KOMPENDIE TEGN OG SYMPTOM

Transkript

1 KOMPENDIE TEGN OG SYMPTOM

2 FORORD Det er en rekke tegn og symptomer som kan registreres hos personer som er påvirket av narkotika eller andre rusmidler. Kjennskap til slike tegn og symptomer kan være til stor hjelp for mange yrkesgrupper, ikke minst politiet. Arbeidsteknikken Tegn og Symptom brukes i ulike sammenhenger. Det kan være for å ivareta egen eller publikums sikkerhet eller i forbindelse med forebyggende arbeid. Teknikken brukes også i etterforskning og i trafikkovervåkning og kontroll. Arbeidsteknikken ble ikke innført for å kunne pågripe flere. Hensikten var å sette sammen en rekke tester på en slik måte at risikoen for å gjøre feil ble redusert. Å bli beskylt for misbruk av rusmidler er en belastning, og de som benytter arbeidsteknikken bør forstå betydningen av å bruke kunnskap, hjelpemidler og tester på korrekt måte før det trekkes en konklusjon. Testene som inngår i arbeidsteknikken må brukes med forsiktighet og ikke tas ut av sammenhengen de er ment å bli brukt i. Det er for eksempel en del sykdomstilstander som lett kan forveksles med rusmiddelpåvirkning. Like viktig som kunnskapen om stoffer, inntaksmåter, virketid, tegn og symptom er det juridiske hjemmelsgrunnlaget for bruk av arbeidsteknikken. Dette kompendiet vil belyse dette. Nedenfor har jeg satt sammen en modell til bruk når arbeidsteknikken tegn og symptom benyttes. Kompendiet vil gi en grundig forståelse av elementene i denne.

3 Kunnskap om narkotika Utgangspunktet for å kunne bruke av teknikken er tilstrekkelig kunnskap om narkotika. Hjemmel 1. Str.pl. 195 jfr. 198 Skjellig grunn: Sannsynlighetsovervekt, mer enn 50 % sannsynlig. 2. Vegtrafikkloven 22a. 2. ledd Grunn til å tro: Mindre mistanke enn skjellig. Skjellig grunn eller grunn til å tro krever objektiv begrunnelse som skal skrives i anmeldelsen eller i en logg. Rettigheter og inkriminering 1. Siktede skal gjøres kjent med sine rettigheter på et tidspunkt der dette er naturlig og i alle fall før hjelpemidlene pupillometer og lommelykt tas i bruk. 2. Ikke inkriminer siktede. Lesingen skal foregå slik at ingen kan ta bilde eller film av lesingen. 3. Husk forandringen i vegtrafikkloven. Null-toleranse for 20 narkotiske stoffer gjeldende fra Leseøvelsene Gjennomfør alle leseøvelsene nøye og noter resultatet. Noter også alle andre indikasjoner som observeres for eksempel kjeve, fingre, røde øyne, voksende pupill i direkte lys. Du leser og din samarbeidspartner skriver. Eliminasjon Bruk merkepenn. Før inn resultatet i skjema. Eliminer deg frem til et resultat. Forklar din konklusjon for siktede ved hjelp av skjemaet. Bruk av merkepenn gjør at både du og siktede lettere seg hva resultatet av arbeidsteknikken ble. Resultat Positivt resultat. Siktede innrømmer. o Anmeldelse for bruk: Forelegg. Om forelegg ikke kan ilegges før dimittering, bør urin sikres og sendes inn. Urinprøve tas etter Str.pl Husk at beslutning om urinprøve alltid fattes av retten/påtalemyndigheten. Samtykke til urinprøve kan ikke frita oss fra behovet for beslutning fra påtalemyndigheten. (Jfr. Riksadvokatens svar bl.a. til Oslo politidistrikt av ). Samtykke kan aldri gis fritt når politiet spør. o Anmeldelse for kjøring: Bevis alkometer og/eller utvidet prøve. Positivt resultat. Siktede nekter. o Anmeldelse for bruk: Urinprøve. o Anmeldelse for kjøring: Bevis alkometer og/eller utvidet prøve.

4 Negativt resultat o Resultatet føres i en hensiktsmessig logg. Noter ned grunn for mistanke (hjemmel, denne etterspørres) og resultatet av lesingen. Det er ikke nødvendig å skrive negativ anmeldelse. Er du i tvil om vedkommende er syk, skal lege alltid kontaktes! Oslo 16. mars 2013 Ole Vidar Øiseth Fagansvarlig Tegn og symptom Politihøgskolen

5 Innholdsfortegnelse Kapitler 1: Riksadvokaten: «Tegn og symptomer på narkotikamisbruk og andre rusmidler» - vurdering av hjemmelsgrunnlag...1 2: Straffeprosesslovens 195, 198, 157 samt Straffelovens : Samtykkebegrepet i Straffeprosesslovens : Siktedes rettigheter etter Straffeprosesslovens 232 og påtaleinstruksens 8-1, 8-4 og : Riksadvokatens svar til Oslo politidistrikt av : Politihøgskolens retningslinje om opplæring og veiledning i metoden Tegn og symptomer - de rettslige rammer for bruken : FNs tre narkotikakonvensjoner : Legemiddelloven (Lov om legemidler m.v.) : Narkotikaforskrift og narkotikaliste : Oppdatering av narkotikalisten og kriterier for oppføring : Vegtrafikkloven med forandringer : Anmeldelser : Bruk av hurtigtest : Politiarresten : Vegtrafikklovens : Nøkkelpunkter for stoffgrupper : Regelverk for narkotikabeslag

6 1 Riksadvokaten: «Tegn og symptomer på narkotikamisbruk og andre rusmidler» - vurdering av hjemmelsgrunnlag Utviklingen av arbeidsteknikken «tegn og symptom på misbruk av narkotika eller andre rusmidler» for norske forhold ble påbegynt i Det ble nedsatt en arbeidsgruppe koordinert av Politihøgskolen, der bruken i praksis ble utprøvd av ansatte ved Oslo politidistrikts uro-patrulje. Da første utgave av læreboken «Tegn og symptom på misbruk av narkotika eller andre rusmidler» var ferdig og en pilotutdanning var gjennomført, ble boken samt utviklet læremateriale sendt til Riksadvokaten for uttalelse. Svaret fra Riksadvokaten av dannet «hjemmelsgrunnlaget» for bruken av arbeidsteknikken etter Svaret er et sentralt dokument for å forstå tankene bak hjemmelsgrunnlaget og resten av dokumentene i dette kompendiet. 1

7 2

8 3

9 4

10 5

11 6

12 2 Straffeprosesslovens 195, 198, 157 samt Straffelovens 162 Riksadvokaten, vurdering av hjemmelsgrunnlag, ,pkt. 7, 3 avsnitt Hjemmelsgrunn for bruk av arbeidsteknikken for å avdekke en straffbar handling (bruk av narkotika, legemiddellovens 24, jfr. 31) finner vi i Straffeprosesslovens 195, jfr Ordlyden i S.pl. 195 og 198 finner du på de neste sidene i kompendiet. Legemiddelloven finner du i sin helhet lenger bak i kompendiet. Husk at Vegtrafikkloven ble forandret Arbeidsteknikken tegn og symptom fikk da eget hjemmelsgrunnlag i Vegtrafikklovens 22a, 2, ledd. Vegtrafikkloven og forandringene i denne finner du i sin helhet lenger bak i kompendiet. Skal det gjennomføres kroppslig undersøkelse, Straffeprosesslovens 157, er det viktig å huske hva Riksadvokaten har uttalt om samtykke (se neste kapittel i kompendiet). Husk at beslutning om urinprøve i brukersaker alltid fattes av rett/påtalemyndighet. Ordlyden i 157 finner du på 3. side i dette kapittelet. Straffelovens 162 er også vedlagt. 7

13 195 Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans person dersom det er grunn til å anta at det kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i. Av andre enn mistenkte kan det foretas personlig ransaking når mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og særlige omstendigheter taler for å foreta slik ransaking. 157 Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte. Disse regler gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven 44 eller 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld. Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten. Så vidt mulig og tilrådelig skal han få adgang til å uttale seg før avgjørelsen treffes. Dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten. Ordren skal være skriftlig og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan ordren gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes. De innhentede prøvene skal bare brukes i strafferettspleien. Kongen kan i forskrift likevel bestemme at rettstoksikologiske analysedata også kan brukes i forskningsøyemed, og gi nærmere regler om slik bruk. Endret ved lover 22 des 1995 nr. 79, 3 des 1999 nr. 82 (ikr. 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958), 18 jan 2008 nr. 3 (ikr. 1 sep 2008 iflg. res. 8 aug 2008 nr. 882). 8

14 162 Den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, straffes for narkotikaforbrytelse med bøter eller med fengsel inntil 2 år. Grov narkotikaforbrytelse straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags stoff den gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter. Gjelder overtredelsen et meget betydelig kvantum, er straffen fengsel fra 3 til 15 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 år idømmes. Uaktsom narkotikaforbrytelse straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Medvirkning til narkotikaforbrytelse straffes som bestemt ellers i denne paragraf. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraff. Opphevet ved lov 22 mai 1953 nr. 3, tilføyd ved lov 14 juni 1968 nr. 4, endret ved lover 21 apr 1972 nr. 18, 12 juni 1981 nr. 62, 8 juni 1984 nr Uten beslutning som nevnt i 197 kan politimann foreta ransaking: på sted som nevnt i 193 når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles. Personlig ransaking av andre enn mistenkte kan likevel ikke foretas uten samtykke eller beslutning som nevnt i 197. Første ledd nummer 3 gjelder ikke ved ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende. Politimann som ifølge påtalemyndighetens eller rettens beslutning skal pågripe en mistenkt, kan i dette øyemed foreta ransaking av hans bolig eller rom, eller på sted hvor det er særlig grunn til å anta at han oppholder seg. 9

15 3 Samtykkebegrepet i Straffeprosesslovens 157 Dette kapittelet tar for seg «samtykkebegrepet» i Straffeprosesslovens 157. Problemstillingen er: Erstatter siktedes samtykke til urinprøve, kravet til formell beslutning som treffes av påtalemyndigheten? I svar fra Riksadvokaten til Oslo Pd av sier Riksadvokaten bl.a. følgende: Spørsmålet til Riksadvokaten fra Oslo Pd. av er vedlagt. Riksadvokaten henviser i svaret til Oslo av til tidligere korrespondanse (vedlagt) Fra Riksadvokaten til Justisdepartementet står det bl.a. : Fra Riksadvokaten til Politimesteren i Trondheim : 10

16 11

17 12

18 13

19 14

20 15

21 16

22 17

23 18

24 19

25 20

26 4 Siktedes rettigheter etter Straffeprosesslovens 232 og påtaleinstruksens 8-1, 8-4 og 8 11 Mistenkte har etter straffeprosessloven 232 og blant annet påtaleinstruksen 8-1 til 8-4 rett til å bli kjent med mistanken og hva saken dreier seg om, samt at han/hun ikke har plikt til å forklare seg. Mistenkte har rett til å forholde seg taus, idet det etter EMK art. 6 er innfortolket et forbud mot selvinkriminering altså at man på ethvert trinn i en straffesak skal slippe å måtte bidra til egen domfellelse gjennom å avgi forklaring. I dette kapittelet ønsker vi å rette fokuset på når siktede skal gjøres kjent med sine rettigheter, når arbeidsteknikken tegn og symptom er tenkt benyttet. Når i samtalen bør vi forstå at det vi nå driver med er avhør, og at opplysningene som kommer frem vil bli brukt i straffesaken? Vedlagt følger: Høyesteretts kjennelse av , (straffeprosess etterforskning bevisføring) Utdrag fra jusinfo.no angående bruk av Straffeprosesslovens 232 samt påtaleinstruksens 8-1, 8 4 og 8 11 Hele påtaleinstruksen finnes lenger bak i kompendiet. Merk at stedet der kontrollen gjennomføres bør være avskjermet, slik at gjennomføringen av arbeidsteknikken ikke kan filmes eller tas bilde av. (menneskerettighetene/inkriminering). 21

27 Høyesterett - Kjennelse INSTANS: Høyesterett - Kjennelse. DATO: PUBLISERT: STIKKORD: HR a - Rt Straffeprosess. Etterforskning. Bevisføring. SAMMENDRAG: Umiddelbart etter en pågripelse og før siktede var gjort kjent med sine straffeprosessuelle rettigheter, hadde to politibetjenter samtale med siktede. Spørsmålet var om en formløs beslutning om å tillate denne samtalen ført som bevis, førte til opphevelse av lagmannsrettens dom, jf straffeprosessloven 343 første ledd. Høyesterett fant at lagmannsretten skulle ha drøftet betydningen av at politimennene ikke hadde fulgt kravene i straffeprosessloven 232 og påtaleinstruksen 8-1, 8-4 og Da opplysninger fremkommet under samtalen ikke hadde hatt betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet, ledet denne saksbehandlingsfeilen ikke til opphevelse. Henvisninger: lov (Strpl 343), lov (Strpl 232). for (Påt.instr). SAKSGANG: Bergen tingrett Gulating lagmannsrett LG Høyesterett HR , straffesak, anke. PARTER: A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jarle Golten Smørdal). FORFATTER: Stang Lund, Zimmer, Rieber-Mohn, Tjomsland, Dolva. Henvisninger i teksten: lov (Strl 162), lov (Strl 34), lov d (Strl 37d), lov (Strl 60), lov (Strl 62), lov (Strl 63), lov (Strpl 19), lov (Strpl 305), lov (Legemiddellov 24), lov (Legemiddellov 31), lov emkn-a6 (Menneskerettslov EMKN A6), lov spn-a14 (Menneskerettslov SPN A14)

28 Side 2 av 6 (1) Dommer Stang Lund: Saken gjelder spørsmålet om en formløs beslutning om å tillate bevisføring om to politibetjenters samtale med siktede umiddelbart etter pågripelsen, hvor siktede ikke var gjort kjent med sine straffeprosessuelle rettigheter, fører til at lagmannsrettens dom må oppheves etter straffeprosessloven 343 første ledd. (2) A, født *.*. 1972, ble satt under tiltale for overtredelse av straffeloven 162 første og annet ledd, jf. femte ledd for oppbevaring av ca. 36 gram heroinholdig stoffblanding, erverv og oppbevaring av ca. 2,7 gram cannabisharpiks (hasjisj) og for ved en eller flere anledninger å ha solgt heroin for til sammen minst kroner. Tiltalen gjaldt også overtredelser av legemiddelloven 31 annet ledd jf. 24 første ledd for ved enkelte anledninger å ha røkt hasjisj. (3) Bergen tingrett avsa 18. januar 2002 dom med slik domsslutning: «1. A, født *.*.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven 162, 1. og 2. ledd, jf. 5. ledd, straffeloven 162, 1. ledd og legemiddelloven 31, 2. ledd, jf. 24, 1. ledd, alt sammenholdt med straffeloven 62, 1. ledd og 63, 2. ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år. Han tilkommer et varetektsfradrag på 157 dager. 2. A, født *.*.1972, dømmes til å tåle inndragning av sekstentusensekshundreogfemti - kroner til fordel for statskassen, jf. straffeloven 34, jf. 37 d, 1. ledd.» (4) Fradraget for utholdt varetektsfengsel er feilaktig angitt i dommen. (5) A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen for så vidt angår domfellelsen for oppbevaring og omsetning av heroin. Gulating lagmannsrett henviste bevisanken vedrørende oppbevaring av ca. 36 gram heroinholdig stoffblanding. For øvrig ble anken nektet fremmet. (6) Lagmannsretten avsa 16. oktober 2002 dom (LG ) med slik domsslutning: «1. A, født *.*.1972 dømmes for overtredelse av strl 162 første og annet ledd sammen med de forhold som ble rettskraftig avgjort ved Bergen tingretts dom av 18. januar 2002, jfr strl 62 første ledd og strl 63 annet ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag i straffen går etthundreogførtifire - dager for utholdt varetektsfengsel, jfr strl Saksomkostninger idømmes ikke.» (7) Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av tingrettens og lagmannsrettens dommer. (8) A har anket over lagmannsrettens saksbehandling, subsidiært straffutmålingen. Det anføres at politibetjentene i strid med straffeprosessloven 232 og påtaleinstruksen 8-1 avhørte ham umiddelbart etter pågripelsen uten å opplyse om hans straffeprosessuelle rettigheter, og om at det ville bli skrevet rapport om hva han forklarte. Lagmannsrettens beslutning om å tillate bevisføring om avhøret er ikke tatt inn i rettsboken, hvilket er en saksbehandlingsfeil etter straffeprosessloven 19 første 23

29 Side 3 av 6 ledd nr. 3. Grunnleggende bestemmelser om siktedes rettigheter i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 3 bokstav g, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 6, straffeprosessloven og påtaleinstruksen ble krenket på ny da lagmannsretten besluttet å tillate at politivitnene fikk forklare seg om avhøret. Forklaringene tok sikte på å svekke domfeltes troverdighet og kan ha hatt utslagsgivende betydning for lagrettens bevisbedømmelse. (9) Høyesteretts kjæremålsutvalg har besluttet at anken over saksbehandlingen tillates fremmet. (10) Jeg er kommet til at anken må forkastes. (11) To politibetjenter fra Bergen politidistrikt spanet på A 12. desember Etter å ha fulgt etter ham og observert hans bevegelser en tid, ble han pågrepet på parkeringsplassen ved boligen og tatt med til sin leilighet. Etter ransaking av bopel ble beslag blant annet tatt i 2,38 gram hasjisj og kroner i kontanter. A ble i leiligheten spurt om hvor han kom fra, og om han hadde vært i Bergen sentrum. Etter at siktede hadde svart, gjorde politibetjentene ham kjent med at de «mistenkte han for å lyve» og en av tjenestemennene «ønsket at han skulle fortelle det hele en gang til». Siktede forklarte seg på ny og fikk da høre at «det virket litt rart». Han fikk under fortsettelsen gjentatte ganger «beskjed om å fortelle hvor han hadde vært, og at han var mistenkt for å lyve». Ifølge rapporten «bedyret (han) hele tiden at han snakket sant». Spørsmål, svar og politibetjentenes kommentarer ble gitt på engelsk. A har arabisk som første språk. Det framgår ikke av egenrapporten at han fikk opplysninger om sine straffeprosessuelle rettigheter, og at en oppsummering av hva han forklarte skulle tas inn i en rapport. Påtalemyndigheten har ikke anført at A fikk vite om sine rettigheter før avhøret i leiligheten. (12) Politibetjentene forklarte seg for tingretten og for lagmannsretten. Under henvisning til at siktede ikke var gjort kjent med sine rettigheter og heller ikke foreholdt rapporten, protesterte forsvarer i lagmannsretten mot at politivitnene fikk forklare seg om samtalen de hadde med siktede umiddelbart etter pågripelsen. Protesten er ført inn i rettsboken. Beslutningen om å tillate bevisføringen ble ikke tatt inn i rettsboken. (13) Forsvareren for Høyesterett har påpekt at unnlatelse av å ta inn i rettsboken beslutning om å tillate bevisføring om avhøret i leiligheten, er i strid med straffeprosessloven 19 første ledd nr. 3. Denne feil må imidlertid anses for å være uten betydning for avgjørelsens innhold. Jeg bemerker at rettens beslutning om å tillate bevisføringen ikke er tatt inn i rettsboken, hvilket er en klar feil ved saksbehandlingen, jf. Bjerke og Keiserud: Straffeprosessloven sidene Retten hadde særlig foranledning til å protokollere beslutningen når bevisføringen viste seg å være omtvistet. Jeg er enig med forsvarer i at feilen ikke kan antas å ha innvirket på dommens innhold, jf. straffeprosessloven 343 første ledd. (14) Forsvareren har også gjort gjeldende at politibetjentene skulle ha gjort domfelte kjent med sine straffeprosessuelle rettigheter før avhøret av ham i leiligheten etter pågripelsen. Når dette ikke ble gjort, er det ikke adgang til å føre politibetjentene som vitner for så vidt angår hva han forklarte på dette tidspunkt. (15) Jeg bemerker at straffeprosessloven og påtaleinstruksens bestemmelser om siktedes rettigheter ved avhør ikke er til hinder for at politibetjentene under og etter 24

30 Side 4 av 6 pågripelsen har samtaler med siktede. Slike samtaler må imidlertid ikke på noe tidspunkt gå over i et avhør uten at den siktede uoppfordret og tydelig gjøres oppmerksom på rettighetene etter straffeprosessloven 232 og påtaleinstruksen 8-1, og eventuelt 8-4. Avhøret skal tas inn i en politiforklaring som siktede får opplest og undertegner, jf. påtaleinstruksen 8-11 første ledd. Det skal uttrykkelig framgå av rapporten at siktede før avhøret er gjort kjent med sine straffeprosessuelle rettigheter, jf sjuende ledd. (16) Det er uomtvistet og åpenbart at samtalen under pågripelsen gikk over i et avhør. Spørsmålenes karakter, og særlig den konfrontasjon som ifølge spaningsrapporten fant sted, viser dette. Siktede skulle da ha vært gjort oppmerksom på sine rettigheter før avhøret tok til. Rapport om avhøret skulle vært satt opp i forbindelse med avhøret, og i alle fall snarest mulig etter om det ikke var anledning til å skrive ned forklaringen på stedet, jf. påtaleinstruksen Spørsmålet er om feilene er til hinder for at politibetjentene, mot protest fra forsvarer, avgir vitneprov om hva siktede forklarte i leiligheten etter pågripelsen. (17) Jeg bemerker at utgangspunktet er at partene kan føre alle bevis som vedrører saken. På bakgrunn av hva som er kommet fram under hovedforhandlingen, jf. straffeprosessloven 305, skal retten ta stilling til hvilken vekt bevisene skal tillegges. Dersom beviset er kommet til på ulovlig eller kritikkverdig måte, kan imidlertid retten nekte dette ført om beviset er lite å stole på eller hvor føring av beviset krenker beskyttelsesverdige interesser eller representerer en gjentakelse eller fortsettelse av rettsbruddet, jf. særlig Rt og Rt Det er et grunnleggende prinsipp at den som er mistenkt for en straffbar handling, har rett til å forholde seg taus og ikke bidra til egen domfellelse, jf. Rt-1999-på side 1271 (HR ) med videre henvisninger til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 3 bokstav g og avgjørelser av Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Straffeprosessloven 232 første ledd og påtaleinstruksen 8-1 første ledd skal sørge for at retten til å forholde seg taus er reell ved at mistenkte før avhør alltid skal gjøres kjent med hva saken gjelder, og at han ikke har plikt til å forklare seg. Streng håndheving av disse rettigheter er grunnleggende ved forfølgning av straffbare handlinger både i Norge og andre land. (18) Lagmannsretten skulle etter dette i en grunngitt beslutning inntatt i rettsboken, ha gått nærmere inn på betydningen av at politibetjentene hadde unnlatt å etterleve straffeprosessloven 232 og påtaleinstruksen 8-1, 8-4 og 8-11, og om bevisføringen måtte anses å krenke domfeltes grunnleggende rettigheter eller representere en gjentakelse av rettsbruddet. Den formløse beslutning om å tillate politibetjentene å forklare seg om det ulovlige avhør av siktede etter at forsvareren hadde protestert, er etter min mening en åpenbar feil ved lagmannsrettens saksbehandling. (19) Det avgjørende blir da om feilen kan ha virket inn på lagrettens avgjørelse av skyldspørsmålet, jf. straffeprosessloven 343 første ledd. Den ankende part har pekt på at bevisførselen om avhøret i leiligheten tok sikte på å svekke hans troverdighet ved å sammenholde hans forklaring til politibetjentene med hans senere forklaringer om de samme spørsmål. (20) Den «samtale» som domfelte hadde med politibetjentene umiddelbart etter pågripelsen ca. klokken 1440 den 12. desember 2000, er i spaningsrapporten 25

31 Side 5 av 6 nedtegnet senere samme dag gjengitt slik: «På forespørsel om hvor han kom kjørende fra, så sa han at han hadde vært og hentet sitt barn. Han forklarte videre for pb. Throndsen at han hadde vært på bopel til barnemoren. Denne bopel skulle være ved bensinstasjonen i ---veien. På spørsmål om han hadde vært i sentrum svarte han at det var ca. 2 timer siden. Han ble gjort kjent med at vi mistenkte han for å lyve og pb. Throndsen ønsket at han skulle fortelle det hele en gang til. Han fortalte da at han hadde lagt over hos barnemoren. Derfra hadde han kjørt til bopel. Fra bopel hadde han kjørt til sentrum hvor han hadde vært på Galleriet der han skulle handle og hadde drukket kaffe. Han hadde også kjøpt hasjen som han hadde på seg (0.42 gram) i byen. Han ble gjort kjent med det virket litt rart da han allerede hadde ca. 2.5 gram hjemme. På spørsmål om hvor varene som han skulle kjøpe var, svarte han at han ikke hadde kjøpt noe. Det kan legges til at han gjentatte ganger fikk beskjed om å fortelle hvor han hadde vært og at han var mistenkt for å lyve. Han bedyret hele tiden at han snakket sant. Samtalen foregikk for øvrig på engelsk.» (21) Jeg bemerker at de opplysninger som domfelte ifølge politivitnenes forklaringer med støtte i spaningsrapporten ga under avhøret, ikke gjaldt forhold av betydning for bedømmelsen av om han oppbevarte den heroinholdige stoffblanding som ble beslaglagt i søppelrommet. Forklaringene sett i sammenheng med det øvrige bevismaterialet kan åpenbart ikke ha hatt betydning for lagrettens avgjørelse av skyldspørsmålet, som for lagmannsretten var begrenset til oppbevaring av den beslaglagte heroin. (22) Når dette er situasjonen, kan jeg ikke se at bevisføringen for lagmannsretten om den forklaring domfelte ga til politibetjentene umiddelbart etter pågripelsen, i dette konkrete tilfellet innebærer at domfelte ikke har fått en rettferdig rettergang etter FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 3 bokstav g eller EMK artikkel 6 og Menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. Anken kan etter dette ikke føre fram. (23) Jeg stemmer for denne kjennelse: Anken forkastes. (24) Kst. dommer Zimmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (25) Dommer Rieber-Mohn: Likeså. (26) Dommer Tjomsland: Likeså. (27) Dommer Dolva: Likeså. (28) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse: 26

32 Side 6 av 6 Anken forkastes. 27

33 232. Før det foretas avhør av mistenkte, skal han gjøres kjent med hva saken gjelder, og at han ikke har plikt til å forklare seg. Er han villig til å gi forklaring, oppfordres han til å forklare seg sannferdig. Reglene i 92 gjelder tilsvarende. Er mistenkte under 18 år, bør vergen som regel gis anledning til å være til stede under avhøret og til å uttale seg. Politiavhør av mistenkte (hentet frajusinfo.no) Dersom noen innkalles til avhør og etterforskningen er konkret rettet mot vedkommende, er vedkommende å anse som mistenkt. Mistenkte har da etter straffeprosessloven 232 og blant annet påtaleinstruksen 8-1 til 8-4 rett til å bli kjent med mistanken og hva saken dreier seg om, samt at han ikke har plikt til å forklare seg. Mistenkte har rett til å forholde seg taus, idet det etter EMK art. 6 er innfortolket et forbud mot selvinkrimnering altså at man på ethvert trinn i en straffesak skal slippe å måtte bidra til egen domfellelse gjennom å avgi forklaring. I Rt side 1269 ble det i forhold til mistenktes rett til å forholde seg taus uttalt at det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at den som er mistenkt for en straffbar handling, har rett til å forholde seg taus, og ikke har noen plikt til å bidra til egen straffellelse Før det foretas avhør av mistenkte, skal han gjøres kjent med hva saken gjelder, og at han ikke har plikt til å forklare seg. Er han villig til å gi forklaring, oppfordres han til å forklare seg sannferdig. Reglene i 92 gjelder tilsvarende. Er mistenkte under 18 år, bør vergen som regel gis anledning til å være til stede under avhøret og til å uttale seg. I påtaleinstruksen 8-1 til 8-4 gis regler om avhør av mistenkte. Reglene er i hovedtrekk en prosedyre for hvordan avhør av mistenkte skal skje, blant annet at mistenkte før avhør skal gjøres kjent med hva saken gjelder, og at han ikke har plikt til å forklare seg. Påtaleinstruksens 8-1 første ledd fastslår også at siktede før et avhør skal gjøres kjent med rettighetene etter straffeprosessloven 232, samtidig som han også skal informeres om hva saken gjelder. Påtaleinstruksen 8-1 fastslår blant annet følgende: 8-1. Opplysninger som skal gis ved avhør Før det foretas avhør av mistenkte, skal han gjøres kjent med hva saken gjelder og med eventuell siktelse. Han skal gjøres kjent med at han ikke har plikt til å forklare seg. Mistenkte skal dessuten gjøres kjent med at han har rett til å la seg bistå av forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken, herunder ved politiets avhør av ham. Siktede bør spørres om hvem han ønsker oppnevnt som sin offentlige forsvarer når han har krav på slik forsvarer. Mistenkte skal spørres om navn, stilling og bopel. Likeledes skal han, eventuelt etter at forklaring er gitt, anmodes om å gi de opplysninger som etter 8-12 skal tas med i personaliarapporten. I Rt s. 549 ble det lagt til grunn at det var i strid med straffeprosessloven 232 og påtaleinstruksen 8-1 første ledd å avhøre en mistenkt uten at mistenkte på forhånd var gjort kjent med sine straffeprosessuelle rettigheter. Høyesterett la som utgangspunkt til grunn at l 28

34 politiet har anledning til å føre samtaler med en mistenkt under en pågripelse. Imidlertid må ikke slike samtaler gå over i et avhør uten at mistenkte uoppfordret og tydelig gjøres oppmerksom på sine rettigheter etter straffeprosessloven 232 og påtaleinstruksen 8-1 til 8-4. Mistenkte skal blant annet gjøres oppmerksom på hva saken gjelder og retten til å forholde seg taus. Et slikt avhør skal tas inn i en politiforklaring som mistenkte får opplest og signerer på, jf. påtaleinstruksen Dersom mistenkte ikke gjøres kjent med at han er mistenkt og ikke får opplysninger om hans rettigheter, kan forklaringene anses som ulovlig ervervede bevis som kan avskjæres av retten. Mistenkte har lov til å ha forsvarer til stede, men skal ikke rådføre seg med forsvarer før mistenkte besvarer spørsmålene fra politiet. Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang må ikke brukes under politiavhør. Det samme gjelder midler som nedsetter mistenktes bevissthet eller evne til fri selvbestemmelse. Avhøret må ikke ta sikte på å trette ut mistenkte. Hentet fra Sensorveiledning JUR avdeling høsten 2007 Politirapporten: Forsvareren hevder at politirapporten ikke kan føres som bevis under hovedforhandlingen fordi det ville innebære brudd på selvinkrimineringsprinsippet. Dette spørsmålet hører nok til de vanskeligste i oppgaven, og det bør trekke opp om man får noe fornuftig ut av drøftelsen. Kandidatene bør kort redegjøre for prinsippets hjemmel (EMK artikkel 6 nr. 1, jf. menneskerettsloven 2 og straffeprosessloven 4) og formål, nemlig at mistenkte ikke skal presses eller lures til å forklare seg til egen ugunst. Mot dette står hensynet til den materielle sannhet og prinsippet om fri bevisføring. Høyesterett har likevel lagt til grunn at rekkevidden av prinsippet ikke går lenger etter disse prinsipper enn etter annen norsk rett. Konkret kan man angripe problemet gjennom den helhetsvurdering som ligger i læren om avskjæring av bevis fordi rapporten kan sies å være blitt til på en ulovlig eller kritikkverdig måte. Hvorvidt det er tilfelle, avhenger av om samtalen som er inntatt i rapporten kan regnes som en innledende samtale der politiet undersøker om det er grunnlag for etterforskning, eller om fokus i sterkere grad er rettet mot det aktuelle straffbare forholdet, og samtalen følgelig burde ha vært gjennomført som et avhør etter reglene i straffeprosessloven 232 og påtaleinstruksen 8-1, 8-4 og Det er argumenter som taler for begge resultater. En drøftelse av avskjæring forutsetter imidlertid at man legger til grunn at protokollen ble til på en ulovlig eller kritikkverdig måte. Det er likevel ikke dermed gitt at beviset skal avskjæres. Utgangspunktet etter norsk rett er at alle bevis kan føres, med mindre sterke hensyn taler mot, herunder at tilblivelsesmåten gir grunn til å tvile på bevisverdien. Det må her foretas en helhetsvurdering, og dette er som nevnt samsvarende med praksis etter EMK art 6 nr. 1 som sier at det skal foretas en vurdering av om rettergangen sett under ett fremstår som rettferdig (Kahn mot Storbritannia i EMD ). Etter min mening taler nok de beste grunner for å tillate beviset ført. Politimennene opptrådte åpent, erkjennelsen er knapt noe avgjørende bevis, og alt tyder på at Peder Ås har fått en fair prosess. De juridiske problemstillingene under dette spørsmålet ligger for øvrig nokså nære de som er behandlet i Rt 2003 s Se også Rt 2003 s De som har den gamle pensumvarianten vil ikke finne disse dommene direkte omtalt i pensum. Dommene er imidlertid omtalt i undervisningen, og det forventes kjenneskap til sentral rettspraksis. 29

35 5 Riksadvokatens svar til Oslo politidistrikt av Etter at Riksadvokaten uttalte seg om arbeidsteknikken tegn og symptom (kapittel 1) har det vært reist spørsmål om behov for egen lovregulering av arbeidsteknikken tegn og symptom. I dette kapittelet er det svarbrev fra Riksadvokaten til Oslo politidistrikt av (Henvendelse om «metoden tegn og symptomer» med anmodning om rettslig avklaring) og brev med spørsmål fra Oslo politidistrikt til Riksadvokaten av (Metoden tegn og symptomer behov for avklaring). Korrespondanser viser at det stadig skjer noe rundt arbeidsteknikken tegn og symptom på misbruk av narkotika eller andre rusmidler. I Riksadvokatens svar står det bl.a. følgende helt til slutt i svaret. Se også kapittel 6. 30

36 31

37 32

38 33

39 34

40 35

41 36

42 37

43 6 Politihøgskolens retningslinje om opplæring og veiledning i metoden Tegn og symptomer - de rettslige rammer for bruken Metoden «Tegn og symptomer» har så langt ikke blitt gjenstand for noen generell og formell regulering. I alle fall når metoden benyttes for å avklare om det foreligger straffbart forhold, vil bruken kreve hjemmel i lov. Men bortsett fra bestemmelsen i vegtrafikkloven 22a, 2. ledd (se kompendiets kapittel 11) er bruk av metoden i dag i stor grad forankret i analogisk anvendelse av straffeprosessloven 157 og 195. Riksadvokaten har i ulike uttalelser og skriv i perioden uttalt seg om vilkårene for å gjøre bruk av metoden Tegn og symptomer - se kompendiets kapittel 2. Retningslinjene her gjengir i en samlet og mer tilgjengelig form de direktiver som følger, eller kan utledes av riksadvokatens skriv. Retningslinjene har vært forelagt riksadvokaten til uttalelse, men de er gitt av rektor for Politihøgskolen og har formelt ingen gyldighet ut over undervisning, opplæring og veiledning som skjer i Politihøgskolens regi, herunder den opplæringen i metoden Tegn og symptomer som forestås av politidistriktenes praksisveiledere i bachelorstudentenes praksisår (B2). 38

44 NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Oslo, 20. august 2012 RETNINGSLINJE OM OPPLÆRING OG VEILEDNING I METODEN TEGN OG SYMPTOMER - DE RETTSLIGE RAMMER FOR BRUKEN 1. Innledning Metoden Tegn og symptomer for å avdekke påvirkning av rusmidler har vært benyttet av norsk politi i snart 20 år. Metoden består av et sett identifiseringstester hvor hovedvekten legges på pupillstørrelse, pupillenes reaksjon på lys, nystagmus (ufrivillige rykninger i øynene), manglende evne til å se i kryss, pulsfrekvens, samt tids- og balansekontroll. I en polisiær sammenheng anvendes metoden hovedsakelig med formål å avklare om en person: er i stand til å tåle en forestående mulig belastende behandling, først og fremt innsetting i arrest eller langvarig transport. i egenskap av motorvognfører er påvirket av rusmidler. har inntatt ulovlige rusmidler, først og fremst narkotika. Metoden har så langt ikke blitt gjenstand for noen generell og formell regulering. I alle fall når metoden benyttes for å avklare om det foreligger straffbart forhold, jf. nærmere i pkt. 4 og 5 nedenfor, vil bruken kreve hjemmel i lov. Men bortsett fra bestemmelsen i vegtrafikkloven 22a, 2. ledd, er bruk av metoden i dag i stor grad forankret i analogisk anvendelse av straffeprosessloven 157 og 195. Riksadvokaten har i ulike uttalelser og skriv i perioden uttalt seg om vilkårene for å gjøre bruk av metoden Tegn og symptomer. 39

45 Retningslinjene her gjengir i en samlet og mer tilgjengelig form de direktiver som følger, eller kan utledes av riksadvokatens skriv. Retningslinjene har vært forelagt riksadvokaten til uttalelse, men de er gitt av rektor for Politihøgskolen og har formelt ingen gyldighet ut over undervisning, opplæring og veiledning som skjer i Politihøgskolens regi, herunder den opplæringen i metoden Tegn og symptomer som forestås av politidistriktenes praksisveiledere i bachelorstudentenes praksisår (B2). Vilkårene for å anvende metoden varierer i forholdsvis stor grad med formålet. Etter en redegjørelse for noen generelle krav som testingen uansett må oppfylle, vil de rettslige rammer for å gjøre bruk av Tegn og symptomer bli behandlet særskilt for de tre formålene som er angitt ovenfor. 2. Felleskrav Det må alltid foreligge objektive grunner for å beslutte å gjøre bruk av metoden, men kravene til styrken og kvaliteten på det objektive grunnlaget varierer med formålet. Konsekvensen av dette er at Tegn og symptomer aldri kan anvendes som en rutine i bestemte situasjoner. Bruken kan heller ikke baseres på polititjenestepersonens subjektive formodning. Når en tjenesteperson beslutter å gjøre bruk av metoden Tegn og symptomer må det derfor alltid foreligge ytre konstaterbare og helst etterprøvbare forhold som begrunner dette. Selv om det ofte vil være slik at samtykke fra den undersøkte, ikke vil danne tilstrekkelig formelt grunnlag for undersøkelsen, jf. nærmere nedenfor i 5, bør den som skal utsettes for identifiseringstestene så langt det er mulig forklares hvorfor politiet ønsker å gjennomføre disse, hva de vil bestå i og de konsekvenser, både i positiv og negativ retning, utfallet av testene kan lede til. Når denne informasjon er gitt, må vedkommende spørres om han eller hun er villig til å medvirke. Selv om testene ikke kan gjennomføres uten vedkommendes medvirkning, må de alltid gjennomføres på mest mulig hensynsfull måte, og ta i betraktning at den som rammes ofte vil føle seg i en tvangssituasjon. Det er i denne sammenhengen viktig å ha et særlig våkent øye for at testene ikke gjennomføres slik at vedkommende utsettes for en unødvendig eksponering og at hensynet til ærbarhet både i relasjon til kjønn og ulike kulturer, ivaretas. Det vises i denne sammenheng til bestemmelsene i politiloven 6, 3. ledd og straffeprosessloven 201,1.ledd, 1. punktum og 2.ledd, som i denne sammenheng må anes å gi uttrykk for generelle krav til politiinngrep. Det er også viktig at den som gjennomfører testene og øvrige tilstedeværende tjenestepersoner opptrer på en slik måte at den som testes ikke føler seg ydmyket eller latterliggjort. Særlig hvis en slik atferd skjer i kombinasjon med en viss grad av eksponering overfor omgivelsene, kan behandlingen av den testede komme til å nærme seg forbudet mot nedverdigende behandling i 40

46 Den europeiske menneskerettskonvensjon Art. 3, selv om dette ikke har vært polititjenestepersonenes hensikt. Gjennomføring av metoden Tegn og symptomer vil, riktignok i ulik grad, representere et inngrep overfor personen som rammes. Det generelle kravet til forsvarlig saksbehandling ved slik virksomhet innbærer at polititjenestepersonene så langt det er praktisk mulig må sikre notoritet om inngrepet. Hvor og hvordan slik notoritet bør sikres, vil variere både med formålet med undersøkelsen og utfallet av den. Innholdsmessig bør likevel følgende minimumskrav oppfylles: Hva var formålet med undersøkelsen? Hva var det faktiske grunnlaget? Hvilken informasjon ble gitt den undersøkte på forhånd? Hvordan ble undersøkelsen gjennomført i relasjon til de generelle krav angitt ovenfor? Hva ble utfallet? 3. Avklaring av helsestatus I forskrift av 30. juni 2006 nr. 749 om bruk av politiarrest 2-3, 1. ledd bestemmes at før noen innsettes i politiarrest skal politiet vurdere behov for helsehjelp, jf. politiloven 9. Bestemmelsen erstatter den mer generelle bestemmelse i politiinstruksen 9-2, 2.ledd, 1. punktum, som lød: Både vaktsjefen og den politimann som har foretatt pågripelsen, skal gjennom forespørsel eller på annen måte søke klarlagt om den pågrepnes tilstand er slik at legetilsyn antas nødvendig. Selv om det er ved innsettelse i arrest at behovet for å vurdere en persons helsetilstand oftest aktualiseres, kan plikten også oppstå i annen sammenheng, for eksempel når en anholdt skal transporteres over lengre strekninger. Det kan også være aktuelt med en slik vurdering for å avklare om patruljen bør ta hånd om en person i medhold av politiloven 9 eller 12. I disse tilfellene er bruk av metoden Tegn og symptomer langt på vei til gunst for personen den som rammes. Den vil ikke bare være et hjelpemiddel til å avklare om, og eventuelt hva vedkommende er påvirket av, men også om en avvikende atferd kan ha andre årsaker enn ruspåvirkning, som for eksempel lavt blodsukker hos personer med diabetes. Metoden Tegn og symptomer kan i disse tilfellene derfor benyttes når de generelle vilkår angitt i pkt. 2 er oppfylt og iakttas. Beslutningskompetansen vil i disse tilfeller ligge hos den som er ansvarlig for det inngrep som begrunner testingen, dvs. den som har ansvaret for arresten, transporten eller avgjørelsen av 41

47 om vedkommende bør tas hånd om. Nødvendig notoritet må sikres gjennom nedtegnelse i arrestjournal eller i politiets vaktjournal (PO). 4. Avklaring av om fører av motorvogn er påvirket Vegtrafikkloven 22a, 2. ledd 1. pkt. lyder: Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i 22 eller 22b, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning og fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. (Understreket her) Selv om metoden her benyttes for å bringe klarhet i om personen har gjort seg skyldig i et straffbart forhold, er vilkårene for å gjennomføre testingen andre og mindre strenge, enn de som i andre tilfeller følger av straffeprosessloven, jf. nærmere nedenfor i 5. Den særskilte hjemmelen gjelder bare ved mistanke om tre typer overtredelser: Kjøring i påvirket tilstand ( 22, 1. ledd), etterfølgende alkoholnytelse ( 22, 2. ledd) og overtredelse av forbudet mot pliktmessig avhold i 22b. Det ligger neppe noen stor begrensning i dette, siden metoden Tegn og symptomer først og fremst er egnet til å avsløre en slik ruspåvirkning som er felles for disse tre bestemmelser. Det er imidlertid ikke etablert noen generell hjemmel for å anvende Tegn og symptomer i en trafikal sammenheng. Fortolket strengt er det tvilsomt om Tegn og symptomer kan benyttes med hjemmel i 22a, 2. ledd om politiet primært mistenker at det foreligger overtredelse av vegtrafikkloven 21 om tretthet eller sykdom, men ønsker å forsikre seg om at det ikke foreligger rus p.g.a. pilleinntak. Når formålet er å utelukke rus, er det jo noe kunstig å si at forholdene gir grunn til å tro av det nettopp foreligger en slik overtredelse. Ønsker politiet å sjekke ruspåvirkning hos eier av en motorvogn som er mistenkt for overlatelsesmedvirkning etter vegtrafikkloven 17, 2. ledd, er man utvilsomt utenfor bestemmelsens anvendelsesområde. Det samme gjelder om mistanken om ruspåvirkningen er knyttet til annet fremkomstmiddel enn motorvogn. Verken småbåtloven av 26. juni og 36 eller luftfartsloven av 11. juni inneholder tilsvarende bestemmelser. Ønsker politiet i disse tilfellene å gjøre bruk av metoden Tegn og symptomer må det skje med hjemmel i straffeprosesslovens regler, jf. pkt. 5 nedenfor. Når mistanken gjelder overtredelse av rusbestemmelsene i vegtrafikkloven 22 og 22b, er det tilstrekkelig at det er grunn til å tro at det foreligger slik overtredelse. Sannsynlighetsovervekt som er innholdet i vilkåret skjellig grunn til mistanke er altså ikke 42

48 påkrevd. Det er verken mulig eller nødvendig å tallfeste hvor på sannsynlighetsskalaen grunn til å tro befinner seg. Hvis det først forligger objektive og etterprøvbare holdepunkter, jf. pkt. 2, som trekker i retning av en ruspåvirkning som rammes av en av de nevnte bestemmelser i vegtrafikkloven, vil man normalt si at forholdene gir grunn til å tro. Bestemmelsen legger beslutningskompetansen til politiet, uten å konkretisere dette nærmere. Tar en i betraktning situasjonene hvor slik testing vil finne sted, nemlig ved rutinemessige kontroller i forbindelse med ordinær patruljevirksomhet, må beslutningskompetansen ligge til den enkelte polititjenesteperson som gjennomfører kontrollen. Notoritet må sikres gjennom føring i PO. Bruk av metoden Tegn og symptomer med hjemmel i vegtrafikkloven 22a, 2. ledd, skjer for å avklare om det foreligger straffbart forhold, og er åpenbart rettet mot vedkommende fører. Tatt i betraktning at bruk av metoden utenfor det området som reguleres av vegtrafikkloven 22a, 2. ledd, er hjemlet i en analogisk anvendelse av straffeprosessloven 157 og 195, er det i relasjon til bestemmelsen i straffeprosessloven 82, 1.ledd vanskelig ikke å anse metoden Tegn og symptomer som liknende forholdsregler rettet mot ham. Konsekvensen av dette er at motorvognførere som testes på denne måte, i utgangspunktet skal anses som siktet. De tilfellene hvor metoden leder til at mistanken underbygges og føreren fremstilles for utåndingsprøve eller blodprøve, er uproblematiske. Her må vedkommende ha status som siktet allerede fra anvendelsen av metoden Tegn og symptomer, og for eksempel kunne ha krav på erstatning og oppreisning etter straffeprosesslovens også for forhold knyttet til denne testingen. Ut fra en formåls- og konsekvensforankret fortolking, legges imidlertid det motsatte til grunn hvor testingen med metoden Tegn og symptomer leder til at mistanken avkreftes og ikke forfølges videre. Føreren er normalt verken interessert i eller har behov for statusen som siktet når mistanken allerede er frafalt. En motsatt løsning kunne strengt tatt også kreve at det ble registrert en sak mot føreren og som deretter straks ble henlagt. Selv om saken straks henlegges som ikke straffbar, vil nok de fleste foretrekke at det ikke foretas noen slik registrering. Sikres notoritet på annen måte, vil opprettelse og registrering av sak, også innebære et unødvendig merarbeid for politiet. For det tilfellet at fører senere retter krav erstatning eller oppreisning mot politiet for gjennomføringen av en slik avkreftende testing, vil straffeprosessloven 448 gi tilstrekkelig hjemmel til å realitetsbehandle kravet. 5. Avdekking av inntak av ulovlige rusmidler Ut over vegtrafikkloven 22a, 2. ledd finnes ingen lovbestemmelse som direkte hjemler metoden Tegn og symptomer. Etter sin art kan metoden sies å være en granskende 43

49 personransaking, og befinner seg et sted mellom inngrep som hjemles i straffeprosessloven 195 (personransaking) og 157 (kroppslig undersøkelse). For de materielle vilkår for å gjøre bruk av metoden (dvs. mistanke- og strafferammekrav), spiller det ingen rolle hvor den forankres, men for tjenestepersonens adgang til selv å beslutte undersøkelsen, har det betydning om metoden forankres i en analogi fra reglene om ransaking eller kroppslig undersøkelse, jf. nedenfor om bestemmelsen i straffeprosessloven 198. Det legges til grunn at metoden Tegn og symptomer kan anvendes i samsvar med de materielle og prosessuelle reglene som gjelder for personransaking. Inngrepet som metoden representerer likner mest på den utvendige undersøkelse av kroppen som alle er enige om er hjemlet i straffeprosessloven 195, 1.ledd, og er klart mindre alvorlig og integritetskrenkende enn de undersøkelser som gjennomføres med hjemmel i straffeprosessloven 157. Viktig i denne sammenheng er også at testingen ikke kan gjennomføres uten at vedkommende selv medvirker. Når bruk av metoden Tegn og symptomer forankres i bestemmelsen om personransaking i straffeprosessloven 195, 1. ledd må mistanken gjelde overtredelse av et straffebud som kan medføre frihetsstraff. Utenfor vegtrafikklovens rusbestemmelser vil mistanken, alene eller sammen med andre lovbrudd, nesten alltid gjelde overtredelse av legemiddellovens 31, 2. ledd, jf. 24 om ulovlig bruk av narkotika, som har en strafferamme på 6 måneders fengsel og bot. For å kunne gjøre bruk av metoden med hjemmel i straffeprosessloven 195, 1. ledd kreves skjellig grunn til mistanke. Dette innebærer at det på bakgrunn av forutgående observasjoner av handlinger eller oppførsel, eventuelt i kombinasjon med hvordan vedkommende virker når politiet tar kontakt, må framstå som mer sannsynlig at det foreligger en overtredelse, enn at det ikke gjør det. At det på testtidspunktet er temmelig åpenbart at det subjektive straffbarhetsvilkåret om tilregnelighet ikke er oppfylt fordi vedkommende er under 15 år, hindrer likevel ikke tesetingen, se straffeprosessloven 196. Metoden Tegn og symptomer er først og fremst egnet til å avdekke om noen har inntatt rusmidler. Denne faktiske begrensningen innbærer også en rettslig begrensning. Etter straffeprosessloven 170a, 1. pkt., kan et tvangsmiddel bare brukes når det er tilstrekkelig grunn til det. Selv om en person påtreffes på fersk gjerning i forbindelse med kjøp, salg eller besittelse av narkotika, og dermed med skjellig grunn kan mistenkes for overtredelse av narkotikalovgivningen, vil det ikke være adgang til å gjøre bruk av metoden Tegn eller symptomer hvis det ikke er noen indikasjoner på at det foreligger bruk. Da er det ikke tilstrekkelig grunn, eller om man vil, ikke nødvendig å utsette vedkommende for denne form for tvangsmiddelbruk. 44

50 Når det er konstatert en slik skjellig grunn til mistanke for overtredelse av en handling som kan medføre frihetsstraff, som oftest legemiddelloven 24, er utgangspunktet etter straffeprosessloven 197, 1. ledd at gjennomføringen enten skal baseres på vedkommendes skriftlige samtykke eller en beslutning fra tingretten. I de fleste situasjoner hvor det er aktuelt å gjøre bruk av metoden Tegn og symptomer er det vanskelig å basere seg på noen av disse to alterantiver. Rettens beslutning vil ta alt for lang tid. Samtykkealternativet er upraktisk på grunn av kravet om skriftlighet, og rustilstanden som politiet mener å se vil ofte hindre innhentingen av et gyldig samtykke. I mange tilfeller vil mistenkte også være under 18 år, og det kan derfor også kreves samtykke fra verger. Ved fare for opphold, dvs. at siktemålet med personransakingen i form av Tegn og symptomer ellers vil forspilles, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. I de fleste tilfellene vil dette si politidistriktets jourhavende påtalejurist. Ofte vil det både være praktisk mulig og tid til å innhente slik beslutning. Og utenfor de tilfellene hvor vilkårene etter straffeprosessloven 198, 1. ledd nr. 2 er oppfylt, og som det redegjøres for nedenfor, er slik beslutning fra påtalemyndigheten et nødvendig vilkår for lovlig å kunne gjennomføre den granskende ransaking som Tegn og symptomer utgjør. Straffeprosessloven 198, 1. ledd angir tre tilfeller hvor en polititjenesteperson selv kan beslutte ransaking uten retten og påtalemyndighetens avgjørelse. For bruk av metoden Tegn og symptomer er det bare 198, 1.l edd nr. 2 som er aktuell, jf. nedenfor. Selv om det foreligger slik sterk mistanke som angis i nr. 3, er overtredelsene som kangi grunnlag for bruk av metoden Tegn og symptomer ikke av en slik karakter at bevis forspilles om beslutning fra påtalemyndigheten må avventes. Foreligger det sterk mistanke, dvs. mer enn skjellig grunn, vil jo politiet alltid ha adgang til å holde mistenkte tilbake, enten som formelt pågrepet etter straffeprosessloven 171, 1. ledd nr. 2, eller anholdt etter politiloven 7, 1. og 2. ledd eller 8, 1. ledd nr. 4, mens påtalemyndighetens beslutning avventes. Straffeprosessloven 198, 1. ledd nr. 2 gir en polititjenesteperson uten påtalemyndighet adgang til å beslutte ransaking av mistenkte når denne treffes eller forfølges på fersk gjerning eller friske spor. Det er ikke upraktisk at politiet under tjeneste for eksempel på house parties og lignende mener å observere at personer inntar narkotika eller oppdages i situasjoner hvor det fremstår som mest sannsynlig at de umiddelbart forut har inntatt narkotika. I slike situasjoner kan tjenestepersonen selv beslutte å gjennomføre den granskende personransaking av mistenkte som metoden Tegn og symptomer utgjør. Derimot kan en ikke generelt legge til grunn at noen treffes eller forfølges på fersk gjerning eller friske spor bare fordi vedkommende fremtrer som ruset av annet enn alkohol. Den straffbare handlingen består i å bruke narkotika, ikke å være ruset av den. Rusen kan være utslag av et inntak som er 45

51 gjort timer i forveien og på et helt annet sted. For å kunne gjennomføre en ransaking som besluttesetter straffeprosessloven 198, 1. ledd nr. 2 må det derfor foreligge observasjoner som ganske klart viser at inntaket er gjort på stedet kort tid i forveien. En polititjenesteperson vil likevel også ha kompetanse til å beslutte ransaking i form av Tegn og symptomer overfor personer som umiddelbart i forveien med skjellig grunn er mistenkt for overtredelse av straffeloven 350, 2. ledd (for i selvforskyldt rus å ha forulempet eller voldt fare for andre). Men her er det den ferske rusrelaterte ordensforstyrrelsen som etablerer grunnlaget, selv om selve rusmiddelinntaket ligger noe tilbake i tid. Som en granskende personransaking skulle gjennomføring av Tegn og symptomer ha som konsekvens at den testede får stilling som siktet, jf. strpl. 82, og at det skulle skrives rapport i samsvar med strpl. 199, 2. ledd. I de tilfellene hvor testingen leder til at mistanken underbygges, blir dette også resultatet. Den testede har stilling som siktet fra beslutningen om gjennomføring av Tegn og symptomer, og notoritet må sikres gjennom en rapport om testingen, som også inngår som dokument i straffesaken som opprettes. Som anført ovenfor i pkt. 4 må en ut fra en formåls- og konsekvensforankret fortolking, legge det motsatte til grunn hvor testingen med metoden Tegn og symptomer leder til at mistanken avkreftes og ikke forfølges videre. Når mistanken allerede er frafalt, vil den testede i normaltilfellene neppe være interessert i eller har behov for statusen som siktet. En motsatt løsning kunne strengt tatt også krevd at det ble opprettet en straffesak mot vedkommende, som deretter vil ble henlagt som ikke straffbar. Mange av de testede vil være forholdsvis unge mennesker, og foretrekker trolig også at politiets saksregister ikke inneholder slike registreringer. Notoritet om det som er gjennomført må imidlertid sikres, for eksempel gjennom føring i PO, jf. pkt. 2 og 4 foran. Skulle den testede senere fremme krav om erstatning eller oppreisning mot politiet for gjennomføringen av en slik avkreftende testing, vil straffeprosessloven 448, som nevnt i pkt. 4, normalt gi tilstrekkelig hjemmel til å realitetsbehandle kravet. Håkon Skulstad rektor Tor-Geir Myhrer professor 46

52 7 FNs tre narkotikakonvensjoner I FNs koordinerende rolle i verdenssamfunnet ligger utviklingen av internasjonale konvensjoner, for eksempel menneskerettighetskonvensjonene. Etter at FN har vedtatt en konvensjon, kan de enkelte land velge å slutte seg til (ratifisere) den og tilpasse det nasjonale lovverket. Det er anledning til å ta forbehold på enkelte punkter i en konvensjon, noe Norge har gjort ved flere anledninger. Vedlagt er de tre konvensjonene som omhandler narkotika. Narkotikakonvensjonen av 1961 er ratifisert av flere land enn FN- konvensjonen av Narkotikakonvensjonen av 1961 og psykotropkonvensjonen av 1971 krever at all kontakt med narkotika er forbudt med unntak av forskning og medisinsk bruk. Mange av stoffene som står på narkotikalisten er også lovlig medisin. Imidlertid stiller konvensjonen ikke krav til medlemslandene om at det å være påvirket/det å ha brukt skal være straffbart. Her stilles medlemslandene fritt. Det norske lovverk om narkotika er tilpasset konvensjonenes krav. Norge har valgt å kriminalisere det å være påvirket, med strafferamme 6 mnd. fengsel + bot (legemiddelloven 24, jfr. 31), noe som gjør at ruspåvirkede personer kan pågripes. (se kapittel 8) 47

53 DE TRE FN KONVENSJONENE NORGE HAR RATIFISERT 1961 Narkotikakonvensjonen Plantevekster og stoffer utvunnet fra disse. (Cannabis, Koka busken, Opiumsvalmuen) 1971 Psykotropkonvensjonen Syntetiske stoffer fra legemiddelindustrien og en rekke hallusinogene stoffer FN konvensjonen Internasjonal handel med narkotika og råstoffer som kan brukes i narkotikaproduksjon samt politisamarbeid. 1 48

54 8 Legemiddelloven (Lov om legemidler m.v.) 24 jfr Det er forbudt uten lovlig adkomst å være i besittelse av eller å bruke narkotika og å skaffe seg adgang til å få kjøpt slike varer under falske opplysninger, f.eks. om navn, bosted, sykdom eller sykdomstegn. Slike midler må ikke anvendes til annet formål enn de er utlevert til, og må ikke uten lovlig hjemmel overdras til eller erverves av andre enn den som resepten eller rekvisisjonen er utstedt til. Resept eller rekvisisjon må ikke overdras til eller erverves av andre enn den de er utstedt til. Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). 31 Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov, eller forskrifter, forbud eller påbud som er gitt med hjemmel i loven straffes med bøter eller med fengsel i inntil 3 måneder, eller med begge deler. Besittelse og bruk av narkotika, jfr. 24 første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler. Dersom den straffbare handling gjelder overdragelse av legemiddel som ikke regnes som narkotika og det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel i inntil 2 år, eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte. Forsøk straffes som fullbyrdet overtredelse. Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov)som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. ********** Legemiddelloven straffer besittelse og bruk. Brukersakene initiert ved bruk av arbeidsteknikken tegn og symptom ender ofte opp med bruk av nevnte paragrafer, om ikke pågripelsen avdekker beslag av narkotika større enn retningslinjene fra Riksadvokaten tilsier. 49

55 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK LOV nr 132: Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven). Skriv ut DATO: LOV DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: Avd I 1992 Nr. 24 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: LOV fra ENDRER: SYS-KODE: BG09e, D02 NÆRINGSKODE: 3522, 61191, 6292 KORTTITTEL: Legemiddelloven Sentrale forskrifter INNHOLD Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven). Kap. I. Området for loven. Definisjoner. 1. Denne lov gjelder legemidler og visse andre varer til medisinsk bruk. Uavhengig av 2 første ledd gjelder denne loven også for de Med legemidler forstås i denne lov stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege... Kap. II. Klinisk utprøving av legemidler. 3. Kongen gir forskrifter om klinisk utprøving av legemidler på mennesker og dyr. I forskriften kan bl.a. fastsettes hva som skal... Kap. III. Krav til legemidler. Standarder. 4. Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold Kongen kan i forskrift fastsette standarder for legemidlers kvalitet, fremstilling, håndtering og oppbevaring m.v. 6. Kongen gir forskrifter om prisfastsettelse av legemidler. Kap. IV. Farmasøytiske spesialpreparater. 7. (Opphevet ved lov 18 des 2009 nr. 138 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 2).) Følgende legemidler må ha markedsføringstillatelse før de kan omsettes: Markedsføringstillatelse for et legemiddel gjelder for et tidsrom av fem år og kan fornyes. En markedsføringstillatelse som er Kongen gir nærmere forskrifter om vilkår for markedsføringstillatelse, omsetning og kontroll av legemidler som nevnt i 8 første Departementet oppnevner en Spesialitetsnemnd som skal være rådgiver for departementet i saker om markedsføringstillatelse for... Kap. V. Tilvirkning og import av legemidler. 12. Med tilvirkning menes fremstilling, pakking, ompakking, etikettering, ometikettering og frigivelse av legemidler, samt de Import av legemidler fra stater utenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet må ikke skje uten godkjenning fra departementet... Kap. VI. Engrosomsetning og detaljomsetning av legemidler. 14. Med engrosomsetning menes all virksomhet som går ut på anskaffelse, oppbevaring, utlevering eller eksport av legemidler, med unntak Grossister kan bare få forsyninger av legemidler fra andre grossister eller fra tilvirkere og importører med rett til å drive Med detaljomsetning menes salg av legemidler til allmennheten, herunder helseinstitusjoner eller andre brukere av legemidler. 17. Leger, tannleger og veterinærer kan av departementet gis tillatelse til å levere legemidler, forbindingssaker og andre... 50

56 18. Grossister og andre som driver engrosomsetning, Kompendium skal betale - Tegn avgift og symptom på legemiddel som selges videre. Grossisten skal kreve... Kap. VII. Reklame for legemidler m.v. 19. Reklame for legemidler skal være nøktern og sann. 20. Det er forbudt i reklame eller lignende, ved tekst eller bilder, direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff, droge eller I reklame må det ikke ved tekst eller bilder eller på annen måte, direkte eller indirekte gis uriktige, misvisende eller villedende... Kap. VIII. Narkotika 22. Kongen fastsetter hvilke stoffer, droger, planter, sopper og blandinger (narkotika) som skal komme inn under bestemmelsene i dette Tilvirkning av narkotika må bare foregå i den utstrekning det er uttrykkelig fastsatt i tillatelse etter a. Det kan kreves gebyr for behandling av søknader om særskilt tillatelse til innførsel og utførsel av narkotika. Departementet kan Det er forbudt uten lovlig adkomst å være i besittelse av eller å bruke narkotika og å skaffe seg adgang til å få kjøpt slike varer Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger om mulig misbruk av narkotika gis til Statens helsetilsyn. Kap. VIII a. Stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika 25a. Kongen kan gi forskrifter om at det kreves særskilt godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse,... Kap. IX. Forskjellige bestemmelser. 25b. Rett for helsepersonell og dyrehelsepersonell til å rekvirere reseptpliktige legemidler følger av særskilt lov. Departementet kan Kongen gir forskrifter om hva som skal regnes som sprit, brennevin og vin til medisinsk bruk, og om salg og utlevering av slik... 26a. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for godkjenning av virksomheter Kongen kan bestemme at vare som ikke regnes som legemiddel etter denne lov, men som selges til spesielt medisinsk bruk, eller til Departementet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne lov og bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov overholdes. 29. Den som har legemidler i sin besittelse plikter å oppbevare dem forsvarlig. 30. Enhver som i medhold av stilling eller verv etter loven får kjennskap til drifts- eller forretningshemmelighet skal med de... Kap. X. Straff, inndragning og tvangsinndrivelse. 31. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov, eller forskrifter, forbud eller påbud som er gitt med hjemmel i loven, Departementet bestemmer hva som skal gjøres med inndratte legemidler. 33. Gebyrer, avgifter og tvangsmulkt som er tvangsgrunnlag i henhold til denne lov kan inndrives av Statens innkrevingssentral ved... Kap. XI. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover. 34. Loven trer i kraft fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge... Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven). Lovens tittel endret ved lov 2 juni 2000 nr. 39 (ikr. 1 mars 2001 iflg. vedtak 4 sep 2000 nr. 894). Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII. Se tidligere lov 20 juni 1964 nr. 5. Kap. I. Området for loven. Definisjoner. 1. Denne lov gjelder legemidler og visse andre varer til medisinsk bruk. Uavhengig av 2 første ledd gjelder denne loven også for de stoffer, droger, planter, sopper og blandinger som Kongen etter 22 har fastsatt som narkotika. Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). 2. Med legemidler forstås i denne lov stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom. Kongen gir nærmere forskrifter om hva som skal regnes som legemidler. I forskriftene kan det fastsettes at visse stoffer, droger eller preparater alltid skal regnes som legemidler uansett om de også har annen anvendelse, og at visse stoffer, droger eller preparater som kommer inn under bestemmelsen i første ledd, likevel ikke skal regnes som legemidler. Departementet avgjør i tvilstilfeller om en vare etter loven og forskriftene skal regnes som legemiddel. 51

57 Kongen gir alminnelige forskrifter om innførsel og Kompendium omsetning av - Tegn legemidler, og symptom herunder om deklarasjon, om erklæringer eller attester som skal gis eller skaffes ved kjøp eller innførsel, og om forsiktighetsregler som skal iakttas ved utlevering. Endres ved lov 14 feb 2003 nr. 11 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer). Kap. II. Klinisk utprøving av legemidler. 3. Kongen gir forskrifter om klinisk utprøving av legemidler på mennesker og dyr. I forskriften kan bl.a. fastsettes hva som skal regnes som klinisk utprøving av legemidler, at slik utprøving skal godkjennes av den myndighet Kongen bestemmer og de nærmere vilkår for godkjenning. Kap. III. Krav til legemidler. Standarder. 4. Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt. Kongen kan forby salg av legemiddel som ikke oppfyller krav til kvalitet, sikkerhet og effekt. Før avgjørelse treffes, skal spørsmålet forelegges den i 11 nevnte Spesialitetsnemnd til uttalelse. 5. Kongen kan i forskrift fastsette standarder for legemidlers kvalitet, fremstilling, håndtering og oppbevaring m.v. 6. Kongen gir forskrifter om prisfastsettelse av legemidler. Det er forbudt å gi rabatter som ikke er fastlagt på tidspunktet for salget av et legemiddel. Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om forbudet. Kongen kan i forskrift pålegge apotekene å levere utvalgte byttbare legemidler til en trinnpris. Departementet fastsetter trinnprisen ved å ta utgangspunkt i maksimal utsalgspris fra apotek for originallegemidlet og redusere denne prisen med faste prosentsatser etter at generisk konkurranse er oppstått. Kongen kan i forskrift pålegge grossister for legemidler å levere legemidler med fastsatt trinnpris til apotek til en pris som med tillegg av maksimal apotekavanse ikke er høyere enn at apotek kan selge legemidlet til trinnpris. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om prisfastsettelsen, hvilke legemidler som kan gis trinnpris, og leveringsplikt for de legemidler som omfattes. Kongen kan i forskrift pålegge grossister en maksimal avanse ved distribusjon av legemidler som apotek har fremforhandlet direkte med leverandør. Kongen kan i forskrift fastsette regler om behandlingsmåten for søknad fra et legemiddels rettighetshaver om godkjenning av legemidlet for offentlig refusjon, samt gebyr og avgift for å dekke utgifter ved behandling av søknad og ved oppfølging av refusjonsvedtak. I forbindelse med søknad om innvilgelse av forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel etter folketrygdloven 5-14, kan det inngås en refusjonskontrakt mellom staten og søkeren dersom partene finner det formålstjenlig. I kontrakten kan det inntas bestemmelser om at søker helt eller delvis skal refundere folketrygdens utgifter som følge av at legemidlet forskrives til flere pasienter enn forutsatt i refusjonsvedtaket. Gyldig kontrakt skal ha regler om hvordan søker kan bringe sitt ansvar etter kontrakten til opphør. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om bruken av refusjonskontrakter. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 94 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 665), 20 des 2002 nr. 101 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1732, med unntak av nytt annet ledd som ble satt ikr. 3 mars 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr og vedtak 26 feb 2003 nr. 219), 19 des 2003 nr. 123 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1791), 19 des 2008 nr. 110 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1423). Kap. IV. Farmasøytiske spesialpreparater. 7. (Opphevet ved lov 18 des 2009 nr. 138 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 2).) 8. Følgende legemidler må ha markedsføringstillatelse før de kan omsettes: a) Legemidler til mennesker og dyr, som er fremstilt industrielt eller ved bruk av en industriell prosess. b) Premiks til medisinert fôr. Departementet kan i forskrifter gi nærmere regler om hvilke legemidler som skal ha markedsføringstillatelse før de kan omsettes. Markedsføringstillatelse gis på grunnlag av en vurdering av preparatets kvalitet, sikkerhet og effekt. Før markedsføringstillatelse gis, skal preparatets navn, reseptstatus, preparatomtale, merking, pakning, pakningsvedlegg og annet utstyr være godkjent. 52

58 Ved klage over avslag på søknad om markedsføringstillatelse Kompendium - kan Tegn bare og symptom lovmessigheten prøves. Departementet kan i forskrifter gi nærmere regler for godkjennelsen av de enkelte ledd i markedsføringstillatelsen. Endret ved lover 20 des 1996 nr. 109, 18 des 2009 nr. 138 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 2). 9. Markedsføringstillatelse for et legemiddel gjelder for et tidsrom av fem år og kan fornyes. En markedsføringstillatelse som er fornyet på grunnlag av søknad innsendt etter 1. juli 2006, har ubegrenset gyldighet. Søknad om fornyet markedsføringstillatelse må foreligge minst seks måneder før markedsføringstillatelsens utløp. Midlertidig markedsføringstillatelse kan gis for kortere tid. Når særlige grunner foreligger, kan markedsføringstillatelsen gjøres betinget av at preparatet bare skal være til bruk for visse sykehus eller forskrives av visse spesialister. Departementet kan kalle markedsføringstillatelsen tilbake dersom: a) Preparatet ikke lenger anses å fylle kravene til kvalitet, sikkerhet eller effekt. b) Spesialpreparatet ikke har den angitte kvalitative og kvantitative sammensetning. c) De bestemmelser som gjelder for legemidler ikke overholdes. Endret ved lover 20 des 1996 nr. 109, 18 des 2009 nr. 138 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 2). 10. Kongen gir nærmere forskrifter om vilkår for markedsføringstillatelse, omsetning og kontroll av legemidler som nevnt i 8 første ledd. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravene i 8. I forskriftene kan fastsettes avgifter for å dekke utgifter ved søknad om markedsføringstillatelse, kontroll og undersøkelser mv. av legemidler samt utgifter ved søknad om omklassifisering etter 2 annet ledd. Endret ved lover 20 des 1996 nr. 109, 14 feb 2003 nr. 11 (ikr. 1 mars 2003 iflg. res. 14 feb 2003 nr. 152), 19 des 2008 nr. 110 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1423), 18 des 2009 nr. 138 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 2). 11. Departementet oppnevner en Spesialitetsnemnd som skal være rådgiver for departementet i saker om markedsføringstillatelse for spesialpreparater og om tilbakekalling av gitt markedsføringstillatelse etter 8 og 9. Departementet gir nærmere forskrifter om nemnda. Endret ved lov 20 des 1996 nr Kap. V. Tilvirkning og import av legemidler. Overskriften endret ved lov 20 des 1996 nr Med tilvirkning menes fremstilling, pakking, ompakking, etikettering, ometikettering og frigivelse av legemidler, samt de nødvendige kontroller i forbindelse med disse aktiviteter. Tilvirkning må ikke skje uten godkjenning fra departementet. For apotek følger godkjenningen av særskilt tilvirkertillatelse gitt i medhold av apotekloven. Departementet kan i forskrift bl.a. stille krav til produksjons- og kontrollansvarliges faglige kvalifikasjoner. I forskriften kan det også stilles krav til lokaler, utstyr m.v. Godkjenning etter 2. ledd kreves ikke for sykehus og andre helseinstitusjoner når det gjelder preparater som må tilberedes umiddelbart før bruk. Godkjenning kan gis betinget og tidsbegrenset og kan kalles tilbake dersom betingelsene for tillatelsen ikke oppfylles. Endret ved lover 20 des 1996 nr. 109, 2 juni 2000 nr. 39 (ikr. 1 mars 2001 iflg. vedtak 4 sep 2000 nr. 894). 13. Import av legemidler fra stater utenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet må ikke skje uten godkjenning fra departementet med mindre annet følger av denne lov. Godkjenningen kan gis tidsbegrenset og kan kalles tilbake dersom betingelsene for tillatelsen ikke oppfylles. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om import etter første ledd. Import av legemidler fra stater innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet kan bare foretas av den som har godkjenning til engrosomsetning etter 14, med mindre annet følger av denne lov. Tilvirkere av legemidler, som har godkjenning etter 12, kan importere de råvarer m.v. som er nødvendig for den produksjon som omfattes av tilvirkergodkjenningen. 53

59 Departementet kan gi privatpersoner rett til import av legemidler til eget bruk, uten at det kreves godkjenning etter første eller tredje ledd. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om slik import. Endret ved lov 20 des 1996 nr Kap. VI. Engrosomsetning og detaljomsetning av legemidler. Overskriften endret ved lov 20 des 1996 nr Med engrosomsetning menes all virksomhet som går ut på anskaffelse, oppbevaring, utlevering eller eksport av legemidler, med unntak for utlevering av legemidler til allmennheten. Med grossist menes virksomhet eller person som driver med engrosomsetning. Engrosomsetning må ikke skje uten særskilt godkjenning fra departementet. Tilvirkere etter 12 og importører etter 13, 1. ledd kan likevel, uten særskilt godkjenning, drive engrosomsetning av de legemidler tilvirker- eller importgodkjenningen gjelder for. Departementet kan fastsette forskrifter om vilkår for godkjenning til engrosomsetning, samt krav til ansvarshavendes faglige kvalifikasjoner, til lokaler, varehåndtering m.v. Departementet kan i forskrift pålegge grossister som utleverer legemidler til apotek, visse forpliktelser til offentlig tjenesteytelse. Godkjenning kan gis betinget og tidsbegrenset og kan kalles tilbake dersom betingelsene for godkjenning ikke oppfylles. Departementet kan pålegge grossister og andre som driver engrosomsetning, å registrere opplysninger om omsetningen. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig for departementet. Departementet kan gi bestemmelser om hvordan opplysningene skal oppbevares og gjøres tilgjengelig. Endret ved lover 20 des 1996 nr. 109, 15 juni 2001 nr. 94 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 665). 15. Grossister kan bare få forsyninger av legemidler fra andre grossister eller fra tilvirkere og importører med rett til å drive engrosomsetning etter 14, 2. ledd, 2. punktum. Grossister kan, med de unntak som er fastsatt i eller i medhold av denne lov, bare utlevere legemidler til andre grossister, tilvirkere etter 12, importører etter 13, 1. ledd eller til personer eller virksomhet som driver med detaljomsetning etter 16. Grossister kan likevel utlevere legemidler til profesjonelle sluttbrukere som sykehus, lege- og tannlegekontorer, offentlige og offentlig godkjente helseinstitusjoner, laboratorier, vitenskapelige institusjoner og andre lignende institusjoner eller bedrifter, etter nærmere bestemmelser av departementet. Grossister kan også utlevere legemidler som skal anvendes til dyr, til profesjonelle sluttbrukere etter nærmere bestemmelser som gis av departementet. Endret ved lover 20 des 1996 nr. 109, 2 juni 2000 nr. 39 (ikr. 1 mars 2001 iflg. vedtak 4 sep 2000 nr. 894). 16. Med detaljomsetning menes salg av legemidler til allmennheten, herunder helseinstitusjoner eller andre brukere av legemidler. Detaljomsetning av legemidler må, med de unntak som er fastsatt i eller i medhold av denne lov, bare forestås av apotek og medisinutsalg underlagt et apotek. Varer som regnes som legemidler etter denne lov, kan til teknisk, vitenskapelig og annet ikke-medisinsk bruk selges av tilvirkere og kjøpmenn i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Departementet kan i forskrift bestemme at visse reseptfrie legemidler skal kunne selges av kjøpmenn, samt gi nærmere bestemmelser for slikt salg. I forskriftene kan det fastsettes plikt til å betale årlig avgift for omsetning av legemidler etter denne bestemmelsen. Endret ved lover 20 des 1996 nr. 109, 2 juni 2000 nr. 39 (ikr. 1 mars 2001 iflg. vedtak 4 sep 2000 nr. 894), 19 des 2003 nr. 123 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1791), 19 des 2008 nr. 110 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1423). 17. Leger, tannleger og veterinærer kan av departementet gis tillatelse til å levere legemidler, forbindingssaker og andre sykepleieartikler mot betaling når adgangen til apotek er tungvint. Legemidlene skal være anskaffet fra apoteket i ferdig tilberedt stand. Selv om tillatelse som nevnt i første ledd ikke er gitt, kan lege, tannlege og veterinær kreve dekket utlegg til legemidler som er brukt under behandlingen av en pasient eller et dyr, eller som er utlevert til bruk inntil midlene kan skaffes fra apotek. På steder hvor det er vanskelig adgang til apotek eller lege, kan departementet gi tillatelse til at en autorisert sykepleier har et mindre forråd av legemidler m.v. til bruk i påkommende tilfelle. I særlige tilfeller kan departementet gi slik tillatelse til andre enn autorisert sykepleier. Det er ikke adgang til å beregne noen fortjeneste ved utlevering fra slikt forråd. Varene skal leveres fra et bestemt apotek, som påtar seg å føre nødvendig tilsyn. Departementet kan gi nærmere regler om levering av legemidler m.v. i henhold til denne paragraf, derunder om hvilken pris 54

60 eller fortjeneste som kan beregnes for levering etter første Kompendium ledd. - Tegn og symptom Opphevd ved lov 20 des 1996 nr. 109, tilføyd ved lov 2 juni 2000 nr. 39 (ikr. 1 mars 2001 iflg. vedtak 4 sep 2000 nr. 894), endret ved lov 15 juni 2001 nr. 94 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 665). 18. Grossister og andre som driver engrosomsetning, skal betale avgift på legemiddel som selges videre. Grossisten skal kreve legemiddelomsetningsavgiften dekket av legemidlets kjøper. Avgiften fastsettes årlig av Stortinget og brukes etter Stortingets bestemmelse. Ved inndrivelse av avgiften får de regler som gjelder for formues- og inntektsskatten til staten, tilsvarende anvendelse. Legemiddelomsetningsavgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet gir nærmere bestemmelser om beregning og innkreving av legemiddelomsetningsavgift og kan i forskrift gjøre unntak fra avgiftsplikten. Opphevet ved lov 20 des 1996 nr. 109, tilføyd igjen ved lov 15 juni 2001 nr. 94 (ikr. 1 jan 2002 iflg. vedtak 12 des 2001 nr. 1408), endret ved lov 19 des 2008 nr. 110 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1423). Kap. VII. Reklame for legemidler m.v. 19. Reklame for legemidler skal være nøktern og sann. Kongen gir forskrift om reklame for legemidler, herunder utdeling av prøver i reklameøyemed. I forskriften kan det bl.a gis regler om tilbakekalling av markedsføringstillatelsen ved brudd på reklamebestemmelsene og inntas forbud mot visse former for reklame. Endret ved lov 18 des 2009 nr. 138 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 2). 20. Det er forbudt i reklame eller lignende, ved tekst eller bilder, direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff, droge eller preparat som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr. Når særlige grunner foreligger, kan departementet gjøre unntak fra denne bestemmelse. I tilfelle av overtredelse kan departementet pålegge tilvirkeren eller annonsøren å sørge for at en godkjent beriktigelse blir sendt ut eller offentliggjort på tilsvarende måte som den ulovlige reklamen. Blir det tross advarsel fortsatt drevet reklame for en vare i strid med bestemmelsene i første ledd, kan varen ved dom forbys solgt under navn som var brukt i den ulovlige reklamen. Endret ved lov 14 feb 2003 nr. 11 (ikr. 1 mars 2003 iflg. res. 14 feb 2003 nr. 152). 21. I reklame må det ikke ved tekst eller bilder eller på annen måte, direkte eller indirekte gis uriktige, misvisende eller villedende opplysninger om en vares medisinske virkning eller egenskaper. Annet og tredje ledd i 20 får tilsvarende anvendelse. Når særlige grunner taler for det, kan Kongen ved forskrifter eller i det enkelte tilfelle forby all medisinsk reklame overfor almenheten for bestemte varer eller varegrupper. Kap. VIII. Narkotika Overskriften endret ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). 22. Kongen fastsetter hvilke stoffer, droger, planter, sopper og blandinger (narkotika) som skal komme inn under bestemmelsene i dette kapittel og gir forskrifter om tilvirkning, omsetning (salg, kjøp, annen overdragelse og mellommannsvirksomhet), innførsel, utførsel, gjennomførsel (transitt), utlevering, forsendelse og oppbevaring av disse, samt om dyrking av vekster som skal nyttes til fremstilling av narkotika. I forskriftene kan inntas forbud mot besittelse, bruk, tilvirkning, anskaffelse, omsetning, innførsel, utførsel og gjennomførsel av visse narkotika. Forskriftene skal gjelde også for frihavner, frilager og transittopplag. Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). 23. Tilvirkning av narkotika må bare foregå i den utstrekning det er uttrykkelig fastsatt i tillatelse etter 12. Innførsel av og engros- og detaljomsetning med narkotika må bare foregå i den utstrekning dette er tillatt i henhold til 13, 14 og 16. Dersom ikke annet er bestemt i forskrifter, må innførsel, utførsel og gjennomførsel av narkotika bare skje etter særskilt tillatelse (sertifikat) for hver gang og på de vilkår som er fastsatt i tillatelsen eller i forskrifter. Tillatelsen utstedes av den myndighet som Kongen bestemmer. Omsetning, utlevering og forsendelse av narkotika er bare tillatt til medisinsk, vitenskapelig eller industriell bruk i samsvar med gjeldende forskrifter. 55

61 Tilvirkere og selgere er pliktige til å gi de meldinger Kompendium og opplysninger - Tegn og som symptom departementet krever. Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). 23a. Det kan kreves gebyr for behandling av søknader om særskilt tillatelse til innførsel og utførsel av narkotika. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gebyr, herunder om gebyrets størrelse. Tilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). 24. Det er forbudt uten lovlig adkomst å være i besittelse av eller å bruke narkotika og å skaffe seg adgang til å få kjøpt slike varer under falske opplysninger, f.eks. om navn, bosted, sykdom eller sykdomstegn. Slike midler må ikke anvendes til annet formål enn de er utlevert til, og må ikke uten lovlig hjemmel overdras til eller erverves av andre enn den som resepten eller rekvisisjonen er utstedt til. Resept eller rekvisisjon må ikke overdras til eller erverves av andre enn den de er utstedt til. Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). 25. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger om mulig misbruk av narkotika gis til Statens helsetilsyn. Leger, tannleger, veterinærer, apotekere og apotekbestyrere, psykologer, edruelighetsnemnder og politiet er pliktig til på anmodning å gi Statens helsetilsyn opplysninger om bestemte personers mulige misbruk av narkotika, eller om andre bestemt angitte tilfeller av misbruk eller overtredelse av bestemmelser i lov eller forskrifter om disse varer. I sak om straff eller inndragning p.g.a. overtredelse av slike bestemmelser kan retten uten hinder av straffeprosessloven 119 motta vitneprov om disse forhold. Opplysninger om misbruk som er gitt til Statens helsetilsyn i henhold til denne paragraf, eller som det på annen måte har fått kjennskap til, kan uten hinder av taushetsplikt gis til leger, apotek, psykologer, edruelighetsnemnder og, dersom det foreligger mistanke om lovstridig handling, til politiet. Endret ved lover 13 des 2002 nr. 78 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1600), 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). Kap. VIII a. Stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika Kapitlet tilføyd ved lov 19 des 1997 nr. 99, overskriften endret ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). 25a. Kongen kan gi forskrifter om at det kreves særskilt godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika, for å hindre spredning av slike stoffer. Kongen kan gi forskrifter om krav til innholdet i søknad om godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffene, til innholdet i dokumenter som vedrører handelen, om merking og om rapporteringsplikt til kontrollmyndigheten på området. Kongen kan bestemme hvem som skal være kontrollmyndighet. Kontrollmyndigheten skal vurdere søknader om godkjenning og gjennomføre tilsyn. Ved søknad om lisens i henhold til forskrifter gitt i medhold av paragrafen her, skal det fremlegges politiattest for søker og ansvarlig medarbeider. Er søkeren en juridisk person, gjelder kravet om politiattest for virksomhetens daglige leder. Attesten skal være en uttømmende politiattest begrenset til overtredelser av narkotikalovgivningen. Det kan kreves gebyr for utstedelse av lisens eller for registrering i henhold til forskrifter gitt i medhold av paragrafen her. Størrelsen på gebyret fastsettes av departementet. Tilføyd ved lov 19 des 1997 nr. 99, endret ved lover 18 des 2009 nr. 138 (ikr. 8 jan 2010 iflg. res. 8 jan 2010 nr. 2), 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). Kap. IX. Forskjellige bestemmelser. 25b. Rett for helsepersonell og dyrehelsepersonell til å rekvirere reseptpliktige legemidler følger av særskilt lov. Departementet kan i forskrift bestemme at andre grupper kan få begrenset rett til å rekvirere reseptpliktige legemidler. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rekvirering av legemidler, herunder om utforming og utfylling av resept og rekvisisjonsblankett. Det kan også bestemmes at bestemte legemidler helt eller delvis skal unntas fra rekvireringsretten. Tilføyd ved lov 2 juni 2000 nr. 39 (ikr. 1 mars 2001 iflg. vedtak 4 sep 2000 nr. 894). 26. Kongen gir forskrifter om hva som skal regnes som sprit, brennevin og vin til medisinsk bruk, og om salg og utlevering av slik vare. I forskriftene kan fastsettes alminnelige innskrenkninger i legers, tannlegers og veterinærers adgang til å rekvirere sprit, brennevin og vin til medisinsk bruk. 56

62 Departementet kan innskrenke et apoteks adgang til å kjøpe sprit, brennevin og vin til medisinsk bruk, hvis det er skjellig grunn til å anta at det foregår misbruk ved utlevering eller anvendelse av slike varer ved apoteket. Endret ved lov 2 juni 2000 nr. 39 (ikr. 1 mars 2001 iflg. vedtak 4 sep 2000 nr. 894). 26a. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for godkjenning av virksomheter som driver med forskrivning, tilvirkning, distribusjon mv. av medisinfôr til dyr, fugler, fisk og andre akvatiske organismer, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven. Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672). 27. Kongen kan bestemme at vare som ikke regnes som legemiddel etter denne lov, men som selges til spesielt medisinsk bruk, eller til annet særlig bruk i helse- og sykepleie, skal være undergitt særskilt kontroll, for å sikre at varen svarer til de krav som må stilles av hensyn til liv og helse. Forskrifter om kontrollen gis av Kongen. I forskriftene kan bl.a. fastsettes regler om hvilke krav varen skal fylle, om godkjenning av varen og av tilvirkere og selgere og om tilsyn med tilvirkning og omsetning. Det kan i forskriftene fastsettes avgifter for å dekke utgiftene ved godkjenning, kontroll, undersøkelser m.v. 28. Departementet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne lov og bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov overholdes. Departementet kan kreve å få utlevert de oppgaver og opplysninger som er nødvendige for å ivareta tilsynet og foreta de nødvendige kontroller av virksomheter, produksjon og omsetning m.v. som berøres av denne lov. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for tilsynet. Departementet kan i forbindelse med tilsynet kostnadsfritt ta ut eller kreve utlevert prøver av legemidler og prøver av stoffer som er brukt under tilvirkning av legemidler hos de virksomheter som berøres av denne lov. Departementet kan gi pålegg om retting dersom bestemmelser i denne lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov, ikke overholdes. Pålegget rettes til den ansvarlige for virksomheten. Dersom frist for oppfyllelse av pålegg oversittes, kan departementet ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagsmulkt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det anses å medføre. Departementet kan treffe vedtak om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt for overtredelse av forpliktelser som følger av markedsføringstillatelse utstedt i sentral prosedyre. Vedtak om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Er det tvil om en vare som skal innføres eller bringes i handelen, inneholder stoff som kommer inn under denne lov, kan departementet forlange at tilvirkeren eller importøren gir opplysning om innholdsstoffene i den utstrekning dette er nødvendig for å avgjøre spørsmålet. Departementet kan forby innførsel eller salg inntil opplysningene er gitt. Ved overtredelse av legemiddelloven 19 og 21 eller forskrifter gitt med hjemmel i disse bestemmelsene, kan departementet kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at det ulovlige forholdet skal opphøre. Endret ved lover 20 des 1996 nr. 109, 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172), 19 des 2008 nr. 110 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1423), 18 juni 2010 nr. 24 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 845). 29. Den som har legemidler i sin besittelse plikter å oppbevare dem forsvarlig. 30. Enhver som i medhold av stilling eller verv etter loven får kjennskap til drifts- eller forretningshemmelighet skal med de begrensninger som følger av hans gjøremål etter loven, tie med det han slik får vite. Ingen må i ervervsvirksomhet gjøre bruk av det han slik får vite. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i stillingen eller vervet. Departementet kan samtykke i unntak fra taushetsplikt etter denne bestemmelse når sterke samfunnsmessige hensyn taler for at opplysningene gis. Taushetsplikten skal likevel ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret. Forvaltningslovens 13-13e gjelder ikke. Endret ved lov 6 juni 1997 nr. 35 (ikr. 1 nov 1997). Kap. X. Straff, inndragning og tvangsinndrivelse. Overskriften endret ved lov 19 des 2008 nr. 110 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1423). 57

63 31. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne Kompendium lov, eller forskrifter, - Tegn og forbud symptom eller påbud som er gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller med fengsel i inntil 3 måneder, eller med begge deler. Besittelse og bruk av narkotika, jfr. 24 første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler. Dersom den straffbare handling gjelder overdragelse av legemiddel som ikke regnes som narkotika og det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel i inntil 2 år, eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte. Forsøk straffes som fullbyrdet overtredelse. Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr Departementet bestemmer hva som skal gjøres med inndratte legemidler. Departementet bestemmer også hva som skal gjøres med narkotika som er å regne som hittegods. Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 28 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 638). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr Gebyrer, avgifter og tvangsmulkt som er tvangsgrunnlag i henhold til denne lov kan inndrives av Statens innkrevingssentral ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrer, avgifter og tvangsmulkt ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-9 første ledd. Tilføyd ved lov 19 des 2008 nr. 110 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1423), tidligere 33 endret paragraftall til 34. Kap. XI. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover. 34. Loven trer i kraft fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge. 1 Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov av 20. juni 1964 nr. 5 om legemidler m.v. Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i andre lover: Endret ved lov 19 des 2008 nr. 110 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1423), endret paragraftall fra Fra 1 jan Databasen sist oppdatert 8. mai

64 9 Narkotikaforskrift og narkotikaliste Narkotikaforskriften trådte i kraft 14. februar Forskriften innebærer at mange nyutviklede narkotiske stoffer, for eksempel syntetiske cannabinoider, er å regne som narkotika i Norge. Den nye forskriften definerer hva som er narkotika på en mer presis måte enn tidligere, noe som gjør det enklere for politi, tollvesen og rettsapparatet å avgjøre om et stoff regnes som narkotika. Forskriften gir adgang til å listeføre grupper av stoffer. Dermed kan myndighetene i større grad være i forkant av utviklingen, og på forhånd definere nyutviklede narkotiske stoffer som narkotika. I narkotikalisten som er vedtatt som en del av forskriften, er det listeført 10 stoffgrupper. Disse gruppene dekker de fleste nyutviklede psykoaktive stoffer som fagmyndighetene har avdekket siden Hvis det skulle dukke opp stoffer som ikke inngår i disse ti stoffgruppene, vil reglene du finner under Oppdatering av narkotikalisten i Kapittel 10 gjelde. 59

65 NARKOTIKALISTEN Forklaringer: Kolonne 1: Angir navn på stoff, droge, plante eller sopp. Kolonne 2: Henviser til henholdsvis Den alminnelige narkotikakonvensjon av 1961 (N) og Konvensjonen om psykotrope stoffer av 1971 (P) for de av stoffene, drogene og plantene som er regulert av disse. Romertall I-IV angir den kategori det enkelte stoff, droge eller plante er oppført i innenfor konvensjonen. Kolonne 3: Stoffer, droger, planter, sopper og blandinger med slikt innhold som er underlagt forskriftens strengeste kontrolltiltak, omfattes av bestemmelsene i forskriften 5. Tilvirkning, anskaffelse, omsetning, innførsel, utførsel, oppbevaring, besittelse og bruk av disse stoffene, drogene, plantene, soppene og blandingene med slikt innhold er forbudt med mindre det er gjort unntak etter forskriften 5 annet ledd. Kolonne 4: Her gis informasjon om unntak og spesielle bestemmelser knyttet til oppført stoff, droge, plante, sopp eller blandinger med slikt innhold. Eksempelvis gis informasjon om unntak fra sertifikatkrav for visse blandinger. Stoffnavn Internasjonal regulering Forbudt etter 5 Unntak og spesielle bestemmelser 1-(3-Klorfenyl)-piperazin Forbudt etter 5 (mcpp) 1, 4-Butandiol 2C-B * P II Forbudt etter 5 4-Fluoramfetamin Forbudt etter 5 4-Metylmetkatinon Forbudt etter 5 (mefedron) 4-MTA * P I Forbudt etter 5 Acetorphinum N I Forbudt etter 5 Acetyldihydrocodeinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se 12 Acetylmethadolum N I Alfentanilum N I Allylprodinum N I Allobarbitalum P IV Alphacetylmethadolum N I Alphameprodinum N I Alphamethadolum N I Alphaprodinum N I Alprazolamum P IV 60

66 Stoffnavn Internasjonal regulering Forbudt etter 5 Unntak og spesielle bestemmelser AM-2201 * Forbudt etter 5 Amineptin P II Aminorex P IV Forbudt etter 5 Amobarbitalum P III Amphepramonum P IV Amphetaminum P II Forbudt etter 5 Tillatelse til rekvirering, se 5 Anileridinum N I Aprobarbitalum Barbitalum P IV Bentazepam Benzethidinum N I Benzphetaminum P IV Forbudt etter 5 Benzylmorphinum N I Betacetylmethadolum N I Betameprodinum N I Betamethadolum N I Betaprodinum N I Bezitramidum N I Bk-MBDB * Forbudt etter 5 Brolamfetamin (DOB*) P I Forbudt etter 5 Bromazepamum P IV Brombenzo-difuranylisopropylamin Forbudt etter 5 (Bromo- Dragonfly) Brotizolam P IV Bufoteninum Forbudt etter 5 Buprenorphine; se buprenorphinum Buprenorphinum P III Butobarbitalum P IV Butalbitalum P III Camazepamum P IV Cannabis (Med cannabis N I+IV Forbudt etter 5 menes de overjordiske deler av alle vekster av slekten cannabis (unntatt frøene), hvis harpiksen ikke er ekstrahert.) Cannabisharpiks N I+IV Forbudt etter 5 Catha edulis Forbudt etter 5 61

67 Stoffnavn Internasjonal regulering Forbudt etter 5 Unntak og spesielle bestemmelser Cathinum P III Cathinonum P I Forbudt etter 5 Cetobemidonum N I+IV Chlordiazepoxidum P IV Chlorphenterminum Forbudt etter 5 Clobazamum P IV Clobenzorexum Clonazepamum P IV Clonitazenum N I Clorazepatum P IV Clotiazepamum P IV Cloxazolamum P IV Cocablad N I Cocainum N I Codeinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se 12 Codoximum N I Cyclobarbitalum P III Delorazepamum P IV Desomorphinum N I+IV Forbudt etter 5 DET * P I Forbudt etter 5 Dexamphetaminum P II Forbudt etter 5 Tillatelse til rekvirering, se 5 Dextromoramidum N I Dextropropoxyphenum N I+III Unntak fra sertifikatkrav, se 12 Diacetylmorphinum; se heroin Diampromidum N I Diazepamum P IV Diethylthiambutenum N I Difenoxinum N I Dihydrocodeinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se 12 Dihydroetorphine N I Dihydromorphinum N I Dimenoxadolum N I Dimepheptanolum N I Dimethylthiambutenum N I Dioxaphetyli butyras N I Diphenoxylatum N I+III Unntak fra sertifikatkrav, se 12 Dipipanonum N I DMA * P I Forbudt etter 5 62

68 Stoffnavn Internasjonal regulering Forbudt etter 5 Unntak og spesielle bestemmelser DMHP * P I Forbudt etter 5 DMT * P I Forbudt etter 5 DOB*; se brolamfetamin DOET * P I Forbudt etter 5 DOM * P I Forbudt etter 5 Drotebanolum N I Ecgoninum N I Estazolamum P IV Ethclorvynolum P IV Ethinamatum P IV Ethyl loflazepatum P IV N-Ethylamphetaminum; se etilamfetaminum Ethylmethylthiambutenum N I Ethylmorphinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se 12 Eticyclidinum (PCE*) P I Forbudt etter 5 Etilamfetaminum P IV Etonitazenum N I Etorphinum N I Forbudt etter 5 Etoxeridinum N I Etryptamin P I Forbudt etter 5 Fenazepam Fencamfaminum P IV Fenetyllinum P II Forbudt etter 5 Fenfluraminum Fenproporexum P IV Fentanylum N I Fludiazepamum P IV Flunitrazepamum P III Flurazepamum P IV Furethidinum N I Gammabutyrolakton (GBL) Gammahydroksybutyrat P IV (GHB*) Glutethimidum P III Halazepamum P IV Haloxazolamum P IV 63

69 Stoffnavn Internasjonal regulering Forbudt etter 5 Unntak og spesielle bestemmelser Heptabarbitalum Heroin N I+IV Forbudt etter 5 Hexobarbarbitalum Hydrocodonum N I Hydromorphinolum N I Hydromorphonum N I Hydroxypethidinum N I Isomethadonum N I JWH-018 * Forbudt etter 5 JWH-073 * Forbudt etter 5 JWH-081 * Forbudt etter 5 JWH-122 * Forbudt etter 5 JWH-203 * Forbudt etter 5 JWH-210 * Forbudt etter 5 JWH-250 * Forbudt etter 5 Ketazolamum P IV Ketobemidone; se cetobemidonum Khat, se Catha edulis Koka-blad, se Coca blad Lefetaminum P IV Forbudt etter 5 Levamphethaminum P II Forbudt etter 5 Levomethamphetaminum P II Forbudt etter 5 Levomethorphanum N I Levomoramidum N I Levophenacylmorphanum N I Levorphanolum N I Loprazolamum P IV Lorazepamum P IV Lormetazepamum P IV LSD, se Lysergidum Lysergidum P I Forbudt etter 5 Mazindolum P IV Forbudt etter 5 MBDB * Forbudt etter 5 mcpp; se 1-(3-klorfenyl)- piperazin MDA*; se tenamfetamin MDMA * P I Forbudt etter 5 64

70 Stoffnavn Internasjonal regulering Forbudt etter 5 Unntak og spesielle bestemmelser Mecloqualonum P II Medazepamum P IV Mefedron; se 4- metylmetkatinon Mefenorexum P IV Meprobamatum P IV Mescalinum P I Forbudt etter 5 Mesocarb P IV Forbudt etter 5 Metazocinum N I Methadonum N I Methadonum-intermediat N I Methcathinon P I Forbudt etter 5 Methamphetaminum P II Forbudt etter 5 Methaqualonum P II Metharbithalum Methohexitalum Methylaminorex P I Forbudt etter 5 Methyldesorphinum N I Forbudt etter 5 Methyldihydromorphinum N I Methylphenidatum P II Forbudt etter 5 Tillatelse til rekvirering, se 5 Methylphenobarbitalum P IV Methyprylonum P IV Metoponum N I Midazolam P IV MMDA * P I Forbudt etter 5 Moramidum-intermediat N I Morpheridinum N I Morphinum N I Morphinum-N-oxidum N I Morphinum N I methobromidum og andre 5-verdige nitrogenmorfinderivater Myrophinum N I Nicocodinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se 12 Nicodicodinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se 12 Nicomorphinum N I Nimetazepamum P IV Nitrazepamum P IV 65

71 Stoffnavn Internasjonal regulering Forbudt etter 5 Unntak og spesielle bestemmelser Noracymethadolum N I Norcodeinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se 12 Nordazepamum P IV Norlevorphanolum N I Normethadonum N I Normorphinum N I Norpipanonum N I Norpseudoephedrinum, se Cathinum Opium N I Oripavin N I Oxazepamum P IV Oxazolamum P IV Oxycodonum N I Oxymorphonum N I Panaeolus cyanescens Forbudt etter 5 (Herunder bl.a. soppsporer og dyrkede, tørkede eller på annen måte bearbeidede sopper.) Parahexyl P I Forbudt etter 5 Para-metoksymetamfetamin Forbudt etter 5 (PMMA) PCE*; se eticyclidinum PCPY*; se rolicyclidinum Pemoline P IV Pentazocinum P III Pentobarbitalum P III Pethidinum N I Pethidinum intermediat N I A,B og C Phenadoxonum N I Phenampromidum N I Phenazocinum N I Phencyclidinum P II Forbudt etter 5 Phendimetrazinum P IV Forbudt etter 5 Phenmetrazinum P II Phenobarbitalum P IV Phenomorphanum N I 66

72 Stoffnavn Internasjonal regulering Forbudt etter 5 Unntak og spesielle bestemmelser Phenoperidinum N I Phenterminum P IV Forbudt etter 5 PHP, se rolicyclidinum Pholcodinum N II + III Unntak fra sertifikatkrav, se 12 Piminodinum N I Pinazepamum P IV Pipradrolum P IV Forbudt etter 5 Piritramidum N I PMA * P I Forbudt etter 5 PMMA se para-metoksymetamfetamin Poppy straw N I Prazepamum P IV Proheptazinum N I Properidinum N I Propiramum N II Psilocinum P I Forbudt etter 5 Psilocybe cubensis Forbudt etter 5 (Herunder bl.a. soppsporer og dyrkede, tørkede eller på annen måte bearbeidede sopper.) Psilocybe semilanceata Forbudt etter 5 (Herunder bl.a. soppsporer og dyrkede, tørkede eller på annen måte bearbeidede sopper.) Psilocybinum P I Forbudt etter 5 Pyrovaleronum P IV Racemethorphanum N I Racemoramidum N I Racemorphanum N I Remifentanil N I Rolicyclidinum (PCPY*) P I Forbudt etter 5 Secbutabarbitalum P IV Secobarbitalum P II Sopper med innhold av psilocybin eller psilocin (Herunder bl.a. Forbudt etter 5 67

73 Stoffnavn Internasjonal regulering Forbudt etter 5 Unntak og spesielle bestemmelser soppsporer og dyrkede, tørkede eller på annen måte bearbeidede sopper.) SPA; se lefetaminum Spiss fleinsopp; se Psilocybe semilanceata STP*; se DOM* Sufentanilum N I Tapentadol TCP*; se tenocyclidinum Temazepamum P IV Tenamfetamin (MDA*) P I Forbudt etter 5 Tenocyclidinum P I Forbudt etter 5 Tetrahydrocannabinolum P II Forbudt etter 5 Tetrazepamum P IV Thebaconum N I Thebainum N I Thiopentalum Tilidinum N I TMA * P I Forbudt etter 5 Triazolamum P IV Trimeperidinum N I Valmuehalm; se poppy straw Vinylbarbitalum P IV Zipeprol P II Forbudt etter 5 Zolpidem P IV *Kjemisk betegnelse se etter tabellen Kjemiske betegnelser: 2C-B: 4-bromo-2,5-dimethoxyphenethylamine 4-MTA: α-methyl-4-methylthiophenethylamine AM-2201 Naftalen-1-yl-[1-(5-fluoropentyl)indol-3-yl]metanon Amineptin: 7-[(10,11-dihydro-5H-dibenzo[a,d]cyclohepten-5- yl)amino]heptanoic acid Bk-MBDB 2-metylamino-1-(3,4-metylendioksyfenyl)-butan-1-on DET: N,N-diethyltryptamine 68

74 DMA: 2,5-dimethoxyamphetamine DMHP: 3-(1,2-dimethylheptyl)-1-hydroxy-7, 8, 9, 10-tetrahydro-6, 6, 9- trimethyl-6h-dibenzo (b,d)-pyran DMT: N,N-dimethyltryptamine DOB: 2,5-dimethoxy-4-bromoamphetamine DOET: 2,5-dimethoxy-4-ethylamphetamine DOM/STP: 2-amino-1-(2,5-dimethoxy-4- methyl)-phenylpropane GHB: γ-hydroxybutyric acid JWH-018 Naftalen-1-yl-(1-pentylindol-3-yl)metanon JWH-073 Naftalen-1-yl-(1-butylindol-3-yl)metanon JWH metoksynaftalen-1-yl-(1-pentylindol-3-yl)metanon JWH metylnaftalen-1-yl-(1-pentylindol-3-yl)metanon JWH (2-klorofenyl)-1-(1-pentylindol-3-yl)etanon JWH etylnaftalen-1-yl-(1-pentylindol-3-yl)metanon JWH (2-metoksyfenyl)-1-(1-pentylindol-3-yl)etanon MBDB N-metyl-1-(3,4-metylendioksyfenyl)-2-butanamin MDA: 3,4-metylenedioxyamphetamine MDMA: 3,4-metylenedioxymethamphetmine MMDA: 5-methoxy-3,4-methylenedioxyamphetamine PCE: N-ethyl-1-phenylcyclohexylamine PCPY: 1-(1-phenylcyclohexyl)pyrrolidine PMA: Paramethoxyamphetamine TCP: 1-[1-(2-thienyl)cyclohexyl]piperidine TMA: 3,4,5-trimethoxyamphetamine Følgende grupper av stoffer regnes også som narkotika: 1. Benzoylindol-gruppe Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 1H-indol-3-yl(fenyl)metanon ved substitusjon av indolringens 1-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller [2-(morfolino-4-yl)etyl]-gruppe (R 1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i benzen- eller indolringen (R 2, R 3, R 4 ). Generell struktur av benzoylindol-avledede kjemiske forbindelser: 69

75 R 1 = alkyl, alkenyl, sykloalkylmetyl, sykloalkyletyl, halogenalkyl eller 2-(morfolin-4-yl)etyl. R 2, R 3, R 4 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter. 2. Katinon-gruppe Enhver kjemisk forbindelse, som strukturelt er avledet av 2-amino-1-fenylpropan-1-on ved en eller flere av følgende endringer: a) Substitusjon i hovedkjedens 3-posisjon med en alkylgruppe (R 1 ); b) Substitusjon i aminogruppen med en eller to alkyl-, aryl- eller arylalkylgrupper (R 2 eller R 2 og R 3 ) eller ved inklusjon av nitrogenatomet i en syklisk struktur; c) Substitusjon i benzenringen med en alkyl-, alkoksy-, alkandiylbis(oksy)-, halogenalkyl- eller halogengrupper og eventuelt ytterligere et antall monovalente substituenter (R 4 ) n. Generell struktur av katinon-avledede kjemiske forbindelser: R 1 = H, alkyl. R 2 = H, alkyl, aryl, arylalkyl. R 3 = H, alkyl, dialkyl. R 2 R 3 N- kan også stå for en nitrogenheterosykel. R 4 = H (uten andre substituenter på benzenringen) eller en eller flere alkyl, alkoksy, alkandiylbis(oksy), halogenalkyl eller halogen og eventuelt ytterligere et antall monovalente substituenter. 3. Sykloheksylfenol-gruppe Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 2-(3-hydroksysykloheksyl)fenol ved substitusjon i benzenringens 5-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller 2-(morfolin-4-yl)etyl-gruppe (R 1 ), uansett om det er ytterligere substituenter i sykloheksanringen (R 2 ) n. 70

76 Generell struktur av sykloheksylfenol-avledede kjemiske forbindelser. R 1 = alkyl, alkenyl, sykloalkylmetyl, sykloalkyletyl, halogenalkyl eller 2-(morfolin-4-yl)etyl. R 2 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter. 4. Naftoylindol-gruppe Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 3-(1-naftoyl)-1H-indol ved substitusjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller 2-(morfolin-4-yl)etylgruppe i 1-posisjon (R 1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i indol- eller naftalenringen (R 2, R 3, R 4, R 5 ). Generell struktur av naftoylindol-avledede kjemiske forbindelser: R 1 = alkyl, alkenyl, sykloalkylmetyl, sykloalkyletyl, halogenalkyl eller 2-(morfolin-4-yl)etyl. R 2, R 3, R 4, R 5 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter. 5. Naftoylpyrrol-gruppe Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 3-(1-naftoyl)-1H-pyrrol ved substitusjon av pyrrolsystemets 1-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller 2-(morfolin-4-yl)etyl-gruppe (R 1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i pyrrol- eller naftalenringen (R 2, R 3, R 4 ). Generell struktur av naftoylpyrrol-avledede kjemiske forbindelser: 71

77 R 1 = H, alkyl, alkenyl, sykloalkylmetyl, sykloalkyletyl, halogenalkyl eller 2-(morfolin-4-yl)etyl. R 2, R 3, R 4 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter. 6. Naftylmetylinden-gruppe Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 1-(1-naftylmetyl)-1H-inden med substitusjon i indensystemets 3-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyetyl-, halogenalkyl- eller 2-(morfolin-4-yl)etyl-gruppe (R 1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i inden- eller naftalenringen(r 2, R 3, R 4, R 5 ). Generell struktur av naftylmetylinden-avledede kjemiske forbindelser: R 1 = alkyl, alkenyl, sykloalkylmetyl, sykloalkyetyl halogenalkyl eller 2-(morfolin-4-yl)etyl. R 2, R 3, R 4, R 5 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter. 7. Naftylmetylindol-gruppe Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av (1H-indol-3-yl)(1-naftyl)metan ved substitusjon av indolsystemets 1-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller 2-(morfolin-4-yl)etyl-gruppe (R 1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i indol- eller naftalenringen (R 2, R 3, R 4, R 5 ). Generell struktur av naftylmetylindol-avledede kjemiske forbindelser: 72

78 R 1 = alkyl, alkenyl, sykloalkylmetyl, sykloalkyletyl, halogenalkyl eller 2-(morfolin-4-yl)etyl. R 2, R 3, R 4, R 5 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter. 8. Fenetylamin-gruppe Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 2-fenyletan-1-amin, N-alkyl-2-fenyletan- 1-amin, 1-fenylpropan-2-amin, N-alkyl-1-fenylpropan-2-amin, 1-fenylbutan-2-amin, eller N-alkyl- 1-fenylbutan-2-amin (R 1, R 2 ) ved enhver substitusjon i ringen med alkyl-, alkoksy-, alkandiylbis(oksy)- eller halogensubstituenter (R 3 ). Dette er gjeldende uansett om den kjemiske forbindelse er ytterligere ringsubstituert med en eller flere monovalente grupper (R 3 ) n og/eller om aminet i sidekjeden er substituert med en 2-metoksybenzylgruppe (R 1 ). Generell struktur av fenetylamin-avledede kjemiske forbindelser: R 1 = H, alkyl, 2-metoksybenzyl. R 2 = H, metyl, etyl. R 3 = en eller flere alkyl-, alkoksy- alkandiylbis(oksy)- eller halogensubstituenter og eventuelt ytterligere et antall monovalente substituenter. 9. Fenylacetylindol-gruppe Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 3-(fenylacetyl)-1H-indol ved substitusjon av indolringens 1-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, 73

79 halogenalkyl- eller 2-(morfolin-4-yl)etyl-gruppe (R 1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i benzen- eller indolringen (R 2, R 3, R 4 ). Generell struktur av fenylacetylindol-avledede kjemiske forbindelser: R 1 = alkyl, alkenyl, sykloalkylmetyl, sykloalkyletyl, halogenalkyl eller 2-(morfolin-4-yl)etyl. R 2, R 3, R 4 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter. 10. Tryptamin-gruppe Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av enten tryptamin eller tryptamin med en eller flere ringbundne hydroksy-, alkoksy- eller acetoksygrupper (R 4 ) og med substitusjon på sidekjedens nitrogenatom med en eller flere alkylgrupper (R 1, R 2 ). Dette er gjeldende uansett om den kjemiske forbindelse er ytterligere substituert med en alkylgruppe på alfa-karbonet i sidekjeden (R 3 ). Generell struktur av tryptamin-avledede kjemiske forbindelser: R 1 = H, alkyl. R 2 = alkyl. R 3 = H, alkyl. R 4 = H, eller en eller flere hydroksy-, alkoksy- eller acetoksygrupper. 74

80 Forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet xx.xxxxxxx 20xx med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. 22, 23a, 24, 25, og 25a, jf. kgl.res. 8. juni 1995 nr. 521 og kgl.res. 21. desember 2000 nr Formål Formålet med forskriften er å a) fastsette hva som er narkotika b) forebygge spredning og misbruk av narkotika, herunder sikre forsvarlige kontrolltiltak c) sikre tilgang til nødvendige legemidler til medisinsk og vitenskapelig bruk 2 Virkeområde Denne forskrift gjelder for tilvirkning, omsetning (salg, kjøp, annen overdragelse og mellommannsvirksomhet), innførsel, utførsel, gjennomførsel (transitt), utlevering, forsendelse, oppbevaring, besittelse og bruk av narkotika. Skip, luftfartøy eller annet transportmiddel i internasjonal trafikk som fører begrensede mengder narkotika m.v. beregnet til førstehjelpsformål, eller til bruk i nødstilfelle under reise, er unntatt bestemmelsene i denne forskrift. Lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v., og forskrifter gitt med hjemmel i denne, gjelder for narkotika. 3 Definisjoner Som narkotika regnes a) stoffer, grupper av stoffer, droger, planter og sopper som er oppført i narkotikalisten, jf. 4 b) salter, stereoisomere, estere og etere av stoffer og grupper av stoffer oppført på narkotikalisten, forutsatt at stoffene har, eller antas å ha, psykoaktiv effekt c) blandinger (flytende, i fast form eller i gassfase) med innhold som nevnt i bokstav a) eller b) Med psykoaktiv effekt menes effekt på sentralnervesystemet i form av stimulering eller nedstemthet med minst én av følgende virkninger: hallusinasjoner, forstyrrelser i motoriske funksjoner, tenkning, adferd, oppfattelse eller sinnsstemning. Med blandinger menes oppløsninger, fortynninger, ekstrakter, konsentrater, tinkturer og produkter av enhver art, herunder farmasøytiske preparater, samt bearbeidede former av de 75

81 aktuelle stoffer, droger, planter og sopper, forutsatt at bearbeidelsen ikke fører til en kjemisk endring av stoffene. 4 Narkotikalisten Narkotikalisten fastsettes av departementet. Narkotikalisten, og de bestemmelser i denne som er fastsatt for de enkelte stoffer, grupper av stoffer, droger, planter, sopper eller blandinger, gjelder som en del av denne forskrift. I narkotikalisten oppføres de stoffer, planter og droger som kommer inn under Den alminnelige narkotikakonvensjon av 30. mars 1961 eller Konvensjon om psykotrope stoffer av 21. februar Andre stoffer, grupper av stoffer, droger, planter og sopper kan oppføres dersom de har, eller antas å ha, lignende effekt som de stoffer, planter og droger som kommer inn under konvensjonene. 5 Forbudt narkotika, særlige kontrolltiltak Tilvirkning, anskaffelse, omsetning, innførsel, utførsel, oppbevaring, besittelse og bruk av narkotika oppført i narkotikalisten med henvisning til denne bestemmelsen, er forbudt, jf. legemiddelloven 22 annet ledd. Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd dersom det foreligger medisinske eller vitenskapelige behov. Gis unntak, kommer likevel forskriften 9 til anvendelse. 6 Industriell bruk Gammabutyrolakton og 1,4-butandiol kan tillates brukt industrielt dersom a) det endelige framstilte produkt ikke har, eller antas å ikke ha, psykoaktiv effekt og b) råvaren ikke kan, eller antas å ikke kunne, gjenvinnes fra det endelige produkt Industriell bruk av Gammabutyrolakton og 1,4-butandiol forutsetter tillatelse fra departementet. Alle bestemmelser i denne forskriften gjelder ved industriell bruk av gammabutyrolakton og 1,4-butandiol. 7 Tilvirkning Tilvirkning av narkotika krever tillatelse i henhold til lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. 23 første ledd. Dyrking av planter og sopper til framstilling av narkotika regnes som tilvirkning av narkotika. 76

82 8 Transport, lagring og håndtering Transport, lagring og håndtering av narkotika skal foregå på en trygg og sikker måte, og være i overensstemmelse med forskrift 21. desember 1993 nr om grossistvirksomhet med legemidler, og forskrift 2. november 2004 nr om tilvirkning og import av legemidler. Grossistvirksomhet og detaljhandel med narkotika må bare skje av virksomhet som har tillatelse i henhold til lov 4. desember 1992 nr 132 om legemidler m.v. 23. Lagring av narkotika skal også være i samsvar med de krav som er fastsatt i den enkelte tillatelse. Narkotika skal ikke lagerholdes i større mengder enn det som er nødvendig for virksomheten. 9 Innførsel og utførsel (1) Narkotika kan bare innføres eller utføres av virksomhet som har a) tillatelse til innførsel eller utførsel av narkotika, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. 23 første og annet ledd, og b) særskilt tillatelse (sertifikat) for hver innførsel og utførsel, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. 23 annet ledd annet punktum (2) Søknad om sertifikat sendes Statens legemiddelverk. Søknaden skal inneholde a) navn, besøksadresse og organisasjonsnummer til norskregistrert importør eller eksportør b) navn og adresse på den norskregistrerte virksomheten som er lagerholder av narkotikaen, dersom den som innfører eller utfører ikke selv er lagerholder c) navn og adresse på utenlandsk importør eller eksportør d) art og mengde narkotika (3) Lagerholder er den virksomhet som er gitt tillatelse til lagerhold av narkotika etter forskrift 2. november 2004 nr om tilvirkning og import av legemidler, eller forskrift 21. desember 1993 nr om grossistvirksomhet med legemidler. (4) Statens legemiddelverk kan kreve opplysninger om bruken av narkotika det søkes om innførsel av. Det skal oppgis i søknaden dersom det søkes om innførsel av narkotika som er ment for utførsel, som ferdig preparat eller råvare, samme år. (5) Ved søknad om utførselssertifikat skal innførselssertifikat fra kompetent myndighet i mottakerlandet vedlegges. (6) Søknad om sertifikat kan avslås dersom det er rimelig grunn til å tro at søker ikke vil kunne oppfylle kravene i forskriften. (7) Sertifikater er gyldige i tre måneder fra utstedelsesdatoen. Statens legemiddelverk kan i særlige tilfeller forlenge gyldighetsperioden. (8) Innførsel eller utførsel av narkotika som sertifikatet omfatter kan ikke fordeles på flere sendinger. (9) Ved utførsel skal utførselssertifikatet vedlegges sendingen. 77

83 (10) Den som innfører eller utfører narkotika skal sørge for at sendingen ikke blir liggende på tollager lenger enn nødvendig. (11) Den som innfører eller utfører narkotika skal påføre grensepasseringsdato og mengde narkotika som er innført eller utført på gjenpart av sertifikatet. Statens legemiddelverk kan kreve framlagt kopi av tolldeklarasjon og faktura for sendingen. 10 Unntak fra krav om inn- og utførselssertifikat Narkotika som inngår i følgende blandinger er unntatt fra kravet om sertifikat: a) Blandinger med innhold av Acetyldihydrocodeinum Codeinum Dihydrocodeinum Ethylmorphinum Nicocodinum Nicodicodinum Norcodeinum og Pholcodinum som inneholder høyst 100 mg/dose av stoffet, eller 2,5 % i udoserte preparater, i blanding med ett eller flere andre stoffer. b) Blandinger med innhold av Propiramum som inneholder høyst 100 mg/dose propiramum, og er tilsatt minst tilsvarende mengde metylcellulose. c) Blandinger med innhold av Dextropropoxyphenum til peroral bruk som inneholder høyst 135 mg/dose av dextropropoxyphenum, eller 2,5 % i udoserte preparater, og ikke inneholder psykotrope stoffer. d) Blandinger med innhold av Cocainum som inneholder høyst 0,1 % cocainum. e) Blandinger med innhold av Opium eller Morphinum som inneholder høyst 0,2 % morphinum i blanding med ett eller flere andre stoffer, og på en slik måte at stoffet vanskelig kan gjenvinnes. f) Blandinger med innhold av Difenoxidum som inneholder høyst 0,5 mg/dose difenoxidum, tilsatt en mengde atropinsulfat svarende til minst 5 % av dosen av difenoxidum. g) Blandinger med innhold av Diphenoxylatum som inneholder høyst 2,5 mg/dose diphenoxylatum, tilsatt en mengde atropinsulfat svarende til minst 1 % av dosen av diphenoxylatum. h) Blandinger med innhold av 78

84 Pulvis ipecacuanhae et opii compositus 10 % opium i pulver 10 % ipecacuanhaerot, i pulver blandet med 80 % hjelpestoffer. 11 Transitt Ved transitt av narkotika som det kreves innførsels- eller utførselssertifikat for, skal gjenpart av utførselssertifikat, eller tilsvarende tillatelse fra vedkommende land, kunne framlegges. Departementet kan i særlige tilfeller hvor sertifikat eller tilsvarende tillatelse ikke følger sendingen likevel tillate transitt. Narkotika under transitt kan ikke omadresseres eller omdirigeres, og arten narkotika eller pakningen ikke forandres, uten særskilt tillatelse fra kompetent myndighet i avsender- og mottakerlandet. 12 Virksomhetens kontroll med lager og varebevegelser Virksomheter som har tillatelse til å håndtere narkotika, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler 23 første og annet ledd, skal ha nødvendig kontroll med lager og varebevegelser av narkotika. Apotekenes kontroll følger av forskrift 26. februar 2001 nr. 178 om apotek, og er unntatt denne bestemmelsen. 13 Kvartalsvis regnskapsplikt Virksomheter som innfører eller utfører narkotika skal levere regnskap til departementet over foregående kvartals innførsel og utførsel av narkotika, unntatt for blandinger oppført i forskriften 10. Dersom virksomheten har flere avdelinger eller filialer, skal ett regnskap leveres. Apotek som har innført eller utført narkotika skal levere regnskap etter denne bestemmelse. Departementet kan bestemme at kvartalsregnskapet skal leveres på fastsatt skjema. Regnskapet skal for hver enkel sending opplyse om a) sertifikatnummer b) stoffnavn c) mengde d) grensepasseringsdato Sertifikatgjenparter og ubenyttede sertifikater legges ved regnskapet. Frist for innlevering av kvartalsregnskap er 14 dager etter utløpet av foregående kvartal. Regnskapet skal undertegnes av den i virksomheten som er gitt fullmakt til dette. 79

85 Regnskap, med bilag, skal oppbevares i virksomheten i minst 10 år. 14 Årlig regnskapsplikt Virksomheter som innfører, utfører, omsetter, oppbevarer eller tilvirker narkotika skal levere regnskap til departementet over siste års håndtering av narkotika, unntatt for blandinger oppført i forskriften 10. Dersom virksomheten har flere avdelinger eller filialer, skal ett regnskap leveres. Apotek er unntatt denne bestemmelsen. Departementet kan bestemme at årsregnskapet skal leveres på fastsatt skjema. Regnskapet skal for hvert enkelt stoff opplyse om a) beholdning ved årets begynnelse og slutt, herunder råvare, halvfabrikata og bruksferdig preparat b) mengde innført fra utlandet c) mengde utført til utlandet d) mengde innkjøpt innenlands, samt navn på leverandør e) mengde omsatt innenlands, samt navn på mottaker (kjøper) f) mengde tap som ikke skyldes tilvirkning, men for eksempel brannskade, tyveri, vannskade eller brekkasje g) mengde svinn ved tilvirkning h) mengde brukt ved analyse eller forsøk i) mengde destruert (fra eget lager) Dersom stoff merket N i narkotikalisten brukes til tilvirkning av annet stoff merket N, skal regnskapet i tillegg opplyse om a) mengde tilvirket b) mengde brukt til tilvirkning Ved tilvirkning av blandinger oppført i denne forskrift 10, skal regnskapet også opplyse om mengde stoff brukt i tilvirkningen. Frist for innlevering av årsregnskap er siste virkedag i april påfølgende år. Regnskapet skal undertegnes av den i virksomheten som er gitt fullmakt til dette. Regnskap, med bilag, skal oppbevares i virksomheten i minst 10 år. 15 Særskilt rapporteringsplikt for tap og svinn Ved betydelig tap og svinn av narkotika, som tyveri, brannskade, vannskade eller brekkasje, skal virksomheten umiddelbart rapportere om dette til Statens legemiddelverk. I tillegg rapporteres etter forskriften 14 annet ledd bokstav f) og g). 80

86 16 Tilsyn Statens legemiddelverk fører, med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler 28, tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. 17 Tilbakekall av tillatelse Departementet kan tilbakekalle hele, eller deler av, tilvirker-, import- eller grossisttillatelsen dersom bestemmelser i denne forskrift ikke overholdes. Tilbakekall av tillatelse kan være midlertidig eller endelig. Departementet kan fastsette i vedtaket hva som skal gjøres med eventuelle lager av råvarer, halvfabrikata og preparater. 18 Gebyr Det kan kreves gebyr for behandling av søknader om særskilt tillatelse til innførsel og utførsel av narkotika. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gebyr, herunder om gebyrets størrelse. 19 Medbringing av legemidler med innhold av narkotika til personlig bruk for reisende Legemidler med innhold av narkotika kan, til eget personlig, medisinsk bruk, medbringes ved inn- eller utreise, uten at det foreligger tillatelse i henhold til forskriften 5 annet ledd og 9 første ledd, når a) legemidlene er rekvirert av lege eller tannlege b) mengden medbrakt legemiddel ikke overstiger én måneds forbruk etter angitt dosering og c) den reisende kan dokumentere, for eksempel ved hjelp av pakningens etikett, resept eller legeerklæring, at legemidlene er rekvirert til eget personlig, medisinsk bruk Departementet kan gjøre unntak fra mengdebegrensningen i bokstav b) dersom det er medisinsk behov for å medbringe legemidler for mer enn én måneds forbruk. Ved reiser innen Schengen-området kan reisende bosatt i Schengen-området framlegge original Schengen-attest i stedet for dokumentasjon nevnt i første ledd. Attesten skal være utstedt av kompetent myndighet i landet den reisende er bosatt. For bosatte i Norge utstedes attesten av apotek. Tollmyndighetene kan kreve at den reisende legger fram dokumentasjon etter første, andre og tredje ledd. 81

87 20 Legemidler til førstehjelpsformål Ved behov for legemidler til førstehjelpsformål kan departementet gi tillatelse til å ta med eller sende legemidler med innhold av narkotika, uavhengig av kravene i forskriften Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 30. juni 1978 nr. 8 om narkotika m.v. (narkotikalisten). 22 Endringer i andre forskrifter I følgende forskrifter skal uttrykkene "narkotika m.v.", "narkotika mv." og " narkotika og psykotrope stoffer mv." endres til "narkotika": 1. Forskrift 17. februar 2006 nr 263 om stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika mv. 1, 2, 3 bokstav b, 9 første ledd, 10 annet ledd bokstav c og i forskriftens tittel. 2. Forskrift 26. februar 2001 nr 178 om apotek (apotekforskriften) 30 og Forskrift 1. mars 1983 nr 628 om salg av legemidler til ikke-medisinsk bruk 1, 3 bokstav b, 4 annet og tredje ledd, 6 nr 4 bokstav b og 7 annet ledd. 4. Forskrift 28. juni 1985 nr 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) kapittel 32-1 første ledd. 5. Forskrift 9. mars 2001 nr 439 om skipsmedisin 3 bokstav g, 16 annet og femte ledd, 18 annet ledd, 19 annet ledd, 21 tredje ledd, 22 fjerde ledd, 25 annet ledd bokstav b, vedleggsliste, tredje punkt og merknad Forskrift 12. februar 2010 nr 156 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 273/2004 og forordning (EF) nr.1277/2005 om narkotikaprekursorer Forskrift 2. november 2004 nr 1441om tilvirkning og import av legemidler 3-1 fjerde ledd og 3-2 femte ledd. 82

88 10 Oppdatering av narkotikalisten og kriterier for oppføring Vedlagt er en kort forklaring fra Statens Legemiddelverk om kriteriene for oppføring på narkotikalisten. Det er diskusjon om hvordan oppføringer skal skje i fremtiden og du kan gjøre deg kjent med utviklingen på legemiddelverkets nettsider: Antallet nye syntetiske stoffer og grupper av stoffer i beslag i Norge er sterkt økende. Allikevel utgjør beslagene foreløpig en meget liten del av de totale beslagene. Det er greit å vite at mange av stoffene er oppfunnet for lenge siden og hentet frem igjen fra tilgjengelig litteratur. Vedlagt er en kort beskrivelse av gangen i hvordan et stoff blir klassifisert som narkotika, kriterier for oppføring på listen samt hvorfor stoffene hentes fram igjen fra tilgjengelig, ofte gammel litteratur. Selv om stoffene er produsert for lenge siden er det ikke automatikk i at laboratoriet som benyttes til analyse av innsendt urin og/eller blod har stoffet tilgjengelig for sammenlikning i sin database. Det kan da skje at en positiv prøve ikke påvises, fordi referansestoffet ikke finnes i laboratoriets database. Politiet er pålagt å benytte laboratoriet til Folkehelseinstituttet, avdeling rettstoksikologi. På deres hjemmeside finnes det oversikt over hvilke stoffer laboratoriet til enhver tid er i stand til å påvise. 1=5565:0:15,3201:1:0:0:::0:0 En annen problemstilling kan belyses med et eksempel: De syntetiske cannabisoljene, f. eks. JWH 018 (ble oppfunnet i 1971, oppført på norsk narkotikaliste i 2011) er så sterke (over 100 ganger sterkere enn normal styrkegrad på hasjisj) at mengden benyttet for å få rus er meget lav. Urinprøve kan da ikke benyttes for å påvise stoffet. Man kan observere personen røyke stoffet, man kan se at personen er påvirket av cannabis med arbeidsteknikken tegn og symptom, men urinprøven vil være negativ. Syntetiske cannabisoljer kan bare påvises ved innsendte spyttprøver (ikke hurtigtest spytt) og blodprøver. 83

89 Oppdatering av narkotikalisten Produsentene av illegal narkotika er kreative og det er et stadig tilfang av nye narkotiske stoffer på markedet. Legemiddelverket har en viktig oppgave i å oppdatere listen over stoffer som er å anse som narkotika i Norge og forbereder nå opptak av flere nye stoffer på listen. Legemiddelverkets oppgave er å vurdere hvor farlig et stoff er og hvor vanedannende det er. Før stoffene blir foreslått oppført, vurderer vi om stoffene oppfyller kravene for oppføring på listen, forklarer seksjonssjef Martin Bjerke. I 2010 ble 11 nye stoffer tatt opp på narkotikalisten. I år blir det foreslått nye stoffer, inkludert syntetiske cannabinoider. Dette er narkotikalisten Narkotikalisten er en oversikt over narkotiske midler. Listen inneholder stoffer og planter som kommer inn under FNs narkotikakonvensjoner. Legemiddelverket kan også føre opp andre stoffer og planter dersom de har lignende skadevirkninger som allerede oppførte stoffer. Slike nasjonale oppføringer skjer etter en ordinær høring. Det dukker stadig opp nye stoffer og planter som kan anvendes som rusmidler. Derfor vurderes den nasjonale narkotikalisten fortløpende, forklarer seksjonssjef Martin Bjerke. Legemiddelverket samarbeider med Kripos og tollmyndighetene, i tillegg til å få innspill om nye stoffer fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning). Verne om folkehelsen - Vi skal gi befolkningen informasjon om hva som er ulovlige og skadelige produkter og dermed medvirke til å hindre helsefarlig og livsfarlig bruk. Derfor er narkotikalisten viktig. En oppdatert narkotikaliste er også viktig fordi det gir toll og politi bedre muligheter og verktøy for å bekjempe narkotikakriminalitet, forklarer Bjerke. Konsekvensen av å føre nye stoffer på narkotikalisten er at stoffene reguleres strengere når det gjelder tilvirkning, innførsel, besittelse og bruk. Forslag til høring - Det er viktig å gjøre en grundig vurdering av dokumentasjonen av stoffene og våre forslag til endringer sendes på høring til en rekke faginstanser, forklarer Bjerke. Endelig avgjørelse på om stoffene tas opp på narkotikalisten fører til en forskriftsendring. Endre dagens forskrift - Vi utreder også en forskriftsendring på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ønsket er at forskriften gjør det mulig å føre opp grupper av beslektede stoffer i tillegg til oppføring av enkeltstoffer. På den måten kan en oppføring på narkotikalisten favne flere av de stadig nye stoffene som kommer på markedet, forklarer Bjerke. 84

90 85

91 86

92 11 Vegtrafikkloven med forandringer Hjemmel for at det kan kreves at alle bilførere som blir stoppet må blåse i alkometer, finner vi i Vegtrafikklovens 22a. 1. ledd, nr. 4. For å kunne gjennomføre dette uten noen form for mistanke, må politiet opplyse at fører er stanset i en trafikkontroll. Vegtrafikkloven 22a, 2. ledd er forandret og her finner vi hjemmel for å benytte arbeidsteknikken tegn og symptom i forbindelse med mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand. Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i 22, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning og fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om føreren er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel. NB. Husk at «skjellig grunn» etter Straffeprosesslovens 195 eller «grunn til å tro» etter Vegtrafikklovens 22a, 2. ledd begge krever en objektiv begrunnet mistanke. Spør deg selv: Hva er det ved personen som gjør at jeg mistenker ham for å være ruspåvirket? Din mistanke skal inn i ethvert dokument som skrives etter gjennomført tegn og symptom, uavhengig av resultat. Det være seg anmeldelse, rapport, logg, vaktjournal eller annet. Vedlegg: o Vegtrafikkloven m/oppdateringer fra o Presentasjonsfoiler hentet fra UPs trafikkurs januar 2012, der de viktigste forandringene i vegtrafikkloven blir vektlagt spesielt. 87

93 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK LOV nr 04: Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven). Skriv ut DATO: LOV DEPARTEMENT: SD (Samferdselsdepartementet) IKRAFTTREDELSE: , SIST-ENDRET: LOV fra SIST-ENDRET: LOV ENDRER: SYS-KODE: BG15e, D02 NÆRINGSKODE: 711, 9121 KORTTITTEL: Vegtrafikkloven vtrl. Sentrale forskrifter INNHOLD Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven). Kap. I. Innledning. 1. Lovens område. 2. Definisjoner. Kap. II. Trafikk m.m. 3. Grunnregler for trafikk. 4. Trafikkregler. 5. Skiltregler m.m. 6. Fartsregler. 7. Særlige forbud mot trafikk. 7a. Vegprising 8. Parkering. 9. Trafikkregulering. 10. Trafikkontroll m.m. 11. Unntak for utrykningskjøretøy m.m. 12. Plikter ved trafikkuhell. Kap. III. Kjøretøyer m.m. 13. Krav til kjøretøyer og bruk av kjøretøyer. 13a. Forbud mot varslingsutstyr o.l. i motorvogn 14. Godkjenning av kjøretøyer og utstyr m.m. 15. Registrering av motorvogn. 16. Unntak fra registreringsplikten. 17. Bruk av motorvogn mv. 18. (Opphevet ved lov 14 juni 2002 nr. 20 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 14 juni 2002 nr. 536).) Kjøretøykontroll. 19a. Kjøretøyverksteder m.m. 20. Utenlandsk motorvogn. Kap. IV. Fører av kjøretøy m.m. 21. Alminnelige plikter. 22. Ruspåvirkning av motorvognfører 22a. Testing av ruspåvirkning 22b. Pliktmessig avhold 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m. 23a. Personlig verneutstyr. 23b. Forbud mot bruk av elektronisk utstyr i motorvogn 24. Alminnelige regler om førerett, førerkort, føreprøve og kompetansebevis 88

94 24a. Sperrefrist for retten til å føre førerkortpliktig Kompendium motorvogn på - Tegn grunn og symptom av straffbart forhold m.m. 25. (Opphevet ved lov 10 apr 1981 nr. 8.) Øvingskjøring. 27. Trafikklærere og trafikkskoler. 28. Trafikkopplæring. 29. Kvalifikasjonskrav til yrkessjåfører 30. Motorvognfører med utenlandsk førerkort eller kompetansebevis Kap. V. Straff og inndragning m.m. 31. Alminnelige straffebestemmelser 31a. Gebyr for parkeringsovertredelser og visse andre overtredelser. 31b. Forenklet forelegg. 32. Overtredelse av vegtrafikkbestemmelser i utlandet. 33. Tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. 34. Tilbakekall av retten til å føre motorvogn mv. på grunn av særlige forhold 35. Forbud mot å kjøre førerkortfri motorvogn. 36. Forbud mot bruk av kjøretøy, inndragning av kjennemerke og vognkort og pålegg om hvile 36a. Gebyr for overlasting. 36b. Tilbakeholdsrett i motorvogn. 37. Fjerning og forvaring av kjøretøy m.m. 38. Panterett og inndriving m.m. Kap. VI. Forskjellige bestemmelser. 39. Klage og omgjøring av politiets vedtak om tilbakekall av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv., bruksnekting m.m. 40. Forkorting på grunn av etterfølgende forhold. 40a. Ansvar for trafikksikkerhetsarbeid. 40b. Utgifter til ledsaging av spesialtransporter. 41. Kjøretøy kjøpt på avbetaling. 42. Forsvarets og Sivilforsvarets kjøretøyer. 43. Gjennomføring av loven. 43a. Forholdet til tjenesteloven Kap. VII. Undersøkelse av trafikkulykker mv. 44. Undersøkelsesmyndigheten 45. Varsling av trafikkulykker mv. 46. Sikring av bevis mv. 47. Forklaringsplikt til undersøkelsesmyndigheten mv. 48. Taushetsplikt 49. Forbud mot bruk som bevis i straffesak 50. Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver 51. Undersøkelsesrapporter mv. Kap. VIII. Slutningsbestemmelser. 52. Ikrafttreden m.m. Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven). Lovens tittel endret ved lov 25 nov 2011 nr. 45. Jf. lover 19 juni 1959 nr. 2, 3 feb 1961, 21 juni 1963 nr. 23, 10 juni 1977 nr. 82. Jf. tidligere lover 21 juni 1912 (om veivæsenet), 20 feb 1926 (om motorvogner), 21 juni 1963 (om avgift for parkering av kjøretøy). Kap. I. Innledning. 1. Lovens område. Denne lov gjelder all trafikk med motorvogn. Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg eller på område som har alminnelig trafikk med motorvogn. Trafikk eller ferdsel omfatter i denne lov også opphold på veg eller på område der det er alminnelig adgang til og vanlig å kjøre med motorvogn. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for annet område enn nevnt i paragrafen her, eller at den helt eller delvis ikke skal gjelde for slikt område. For Svalbard og Jan Mayen gjelder loven med de endringer som Kongen måtte fastsette av hensyn til de stedlige forhold. Endret ved lover 12 juni 1987 nr. 64, 4 juli 1991 nr

95 2. Definisjoner. Kompendium - Tegn og symptom Med veg forstås i denne lov også gate og plass, herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg. Med kjøretøy forstås innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Med motorvogn forstås kjøretøy som blir drevet fram med motor. Departementet kan bestemme at også annen innretning skal regnes som kjøretøy etter denne lov. Tilsvarende kan departementet bestemme at innretning som etter foregående ledd er kjøretøy, ikke skal omfattes av loven. Kongen kan fastsette i hvilken utstrekning bestemmelser i eller i medhold av denne lov skal gjelde for trafikk med sporvogn eller annet skinnekjøretøy som kjører på eller over veg. Endret ved lov 4 juli 1991 nr. 49. Kap. II. Trafikk m.m. 3. Grunnregler for trafikk. Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen. Endret ved lov 4 juli 1991 nr Trafikkregler. Kongen gir alminnelige regler for kjørende, ridende og gående trafikk. Departementet kan gi særlige trafikkbestemmelser for en kommune eller del av en kommune. Departementet kan delegere sin myndighet til å gi slike bestemmelser til regionvegkontoret, kommunen eller lokal politimyndighet. Endret ved lover 10 apr 1981 nr. 8, 4 juli 1991 nr. 49, 21 juni 2002 nr. 39 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 576). 5. Skiltregler m.m. Enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte. Departementet gir regler om offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerkinger, herunder om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking. Myndighet til å treffe vedtak om oppsetting og oppmerking kan også delegeres til kommuner. Vedkommende myndighet har på privat og offentlig eiendom rett til å sette opp offentlig trafikkskilt, signal, utstyr for kontroll av trafikk og feste for slike innretninger og til å foreta oppmerking. For skade og ulempe voldt ved slike tiltak ytes erstatning fastsatt ved skjønn. For så vidt gjelder offentlig veg, dekkes utgifter ved tiltakene som vegutgifter etter reglene i veglova, men er et tiltak truffet av hensyn til noen bestemt persons interesse, kan han pålegges å erstatte utgiftene helt eller delvis etter regler gitt av departementet. For private vegers vedkommende kan departementet gi regler om hvem som skal bære utgiftene. Offentlig trafikkskilt, signal eller oppmerking må ikke brukes på eller ved veg uten tillatelse av vedkommende myndighet. Det samme gjelder skilt, signal eller oppmerking som kan forveksles med offentlige. Dersom det uten tillatelse er satt opp skilt eller signal eller foretatt oppmerking, kan dette fjernes eller kreves fjernet av myndigheten. Det er forbudt å endre, fjerne eller skade offentlig trafikkskilt, signal, utstyr til kontroll av trafikk, oppmerking eller innretning for vegsperring. Endret ved lover 10 apr 1981 nr. 8, 4 juli 1991 nr Fartsregler. Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet. Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t. Departementet kan delegere til regionvegkontoret, politiet eller kommunen å avgjøre om et område skal regnes som tettbygd strøk etter denne lov, og kan fastsette grensene for det tettbygde strøk. I trafikkregler gitt i medhold av 4 kan det fastsettes nærmere bestemmelser om fartsgrenser, herunder om lavere fartsgrense for bestemte grupper av motorvogner. 90

96 Departementet kan gi særlige regler om fartsgrenser Kompendium for område - Tegn utenfor og symptom veg, eller på veg stengt for alminnelig ferdsel. Departementet kan som forsøksordning sette lavere generelle fartsgrenser enn hva som er bestemt i andre ledd for bestemte områder og/eller for bestemte tider. Fartsgrensene gjelder ikke for konkurranseskjøring 1 som med politiets tillatelse holdes på særskilt bane eller veg som stenges for all annen trafikk. Endret ved lover 10 apr 1981 nr. 8, 4 juli 1991 nr. 49, 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 juli 1995), 21 juni 2002 nr. 39 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 576). 1 Skal vel være «konkurransekjøring». 7. Særlige forbud mot trafikk. Kongen eller den han gir fullmakt kan forby bestemte grupper av kjøretøyer. Forbudet kan begrenses til å gjelde på eller utenfor visse veger og innenfor et bestemt tidsrom. Det kan på samme måte gjelde bestemte trafikantgrupper. Det kan treffes midlertidig vedtak om forbud mot all trafikk eller om annen regulering av trafikk på veg dersom forhold på vegen eller i dens omgivelser, arbeid på vegen eller vegens tilstand tilsier det. Slikt vedtak treffes for riksveg og fylkesveg av regionvegkontoret og for kommunal veg av kommunen. Vegdirektoratet kan bestemme at transport av visse typer farlig gods kun skal være tillatt på visse veger, til visse tider eller på andre særlige vilkår. Vegdirektoratet kan gi vegkontoret adgang til å gjøre unntak fra slik forskrift. Endret ved lover 10 apr 1981 nr. 8, 4 juli 1991 nr. 49, 14 juni 2002 nr. 20 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 14 juni 2002 nr. 536), 21 juni 2002 nr. 39 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 576). 7a. Vegprising Departementet kan bestemme at det innføres vegprising i et nærmere fastsatt område. Med vegprising menes et trafikkregulerende virkemiddel der trafikantene må betale et beløp for å benytte bestemte deler av vegnettet til bestemte tider. Nettoinntektene fra vegprising skal fordeles mellom staten og berørte kommuner og fylkeskommuner. Nettoinntektene skal nyttes til transportformål i det berørte området, herunder kollektivtransport, trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak. Vegprising skal bare innføres når de berørte kommuner og fylkeskommuner gir sin tilslutning til dette. Departementet kan likevel i særlige tilfelle pålegge de berørte kommuner og fylkeskommuner gjennomføring av vegprising. Departementets vedtak etter paragrafen her krever samtykke fra Stortinget. Departementet kan gi nærmere forskrifter for å regulere ordningen, herunder om prinsipper for takstfastsettelse, om tilleggsavgift ved unnlatt betaling og om fordelingen av nettoinntektene. Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 86 (ikr. 24 okt 2011 iflg. res. 21 okt 2011 nr. 1040). 8. Parkering. Kongen kan gi forskrift om avgift for parkering av kjøretøy på veg åpen for alminnelig ferdsel og om forbud mot slik parkering uten at avgift blir betalt på forhånd. Kommunen kan gis myndighet til å innføre og håndheve slike ordninger. Kongen kan gi forskrift om kommunens adgang til å reservere parkering etter behovsprøving i nærmere avgrenset område for personer bosatt i området, eller andre med særlig behov for slik parkering. Det samme gjelder adgang til å reservere enkelte parkeringsplasser for bestemte kjøretøy, kjøretøygrupper eller personer, eller gi disse adgang til å parkere utover eventuell maksimaltid på stedet. Endret ved lover 21 juni 1968 nr. 5, 10 apr 1981 nr. 8, 12 juni 1987 nr. 64, 4 juli 1991 nr Trafikkregulering. Politiet kan regulere trafikken slik forholdene i hvert enkelt tilfelle krever det, og kan herunder fravike det som er fastsatt i eller i medhold av 4, 5, 6, 7 og 8. Politiet kan også som ledd i trafikkregulering helt eller delvis sperre en vegstrekning for et kortere tidsrom. Enhver plikter straks å rette seg etter de påbud og forbud om regulering av trafikken som politiet gir muntlig, eller ved tegn, skilt, signal eller på annen måte. 10. Trafikkontroll m.m. Fører av kjøretøy skal straks stanse for kontroll når det kreves av politiet eller kontrollpersonell fra regionvegkontoret. Føreren plikter å vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, og straks etterkomme påbud gitt med hjemmel i denne lov. Departementet kan gi andre offentlige tjenestemenn myndighet til å foreta kontroll og gi påbud som nevnt i første ledd. 91

97 Endret ved lover 10 apr 1981 nr. 8, 12 juni 1987 nr. 64, 23 juni 1995 Kompendium nr. 40 (ikr. - Tegn 1 okt 1995), og symptom 21 juni 2002 nr. 39 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 576). 11. Unntak for utrykningskjøretøy m.m. Kongen gir regler om adgang til å fravike det som er fastsatt i eller i medhold av 4, 5, 6, 7, 8 og 9 for fører av utrykningskjøretøy, fører av kjøretøy i polititjeneste og fører av vegarbeidsmaskin eller annet kjøretøy som nyttes til arbeid på eller ved veg. Det samme gjelder for fører av kjøretøy i regionvegkontorets tjeneste og offentlig parkeringskontrolltjeneste. Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 65, 12 juni 1987 nr. 64, 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 okt 1995), 21 juni 2002 nr. 39 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 576). 12. Plikter ved trafikkuhell. Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede. De som er innblandet i trafikkuhell, har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse. Fører av kjøretøy skal også oppgi eierens navn og adresse og i tilfelle motorvognens kjennemerke. Har trafikkuhell medført død eller skade på person og skaden ikke er ubetydelig, skal de som er innblandet i uhellet, sørge for at politiet snarest mulig blir underrettet om uhellet. Før politiet kommer til stede etter slikt uhell, skal de som er innblandet, ikke forlate stedet uten at det er nødvendig eller politiets samtykke er innhentet. Må en som er innblandet i et uhell som nevnt, forlate stedet, skal han snarest underrette politiet om sin befatning med uhellet og om navn og adresse. Har trafikkuhell voldt materiell skade, og det ikke er noen til stede som kan vareta skadelidtes tarv, skal den som har voldt skaden, snarest mulig underrette skadelidte eller politiet om uhellet. Kjøretøy som etter trafikkuhell er plassert slik at det kan være til fare eller hinder for trafikken, skal straks flyttes til et egnet sted. Dersom hensynet til trafikksikkerheten tillater det, skal de som er innblandet i uhellet, ha anledning til å foreta oppmåling og oppmerking før kjøretøyet flyttes. Har trafikkuhellet medført død eller alvorlig skade på person, må innblandet kjøretøy bare flyttes med politiets samtykke eller dersom det fører til vesentlig fare eller uforholdsmessig hindring av trafikken om kjøretøyet blir stående til politiet kommer. Må kjøretøy som er innblandet i slikt uhell, flyttes før politiet kommer til stedet, skal de som er innblandet i uhellet, så vidt mulig sørge for oppmåling eller oppmerking av kjøretøyets plassering. Før politiet kommer til stede etter trafikkuhell som har medført død eller alvorlig skade på person, må spor ikke fjernes og andre forhold av betydning for etterforskningen ikke endres uten at det er strengt nødvendig. De som er innblandet i uhellet, skal søke å hindre fjerning av spor og endring av andre forhold av betydning. Endret ved lov 19 juni 1970 nr. 65. Kap. III. Kjøretøyer m.m. 13. Krav til kjøretøyer og bruk av kjøretøyer. Kjøretøy skal være bygget, innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at det kan brukes uten å volde unødig fare eller ulempe og uten å skade veg. Departementet gir nærmere bestemmelser om bruk, og om konstruksjon, innretning, vekt, mål og utstyr, herunder verneutstyr, m.m. for de forskjellige grupper av kjøretøyer, og om last og antall personer kjøretøyet kan føre. Departementet kan fastsette at kjøretøy skal være utstyrt med apparat for registrering av kjøre- og hviletid m.v. (jfr. 21, annet ledd) og gir nærmere bestemmelser om godkjenning, montering og kontroll av slike apparater. Utgiftene til anskaffelse, montering og kontroll av apparatene dekkes av kjøretøyets eier. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om godkjenning og kontroll av verksteder som skal montere, kontrollere eller reparere sikkerhetsmessige eller miljømessige innretninger i kjøretøyer. Departementet kan gi forskrifter om gebyr for godkjenning av og tilsyn med verksteder for fartsskriver. Endringer som øker den maksimale hastighet eller ytelse på motorsykkel (herunder moped) utover grenser fastsatt for vedkommende gruppe av motorsykler i medhold av annet ledd, må ikke foretas. Med samtykke fra departementet kan en kommune innføre gebyr for bruk av piggdekk i nærmere fastsatt område. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om slikt tiltak. Departementet kan pålegge en kommune å gjennomføre ordning som nevnt i dette ledd. Endret ved lover 12 juni 1987 nr. 64, 4 juli 1991 nr. 49, 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 okt 1995), 16 jan 1998 nr. 8 (ikr. 1 mai 1998 iflg. res. 3 apr 1998 nr. 324), 25 apr 2008 nr. 12 (ikr. 25 apr 2008 iflg. res. 25 apr 2008 nr. 399). 13a. Forbud mot varslingsutstyr o.l. i motorvogn 92

98 I motorvogn er det forbudt å besitte eller bruke utstyr Kompendium som har - Tegn til formål og symptom å varsle om eller forstyrre trafikkontroller. Forbudet omfatter utstyr som blokkerer, mottar eller sender signaler fra eller til utstyr for kontroll og overvåkning av trafikk. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser til presisering og utfylling av forbudet i første ledd. Tilføyd ved lov 8 juni 2001 nr Godkjenning av kjøretøyer og utstyr m.m. Departementet gir nærmere bestemmelser om undersøkelse og godkjenning (herunder typegodkjenning) av kjøretøyer og av deler og utstyr til kjøretøyer. Departementet kan bestemme at visse deler eller utstyr til kjøretøyer eller til vern for fører, passasjerer eller andre i trafikken skal godkjennes (eller typegodkjennes) før det tillates brukt, og kan forby handel med deler eller utstyr som ikke er godkjent. Departementet kan bestemme at det for godkjenning som nevnt i første eller annet ledd skal betales gebyr. Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 okt 1995). 15. Registrering av motorvogn. Motorvogner skal registreres. Departementet gir nærmere bestemmelser om slik offentlig registrering av motorvogner, om kjennemerker (nummerskilt) og om vognkort. Departementet kan bestemme at tilhenger til motorvogn skal registreres som motorvogn. Den som melder en motorvogn til registrering, har plikt til å gi de opplysninger som kreves i samband med registreringen. Når motorvogn skifter eier, skal både den tidligere og den nye eier innen 3 dager gi skriftlig melding til registreringsmyndigheten. Eier av motorvogn plikter å melde adresseendring innen 3 dager til registreringsmyndigheten. Registrering kan ikke skje uten at det er lagt fram trygdeerklæring fra et trygdelag i samsvar med bilansvarslova eller bevis for at motorvognen ikke trenger å være trygdet etter nevnte lov. Utgiftene til kjennemerker bæres av motorvognens eier dersom ikke departementet bestemmer noe annet. 16. Unntak fra registreringsplikten. Departementet kan unnta bestemte grupper av kjøretøy eller bestemt bruk av kjøretøy fra registreringsplikt m.m. etter 15. Registreringsmyndigheten kan tillate bruk av motorvogn for kortere tid eller for et enkelt høve uten at motorvognen er registrert m.m. etter 15. I så fall skal motorvognen være i forsvarlig stand og være påsatt særlige kjennemerker. Før tillatelsen blir gitt, må det i samsvar med bilansvarslova være lagt fram trygdeerklæring fra et trygdelag eller bevis for at motorvognen ikke trenger å være trygdet etter nevnte lov. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om tillatelse til slik bruk av motorvogn som nevnt i annet ledd og kan sette særlige vilkår for tillatelsen, herunder krav om gebyr. Endret ved lov 4 juli 1991 nr Bruk av motorvogn mv. For så vidt ikke annet følger av 16, må motorvogn eller andre registreringspliktige kjøretøyer ikke brukes uten at de er meldt til registrering og påsatt lovlige kjennemerker og det er utferdiget vognkort. Vognkortet skal alltid følge med under bruken. Registreringspliktig kjøretøy uten lovlige kjennemerker skal ikke være parkert utover 14 dager på offentlig veg eller privat veg skiltet med offentlig trafikkskilt. Eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådighet over den, plikter å forvisse seg om at den som han lar bruke motorvognen, fyller vilkårene for å føre den. Endret ved lover 8 juni 2001 nr. 30, 20 juni 2003 nr (Opphevet ved lov 14 juni 2002 nr. 20 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 14 juni 2002 nr. 536).) 19. Kjøretøykontroll. Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet blir framstilt til kontroll når politiet eller regionvegkontoret krever det. Han plikter også å gi de opplysninger om kjøretøyet som kreves. Departementet kan ved forskrift gi bestemmelser om frammøte for kontroll av kjøretøy, om godkjenning og tilsyn med steder som utfører kjøretøykontroll, og om vederlag for kontroll av kjøretøy. Departementet kan ved forskrift også gi bestemmelser om gjennomføring av tilfeldig og uanmeldt kontroll av kjøretøy langs vegen. Regionvegkontoret har rett til å foreta inspeksjon hos den som driver handel med motorvogn eller med godkjenningspliktig utstyr til motorvogn, for å kontrollere motorvogner, tilhengere og utstyr til motorvogn som forhandleren har til salgs. 93

99 Endret ved lover 4 juli 1991 nr. 49, 28 apr 1994 nr. 9 (ikr. 1 mai 1994), 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 okt 1995), 21 juni 2002 nr. 39 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 576), 18 juni 2004 nr a. Kjøretøyverksteder m.m. Bare kjøretøyverksteder som er godkjent av Statens vegvesen kan utføre reparasjons-, vedlikeholds-, ombyggings-, oppbyggings- og påbyggingsarbeid på motorvogn og tilhenger til motorvogn. Departementet kan ved forskrift fastsette at visse kjøretøygrupper eller visse typer arbeid faller utenfor reglene i første ledd. Det kan også fastsettes særregler eller unntaksregler for visse verksteder, kjøretøykategorier og visse typer arbeid. Departementet kan gi nærmere bestemmelser til gjennomføring og utfylling av paragrafen, herunder om vilkår for godkjenning av kjøretøyverksteder, om plikter godkjenningen fører med seg, om tilbakekall av godkjenning og om kontroll av kjøretøyverksteder. Tilføyd ved lov 18 juni 2004 nr Utenlandsk motorvogn. Departementet gir bestemmelser om i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår motorvogn eller tilhenger som er registrert eller hjemmehørende i fremmed stat kan tillates brukt her i riket. Kap. IV. Fører av kjøretøy m.m. 21. Alminnelige plikter. Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter. Departementet kan gi forskrifter om kjøre- og hviletid, om arbeidstid og om arbeidsvilkår for førere, grupper av førere, andre arbeidstakere innenfor vegtransport og avtalepart i transportoppdrag. Departementet kan videre gi forskrifter om plikt til å registrere opplysninger om disse forhold og om lagring, nedlasting, oppbevaring, innsending og kontroll av opplysningene, og om kontrollmyndighetenes tilgang til virksomheter, kjøretøy og kontrollapparater. Departementet kan også gi forskrifter om gebyr for utstedelse av fartsskriverkort. Endret ved lover 18 juni 2004 nr. 40, 25 apr 2008 nr. 12 (ikr. 25 apr 2008 iflg. res. 25 apr 2008 nr. 399). Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 20 og nr. 24e (frd. 561/2006). 22. Ruspåvirkning av motorvognfører Ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene i loven. Overstiger konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i loven, eller en mengde slikt middel i kroppen som kan føre til så stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes han i alle tilfeller for påvirket i forhold til bestemmelsene i loven. Dette gjelder likevel ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til gyldig resept. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel, med mindre slikt middel er inntatt i henhold til gyldig resept, jf. tredje ledd. Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. Departementet kan gi forskrift om grenser for konsentrasjoner i blodet av annet berusende eller bedøvende middel som nevnt i tredje ledd og 31 annet ledd. Endret ved lover 10 apr 1981 nr. 8, 24 juni 1988 nr. 66, 22 sep 2000 nr. 79 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 22 sep 2000 nr. 959), 17 des 2010 nr. 91 (ikr. 1 feb 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 38) som endret ved lov 25 nov 2011 nr. 45. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr a. Testing av ruspåvirkning Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om motorvognfører er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når: 94

100 1) det er grunn til å tro at han har overtrådt bestemmelsene Kompendium i - 22 Tegn eller og symptom 22 b, 2. det er grunn til å tro at han har overtrådt andre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, og departementet har bestemt at overtredelsen kan ha slik virkning, 3. han med eller uten egen skyld er innblandet i trafikkuhell, eller 4. han er blitt stanset i trafikkontroll. Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i 22 eller 22 b, kan politiet fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. 1 Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om føreren er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel. Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av lege, sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det. Departementet gir nærmere bestemmelser om undersøkelsene nevnt i de foregående ledd. Tilføyd ved lov 10 apr 1981 nr. 8, endret ved lover 24 juni 1988 nr. 66, 4 juli 1991 nr. 49, 17 des 2010 nr. 91 (ikr. 17 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1613), 25 nov 2011 nr. 45, 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 feb 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 38). 1 Dette punktum lød før sist ikraftsatte lovendring som, formentlig ved en inkurie, overskrev en mellomliggende lovendring: «Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i 22, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning og fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen.» 22b. Pliktmessig avhold Den som fører motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods, må i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel. Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra den tid da vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet avsluttes. Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden begynner. Tilføyd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 feb 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 38). 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m. Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet. Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand. Endret ved lov 4 juli 1991 nr a. Personlig verneutstyr. Kongen kan bestemme at personlig verneutstyr og annet utstyr til sikring av personer skal brukes under kjøring med motorvogn. Kongen kan gi nærmere regler om omfanget av bruken og unntak fra påbudet. Det kan bestemmes at føreren skal være ansvarlig for at passasjer under 15 år bruker utstyr som nevnt i første punktum. Tilføyd ved lov 13 juni 1975 nr. 48, endret ved lover 10 apr 1981 nr. 8, 12 juni 1987 nr. 64, 18 juni 2004 nr b. Forbud mot bruk av elektronisk utstyr i motorvogn Departementet kan gi nærmere bestemmelser om forbud mot bruk i motorvogn av elektronisk utstyr som kan forstyrre føreren. Tilføyd ved lov 17 des 1999 nr Alminnelige regler om førerett, førerkort, føreprøve og kompetansebevis Den som skal føre motorvogn må ha førerett og ha ervervet førerkort der dette kreves, samt eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe av motorvogner. Under kjøring skal fører alltid ha førerkort og kompetansebevis med seg. Departementet kan bestemme at offentlig aldersbevis eller bevis for å ha gjennomgått bestemt opplæring må medbringes under kjøring med førerkortfrie motorvogner. Den som skal få førerett for personbil, må være fylt 18 år. Departementet kan fastsette en høyere eller lavere nedre aldersgrense for førerett for bestemte førerkortklasser. Den som skal få førerkort må være edruelig, og det må ikke være noe å si på hans vandel ellers. Han må ha tilstrekkelig syn og førlighet, nødvendig fysisk og psykisk helse og ha bestått førerprøve. Ved kjøring til førerprøve anses kandidat som fører av motorvognen. 95

101 Departementet kan gi forskrift om førerprøve og førerett, herunder gebyr, gyldighetstid, fastlagt føreropplæring før førerprøve, helsekrav, krav til tilleggsopplæring og vilkår og begrensninger i føreretten. Departementet kan gi forskrift om førerkort og kompetansebevis, herunder gebyr, førerkortklasser, gyldighetstid, utferdigelse, utskifting, unntak fra førerkortplikt, midlertidig kjøretillatelse, aldersbevis og bevis for å ha gjennomgått bestemt trafikkopplæring. Dersom innehaver av førerkort ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet etter femte ledd, plikter han å gi melding om det til fylkesmannen som må gi melding til politiet, jf. 34. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om utstedelse av norsk førerkort på grunnlag av gyldig utenlandsk førerett. Det kan herunder gis bestemmelser om innlevering av det utenlandske førerkortet, samt om innhenting av opplysninger om vedkommende. Det kan også bestemmes at førerprøve kan unnlates eller at vedkommende skal ha bestått en forenklet førerprøve. Departementet kan sette særlige vilkår i tillegg til vilkårene i tredje og fjerde ledd for den som vil ha førerett for bestemte førerkortklasser eller for bestemte grupper av motorvogner. Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav, herunder grunn- og etterutdanning for førerprøvesensorer. Endret ved lover 21 juni 1968 nr. 5, 13 juni 1980 nr. 42, 10 apr 1981 nr. 8, 12 juni 1987 nr. 64, 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 19 des 2003 nr. 133 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1764), 18 juni 2004 nr. 40, 25 feb 2011 nr. 6, jf. dir 2006/ a. Sperrefrist for retten til å føre førerkortpliktig motorvogn på grunn av straffbart forhold m.m. Den som har kjørt motorvogn uten å ha førerett for den aktuelle førerkortklassen, kan ikke få slik førerett første gang før det er gått 6 måneder siden den ulovlige kjøringen fant sted. Er han yngre enn den lovlige minstealderen for slik førerett, løper sperrefristen til det er gått 6 måneder fra den dagen han oppnår minstealderen. Er det voldt større skade ved kjøringen, skal sperrefristen etter første og andre punktum være ett år. Tilsvarende gjelder også for den som ulovlig endrer maksimal hastighet eller ytelse i motorvogn i strid med 13 femte ledd. Blir en som ikke har førerett ilagt straff for en overtredelse som ville ha ført til tap av retten til å føre motorvogn for en viss minstetid eller for alltid etter tvingende regler i eller i medhold av 33, skal det i samme dom eller forelegg fastsettes en sperrefrist for å gi førerett til vedkommende. Fristen skal ikke settes kortere enn den perioden for tap av førerett som i tilfelle skulle ha vært fastsatt etter 33. Blir den som ikke har førerett, med skjellig grunn mistenkt for straffbart forhold som kan ha betydning for adgangen til å få førerkort, kan politimesteren eller den han gir myndighet bestemme at førerett ikke kan erverves før saken er endelig avgjort, likevel ikke ut over 3 måneder uten kjennelse av tingretten. Tilføyd ved lov 21 juni 1968 nr. 5, endret ved lover 10 apr 1981 nr. 8, 4 juli 1991 nr. 49, 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 okt 1995), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 4 juli 2003 nr. 77 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1614), 18 juni 2004 nr (Opphevet ved lov 10 apr 1981 nr. 8.) 26. Øvingskjøring. Øvingskjøring må ikke være til fare eller unødig ulempe for annen trafikk. Politiet kan av hensyn til trafikkforholdene forby eller begrense øvingskjøring på bestemte steder og til bestemte tider. Øvingskjøring med motorvogn må ikke finne sted tidligere enn 2 år før det tidspunkt da eleven etter sin alder kan få førerett for vedkommende motorvogngruppe. Departementet kan fastsette strengere alderskrav for øvingskjøring for visse motorvogngrupper. Er øvingskjøringen ledd i føreropplæring mot vederlag, kan den bare finne sted når det brukes godkjent lærevogn og eleven ledsages i vognen av godkjent lærer. I andre tilfelle må eleven ledsages i motorvognen av person som har fylt 25 år og har gyldig førerett for vedkommende motorvogngruppe og har hatt slik førerett uavbrutt i minst 5 år. Departementet kan ved forskrift fravike kravet om godkjent lærer og godkjent lærevogn, jf. tredje punktum, og fastsette tilleggskrav for øvingskjøring med visse motorvogner. Obligatorisk opplæring i glattkjøring kan bare gjennomføres på øvingsbaner som er særskilt godkjent av Vegdirektoratet. Departementet kan gi forskrifter om øvingskjøring og kan på vilkår tillate øvingskjøring med visse motorvogner eller på visse områder uten at lærer eller ledsager følger med i kjøretøyet. Ved øvingskjøring anses lærer eller ledsager som fører av motorvognen. Det som er bestemt i eller i medhold av kap. II og 21, 22 og 22 a), gjelder likevel også for eleven. Endret ved lover 10 apr 1981 nr. 8, 12 juni 1987 nr. 64, 28 apr 1994 nr. 9 (ikr. 1 okt 1994), 19 des 2003 nr. 133 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1764), 18 juni 2004 nr Trafikklærere og trafikkskoler. Personer som skal ha offentlig godkjenning som trafikklærere, må være fylt 21 år. De må være edruelige og godtgjøre med politiattest at de har slik vandel at de finnes skikket som trafikklærere. De må ha gyldig førerkort for motorvogn av den gruppe som det skal gis undervisning i, samt ha bestått en trafikklærerprøve. Departementet kan fastsette tilleggskrav for visse motorvogngrupper. 96

102 Departementet kan gi forskrifter om godkjenning av trafikklærere, om etablering og drift av trafikkskoler og om gebyr. Departementet kan gi bestemmelser om hvordan opplæring for å oppnå kompetansebevis eller bevis for å ha gjennomgått annen obligatorisk trafikkopplæring skal etableres og drives. Kursarrangør kan gis myndighet til å utstede kompetansebevis eller liknende som gir rett til å føre særskilt type motorvogn eller motorvogn som nyttes til særlige formål. Endret ved lover 10 apr 1981 nr. 8, 12 juni 1987 nr. 64, 19 des 2003 nr. 133 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1764), 18 juni 2004 nr Trafikkopplæring. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om teoretisk og praktisk opplæring mot vederlag av personer som vil erverve førerett, kompetansebevis eller bevis for å ha gjennomgått annen bestemt trafikkopplæring. Det kan herunder fastsettes læreplan for undervisningen. Departementet kan bestemme at lærevogn og opplæringsmateriell ellers skal godkjennes av vedkommende myndighet. Departementet kan gi nærmere regler om godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy. Endret ved lover 12 juni 1987 nr. 64, 17 des 1999 nr. 98, 19 des 2003 nr. 133 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1764), 18 juni 2004 nr Kvalifikasjonskrav til yrkessjåfører Den som mot vederlag skal føre motorvogn, må tilfredsstille krav til grunn- og etterutdanning i forskrift gitt av departementet. Bevis for gjennomført utdanning skal alltid medbringes under kjøring. Departementet kan gi forskrift om grunn- og etteropplæring, prøver, gebyr, bevis, samt vilkår for godkjenning og drift av læreog prøvesteder, herunder krav til personell. Departementet kan videre gi forskrift om tilsyn med lære- og prøvesteder. Opphevet ved lov 12 juni 1987 nr. 64, tilføyd igjen ved lov 25 mai 2007 nr. 17 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 25 mai 2007 nr. 554). Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII kap. II nr. 36a (direktiv 2003/59/EF). 30. Motorvognfører med utenlandsk førerkort eller kompetansebevis Departementet gir forskrift om i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår innehaver av gyldig førerkort og annet påkrevd bevis for kompetanse utstedt i fremmed stat skal kunne føre motorvogn her i riket. Endret ved lov 25 mai 2007 nr. 17 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 25 mai 2007 nr. 554). Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII kap. II nr. 36a (direktiv 2003/59/EF). Kap. V. Straff og inndragning m.m. 31. Alminnelige straffebestemmelser Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. På samme måte straffes overtredelse av vilkår i enkeltvedtak i medhold av denne lov og brudd på forbud etter 35 og 36. Overtredelse er forseelse, uansett straffens størrelse. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven 238 eller 239. Den som overtrer 22 første ledd, straffes som regel a) med bot ved alkoholkonsentrasjon i blodet til og med 0,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel, b) med bot og betinget eller ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,25 til og med 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel, c) med bot og ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel. Påvirkningsgraden hos førere som har inntatt legemiddel i henhold til gyldig resept, vurderes konkret. Ved utmåling av straffen etter annet ledd tas særlig hensyn til graden av påvirkning og hvilke farer kjøringen har medført. Den som overtrer 22 første ledd, jf. 31 annet ledd bokstav a, og som tidligere er straffet etter 22 første ledd, jf. 31 annet eller fjerde ledd, straffes som regel med bot eller bot og betinget fengsel. Den som overtrer 22 første ledd, jf. 31 annet ledd bokstav b eller c, og som tidligere er straffet etter 22 første ledd, jf. 31 annet eller fjerde ledd, straffes som regel med bot og ubetinget fengsel. Den som ellers ville ha blitt idømt bot og ubetinget fengsel for overtredelse av 22 første ledd, kan i stedet idømmes bot og betinget fengsel med vilkår om program mot ruspåvirket kjøring som nevnt i straffeloven 53 nr. 3 bokstav e. Overtredelse av 22 femte ledd straffes med bot og fengsel. 97

103 For parkeringsovertredelser av regler gitt i medhold Kompendium av 8 første - Tegn ledd og fastsetter symptom Kongen tilleggsavgift. Andre parkeringsovertredelser og overtredelser av forbud mot stans straffes bare dersom parkeringen eller stansen har voldt eller kunne ha voldt alvorlig trafikkhindring eller fare for person eller gods. Ellers ilegges gebyr etter 31 a. Etter nærmere regler gitt av Kongen kan det ilegges gebyr istedet for straff også ved overtredelse av andre regler gitt i eller i medhold av denne lov. Endret ved lover 21 juni 1968 nr. 5, 19 juni 1970 nr. 65, 13 juni 1975 nr. 48, 12 apr 1985 nr. 18, 8 juli 1988 nr. 70, 24 juni 1988 nr. 66, 4 juli 1991 nr. 49 (ikr. 1 juli 1993 og 1 jan 1995), 23 juni 1995 nr. 35, 22 sep 2000 nr. 79 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 22 sep 2000 nr. 959), 29 juni 2007 nr. 84 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 10 okt 2008 nr. 1099), 17 des 2010 nr. 91 (ikr. 1 feb 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 38) som endret ved lov 25 nov 2011 nr. 45. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr a. Gebyr for parkeringsovertredelser og visse andre overtredelser. Gebyr etter 31 ilegges av politiet. Kongen kan gi andre offentlige organer tilsvarende gebyrmyndighet. Kongen kan, etter at uttalelse er innhentet fra vedkommende politimester, bestemme at slik myndighet som etter denne paragraf er tillagt politiet også skal kunne utøves av kommunen. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av slike ordninger og kan bestemme hvordan kommunalt oppkrevde gebyrer skal brukes. Blir ilagt gebyr ikke betalt innen tre uker etter ileggelsen, forhøyes gebyret med 50 prosent. Dette gjelder selv om gebyret er påklaget. Ileggelse av gebyr kan innklages for tingretten innen en fastsatt frist. Blir klage fremsatt etter utløpet av fristen, skal den avvises med mindre retten finner at oversittelsen hverken kan legges eier eller bruker av kjøretøyet til last og klagen er fremsatt så snart det var mulig. Retten kan oppheve ilagt gebyr hvis den finner at vilkårene for ileggelse ikke forelå. Avgjørelsen treffes ved kjennelse og kan ankes. Ileggelse av gebyr kan ikke prøves under tvangsinndrivelse av gebyret. Ilagt gebyr og tilleggsgebyr kan inndrives etter reglene i 38, fjorten dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til eieren av kjøretøyet. Kongen fastsetter størrelsen av gebyret og gir nærmere regler om ileggelse og inndriving, om betalings- og klagefrist og om klagebehandlingen. Tilføyd ved lov 21 juni 1968 nr. 5, endret ved lover 19 juni 1970 nr. 65, 24 juni 1988 nr. 66, 4 juli 1991 nr. 49, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr b. Forenklet forelegg. Kongen kan bestemme at bøteleggelse på stedet eller i ettertid for trafikkforseelser av nærmere angitt art kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. I slikt forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold betegnes ved stikkord eller på liknende måte. Forelegg utskrevet på stedet faller bort dersom det ikke straks vedtas. For forelegg utskrevet i ettertid gjelder straffeprosessloven 256 nr. 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller bort dersom det ikke vedtas innen fristen. Kongen kan gi nærmere regler om framgangsmåten når forelegget utskrives i ettertid. Påtalemyndigheten kan til gunst for siktede oppheve vedtatt forelegg. Politimann som ellers ikke har foreleggsmyndighet, kan gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg. Kongen gir nærmere regler om bruk av forenklet forelegg og fastsetter bøtesatser og subsidiær fengselsstraff for de forskjellige forseelser som ordningen skal omfatte. Tilføyd ved lov 21 juni 1968 nr. 5, endret ved lover 8 juni 1979 nr. 38, 24 juni 1988 nr Overtredelse av vegtrafikkbestemmelser i utlandet. Departementet kan gi forskrifter om at overtredelse begått på fremmed stats territorium av kjøre- og hviletidsbestemmelser gitt i medhold av 21 andre ledd, skal straffes her i riket i samsvar med 31, uavhengig av statsborgerskap og bostedsland. Endret ved lov 25 apr 2008 nr. 12 (ikr. 25 apr 2008 iflg. res. 25 apr 2008 nr. 399). Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 20 og nr. 24e (frd. 561/2006). 33. Tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. 1. Blir den som har førerett ilagt straff, kan det i samme dom eller forelegg fastsettes tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det. Tapet av førerett fastsettes for minst 1 år dersom rettighetshaveren blir ilagt straff for overtredelse av 22, jf. 31. Dette gjelder likevel ikke for overtredelser som nevnt i 31 annet ledd bokstav a. Dersom rettighetshaveren tidligere er ilagt straff for overtredelse av 22, jf. 31, og han blir ilagt straff for ny overtredelse av 98

104 22, jf. 31 som er begått senest 5 år etter at reaksjonen Kompendium ble fastsatt - Tegn for og den symptom tidligere overtredelsen, skal retten til å føre førerkortpliktig motorvogn fratas for alltid. Dette gjelder likevel ikke for overtredelser som nevnt i 31 annet ledd bokstav a. Retten til å føre førerkortpliktig motorvogn skal fratas for alltid dersom rettighetshaveren ved bruk av motorvogn har voldt eller medvirket til trafikkuhell og blir ilagt straff for å ha unnlatt å yte hjelp til noen som kom til skade ved uhellet, jf. 12. Kongen gir forskrift med nærmere regler om fastsetting av hvor lenge tap av førerett skal vare og om når det skal kreves ny førerprøve. Tapet av førerett kan settes kortere enn minstetiden i eller i medhold av bestemmelsen her, dersom det ellers vil virke urimelig hardt og det foreligger særdeles formildende omstendigheter ved forholdet som ligger til grunn for tapet av førerett. Det samme gjelder når andre helt spesielle grunner taler for å gå under minstetiden. 2. Kongen kan gi forskrift om at retten til å føre førerkortpliktig motorvogn skal gå tapt for en bestemt tid av hensyn til trafikksikkerheten, dersom rettighetshaveren har fått nærmere angitte straffbare handlinger registrert et bestemt antall ganger i løpet av en fastsatt tidsperiode. Det kan fastsettes ulik registrering av ulike straffbare handlinger, og avhengig av om vedkommende har førerett med eller uten prøveperiode. Det kan settes vilkår for å få føreretten tilbake. 3. Finner politiet at fører eller eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådigheten over motorvognen med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra ham. Spørsmålet om å opprettholde midlertidig tilbakekall av føreretten og beslaget skal snarest mulig forelegges for en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig. Dersom den mistenkte ikke samtykker i det midlertidige tilbakekallet av føreretten og beslaget, må spørsmålet innen 3 uker oversendes tingretten til avgjørelse. 4. Politimesteren eller den han gir myndighet kan treffe vedtak om å frata noen retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, dersom rettighetshaveren i løpet av de siste 6 måneder er ilagt straff i utlandet for en overtredelse som ville ha ført til tap av retten til å føre motorvogn for en viss minstetid eller for alltid etter regler i eller i medhold av Når tap av førerett er rettskraftig avgjort, eller det er truffet vedtak om midlertidig tilbakekall av retten til å føre motorvogn og midlertidig beslag av førerkort, plikter rettighetshaveren straks å levere førerkortet til politiet. Endret ved lover 21 juni 1968 nr. 5, 10 apr 1981 nr. 8, 4 juli 1991 nr. 49, 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 okt 1995), 22 sep 2000 nr. 79 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 22 sep 2000 nr. 959), 21 juni 2002 nr. 40, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 4 juli 2003 nr. 77 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1614), 18 juni 2004 nr. 40. Endres ved lov 17 des 2010 nr. 91 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer) som endret ved lov 25 nov 2011 nr Tilbakekall av retten til å føre motorvogn mv. på grunn av særlige forhold Dersom politiet har skjellig grunn til å tro at innehaver av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet for slik førerett, herunder at innehaveren ikke må misbruke alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller at innehaveren ikke har de kunnskaper eller den kjøreferdighet som hensynet til trafikksikkerheten krever, kan politimesteren eller den han gir myndighet pålegge innehaveren dersom denne fortsatt ønsker å nytte sin førerett innen en fastsatt frist å underkaste seg slik legeundersøkelse som finnes påkrevd og framstille seg til helt eller delvis ny førerprøve. Finner politiet det nødvendig, kan det pålegge ham å levere førerkortet til politiet inntil videre. Unnlater innehaveren å etterkomme pålegg etter første ledd, eller legeundersøkelsen ikke er tilfredsstillende, eller består han ikke førerprøven, kan politimesteren eller den han gir myndighet tilbakekalle føreretten. 33 nr. 5 får tilsvarende anvendelse. Er resultatet av legeundersøkelsen ikke til hinder for det, eller består han førerprøven, kan vedkommende myndighet utferdige nytt førerkort til ham, eventuelt med begrenset gyldighetstid eller på særlige vilkår. Politimesteren eller den han gir myndighet kan tilbakekalle føreretten når innehaveren ikke har fremlagt nødvendig legeattest innen fastsatt frist, jf. 24 femte og sjette ledd. Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller inntil videre, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det. Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 65, 10 apr 1981 nr. 8, 4 juli 1991 nr. 49, 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 okt 1995), 4 juli 2003 nr. 77 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1614), 19 des 2003 nr. 133 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1764), 18 juni 2004 nr. 40, 17 des 2010 nr. 91 (ikr. 17 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1613). 35. Forbud mot å kjøre førerkortfri motorvogn. Den som blir ilagt straff, kan i samme dom eller forelegg for en bestemt tid eller for alltid forbys å føre motorvogn som det ikke kreves førerkort for, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det. Politimesteren eller den han gir myndighet kan forby en person for nærmere fastsatt tid å kjøre motorvogn som det ikke kreves førerkort for, dersom personen er blitt fratatt retten til å føre motorvogn i medhold av 34, eller mangler de egenskaper som er nødvendige for å kjøre slik motorvogn eller av andre grunner anses uskikket til å kjøre slik motorvogn, og hensynet til 99

105 trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever Kompendium det. - Tegn og symptom Endret ved lover 21 juni 1968 nr. 5, 10 apr 1981 nr. 8, 4 juli 2003 nr. 77 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1614). 36. Forbud mot bruk av kjøretøy, inndragning av kjennemerke og vognkort og pålegg om hvile 1. Politiet eller regionvegkontoret kan forby bruken av en motorvogn og tilhenger til motorvogn for så lang tid som nødvendig, dersom a) kjøretøyet ikke blir omregistrert når det er bestemt i medhold av 15, b) når kjøretøyet ikke blir framstilt til kontroll etter 19 eller pålegg om utbedring av mangel ikke er etterkommet innen fastsatt tid, c) kjøretøyet ikke er i forsvarlig stand eller kjøretøyets last ikke er forsvarlig sikret, d) kjøretøyets hjul ikke er sikret tilstrekkelig veggrep ved bruk av pigger, kjettinger eller lignende, når føreforholdet gjør det nødvendig, e) pålegg gitt i medhold av 36 a fjerde ledd ikke er etterkommet, f) regler gitt i medhold av 7 tredje ledd blir vesentlig overtrådt eller pålegg gitt i medhold av disse ikke blir etterkommet. g) kjøretøyet er endret i strid med 13 femte ledd. 2. Når hensynet til trafikksikkerheten krever det, kan politimesteren eller den han gir myndighet forby bruken av motorvogn og tilhenger til motorvogn for bestemt tid inntil 1 år, dersom eieren eller noen som stadig bruker kjøretøyet med hans samtykke, a) har kjørt kjøretøy som er endret i strid med 13 femte ledd, eller b) har brukt kjøretøy med vesentlig overlast, eller med farlig gods i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller med uforsvarlig plassert last, eller på veg der kjøretøyet ikke må kjøre etter gitte bestemmelser om aksel- og boggilast, lengde, bredde, høyde m.m, eller c) har brukt kjøretøyet til kjøring ellers i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, og han tidligere er ilagt straff eller domfelt for overtredelser av slik bestemmelse eller for overtredelse av straffelovens kap. 22 eller 351 under bruk av motorvogn eller tilhenger til motorvogn, eller d) har kjørt med kjøretøyet på uforsvarlig måte. 3. Når bruken av en motorvogn, eller tilhenger til motorvogn blir forbudt etter nr. 1, 2 eller 5, kan politiet, regionvegkontoret og tollvesenet inndra kjennemerker og vognkort dersom kjøretøyet er registrert. Det samme gjelder i tilfelle som er nevnt i 5 første ledd i lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter og dersom trafikktrygd ikke blir holdt i kraft jf. bilansvarsloven Når hensynet til trafikksikkerheten krever det, kan politimesteren eller den han gir myndighet, forby bruken av annet kjøretøy enn motorvogn og tilhenger til motorvogn for bestemt tid inntil 6 måneder, dersom kjøretøyet ikke er i forsvarlig stand, eller dersom eieren eller noen som stadig bruker det med hans samtykke, har brukt det til uforsvarlig kjøring i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne lov. 5. Dersom kjøretøyet blir overdratt til andre etter at betingelsene for å forby bruken av det etter nr. 2 og nr. 4 forelå, kan forbud mot bruk også nedlegges mot eller opprettholdes overfor den som får kjøretøyet overdratt til seg. Finner politiet grunn til å anta at bruken av kjøretøyet vil bli forbudt i medhold av nr. 2 eller nr. 4, kan politiet midlertidig forby bruken av kjøretøyet inntil vedtak kan fattes etter nr. 2 eller nr I tilfelle som nevnt i nr. 3 og 4 kan politiet ta kjøretøyet i forvaring når det finner det nødvendig. Blir det ikke hentet innen 3 måneder etter utløpet av forbudstiden, kan det selges etter at eieren er varslet i rekommandert brev. Reglene i 37 fjerde ledds annet og tredje punktum og femte-sjuende ledd gjelder tilsvarende. 7. Departementet kan bestemme at det skal betales gebyr for å få tilbake kjennemerker og vognkort i de tilfellene disse er inndratt. 8. Departementet kan bestemme at kjøretøy som bevis på at det ikke foreligger avskiltingsgrunnlag som nevnt i nr. 3, kan tildeles egen bekreftelse på dette, og gir nærmere bestemmelser om utstedelse og om plassering på kjøretøyet. Det kan også bestemmes at kjøretøy uten slik bekreftelse kan avskiltes der det påtreffes og at kjøring uten slik bekreftelse er forbudt. 9. Departementet kan i forskrift gi politiet og regionvegkontoret myndighet til å gi pålegg om å gjennomføre nødvendig hvile når bestemmelser gitt i medhold av 21 annet ledd er overtrådt. Endret ved lover 25 mai 1973 nr. 26, 10 apr 1981 nr. 8, 12 juni 1987 nr. 64, 4 juli 1991 nr. 49, 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 okt 1995), 14 juni 2002 nr. 20 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 14 juni 2002 nr. 536), 21 juni 2002 nr. 39 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 576), 25 apr 2008 nr. 12 (ikr. 25 apr 2008 iflg. res. 25 apr 2008 nr. 399). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr a. Gebyr for overlasting. Kongen kan bestemme at eier av kjøretøy som har vært brukt til vesentlig overtredelse av bestemmelser om tillatt aksellast eller boggilast eller summer av disse, skal til statskassen svare overbelastningsgebyr beregnet i forhold til overbelastningens størrelse etter nærmere regler fastsatt av Kongen. For gjentakstilfelle kan gis regler om forhøyd gebyr. 100

106 Når kjøretøy påtreffes med overlast som medfører gebyrplikt etter første ledd, kan politiet eller regionvegkontoret ta kjøretøyet i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det inntil gebyr er betalt eller sikkerhet for betalingen er stilt. 31 a, fjerde ledd, gjelder tilsvarende for gebyr for overbelastning. Er en tilhenger brukt til overtredelse av bestemmelser som nevnt i første ledd, er eieren av trekkvognen ansvarlig for gebyret selv om han ikke er eier av tilhengeren. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg også hos eieren av trekkvognen, jfr. 38, annet ledd. Bestemmelsene i annet ledds første punktum kan også gjøres gjeldende for trekkvognen, og den hefter til sikkerhet etter bestemmelsene i 38, første ledd. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf, derunder om veiingen, om plikt til å kjøre til anvist veiested, om ilegging og inndriving av gebyr, om betalings- og klagefrist, om klagebehandlingen, om adgang til ettergivelse av gebyr i særlige tilfelle og om inndragning av kjennemerker og dokumenter i tilfelle som nevnt i annet ledd. Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 65, endret ved lover 4 juli 1991 nr. 49, 26 juni 1992 nr. 86, 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 okt 1995), 21 juni 2002 nr. 39 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 576). 36b. Tilbakeholdsrett i motorvogn. Dersom motorvognfører bosatt i utlandet blir ilagt straff for overtredelse av vegtrafikklovgivningen, kan motorvognen holdes tilbake av politiet til bøter og saksomkostninger er betalt eller det er stillet sikkerhet for betaling. Dette gjelder selv om saken ikke er rettskraftig avgjort. Tilbakeholdelse skal bare finne sted når det antas nødvendig for å sikre betaling av nevnte beløp. Tilbakeholdelse skal ikke benyttes overfor førere bosatt i Danmark, Finland, Island og Sverige. Er beløpet ikke betalt innen 2 måneder etter rettskraftig avgjørelse, kan motorvognen selges. Forøvrig får bestemmelsene i 37 fjerde, femte og sjette ledd tilsvarende anvendelse. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 64, endret ved lov 28 apr 1994 nr. 9 (ikr. 1 mai 1994). 37. Fjerning og forvaring av kjøretøy m.m. Politiet kan kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy a. som er plassert i strid med bestemmelse i eller i medhold av denne lov, eller b. som er plassert slik at det ellers er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg, eller c. som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud. Står kjøretøyet på et område som ikke er åpent for alminnelig trafikk, gjelder dette bare dersom eier eller bruker av grunnen krever at kjøretøyet blir fjernet. Myndighet etter første ledd bokstav b kan også utøves av regionvegkontoret. Kongen kan, etter uttalelse innhentet fra vedkommende politimester, bestemme at myndighet etter første ledd også skal kunne utøves av kommunen. Den som skal føre tilsyn med overholdelsen av regler gitt med hjemmel i 8, har tilsvarende rett til å fjerne, kreve fjernet eller ta i forvaring kjøretøy som er parkert i strid med disse regler. Kjøretøy som er tatt i forvaring etter denne paragraf kan selges dersom det ikke er hentet innen 3 måneder etter at eieren i rekommandert brev er varslet om forvaringen og om at kjøretøyet vil bli solgt dersom det ikke blir hentet. Dersom eieren eller adressen hans ikke er kjent, kan varselet kunngjøres i pressen eller på annen måte. Finner politiet eller regionvegkontoret at kjøretøyet må anses som vrak, kan det avhende kjøretøyet på hensiktsmessig måte uten hensyn til fristen foran og om nødvendig uten varsel til eieren. Reglene i lov 29. mai 1953 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta, gjelder tilsvarende for salg etter fjerde ledd og for betaling av salgssummen. Kjøretøy som er tatt i forvaring, står for eierens regning og risiko. Krever eieren tilbake et kjøretøy som politiet eller regionvegkontoret er i ferd med å fjerne eller har tatt i forvaring, må han først betale de utgifter som politiet eller regionvegkontoret har hatt i samband med fjerningen og forvaringen. Endret ved lover 13 mars 1981 nr. 6, 4 juli 1991 nr. 49 (ikr. 1 jan 1994), 28 apr 1994 nr. 9 (ikr. 1 mai 1994), 17 des 2010 nr. 91 (ikr. 17 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1613). 38. Panterett og inndriving m.m. Forfalt tilleggsavgift og gebyrer etter 31, jfr. 31 a, og 36 a er sikret ved panterett i vedkommende kjøretøy. Det samme gjelder idømte eller ilagte bøter etter vegtrafikklovgivningen, der fører og eier er samme person. Denne panteretten går foran alle andre rettigheter i kjøretøyet, men opphører dersom kjøretøyet overdras til ny eier og denne ikke kjente eller burde kjent 101

107 panteretten. Panteretten står likevel tilbake for krav på Kompendium skatter og avgifter - Tegn og til symptom stat og kommune som er sikret ved pant i kjøretøyet, når utleggsforretningen er tinglyst før tilleggsavgift, gebyr eller bøter påløp. Tilleggsavgift og gebyrer etter 31 er tvangsgrunnlag for utlegg hos den skyldige og hos den som på tiden for overtredelsen var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt denne ved en forbrytelse. Gebyr etter 36 a er tvangsgrunnlag for utlegg hos den som på tiden for overlasting var eier eller registrert som eier av kjøretøyet. Ved kommunal håndheving etter 8 første ledd og 31 a annet ledd kan skatteoppkreveren for kommunen kreve inn tilleggsavgift og gebyrer etter de regler som gjelder for skatt, jf. skattebetalingsloven kapittel 13 og 14-2 til Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve tilleggsavgift og gebyrer som nevnt i paragrafen her, kan den inndrive avgiftene og gebyrene ved trekk i lønn eller andre lignende ytelser som nevnt i dekningsloven 2-7. Endret ved lover 21 juni 1968 nr. 5, 19 juni 1970 nr. 65, 10 apr 1981 nr. 8, 4 juli 1991 nr. 49, 26 juni 1992 nr. 86, 8 jan 1993 nr. 20, 11 juni 1993 nr. 83, 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616). Kap. VI. Forskjellige bestemmelser. 39. Klage og omgjøring av politiets vedtak om tilbakekall av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv., bruksnekting m.m. For klage over politiets vedtak om tilbakekall av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. etter 34 og forbud mot å kjøre førerkortfri motorvogn etter 35 annet ledd gjelder ingen frist. Uten hensyn til om det er klaget, kan departementet forlenge tilbakekallstiden som er fastsatt av politiet, dersom melding om omgjøring blir sendt vedkommende innen 3 måneder etter at politiets vedtak ble gyldig truffet. Dersom det foreligger et vesentlig misforhold mellom den fastsatte tilbakekallstiden og det forhold som ligger til grunn for tilbakekallet av føreretten, er det likevel tilstrekkelig at melding om forlengelsen blir sendt vedkommende innen 2/3 av den fastsatte tilbakekallstiden er ute. Regionvegkontorets og politiets vedtak om bruksnekting etter 36 nr. 1 og 36 nr. 2 bokstav a og b kan påklages til Vegdirektoratet. Politiets bruksnekting etter 36 nr. 2 bokstav c og d, 36 nr. 4 og 36 nr. 5 kan påklages til departementet. Endret ved lover 21 juni 1968 nr. 5, 19 juni 1969 nr. 54, 10 apr 1981 nr. 8, 4 juli 1991 nr. 49, 23 juni 1995 nr. 40 (ikr. 1 okt 1995), 22 sep 2000 nr. 79 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 22 sep 2000 nr. 959), 21 juni 2002 nr. 39 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 576), 4 juli 2003 nr. 77 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1614). 40. Forkorting på grunn av etterfølgende forhold. Dersom særlige grunner taler for det, kan politimesteren eller den han gir myndighet forkorte den perioden for tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. som er fastsatt ved dom eller forelegg, jf. 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6. Dersom meget tungtveiende grunner taler for det, kan perioden forkortes selv om minstetiden etter lov eller forskrift ikke er utløpt. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sperrefrist etter 24 a annet ledd og kjøreforbud etter 35 første ledd. Opphevet ved lov 23 juni 1995 nr. 40, tilføyd igjen ved lov 4 juli 2003 nr. 77 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1614). 40a. Ansvar for trafikksikkerhetsarbeid. Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om at fylkeskommunen, i Oslo Oslo kommune, pålegges å utarbeide og gjennomføre ulike tiltak knyttet til trafikksikkerhet, herunder tiltak på vegnettet og tiltak i tilknytning til skoleskyss. Departementet kan i forskrift gi regler om at kommunen pålegges å utarbeide og gjennomføre ulike trafikksikkerhetstiltak i tilknytning til skoleskyss. Tilføyd ved lov 10 apr 1981 nr. 8, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 109 (ikr. 1 jan 2010), 25 nov 2011 nr b. Utgifter til ledsaging av spesialtransporter. Transportutøver som er ansvarlig for utførelsen av transport som på grunn av lengde, bredde, høyde eller vekt krever særlig medvirkning fra offentlig myndighet, kan pålegges å dekke de utgifter vedkommende myndighet har hatt til slik medvirkning. Tilføyd ved lov 10 apr 1981 nr. 8, endret ved lov 12 juni 1987 nr Kjøretøy kjøpt på avbetaling. For kjøretøy som er solgt med forbehold om eiendomsrett for selgeren, regnes kjøperen som eier med hensyn til bestemmelsene i denne lov. Endret ved lov 21 juni 1985 nr Forsvarets og Sivilforsvarets kjøretøyer. Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelser i eller gitt med hjemmel i denne lov for Forsvarets og Sivilforsvarets kjøretøyer og 102

108 bruken av disse kjøretøyer. Kompendium - Tegn og symptom 43. Gjennomføring av loven. Kongen kan gi overgangsregler og forskrifter ellers til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne lov. 43a. Forholdet til tjenesteloven Når det gjelder regler om godkjenninger, kompetansebevis m.m. som i medhold av vegtrafikkloven kreves for å utføre visse typer virksomhet, kan departementet gi forskrifter om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven. Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672). Kap. VII. Undersøkelse av trafikkulykker mv. Overskriften tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748). 44. Undersøkelsesmyndigheten Undersøkelse av visse kategorier trafikkulykker og trafikkuhell skal skje ved den myndighet departementet bestemmer. Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer med formål å forbedre trafikksikkerheten. Undersøkelsesmyndigheten skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Undersøkelsen skal foregå uavhengig av annen etterforskning eller undersøkelse. Departementet kan gi utfyllende forskrift om undersøkelsesmyndighetens arbeid. Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748). 45. Varsling av trafikkulykker mv. Politiet og Statens vegvesen skal varsle undersøkelsesmyndigheten om nærmere angitte trafikkulykker og trafikkuhell i henhold til forskrift fastsatt av departementet. Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748). 46. Sikring av bevis mv. Undersøkelsesmyndigheten har rett til å benytte privat grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse kjøretøy og vrakrester. Den skal videre gis tilgang til dokumenter, resultater fra andre undersøkelser i forbindelse med trafikkulykken eller trafikkuhellet, herunder av personer som var involvert, og obduksjon av dødsofre, samt øvrige ting i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre sin oppgave. Undersøkelsesmyndigheten kan kreve gjennomført utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse etter 22a. Om nødvendig kan undersøkelsesmyndigheten kreve bistand fra politiet. Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748). 47. Forklaringsplikt til undersøkelsesmyndigheten mv. Enhver plikter på forlangende og uten hensyn til taushetsplikt å gi undersøkelsesmyndigheten de opplysninger han eller hun har om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen. Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven 28-3 tredje ledd og Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes. Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven 13b første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke. Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til trafikkulykken eller trafikkuhellet. Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er fremkommet under forklaring for undersøkelsesmyndigheten etter 47, med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller 103

109 opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til Kompendium trafikkulykken - Tegn eller og trafikkuhellet. symptom Taushetsplikt som nevnt i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som har krav på taushet samtykker, dersom opplysningene har statistisk form, eller dersom de er alminnelig tilgjengelig andre steder. Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748). 49. Forbud mot bruk som bevis i straffesak Opplysninger undersøkelsesmyndigheten mottar i medhold av 47 kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene. Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748). 50. Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver En arbeidstaker som avgir forklaring etter 47, skal ikke som følge av dette utsettes for noen form for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. Første punktum gjelder ikke tiltak som arbeidsgiveren iverksetter med hovedformål å forbedre arbeidstakerens kvalifikasjoner. Første ledd gjelder ikke dersom de mottatte opplysningene viser at arbeidstakeren ikke oppfyller helsemessige krav til å inneha sin stilling, eller at arbeidstakeren selv har opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse med ulykken eller uhellet. Første ledd gjelder heller ikke omstendigheter knyttet til arbeidstakeren eller dennes handlinger og unnlatelser som er blitt kjent på annen måte enn gjennom arbeidstakerens forklaring etter 47. Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748). 51. Undersøkelsesrapporter mv. Departementet kan gi nærmere forskrift om i hvilke tilfeller undersøkelsesmyndigheten skal utarbeide rapport, hvordan rapportene skal utformes, og om saksbehandlingen mv. Undersøkelsesmyndighetens utkast til rapport er ikke offentlig. Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748). Kap. VIII. Slutningsbestemmelser. Endret ved lover 18 juni 2004 nr. 40, 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748), endret kapitteltall fra kap. VII. 52. Ikrafttreden m.m. Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer. Det kan bestemmes at visse deler av loven skal gjelde fra et tidligere tidspunkt enn andre. 1 Administrative forskrifter, tillatelser, forbud, vilkår, m.m. som er gitt eller fastsatt i medhold av de lover som er nevnt under nr. 1, 2 eller 5 nedenfor, gjelder fortsatt inntil de blir endret eller opphevd med hjemmel i denne lov. Fra denne lovs ikrafttreden oppheves eller endres følgende lover og bestemmelser: Reglene i 33 og 34 om førerett, førerkort og førerkortpliktig motorvogn skal gjelde tilsvarende for mopedførerbevis og tilhørende førerett. Endret ved lover 18 juni 2004 nr. 40, 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748), endret paragraftall fra Ved res. 18 juni 1965 ble 6, 31 (1) og 43 satt ikr. 1 juli , 7-30, 31 (2) og (3), og 44 trådte iflg. res. 17 mars 1967 ikr. 23 apr Databasen sist oppdatert 8. mai

110 Kap. IV. Fører av kjøretøy m.m. Vtrl. 22 a. 1. ledd Testing av ruspåvirkning Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om motorvognfører er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når: 1) det er grunn til å tro at han har overtrådt bestemmelsene i 22, 2) det er grunn til å tro at han har overtrådt andre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, og departementet har bestemt at overtredelsen kan ha slik virkning» Ny tekst Kap. IV. Fører av kjøretøy m.m. Vtrl. 22 a, 1. ledd Testing av ruspåvirkning Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om motorvognfører er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når: 3) han med eller uten egen skyld er innblandet i trafikkuhell, eller 4) han er blitt stanset i trafikkontroll» Ny tekst 105

111 Kap. IV. Fører av kjøretøy m.m. Vtrl. 22 a, 2. ledd Testing av ruspåvirkning Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i 22, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning og fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om føreren er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel.» Ny tekst Kap. V. Straff og inndragning m.m Vtrl. 34 Tilbakekall av retten til å føre motorvogn mv. på grunn av særlige forhold Politiet hjemmel til å pålegge legeundersøkelse; ikke fyller krav til bl.a. misbruk alkohol andre rusmidler, jfr. 1. ledd Unnlater fremstilling og fremlegge legeattest, kan tilbakekalle føreretten, jfr. 2. og 4. ledd Edruelig eller vandel, jfr. 5. ledd ( bestemt tid eller inntil videre ) 106

112 Kjøring i ruspåvirket tilstand nekte å medvirke Hva dersom en nekter å medvirker til utåndingsprøve, blodprøve eller klinisk prøve? Det er ikke lenger hjemmel (endret med virkning ) til å inndra førerkortet (kompetansen) på slikt grunnlag. Tidligere var det automatikk i at førerkortet ble inndratt for minst 2 år. Merk ellers at blodprøve kan gjennomføres med makt, jf. Rt s En medisinsk vurdering av lege kan imidlertid medføre at blodprøve ikke tas. Kap. IV. Fører av kjøretøy m.m. Vtrl. 22, 4. ledd Ruspåvirkning av motorvognfører Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjon av annet berusende eller bedøvende middel, med mindre slikt middel er inntatt i henhold til gyldig resept, jf tredje ledd.» Innledningen er flyttet fra første ledd, siste punktum, til 4 ledd, ny tekst for øvrig 107

113 Kap. IV. Fører av kjøretøy m.m. Vtrl. 22, 6. ledd Ruspåvirkning av motorvognfører Departementet kan gi forskrift om grenser for konsentrasjoner i blodet av annet berusende eller bedøvende middel som nevnt i tredje legg og 31 annet ledd.» Nytt ledd Kap. V. Straff og inndragning m.m Vtrl. 31, 2. ledd, bokstav a, b og c Den som overtrer 22 første ledd, straffes som regel med: a) med bot ved alkoholkonsentrasjon i blodet til og med 0,5% eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel, b) med bot og betinget eller ubetinget fengsel med alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 (0,25 mg/l) til og med 1,2 promille (o,6 mg/l), eller ved nærmere bestemt c) med bot og ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille (0,6 mg/l), eller ved nærmere bestemt 2 ledd en bygget om, nå kun tre rusnivåer, tidligere fire 108

114 Kap. V. Straff og inndragning m.m Vtrl. 33 nr. 1, 2. Ledd, tredje og fjerde punktum Tap av førerett Tap av førerett fastsettes for minst 1 år dersom rettighetshaver blir ilagt straff for overtredelse av 22, jf 31. Dette gjelder ikke for overtredelser som nevnt i 31 annet ledd bokstav a. Ilegges straff som nevnt i 31 annet ledd bokstav a for kjøring i prøveperiode, fastsettes likevel tap av førerett med inntil ett år. Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler I over 90% av prøver fra motorvognførere mistenkt for påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, påvises ett eller flere slike stoffer, slik at politiets mistanke er helt relevant (Nasjonalt Folkehelseinstitutt) 109

115 Hurtigtest Innføring av hjemmel for bruk av hurtigtest (spytt) ved trafikkontroll, uten krav om forutgående mistanke. Hurtigtestene vil ikke kunne utgjøre selvstendig bevismessig grunnlag for å straffe, må følges opp av blodprøve og klinisk legeundersøkelse. Formål: øke oppdagelsen, virke preventivt. NULLTOLLERANSE PRINSIPP TEST UTEN SKJELLIG GRUNN Spyttester (indikasjon) Tegn og symptomer Straffeutmålingsgrenser lik alkoholgrenser Bruk Påvirkning Legemiddelloven Vegtrafikkloven Urin/Spytt/ blod Spytt/blod Cutoff THC 0,004ml Amf 0,300ml Kokain 0,080ml Morfin 0,030ml Metad THC 0,010ml Amf?ml Kokain?ml Morfin 0,080ml Metad?ml THC 0,030ml Amf?ml Kokain?ml Morfin 0,200ml Metad?ml National Mobile Police Service 110

116 STOFFER Forbudsgrense (mikromol/liter fullblod) Straffeutmålings grense svarende til 0,5 promille (mikromol/liter fullblod) Straffeutmålings grense svarende til 1,2 promille (mikromol/liter fullblod) Benzodiazepiner og liknende Alprazolam 0,010 0,020 0,050 Diazepam 0,200 0,500 1,200 Fenazepam 0,005 0,015 0,030 Flunitrazepam 0,005 0,010 0,025 Klonazepam 0,004 0,010 0,025 Nitrazepam 0,060 0,150 0,350 Oxazepam 0,600 1,500 3,000 Zolpidem 0,100 0,250 0,600 Zopiklon 0,030 0,060 0,150 Cannabis THC 0,004 0,010 0,030 GHB GHB Hallusinogener Ketamin 0,200 0,500 1,200 LSD 0,003 * * Opioider Buprenorfin 0,002 * * Metadon 0,080 * * Morfin 0,030 0,080 0,200 Sentralstimulerende Amfetamin 0,300 * * Kokain 0,080 * * MDMA 0,250 * * Metamfetamin 0,300 * * 111

117 12 Anmeldelser Positivt resultat. Siktede innrømmer. o Anmeldelse for bruk: Forelegg. Om forelegg ikke kan ilegges før dimittering, bør urin sikres og sendes inn. Urinprøve tas etter Str.pl Husk at beslutning om urinprøve alltid fattes av retten/påtalemyndigheten. Samtykke til urinprøve kan ikke frita oss fra behovet for beslutning fra påtalemyndigheten. (Jfr. Riksadvokatens svar bl.a. til Oslo politidistrikt av ). Samtykke kan aldri gis fritt når politiet spør. o Anmeldelse for kjøring: Bevis alkometer og/eller utvidet prøve. Positivt resultat. Siktede nekter. o Anmeldelse for bruk: Urinprøve. o Anmeldelse for kjøring: Bevis alkometer og/eller utvidet prøve. Negativt resultat o Resultatet føres i en hensiktsmessig logg. Noter ned grunn for mistanke (hjemmel, denne etterspørres) og resultatet av lesingen. Det er ikke nødvendig å skrive negativ anmeldelse. Er du i tvil om vedkommende er syk, skal lege alltid kontaktes! Vedlegg: o Eksempel på anmeldelse for bruk o Eksempel på anmeldelse for kjøring 112

118 Eksempel på anmeldelse for bruk Lørdag arbeidet jeg ved Slemdal politistasjon. Jeg kjørte uniformert patrulje sammen med konstabel Torvald Sterk. Klokken 1500 fikk vi melding fra operasjonssentralen om ordensforstyrrelser i Skurkelia, like bak Slemdal stasjon. Vi reiste straks til stedet og ankom Skurkelia klokken På stedet var det samlet om lag 20 ungdommer, og jeg gjenkjente straks Ole Olsen, heretter omtalt som siktede. Jeg merket meg straks oppførselen hans, da han virket svært aktiv og rastløs da vi ankom stedet. Han vandret frem og tilbake, og stod ikke rolig. Jeg snakket med siktede, og merket med en gang at han hadde unormalt store pupiller, og jeg oppfattet ham som påvirket av narkotika. Det luktet ikke alkohol av ånden hans. Jeg gjorde han kjent med at jeg ønsket å foreta en Tegn og symptom test av ham, for å bekrefte/avkrefte mistanken, og at han ikke pliktet å medvirke til denne testen. Han ble og gjort kjent med at han ikke pliktet å forklare seg til meg. Siktede sa seg villig til å medvirke til lesetestene. Han hadde store pupiller, og ved bruk av pupillometer sammenlignet jeg størrelsen til 8, i godt dagslys. Det var ingen nevneverdig reaksjon på pupillene, da jeg lyste på dem med en lommelykt. Jeg målte siktedes puls til 120/min, og dette er betegnet som rask puls. Han ble bedt om å stå med lukkede øyne i 30 sekunder, for å sjekke hans tids og balanse kontroll, og han åpnet øynene etter 17 sekunder. Ut fra siktedes oppførsel og på bakgrunn av lesetestene i tegn og symptomer, er jeg av den oppfatning at siktede var påvirket av et ulovlig rusmiddel. Siktede ble gjort kjent med at jeg mistenkte ham for bruk av narkotika. Siktede nektet for å ha brukt narkotika, og etter ordre fra jourhavende Astrid Olsen, tok vi med oss siktede inn til Slemdal politistasjon, for å ta en urinprøve av ham. Siktede avla urinprøve ved Slemdal politistasjon klokken 1600, og ble dimmitert umiddelbart etterpå. 113

119 114

120 Eksempel på anmeldelse for kjøring Fredag kjørte jeg patruljetjeneste i Slemdal politidistrikt sammen med politibetjent Torvald Sterk. Klokken 1115 fikk vi melding fra operasjonssentralen om at en Mazda 626, rød, med reg.nummer PP54321 kjørte vinglete på Riksveg 287, i fra Storeby i retning mot Slemdal. Melder, som lå bak bilen, opplyste at mazdaen kjørte sakte og at den flere ganger var over i motgående kjørebane. Da vi kom frem til Esso stasjonen i Slemdal sentrum, stanset vi og ventet på mazdaen. Om lag klokken 1125 kom den mot oss, og jeg gikk ut i vegbanen og gav signal til fører om at han måtte stanse. Fører svingte inn til siden, og stanset bilen. Jeg gikk bort til fører, som var alene i bilen, og bad om vognkort og førerkort. Fører og eier av bilen var Aas, Peder, f , bor Storgaten 77, 5097 Slemdal. Aas, heretter omtalt som siktede, foreviste gyldig førerkort klasse B. Inne i bilen observerte jeg en åpnet flaske med lettøl, som sto i en koppholder i dashbordet. På bakgrunn av siktedes kjøring ble han bedt om å blåse alkometer, og denne gav ikke utslag på promille. Jeg oppfattet siktede som treg i bevegelsene, og med snøvlete tale, og oppfattet ham som påvirket av rusmidler. Jeg gjorde han oppmerksom på at jeg mistenkte ham for å være påvirket, og spurte om han hadde tatt noen medisiner. Siktede opplyste at han kun hadde drukket litt lettøl, noe han mente var lovlig. Jeg gjorde siktede kjent med at jeg ønsket å foreta en Tegn og symptom test av ham, med bakgrunn i at jeg oppfattet ham som påvirket. Han ble gjort kjent med at han ikke pliktet å være med på lesetesten. Siktede samtykket i å delta på lesetestene. Siktede gikk ut av bilen, og jeg sammenlignet hans pupiller til å være ca. 4 i dagslys, og dette er tilnærmet normalstørrelse. Pupillene trakk seg noe sent sammen da jeg lyste på dem med lommelykt. Siktede hadde tydelig nystagmus, og han manglet evnen til å se i kryss. Jeg målte pulsen hans, og den var på 64 slag i minuttet. Siktede ble deretter bedt om å stå med samlede bein, og lukkede øyne, og holde denne posisjonen i 30 sekunder (tids og balansekontroll). Han sto i 40 sekunder, og i denne perioden hadde han problemer med å holde balansen og måtte to ganger ta et støttesteg til siden med høyre ben. Jeg oppfattet siktede som tydelig påvirket av et rusmiddel, og vi tok ham med inn til Slemdal legesenter for utvidet prøve etter ordre jourhavende politijurist. Siktedes bil sto lovlig parkert, og vi lot den stå igjen på stedet. Siktede samtykket i beslag av førerkort inntil prøveresultater foreligger. Han ble dimmitert fra Slemdal legevakt klokken

121 13 Bruk av hurtigtest En hurtigtest urin eller spytt er ikke bevis. Det er et hjelpemiddel vi benytter oss av for å kunne innhente bevis når vi er usikre. Brukt riktig er de til hjelp, men det er avgjørende at brukeren kan nok om emnet, slik at hurtigtestene benyttes korrekt. Det blir aldri feil å lese bruksanvisningen på hurtigtesten! Når politiet valgte leverandør av hurtigtest urin, gjorde vi det sammen med politiet i Sverige. Dette skjedde i I løpet av 2012/13 vil politiet i Norge også ha en hurtigtest spytt. Denne er først og fremst tenkt brukt i trafikken. I forarbeidene til forandringen i vegtrafikkloven som trådde i kraft foreslo lovgiver (samferdselsdepartementet) at ingen skulle få bruke denne hurtigtesten uten å være uteksaminert på arbeidsteknikken tegn og symptom. (Prop. 9 L, Proposisjon til Stortinget/forslag til lovvedtak. Endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 omvegtrafikk/ endringer relatert til ruspåvirket kjøring) Begrunnelsen for dette var at innsendte prøver for undersøkelse hos Rettstoksikologiske institutt fra politiet i Norge, der arbeidsteknikken tegn og symptom var benyttet, hadde en meget høy treffprosent samt det faktum at; Hurtigtesten for spytt har vist seg å gi enkelte falske positive resultater. Utrykningspolitiet og PHS har derfor foreslått at hurtigtesten for spytt kun benyttes etter at alkometer og tegn og symptom er gjennomført først. Det er når mistanken om påvirkning er styrket, ved bruk av arbeidsteknikken tegn og symptom, at hurtigtesten spytt kan være til hjelp. Vedlegg o Bruk av hurtigtest for påvisning av narkotika, Fra Riksadvokaten til politidirektoratet o Hurtigtester for rusmidler - kan vi stole på resultatet? (Folkehelseinstituttet, avd. Rettstoksikologi) 116

122 117

123 118

124 Hurtigtester for rusmidler - kan vi stole på resultatet? Publisert , oppdatert: , 16:04 Stikkord:Amfetamin, Morfin, Heroin, Hurtigtest, Rusmidler Hurtigtester som kan gi utslag på narkotika i urinprøver, er tilsynelatende enkelt å bruke for å finne ut om en person har inntatt rusmidler. Men når testresultatet foreligger, kommer spørsmålet: Hvor sikkert er resultatet? Hurtigtestene bygger på immunologiske metoder der stoffgrupper kan identifiseres. Hurtigtestene har en påvisningsgrense (terskelverdi, cut-off), og resultatet er enten ikke påvist (negativt) eller påvist (positivt). Testene sier lite om når, eller hvor mye stoff som ble inntatt. Et positivt hurtigtestresultat er ikke godt nok som eneste bevis for rusmiddelbruk av politi, kriminalomsorg, barnevern eller ved arbeidslivstesting, eller andre kontrollformål hvor resultatet kan føre til alvorlige sanksjoner for prøvegiver. Sosial- og helsedirektoratet har laget retningslinjer for rusmiddeltesting (IS13/02 og IS 14/02). Et resultat fra en hurtigtest må bekreftes med en spesifikk analytisk metode i et laboratorium for å være sikker på resultatet. Kan gi falskt svar Hurtigtester kan finnes i versjoner med ulike påvisningsgrenser. For opiater finnes det i salg en test med høy påvisningsgrense, som gir utslag etter nylig inntatt heroin eller høye doser morfin. En annen opiattest er mer følsom. Den kan påvise morfin- eller heroininntak som ligger noe lenger tilbake i tid, men også opiatholdige legemidler som Paralgin Forte (smertestillende), Cosylan (hostesaft), og valmuefrø som noen ganger inneholder små mengder morfin. Enkelte opiattester kan også gi utslag på folkodin (virkestoffet i den reseptfrie hostesaften Tuxi ) opptil flere uker etter inntak. Bare et velutstyrt laboratorium kan påvise forskjellen. Det finnes også en rekke andre eksempler på at uskyldige legemidler kan gi utslag på f.eks. amfetamin. Hvis en hurtigtest viser at et rusmiddel er tatt inn, uten at det er tilfelle, har man et falskt positivt resultat. Dette vil kunne forekomme. Et positivt utslag kan derfor bety at man har påvist det mistenkte rusmiddel, men det kan også være noe helt uskyldig. Usikkerheten er en konsekvens av selve analyseprinsippet. På den annen side hender det at en hurtigtest ikke slår ut til tross for at et rusmiddel finnes i urinprøven i konsentrasjoner over påvisningsgrensen. Da har man et falskt negativt resultat. Enkelte tester gir bare utslag på høye konsentrasjoner av visse legemidler som ofte blir misbrukt, (f.eks virkestoffet i Rohypnol). Hurtigtester tar ikke hensyn til om urinen er tynn eller konsentrert. Et høyt væskeinntak gir en tynn urin. Da er det lettere å få en negativ prøve selv om man har tatt stoff. Det er også rusmidler som det ikke finnes hurtigtester for, som f.eks. GHB. Hvis et stoff som er påvist i en urinprøve tolkes som bevis på rusmiddelbruk, har det også en strafferettslig dimensjon. Det er forbudt å bruke illegale rusmidler og stoffer på narkotikalisten som ikke er forordnet av lege. Bruken av hurtigtester bør også være gjennomtenkt i denne sammenheng. 119

125 Det finnes mange leverandører av denne typen tester på markedet. Folkehelseinstituttet har ikke grunnlag for å anbefale enkelte produkter fremfor andre. 120

126 14 Politiarresten I kapittel 1, hjemmelsgrunn, sier Riksadvokaten Arbeidsteknikken tegn og symptom er egner seg godt til personer som fremstår ruspåvirket, eller opplyser at de har inntatt rusmidler ved innbringelse til politiarrest. Er personen ruspåvirket? Hva er personen ruspåvirket av? Er det ett rusmiddel eller kombinasjoner av flere stoffer? Hvis personen fremstår ruspåvirket kan dette skyldes andre ting, f. eks. sykdom? Arbeidsteknikken inneholder mange konkrete tester og skiller seg klart fra «ja jeg synes det» begrepet, som ofte benyttes i samfunnet. Over tid har teknikken vist seg pålitelig når den brukes korrekt og er forankret i kunnskap. Resultatet av testen vil kunne avgjøre om personen kan settes inn eller bør kjøres til lege for vurdering før innsettelse. Vedlegg: o Lov om politiet (Politiloven) Se spesielt 12, hjelp til syke o Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (Politiinstruksen) Se spesielt 9 o Forskrift om bruk av politiarrest Se spesielt 2-3 Helsetilsyn, 2-5 Tilsyn med innsatte og 2-10 Informasjon o Oppfølgning etter anbefaling fra torturovervåkingskomiteen. Brev fra Politidirektoratet til Politimestrene av der man spesielt peker på forskriftenes 2-3 og

127 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK LOV nr 53: Lov om politiet (politiloven). Skriv ut DATO: LOV DEPARTEMENT: JD (Justis- og beredskapsdepartementet) PUBLISERT: Avd I 1995 Nr. 16 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: LOV fra ENDRER: SYS-KODE: BG07b, D02 NÆRINGSKODE: 9121 KORTTITTEL: Politiloven politil. Sentrale forskrifter INNHOLD Lov om politiet (politiloven). Kapittel I. Mål, oppgaver m.v. 1. Ansvar og mål 2. Politiets oppgaver 3. Forholdet til folkeretten Kapittel II. Om utførelsen av polititjenesten 4. Politimyndighet 5. Plikten til å følge politiets pålegg 6. Alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres 7. Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v. 7a. Visitasjon for å avdekke våpen 8. Innbringelse 9. Inngrep overfor berusede personer 10. Etterfølgende visitasjon m.v. 10a. (Opphevet ved lov 28 juni 2002 nr. 53.) Arrangementer på offentlig sted m.v. 12. Hjelp til syke m.v. 13. Inngrep overfor barn 14. Politivedtekter Kapittel IIa regler om fiktiv identitet 14a. Tillatelsen 14b. Saksbehandling og kompetanse 14c. Søkerens informasjonsplikt 14d. Adgang til å innhente opplysninger 14e. Fastsettelse og registrering av fingerte personopplysninger 14f. Virkningene av tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger 14g. Bistand 14h. Varighet og opphør 14i. Forskriftshjemmel Kapittel III. Politiets organisasjon 15. Politiets sentrale ledelse 16. Distriktsinndeling m.v. 17. (Opphevet ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).)... Kapittel IIIa. Politiets sikkerhetstjeneste. Organisering, oppgaver og forebyggende bruk av tvangsmidler 17a. Politiets sikkerhetstjeneste 122

128 17b. Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste Kompendium - Tegn og symptom 17c. Særlige oppgaver for den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste 17d. Vilkår for bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed 17e. Behandlingen av begjæringer om bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed mv. 17f. Bruk av opplysninger som er innhentet med forebyggende tvangsmidler Kapittel IV. Politiets administrasjon og personale 18. Politipersonalet 19. Tilsetting mv. 20. Politimyndighet, legitimasjon og grader 20a. Utenlandsk polititjenestemann 21. Tjenesteområdet for politiets personale 22. Boplikt, tjenesteplikt i fritiden og bierverv 23. Forbud mot rusdrikk 24. Taushetsplikt Kapittel IVa. Politihøgskolen. Organisasjon, oppgaver, opptak, utvisning mv. 24a. Organisasjon og oppgaver 24b. Opptak 24c. Utvisning, bortvisning og utestengning 24d. Alminnelige tjenesteregler, edruelighet, bierverv og taushetsplikt Kapittel V. Forskjellige bestemmelser 25. Særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige arrangementer 26. Forbud mot privat rettshåndhevelse 27. Ulykkes- og katastrofesituasjoner 28. Svalbard, Jan Mayen m.v. 29. Instruksjonsmyndighet m.m. 30. Straff Kapittel VI. Sluttbestemmelser 31. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser 32. Endring i andre lover Lov om politiet (politiloven). Se tidligere lover 26. mai 1866 nr. 1, 17. juni 1869, 22. mai 1875, 28. mai 1881 nr. 6, 6. juni 1891 nr. 1, 12. juni 1914 nr. 3, 17. juni 1932 nr. 3, 19. mai 1933 nr. 8, 13. mars 1936 nr. 3, 29. mai 1936 nr. 1. Kapittel I. Mål, oppgaver m.v. 1. Ansvar og mål Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. 2. Politiets oppgaver Politiet skal 1 beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet 2 forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet 3 avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 4 yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig 5 på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane 6 samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette 7. utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. 123

129 Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug Kompendium 2005 nr. 901) - Tegn som endret og symptom ved lov 17 juni 2005 nr Forholdet til folkeretten Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmede stater. Kapittel II. Om utførelsen av polititjenesten 4. Politimyndighet Myndighet etter dette kapittel kan utøves av den som har eller er gitt politimyndighet etter denne lovs Plikten til å følge politiets pålegg Enhver plikter straks å rette seg etter de pålegg, tegn eller øvrige signaler som politiet gir i medhold av bestemmelsene i kapittel II i denne lov. 6. Alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres Tjenesteoppdragets mål skal søkes nådd gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel eller ved iverksettelse av regulerende eller forebyggende tiltak. Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig. Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet, ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever. Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig. 7. Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v. Politiet kan gripe inn 1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser 2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet 3 for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert. Unnlater noen å etterkomme pålegg gitt i medhold av første ledd, kan politiet for den ansvarliges regning sørge for at det nødvendige blir gjort for å hindre at forsømmelsen volder skade eller utsetter allmennheten for fare. På andre offentlige myndigheters ansvarsområder kan politiet gripe inn umiddelbart når et forhold medfører alvorlige ordensforstyrrelser eller fare for slike, dersom vedkommende organ ikke er tilgjengelig eller inngrep fra dette antas umulig, virkningsløst eller ikke kan skje i tide. Den ansvarlige myndighet skal snarest mulig underrettes om inngrepet. Endret ved lov 28 juni 2002 nr a. Visitasjon for å avdekke våpen Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Slik visitasjon kan bare foretas for å hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet, og bare a) i situasjoner eller på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted, eller b) i situasjoner eller på steder hvor det er grunn til å anta at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger. Visitasjonen skal gjennomføres så hensynfullt og skånsomt som mulig. Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv eller lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, jf. straffeloven 352 a, og andre farlige gjenstander som kan tas i forvaring etter politiloven 7. Beslutningen om visitasjon i medhold av paragrafen her treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. Beslutningen skal nedtegnes og begrunnes skriftlig, så vidt mulig før visitasjon skjer. Beslutningen skal gjelde for et nærmere angitt tidsrom. Tilføyd ved lov 28 juni 2002 nr. 53. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr

130 8. Innbringelse Kompendium - Tegn og symptom Politiet kan innbringe til politistasjon, lensmannskontor eller annet lokale som benyttes under polititjenesten 1 den som på offentlig sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel 2 den som ikke etterkommer pålegg fra politiet om å fjerne seg fra offentlig sted når omstendighetene gir skjellig grunn til å frykte for forstyrrelse av den alminnelige ro og orden eller den lovlige ferdsel 3 den som ikke oppgir navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet forlanger det, eller som gir opplysninger herom som det er grunn til å tvile på riktigheten av 4 den som treffes på eller ved et sted der det må antas å være begått en forbrytelse umiddelbart forut. Ingen må holdes tilbake lenger enn nødvendig etter denne bestemmelsen og ikke ut over 4 timer. 9. Inngrep overfor berusede personer Politiet kan innbringe enhver som på grunn av beruselse forårsaket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler forstyrrer den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre. Den som innbringes etter første ledd, kan settes i arrest. Ingen må holdes i arrest lenger enn nødvendig og ikke i noe tilfelle lenger enn til vedkommende er blitt edru. Dersom den innbrakte på grunn av beruselsen er ute av stand til å ta vare på seg selv eller å gjøre rede for seg, skal politiet straks vurdere umiddelbart å overføre vedkommende til sykehus, legevakt eller avrusingsstasjon. Dersom slik overføring ikke finner sted, skal vedkommende ha legetilsyn ved innsettelsen i arresten. Dersom det er grunn til å tro at den innbrakte har hodeskade, indre skade eller betydelig kroppsskade, eller helsetilstanden for øvrig er slik at helsetilsyn anses nødvendig, skal politiet straks tilkalle lege eller annet helsepersonell. I påvente av overføring til sykehus mv. eller gjennomføring av lege- eller helsetilsyn etter fjerde eller femte ledd, skal den innbrakte ha skjerpet tilsyn av politiet. Dersom den innbrakte ber om det, skal politiet formidle kontakt med lege eller annet helsepersonell. Selv om den anholdte ikke innbringes, kan politiet beslaglegge og tilintetgjøre de rusmidler vedkommende har hos seg ved anholdelsen. Endret ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066). 10. Etterfølgende visitasjon m.v. Politiet kan foreta visitasjon for å bringe en persons identitet på det rene, hvis personen nekter å oppgi navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet ber om det, eller det er grunn til mistanke om at den oppgitte identitet er falsk. Visitasjon for å fastslå identitet kan også foretas etter 12 siste ledd. Politiet kan visitere enhver som fjernes, anholdes eller innbringes for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander. Personer som settes i arrest, kan fratas alle gjenstander som er egnet til å skade vedkommende selv eller andre. Hvis den innbraktes tilstand eller forholdene i arresten tilsier det, kan vedkommende også fratas penger og andre gjenstander, slik at de ikke blir ødelagt eller kommer bort. Politiet kan ta i forvaring gjenstander som nevnt i annet og tredje ledd. Gjenstandene skal tilbakeleveres når formålet med forvaringen opphører, hvis ikke gjenstandene kan beslaglegges med hjemmel i lov. Endret ved lov 28 juni 2002 nr a. (Opphevet ved lov 28 juni 2002 nr. 53.) 11. Arrangementer på offentlig sted m.v. Den som vil benytte offentlig sted til demonstrasjon, opptog, møte, stand eller lignende, skal i god tid på forhånd gi politiet melding om dette. For øvrig kan det ved vedtekt etter lovens 14 gis regler om søknadsplikt for visse arrangementer på offentlig sted eller meldeplikt for arrangementer som for øvrig er allment tilgjengelige. En melding som nevnt i første ledd, skal i alminnelighet gis skriftlig og inneholde opplysninger om arrangementets formål, omfang, ansvarlig arrangør, tidspunkt, avviklingssted og de ordenstiltak arrangøren vil sette i verk. Politiet kan forby arrangementer som nevnt i første ledd, men bare når det er grunn til frykt for at de kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller det formål som tilsiktes fremmet eller måten dette skjer på, strider mot lov. Politiet kan iverksette nødvendige tiltak for å sikre at lovlige arrangementer som nevnt i første ledd kan avvikles uforstyrret og til 125

131 minst mulig hinder for den øvrige ferdsel. Det kan også Kompendium settes vilkår - Tegn for avviklingen og symptom for å forebygge slike forstyrrelser eller krenkelser som nevnt i tredje ledd. Det kan herunder settes som vilkår at deltakere i demonstrasjon eller lignende ikke medbringer gjenstander som er egnet til å true eller påføre skade med. Det er forbudt for deltakere i et arrangement som nevnt i første ledd å opptre maskert, unntatt for deltakere i skuespill, maskerade eller lignende. Politiet kan stanse eller oppløse arrangementer som nevnt i første ledd når de avvikles i strid med nedlagt forbud eller fastsatte vilkår, eller forårsaker slike krenkelser som nevnt i tredje ledd eller ved begrunnet frykt for slike. Politiet kan også fastsette vilkår for, forby, stanse eller oppløse andre sammenkomster og tilstelninger enn dem som er nevnt i første ledd, for å hindre at noen lider overlast, for å unngå at alvorlige ordensforstyrrelser eller ferdselshindringer oppstår, eller for å gjenopprette ro og orden etter slike. 12. Hjelp til syke m.v. Politiet skal hjelpe eller sørge for hjelp til syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, når ingen pårørende eller andre ansvarlige er til stede og kan ta seg av dem. Politiet skal i slike tilfeller øyeblikkelig varsle lege dersom en persons helsetilstand gir grunn til å anta at legehjelp kan være nødvendig og for øvrig, gjennom ansvarlig helsemyndighet eller på annen måte, søke å finne frem til en betryggende plassering. Når det er åpenbar grunn til å frykte at en person som politiet må ta hånd om etter første ledd, kan være til fare for seg selv eller andre, kan politiet ta vedkommende i midlertidig forvaring inntil betryggende plassering er funnet. Slik forvaring skal være så kortvarig som mulig og må ikke strekke seg ut over 24 timer. Politiet kan bane seg adgang til hus, rom eller annet lokale for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, tilskadekomne eller andre som er eller antas å være, ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet. Tiltak som nevnt i tredje ledd kan også settes i verk når en person er eller må antas å være død. Politiet kan foreta visitasjon for å fastslå identiteten til en person som nevnt i tredje ledd. For øvrig plikter enhver å la politiet få midlertidig tilgang til fotografier, dokumenter og andre gjenstander egnet til identifikasjon av personer som nevnt i tredje og fjerde ledd, hvis ikke bestemmelser gitt i eller i medhold av lov er til hinder for dette. 13. Inngrep overfor barn Politiet kan vise eller bringe hjem barn som driver omkring på egen hånd på offentlig sted etter kl , eller som bryter oppholdsforbud nedlagt etter straffeprosessloven 222 c. Politiet kan også ta hånd om barn som påtreffes under omstendigheter som klart innebærer en alvorlig risiko for barnas helse eller utvikling, og i så tilfelle umiddelbart sørge for at barna blir brakt til verge eller annen foresatt eller om nødvendig til barnevernsmyndighetene. Første ledd kan anvendes overfor barn som antas å være under 15 år. Etter annet ledd kan politiet også gripe inn overfor barn over 15 år hvis det er grunn til å anta at inngripen vil være tjenlig. Dersom politiet har grunn til å tro at en person under 15 år har begått en ellers straffbar handling, eller at en person under 18 år har begått en straffbar handling, kan den mindreårige og foreldrene pålegges å møte for politiet til samtale for å forebygge ytterligere lovbrudd. Før samtalen starter skal den mindreårige og foreldrene gjøres kjent med at de ikke har plikt til å forklare seg. Innkallingen skal være skriftlig og angi formålet med samtalen, møtested og møtetid. Så vidt mulig skal det gis minst tre dagers varsel. Har de innkalte fått innkallingen, og de likevel har uteblitt uten at det er opplyst at de har gyldig forfall, kan politiet beslutte at den mindreårige og foreldrene skal avhentes. Adgangen til slik avhenting skal fremgå av innkallingen. Endret ved lov 21 mars 2003 nr. 18 (ikr. 1 apr 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 358). 14. Politivedtekter I vedtekter som fastsettes av kommunen og godkjennes av departementet eller den instans departementet fastsetter, kan det gis bestemmelser 1 om å opprettholde ro og orden, sikre ferdselen og for å hindre tilgrising, herunder klistring og maling på vegger, murer o l., på steder som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Bestemmelser om hunder og hundehold fastsettes etter hundeloven. 2 i samsvar med lokale sedvaner, om hus- eller grunneiers plikt til på de steder som er nevnt i nr. 1, å holde det rent og ryddig på fortau eller tilsvarende område i umiddelbar tilknytning til eiendommen, rydde for snø og strø når det er glatt 3 om meldeplikt for den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når arrangementets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten kan også omfatte sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av forening eller lignende sammenslutning 126

132 4 om at det for arrangement på offentlig sted som Kompendium overveiende - Tegn er av og underholdningsmessig, symptom kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må leveres inn søknad i stedet for melding etter 11. Nærmere frist for innlevering av slik søknad kan fastsettes 5 om at barn under 15 år ikke har adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte 6 om regulering av ervervsvirksomhet på offentlig sted som ikke faller inn under regulering i andre lover 7 om politiets kontroll med pantelånervirksomhet. Kommunale vedtekter som nevnt i første ledd håndheves av politiet. Unnlater noen å utføre det som de har plikt til etter slike vedtekter eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. Ved arrangementer som nevnt i nr. 3 og 4 får reglene i lovens 11 tilsvarende anvendelse. Endret ved lov 4 juli 2003 nr. 74 (ikr. 1 jan 2004). Endres ved lov 17 des 2010 nr. 87 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer). Kapittel IIa regler om fiktiv identitet Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). 14a. Tillatelsen En person som er registrert i folkeregisteret, og som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet, kan gis tillatelse til å benytte andre personopplysninger om seg selv enn de virkelige (fingerte personopplysninger). Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger kan bare gis dersom andre tiltak ikke kan gi tilstrekkelig vern. Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger kan også gis til andre personer som bor i samme husstand som en person som gis tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger. I tillatelsen kan det settes vilkår dersom dette er nødvendig for å begrense ulemper som bruken av fiktive personopplysninger kan medføre for andre. Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). 14b. Saksbehandling og kompetanse Politidirektoratet avgjør om en person skal gis tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger. Politidirektoratet skal bistå søkeren med å innhente og tilrettelegge informasjon mv. som kan ha betydning for vurderingen av søknaden. Politidirektoratets avgjørelse kan påklages til Justisdepartementet. Politidirektoratet kan delegere myndighet etter annet ledd samt etter 14d, 14e, 14g og 14h femte ledd til Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos). Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613), endret ved lov 17 des 2010 nr. 87 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1608). 14c. Søkerens informasjonsplikt Søkeren skal gi opplysninger om alle rettsforhold som vil bli berørt av tillatelsen. Søkeren skal ved behov også på annen måte bistå Politidirektoratet under forberedelse av saken og så lenge tillatelsen gjelder. Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). 14d. Adgang til å innhente opplysninger Politidirektoratet kan, i saker som behandles etter dette kapitlet, uten hinder av taushetsplikt, kreve utlevert fra andre offentlige myndigheter de opplysninger som anses nødvendige. Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). 14e. Fastsettelse og registrering av fingerte personopplysninger Når det er gitt tillatelse til bruk av fingerte personopplysninger, skal Politidirektoratet umiddelbart fastsette hvilke fingerte personopplysninger som skal benyttes. De fingerte personopplysningene utarbeides i samråd med søkeren. Politidirektoratet skal straks underrette folkeregistermyndighetene, og påse at de fingerte personopplysningene blir registrert og at de reelle personopplysningene blir avregistrert. Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). 127

133 14f. Virkningene av tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger Den som har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger, kan benytte disse overfor offentlige og private rettssubjekter. Tillatelsen har ingen andre rettsvirkninger. Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). 14g. Bistand Politidirektoratet skal bistå den som har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger ved kontakt med offentlige myndigheter eller private rettssubjekter. Direktoratet skal også bistå offentlige myndigheter eller private rettssubjekter, som har et rettmessig behov for å komme i kontakt med den som har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger, med å formidle slik kontakt. Direktoratet skal videre gi veiledning og for øvrig bistå i den grad det anses rimelig. Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). 14h. Varighet og opphør Tillatelsen til å benytte fingerte personopplysninger kan gis for et bestemt tidsrom eller uten tidsbegrensning. Hvis det fortsatt foreligger et behov for å benytte fingerte personopplysninger når tillatelsen utløper, kan Politidirektoratet beslutte at tillatelsen skal forlenges. Dersom den som har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger skriftlig ber om at tillatelsen skal opphøre, skal Politidirektoratet treffe vedtak om dette. Politidirektoratet kan, dersom vilkårene i 1 åpenbart ikke lenger er oppfylt, tilbakekalle tillatelsen. Det samme gjelder dersom det foreligger vesentlige brudd på vilkårene i tillatelsen eller annet vesentlig misbruk av tillatelsen. Når retten til å benytte fingerte personopplysninger opphører, skal Politidirektoratet underrette folkeregistermyndighetene som avregistrerer de fingerte personopplysningene og reaktiviserer og ajourfører de reelle personopplysningene. Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). 14i. Forskriftshjemmel Kongen kan gi nærmere bestemmelser om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet. Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). Kapittel III. Politiets organisasjon 15. Politiets sentrale ledelse Politiet er et rikspoliti som ledes av det departement Kongen bestemmer. Departementets myndighet etter loven her kan legges til Politidirektoratet. Departementet bestemmer hvilken myndighet og hvilke oppgaver som skal legges til Politidirektoratet. Politidirektoratet ledes av politidirektøren. Endret ved lover 25 feb 2000 nr. 12 (ikr. 25 feb 2000 iflg. res. 25 feb 2000 nr. 109), 24 apr 2009 nr Distriktsinndeling m.v. Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på. Kongen kan bestemme 1 at det for ett eller flere bestemte politigjøremål skal opprettes egne politiorganer, 2 at visse politigjøremål skal utføres under en samlet ledelse i flere politidistrikter, 3. at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan, 128

134 4. at enkelte namsfogder skal ligge direkte under Politidirektoratet. Kompendium - Tegn og symptom For øvrig gir departementet bestemmelser om organisatoriske spørsmål. Departementet kan herunder fastsette samarbeidsordninger mellom distrikter, gi bestemmelser om bruk av politistyrker ut over distriktsgrenser og om ordninger som nevnt i annet ledd nr. 3 når dette skjer for en bestemt anledning eller for et avgrenset tidsrom. Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr (Opphevet ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).) Kapittel IIIa. Politiets sikkerhetstjeneste. Organisering, oppgaver og forebyggende bruk av tvangsmidler Overskriften tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066), endret ved lov 21 des 2005 nr a. Politiets sikkerhetstjeneste De gjøremål som er nevnt i 17 b utføres av et eget politiorgan (Politiets sikkerhetstjeneste). Tjenesten ledes av en sentral enhet. Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 54 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 670). 17b. Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforske 1. overtredelser av straffeloven kapitlene 8 og 9, lov om forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven, 2. ulovlig etterretningsvirksomhet, 3. spredning av masseødeleggelsesvåpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon eller bruk av slike våpen, 4. overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.m. og lov til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd eller annen lovgivning om tilsvarende særlige tiltak og 5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven 147 a, 147 b og 147 c. Åpen etterforsking i slike saker foretas likevel av det øvrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet påtalemyndighet. Politiets sikkerhetstjeneste kan etter anmodning bistå det øvrige politi i saker som nevnt i første ledd nr. 5 annet punktum. Departementet kan bestemme at Politiets sikkerhetstjeneste skal tillegges et ansvar i saker som gjelder organisert kriminalitet, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser. Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 54 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 670), endret ved lover 28 juni 2002 nr. 54, 19 des 2008 nr Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr c. Særlige oppgaver for den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste skal 1. utarbeide trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter, 2. samarbeide med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester, 3. foreta personkontroll til bruk ved sikkerhetsundersøkelser. Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 54 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 670). 17d. Vilkår for bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed Retten kan ved kjennelse gi Politiets sikkerhetstjeneste tillatelse til som ledd i sin forebyggende virksomhet å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven 200 a, 202 a, 202 c, 208 a, 210 a, 211, 212, 216 a, 216 b eller 216 m dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som rammes av a) straffeloven 147 a, b) straffeloven 90, 91 og 91 a eller c) straffeloven 222, 223, 227, 229, 231 eller 233 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater. Tillatelsen kan bare gis dersom det er grunn til å tro at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne forebygge handlingen, at forebygging ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort og inngrepet etter sakens art og forholdene ellers ikke fremstår som uforholdsmessig. Tillatelse til å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven 200 a, 202 c, 216 a og 216 m kan bare gis når særlige grunner tilsier det. Det kan ikke gis tillatelse til å ransake noens private hjem etter bestemmelsen her. 129

135 Dersom det ved opphold er stor fare for at muligheten Kompendium til å forebygge - Tegn og et symptom forhold som nevnt i første ledd bokstav c vil gå tapt, kan ordre fra sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste tre i stedet for kjennelse av retten, bortsett fra ved romavlytting som nevnt i straffeprosessloven 216 m. Beslutningen skal snarest mulig, og senest 24 timer etter at tvangsmidlet ble tatt i bruk, legges frem for retten for godkjennelse. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder og om formålet med bruken av tvangsmidlet. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes. Straffeprosessloven 216 d første ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende. Sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste kan på samme vilkår som nevnt i første jf. annet ledd tillate bruk av tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven 202 b og 216 l. Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (ikr. 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr e. Behandlingen av begjæringer om bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed mv. Begjæring om tillatelse etter 17 d settes frem for tingretten på det sted der det mest praktisk kan skje. Tillatelse kan gis for inntil 6 måneder av gangen dersom særlige omstendigheter tilsier at en fornyet prøving etter 4 eller 8 uker vil være uten betydning. Bruken av tvangsmidler skal stanses før utløpet av fristen som er satt i rettens kjennelse dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt, eller dersom tvangsmiddelbruken ikke lenger anses hensiktsmessig. Avgjørelse om inngrep etter 17 d treffes uten at den som inngrepet retter seg mot eller som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og kjennelsen blir ikke meddelt dem. Straffeprosessloven 100 a gjelder tilsvarende for saker som nevnt i 17 d første ledd, likevel slik at innsynsretten begrenser seg til dokumenter som legges frem for retten. Den som inngrepet etter 17 d retter seg mot, har ikke krav på underretning etter at bruken av tvangsmidlet har opphørt, eller rett til innsyn i opplysningene som har blitt innhentet ved bruk av tvangsmidlene. Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder ikke for saksbehandlingen som knytter seg til bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed. Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i kapitlet her. Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (ikr. 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849). 17f. Bruk av opplysninger som er innhentet med forebyggende tvangsmidler Alle skal bevare taushet om at det er begjært eller besluttet bruk av tvangsmidler etter 17 d, og om opplysninger som fremkommer ved bruk av tvangsmidlet. Det samme gjelder andre opplysninger som er av betydning for forebygging eller etterforsking, og som man blir kjent med i forbindelse med bruken av tvangsmidlet eller saken. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes a) som ledd i å forebygge et straffbart forhold som nevnt i 17 b første ledd, b) som ledd i etterforsking av et straffbart forhold som nevnt i 17 d første ledd, herunder som ledd i avhør av de mistenkte, c) som bevis for en terrorhandling, jf. straffeloven 147 a, d) for å forebygge at noen uskyldig blir straffet, eller e) for å forhindre en alvorlig straffbar handling som kan krenke andres liv, helse eller frihet. Alle skal bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger om noens private forhold som de blir kjent med i forbindelse med bruken av tvangsmidler. Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (ikr. 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849). Endres ved lov 15 apr 2011 nr. 11 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Kapittel IV. Politiets administrasjon og personale 18. Politipersonalet Den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten, herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel. Tilsatte med alminnelig politimyndighet må være norske statsborgere. Departementet fastsetter krav for tilsetting i stillinger tillagt alminnelig politimyndighet. Endret ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066). 19. Tilsetting mv. Politidirektøren beskikkes av Kongen på åremål for et tidsrom av inntil 6 år. Etter utlysning kan vedkommende beskikkes for ytterligere en periode på inntil 6 år. Assisterende politidirektører i Politidirektoratet beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år og politimestere i politidistrikter 130

136 utnevnes som embetsmenn på åremål for inntil 6 år. Etter Kompendium utlysning - Tegn kan en og symptom åremålstilsetting gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Visepolitimestrene i politidistriktene utnevnes som embetsmenn. Sjefene for politiets særorganer beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan en åremålstilsetting gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Sjefen for ØKOKRIM utnevnes likevel som embetsmann. Den som beskikkes som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, kan uten oppsigelsesfrist sies opp av Kongen og har i så fall krav på lønn i inntil 6 måneder. Dette lønnskravet faller bort i den utstrekning vedkommende får utbetalt lønn i annen statsstilling. Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser om varighet, fornyelse og opphør for åremål etter paragrafen her. Departementet kan bestemme at tilsetting i andre stillinger i Politidirektoratet skal skje ved beskikkelse og at andre stillinger i Politiets sikkerhetstjeneste skal være åremålsstillinger. Endret ved lover 25 feb 2000 nr. 12 (ikr. 25 feb 2000 iflg. res. 25 feb 2000 nr. 109), 15 juni 2001 nr. 54 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 670), 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066), 24 apr 2009 nr. 21 (se overgangsbestemmelse i dens II). 20. Politimyndighet, legitimasjon og grader Politidirektøren, embetsmenn og tjenestemenn med politigrader har politimyndighet i hele riket i kraft av sin stilling. Departementet kan gjøre unntak for bestemte stillinger. Departementet bestemmer hvilke andre ledere og tilsatte i Politidirektoratet og sjefer for politiets særorganer som har politimyndighet, og gir bestemmelse om tildeling av politimyndighet til studenter ved Politihøgskolen og personell i politireserven. Det samme gjelder for tildeling av politimyndighet til leder og tilsatte i spesialenheten for politisaker og påtalemyndigheten. Politimyndighet kan unntaksvis gis til andre. Politimyndigheten skal i slike tilfeller i alminnelighet være begrenset i tid eller til nærmere bestemte saker eller funksjoner. Departementet gir nærmere bestemmelse om tildeling og anvendelsen av begrenset politimyndighet. Departementet gir også nærmere bestemmelser om adgang for tilsatte i politiet til å utføre særskilte oppdrag med begrenset politimyndighet. Kongen kan bestemme at militært personell fra Forsvaret kan tildeles begrenset politimyndighet ved utøvelse av grenseoppsyn på landegrensen mellom Norge og Russland. Kongen gir nærmere bestemmelser om politimyndigheten. Den som har politimyndighet, skal under utøvelse av myndigheten ha politilegitimasjon med seg. Begrensninger i politimyndigheten skal fremgå av legitimasjonen. Tjenestemannen plikter, så langt tjenesteforholdene på stedet tillater, å oppgi navn eller tjenestenummer og grad eller stilling når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår. Den som ikke er i politiuniform, skal på forlangende fremvise politilegitimasjon såfremt han ikke er kjent av den som forlanger det. Departementet bestemmer hvilke grader det skal være i politiet og kan gi nærmere regler om uniform og politilegitimasjon. Endret ved lover 25 feb 2000 nr. 12 (ikr. 25 feb 2000 iflg. res. 25 feb 2000 nr. 109), 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066), 15 juni 2001 nr. 52 (ikr. 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 853), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 24 apr 2009 nr a. Utenlandsk polititjenestemann Utenlandsk polititjenestemann kan på norsk territorium fortsette observasjon og forfølgelse av og om nødvendig anholde en person som mistenkes for en straffbar handling som ellers kan begrunne utlevering. Dersom det er nødvendig av hensyn til etterforskningen, kan det også foretas observasjon og forfølgelse av andre personer når det er skjellig grunn til å tro at dette vil bidra til å identifisere eller oppspore den mistenkte. Dette gjelder inntil norsk politimyndighet har overtatt ansvaret for observasjonen eller forfølgelsen eller krevd denne stanset, og bare så langt det følger internasjonal avtale innenfor Schengensamarbeidet. Under utøvelse av tjenestehandlinger som nevnt i første ledd, er utenlandsk polititjenestemann å anse som offentlig tjenestemann i forhold til straffelovens bestemmelser. Tilføyd ved lov 16 juli 1999 nr. 67 (ikr. 27 apr 2001 iflg. res. 27 apr 2001), endret ved lov 4 juli 2003 nr. 78 (ikr. 21 nov 2003 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1358). 21. Tjenesteområdet for politiets personale Embetsmenn utnevnes og polititjenestemenn tilsettes i alminnelighet for å gjøre tjeneste i et politidistrikt eller i et av politiets særorganer. De er forpliktet til i det enkelte tilfelle å gjøre tjeneste uten hensyn til distriktsgrenser. Embets- og tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten kan beordres til midlertidig å gjøre tjeneste i annet distrikt, i et av politiets særorganer, i departementet, i Politidirektoratet eller til å tjenestegjøre uten hensyn til distriktsgrenser, samt til å gjennomgå kurs ved Politihøgskolen eller annen utdanning for polititjenesten. På samme måte kan embets- og tjenestemenn i Politidirektoratet beordres til midlertidig tjeneste i et politidistrikt, i et særorgan eller i departementet. Når det bestemmes i medhold av 16 at visse politigjøremål eller en bestemt politiaksjon skal utføres under felles ledelse for flere politidistrikter, kan departementet pålegge embets- og tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten å utføre den felles ledelse eller andre oppgaver knyttet til oppdraget. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for personell uten politimyndighet, hvis ikke bestemmelsene uttrykkelig er gjort 131

137 gjeldende i ansettelsesvilkårene. Kompendium - Tegn og symptom Endret ved lov 25 feb 2000 nr. 12 (ikr. 25 feb 2000 iflg. res. 25 feb 2000 nr. 109). 22. Boplikt, tjenesteplikt i fritiden og bierverv Embets- og tjenestemenn med politimyndighet plikter å bosette seg i tjenestemessig forsvarlig avstand til tjenestestedet. De plikter dessuten i særlige tilfeller å gjøre tjeneste i sin fritid. Kongen gir nærmere regler om dette. Embets- og tjenestemenn med politimyndighet må ikke ha annen lønnet stilling, drive privat erverv eller inneha offentlig bevilling for virksomhet uten samtykke fra politimesteren eller vedkommende politisjef. Samtykke må ikke gis der det kan oppstå tvil om hvilken egenskap politimannen opptrer i, eller om hans uavhengighet i tjenestlige saker. Samtykke må heller ikke gis der biervervet kan redusere politimannens evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig. Departementet gir samtykke til politimestrene og øvrige sjefer i politiet. Samtykke kan når som helst tas tilbake. Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901). 23. Forbud mot rusdrikk Embets- og tjenestemenn med politimyndighet må ikke fortære eller være påvirket av rusdrikk når de er i tjeneste og heller ikke utenfor tjeneste når de er i uniform på offentlig sted. De må også ellers vise streng edruelighet. Når det er grunn til å tro at forbudet i første punktum er overtrådt, er de forpliktet til å la seg underkaste legeundersøkelse og blodprøvetaking. Departementet kan gi nærmere regler som gjør unntak fra totalforbudet mot å innta rusdrikk ved utførelsen av spesielle oppdrag. 24. Taushetsplikt For politiets behandling av straffesaker gjelder taushetsplikten i straffeprosessloven 61a 61e. For politiets øvrige virksomhet gjelder strafferegistreringsloven 8 og forvaltningsloven 13 13f med de tillegg og begrensninger som følger av denne paragraf. Taushetsplikten gjelder også opplysninger om politiets operative virksomhet og organiseringen av den, samt opplysninger som det ut fra spanings- og etterretningsvirksomheten er nødvendig å holde hemmelig. Taushetsplikten gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for politiet. Politiet kan pålegge personer, private institusjoner og andre offentlige organer taushetsplikt som nevnt i første punktum når det innhentes opplysninger med hjemmel i 14 d eller dersom reell identitet til en person som benytter fiktive personopplysninger er eller vil bli avslørt. Forvaltningsloven 13a nr. 1 gjelder ikke for opplysninger som kan skade politiets arbeid med å forebygge eller avdekke lovbrudd eller opprettholde ro og orden dersom de blir gjort kjent. Politiets taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger blir gjort kjent for 1 andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning tjenestemessige behov tilsier det 2 andre offentlige myndigheter og utenlandske samarbeidende politi- og sikkerhetsmyndigheter når formålet er å forebygge eller avverge straffbare handlinger 3 vitner og kilder når det er nødvendig for at politiet skal få opplysninger eller bistand til å forebygge eller avverge straffbare handlinger. Politiet kan pålegge enhver som utfører tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, taushetsplikt om opplysninger som nevnt i annet ledd, når organet mottar opplysninger med hjemmel i fjerde ledd nr. 2 eller nr. 3 eller forvaltningsloven 13 b første ledd. Endret ved lover 21 mars 2003 nr. 18 (ikr. 1 apr 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 358), 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). Kapittel IVa. Politihøgskolen. Organisasjon, oppgaver, opptak, utvisning mv. Kapitlet tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066). 24a. Organisasjon og oppgaver Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjon for politiet. Politihøgskolen er underlagt Justisdepartementet og har et styre som øverste organ. Sjefen for Politihøgskolen har på vegne av styret det overordnede ansvaret for og ledelsen av høgskolens virksomhet. Departementet gir nærmere regler om valg til styret, styremedlemmenes oppnevning, sammensetning og oppgaver, og om høgskolens oppgaver, organisering og virksomhet. Tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066), endret ved lov 21 des 2005 nr b. Opptak Opptak av studenter til Politihøgskolens grunnutdanning foretas av en opptaksnemnd oppnevnt av styret. Opptak forutsetter at 132

138 søkeren har plettfri vandel, oppfyller fastsatte formelle Kompendium krav og fremstår - Tegn som og symptom skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Søkerne må fremlegge uttømmende politiattest. Det kan også innhentes opplysninger om henlagte straffesaker eller andre forhold som kan ha betydning for søkerens skikkethet. Departementet gir nærmere regler om opptaksnemndas sammensetning, saksbehandling, spesielle opptakskrav, opptaksprøve og nærmere kriterier for opptak og rangering av søkere. Opptak til videreutdanning og høyere grads studier foretas av Politihøgskolen. Departementet gir nærmere regler om saksbehandling og opptakskrav, herunder dokumentasjon av kompetanse. Vedtak om avslag på søknad om opptak kan påklages til Politihøgskolens styre eller til en klagenemnd oppnevnt av styret. Klagen behandles etter reglene i forvaltningsloven. Tildeling av studiested er ikke gjenstand for klage. Tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066). 24c. Utvisning, bortvisning og utestengning Gjennom studiet skal Politihøgskolen vurdere om den enkelte student i grunnutdanningen er skikket for tjeneste i politiet. Styret oppnevner en egen skikkethetsnemnd og kan etter innstilling fra denne nemnda vedta å utvise en student som er funnet uskikket. I særlig alvorlige tilfelle kan sjefen for Politihøgskolen treffe vedtak om midlertidig utvisning. Slikt midlertidig vedtak skal uten unødig opphold forelegges for styret. Etter særlig vurdering kan styret gi en student som er vurdert som uskikket, anledning til å fullføre siste studieår. Departementet gir nærmere regler om skikkethetsnemndas sammensetning og saksbehandling, og om skikkethetsvurderingen. Studenter i videreutdanning eller i høyere grads studier, som tross skriftlig advarsel fra styret igjen opptrer grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, kan etter vedtak av styret bortvises fra studiet for inntil ett år. En student kan etter vedtak av styret utestenges for inntil tre år ved grov klanderverdig adferd som skaper fare for liv eller helse for personer som studenten kommer i kontakt med i undervisningen, eller ved grove brudd på taushetsplikt. Studenter som gjør seg skyldig i fusk eller forsøk på fusk, kan utvises eller bortvises for inntil ett år. Studentene plikter å avlegge dopingprøve etter nærmere regler gitt av departementet. Bruk av ulovlige dopingmidler eller nektelse av å medvirke til dopingkontroll kan føre til utvisning eller utestegning 1 for inntil tre år. Vedtak om utvisning, bortvisning eller utestegning 1 kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper fra skikkethetssak eller sak om bortvisning eller utestegning 1 er reist, eventuelt etter at advarsel etter annet ledd er gitt. Tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066). 1 Skal vel være «utestengning». 24d. Alminnelige tjenesteregler, edruelighet, bierverv og taushetsplikt Bestemmelsene i alminnelig tjenesteinstruks for politiet gitt i medhold av 29 gjelder for studenter ved Politihøgskolen så langt de passer. Tilsvarende gjelder denne lovs bestemmelser om edruelighet og taushetsplikt. Når politimyndighet er tildelt av stedlig politimester, kan politimesteren nekte studenten bierverv som åpenbart er uforenlig med utøvelsen av politimyndighet. Tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066). Kapittel V. Forskjellige bestemmelser 25. Særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige arrangementer Når det av ordensmessige grunner er påkrevd med særlig polititilsyn ved allment tilgjengelige sammenkomster eller tilstelninger, for eksempel offentlig dans, fester, konserter, festivaler, forestillinger, idrettsstevner og lignende, kan arrangøren pålegges helt eller delvis å dekke utgiftene til dette oppsynet. Det kan kun kreves dekning for utgifter til særskilt politioppsyn som utføres i umiddelbar tilknytning til arrangementet og som tidsmessig står i direkte forbindelse med avviklingen av arrangementet. Endret ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066). 26. Forbud mot privat rettshåndhevelse Det er forbudt for andre enn politiet å organisere eller delta i privat virksomhet som har som formål å opprettholde offentlig ro og orden eller drive andre former for alminnelig rettshåndhevelse på offentlig sted. Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at det etableres vakthold som tilsikter å beskytte person eller eiendom eller verne om naturen. Forbudet er heller ikke til hinder for at en arrangør av allment tilgjengelig sammenkomst eller tilstelning etablerer vakthold for å opprettholde ro og orden under arrangementet. 27. Ulykkes- og katastrofesituasjoner Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen 133

139 myndighet er pålagt ansvaret. Kompendium - Tegn og symptom Kongen gir nærmere bestemmelser om redningstjenestens oppgaver og organisasjon. I ulykkes- og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. 28. Svalbard, Jan Mayen m.v. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen og for områder underlagt norsk statshøyhet som biland, med de endringer som Kongen fastsetter av hensyn til de stedlige forhold. 29. Instruksjonsmyndighet m.m. Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når lokale forhold gjør dette påkrevd. Departementet gir nærmere regler om i hvilken utstrekning lensmenn, namsfogder og politistasjonssjefer kan overlate oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, til sine underordnede. Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr Straff Med bøter eller med fengsel i inntil 3 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt 1 unnlater å etterkomme politiets pålegg, tegn eller signaler, jf. 5 2 nekter politiet tilgang til materiale som nevnt i 12 femte ledd annet punktum 3 unnlater å overholde meldingsplikten etter 11 første ledd, bryter forbudet i 11 femte ledd eller vilkår satt i medhold av 11 fjerde eller sjuende ledd 4 overtrer bestemmelser gitt i medhold av 14 5 overtrer 26 eller medvirker hertil, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Kapittel VI. Sluttbestemmelser 31. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Forskrifter, herunder kommunale vedtekter, som er gitt med hjemmel i lover som oppheves i 32 nr. 1, forblir gjeldende inntil de er erstattet med nye forskrifter såfremt de ikke strider mot bestemmelse i denne lov. 32. Endring i andre lover Databasen sist oppdatert 11. mai

140 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) Skriv ut DATO: FOR DEPARTEMENT: JD (Justis- og beredskapsdepartementet) AVD/DIR: Politiavd. PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR fra ENDRER: GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV jf LOV , LOV KORTTITTEL: Politiinstruksen Oversikt Hele forskriften Neste INNHOLD: Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) Første del. Generelle bestemmelser Kap. 1. Virkeområde m.v Hvem instruksen gjelder for Virkeområde i sak og tid Definisjoner. Annen del. Grunnleggende bestemmelser om utøvelse av politimyndighet Kap. 2. Mål og oppgaver 2-1. Målet med politiets virksomhet Politiets oppgaver. Kap. 3. Politiets virkemidler 3-1. Alminnelige regler om politiinngrep Politiets bruk av makt. Tredje del. Alminnelige regler for politimenns personlige forhold og opptreden Kap. 4. Personlig forhold Vandel Boplikten m.v. Kap. 5. Forholdet til publikum Alminnelige retningslinjer Opptreden i tjenesten Opptreden i egne forhold, habilitetskrav m.v Legitimasjon av politimyndighet Taushetsplikt og opplysninger til almenheten. Kap. 6. Politimannens forhold innad i etaten Politimannens forhold til foresatte og overordnede. Plikt og ansvar Politimannens tjenesteplikt i sin fritid Kollegiale forhold. Rapporteringsplikt. Fjerde del. Alminnelige tjenesteregler 135

141 Kap. 7. Bestemmelser av generell karakter Kompendium - Tegn og symptom 7-1. Vaktjournal Politimannens stedlige tjenesteområde Politimannens plikt til å søke bistand fra og til å bistå andre politimenn Politibistand fra annet distrikt Underretning til den foresatte Politimannens alminnelige rapporteringsplikt. Rapportskriving. Kap. 8. Vern om samfunnsinteresser, fellesgoder og enkeltindivider Politiets alminnelige verneoppgaver Ordensforstyrrelser m.v. på offentlig sted Fare, ulempe, hindring o.l. på offentlig sted Politimannens plikter ved brann Demonstrasjoner, opptog o.l. på offentlig sted Offentlige møter, forsamlinger o.l Politiets adgang til å gå inn på privat grunn Politiets adgang til å fjerne personer fra privat grunn. Kap. 9. Frihetsberøvelse av personer som forstyrrer den offentlige orden og fred Alminnelige retningslinjer Fremstillingsplikt m.v Visitasjon av arrestanter (Opphevet fra 1 juli 2006, jf forskrift 30 juni 2006 nr. 751.) Løslatelse m.v (Opphevet fra 1 juli 2006, jf forskrift 30 juni 2006 nr. 751.) Renhold m.v. i arrestlokalene Frihetsberøvelse ellers. Kap. 10. Vern om lovlydigheten i samfunnet Forebyggelse av lovbrudd Inngrep mot lovovertredere Politimannens plikter og opptreden på åstedet for en straffbar handling Politiets behandling av straffesaker Samarbeid med offentlige granskningskommisjoner Etterforskning av likfunn Fremstilling av personer i retten Ro og orden i og utenfor rettslokalet. Kap. 11. Transport av pågrepne og innsatte Transportplikten Alminnnelige regler for utføringen Transportmåte og sikkerhetstiltak Transportførerens oppgaver m.v Andre transporter. Kap. 12. Hjelp og service til publikum Politiets plikt til å yte publikum hjelp og veiledning Politiets plikter i ulykkestilfelle Politiets plikt til å hjelpe syke personer Politiets plikter overfor barn. Femte del. Politiets forhold til annen offentlig myndighet Kap. 13. Politiets bistand til annen offentlig myndighet Alminnelig bistand til og vern av annen offentlig myndighet Tvangsgjennomføring av rettslige beslutninger og forvaltningsvedtak Forholdet til særlige kontrollmyndigheter Politiets behandling av bistandsanmodninger Gjennomføring av bistanden. Kap. 14. Militær bistand til politiet Vilkår for å begjære militær bistand Begjæringsmyndighet. Retningslinjer for gjennomføringen. Kap. 15. Politiets plikt til å samarbeide med annen offentlig myndighet Politiets alminnelige samarbeidsplikt. Neste 136

142 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK FOR nr 749: Forskrift om bruk av politiarrest. Skriv ut DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: FOR JD (Justis- og beredskapsdepartementet) Politiavd. PUBLISERT: I 2006 hefte 9 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV SYS-KODE: D02, E04 NÆRINGSKODE: 9121 KUNNGJORT: RETTET: KORTTITTEL: Forskrift om bruk av politiarrest INNHOLD Forskrift om bruk av politiarrest. Kapittel 1. Forskriftens anvendelsesområde og definisjoner 1-1. Anvendelsesområde 1-2. Definisjoner Kapittel 2. Alminnelige regler om forholdene i politiarrest 2-1. Teknisk kommunikasjons- og sikkerhetsutstyr mv Arrestjournal 2-3. Helsetilsyn 2-4. Underretning til pårørende, advokat og konsulær stasjon (ambassade) 2-5. Tilsyn med innsatte 2-6. Madrasser og tepper 2-7. Lufting 2-8. Dusjing mv Besøk og mottak av personlige eiendeler utenfra Informasjon Kapittel 3. Overføring 3-1. Overføring fra politiarrest til fengsel Kapittel 4. Tilsynsordning for arrestvirksomheten 4-1. Lokalt tilsyn 4-2. Sentralt tilsyn 4-3. Rapportering Kapittel 5. Diverse 5-1. Retningslinjer 5-2. Ikrafttredelse Forskrift om bruk av politiarrest. 137

143 Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 30. juni 2006 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) 183. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kapittel 1. Forskriftens anvendelsesområde og definisjoner 1-1. Anvendelsesområde Forskriften gjelder for bruk av politiets arrester og kommer til anvendelse uavhengig av hjemmelsgrunnlaget for oppholdet i arresten Definisjoner I denne forskrift menes med: a) politidistriktets primærarrest: den arresten som er lokalisert på samme sted som politidistriktets døgnbemannede operative ledelse, b) politidistriktets sekundærarrest: arrester som på grunn av avstanden til politidistriktets primærarrest må anvendes tilnærmet jevnlig som politiarrest, c) avhørsventerom: arrester som er tiltenkt midlertidig opphold for arrestanter i en kort ventesituasjon. Kapittel 2. Alminnelige regler om forholdene i politiarrest 2-1. Teknisk kommunikasjons- og sikkerhetsutstyr mv. Politidistriktets primærarrest og sekundærarrester kan være utstyrt med teknisk utstyr i den grad det er nødvendig for å ivareta kommunikasjon og sikkerhet. Teknisk utstyr i cellene skal bare benyttes for å ivareta den innsattes helseforhold. For øvrig skal kommunikasjons- og sikkerhetsutstyr være i samsvar med de til enhver tid gjeldende retningslinjer fastsatt av Politidirektoratet. Overvåkning eller opptak ved lyd eller bilde, skal varsles med godt synlige oppslag ved inngangen til arrestlokalet. Samtale med advokat, konsulær representant eller helsepersonell skal skje i rom uten overvåkningsutstyr Arrestjournal Det skal føres arrestjournal over alle personer som er innbrakt eller satt i politiarrest. Tidspunktet for når personen ble innbrakt eller satt i politiarrest og tidspunktet for løslatelse fra arrest skal nedtegnes i arrestjournalen Helsetilsyn Før innsettelse i politiarrest skal politiet vurdere behovet for helsehjelp og sørge for nødvendig fremstilling for lege. Politiet skal sørge for skjerpet tilsyn med innsatte i påvente av gjennomføring av lege- eller helsetilsyn. Dersom den innbrakte på grunn av beruselse er ute av stand til å ta vare på seg selv eller å gjøre rede for seg, skal politiet straks vurdere umiddelbart å bringe vedkommende til legevakt eller annet egnet tilbud i helsetjenesten. Dersom slik overføring ikke finner sted, skal vedkommende ha legetilsyn ved innsettelsen i arresten. Under arrestoppholdet skal innsatte gis rett til å ta kontakt med lege for nødvendig helsehjelp. Kontakten kan gjennomføres enten ved at politiet henvender seg til helsepersonell eller ved at den innsatte selv tar kontakt med helsepersonell pr. telefon etter at politiet har forvisset seg om at det er helsepersonell som besvarer henvendelsen. Hvis den innsatte ønsker det, skal vedkommende kunne samtale direkte og ukontrollert med helsepersonellet. Tidspunktet for legeundersøkelsen og eventuelle tiltak som følge av denne skal anmerkes i arrestjournalen Underretning til pårørende, advokat og konsulær stasjon (ambassade) Underretning til pårørende, advokat og konsulær stasjon (ambassade) gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk, særskilt konsulær avtale og riksadvokatens retningslinjer. Er den innsatte utenlandsk statsborger, skal det i nødvendig utstrekning sørges for tolk Tilsyn med innsatte De innsatte skal ha forsvarlig tilsyn og anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser, og slik at de ikke kan påføre andre skade. Den ansvarlige for arresten skal sørge for at det føres nøye tilsyn med de innsattes helsetilstand og at lege straks tilkalles ved behov. Den innsatte skal tilbys nødvendig mat og drikke. Innsatte som er syke eller påvirket av alkohol eller andre berusende midler, skal inspiseres hver halvtime, med mindre 138

144 omstendighetene tilsier hyppigere tilsyn. Tidspunktet for Kompendium de enkelte - Tegn inspeksjonene og symptomog resultatet av disse skal anmerkes i arrestjournal. Den ansvarlige for arresten tar konkret stilling til hva tilsynet ved den enkelte inspeksjon skal bestå i, vurdert ut fra hva som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Den som utfører inspeksjonen, skal som minimum ved selvsyn forsikre seg om den innsattes situasjon, herunder om vedkommende trenger legehjelp eller er i en situasjon hvor vedkommende lett kan skade seg selv Madrasser og tepper Alle personer som må tilbringe natten i politiarrest, skal få utlevert rengjort madrass og tepper eller tilsvarende. Dersom hensynet til den enkelte innsatte tilsier det, kan utlevering av tepper eller tilsvarende utsettes av sikkerhetsmessige grunner. Eventuell utsettelse skal anmerkes i arrestjournal. Madrasser som utleveres skal være av flammehemmende materiale og skal kunne spyles. Tilsmussede tepper bør vurderes behandlet som smittefarlig avfall, som spesialvaskes, eventuelt destrueres Lufting Innsatte som overnatter i politiarrest, skal så langt det er mulig og med nødvendige restriksjoner og begrensninger få oppholde seg i friluft hver dag Dusjing mv. Innsatte som overnatter i politiarrest, skal gis nødvendige toalettartikler og som hovedregel daglig adgang til dusjrom Besøk og mottak av personlige eiendeler utenfra Innsatte i politiarrest gis ikke adgang til å motta eksterne besøk fra andre enn advokat eller eventuell konsulær representant fra vedkommendes hjemland, med mindre særlige grunner taler for det. Bare dersom særlige grunner taler for det, er det adgang til å motta personlige eiendeler utover toalettsaker, klær og lesestoff. Personlige eiendeler leveres til arrestpersonalet, som sørger for nødvendig kontroll Informasjon Den innsatte skal snarest mulig gis orientering om grunnlaget for innsettelsen i arrest, og eventuelt hvordan saken vil bli fulgt opp av politiet eller påtalemyndigheten. Er den innsatte fratatt gjenstander som ikke blir utlevert ved løslatelsen, skal det gis redegjørelse for dette sammen med orientering om reglene i straffeprosessloven 208. Kapittel 3. Overføring 3-1. Overføring fra politiarrest til fengsel Den innsatte skal overføres innen to døgn etter pågripelsen, med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig. Dersom overføring skjer senere, skal begrunnelsen nedtegnes i arrestjournalen. Kapittel 4. Tilsynsordning for arrestvirksomheten 4-1. Lokalt tilsyn Politimesteren skal sørge for at det foretas tilsyn og inspeksjoner av politiarrester under sitt ansvarsområde, samt bruken av disse. Videre skal det føres tilsyn med at innsatte orienteres om sine rettigheter som er gitt i denne forskriften Sentralt tilsyn Politidirektoratet og lokal statsadvokat (tilsynsutvalget) skal føre tilsyn med politiarrestene. Herunder kan tilsynsutvalget gjennomføre inspeksjon (tilsynsbesøk) etter behov. Tilsynsutvalget skal bl.a. påse at a) politiarrestene er i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer og lokale instrukser, b) overføring fra politiarrest til fengsel skjer i samsvar med bestemmelsene i 3-1, c) politiarrestenes lokaler, utstyr mv. er i samsvar med gjeldende krav, d) det utføres inspeksjoner av arrestene i henhold til gjeldende regelverk og instrukser, herunder journalføring, rapportering mv., e) eventuell bruk av tvangsmidler skjer i henhold til regelverket, f) politiarrestene har tilfredsstillende ordning for helsetjeneste i arrestene, herunder omfang, metode, journalføring mv. 139

145 4-3. Rapportering Kompendium - Tegn og symptom Politimesteren skal rapportere skriftlig til tilsynsutvalget en gang i året om bruken av politiarrest i sitt distrikt. Tilsynsutvalget skal sette opp skriftlig rapport for hver inspeksjon (tilsynsbesøk). Tilsynsutvalgets rapporter sendes til riksadvokaten, stedlig statsadvokat, Politidirektoratet og stedlig politimester. Kapittel 5. Diverse 5-1. Retningslinjer Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer til gjennomføring av denne forskriften, herunder: a) utforming av politidistriktets arrester samt for installering og bruk av kommunikasjons-, overvåknings- og sikkerhetsutstyr, jf b) innhold, føring og kontroll av arrestjournal, jf c) journalføring av lokalt tilsyn, jf Ikrafttredelse Forskriften her trer i kraft 1. juli Databasen sist oppdatert 11. mai

146 141

147 142

148 15 Vegtrafikklovens 17 Vegtrafikklovens 17 sier: Eier av motorvogn eller den som på eiers vegne har råderett over den, plikter å forvisse seg om at den som han lar bruke motorvognen, fyller vilkårene for å føre den. De siste årene er både sjåførlærere og sensorer blitt anmeldt i forbindelse med oppkjøring til førerprøven. Politihøgskolen har via ATL (autoriserte trafikklæreres landsforbund) utdannet mange sjåførlærere i arbeidsteknikken tegn og symptom. Vedlagt følger dom fra Bergen Tingrett av som illustrerer deler av problemstillingen. 143

149 144

150 145

151 146

152 147

153 148

154 149

155 150

156 16 Nøkkelpunkter for stoffgrupper I dette kapittelet er det lagt inn nøkkelpunkter fra hver stoffgruppe. Hvilke stoffer inneholder gruppen? Hvilke inntaks måter er mulig for stoffene i gruppen? Karakteristisk brukerutstyr for gruppen. Slanguttrykk Rusens varighet Rus effekter Overdose Hvor lenge er stoffene mulig å spore i blod/urin? I tillegg er det lagt inn et dokument om muligheter for å spore Cannabis i blod og urin ( fra august 2012). 151

157 Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Side 1 av 1 Hovedpunkt for stoffgruppen, Sentraldempende SENTRALDEMPENDE Stoffene i gruppen: Alkohol Bensodiazepiner: Rohypnol, Stesolid, Valium, Vival, Sobril, Mogadon Barbiturater: Fenemal Inntaksmåter: Oralt Injeksjon Røyking/ Inhalering Rusens varighet: Avhengig av type medikament Bensodiazepiner vanligvis ruseffekt etter minutter etter inntak Ruseffekt inntil 24 timer etter inntak Effekter: Rohypnol er rusforsterkende og kan gi hukommelsestap Nedsatt dømmekraft og konsentrasjon Begrenset synsfelt og koordinasjon Sene reflekser, snøvlete og mumlende tale Ulike følelsesmessige reaksjoner/ depresjoner Overdose: Blir sløv og kan miste bevisstheten Hjertefrekvensen reduseres Åndedrettet blir svakt - Kan dø av åndedrettslammelse Sporbart i blod: Sporbart i urin: 1-2 dager etter inntak 3 dager til 3 uker etter inntak Brukerutstyr: Flasker, glass, esker, sprøyter, brett, bomullsdotter Slanguttrykk: Ryppere, hylere, hyppere, rop og hyl, rallyknotter, små hvite, "date rape drug", stessere, sobbere, sukkertøy m.m. GHB: Gammahydroksybutyrat Stoff som normalt finnes i kroppen Gir i hovedsak sløvende og dempende virkning Har en rask halveringstid. Rask utskillelse fra blodet Inntas gjennom munnen i flytende form 152

158 Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Side 1 av 1 Hovedpunkt for stoffgruppen, Inhalerbare stoffer INHALERBARE STOFFER Stoffene i gruppen: Flyktige løsemidler: lim, tynner, bensin, lakk, maling, Aerosoler: hårspray, deodoranter, insektmidler Anestetiske gasser: eter, kloroform, lystgass Inntaksmåter: Inhalasjon / Sniffing Rusens varighet: Avhengig av type stoff Fra 5 minutter til flere timer etter inntak Effekter: Kan ligne alkoholberuselse Vill og voldsom oppførsel Ukonsentrert adferd Reduserte ferdigheter/ tar sjanser Trøtt, slapp, kvalm, uvel Snøvlete tale Overdose: Forstyrrer respirasjonssenteret i hjernen Hjerte- og kretsløpfunksjonen forstyrres Kvalme og oppkast Kan føre til død Sporbart i blod:? Sporbart i urin:? Brukerutstyr: Emballasje: flasker, bokser, tuber, spraybokser Kluter / filler / tvistdotter Plastposer og andre beholdere man kan sniffe av Andre tegn og symptom: Lukt Blanke, blodsprengte øyne Forvirret, desorientert Manglende muskelkontroll Snøvlete tale 153

159 Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Side 1 av 1 Hovedpunkt for stoffgruppen, PCP PCP Stoffer i gruppen: PCP - Phencyklidin Ketamin - Et legemiddel som opprettholder respirasjon og stabiliserer blodtrykket Inntaksmåter: Røyking/ inhalasjon Oralt Absorpsjon - sniffing, dryppe i øyne, via hud Injeksjon Rusens varighet: Normalt 4-6 timer etter inntak Effekter: Sein og snøvlete tale Desorientert og hukommelsesproblemer Svært variert sinnstilstand Vanskelig å få kontakt med - tomt blikk Høy kroppstemperatur Hallusinasjoner Mangler smerteterskel Følelse av at hodet er adskilt fra kroppen Overdose: Dyp koma som kan vare opp til 12 timer Epileptiske anfall Åndedrettsnød Hjerteproblemer Sporbart i blod: Sporbart i urin: 4-6 timer etter inntak Inntil 8 dager etter inntak Brukerutstyr: Sigaretter Sprøyter Sniffeutstyr Slanguttrykk: Englestøv/ Angel dust Kit kat Spesial K K 154

160 Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Side 1 av 1 Hovedpunkt for stoffgruppen, Cannabis CANNABIS Stoffene i gruppen: Marihuana Hasjisj Cannabisolje (hasjisjolje) Inntaksmåter: Oralt / Spising Inhalasjon / Røyking Brukerutstyr: Piper - maispiper, vannpiper, chillum, jordpiper m.fl. Pesolavekter - 5, 10, 30, 50, 100, 500 og 1000 grams Brente knivblad/ sakser Rist / filter Små esker / Kinderegg Slanguttrykk: Bønne, beis, tjall, gall, rev, ganja, shit, blås, Joint, pot, buds, toppskudd, weed, thai-sticks Lum, tjo-bang Røyker bøtte, røyke rose, stein Rusens varighet: Ruseffekt etter 8-10 sekunder ved røyking Ruseffekt etter minutter ved spising Rusen varer ca. 2-4 timer Effekter: Kort- og langtidshukommelse svekkes Konsentrasjonsevnen og koordinering svekkes Reaksjonsevnen svekkes Blodsprengte øyne Tørr i munnen - latteranfall Lukt fra munnen, hender, hår, klær Overdose: Pr , 6 registrerte overdosedødsfall på THC Bruk kan føre til paranoide / psykotiske tilstander Hjerte og kretsløp skades Hjertekrampe kan oppstå hos disponerte individ Sporbart i blod: Sporbart i urin: timer etter inntak 12 dager til 8 uker etter inntak 155

161 Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Side 1 av 2 Hovedpunkt for stoffgruppen, Sentralstimulerende stoffer SENTRALSTIMULERENDE STOFFER Stoffene i gruppen: Amfetamin Metamfetamin - krystallisert = Ice Kokain - crack, freebase Khat - virkestoffene cathin og cathinon Ecstasy - MDMA, MDEA, MDA, MBDB m.fl Base / klorid/ sulfat: Base - Ikke vannløselig. Lavt fordampningspunkt Klorid - Vannløselig. Høyt fordampningspunkt Sulfat - Vannløselig. Forkulles Inntaksmåter: Oralt - spising, drikking Injeksjon Absorpsjon - sniffing Inhalering / røyking Rusens varighet: Avhengig av type rusmiddel og inntaksmåte Rusen varer fra 5 minutter til 24 timer etter inntak (crack 5-15 min., metamfetamin opptil 24 timer) Ecstasy - rusen varer 4-6 timer etter inntak Effekter: Eufori - økt stemningsleie Økt selvfølelse Hyperaktiv / rastløs Mister matlyst - vekttap Dårlig koordinasjon Utvikler etter intensivt bruk en paranoid tilstand Søvnløshet Føler seg ikke fysisk sliten i rusen Ecstasy gir hjerneskade ved bruk 156

162 Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Side 2 av 2 Hovedpunkt for stoffgruppen, Sentralstimulerende stoffer Overdose: Gripes av panikk Uregelmessig og høy hjerteaktivitet Åndedrettsbesvær som kan føre til død Påvirker hjerte- og karsystemet Ecstasy påvirker temperaturreguleringen i kroppen Kramper Sporbart i blod: Sporbart i urin: Inntil 2 dager etter inntak Inntil 4 dager etter inntak Brukerutstyr: Sprøyter Sniffeutstyr - speil, delekniv, snifferør, doseflasker Røykeutstyr Slanguttrykk: Pepper, vitaminer, fortfort, makka, joggesko, speed, pluss, Adidas Cola, nesepudder, bruspulver, sne, Liner, streker, striper, snorte E`er, bokstaver Knipse 157

163 Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Side 1 av 1 Hovedpunkt for stoffgruppen, Hallusinogener HALLUSINOGENE STOFFER Stoffene i gruppen: LSD, DOB, 2C-B, 4-MTA, PMA, PMMA - syntetiske Psilocybin - spiss fleinsopp - naturlig Meskalin - Peyotekaktus - naturlig Inntaksmåter: Oralt - spising Rusens varighet: LSD - inntil 12 timer etter inntak Psiloc ybin timer etter inntak Meskalin timer etter inntak Effekter: Forsterker sinnstilstanden bruker er i ved inntak Avdekker for bruker ukjente mentale sider ved seg selv Ofte depresjoner etter at rusen er over Et ikke ubetydelig voldspotensiale Overdose: Risikoen for "tradisjonell overdose" regnes som liten LSD-rus kan føre til fatale irrasjonelle handlinger Sporbart i blod:? Sporbart i urin:? Brukerutstyr: Sjelden funn av brukerutstyr Slanguttrykk: Drypp, firkant, frimerke, enhet Syrebit, syre, trip Bad trip, halliser Flashback Microdots 158

164 Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Side 1 av 2 Hovedpunkt for stoffgruppen, Opioider OPIOIDER Stoffene i gruppen: Opium, morfin, kodein - naturlige opioider Heroin - halvsyntetisk opiat Metadon, petidin, fentanyl - syntetiske opioider Inntaksmåter: Oralt - drikking Inhalasjon - røyking Injeksjon Absorpsjon - sniffing Rusens varighet: 4-6 timer etter inntak Metadon 24 timer etter inntak Effekter: Utvikler toleranse Gir abstinens Langsomme reflekser - trege bevegelser Funksjonen til respirasjonssenteret i hjernen nedsettes Smertedempende Dårlig motorikk Søvnløshet Overdose: Respirasjonssenteret lammes - ofte dødelig utgang Sporbart i blod: Sporbart i urin: Inntil 6 timer etter inntak Inntil 1 uke etter inntak Brukerutstyr: Askorbinsyre, sitronsyre Sprøyter, brente skjeer, vaselinlokk Snifferør Sølvfolie til røyking Pakkeutstyr - sølvfolie, plastfolie, fruktposer 159

165 Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Side 2 av 2 Hovedpunkt for stoffgruppen, Opioider Slanguttrykk: Bag, pose, brev Dose, kvarting, null-ener, null-toer Horse, hest, minus Bøff Skudd, fiks, sil Friskmelding Dott Gladde Dop Chasing the dragon 160

166 Fra: Professor Kristian Linnet, Retskemisk Institut, Danmark Professor Linnet har uttalt seg om hvor lenge man kan spore THC i kroppen i forbindelse med forandringen av Ferdselsloven i Danmark på område kjøring i ruspåvirket tilstand og inndragning av førerkort Blod: Mht hash, eller THC, er det som jeg tidligere har angivet at efter en enkelt rygeepisode, vil man typisk komme under grænsen efter nogle timer. Der er dog en del forskel på hvor stærkt hash er og hvor meget forskellige inhalerer og der er også en del variation i omsætning fra person til person. Det er derfor forskel på hvad der er typisk, 4-8 timer, og hvad der kan forekomme. Hvis man vil være sikker skal man anvende længere tidsintervaller, timer. Endvidere kan kroniske rygere være positive i længere tid efter sidste rygning, typisk et par dage. Hvis man har et svært misbrug kan nogle dog være positive i 1-2 uger i blodet, men det er ikke typisk, selvom det kan forekomme. Urin: I urin kan kroniske rygere være positive i længere tid, evt. flere måneder. THC ophober sig i fedtvæv og afgives langsomt herfra til blod og urin efter rygestop. 161

167 17 Regelverk for narkotikabeslag Ofte vil pågripelse av person ved hjelp av arbeidsteknikken tegn og symptom, også føre til beslag av narkotika. Vedlagte rundskriv og instruksverk er hentet fra KODE og belyser gjeldende regelverk på området. Instruks for behandling av narkotika, doping og legemidler. Justisdepartementet G.74/99 (se spesielt 3) Narkotika, Kriminalpolitisentralen, (henviser ordrett til ovenfor nevnte 3) Behandling av beslag i straffesak, Politidirektoratet (pkt. 3.1) Endrede retningslinjer for bruk av forelegg, Riksadvokaten Narkotikasaker kvantumets betydning for den rettslige bedømmelse og bruk av forelegg, Riksadvokaten, Veiledning i sikring, emballering, merking m.v. av spor og gjenstander med henblikk på undersøkelser som bevismiddel Destruksjon av Khat i politidistriktene, Riksadvokaten Destruksjon av Khat i politidistriktene, Kripos Endring av instruks for behandling av narkotika, doping og legemidler. Destruksjon av Khat, Politidirektoratet Skjema for beskrivelse og veiing av Catha Edulis (Khat), Kripos Innsendelse av usikrede sprøyter med formentlig narkotisk innhold

168 163

169 164

170 165

171 166

172 167

173 168

174 169

175 Rundskriv 2006/017 Til Politimestrene og sjefene for særorganene Dato 19. desember 2006 Saksnr. 2005/ Saksbehandler Guri Lenth BEHANDLING AV BESLAG I STRAFFESAKER 1. Innledning Påtalemyndigheten beslutter, opprettholder og utleverer beslag. Politiet har ansvaret for den praktiske håndteringen av beslag. Politiets ansvar innebærer at regler og rutiner følges og at det rapporteres på en slik måte at påtalemyndigheten kan kontrollere hvorvidt dette har skjedd. Ansvarlig etterforsker har ansvar for beslaget og for at det fortløpende blir avklart hva som skal gjøres med beslaget og at dette blir effektuert etter beslutning fra påtaleansvarlig i saken. Påtalemyndigheten har plikt til å kontrollere at rutinene følges. Det må i hvert enkelt politidistrikt/særorgan sørges for at de nødvendige rutiner og kontrollsystemer innarbeides i distriktets organisasjon og virksomhet. Se også gjeldende instruks for styring av virksomheter underlagt Politidirektoratet (økonomiinstruksen). Beslag skal behandles i henhold til reglene i straffeprosessloven kapittel 16 og påtaleinstruksen 9-5. Nedenfor gjengis en del av disse, samtidig som det gis utfyllende retningslinjer. Punkt 3.2 om skytevåpen og ammunisjon gjelder tilsvarende, så langt det passer, for våpen og ammunisjon som er innlevert til politiet. 2. Generelle bestemmelser og retningslinjer 2.1 Gjenstand for beslag, jf. strpl Det kan tas beslag i "ting", strpl Det vil si gjenstander som fast gods, løsøre, dokumenter, penger, utskrift av bankkonti, datalagringsmedium, datalagret informasjon og lignende. 2.2 Beslagskompetanse og opprettholdelse av beslag, jf. strpl Beslag av ting som besitteren ikke utleverer frivillig, besluttes som hovedregel av påtalemyndigheten. 170

176 Beslag kan også tas av politimann og enhver under særskilte betingelser. Beslag skal straks meldes til påtalemyndigheten. Finner denne at beslaget bør opprettholdes, utferdiger den en skriftlig beslutning. 2.3 Beslagsbeslutning, jf. strpl. 205 Påtalemyndighetens beslutning om å ta eller opprettholde beslag vil så vidt mulig spesifisere hva beslaget omfatter. Det er en viss adgang til å beslutte beslag av dokumenter som er kollektivt betegnet. Det er en forutsetning at betegnelsen ikke er for omfattende og generell. Ved en kollektiv angivelse av beslag må det skje en etterfølgende vurdering av de enkelte deler av beslaget, jfr nedenfor om opphør av beslag. 2.4 Merking av beslag og beslagsrapport, jf. bl a strpl. 207 Beslaglagte ting skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås, strpl 207 og påtaleinstruksen 9-5 første ledd. Merkingen skal være holdbar, men må ikke skade gjenstanden eller medføre fare for at gjenstandens bevisverdi forringes eller ødelegges. Se også rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Hver beslaglagt gjenstand skal i tråd med ovennevnte merkes slik at saksnummer, beslagsnummer, siktedes navn og fødselsnummer samt tid og sted for beslaget fremgår. Også eierens navn og adresse skal så vidt mulig oppgis. Beslagsrapport skal utferdiges så snart som mulig og undertegnes av den som har foretatt beslaget. En person som har overværet beslaget skal også undertegne på rapporten som vitne. Beslagsrapporten skal inneholde en utførlig beskrivelse av gjenstandene som beslaglegges og nøyaktig angivelse av antall gjenstander. Det må fremgå klart hvor gjenstandene er funnet. Opptegnelsen må være systematisk og ryddig. Det skal tas kopi av beslagsrapporten. Beslagsrapportene skal fortløpende settes i egen protokoll. 2.5 Sikring, emballering osv av gjenstander med henblikk på videre undersøkelser De vises til rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Det er også gitt egne rundskriv for blant annet narkotika, skytevåpen og ammunisjon, se nedenfor. 2.6 Oppbevaring av beslag Beslaglagte gjenstander i samme sak skal om mulig samles i egne enheter (esker osv.). Beslag må imidlertid alltid behandles og oppbevares slik at hensikten med beslaget ikke forringes, se også rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Beslag skal som hovedregel oppbevares i avlåst særskilt beslagsrom. Ved hvert beslagsrom skal det være en protokoll som til enhver tid viser hva som befinner seg i rommet. Den som har ansvaret for beslagsrommet skal påse at det til enhver tid er ryddig og oversiktlig. Adgang til beslagsrommet skal begrenses til et mindre antall personer. Beslag skal ikke oppbevares andre steder enn i beslagsrommet med mindre det på grunn av gjenstanden størrelse, beskaffenhet eller lignende ikke vil være mulig å oppbevare den der. Det skal i så tilfelle anmerkes på beslagsrapporten hvor gjenstanden befinner seg. Beslaglagte verdigjenstander som klokker, smykker og lignende skal leveres kasserer mot kvittering og oppbevares på en betryggende måte, fortrinnsvis i safe. Med hensyn til behandlingen av pengebeslag vises til særskilt punkt i dette rundskrivet. 171

177 2.7 Kvittering for beslag, jf. strpl 207 annet ledd Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde tingen i sin besittelse. 2.8 Underretning til eier, jf. påtaleinstruksen 9-5 annet ledd Dersom det er tatt beslag i gjenstander som antas å være fravendt noen ved en straffbar handling og fornærmede er kjent, skal politiet opplyse fornærmede om beslaget og gi informasjon om når beslaget kan forventes opphevet. 2.9 Identifisering av beslag Når gjenstandens eier identifiserer en beslaglagt gjenstand som sin, skal dette uttrykkelig fremgå av beslagsrapporten. Det bør i tillegg utferdiges rapport hvor det gjøres rede for identifiseringen Opphør av beslag, jf. strpl. 213 og 214 Påtalemyndigheten eller retten opphever beslaget når det ikke lenger er behov for beslaget, f. eks. fordi bevis kan sikres på annen måte, jf. strpl. 213 første ledd og påtaleinstruksen 9-5 annet ledd annet pkt. For øvrig faller beslaget bort når saken er endelig avgjort, jf. strpl. 213 annet ledd. Hvis det er grunn til å regne med at saken kan bli begjært gjenopptatt eller andre særlige forhold tilsier det, kan retten bestemme at beslag skal opprettholdes også etter at det foreligger rettskraftig dom i saken, jf strpl. 213 annet ledd. Når beslaget oppheves eller er falt bort, skal gjenstanden straks utleveres/leveres tilbake til den berettigede normalt fornærmede eller vedkommende tingen ble beslaglagt hos, jf. strpl. 214 og påtaleinstruksen 9-5 annet ledd i.f. Se nedenfor om destruksjon og overføring til hittegods. Blir en beslaglagt gjenstand senere inndratt, blir den statens eiendom når dommen er rettskraftig. Gjenstandsinndratte ting skal selges av politiet. Når den inndratte gjenstanden er omgjort til penger, føres beløpet på politidistriktets statskassekonto. Beløpet skal med andre ord ikke overføres Statens innkrevingssentral. Blir beslaglagte penger senere inndratt, skal pengene overføres til Statens innkrevingssentral Overføring til hittegods Beslaglagte gjenstander kan først overføres hittegods etter at beslaget er opphevet av påtalemyndigheten. Overføring til hittegods kan finne sted når man ikke finner rette eier til beslaglagt gjenstand. Ved overførsel til hittegods skal årsaken til at godset er å regne som hittet fremgå i utkvitteringsrapporten i BL. Godset føres inn i hittegodsjournalen med anmerkning om hvilken straffesak det stammer fra og årsaken til at det er å regne som hittegods. For skytevåpen og ammunisjon gjelder det i tillegg særskilte regler, jf. pkt Destruksjon Destruksjon av beslaglagte gjenstander besluttes av påtalemyndigheten. Destruksjon kan finne sted når eier samtykker, når gjenstanden er ulovlig eller inndratt eller når det på grunn av gjenstandens beskaffenhet eller lignende ikke vil være mulig å oppbevare den. Ved destruksjon av gjenstander som det ikke er mulig å oppbevare, må bevis sikres enten ved at gjenstanden avfotograferes eller på annen måte. Destruksjon kan også finne sted når gjenstanden 172

178 er uten bevisverdi og eier ikke ønsker gjenstanden utlevert eller det ikke er mulig å finne gjenstandens eier. Ved destruksjonen skal det være to personer til stede. Det skal fremgå av saksdokumentene hvem som gav ordre om destruksjon, hvem som var til stede ved gjennomføringen og når og hvor destruksjonen ble gjennomført. For narkotika, falske penger, skytevåpen, ammunisjon og datamateriale gjelder det i tillegg særskilte retningslinjer, jf. pkt Nærmere om beslag i enkelte typer gjenstander 3.1 Narkotika Det vises til Justisdepartements rundskriv G-74/99, instruks for behandling av narkotika, dopingog legemidler samt riksadvokatens rundskriv av 20. januar 1989 (del II-nr 1/ 1989). 3.2 Skytevåpen og ammunisjon Skytevåpen og ammunisjon som er beslaglagt av politiet og som skal undergis undersøkelser med sikte på å fremskaffe bevis i forbindelse med etterforskning, skal snarest mulig sendes til Kripos. Skjemaet GP "Anmodning om laboratorieundersøkelse" - skal vedlegges for hver enkelt sak som våpen og ammunisjon refererer seg til. Våpen og ammunisjon som skal brukes som bevis ved iretteføring, skal returneres til oppdragsgiver umiddelbart etter undersøkelsen. Skytevåpen som er inndratt av politiet, er uten rettmessig eier eller er innlevert til politiet sendes snarest mulig til Kripos for kontroll mot registeret over uoppklarte saker og senere destruering. Med forsendelsen skal det utfylles og vedlegges skjema som nevnt ovenfor. Skytevåpen som sendes til destruering må være sjekket og eventuelt gitt påtegning i det sentrale våpenregisteret. Våpenet må også være sjekket og eventuelt slettet i godsregisteret ved Kripos. De våpen Kripos ikke trenger i sin samling skal sendes til forsvaret for destruering. Kripos skal føre spesifisert register over våpen sendt til destruering og over våpen som til enhver tid er i våpensamlingen. Samme retningslinjer følges ved beslag av ammunisjon. Dersom ammunisjonspartiet er stort (over ca 1000 patroner), skal Kripos varsles på forhånd. Er partiet av en slik størrelse at det ikke er aktuelt å sende inn alt, skal nærmeste militærmyndighet kontaktes med anmodning om bistand til destruksjon. Det vises for øvrig til Kriminalpolitisentralens rundskriv nr. 6 (datert 1. desember 2003) om innsendelse av beslaglagte og innleverte våpen og rundskriv nr. 2 (datert 1. juli 2003) om sikring, merking, emballering m.v. av spor og gjenstander med henblikk på undersøkelser som bevismidler. Politidistriktet skal føre våpenjournal med oversikt over de til enhver til beslaglagte våpen. Denne føres på samme måte som beslagsjournalen med tillegg av opplysninger om når våpnene ble oversendt Kripos. 173

179 3.3 Data Det vil først og fremst være aktuelt å ta beslag i enheter som kan inneholde elektroniske spor (espor) samt annet teknisk utstyr det er aktuelt å inndra til fordel for statskassen. Det kan tas beslag i lagringsmedium eller en enhet som inneholder laringsmedier, eller det kan tas beslag i informasjonen fra et lagringsmedium ved at det kopieres på stedet. Kopiering kan skje ved speilkopiering eller filkopiering, og det må tas backup som oppbevares like lenge som speilkopien/filkopien. I tillegg til lagrede data, kan e-spor også finnes i form av flyktige data i enhetens minne og datastrøm under kommunikasjon. Sikring av e-spor krever spesiell kompetanse og må ikke gjennomføres av personell uten adekvat opplæring, teknisk utstyr og programvare. Det skal utarbeides beslagsrapport samt en sikringsrapport med en overordnet beskrivelse av prosedyren som ble benyttet ved sikring. Ved beslag av hardware, skal alle beslaglagte enheter gis eget beslagsnummer. Merking av beslaget må foretas slik at beslaget ikke blir skadet. Beslaget bør merkes slik at alt kan monteres igjen på samme måte som før beslag ble foretatt. Ledninger som tas ut fra utstyr må også merkes. Beslaget må transporteres i adekvat emballasje. Også den kopierte informasjonen gis eget beslagsnummer, og dette må lett kunne knyttes til merkingen av gjenstandene i hardwarebeslaget og opplysninger i beslagsrapporten. Ved håndtering av datalagringsenheter må det tas særskilt hensyn til at de må behandles med forsiktighet. Avhengig av hvilken lagringsenhet det dreier seg om, kan de være følsomme for magnetisme, statisk elektrisitet, støt, varme osv. 3.4 Penger m.m. Beslaglagte beløp overføres via bank (ved beslag i innestående på bankkonti) eller leveres mot kvittering til den sentrale økonomifunksjon, med opplysning om saksnummer. Beslaget føres på gjennomgangskonto. Beslaglagte beløp som ikke umiddelbart skal tilbakeføres den berettigede skal uten ugrunnet opphold og senest innen fire uker fra dagen for beslag, settes på rentebærende bankkonto i virksomhetens navn med angivelse av saksnummer. Beløp over kr ,- skal settes inn på rentebærende konto umiddelbart. Driftsenheter med mange pengebeslag, kan samle beslagene på en klientkonto hvor banken foretar rentefordeling, eller i egne underbankkonti som banken summerer opp i egen hovedbankkonto. Beslag av utenlandsk valuta skal veksles inn i norske kroner og settes inn på konto etter reglene ovenfor. Beslaglagte penger som er gjenstand for tekniske undersøkelser, skal behandles som et tinglig beslag og ikke settes inn på gjennomgangskonto. Det samme gjelder penger i tilknytning til idsaker (likundersøkelsessaker), dersom pengene ikke er egnet til å sette inn på konto (f. eks fordi de er tilsmusset av likvæske, blod eller giftig/smittefarlig stoff). Blir beslaglagte penger senere inndratt, skal pengene overføres til Statens innkrevingssentral. 174

180 Blir en beslaglagt gjenstand realisert før dom er falt eller forelegg vedtatt (for eksempel dersom gjenstanden ikke tåler lagring), skal netto salgssum etter fradrag for nødvendige utgifter til lagerleie, håndtering og salg m.v regnskapsføres over gjennomgangskonto. Det henvises for øvrig til gjeldende instruks for styring av virksomheter underlagt Politidirektoratet (økonomiinstruksen). Penger som kan være falske, skal sendes Kripos (Dokument- og skriftavsnittet) for undersøkelse og eventuell oppbevaring, se Riksadvokatens rundskriv av 22. april 1963 (del II - 4/1963) og retningslinjer av 23. november 1994 fra Kriminalpolitisentralen (jnr B-1212/94). 4. Ikrafttredelse og opphevelse av tidligere rundskriv Dette rundskrivet trer i kraft straks og erstatter Justisdepartementets rundskriv G-86/79, G-37/85 og G-59/

181 176

182 177

183 178

184 179

185 180

186 181

187 182

188 183

189 184

190 185

191 186

192 187

193 188

194 189

195 190

196 191

197 192

198 193

199 194

200 195

201 196

202 197

203 198

204 199

205 200

206 201

207 202