Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg Fylkesmannen i Nordland Landbrukskonferanse Bodø

Transkript

1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg Fylkesmannen i Nordland Landbrukskonferanse Bodø Bilde 1 Hva er god kommunal landbruksforvaltning sett fra Nordland fylkeskommunes side? Bilde 2 Presentasjon Bilde 3 Innledning For å kunne tilnærme meg tittelen om hva en god kommunal landbruksforvaltning sett fra fylkeskommunens side innebærer, vil jeg inndele mitt innlegg i fire deler. Først vil jeg si litt om oppgavefordelingen mellom kommunene og fylkeskommune med utgangspunkt i de to siste forvaltningsreformene Deretter vil jeg forsøke å plassere landbruket ut fra næringens distrikts- og regionalpolitiske betydning i Nordland Et tredje område jeg må berøre er landbruket og plan- og bygningsloven Tilslutt vil jeg gjøre meg noen refleksjoner om fylkeskommunens syn på kommunal landbruksforvaltning og hvordan vi opplever at samspillet funger i dag og hvordan vi kan gjøre samspillet bedre. Bilde 4 Reformer på landbrukssektoren de siste 10 årene. Kommunesektoren I 2004 ble det gjennomført en omfattende kommunereform, hvor kommunene fikk overført økt myndighet fra stat og fylke. Kommunene fikk da myndighet til å avgjøre saker etter jordloven, konsesjonsloven og skogbruksloven (unntak verneskogsaker). Likeledes fikk de myndighet til å behandle søknader om Spesielle miljøtiltak i landbruket(smil) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Det viktige i denne reformen var at kommunene fikk endelig beslutningsrett. Det kan denne forbindelse være grunn til å minne om at Nordland allerede i 2000 sammen med to andre fylker startet et forsøk, hvor kommunene fikk økt ansvar innenfor mange av de samme juridiske virkemidlene. Det var også i 2000 at forvaltningen av virkemidlene til bruksutbygging og etablering av tilleggsnæringer knyttet til gårdsdriften ble overført fra Fylkesmannens landbruksavdelingen til Innovasjon Norge. 1

2 Målene for reformen var økt bygdeutvikling og næringsutvikling basert på landbruket samt lokalpolitisk engasjement i forhold til landbruket og ressurs- og miljøforvaltningen. Bilde 5 Fylkeskommunene I 2010 fikk vi så en ny forvaltningsreform, hvor fylkeskommunene fikk et økt ansvar innenfor både miljø og landbruksområdet. Satt litt på spissen fikk vi nå noen av de oppgavene som fylkeskommunene var tiltenkt i forarbeidet til reformen i Reformen i 2010 inneholdt ingen klar maktoverføring utover at fylkeslandsbrukstyret ble lagt ned og ansvaret overført til fylkestinget. Derimot ligger det i reformen en klar føring om å bidra til økt måloppnåelse i landbrukspolitikken. Dette skal skje gjennom å tilrettelegge for økt verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats. Bilde nr 6 Regjeringens hovedmål for fylkeskommunens arbeid på landbruks- og matområdet er å: - styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats - styrke samhandlingen med andre aktuelle regionale og lokale aktører om gjennomføringen av landbrukspolitikken - styrke regionale folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken - sikre god kobling mellom landbruket og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylket Bilde 7 Med utgangspunkt i disse fire hovedmålene skal fylkeskommunene på landbruks- og matområdet ivareta oppgaver innenfor verdiskaping i landbruket, klima og samfunnsplanlegging, samt rekruttering og kompetanseheving. Det er kun på det siste området at fylkeskommunene har fått tildelt økte virkemidler. I Nordland har vi fått tildelt 1.42 mill. kr. til dette formålet. 2

3 Selv om jord- og skogbruksnæringen ikke har vært et eget arbeidsområde i Nordland fylkeskommune, har næringens betydning og samspill knyttet til den generelle næringsutviklingen i fylket både hatt politisk og administrativ oppmerksomhet. For meg vil det viktigste formålet med reformen bli å integrere landbruks- og matområdet inn i vårt øvrige næringsutviklingsarbeid på en bedre måte enn tidligere, for derigjennom å skape økt verdiskaping i fylket, utvikle gode lokalsamfunn og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Bilde nr 8 Landbruket i et distrikts- og regionalpolitisk perspektiv Det er ikke mulig å drive god distrikts- og regionalpolitikk i et fylke som Nordland uten å se de ulike næringsektorene i en helhet. Det er heller ikke mulig å ha fokus på næringsutvikling, uten å ha fokus på det som skjer innenfor kompetansesektoren, fysisk infrastruktur (vei, vann, breibånd osv.), lokalsamfunnsutvikling og samfunnsplanlegging i vid betydning. Ingen næring lever i et vakuum. Til det er virkeligheten for komplisert. Et aktivt landbruk krever helhetsløsninger på tvers av sektor grenser og myndighetsnivåer. Bilde 9 Fra et politisk ståsted må jeg også komme inn på landbrukets betydning for bosettingen og vårt ønske å om opprettholde levende bygder i hele fylket. I 2009 sysselsatte jord- og skogbruket i Nordland i underkant av 3500 personer. Tar vi med de indirekte virkningene, vil tallet øke til rundt 7000 personer. Med andre ord. I et sysselsettingsmessig perspektiv er landbruket i Nordland, og da tenker jeg både på jord- og skogbrukssektoren samt næringsmiddelindustrien, fortsatt en viktig næring for mange kommuner. I 10 av våre 44 kommuner utgjør landbruket over 10% av sysselsettingen. I 6 av disse kommunene utgjør landbruket over 20% av sysselsettingen i privat sektor. I et distriktsperspektiv er det åpenbart at landbruket sammen med andre landbruksrelaterte næringer er bærebjelken og det som gjør det mulig å opprettholde en spredt bosetting og ta hele fylket i bruk. Dette er en politisk målsetting både sentralt og i Nordland. Når det for eksempel på Vega er vel 22% av de sysselsatte som bor i kommunen jobber innenfor landbruket, viser dette hvor stor betydning denne næringen har for bosettingen i kommunen. På Nordlandssendingen onsdag 23. februar var det en reportasje fra 3

4 grisproduksjonen på Vega. Her ble det opplyst at Vega nå produserer mer gris enn den samlede produksjonen av gris i Troms fylke. Vi trenger flere slike positive innslag om hva som skjer innenfor landbruket i fylket. Bilde 10 I følge siste landbrukstelling i 2010 hadde vi 2500 landbruksbedrifter. Av disse hadde 1236 inntekt fra andre landbruksrelaterte næringer. Dette tilsvarer 49% av alle brukene. På landsbasis er andelen 56%. Med andre ord henter bøndene i Nordland en relativt mindre andel av sin inntekt fra andre landbruksrelaterte næringer enn landsgjennomsnittet Samtidig viser statistikken at 25% av bøndene i Nordland oppnår 90% eller mer av sin inntekt fra landbruket, på landsbasis er samme tall 13%. Over 50% av bøndene har en samlet landbruksinntekt som er under 50% totalinntekten, mens 69% på landbasis hadde under 50% inntekt fra landbruket. Bilde 11 Dette forteller meg at landbruket i dag et tett innvevd med andre næringer, både med utgangspunkt i landbrukets egne ressurser, men også med andre frittstående bransjer og yrker. Samtidig henter nordlandsbøndene ut en lavere inntekt fra andre tilleggsnæringer knyttet til gården enn ellers i landet. Ansvaret for at de som driver i landbruket i sum skal komme ut med en tilfredsstilende samlet inntekt, må hvile på alle oss som jobber for en positiv næringsutvikling i hele fylket. Bilde 12 Tilleggsnæringer er viktig ikke bare for bøndenes inntekter, men også for å utvikle andre næringer i fylket. Reiselivssatsingen er et slikt område. Fylkeskommunen har vært med på to tunge satsinger knyttet til lokal mat og grønt reiseliv. Jordbrukstellingen fra 2010 viser at 146 gårdbruk driver med camping, hytteutleie og gårdsturisme som tilleggsnæring. Vi har etter min vurdering et potensiale for å øke dette vesentlig i årene framover, men da må både kommunene og det regionale nivået bli enda flinkere til å legge til rette for en slik utvikling. Den samme statistikken viser at 308 gårdsbruk driver ulike former for bearbeiding av skogvirke. Jeg vil anta at dette omfatter både lokale sagbruk men også de mange som i dag driver med vedproduksjon. Dette gir meg samtidig en mulighet til å si noe om kystskogbruket. 4

5 Bilde 13 Fylkestinget behandlet i juni 2008 melding om kystskogbruket. Melding var et produkt av et fellesarbeid mellom alle kystfylkene fra Finnmark til Rogaland. Meldingen viser et stort verdiskapingspotensiale i skogbruket i kystfylkene, og peker på skogens betydning i klimasammenheng. Mye kan sies om denne saken, men jeg har lyst til å peke på fylkestingets vedtak om at de ønsket igangsatt et eget nordlandsprosjekt som fikk navnet Økt verdiskaping i Nordlandsskogbruket Prosjektet er kommet i gang og ledes av fylkesmannens landbruksavdeling. Prosjektet har som hovedmål å fordoble den årlige avvirkningen i Nordland innen 2020 gjennom - økt avvirkningen til industriformål. - flere søknader fra Nordland til nasjonale skogprogrammer særlig bioenergiprogrammet. - utvikle samarbeids- eller samdriftsløsninger for å få til drift på små skogeiendommer. - videreutvikle fellesarenaer for skognæringa i Nordland. Jeg har forventninger til dette prosjektet, ikke minst med utgangspunkt i at skogbruket i et langsiktig perspektiv vil kunne få stor betydning for inntektsnivået på mange gårdbruk. Bilde 14 La meg ta et annet perspektiv på landbrukets betydning. I senterkommunene har folketallet de siste 10 årene økt med rundt 6000 innbyggere, mens de øvrige kommunene hadde en nedgang på rundt Det er i den sistnevnte gruppen av kommuner hvor landbruket, i relasjon til den samlede sysselsettingen, har størst betydning. En fortsatt nedgang i antall bruk og dermed redusert sysselsetting, vil måtte få befolkningsmessige konsekvenser. Skal vi lykkes med å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Nordland, trenger vi et landbruk på dagens nivå samtidig som vi må bli flinkere til å utnytte landbrukets ressurser knyttet til ulike former for tilleggsnæringer. Alternative arbeidsplasser i mange av disse kommunene står ikke i kø for å bli etablert. Bilde 15 5

6 Landbruket og plan- og bygningsloven Etter min vurdering har kommunene både politisk og administrativ et klart ansvar i å ha en gjennomtenkt og klar strategi om hvordan kommunen ønsker å fronte næringen i sine planer - kommuneplaner og egne delplaner som omhandler både jord- og skogbruket. Flere av våre nordlandskommuner må i enda større grad enn nå, sette fokus på hva som skjer om nedbyggingen fortsetter og hvordan en ser utviklingen av landbruksnæringen i en helhetlig næringsstrategi for kommune. La meg legge til at mange kommuner gjør det. Det skal derfor bli spennende å høre Jann-Arne Løvdahl sitt innlegg om landbruksforvaltningen er et viktig redskap i kommunens utviklingsarbeid eller et kommunalt stebarn. Bilde 16 Landbruk er en arealkrevende virksomhet som har utformet store deler av det vi kan kalle vårt hverdagslandskap. Landbruket bruker ofte den beste jorda på de mest gunstig klimatiske stedene. Nordland fylke er et stort fylke, og store arealer synes ubenyttet km2 over 12 % av Norge Vi har store fjellarealer, skogsarealer, en fjerdedel av Norges strandlinje. Likevel er det skarp konkurranse om arealer også hos oss. De fleste arealer er i bruk til et eller annet, eksempelvis reindrift, skogbruk eller friluftsliv. Alle arealer er heller ikke brukbare til alle formål, og ofte er det de samme arealene som er ønsket av flere interesser, og da gjerne de arealene som er viktigst for jordbruket. Både for kommunene og for fylkeskommunen stilles vi ofte overfor vanskelige valg. I Bodø er debatten om Rønvikjordene et eksempel på dette. Begge sider har gode argumenter: Forkjemperne for jordvern argumenterer med at det er sentralt at vår evne til å produsere mat lokalt ivaretas. Da er det nødvendig å bevare god jord der den finnes. På den andre siden av debatten argumenteres det med at for å fremskaffe nødvendig boligmasse til en voksende by, vil en utbygging på de sentralt beliggende Rønvikjordene være mer klimavennlig enn en utbygging lengre ut fra bykjerna. Både i nasjonal og regional politikk er jordvern sentralt for å ivareta jordbruksnæringas interesser. I arealpolitiske retningslinjer i gjeldende fylkesplan, heter det at Alternative utbyggingsområder skal vurderes der dyrka jord og produktiv skog foreslås omdisponert til andre formål 6

7 Bilde 17 Disse innledende betraktningen leder meg så over til selve tittelen på innlegget hva er fylkeskommunens syn på god kommunal landbruksforvaltning. Jeg har innledningsvis vist at kommunene gjennom reformen i 2004 har fått et økt ansvar for at landbruket i større grad skal bli satt på den kommunale dagsorden, samtidig som økt kommunal myndighet over ulike landbruksvirkemidler skal gjøre det letter å se landbruket i sammenheng med andre samfunnsoppgaver i kommunen. Noe av det samme kan en si om reformen overfor fylkeskommunene i Det sentrale spørsmålet blir på mange måter hvordan kommunene og etter vært også fylkeskommunene, har tatt det handlingsrommet som ligger som forutsetning bak reformene. Fylkeskommunen har gitt økonomisk bidrag til prosjektet Kommunedialogen - som landbruksavdelingen har startet opp. Fylkeskommunen er også administrativt involvert i prosjektet. Jeg vil være varsom med å si om reformen har gitt det økte trykket som var forutsatt, før kommunedialogprosjektet gir en oppsummering Bilde 18 Derimot vil jeg berøre noen enkeltfaktorer som jeg tror er avgjørende for at vi skal ha en god kommunal landbruksforvaltning. Det første kriteriet jeg vil sette er at kommunene klarer å forvalte de økonomiske og juridiske virkemidlene på en god og forutsigbar måte overfor bruker av disse virkemidlene. Vi får ikke en god landbruksforvaltning dersom innsatsen på jord- og skogbruksområdet ikke blir tydelig for de som skal ha denne tjenesten. Det andre kravet jeg vil stille er at kommunene i sitt arbeid inntar en klar proaktiv rolle og bruker det handlingsrommet som de har fått med sikte på å utvikle landbruksnæringen på en best mulig måte. Det er en kjensgjerning at antall bruk går ned og sysselsettingen avtar. Det betyr at mange kommuner og lokalsamfunn utarmes, kanskje begynner vi å nærme oss terskler som gjør at utviklingen akselerer. Heldigvis opplever jeg en optimisme i næringen som både fylkeskommune og kommunene må bygge videre på i vårt næringsutviklingsarbeid. Ved siden av å utvikle primærproduksjonen, er det viktig at kommunene tilrettelegger for ulike typer av tilleggsnæringer. Med andre ord helhetstenkning. 7

8 Bilde 19 Det tredje kravet jeg vil fokusere på, er at en gjennom godt kunnskapsgrunnlag og god planlegging kan kommunene identifisere gode løsninger som ivaretar flere interesser samtidig. Det er viktig at kommunene planlegger for at landbruket kan opprettholdes og utvikles. Plan- og bygningsloven skal på denne måten være et verktøy som kan benyttes for å sikre landbrukets interesser i konkurranse og samarbeid med forskjellige utbyggingsinteresser. Bilde 20 Avslutning Nordland fylkeskommune har i mange år hatt en policy om å fremme en større landbrukspolitisk sak for fylkestinget i hver fylkestingsperiode. I inneværende periode har vi også hatt en egen sak om kystskogbruket. Dette har vært gjort for å få en politisk plattform for hvor løpende landbrukspolitiske saker skal behandles. Etter forvaltningsreformen i fjor blir disse sakene ennå viktigere. Jeg kan se for meg at en i disse saken også må drøfte samspillet mellom oss og kommunene til beste for landbruksnæringen og hvordan vi kan øke trykket på å utvikle tilleggsnæringer knyttet til landbruksdriften. Skal vi få dette til må også fylkeskommunen komme i et sterke inngrep med kommunene, ikke minst innenfor miljø/klima og samfunnsplanlegging. Bilde 21 Nordland fylkeskommune er med på å finansiere en rekke ulike prosjekter som vi tror vil være med på å styrke landbrukssektoren i fylket. I tillegg bidrar vi også til igangsetting av lokal og regionale prosjekter via våre bevilgninger til kommunale næringsfond og midler til regionale partnerskap. Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 8