Rapport fra. tilsyn med. Buskerud fylkeskommune

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst- og utdanningsavdelingen Rapport fra tilsyn med Buskerud fylkeskommune 1

2 TIDSROM: våren 2008 FYLKESKOMMUNENS ADRESSE: Fylkeshuset, 3020 Drammen ARKIVKODE: Saksnr. 07/11094 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN: Stein Morten Oen Hjemmel for tilsynet: Kommuneloven 60 b, Opplæringsloven 14-1 og delegeringsbrev fra Utdanningsdirektoratet av Regelverk: - Lov om grunnskolen og den vidaregdande opplæringa (opplæringsloven) - Forskrift til opplæringslova Tilsynet omhandler folgende emne: Tilsynet skal kontrollere at fylkeskommunen har system for a oppfylle det fastsatte minste årstimetall for opplæring av elever i videregående skole, jf. opplæringsloven 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og 1-4 og rundskriv F Fylkesmannen avdekket folgende avvik under tilsynet: 1. Fylkeskommunen har ikke et forsvarlig system for hvordan minste arstimetall for elevene i videregående opplæring er planlagt gjennomfort. Det ble ikke gjort merknader under tilsynet. 2

3 Innhold: 1 Innledning 2. Dokumentunderlag 3. Avvik 4. Merknader Vedlegg: Vedlegg 1: Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn 3

4 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Buskerud fylkeskommune våren Fylkesmennene ble i brev fra Utdanningsdirektoratet, datert 7. desember 2007, bedt om gjennomfore tilsyn med at fylkeskommunen har system for å oppfylle det fastsatte minste årstimetall for opplæring av elever i videregående skole, jf. opplæringsloven 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og 1-4 og rundskriv F Hjemmel for tilsynet er opplæringsloven 14-1 og delegert myndighet fra Utdanningsdirektoratet. Tilsynet med årstimetallet skal avdekke om virksomheten har et forsvarlig system som er egnet til å oppfylle elevens krav ph minste årstimetall for opplæring, jf. opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsloftet. Tilsynet er en kontroll i forhold til planlagt undervisning/opplæring, herunder stikkprovekontroll i norsk og matematikk på skolenivået. Hensikten med stikkprovene er å kunne gi en begrunnet vurdering av hvilke konsekvenser planleggingen vil kunne få og å avdekke omfanget av en eventuell rettsstridig praksis. Det er lagt opp til et avgrenset tilsyn med fokus på hvordan kravet til minste årstimetall blir planlagt. Kontrollen er gjennomfort som et skriftlig tilsyn, der skoleeier har redegjort for hvordan minste årstimetall planlegges oppfylt. Det ble foretatt følgende stikkprovekontroll på skolenivå: Eiker videregående skole: Norsk og matematikk Utdanningsprogram Design og håndverk - Programfag Produksjon - Programfag Kvalitet og dokumentasjon Al videregående skole: Norsk og matematikk Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk - Programfag Produksjon - Programfag Tegning og bransjelære Assiden videregående skole: Norsk og matematikk Utdanningsprogram Restaurant og matfag - Programfag Råstoff og produksjon - Programfag Bransje, fag og miljø 4

5 Rapporten omhandler avvik og merknader som ble avdekket under tilsynet. - AVVIK mangel pa oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. - MERKNAD er forhold som ikke omfattes ay definisjonen for ayvik, men der tilsynet med utgangspunkt i krav fra myndighetene avdekker et forbedringspotensiale. 2. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for tilsynet var: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Forskrift til opplæringslova Korrespondanse mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen Dokumentasjon fra fylkeskommunen, jf vedlegg 1 5

6 3. Avvik Avvik nr 1 Fylkeskommunen har ikke et forsvarlig system for hvordan minste årstimetall for elevene i videregående opplæring er planlagt gjennomført. Avvik fra folgende myndighetskrav: Opplæringsloven 13-10, 2. ledd jf 3-2 Lovkommentar: Fylkeskommunen plikter å oppfylle det fastsatte årstimetall for elever i videregående skole etter opplæringsloven 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og 1-4, samt rundskriv F Fylkeskommunen plikter videre å ha et forsvarlig system for å oppfylle kravet om minste årstimetall, jf. opplæringsloven Fylkeskommunen kan, etter innforingen av Kunnskapslatet, selv planlegge hvordan elevenes krav på minste årstimetall skal oppfylles i lopet av 38 skoleuker innenfor en ramme ph 45 sammenhengende uker i skoleåret. Elevenes krav ph minste årstimetall i det enkelte fag etter læreplanenes spesielle del er ufravikelig. Dersom fylkeskommunen onsker å fravike det fastsatte årstimetall må dette gjøres etter særskilt soknad og vedtak. Kravet innebærer således at minste årstimetall i det enkelte fag skal tas med ved planlegging og gjennomforing av eventuelle andre aktiviteter og begivenheter som eksamen, idrettsdager, oppstartsuke, Operasjon Dagsverk og lignende. Kravet om minste årstimetall er ikke til hinder for at andre aktiviteter enn tradisjonell opplæring gis et faglig innhold i tråd med læreplanenes spesielle del og således kan telles med i årstimetallet. Fylkeskommunen har også anledning til å periodisere opplæringen slik at kravet oppfylles innen utgangen av skoleåret. Tilsynet med oppfyllelse av krav til minste årstimetall er ved denne anledning avgrenset til å gjelde planlegging av årstimetallet gjennom et forsvarlig system etter opplæringsloven Fylkeskommunen skal dermed i forbindelse med tilsynet dokumentere at det erplanlagt organisert opplcering i videregående skole som er egnet til å gi den enkelte elev minste årstimetall i utvalgte fag etter rundskriv F Kravet til at planleggingen av årstimetallet etter opplæringsloven skal være egnet innebærer blant annet følgende grunnleggende krav: Planen skal være skriftlig. Planen skal budsjettere i samsvar med krav til minste årstimetall. Planen skal være realistisk i forhold til muligheten for faktisk gjennomforing. 6

7 o Planen skal inneholde tiltak og prosedyrer for gjennomføring, herunder opplæring for elever som ikke er trukket ut til eksamen, fravær av lærer og lignende. o Det skal avsettes tilstrekkelig ressurser for gjennomføring Planen skal være kommunisert i organisasjonen Avviket bygger pi følgende observasjoner: Fylkeskommunen har ikke et skriftlig system for planleggingen av årstimetallet for elever i videregående skole. Det budsjetteres ikke i samsvar med krav til minste årstimetall. Skolene avholder ikke ordinær undervisning for de elevene som ikke har eksamen. He le skoledager blir brukt til aktiviteter som "Klassens dag", OD-dag, messebesøk, aktivitetsdag, yrkesmesse, skolestart/avslutninger, skoleturer, uten at det fremgår at skolene har forankret dette i læreplanene for fag. De ler av skoledager blir brukt til aktiviteter som bla presentasjon av elevombud/elevorganisasjonen, rådgivertjenesten, skolehelsetjenesten, debattmøter, fotografering, VIP-prosjekt, MOT-prosjekt, trafikkprosjekt, uten at det fremgår at skolene har forankret dette i læreplanene for fag. Skolene tar av fagtimene for oppfylle sitt "samfunnsoppdrag" uten at dette er forankret i læreplanene for fag Tid fra fagtimene brukes til felles aktiviteter for elever. Det er dokumentert at for eksempel 38 årstimer brukes til "klassens time" ved en av skolene. Fylkesmannen ber om at det blir sendt en skriftlig tilbakemelding innen 1. august 2008, der fylkeskommunen &or rede for hvordan avviket vil bli rettet opp. 4. Merknader Det ble ikke gjort merknader under tilsynet. 7

8 VEDLEGG 1 Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn 1. Planlagt uketimetall for hver av skolene ved utskrift av budsjettmodell/tildelingsskjema til hver skole. 2. Timeplanfestet undervisning etter årsrammer for hver av skolene ved utskrift av skjema 2 3. Skolens plan for ordinær opplæring av elever som ikke er trukket ut til eksamen, ved - Arsplan - Periodeplan - Timeplan - Annen dokumentasjon 4. Skolens platt/organisering av opplæring ved lærers eventuelle fravær, ved - Rutinebeskrivelser - Omfang/regnskap 5. For samtlige skoler gjelder budsjettet fra fylkestinget og Hovedutvalgets disponering av rammene. 8