man et noe avslappet forhold til parkering, for det går jo normalt bra. Jeg klager ikke, for mye gal parkering har jeg utøvd på denne øya, så jeg skulle vel egentlig hatt mange, mange flere (Det kommer en blogg/historie senere om den gangen jeg var heldig å få parkeringsbot!) Jeg har i hvert fall forstått at hvis man ønsker mer fritid uten å måtte ergre seg, og fly rundt på offentlige kontorer, burde man ikke ha bil. Er man uheldig med parkeringen er det en virkningsfull diett for lommeboken også. Jeg hørte også om en som flyttet til Sveits fra Gran Canaria. I løpet av en uke hadde han opparbeidet seg en stor bunke med parkeringsbøter, noe som var helt uforståelig for ham. Det er jo ikke lett å venne seg til nye systemer og regler for de som er herfra heller. Egen parkeringsplass Det er også en annen pussig sak her. Hvis du har garasje eller parkeringsplass på tomten, skal du gå til kommunen med tegning av parkeringsplassen din, og betale en del EUR, for å få en gul stripe uten for din parkering, og skilt på hver sin side. Hvis du gjør dette, og en luring parkere deg inne, er politiet svært behjelpelige med å få tauet vekk bilen (ellers ikke). Dette gjelder også hvis en annen parkerer på din plass. Hvis du ikke kjøper den gule streken, kan du faktisk få bot for å ha kjørt over fortauet. Heldigvis skjer dette sjelden, men

10 risikoen er der. Like vel, livet er herlig på Gran Canaria. Noen parkeringsbøter må man tåle! Saludos Audun Hawaiiskjorter Jeg elsker Hawaiiskjorter! Hvorfor det da? Det er absolutt de beste skjortene du kan bruke i varme strøk. De er faktisk laget for det! De av god kvalitet har unike egenskaper, og gjør skjortene skapt for et klima som vi har her på Gran Canaria, Kanariøyene, eller andre tempererte steder. For eksempel hvis det skal være en varm sommerdag i Norge. Hvorfor er det så nesten bare meg som bruker disse skjortene? For meg er det

11 et stort mysterium. Er de Harry? Kanskje det, men når en er over en hvis alder så er jo det bare å neglisjere. En skal vel ikke bry seg om hva andre mener hvis en kan ha på seg et anstendige og svært praktisk plagg. Stygt er det heller ikke. I hvert fall ikke i mine øyne. (Det må bemerkes at jeg bruker briller og er svært ukritisk til eget utseende.) Jeg har en grense for bruk av skjortene, vel og merke. Jeg går aldri på en fin restaurant til middag med Hawaiiskjorte. Hawaiiskjortens historie Hawaiiskjorten er etter sigende fra 1930 tallet, men ble først populære når Hawaii ble stat nummer 50 i USA på 50 tallet. Amerikanske turister strømmet til Hawaii og kjøpte så klart med seg disse skjortene hjem. De ble fort et symbol på en klassisk turist, og det er kanskje derfor jeg ser så få bruke de. En vil kanskje ikke bli betraktet som en turist selv om en elsker ferie! Folk flest syntes vel muligens de er humoristiske/idiotiske og fruene håper på at mannen har glemt dem innerst i klesskapet. På Hawaii, derimot, har skjortene vært brukt både i forretningsverdenen og på party. Der har de tydeligvis forstått det. Noen kaller denne type skjorte også for Aloha-skjorte, men det har jeg aldri hørt. Det er kanskje ikke så rart for klær er ikke mitt fagområde, interesseområde, eller samtaleemne normalt sett. Tilhengere av Hawaiiskjorter Til dags dato, i nyere tid, vet jeg faktisk bare om tre stykke som bruker Hawaiiskjorte. Det er en fantastisk frisør i Playa del Ingés (delvis norsk) som bor i Las Palmas, komikeren Fluffy (Gabriel Iglesias), og meg. Dette er ganske

12 pussig for skjortene selges jo. Blir de bare brukt i hemmelighet hjemme når de drømmer seg tilbake til Kanariøyene med en paraplydrink i hånda, eller går de rett i skapet til evig hvile. Hva vet vel jeg. Jeg har også sett bilder av andre kjendiser enn Fluffy som bruker disse skjortene uten å skjemmes. Jeg kan nevne i fleng: Elvis Presley. Siden han ikke er oppegående lenger så har jeg strøket ham av lista over de jeg vet om. Egentlig er det praktisk at jeg er den eneste på Gran Canaria Sør som går med den type skjorte (de andre to bor jo ikke her). Jeg blir på den måten lett gjenkjennelig. Skjorta syntes og da vet de som kjenner meg at der er han.

13 Hawaiiskjortens egenskaper. Hawaiiskjortenes fortreffeligheter er mange. Av de jeg kommer på i farta er: De har et morsomt mønster, ofte tropisk. Noe du blir i godt humør av å se på: Blomster Nakne damer Drinker Palmer Fugler Fine farger og ofte grelle farger etc Og ofte i kombinasjon. Det er det mest behagelig du kan ha på deg fordi: De skal være luftige og ikke sitte trangt mot kroppen (ja jeg har litt pondus jeg også). Dette er ganske praktisk, siden all vekt legger seg rundt kroppens midtpunkt, med alderen, på grunn av jordens gravitasjon. De er av et stoff som ikke varmer og absorberer svetten så du ikke ser utsvettet ut på en særs varm dag. Det er ikke ofte du ser svettemerker på en ordentlig Hawaiiskjorte? Hawaiiskjortene leveres i mange forskjellige stoffer, og i ulike kombinasjoner. Noen eksempler: Hvis den er av Viskose så er den myk, behagelig og absorberende. Viskose isolerer kroppsvarmen dårlig og gjør det ideelt for anvendelse i varmt og fuktig klima, i henhold til Wikipedia. Det samme gjelder for Rayon. Bomull er også et ofte brukt stoff med egenskaper som de ovenfor nevnte, men her tror jeg (har egentlig ikke peiling) at bomullskvaliteten betyr noe for krøllinga. Jeg for min del har strykejern allergi, og det har også min kone, så det er lite hjelp å få der. Hvis skjorta er krøllete, så blir det en krøllete dag,

14 men jeg innbiller meg at det ikke syntes så godt på en mønstret Hawaiiskjorte. Du kan godt søle på deg uten at noen legger merke til det. Dette fordi de ofte har en farge og et mønster som gjør at det ikke syntes. Normalt vel og merke. En flekk av brun saus på en lys Hawaiiskjorte er og blir en sausflekk på Hawaiiskjorta også. Om du er på ferie med begrenset bagasjeplass og behov for å bruke en skjorte i flere dager, er dette førstevalget. Det lukter svært sjelden svette av en Hawaiiskjorte, og ingen ser at den har vært brukt dagene før. Problemet med anskaffelsen av Hawaiiskjorter Før jeg flyttet ned var jeg så heldig å få kjøpt noen på Dressmann i Fredrikstad, av alle steder. Disse har vært hellige for meg, for etter at jeg kom til Gran Canarias sørkyst har det nesten vært umulig å få tak i skjorter av samme kvalitet. Jo da, jeg har økt garderoben, men de som selges er ofte ikke i den kvaliteten jeg ønsker. Ofte feil stoff. Det ble så ille at jeg hadde den formeningen at jeg kanskje måtte dra til Norge og Dressmann for å høre om de hadde noen rester på bakrommet. Heldigvis kom jeg til å nevne mitt enorme problem for Gran Canarias beste frisør. Siden han også er Hawaiiskjorte entusiast, og også har funnet ut av skortenes overlegne egenskaper, hadde han et godt tips. Dette tipset kan jeg faktisk ikke få prisgitt høyt nok. Han sa: Det er en Vintage butikk i Las Palmas

15 som har Hawaiiskjorter til kilopris. De kommer rett fra Amerika. Gjett om jeg ble glad. Adressa fikk jeg også. Handling av Hawaiiskjorter Dagen etter entret jeg døren til Vintagebutikken og fikk se et helt stativ med Hawaiiskjorter. Skjorter ble handlet inn og faktisk var også en av dem fra Hawaii. Dette var ordentlige skjorter av ordentlig kvalitet, som de bør være for å ha sine fantastiske egenskaper. Bilde ble sendt til frisøren av fangsten, og han lovte meg å si ifra ved neste ankomst av nye skjorter. Når jeg kom hjem ble Ukulelen stemt, paraplydrink blandet og feiringen for kuppet var i gang. (Hvis du vil lære om Ukuleler og spilling er et sted å gå, og hvis du vil lese bloggen om den forbannede Ukulelen så klikk her! Hawaiiskjorte og Ukulele passer godt sammen, så denne bloggen kan sees på som en oppfølger til den om Ukulelen.) Det jeg så lurte på er: Hvem andre en frisøren og meg var disse skjorten myntet på? Komikeren Fluffy bor jo i Amerika. Livet er herlig på Gran Canaria. Nå får jeg tak i ordentlige Hawaiiskjorter

16 også! Saludos Audun Ukulelen Dette er historien om Den forbannede Ukulelen! Har du noen gang hatt et instrument, og dratt på deg filleproblemer? Akkurat som om den skulle være forbannet? Det har jeg, her på Gran Canaria! Da vi bodde i Norge hadde vi en haug med instrumenter. Elektronisk flygel, orgel, gitar, elektrisk gitar, trekkspill, torader, munnspill, ukuleler, fløyter inklusiv fløyta fra helvete, også kalt blokkfløyte, og noen til. Kunne jeg spille på dem? Nei det kunne jeg ikke. Hvorfor hadde vi dem da? Jo for jeg hadde faktisk mye glede av instrumentene, med å forsøke å lære meg ett og annet. Lærte jeg noe? Nei ikke særlig mye.

17 Begynnelsen på instrument interessen Det startet for noen mannsaldre siden, den gang jeg bodde på Hønefoss på slutten av 1970-tallet. Siden jeg var liten har jeg alltid angret på at jeg ikke tok imot tilbudet fra min mor om å lære å spille piano, hun var pianolærerinne må vite. Dum som jeg var hadde jeg ikke tålmodighet, eller spesielt lyst den gangen. Det kan hende at det hadde noe med at jeg var keivhendt å gjøre. Jeg vet ikke, men jeg har opp gjennom livet merket at det setter noen begrensninger, for den musikalske verdenen er laget for de som er høyrehendte. Man kan jo så klart endre stengene på et strengeinstrument, men på et flygel er det verre. Nå tilbake til Hønefoss. Jeg hadde veldig lyst på et orgel. Den gangen kostet det flere månedslønninger så det ble kjøpt på avbetaling. Jeg begynte så på kurs, og lærte litt til husbruk av enklere saker sammen med en skokk unger og noen eldre damer. Likevel merket jeg at for å bli god var det noe problematisk å være keivhendt. Etter dette har det vel pakket litt på seg. Det måtte vel være et instrument jeg kunne beherske til det fulle uten å miste interessen, men det var ikke lett. Selv om jeg er svært musikkinteressert er ikke det det samme som at man har evner til å spille et instrument, dessverre. Slik er livet.

18 Mulig at å spille på kam er det nærmeste jeg kan komme. Fiolin, sag og saksofon var heller ikke noen gode alternativer. Jeg husker godt jeg prøvde en saksofon da jeg bodde i Tromsø, med det resultatet at naboen kom springende og lurte på hva som ble slaktet. (Jeg tror «flisa» var for de viderekommende.) Ukulelens inntog Den første Ukulelen kjøpte jeg på Notodden under et besøk hos noen herlige venner som jeg bodde hos under bluesfestivalen der. (Jeg benyttet deres fantastiske gjestfrihet flere ganger faktisk, og hadde det utrolig morsomt.) Jeg tviler sterkt på at noen av mine venner på Notodden husker det, for ingen av oss var vel akkurat i stand til å å gå på en rett linje, eller få pekefingrene til å treffes med lukkede øyne. (Jeg er forøvrig heller ikke sikker på om jeg husket på å vise den frem.) Problemet med den Ukulele var at den ikke var stemt GCEA. Jeg fant fort ut at det hadde vært en idé å kjøpe en ny. Jeg ville ikke bare bytte strenger, for det kunne jo hende at jeg kunne bli så flink at jeg kunne spille på begge. (Det går an å ha umulige ambisjoner) Nok om det, en ny ble kjøpt inn, og hvor husker jeg ikke, men det ble et lite instrument jeg faktisk kom til å bli glad i. Flyttingen til Gran Canaria med Ukulele Så kom tiden for flytting til Gran Canaria, og det som ble med var noen av mine mindre og bærbare instrumenter, derav de to standard Ukulelene

19 (Soprano). Hvorfor begge to? Jo som nevnt over var de jo ulikt stemt. Den som var stemt GCEA var den enkleste å spille på, og var den jeg foretrakk aller mest. Ukulele er jo dessuten skapt for å spille på i et tropisk klima. Er den ikke? Dessuten har den jo røtter til Madeira i Makaronesia. Les historien her. (Les også bloggen om å flytte til Gran Canaria!) Det som er praktisk med Ukuleler er at det bare er fire strenger, og derfor enklere enn en gitar. Jeg fikk aldri dreisen på F grepet på gitar så det gjaldt alltid å finne en melodi uten F. Ikke alltid like lett. F på Ukulele derimot er en lek :-). Etter flyttingen til Gran Canaria fikk jeg jo også mer tid til å leke med den. Nettsiden ble flittig brukt for å få litt kunnskap inn i hodet og fingrene. Mitt barnebarn, som jeg har hatt mang en konsert for, var mitt yndlingspublikum uten kritisk sans. Han var jo bare noen måneder gammel. Det viste seg at han også likte dette lille instrumentet. Det endte med at han hadde instrumentet i lekegrinda når jeg ikke sto for underholdningen. Dette var et svært uheldig trekk. En av gangen han sto på Ukulelen for å rekke høyere opp på siden av grinda, skjedde det noe med Ukulelen, og den ble ikke seg selv lenger. Egentlig var det helt naturlig, siden det ikke var noe kvalitets instrument. Løsningen ble at jeg skulle kjøpe en ny. Her startet helvete. Starten på problemet med Ukulelen Det skulle vise seg at det var ingen enkel sak å få tak i denne greia. Ukulele hva var det? Gitarer og de tradisjonelle instrumentene her med fem strenger kryr det av, men Ukuleler NEI! Løsningen ble å bestille en fra et spansk nettselskap. Jeg ville ikke bruke for mye penger på dette.

20 Får du kjøpt en OK billig Ukulele (av tre vel å merke) kan en bytte strenger til noen av kvalitet, for de som følger med er ofte noe dritt. Da kan man få et instrument en kan ha mye glede av. Jeg fant så en Ukulele som var satt ned til halve prisen. Jeg trodde dette skulle bli bra, men i ettertid tror jeg nok at førprisen heller var satt opp, enn at prisen var satt ned. Ukulelen ankom og levert på døra av UPS, etter en masse styr så klart. Levering av varer fra fastlandet (Spania) til koloniene kan være et lite mareritt. UPS hjelper heller ikke til at det skal bli lettvint. Det ender opp med at du må sitte fysisk hjemme å vente på leveransen, som aldeles ikke kommer når du forventer at den skal komme. Gode strenger Samtidig som jeg bestilt Ukulelen bestilte jeg også et ekstra sett røde strenger av beste kvalitet, for jeg regnet ikke med at de som fulgte med var noe tess. Når man bestiller en Ukulele og et sett strenger, skulle man jo tro at de kom samtidig, men det skjedde altså ikke. Telefon til leverandøren, med lovnad om levering umiddelbart. Det skjedde så klart heller ikke, så for å gjøre en lang historie kort, så kom etterhvert strengene levert på døra av UPS (etter to måneder). Hvorfor kunne ikke leverandøren bare putte de i en liten konvolutt å sende dem i posten, i stede for at jeg skulle herje med leverandøren og UPS gang på gang? UPS hadde jo så klart alle slags unnskyldninger, blant annet at de ikke fant frem. (Selv om de har levert her

21 flere ganger.) Når de endelig kom måtte jeg så også oppgi mitt NIE nummer. På forhånd hadde de også ringt for å få det. NIE nummeret er det nummeret som står på Residencian (beviset på at du er stemplet inn i landet se historien om det offentlige systemet). Hvorfor i svarte skal de ha det for et sett med fire små strenger? Jeg har da ikke kjøpt bil, hus eller kjøleskap? Jeg måtte faktisk spørre de om det, og svaret var at jo det måtte de ha når jeg bestilte noe fra et Spansk selskap. (Vi snakker om noe til rundt 5 EUR) Du snakker om sprøyt! Men det var jo enda godt at jeg er lovlig innvandret og hadde dette nummeret. Enklere fra Kina Jeg får stadig leveranser fra Kina i posten av billig og ikke billig natur, uten at dette temaet er oppe i det hele tatt. (Mye dritt bestilt i de veldig små timene og muligens ikke helt i kjørbar tilstand.) Og jeg handler faktisk også i vanlige butikker her uten å måtte vise residencia. (Bortsett fra for biler, kjøleskap og dets like.) Ukulelen kvalitet og nye strengproblemer Så tilbake til Ukulelen, som jeg trodde jeg hadde fått billig. Den var noe skikkelig møkk. Det må være den billigste Ukulele av tre som blir produsert i Kina. (Jeg kunne jo like godt bestilt en god Ukulele fra Kina selv.) Det som skjedde var at når jeg skulle stemme fysaken så brakk den og en originalsteng røk! Er det mulig? Limet måtte frem, og etter et døgn med herding skulle de nye stengene settes på. (Det skulle være fire røde strenger, men en av dem, Cstrengen, var brun av en eller annen uforklarlig grunn. Mest sannsynlig var vel pakkeren fargeblind.) Jeg så da først på demonstrasjonsvideoen på basicukulele.com for å få noen nye tips om festingen, og satte i gang. For å stemme dritten brukte jeg en app på en gammel iphone. Tidligere har jeg brukt en annen telefon med utmerket resultat, men denne gangen var det noe alvorlig galt. Helt sikkert min feil. En av de nye stengene røk på nytt. Det var G

22 strengen (til ukulelen altså). Heldigvis så er løsningen å kjøpe en G steng til en gitar. Det går bra. Det blir en lav G, men det går. Den strengen får jeg i hvert fall kjøpt her, inntil jeg fikk kjøpt nye strenger i Las Palmas. Når jeg, etter en tid, kom hjem fra Las Palmas med smil om munnen og riktige strenger i lomma oppdaget jeg at jeg hadde kjøpt hvite strenger. Så nå har jeg tre forskjellige farger på strengene. Det ser jo ikke ut. 4 strenger og 3 farger Ferdig limt og med nye strenger

23 Kanskje mine problemer hadde en mening. Det var en tidligere kollega og arbeidskamerat som kommenterte et gruff jeg hadde på Facebook i forbindelse med NIE og Ukulelestrenger. Han mente at det mest sannsynlig ikke var meningen at jeg skulle spille på Ukulele. Jeg tror faktisk han har rett. Det er mulig at mine ulyder skaper for stor lydforurensning for mine omgivelser. Ikke har jeg kritisk sans for egne bragder, og høre dårlig gjør jeg også. Like vel livet ble herlig på Gran Canaria da jeg fikk tak i en ny G-streng (til ukulelen)! Saludos Audun Kanarisk standard Spansk eller Kanarisk standard er jo så mangt. Normalt forbindes det med leilighet, møbler og slikt, men jeg tenkte å skrive litt om det man opplever

24 langs veiene. Først av alt, det er enkelt å kjøre her, for de andre på veien er stort sett høflige i trafikken, og det er svært lite råkjøring. Da jeg bodde i Norge var det 100 km/t på veien fra Oslo til Gardermoen, og alle kjørte i 120. Her er det ofte 120 km/t, og hoveddelen av trafikken går i 80 til 100 km/t. Bilførerne er mer avslappet, og tar det mer med ro. Lite stress. Veiene er dog noe pussige. Siden jeg en gang for lenge, lenge, lenge siden hadde om veibygging på ingeniørskolen, ser jeg noen forunderligheter her. For det første er det virkelig vei-ingeniører som har tegnet veiene? Har veientreprenørene bare gjort som de ønsket uten kontroll? Si det. Det er mange flotte veier her, med mange felt langs hovedårene, men de er fra tid til annen feil dosert, og av- og påkjøringene er i mange tilfeller faktisk noe trafikkfarlig utformet. Vel, det er å leve med, en må bare være litt forsiktig, bruke speil og snu på sitt hodet. Klage gjør jeg ikke, for her er GC1, hovedåren, stort sett på minst tre felt hver vei. Kanarisk standard Kumlokk og lyktestolper Tilbake til standard. Den standarden jeg tenke å skrive om gjelder først og fremst noe så banalt som kumlokk og plassering av lyktestolper (en smule overdrevet kanskje). Bagateller? Ja det er det, men det kan være noe irriterende hvis en ikke er kontinuerlig på hvilepuls.

25 Kumlokkene For å ta kumlokkene først. De skal lage lyd (skrangle) når du kjører over, så de som bor rundt lokket skal få muligheten til å få nervesammenbrudd. Hvis det ikke lager lyd, kan det være av to årsaker. 1. De som bor ved lokket har gjort noe. (Sannsynligvis ikke-kanariere.) 2. Lokket er ikke lagt etter kanarisk standard med lyd Det er unntaksvis at 1 og 2 er utført. Vi hadde en oppgradering i gata utenfor der vi bor. Ny asfalt, nymaling av lyktestolpene, utskifting av flisene på fortauene, og nye kumlokk. Nå endelig, skal det bli stille. Heldigvis så hadde det ingen betydning for oss, for vi hører de ikke, men naboen vår under, holdt på å bli gal. Lokka ble på nytt lagt med kanarisk standard. Jeg lurer på om de legger en stein under for at de skal skrangle. En pakning er helt utenkelig. Lyktestolper Den andre merkelige saken er plassering av lyktestolper. Hvorfor i all verden plasseres disse svært ofte midt i fortauet? Det er ikke alltid at fortauene er brede heller, så det er umulig å gå der med eksempelvis en barnevogn. Gående må jo snike seg rundt lyktestolpen. Hvorfor står de ikke utenfor fortauet? Si det. Kanskje det har med grunn rettigheter å gjøre? Det virker i alle tilfelle idiotisk. Det som derimot er flott er at fortaua er flis-satt og ikke asfalterte.

26 Kanarisk standard Rundkjøringene En tredje ting som er kanarisk standard, som jeg må komme inn på, er rundkjøringene. Svært få kjører riktig i dem (heller ikke jeg). Få tør forlate det ytterste feltet. Rundkjøringene derimot er fantastiske. Jeg har aldri i mitt liv sett så mange flotte rundkjøringer, og vei skiller. Alle rundkjøringene er forskjellige, så det kan også brukes som veiforklaring. Ja det er til høyre når du kommer til tulipanrundkjøringen. Det blir jo en enkel forklaring. Selv om jeg har en mistanke om at vei-ingeniørene har noen mangler, så har de virkelig tatt det igjen på kompetansen til de som konstruerer «kunsten» i rundkjøringene. Dette er virkelige hverdagskunstnere, og en kunst alle har glede av. Jeg har ikke sett mer en et par rundkjøringer på øya, som ikke har pyntet seg, så disse må jo være severdigheter. Her er noen rundkjøringer fra Gran Canaria Øst:

27

28 Livet er herlig på Gran Canaria! Saludos Audun

29 Uvær på Gran Canaria Dårlig vær og uvær på Kanariøyene La meg først få presisere forskjellen på dårlig vær og uvær på Gran Canaria, etter mitt syn. De som blant annet bor på Tenerifes sørside, Lanzarote eller Fuerteventura vil sikkert ha den samme oppfatningen. Dårlig vær er det når det er: Calima = sandstøv i lufta fra Sahara, oftest varmere enn normalt, og tidvis dårlig sikt. Alt støver ned. (Se Klima Kanariøyene) Det kan også komme noe regndusk på slutten av Calimaen, noe som bare lager et forferdelig griseri med regnvann oppi sandstøvet. Varmebølge med temperaturer over 31 grader noe avhengig av vind Når temperaturen faller rundt frysepunktet som er på +20 grader celsius Overskyet Litt regndusk Vind (i sør på Gran Canaria). (Mer enn en svalende bris!) (Jeg regner ikke med snø. Det kan hende at det snør i de høyere strøk, men det setter jo bare en spiss på tilværelsen for oss som ikke bor der.) Av de fire siste parameterne, kan faktisk flere være samtidig. Ikke bra! Vi er jo ikke så vant til dette i sør. Derimot på andre steder på Gran Canaria enn i sør, eller på steder på noen av de andre øyene, er befolkningen mer herdet for slikt. Hvor mange ganger har jeg ikke reist ut fra sørkysten, og oppdaget at jeg var den eneste i korte bukser og sandaler, samt lovt meg selv at dette er siste gangen? Dessverre har jeg

30 elendig hukommelse. Jeg må være tungnem for jeg lærer aldri. Calima over Kanariøyene. Foto: NASA

31 Calimasøle Uvær på Gran Canaria. Uvær er det når det er storm og regn i bøtter og spann (bokstavelig talt), samt høye bølger. Med andre ord: skikkelig drittvær. Uvær i Arguineguin

32 Både dårlig vær og uvær er så klart noe turistene og turistindustrien missliker sterkt. Når man er på ferie kreves det jo at været skal være fantastisk. Det er bare å beklage, men uvær og dårlig vær er det en og annen sjelden gang; og vi som bor her føler med dere som opplever det. Det er jo ikke god reklame for øya heller. På den andre siden så blir det sikkert en ferie en ikke glemmer så lett «den gangen det var drittvær på Gran Canaria!» For min del så opplevde jeg regn i Egypt. Det er noe jeg ikke glemmer! Meldinger om uvær på Gran Canaria De melder fra tid til annen at nå blir det uvær. Alle forholdsregler følges. Inn med putene fra terrassen, slå ned eller ta ned parasoller. Gjerne også surre noe rundt de som ikke blir tatt ned. Fjerne alt av utelamper og slikt som kan blåse veggimellom. Og så skjer det ikke en dritt. Vi merker ingen ting her i sør på Gran Canaria. Uværet kom tydeligvis et annet sted. Når de melder slikt uvær går det også ofte ut meldinger om at skolene, og barnehagene stenger. Det er ikke primært for at kanarierne er allergiske for regn, men for at det kan være livsfarlig å kjøre langs veiene oppe fjella ved regn pga steinsprang og ras. Disse varslene gjelder naturlig nok for hele øya, så selv om det er uvær i nord og flott i sør er alt stengt. Differensiering må naturligvis ikke forekomme. Når uværet kommer. Hvis det så kommer uvær på Gran Canaria, og det hender en til to ganger pr år. Kan det bli skikkelig ille for oss som har tilpasset oss klimaet, og ikke bor i Norge på vestlandet eller i Nord Norge, for å nevne noe. Regnet kommer med voldsom intensitet som ingen dreneringsanlegg er dimensjonert for. Og regnet kommer horisontalt. Skikkelig tropisk storm. Infrastrukturen på øya, med hensyn til regnvann er bygget for slikt vær, med store forberedte elveleier og rør som tar unna vannmassene, men i boligområdene er det bygget for solskinn, og eventuelt litt duskregn. Vi har

33 opplevd øsing på terrassen, vann som renner inn hoveddøra, vann i underetasjen og vann gjennom taket, på de stedene vi har bodd. Heldigvis er det jo ikke norske hus fulle av isolasjon, det er jo bare en stabel med blokker og flisgulv, så ingen bryr seg nevneverdig. Det tørker jo opp, så hvorfor bekymre seg? En ting er i hvert fall positivt med regn i større eller mindre grad det er ikke iskaldt, så du kan godt øse i nettoen om du ønsker, for at ikke klærne skal bli våte. Strømmen går Det som også skjer under noen av stormene er jo at strømmen går, med den katastrofale følgen at en blir uten Internett. Kan det bli verre! Jeg kan jo tenke meg grunnen til at strømmen forsvinner. Når vi flyttet hit merket jeg meg at mange hadde både kjøleskap og vaskemaskin ute. Stikkontaktene ute var heller ikke plassert i en sprutsikker høyde, eller med lokk. Ja, ja tenkte jeg, her er de ihvertfall ikke engstelige for jordfeil eller kortslutninger. Det kan umulig være mye regn her. Noe det heldigvis heller ikke er på sørsiden, ellers ville dette skapt et større problem.

34 Uvær og strendene forsvinner :-( Strendene Hvis det er uvær på Gran Canaria fra den urette himmelretningen, som det som oftest er, forsvinner også noen strender. Dette er naturlig nok krise for turistnæringen, som lever av dette, men for oss som bor her vet vi at javel, de kommer tilbake. Sanden har bare flyttet seg litt lenger ut, og venter på de rette bølgene for å komme tilbake. For å minimere skadene har de på de kunstige strendene som Anfi og Amadores med flere, bygget moloer. Moloene gjør det naturlig nok bedre i hverdagen for å dempe bølger og gjøre det mer behagelig for badegjestene, men de har også en stor misjon ved uvær. Da forsvinner ikke den innkjøpte sanden så lett. Det som verre er er at uværet kan ødelegge de offentlig bygde promenaden langs havet. Hvis disse blir ødelagt, noe som skjer, tar det mange år før de får penger til å sette de i stand igjen. Det er merkelig at ikke turistindustrien spytter i kassa, og presser på, for å få dette fort i orden, men det skjer ikke. De pengen de håver inn på turismen skal vel i deres allerede fullstappede lommer, og ikke til forholdene som gjør at turistene faktisk trives i områdene.

35 Ras på veier. Uvær fører også fra tid til annen at veier på innlandet blir ødelagt av ras. Dette kan også ta tid å få ordnet. Det virker som om kanarierne ikke liker å bruke penger på noe de ikke har satt av penger til. Endring på budsjetter sitter tydelig vis langt inne. Dessuten er det jo sikkert en skikkelig utfordring å få startet arbeidene med deres fantastiske byråkrati. Det positive med uvær. Hva er så det positive med uvær. Jo vi har en kontinuerlig «frykt» for at øyas vannbassenger skal gå tomme. Ikke for at vi er redde for å ikke ha vann i springet, men for at det kan få store følger for de stakkars bøndene som er helt avhengig av dette vannet. Skikkelig drittvær kan hjelpe på oppfyllingsgraden, hvis det bare er den samme regnstyrten i de områdene. Dessverre er det ikke alltid slik. Øya har jo 4 klimasoner og 20 mikroklimaer, så det er aldeles ikke sikkert at det er slikt vær der det trengs mest. Videre, vi får renset opp og vasket naturen, byene og alt annet. Gammelt Calimastøv blir vasket bort. Og så er det det aller beste, etter en tid grønnes og blomstrer den tørre sørsiden. Det er bare herlig!

36 Den normalt tørre kysten mellom Playa del Inglés og Arguineguin etter regnvær. Konklusjon: Uvær på Gran Canaria er ikke bare negativt. Dårlig vær er noe annet. Livet er herlig på Gran Canaria! Saludos Audun

37 En Afrikansk forferdelig tragedie Medaljens bakside! Dette er historien om en Afrikansk forferdelig tragedie som utspinner seg rett utenfor Kanariøyene. Her lever vi i sus og dus og mange med nesa godt ned i ølglasset, mens det er en forferdelig virkelighet rett utenfor. Vi bor i en koloni på den Afrikanske kontinentalsokkelen på godt og vondt. Det som er bra er at vi er velsignet med et helt fantastisk klima her på Gran Canaria. Baksiden av historien er de stakkars menneskene som forsøker å komme seg hit fra Afrika, for å få et bedre liv. En Afrikansk forferdelig tragedie Hvordan

38 opplever vi den? Folk fra Norge kan jo bare hoppe på et fly og reise ned til sol og varme, men slik er ikke virkeligheten for de som bor rett på den andre siden av vannet. Nesten hver dag ser vi skip på havet i søk etter flyktninger og hører helikoptre på søk, og vi leser på Canaria journalen eller Canari posten om at det er funnet flyktninger på en eller annen strand på en eller annen kanarisk øy (kanskje oftest på Gran Canaria), at de elendige båtene de reiser med har kantret og mange er druknet, og så videre. Bryr vi oss? Jeg er ikke så sikker på det. Hvis dette hadde vært nordmenn på flukt over Skagerrak til Danmark hadde nok situasjonen vært en annen. Gro Harlem Brundtland sa en gang at det er typisk Norsk å være god, men jeg er ikke helt overbevist. Flyktningene og Migrantene Disse stakkars menneskene, ja de er faktisk medmennesker selv om de er fra Afrika, har brukt sine sårt oppsparte penger for å bli smuglet over hit av skruppelløse banditter. Disse bandittene/mafiaen reklamerer på den Afrikanske landsbygda for et bedre liv i Europa, men bryr seg ikke om

39 passasjerene på de elendige båtene kommer frem eller ikke, bare de får pengene sine. Hvis disse stakkars menneskene skulle klare å komme frem uten å omkomme underveis (mangfoldige tusen har omkommet), så er det slik at de blir returnert til sitt hjemland hvis de ikke kan dokumenter at de er politiske flyktninger, noe de ofte ikke er. (De fleste asylsøkerne er faktisk fra Venezuela og Ukraina, og de er ikke i disse båtene.) Hvem er de? Hvem er så disse flyktningene? Klimaflyktninger som oss er de ikke. De kan være reelle politiske flyktninger, men ofte er det unge menn som kommer fra landsbygda i ulike fattige Afrikanske land (Kongo, Elfenbenskysten, Senegal, Sierra Leone, Marokko, Guinea, Mali, Kamerun og andre) hvor familien og kanskje hele landsbyen har skrapt sammen de pengene som trengs for at en av dem skal komme seg til Europa, få seg jobb, for så å sende penger tilbake til familien og landsbyen. En flukt fra fattigdom. Det er bare det at de blir returner, drukner, eller dør av tørst hvis den elendige farkosten stopper og ikke blir funnet av de kanariske myndighetenes fly eller båter. De har jo til og med drevet i land i Karibien! (Da døde så klart.) Altså en forferdelig Afrikansk tragedie. Det er ikke lett å treffe de relativt små kanariske øyene i Atlanterhavet, og spesielt ikke hvis motoren stopper. Det er prisverdig at de kanariske myndighet stiller med såpass store ressurser for å finne bortdrevne småbåter. De offisielle dødstallene for 2006 er 6000/7000 og i 2015 er de oppgitt til minst 37, så myndighetens innsats på å hjelpe, og returnere, har gitt resultater.

40 Problemet Et av de store problemene er at ved denne flukten forsvinner også menneskelige ressurser fra det Afrikanske kontinentet, noe som ikke forbedrer saken i det hele tatt. Europa ønsker dem ikke fordi det er nok av arbeidsledighet, og disse flyktningene er ofte uten særlig utdanning. De som har god råd og høy utdannelse derimot, og som er lei av å ha dårligere lønninger enn i Europa, og elendige arbeidsforhold i hjemlandet, sitter ikke i disse båtene. De kommer seg til Europa på helt andre og mer komfortable måter. Denne flukten er enda verre, for da forsvinner også høy kompetanse fra Afrika. Afrikanske leger og annet høyt utdannede personer burde virkelig blitt returnert umiddelbart, men gjør de det? De setter hjemlandet i en verre og verre krise. Flyktningestrømmen sliter selvfølgelig også sterkt på de frivillige organisasjonene, som Røde Kors, og hele mottaksapparatet på Kanariøyene.

41 En Afrikansk forferdelig tragedie Løsningen? Hva er så løsningen på dette forferdelige problemet? Det jobbes i første rekke hardt med å få bukt med mafiaen som driver denne uhumane transporten, og som tjener seg styrtrike på fortvilte mennesker. Heldigvis er nå flere fanget og buret inne. Får bare håpe at alle blir tatt. Men det er jo ikke løsningen på problemet. Å ta imot alle flyktningene er ikke en løsning. Det er ikke vilje, jobb, hus eller penger til det. Å sende penger til Afrika er heller ikke noen varig løsning, for uhjelpspenger går jo rett i lomma på korrupte politikere. Mange hjelpeorganisasjoner suger også store andeler av det som blir samlet inn. Problemet virker nytteløst, men det må gjøres noe, for denne Afrikanske tragedien kan ikke aksepteres av vanlige, oppegående, tenkende, medmenneskelige Europeere. Eller driter vi bare i det? Legg ut miner og la problemet løse seg selv? Ressursfordeling Afrika er et svært rikt kontinent, med uendelige naturressurser. Det var jo derfor svært mange Europeiske land etablert kolonier der. Etter at koloniveldet falt, og overskuddet ikke ble sendt hjem til de enkelte koloniherrer (Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Portugal, England, Nederland og sikkert flere), har de nå gått til enkeltpersoner, i lommene på presidenter, politikere og den slags. Forskjellen nå i forhold til før er at det nå er enkelte Afrikanere som har inntjeningen. Investeringer for eget land og for de som bor der, sitter nok langt inne. Det er kanskje her EU bør gripe inn og få satt Afrikas korrupsjon og ressursfordeling på dagsordenen. For å få slutt på en forferdelig Afrikansk tragedie. Problemet er bare det at EU-landene har nok av slike problemer selv. Eksempelvis er den svarte økonomien i Italia like stor som den Italienske statsgjelda! Det eneste landet hvor det faktisk er forsøkt å få bukt med korrupsjon er kanskje Frankrike med Eva Joly i spissen?

42 Norge Vi fra Norge vet faktisk ikke hvor godt vi har det. Da jeg vokste opp før olja, og staten viselig nok opprettet oljefondet når den først ble funnet, var Norge et av de fattigste landa i Europa. Hva hadde Norge vært uten olja? Ja si det? Nordmenn rent generelt er jo ikke akkurat de som har funnet opp kruttet. Arbeidsmoralen er så som så, arbeidslysten er ikke fremtrengende, innovasjon er ikke normalen, og så videre. Jeg tipper på at vi fortsatt hadde vært ett av de fattigste landa i Europa, og at jeg ikke hadde hatt mulighet til å sitte her å kose meg på Gran Canaria. Det scenariet prøver jeg sterkt å fortrenge. Hva så? Europa og Afrika har mange kloke hoder, eller har de ikke det? I hvert fall blir ingen effektive tiltak iverksatt for å løse roten til problemet. Utvandring Apropos det å sende folk til forgjettede land for så å sende penger hjem. Dette er og var også en standard for mange av øyene i Makaronesia. Før i tiden fra Madeira (til Hawaii blant annet, se fra Kanariøyene til Amerika, og fra mange øyer i Azorene og Kapp Verde. Fortsatt er det mange som lever av at de har slektninger i utlandet, som

43 fordeler inntektene til sine familier på øyene. Enkelte øyer har faktisk det som en viktig inntektskilde fortsatt idag. Hadde en utvandret nordmann gjort det? Fra Norge dro det svært mange til Amerika da Norge var fattig. Dette foregikk helt opp til nyere tid. Mange av disse kom tilbake til Norge etter at de hadde tjent seg opp en liten formue, etter datidens målestokk, og bygde seg fine boliger og hadde det godt; og mange ble igjen. Men sendte de penger hjem til familie og naboer i den tiden de var borte å jobbet? Det har jeg aldri fått klarhet i. Til og med familiens eldstesønn i Julekveld i skogen av Rolf Just Nilsen sende ikke ett øre til sine utfattige gamle foreldre i løpet av sine 24 år i Amerika. Jeg tror faktisk ikke nordmenn skal slå seg så hardt på brystet for å være medmenneskelige, og hjelpsomme. Det var ikke humor i dette. Beklager hvis noen forventet det av denne bloggen. Av og til må også alvoret komme frem med denne historien om en Afrikansk forferdelig tragedie. Som god nordmann og europeer forsøker jeg å fortrenge virkeligheten, og sier fortsatt at livet er herlig på Gran Canaria! Saludos Audun

44 Et eksplosivt besøk på Gran Canaria Et uforglemmelig broderlig besøk! Jeg hadde den gleden, og fornøyelsen, å få besøk på Gran Canaria av en av mine eldre brødre. Det er ikke hverdagskost for meg å få besøk av nær familie, så dette var stort. Han skulle være her en altfor kort uke. Jeg ønsket jo at han skulle komme hjem til Norge med et positivt inntrykk av øya vi bor på, så jeg hadde mange steder jeg ville vise frem. Han har vært over hele verden, men Kanariøyene, eller noen andre av øyene i Makaronesia, var hvitt på hans kart. Dermed hadde jeg også en større utfordring, med hva som skulle vises frem, selvfølgelig. Hva skulle oppleves av Gran Canaria? Før han reiste hadde han snakket med en nabo om turen. Naboen var ekspert på Gran Canaria for han hadde vært her 15 ganger. Min bror ymtet frempå at det var vel noe fjell på øya også, men fikk resolutt beskjed om at nei det var det ikke. Det var på Tenerife at fjella var. Ja vel, hva han trodde denne vulkanske

45 øya bestod av må gudene vite. Med dette utgangspunkt falt det seg helt naturlig å ta ham med til Roque Nublo 1839 moh, og Pico de las Nieves 1949 moh, selv om vi da måtte droppe den pene landsbyen Tejeda (tidsmangel må vite). Det er jo ikke hver dag man er på nesten 2000 meters høyde over havet heller, selv om det er lavland i forhold til Teide på Tenerife 3718 moh. Pico de las Nieves Andre opplevelser. På den uka han var her fikk han blant annet oppleve hele sørkysten, inklusiv handling av «gullfisk» til middag i Castillo del Romeral (Se»fisketur«) og bading på Amadores. Vestkystens brutale natur, kjøretur på verdens tak med besiktigelse av noen av øyas canyoner. Besøk til de trivelige gamlebyene i Las

46 Palmas (Vegueta og Triana), med kirker, katedral, biskopbolig, Columbus museet, matmarkedet etc, og ikke minst aktiv deltakelse i nattverd i den gamle kirken Eremita de San Pedro Gonzalez ved Parque de San Telmo, noe vi sannsynligvis trengte for det er lenge siden vi var søndagsskolebarn. Og mer til. Likevel det trenges lang tid for å se og oppleve Gran Canaria, og det er en umulighet på en ukes besøk på Gran Canaria. Da må man faktisk flytte hit.

47 Kveldsøktene Nå var det jo ikke reiseruta jeg skulle skrive om, det var en av kveldsøktene. Oppholdet fortonet seg jo selvfølgelig slik at det var ut på tur om dagen, og hyggelig lag om kvelden og natta. Han har en utrolig underholdningsverdi, i motsetning til meg, med et opplevelsesomfang av ubeskrivelige dimensjoner. Jeg regner med at hvis det skulle skrives ned ville det blitt større enn Aschehougs konversasjonsleksikon, for de av dere som husker det verket, på 18 bind med flere supplementsbind. Nettene ble derfor flittig brukt til hyggelig oppdatering. Nå er det jo heller ingen av oss som spytter i glasset på ferie (både min bror og jeg tok oss ferie fra vår pensjonisttilværelse), så kveldene ble noe våte for å si det pent. Ulike skåler ble også utprøvd for å finne ut hvem som satt best. For eksempel var det for «mødrene som har kjempet» eller «fedrene som har grett«? Det føltes heller aldri slik morgenene etter! En spesiell kveld Så var det en kveld vi holdt på med Absinten. Det er jo tross alt ikke hver dag jeg får besøk på Gran Canaria av familie. Utenpå står det tallet 80, med bilde av nakne damer, dødninghode og cannabisblader. På baksiden står det at den er på 70 prosent, og når den var tom var vi i sterk tvil om det var riktig. Dette må være amerikanske prosenter del på to så blir det rett, sa min bror.