Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 25/

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Kvalitets og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 25/ KLU 25/15 Godkjenning av innkalling til møtet 26. mai 2015 Vedtakssak (P360 15/02674) Saken gjelder: Godkjenning av innkallingen til møtet 26. mai 2015 som ble sendt utvalgets medlemmer 19. mai. Forslag til vedtak: Innkalling til møte i KLU 26. mai 2015 godkjennes. Stavanger, Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig A. Selmer Anderssen 1/1

2 Universitetet i Stavanger Kvalitets og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 26/ KLU 26/15 Godkjenning av møtebok fra møtet 24. mars 2015 Vedtakssak (P360 15/02674) Saken gjelder: Godkjenning av møteboka som ble sendt utvalgets medlemmer etter forrige KLU møte. Møteboka ble sendt som pdf fil (KLU Møtebok sign.pdf) 17.04, og ble lagt ut på intranettet og i P360. Forslag til vedtak: Møtebok fra KLU møtet 24. mars 2015 godkjennes. Stavanger, Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør saksbehandler: Stig A. Selmer Anderssen 1/1

3 Universitetet i Stavanger Kvalitets og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 28/ KLU 28/15 Evaluering av utvalgene rapport fra arbeidsgruppen Vedtakssak (P360 15/02674) Dokument i saken Rapport fra arbeidsgruppen for evaluering av UU og KLU, som vedlagt. Hva saken gjelder En arbeidsgruppe har på oppdrag fra de to sentrale utvalgene, Utdanningsutvalget og Kvalitets og læringsmiljøutvalget, evaluert de to utvalgene og samarbeidet mellom dem. Arbeidsgruppen har nå avlevert sin rapport. Rapporten legges fram for utvalget i denne saken, og utvalget inviteres til å diskutere rapporten og utvalgets videre arbeid med de fire områdene rapporten adresserer. Bakgrunn Utdanningsutvalget og Kvalitets og læringsmiljøutvalget har hver for seg vedtatt at utvalget ønsker en evaluering av utvalgets funksjon og arbeid. Det ble foreslått at begge utvalg kunne evalueres av en arbeidsgruppe heller enn av to separate grupper, spesielt siden begge utvalg var opptatt av at samarbeidet mellom utvalgene måtte inngå i evalueringen. Arbeidsgruppen ble nedsatt rett før årsskiftet, med følgende mandat: Arbeidsgruppen skal evaluere utvalgenes funksjon i forhold til mandatene, herunder rollefordelingen mellom utvalgene. Arbeidsgruppen skal evaluere utvalgenes arbeidsformer, og kommunikasjonen mellom utvalgene, og kommunikasjonen mellom utvalgene, sekretariatene og enhetene ved universitetet. Arbeidsgruppen skal vurdere om det er behov for å revidere mandatene og/eller sammensettingen for utvalgene, på bakgrunn av foreliggende lover, regelverk og strategidokument. Arbeidsgruppen skal evaluere opplæringen av nye medlemmer i utvalgene. Arbeidsgruppens rapport inneholder ett kapittel for hvert av de fire mandatpunktene, samt et oppsummeringskapittel og tre vedlegg. Hvert av de fire hovedkapitlene beskriver hvilket bakgrunnsmateriale arbeidsgruppen har hatt til rådighet, hvilke vurderinger man har gjort seg, og hvilke konklusjoner man har kommet fram til. Utdanningsdirektørens kommentarer og vurderinger Utdanningsdirektøren vil overbringe en takk til arbeidsgruppen for et omfattende og grundig arbeid, og en informativ rapport og anbefaling. Utdanningsdirektøren har merket seg at rapporten legger fram arbeidsgruppens funn og anbefalinger for alle de fire punktene som inngikk i mandatet. Dette gjelder også det første punket, der arbeidsgruppen konkluderte med at Kvalitets og læringsmiljøutvalget i tilfredsstillende grad oppfylte sitt mandat. Samtidig merker utdanningsdirektøren seg at arbeidsgruppen peker på en uklar rollefordeling når det gjelder kvalitetssystem og arbeid med kvalitet. Utdanningsdirektøren merker seg videre at arbeidsgruppen konkluderer med at bruken av nett for å formidle informasjon har forbedret kommunikasjonen, og at dette arbeidet bør videreføres og intensiveres, 1/2

4 så vel som at andelen orienteringssaker og saksgjentakelser bør bli lavere, og at det bør legges større vekt på strategisaker i form av diskusjons og vedtakssaker. Utdanningsdirektøren ser at arbeidsgruppen trekker fram akkrediteringsfullmakten som et forhold som kan ha bidratt til at Utdanningsutvalgets funksjon kan oppleves i fagenhetene som klarere enn Kvalitets og læringsmiljøutvalgets funksjon, og at de fullmakter Kvalitets og læringsmiljøutvalget per i dag besitter ikke har engasjert fagenhetene i tilsvarende grad. Utdanningsdirektøren ser at arbeidsgruppen anbefaler at både de to utvalgenes mandater og sammensetning bør endres. Her ser utdanningsdirektøren at arbeidsgruppen anbefaler at de to utvalgenes roller i arbeidet med kvalitet gjøres klarere, med tydeligere angivelser av hvilke sider av arbeidet med kvalitet som er de to utvalgenes respektive ansvar, og en bedre harmonisering av de to utvalgenes bidrag til arbeidet med kvalitet. Utdanningsdirektøren har merket seg at arbeidsgruppen gir mange innspill til konkrete endringer som kan gjøres i de to utvalgenes mandater, at arbeidsgruppen foreslår at Kvalitets og læringsmiljøutvalget utelater referansen til kvalitet og endrer sitt navn til Læringsmiljøutvalget, og at arbeidsgruppen har konkludert med at det opplæringsarbeid som allerede er i gang for nye medlemmer må styrkes, videreutvikles og utvides, og også omfatte grunnleggende aspekter av formell møtevirksomhet. Arbeidsgruppens rapport har vist at det var behov for en slik vurdering, og at der kan være behov for å gjøre endringer i både arbeidsformer, mandat, sammensetning og opplæring av nye medlemmer. Arbeidsgruppen hadde ikke i sitt mandat å vurdere konsekvensene av at rapportens konklusjoner følges opp gjennom konkrete endinger. Utdanningsdirektøren anbefaler derfor utvalget be om at sn slik utredning gjøres som del av utvalgets oppfølging av rapporten. Det kan også være nyttig å vurdere utvalgets videre oppfølging av rapporten i lys av en eventuell fusjonsprosess. Forslag til vedtak: a) Utvalget takker arbeidsgruppen for den framlagte rapporten. Utvalget ber utdanningsdirektøren utarbeide forslag til hvordan de fire områdene kan følges opp av utvalget. Også konsekvensene av de ulike oppfølgingstiltak må inngå. b) Utvalget ber utdanningsdirektøren ta syn som fremkommer i rapporten og i utvalgets drøfting av saken videre i arbeidsgruppene for det pågående arbeidet med en eventuell fusjon, hvor utvalgsstruktur og utvalgenes sammensetning og mandat vil måtte bli vurdert. Stavanger, Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør saksbehandler: Stig A. Selmer Anderssen 2/2

5 KLU 28/15 Vedlegg 1 Arbeidsgruppe for evaluering av utvalgene Rapport og anbefaling 8. mai 2015

6 KLU 28/15 Vedlegg 1 Innledning Arbeidsgruppen for evaluering av de to sentrale utvalg [Utdanningsutvalget (UU) og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)] har hatt som oppgave å evaluere utvalgenes funksjon i forhold til mandatene, utvalgenes arbeidsformer og kommunikasjon, evaluere behovet for endring av utvalgenes mandat og/eller sammensetting, og evaluere opplæringen knyttet til utvalgenes arbeid. I det følgende oppsummeres gruppens arbeid og resultatene dette har gitt. Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetting: UU KLU Fakultetene Studentrepresentant Ekstern UA/sekretariat Marianne Gjerlaugsen, rådgiver, SV-fakultetet Aslaug Margareth Lunde, kontorsjef, HUM-fakultetet Helge Bøvik Larsen, professor, TN-fakultetet Merete Myhra Trine Meling Stokland, rådgiver HSH Eilef J. Gard / Stig Selmer-Anderssen, UA Arbeidsgruppa har hatt fem møter i perioden januar til april I det første møtet foretok gruppa en gjennomgang av mandatet og la en plan for arbeidet. Gruppa valgte å se på perioden fra 2011 fram til i dag. Gruppa har hatt tilgang til møtebøker for utvalgene fra 2011 av, årshjul, planer og rapporter, og har hatt tilgang til en samhandlingsarena på «SharePoint» for arbeidet. Helge Bøvik Larsen har vært leder for gruppa og Marianne Gjerlaugsen nestleder. Rapportens oppbygging og innhold Rapporten består av følgende avsnitt; direkte knyttet til arbeidsgruppens «oppdrag»: 1. Utvalgenes funksjon i forhold til mandatene 2. Utvalgenes arbeidsformer og kommunikasjon 3. Endring av utvalgenes mandat og sammensetting 4. Opplæringen knyttet til utvalgenes arbeid 5. Oppsummering Vedlegg 1: Arbeidsgruppens mandat og forankring Vedlegg 2: Oversikt over gruppens arbeid Vedlegg 3: Eksisterende mandater for UU og KLU 2

7 KLU 28/15 Vedlegg 1 1 Utvalgenes funksjon i forhold til mandatene Arbeidsgruppen skal vurdere utvalgenes funksjon i forhold til mandatene. I dette inngår også rollefordelingen mellom utvalgene. Bakgrunn Arbeidsgruppen har som bakgrunn for sine vurderinger Gjennomgått utvalgenes mandater, og utviklingen i disse. Gjennomgått møtereferater og systematisert oversikter over sakene som er behandlet i utvalgene. Foretatt intervjuer med representanter fra fakultet og institutt, samt med to styrerepresentanter. Vurdering Utvalgene synes å fungere godt etter hensikten når det gjelder saker direkte knyttet til akkreditering (UU) og læringsmiljø (KLU). Arbeidsgruppen registrerer imidlertid at mandatene for begge utvalg også inneholder punkt om direkte utvikling og strategisk arbeid, men konstaterer at utvalgene har få vedtakssaker som omhandler disse mandatpunktene. Sakslistene bærer ofte preg av at disse er orienteringssaker. På den andre siden kan det sies at behandling av retningslinjer er strategiske saker, der det gjøres vedtak. Med hensyn til utvalgenes direkte rolle i forhold til strategisaker, mener arbeidsgruppen at det må skilles mellom overordnede strategiske vurderinger («porteføljeuvikling») og fagstrategiske vurderinger. Sistnevnte må tilligge fakulteter og institutter. Etter arbeidsgruppens mening vil en direkte strategisk rolle for utvalgene være knyttet til førstnevnte aspekt. Arbeidsgruppen finner også å bemerke at flere av de eksisterende mandatpunktene inneholder muligens ambisiøse/ urealistiske forventninger om utvalgenes proaktive rolle i forhold til det som kan la seg oppfylle innenfor den tids- og ressursrammen som er allokert til utvalgenes arbeid. Fordelingen av type saker mellom utvalgene synes balansert og i tråd med mandatene, men arbeidsgruppen vil påpeke at en grenseoppgang mellom mandatpunktene i utvalgene bør foretas, da flere av disse overlapper. Dette gjelder spesielt punkt knyttet til kvalitet og kvalitetsaspekter. Se for øvrig kapittel 3 i rapporten. Utvalgenes funksjon som saksforberedende organ for universitetsstyret synes å fungere etter hensikten. Dette gjelder spesielt, for UU sin del, etableringssaker. Mange andre saker fra utvalgene er orienteringssaker, som rapport og planer samt opptaksrammesaker. Likeledes er overordnede strategiske saker fra utvalgene lite på dagorden. Konklusjon Ut fra overstående konkluderer arbeidsgruppen med følgende: Utvalgene oppleves å utfylle sine mandater tilfredsstillende, men det synes som om uklarheter knyttet til innholdet i mandatene også kan gjenfinnes i hvordan utvalgene har forholdt seg til mandatene. Rollene angående kvalitetssystem og arbeid med kvalitet framstår som uklart fordelt mellom de to utvalg. Disse forhold bør avklares/konkretiseres bedre gjennom å følge opp rådene som gis i de etterfølgende avsnitt (og da særlig i avsnitt 3 og 4) i den foreliggende rapporten. 3

8 KLU 28/15 Vedlegg 1 2 Utvalgenes arbeidsformer og kommunikasjon Arbeidsgruppen skal vurdere utvalgenes arbeidsformer og kommunikasjonen mellom utvalgene. Også kommunikasjonen mellom utvalgene og deres sekretariater og universitetets enheter skal inngå i evalueringen. Bakgrunn Arbeidsgruppen har som bakgrunn for vurderingene Gjennomgått møtereferat og oversikt over sakene som er behandlet i utvalgene. Foretatt intervjuer med representanter fra fakultet og institutt, og to styrerepresentanter. Gjennomgått årsrapporter og planer for utvalgenes arbeid. Utvalget har spesielt vektlagt å vurdere forholdet mellom utvalgene og institusjonens enheter. Vurdering Det er mange saker til behandling i utvalgene spesielt omfanget av orienteringssaker synes å være uforholdsmessig stort. Følgelig kan det bli (for) kort tid til behandling av hver enkelt sak. Utvalgenes arbeid og funksjon er lite kjent i fagenhetene. Unntaket er akkrediteringsfunksjonen til UU. Denne funksjonen er viktig og bør videreføres på et sentralt nivå. Spesielt KLU fremstår for fagenhetene som et organ med uklar funksjon, der det synes å være utfordringer både knyttet til så vel implementering og oppfølging av KLU-vedtak i organisasjonen som å få tatt opp saker i utvalget. Ved gjennomgangen av sakslistene synes det åpenbart at samme sak blir behandlet om igjen for mange ganger, særlig i KLU. Arbeidsgruppen hadde også med fordel sett at hovedmomenter fra diskusjonen i sakene kunne vært referatført. Utvalgene har siden 2014 innført elektronisk utsending av sakspapirer, noe som etter arbeidsgruppens mening bør lette og effektivisere møteforberedelsene. Saksforberedelsen er viktig for å få til gode vedtak. Saksbehandlere bør være i mer aktiv kontakt med fakultetene/instituttene. Tidsbruken i utvalgene bør ikke gå med til detaljoppretting. Utvalgene skal ikke fungere som «språkkonsulenter» i sakene. En god og gjennomarbeidet saksforberedelse på fagenhetsnivå før oversendelse, vil kunne sikre utvalgenes nødvendige fokus og tidsbruk i møtene. Utvalgenes oppgaver, arbeid og engasjement synes i begrenset grad å være kjent i organisasjonens enheter. Informasjon om disse forhold kan og bør gjøres enklere tilgjengelig. Med et felles sekretariat knyttet til Utdanningsavdelingen vurderer arbeidsgruppen det slik at nødvendig vekselvirkning og samordning mellom de to utvalgene bør kunne rimelig enkelt finne sted. Det er imidlertid viktig at sekretariatet er seg bevisst sin rolle som videreformidler av saker til/fra utvalget. Konklusjon Ut fra overstående konkluderer arbeidsgruppen med følgende: Informasjon på nett har forbedret kommunikasjonen, og bør videreføres/intensiveres. Andelen orienteringssaker bør bli lavere, og strategisaker i større grad diskusjons- eller vedtakssaker. 4

9 KLU 28/15 Vedlegg 1 Andelen saksgjentakelser (orienteringssaker som følges opp gjennom nye orienteringssaker) bør bli lavere. Sekretariatet spiller en svært viktig rolle for utvalgene, både mht. kvalitetssikring av sakene i forkant av behandling, og oppfølging av vedtak i etterkant. Sistnevnte gjelder både implementering av vedtak og videreformidling av utvalgenes innspill i organisasjonen. 3 Endring av utvalgenes mandat og sammensetting Arbeidsgruppen skal vurdere om det er behov for å revidere mandatene og/eller sammensettingen av utvalgene, på bakgrunn av hva som er innholdet i de lover, regelverk og strategidokument som nå foreligger. Bakgrunn Arbeidsgruppen har hatt følgende som bakgrunn for sine vurderinger av mandatene: Universitets- og høgskolelovens krav. Studietilsynsforskriftens krav. Strategidokumentets prioriteringer. Utvalgenes mandater, og utviklingen i disse. Møtereferat og oversikt over sakene som er behandlet i utvalgene. Intervju med representanter fra fakultet og institutt, og to styrerepresentanter. Vurderinger Mandatene for begge utvalgene, slik de nå foreligger, er omfattende. UU har et tydeligere mandat enn KLU, men noen punkt har overlappende elementer og innhold. Arbeidsgruppen har diskutert om UU bare skal behandle akkrediteringssaker eller om det også skal gi råd til styret, og foreslår sistnevnte. Vår vurdering er at mandatene bør være tydeligere på når utvalgene skal gi råd. Videre må mandatene være realistiske og oppfyllbare innenfor tildelt ressurs- og tidsramme. Mandatene må ha en operativ karakter og ikke framstå som «visjoner». Sett i lys av aspektet med reakkreditering av studier, må UUs mandat også utvides til å omfatte dette. Videre ser arbeidsgruppen et klart behov for å klargjøre hvilke sider ved kvalitetsarbeidet hvert utvalg har ansvar for. Følgelig vil vi foreslå en endring av mandatinnholdet for utvalgene (se avsnittene nedenfor) som, etter arbeidsgruppens syn, vil bidra til en bedre fokusering av dette aspektet i begge utvalgene. Som følge av dette vil arbeidsgruppen foreslå at nåværende KLU («Kvalitets- og læringsmiljøutvalget») endrer navn tilbake til «Læringsmiljøutvalget» (LMU). Gruppen har overveid en navneendring for «Utdanningsutvalget» til «Studieutvalget», men finner at førstnevnte fortsatt er mest dekkende. Med tanke på sammensetning av utvalgene finner arbeidsgruppen det riktig på nåværende tidspunkt i fusjonsprosessen ikke å komme med konkrete forslag. Imidlertid ønsker vi å framheve at mandatene på dette punktet bør revideres slik at det er uavhengig av den konkrete enhetsinndelingen som institusjonen til enhver tid måtte ha. Som et siste punkt av generell karakter registrerer arbeidsgruppen av utvalgene har ulik sammensetning av observatører. Antallet, og rollene til slike observatører bør nøye overveies. 5

10 KLU 28/15 Vedlegg 1 Konklusjon Ut fra overstående ønsker arbeidsgruppen å gi følgende råd angående behovet for å revidere mandatene og/eller sammensetningen av utvalgene: Sammensetningen av utvalgene bør vurderes på nytt ved eventuell fusjon, og bør gjøres strukturuavhengig. Formell observatørstatus i utvalgene bør være gjennomtenkt og begrenses til et minimum. Studentrepresentantene i UU foreslås oppnevnt for to år av gangen, alternerende to og to, av hensyn til kontinuitet og erfaringsoverføring i utvalget. Mandatenes henvisninger til elementer i institusjonens konkrete organisering bør erstattes av funksjons-/rollehenvisninger. Mandatpunktene for begge utvalg harmoniseres med felles referansenomenklatur. Det foreslås følgende konkrete endringer i utvalgenes mandater (med referanse til nåværende mandatpunkter): o Teksten i den innledende beskrivelsen i mandatet for UU: «Utvalget skal være et rådgivende organ for universitetsstyret i utdanningsstrategiske spørsmål og skal ta initiativ til og koordinere strategisk utviklingsarbeid ved institusjonen» foreslåes at utgår, og erstattes med et revidert mandatpunkt [I.a)]: «Virke som rådgivende organ overfor styret i utdanningsstrategiske spørsmål, herunder overordnet utvikling og revisjon av studieporteføljen» o o o o o o o o o o o o UUs mandatpunkt I.c) og I.b) byttes om. UUs mandatpunkt I.c) endres fra «Ta initiativ til, og koordinere strategisk utviklingsarbeid ved institusjonen» til «Kunne ta initiativ til, og koordinere, strategisk utviklingsarbeid ved institusjonen» UUs mandatpunkt I.d), «Fastsette retningslinjer for studieplanarbeid og andre felles retningslinjer for institusjonens utdanningsvirksomhet», slettes (innholdet flyttes til kapittel II) UUs mandatpunkt I.f) endres fra «Overvåke utviklingen i nasjonal og internasjonal utdanningsstrategi og -politikk» til «Holdes orientert om utviklingen i nasjonal og internasjonal utdanningsstrategi og -politikk». UUs mandatpunkt I.g) endres fra «Være pådriver for og gi råd om universitetets oppfølging av Bologna-prosessen, herunder studentmobilitet» til «Gi råd om universitetets oppfølging av Bologna-prosessen, herunder studentmobilitet». UUs mandatpunkt I.h) endres fra «Være pådriver for og gi råd til institusjonen om innovasjon og entreprenørskap i utdanningene» til «Gi råd til institusjonen om innovasjon og entreprenørskap i utdanningene». Nytt UUs mandatpunkt II.a) «Fastsette retningslinjer for utforming av, akkreditering og reakkreditering av, og tilsyn med institusjonens studier i tråd med gjeldende lover, forskrifter og strategi.» Nytt UU mandatpunkt II b) «Fastsette fag- og studieplaner for nye studier i samsvar med retningslinjer for studieplanarbeid» til «Akkreditere nye studier i samsvar med retningslinjer for studieplanarbeid». UUs mandat kapittel II gis et nytt punkt: «Fastsette undervisningsterminer» UUs mandat kapittel II gis et nytt punkt: «Utarbeide årlige planer for utvalgets arbeid, og avgi årsrapport til styret om arbeidet utvalget har utført og de resultater arbeidet har gitt.» UUs mandat kapittel III gis nytt punkt, «Behandle saker som angår utvikling og bruk av universitetets kvalitetssikringssystem for utdanning». UUs mandatpunkt III.a) «Være rådgivende organ i kvalitetsspørsmål og følge med i den nasjonale og internasjonale utviklingen av kvalitet i høgre utdanning» og mandatpunkt 6

11 KLU 28/15 Vedlegg 1 o III.c) «Behandle saker som angår utvikling og sikring av studiekvaliteten, herunder å gi de råd som er nødvendige for at studiekvaliteten er tilfredsstillende sikret og har en tilfredsstillende utvikling» slås sammen og endres til «Gi råd i og behandle saker som angår utvikling og sikring av studiekvalitet og være orientert om den nasjonale og internasjonale utviklingen av kvalitet i høgre utdanning». UUs mandatpunkt III.e) flyttes opp som mandatpunkt III.c). De resterende eksisterende mandatpunkter under kapittel III slettes, da disse er dekket av de endringene som er foreslått. o o o o o Introduksjonen til mandatet for KLU skrives om slik at nåværende kapittel 1 («Kvalitetsog læringsmiljøutvalgets funksjon og mål») absorberes i denne. Mandatpunktene alfabetiseres på samme måte som for UU. KLUs femte mandatpunkt endres fra «Legge til rette for at enkeltstudenter/ansatte og enheter/grupper ved UiS kan be om å få tatt opp saker i KLU som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet eller som angår studentenes totale læringsmiljø» til «Legge til rette for at enkeltstudenter/ansatte og enheter/grupper ved UiS kan få tatt opp saker som angår studentenes totale læringsmiljø». KLUs sjette mandatpunkt, «Utvalget skal behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og gi de råd som er nødvendige for at kvalitetssystemet har en tilfredsstillende utvikling og bruk», utgår. KLUs sjuende mandatpunkt endres fra «Avgi årlig rapport til styret om sitt arbeid og forslag til nye tiltak på en slik måte at det kan inngå i universitetets kvalitetssikringssystem. LMUs årlige rapport skal inngå i grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet» til «Avgi årlig rapport til styret om sitt arbeid og forslag til nye tiltak. LMUs årlige rapport skal inngå i grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet». I tråd med ovenstående foreslås det at «Kvalitets- og læringsmiljøutvalget» endrer navn tilbake til «Læringsmiljøutvalget» (LMU). «Utdanningsutvalget» beholder navnet uendret. Oppsummert framstår de endrede mandatene slik: Utdanningsutvalgets mandat Utdanningsutvalget er opprettet av styret for å utvikle Universitetet i Stavanger som utdanningsinstitusjon og bidra til god kvalitet i utdanning og studieadministrasjon. Utvalget skal bidra til at de krav NOKUT og institusjonen selv setter til sitt kvalitetsarbeid oppfylles. Utdanningsutvalget rapporterer til styret, og styret kan tillegge utvalget andre oppgaver. Utdanningsutvalget koordinerer sitt arbeid med Læringsmiljøutvalget. Universitetsdirektøren sørger for nødvendig sekretærhjelp til utvalget. Utdanningsutvalget har følgende mandat: I. Utvikling a) Virke som rådgivende organ for styret i utdanningsstrategiske spørsmål, herunder overordnet utvikling og revisjon av studieporteføljen. b) Kunne ta initiativ til, og koordinere, strategisk utviklingsarbeid ved institusjonen. c) Bidra til at vedtak om nye studieprogram er i samsvar med strategi og handlingsplaner og at økonomiske konsekvenser er vurdert. d) Gi råd til styret i forskriftssaker. e) Holdes orientert om utviklingen i nasjonal og internasjonal utdanningsstrategi og -politikk. f) Gi råd om universitetets oppfølging av Bologna-prosessen, herunder studentmobilitet. g) Gi råd til institusjonen om innovasjon og entreprenørskap i utdanningene. II. Studieplanarbeid/studienes utforming og gjennomføring 7

12 KLU 28/15 Vedlegg 1 a) Fastsette retningslinjer for utforming av, akkreditering og reakkreditering av, og tilsyn med institusjonens studier i tråd med gjeldende lover, forskrifter og strategi. b) Akkreditere nye studier i samsvar med retningslinjer for studieplanarbeid. c) Fastsette undervisningsterminer. d) Fastsette unntak for emnestørrelse. e) Utarbeide årlige planer for utvalgets arbeid, og avgi årsrapport til styret om arbeidet utvalget har utført og de resultater arbeidet har gitt. III. Kvalitet a) Behandle saker som angår utvikling og bruk av universitetets kvalitetssikringssystem for utdanning. b) Gi råd i og behandle saker som angår utvikling og sikring av studiekvalitet og være orientert om nasjonal og internasjonal utvikling av kvalitet i høgre utdanning. c) Bidra til samarbeid om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i institusjonen. IV. Sammensetning Rektor oppnevner medlemmer og varamedlemmer til Utdanningsutvalget. Utvalget har følgende sammensetning: {DEN KONKRETE SAMMENSETNINGEN FASTSETTES PÅ ET SENERE TIDSPUNKT SOM FØLGE AV FUSJONSPROSESSEN} Alle medlemmene, bortsett fra studentrepresentantene har personlige varamedlemmer. Rektor er varamedlem for prorektor. Utvalget oppnevnes for fire år om gangen og følger rektorperioden. Studentene oppnevnes for to år om gangen, alternerende to og to. Vararepresentantene for studentene har rekkefølgerepresentasjon. Representantene for de ansatte skal representere alle fakultetene og oppnevningen må gjøres slik at de to vitenskapelig ansatte og representanten for det tekniskvitenskapelige personalet går på omgang mellom fakultetene i påfølgende perioder. Utdanningsutvalget står fritt til å innkalle andre til å redegjøre på møtene. Utdanningsutvalgets sekretariat ligger til Utdanningsavdelingen. Saksbehandler kan inviteres til å opplyse saken. Læringsmiljøutvalgets mandat Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Stavanger skal være et rådgivende organ for universitetsstyret og ledelsen for øvrig i saker som angår det fysiske og psykososiale lærings- og studiemiljøet ved UiS. LMU er oppnevnt av universitetsstyret for å bidra til at bestemmelsene om læringsmiljø i Lov om universiteter og høgskoler, 4-3 blir gjennomført. Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger, behov og interesser skal LMU være med på å skape et aktivt læringsmiljø. Med læringsmiljø forstås det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet ved Universitetet i Stavanger. Læringsmiljøutvalget ved UiS skal: a) Samarbeide med studentene gjennom ulike organ om spørsmål som angår studentenes fysiske og psykososiale læringsmiljø. b) Ha et godt samarbeid med kontaktpersoner for studenter med funksjonsnedsettelse for å sikre at studenter med tilretteleggingsbehov sin velferd ivaretas på en best mulig måte innenfor hva som er rimelig og mulig. c) Aktivt holde ledelsen orientert om områder med behov for tiltak for å bedre læringsmiljøet. d) Samarbeid med interne og eksterne enheter som Universitetsbiblioteket, Felles ressurssenter, Enhet for studentservice, Studentsamskipnaden og Statsbygg for å utvikle et best mulig læringsmiljø for studentene ved UiS. e) Legge til rette for at enkeltstudenter/ansatte og enheter/grupper ved UiS kan få tatt opp saker som angår studentenes totale læringsmiljø. f) Avgi årlig rapport til styret om sitt arbeid og forslag til nye tiltak. LMUs årlige rapport skal inngå i grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet. Sammensetning {DEN KONKRETE SAMMENSETNINGEN FASTSETTES PÅ ET SENERE TIDSPUNKT SOM FØLGE AV FUSJONSPROSESSEN} Alle medlemmene, bortsett fra studentrepresentantene har personlige varamedlemmer. Utvalget oppnevnes for fire år om gangen og følger rektorperioden. To studenter velges for to år, og tre studenter velges for ett år. Ledervervet veksler hvert år mellom studentene og de tilsatte. Ved eventuelle avstemninger har leder dobbeltstemme i tilfeller med stemmelikhet. Læringsmiljøutvalget står fritt til å innkalle andre til å redegjøre på møtene. Læringsmiljøutvalgets sekretariat ligger til Utdanningsavdelingen. Saksbehandler kan inviteres til å opplyse saken. 8

13 KLU 28/15 Vedlegg 1 For sammenligningen sin del er eksisterende mandater gitt i vedlegg 3. 4 Opplæringen knyttet til utvalgenes arbeid Arbeidsgruppen skal evaluere opplæringen av utvalgenes medlemmer, med særlig vekt på studenter og nye medlemmer. Bakgrunn Arbeidsgruppen har gjennomgått følgende som bakgrunn for sine vurderinger: Møtereferat og oversikt over sakene som er behandlet i utvalgene. Intervju med representanter fra fakultet og institutt, og to styrerepresentanter. Årsrapport og plan for utvalgenes arbeid. Utvalgenes «forretningsorden». Vurdering Arbeidsgruppen registrerer at informasjon og opplæring angående utvalgenes roller og arbeidsoppgaver ser ut til å ha utviklet seg fra nær fraværende til et nivå som er bedre, men klart utilstrekkelig. Informasjon om eventuelle ulike forventninger til de ulike medlemmenes roller i utvalgene synes ikke å foreligge. Selv grunnleggende informasjon (som svar på «hva er forskjellen på replikk og innlegg») er vanskelig å finne fram til. Opplæringen knyttet til utvalgene må følgelig også inneholde en innføring i hvordan formell møtevirksomhet virker. Dette vil spesielt være nyttig for studentrepresentanter (og nye representanter). Konklusjon Arbeidsgruppen konkluderer med følgende: Opplæringsarbeidet som allerede er i gang må styrkes, videreutvikles og utvides. Tilbudet også dekke grunnleggende aspekter ved formell møtevirksomhet. Informasjon om arbeid i utvalgene må gjøres tilgjengelig, og må være lett å finne fram til. 5 Oppsummering Arbeidsgruppen har i de ovenstående delkapitler gjort rede for evalueringens delkonklusjoner. Vår hovedanbefaling er at begge utvalg bør i større grad fokusere sitt arbeid og sin virkemåte: Utdanningsutvalget gjennom fokus på studienes utforming og gjennomføring. Læringsmiljøutvalget gjennom fokus på læringsmiljøets fysiske og psykososiale ramme. Begge aspekter er svært viktige både så vel for institusjonens daglige drift, som dens målsetninger og ambisjoner. En slik fokusering mener vi kan oppnås gjennom de foreslåtte mandatendringene (kapittel 3 i rapporten) til utvalgene. 9

14 KLU 28/15 Vedlegg 1 Vedlegg 1: Arbeidsgruppens mandat og forankring Kvalitets- og læringsmiljøutvalet og utdanningsutvalet har kvar for seg vedteke at det skal gjerast ei felles evaluering av utvala sin funksjon og arbeid. KLU gjorde fylgjande vedtak i møte 20. mai 2014: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber om at utvalgets funksjon og arbeid evalueres i tråd med den framlagte modell og plan. Tilsvarande gjorde UU fylgjande vedtak i møte 21. mai: Utdanningsutvalet godkjenner framlegget til modell og plan for evaluering av utvalet sin funksjon og arbeid. Utvala sette saman ei arbeidsgruppe med fylgjande mandat: Arbeidsgruppa skal - evaluera utvala sin funksjon i høve til mandata, medrekna rollefordelinga mellom utvala - evaluera utvala sine arbeidsformer og kommunikasjonen mellom utvala og mellom utvala, sekretariatet og einingar ved universitetet - vurdera om der er behov for å revidera mandata og/eller samansetjinga for utvala, på bakgrunn av lover, regelverk og strategidokument slik dei nå ligg føre - evaluera opplæringa av nye medlemer i utvala Vedlegg 2: Oversikt over gruppens arbeid Til eitt av møta inviterte gruppa to instituttleiarar og ein prodekan og stilde spørmål om deira forståing av utvala sin funksjon og arbeid, og til eitt av møta var to medlemer av universitetsstyret inviterte og stilde spørsmål om utvala si rolle som rådgjevande organ for styret. Prodekan og instituttleiarar fekk svara på fylgjande spørsmål: Spørsmål til instituttledere og prodekan: 1. Hvilken kjennskap har du til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) og Utdanningsutvalget (UU)? 2. Hvilke utfordringer ser du med arbeidet som gjøres i utvalgene (bla hvilke saker som diskuteres)? 3. Hvilke utfordringer ser du i saksgang/-forberedelse i forkant av KLU- og UU- møtene? Er det mulig å komme med innspill i forkant? 4. Hvilke utfordringer ser du i kommunikasjonen mellom UU og KLU? 5. Hvilke utfordringer ser du med oppfølging av råd/vedtak fattet i KLU og UU (informasjonsflyt til/implementering i styre, fakultet og institutt)? Spørsmål til medlemmene av evalueringsgruppen: 1) Hvordan fungerer saksutsending (digitalt)? 2) Hvordan fungerer saksgang/-forberedelse i forkant av KLU- og UU- møtene (f.eks akkrediteringssøknader)? Er det dialog med avsender av saken hvis relevant, eller legges saken frem som oversendt? Er rekkefølge av saksbehandling i organisasjonen klarlagt? 3) Hvordan sikrer vi god nok kvalitet på behandling av saker i møtene (f.eks akkrediteringssøknader i UU, både vanlige og rammeplanstyrte)? 4) Hvordan fungerer kommunikasjonen mellom KLU og UU? 10

15 KLU 28/15 Vedlegg 1 5) Hvordan sikres god oppfølging av råd/vedtak gjort i KLU og UU i styret, fakultetene og instituttene? Styrerepresentantane fekk spørsmål om korleis dei opplever kommunikasjonen (saker / saksframlegg / saksførebuing) frå utvala med tanke på dei vedtaka dei skal treffa. Videre ynskte gruppa å få ei klargjering av kor medvite styret er på utvala sine virkemåtar og funksjon, og om kommunikasjonen kun er frå utval til styre (eller også frå styre til utval). Vedlegg 3: Nåværende mandater for UU og KLU Utdanningsutvalgets mandat Utdanningsutvalget er opprettet av styret for å utvikle Universitetet i Stavanger som utdanningsinstitusjon og bidra til god kvalitet i utdanning og studieadministrasjon. Utvalget skal være rådgivende organ for universitetsstyret i utdanningsstrategiske spørsmål og skal ta initiativ til og koordinere strategisk utviklingsarbeid ved institusjonen. Utvalget skal bidra til at de krav NOKUT og institusjonen selv setter til sitt kvalitetsarbeid oppfylles. Utdanningsutvalget rapporterer til styret, og styret kan tillegge utvalget andre oppgaver. Utdanningsutvalget koordinerer sitt arbeid med Læringsmiljøutvalget. Universitetsdirektøren sørger for nødvendig sekretærhjelp til utvalget. Utdanningsutvalget har følgende mandat: I. Utvikling h) Virke som rådgiver for styret i utdanningsstrategiske spørsmål, herunder utvikling og revisjon av studieporteføljen i) Bidra til at vedtak om nye studieprogram er i samsvar med strategi og handlingsplaner og at økonomiske konsekvenser er vurdert. j) Ta initiativ til og koordinere strategisk utviklingsarbeid ved institusjonen. k) Fastsette retningslinjer for studieplanarbeid og andre felles retningslinjer for institusjonens utdanningsvirksomhet. l) Gi råd til styret i forskriftssaker. m) Overvåke utviklingen i nasjonal og internasjonal utdanningsstrategi og -politikk. n) Være pådriver for og gi råd om universitetets oppfølging av Bologna-prosessen, herunder studentmobilitet. o) Være pådriver for og gi råd til institusjonen om innovasjon og entreprenørskap i utdanningene. II. Studieplanarbeid f) Fastsette fag- og studieplaner for nye studier i samsvar med retningslinjer for studieplanarbeid. g) Fastsette unntak for modul/emnestørrelse. III. Kvalitet 11

16 KLU 28/15 Vedlegg 1 d) Være rådgivende organ i kvalitetsspørsmål og følge med i den nasjonale og internasjonale utviklingen av kvalitet i høgre utdanning. e) Ta initiativ til, samordne og sørge for oppfølging av tiltak og prosjekter i samsvar med plan for kvalitetsarbeid. f) Behandle saker som angår utvikling og sikring av studiekvaliteten, herunder å gi de råd som er nødvendige for at studiekvaliteten er tilfredsstillende sikret og har en tilfredsstillende utvikling. g) Utarbeide en årlig kvalitetsrapport og forslag til tiltaksplan for styret vedrørende utdanningsog studiekvalitet. h) Bidra til samarbeid om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i institusjonen. IV. Sammensetning Rektor oppnevner medlemmer og varamedlemmer til Utdanningsutvalget. Utvalget har følgende sammensetning: Prorektor (leder) 3 prodekaner for undervisning 2 representanter for det vitenskaplige personalet 1 representant for det teknisk-administrative personalet 1 representant for universitetsbiblioteket 4 studentrepresentanter Leder for Enhet for studentservice (Fres-Ess) møter med talerett. Alle medlemmene, bortsett fra studentrepresentantene har personlige varamedlemmer. Rektor er varamedlem for prorektor. Utvalget oppnevnes for fire år om gangen og følger rektorperioden. Studentene oppnevnes for ett år om gangen. Vararepresentantene for studentene har rekkefølgerepresentasjon. Representantene for de ansatte skal representere alle fakultetene og oppnevningen må gjøres slik at de to vitenskaplig ansatte og representanten for det tekniskvitenskaplige personalet går på omgang mellom fakultetene i påfølgende perioder. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) ved UiS er oppnevnt av Universitetetsstyret for å bidra til at bestemmelsene om læringsmiljø i Lov om universiteter og høgskoler, 4-3 blir gjennomført. Utvalgets setter fokus på sider av studentlivet som har med det fysiske og psykososiale lærings- og studiemiljøet å gjøre. Mandat 1. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets funksjon og mål Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) ved Universitetet i Stavanger skal være et rådgivende organ for universitetsstyret og ledelsen for øvrig, i saker som angår utvikling og bruk av universitetets kvalitetssystem og i spørsmål knyttet til det fysiske og psykososiale 12

17 KLU 28/15 Vedlegg 1 læringsmiljøet ved UiS. Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger, behov og interesser skal KLU være med på å skape et aktivt læringsmiljø. Med læringsmiljø forstås universitetets fysiske områder og all aktivitet som påvirker læring og undervisning ved Universitetet i Stavanger. 2. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets overordnede arbeid Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved UiS skal: - Samarbeide med studentene gjennom ulike organ om spørsmål som angår studentenes fysiske og psykososiale læringsmiljø - Ha et godt samarbeid med kontaktpersoner for studenter med funksjonsnedsettelse for å sikre at studenter med tilretteleggingsbehov sin velferd ivaretas på en best mulig måte innenfor hva som er rimelig og mulig. - Aktivt holde ledelsen orientert om områder med behov for tiltak for å bedre læringsmiljøet - Samarbeid med interne og eksterne enheter som Universitetsbiblioteket, Felles ressurssenter, Enhet for studentservice, Studentsamskipnaden og Statsbygg for å utvikle et best mulig læringsmiljø for studentene ved UiS. - Legge til rette for at enkeltstudenter/ansatte og enheter/grupper ved UiS kan be om å få tatt opp saker i KLU utvikling og bruk av kvalitetssystemet eller som angår studentenes totale læringsmiljø - Utvalget skal behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og gi de råd som er nødvendige for at kvalitetssystemet har en tilfredsstillende utvikling og bruk. - Avgi årlig rapport til styret om sitt arbeid og forslag til nye tiltak på en slik måte at det kan inngå i universitetets kvalitetssikringssystem. KLUs årlige rapport skal inngå i grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet. 3. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets sammensetning I styresak 127/11 ble følgende sammensetning i utvalget vedtatt: Ansattrepresentanter: prorektor m/vara, instituttleder eller annen faglig leder fra fakultet eller institutt (fak. 1), instituttleder eller annen faglig leder fra fakultet eller institutt (fak. 2), fakultetsdirektør (fak.3 ) og ressursdirektør. Styret oppnevner 5 studenter (oppnevnes etter anbefaling fra Studentorganisasjonen (StOr)). Som faste observatører i utvalget er: AMU, Driftsavdelingen, Studentsamskipnaden, Læringsstøttesenteret, Studentprest, Universitetsbiblioteket, Kvalitetskoordinator fakultet (3 fak), Statsbygg, Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne, PhDstudentrepresentant, Internasjonalt kontor og Arkeologisk museum. To studenter velges for to år, og tre studenter velges for ett år. Ledervervet veksler hvert år mellom studentene og de tilsatte. Ved eventuelle avstemninger har leder dobbeltstemme i tilfeller med stemmelikhet. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget står ellers fritt til å innkalle andre til å redegjøre på møtene. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets sekretariat ligger til Utdanningsavdelingen. 13

18

19

20

21

22

23 Universitetet i Stavanger Kvalitets og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 30/ mai 2015 KLU 30/15 Kvalitetssystemet ved HSH, observatør til KLU. Vedtakssak (P360 15/02674) Saken gjelder: Orienteringssak om HSH s kvalitetssystem, og den pågående NOKUT-revisjonen. Evt. vedtak om observatørstatus til KLU for HSHs sentrale kvalitetskoordinator. Ved en eventuell fusjon er mulighetene til stede for at UiS og HSH fra framstår som en samlet institusjon. Siden universitets og høyskoleloven forutsetter at enhver institusjon i høyere utdanning «skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring», må systemet som foreligger i den eventuelt fusjonerte institusjonen fungere tilfredsstillende for de deler av den fusjonerte organisasjon som innvirker på kvaliteten i utdanningene. Dagens systemer ved de to institusjoner vil være utgangspunkt for et slikt system, og vil være de som benyttes fram til den eventuelle fusjonsdato. Siden det er KLU som etter sitt mandat skal gi styret råd og utviklingen av institusjonens kvalitetssystem kan det være av stor interesse for utvalget å danne seg et bilde av hvordan kvalitetssystemet ved HSH er bygget opp og fungerer. Bakgrunn Alle institusjoner i høyere utdanning skal ha et system for kvalitetssikring og utvikling. Institusjonene utarbeider sine egne systemer, som skal utformes etter og implementere gjeldende lover og forskrifter og godkjennes av NOKUT. Dette medfører at systemene får mange likhetstrekk, men at det også vil kunne være en rekke forskjeller på de ulike institusjonenes systemer. Kvalitetssystemet ved HSH Som ved UiS, har man ved HSH valgt å bygge opp sitt system rundt Demings kvalitetsyklus («Demingsirkelen»). HSH har nylig hatt en grundig gjennomgang av systemet sitt, knyttet til den pågående NOKUTevalueringen av systemet. Det er forventet at NOKUT gir kvalitetssystemet ved HSH godkjentstempel på NOKUTs styremøte i juni i år. Rådgiver Lene Borgen i direktørens stab ved HSH er institusjonens sentrale kvalitetskoordinator, og presenterer i denne saken kvalitetssystemet som benyttes ved HSH, samt erfaringer fra godkjenningsprosessen som nettopp er gjennomført. Følgende lenker gir ytterligere informasjon om kvalitetssystemet ved HSH: Utdanningsdirektørens vurdering På bakgrunn av det pågående arbeidet med en eventuell fusjon, samt at HSHs sentrale kvalitetskoordinator fra april av har vært medlem av institusjonens kvalitetskoordinatorforum, er utdanningsdirektørens vurdering at utvalget vil være tjent med at også HSHs sentrale kvalitetskoordinator gis status som observatør til utvalget. Utvalget kan med umiddelbar virkning gi HSHs sentrale kvalitetskoordinator møteretter tilsvarende observatørene til utvalget for resterende utvalgsmøter dette kalenderåret. 1/2

24 Forslag til vedtak: Utvalget gir den sentrale kvalitetskoordinatoren ved Høgskolen Stord/Haugesund gi møteretter tilsvarende observatørene til Kvalitets og læringsmiljøutvalget for utvalgets resterende møter dette kalenderåret. Stavanger, Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer Anderssen 2/2

25 Universitetet i Stavanger Kvalitets og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 31/ mai 2015 KLU 31/15 Høring: Forslag til endring av universitets og høyskoleloven. Vedtakssak (P360 15/02674) Saken gjelder høringsforslag fra departementet, datert 20/4-2015, som blant annet omfatter følgende: «Det foreslås nasjonale deleksamener og at departementet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved misbruk av tittel, grad eller institusjonsnavn. Det blir foreslått å innføre et krav om lovlig opphold for studierett. Det skal kunne stilles krav om at studentene har egen bærbar PC». Bakgrunn Fra Kunnskapsdepartementet har institusjonen mottatt til høring departementets forslag til endring av universitets- og høyskoleloven. Høringen er sendt enhetene på ordinær måte. Studentene har mottatt forslaget gjennom sine organisasjoner. Siden forslaget kan ha potensielt stor innvirkning på læringsmiljø og studiesituasjon kan utvalget etter sitt mandat gi uttalelser eller innspill til institusjonens arbeid med høringssvar. Departementets høringsfrist er , og for å være med i institusjonenes videre behandling må uttalelser eller innspill fra utvalget være utdanningsdirektøren i hende senest Høringsforslagets innhold Det foreslås å innføre nasjonale obligatoriske deleksamener i enkelte fag Regjeringen foreslår å innføre en generell hjemmel til å pålegge institusjoner og eller fagmiljø å avholde nasjonale deleksamener i enkelte fag i høyere utdanning. Departementet viser til at det i grunnopplæringen har vært benyttet nasjonale prøver i flere år og dette har bidratt til nyttig kunnskap om tilstanden i norsk skole. I punkt 5.5 i regjeringens strategi «Lærerløftet», som ble lagt frem 30. september 2014, står det: «På basis av nye rammeplaner for grunnskolelærerutdanningene vil det bli innført nasjonale deleksamener i utvalgte fag.» Siden høsten 2014 har NOKUT på oppdrag fra KD, arbeidet med en mulighetsstudie og et pilotprosjekt for gjennomføring av nasjonale deleksamener innenfor enkelte profesjonsfag. Piloten skal gjennomføres i rammeplanstyrte utdanninger i løpet av Det vil bli arrangert nasjonale deleksamener i bachelorstudiene i sykepleie, revisjonsfag/ regnskap og revisjon, samt begge grunnskolelærerutdanningene. Det vil bli gitt en hjemmel for å arrangere nasjonale deleksamener i de relevante rammeplanforskriftene fra august Departementet mener at slike deleksamener kan koordineres og gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer og at det derfor ikke medfører vesentlig ekstra kostnader for institusjonene og arbeid for ansatte. Det foreslås å endre loven slik at departementet kan ilegge overtredelsesgebyr ved misbruk av tittel, grad eller institusjonsnavn Etter universitets- og høyskoleloven kan den som forsettlig eller uaktsomt tildeler eller bruker en tittel for grad eller yrkesutdanning i strid med loven, straffes med bøter. Videre kan den som forsettlig eller 1/5

26 uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse, straffes med bøter. Det foreslås å endre loven slik at departementet i stedet kan ilegge overtredelsesgebyr. Formålet med å innføre overtredelsesgebyr er å innføre et mer effektivt sanksjonssystem for å hindre lovstridig bruk av institusjons- og gradsbetegnelser. Det foreslås å innføre krav om lovlig opphold i Norge som vilkår for studierett Gjeldende praksis er at studenter hjemmehørende i land utenfor EØS/EU først søker om opptak til utdanning fra hjemlandet. For å få innvilget opphold til studier må man som hovedregel først ha fått tilsagn om studieplass ved en akkreditert høyere utdanningsinstitusjon. Etter å ha fått tilsagn om studieplass søker studenten UDI om oppholdstillatelse. Med denne søknaden skal det blant annet ligge ved en bekreftelse på studieplass. Studenter som får oppholdstillatelse på grunnlag av opptak til høyere utdanning, får normalt dette for ett år av gangen. Departementet har fått opplyst at institusjonene blir kontaktet av UDI og bedt om å kontrollere studentenes fremdrift, for slik å sjekke at studentene faktisk studerer før UDI gir fornyet oppholdstillatelse. Ifølge UDI var det i 2013 ca vedtak om søknader om studietillatelse. Av disse var 111 avslag. På post doc-nivå var det 159 innvilgelse og ett avslag. I tillegg er det et antall søknader som blir annulert om de ikke ferdigbehandles tidsnok, ettersom UDI er informert om at institusjonene trekker tilbudet om studierett når studenten ikke møter opp til studiet innen angitt frist. Det kreves ikke oppholdstillatelse for å studere inntil tre måneder i Norge, jf. utlendingsloven 55 andre ledd. I høringsnotatet viser departementet til politisk behandling av Prop. 68 L( ) om endring i opplæringslova om bl. a. forslag om lovfesting av rett til opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse: «KUF-komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet [hadde] blant annet følgende merknad: «Disse medlemmer vil understreke behovet for streng lovgivning på området. Disse medlemmer vil vise til at man i universitets- og høyskolesektoren ikke er bundet av kravet om lovlig opphold. Universiteter og høyskoler kan av den grunn la personer med ulovlig opphold i Norge ta undervisning. Disse medlemmer vil be regjeringen følge opp dette på egnet måte, slik at bare dem med lovlig opphold får rett til undervisning.» Universitets- og høyskoleloven gir i dag ikke hjemmel til å innføre et krav om at studenter må ha lovlig opphold for å få studierett. Departementet mener derfor at en regel om krav om lovlig opphold for å få studierett må lovfestes i universitets- og høyskoleloven. Forslaget innebærer at det er behov for nye ordninger for håndheving og kontroll, og departementet foreslår at Felles Studentsystem (FS) og UDIs register koples på en slik måte at utdanningsinstitusjonene kan «foretar regelmessig sjekk av status for opphold gjennom automatiske spørringer til UDIs informasjonsregister». Departementet understreker at det er viktig å finne en rutine for kontroll av oppholdstillatelse som ikke pålegger institusjonene vesentlig administrativt merarbeid. Det er behov for en kopling mellom Felles studieadministrativt system (FSAT) og UDIs register. FSAT vurderer arbeidet med å lage en slik kopling å være av relativt lite omfang. Departementet legger derfor til grunn at dette kan gjøres innenfor FSATs eksisterende ramme. I tillegg antas det at forslaget ikke vil innebærer vesentlig merarbeid for institusjonene, slik at det kan dekkes innenfor institusjonenes gjeldende budsjettramme. Det foreslås å endre loven slik at departementet kan fastsette regler om beregning av tjenestetid etter tjenestemannsloven for stipendiater Under dagens ordning er stipendiater ansatt i åremålsstillinger på normalt 4 år. I tjenestemannsloven 10 får midlertidig ansatte med mer enn 4 års midlertidig eller 2 års fast tjeneste såkalt sterkt 2/5

27 oppsigelsesvern. Det følger av tjenestemannsloven at nærmere regler for beregning av tjenestetid skal fastsettes i institusjonenes personalreglement. Ansatte i åremålsstillinger fratrer etter endt åremålsperiode uten oppsigelse, selv om tjenestetiden er mer enn 4 år. Dersom ansatte etter endt åremål går direkte over i en annen stilling i samme virksomhet, blir imidlertid også tiden i åremålsperioden regnet med i tjenestetiden etter tjenestemannslovens regler. Vedkommende får, med hjemmel i tjenestemannsloven, derfor oppsigelsesvern som fast ansatt. Departementets forslag innebærer at denne ordningen ikke lenger skal gjelde for stipendiatstillinger. I sin vurdering av forslaget hevder departementet at «dagens regelverk fører til at stipendiater ikke får kortvarige engasjementer rett etter endt utdanning, og institusjonene blir tvunget til å skyve en lovende kandidat fra seg, med mindre de har en fast stilling vedkommende kan søke på.» Samtidig skriver departementet at «det er uheldig om faste stillinger besettes, uten utlysning, av tidligere stipendiater som har fått fortrinnsrett fordi de har hatt et kortvarig ansettelsesforhold etter stipendiatperioden.» Hensynet til å sikre kvaliteten på universiteter og høyskoler forutsetter at det er åpen konkurranse om vitenskapelige stillinger. Videre ligger prinsippet om «like muligheter for alle» til grunn når departementet foreslår at beregning av tjenestetid skal forankres i UH-loven, heller enn i hver enkelt institusjons personalreglement. Det foreslås å endre egenbetalingsforskriften, slik at institusjonene kan kreve at studentene har egen bærbar PC Universitets- og høgskolerådet (UHR) ber departementet foretar en ny vurdering knyttet til definisjonen av uttrykket «læremidler» i egenbetalingsforskriften av 15. desember 2005 nr første ledd. UHR skriver 1 : «UU [UU = UHRs utdanningsutvalg] mener at Kunnskapsdepartementets tolkning av hva som kan regnes som læremidler er foreldet, og at departementet bør ha en definisjon av læremidler som er i tråd med dagens digitale utvikling i UH-sektoren.» UHR ønsker at universiteter og høyskoler skal kunne kreve at studenter har egen bærbar datamaskin til bruk ved digital eksamen og i studiesituasjonen generelt. Prinsippet om at høyere utdanning skal være gratis ligger til grunn for UH-loven 7-1. I første ledd heter det at statlige universiteter og høyskoler ikke kan ta egenbetaling for ordinære utdanninger som fører frem til grad eller yrkesutdanning. Det er med hjemmel i denne bestemmelsen at departementet har fastsatt egenbetalingsforskriften, som slår fast at utdanningsinstitusjonene ikke kan kreve betaling av studenter utover reelle kostnader knyttet til læremidler. Departementet har tolket begrepet «læremidler» i et brev til Politihøgskolen av 5. mai 2006: «Med «læremidler» menes materiell som studentene med rimelighet har måttet finansiere selv slik som lærerbøker, kompendier, kopier, utskrifter, papir og lignende. Infrastruktur som PC og materiell som kan sidestilles med undervisning faller utenfor». Departementets har ved senere spørsmål om adgang til å pålegge studentene å ha PC, lagt samme tolkning til grunn. Departementet er enig med UHR og viser til at den teknologiske utviklingen de siste ti årene har vært stor. PC er er blitt «allemannseie» og digitale verktøy tas stadig mer i bruk i høyere utdanning. Moderne undervisnings og læringsformer involverer bruk av teknologi, og PC er å betrakte som et helt grunnleggende læremiddel, som også er en forutsetning for utvikling av nye kommunikasjons-, arbeids-, vurderings- og eksamensformer. Departementet foreslår endring av egenbetalingsforskriften slik at PC defineres å være et læremiddel, men legger til grunn at utdanningsinstitusjonene vil dekke programvare knyttet til digitale læringsverktøy. Dette er i samsvar med UHRs forslag. 1 Brev fra UHR til departementet, 20. oktober /5

28 Endring av egenbetalingsforskriften vil innebære utgifter til programvare for institusjonene, men departementet vurderer at dette ikke er vesentlig høyere utgifter enn det institusjonene allerede har. Departementet vil heller ikke fremme forslag om endring av studiestøtten ettersom de fleste studentene har privat PC. Utdanningsdirektørens vurdering Kunnskapsdepartements høringsbrev fremmer forslag til endringer i UH-loven som potensielt har stor innvirkning på studentenes læringsmiljø og studiesituasjon. Utdanningsdirektøren mener derfor det er riktig og viktig at KLU gis anledning til å uttale seg om disse endringsforslagene. Vedrørende forlag om nasjonale deleksamener i alle typer utdanning Tidligere i vår ( ) sendte UiS høringsuttalelse til KD i en tilsvarende sak som behandlet nasjonale deleksamener innen enkelte profesjonsfag 2. Fristen for høringsuttalelse i denne saken var ikke utløpt før departementet fremmet forslag om nasjonale deleksamener i alle typer utdanning. I UiS sin høringsuttalelse fra april, ga UiS tydelig uttrykk for at vi ikke støtter innføring av nasjonale deleksamener i profesjonsfag. De vurderingene og argumentene som UiS fremmet i høringssvaret i april vil også være gjeldende for forslaget om å innføre nasjonale deleksamener i alle typer utdanning. UiS skrev: «UiS [vil] peke på at en etablering av obligatorisk vitnemåltellende, nasjonal standardisert deleksamen, avholdt på eksakt samme tidspunkt for hele landet, nødvendigvis vil måtte by på ekstremt store utfordringer på mange plan. Rent praktisk vil noen utdanningsløp framstille 1. års studenter til slik eksamen, andre har kanskje lagt emnet til 3. år. I det perspektivet kan en stille spørsmål om hva en slik nasjonal samordnet deleksamen egentlig skal gi oss kunnskap om? Videre er det vår oppfatning at et eventuelt pålegg om å avholde en slik nasjonal eksamen på et tidspunktet departementet fastsetter, vil gripe direkte inn i pågående læringsprosesser og i beste fall virke som et fremmedelement i disse. I verste fall kan det ødelegge en etablert pedagogisk prosess med det ensidige fokuset på resultat som ligger i forslaget.» Departementets høringsbrev ligger som Vedlegg 1 til denne saken. Departementets høringsbrev for den tilsvarende sak om nasjonale deleksamener i rammeplanbaserte utdanninger lå vedlagt til sak KLU 20/15. Universitetets høringssvar på den høringen ligger vedlagt i sak KLU 32/15 til dette møtet, som KLU Vedlegg 3 - Høringssvar Nasjonale deleksamener Vedrørende forslag om å endre loven slik at departementet kan ilegge overtredelsesgebyr ved misbruk av tittel, grad eller institusjonsnavn Utdanningsdirektøren ser at dette kan være mer praktisk enn dagens ordning med politianmeldelse og bøtelegging. Vedrørende forslag om krav om lovlig opphold i Norge som vilkår for studierett Internasjonalisering og studentmobilitet har vært ønsket og prioritert utdanningspolitikk i flere år. Universiteter og høyskoler har lenge arbeidet med å styrke internasjonalisering av utdanningene, og studentutveksling i studieløpet er forankret i Tilsynsforskriften. Internasjonalisering i studiene handler ikke bare om å sende våre egne studenter ut, men også om å motta utenlandske studenter som ønsker studieopphold i Norge. Etter dagens ordning tilbys de best kvalifiserte studentene en studierett ved universitetet gjennom de ordinære opptaksprosessene. Tilbudet om studierett er et enkeltvedtak hvor det stilles en rekke krav til å beholde retten, blant annet registrering og semesterbetaling. For internasjonale søkere som er bosatt i utlandet stilles det også krav om oppmøte innen angitt frist. Dersom vedkommende ikke får innvilget 2 Høring - Nasjonale deleksamener - endring i forskrifter om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, rammeplan for sykepleierutdanning og rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon ( ), svar på høringsbrev fra departementet: Høringsbrev: Nasjonale deleksamener - endring i forskrifter om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7.trinn og trinn, rammeplan for sykepleierutdanning og rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon ( ). 4/5

29 innreisetillatelse (visum), medfører dette således at studieretten frafalles uten at det foretas nytt enkeltvedtak. Internasjonalt kontor holdes fortløpende orientert av UDI om hvem som får avslag på visumsøknaden. De praktiske endringene i departementets forslag innebærer at universitetet også skal få ansvar for å overvåke om alle eksisterende studenter ved institusjonen har lovlig opphold i landet. De studenter som har plikt til å forlate riket skal således tape studieretten gjennom enkeltvedtak fattet av universitetet. Dette flytter deler av ansvaret for å iverksette den nasjonale innvandringspolitikken til utdanningsinstitusjonene. Et slik skifte frarådes. Det er også urimelig å pålegge utdanningsinstitusjonene ansvar for å undersøke studentenes oppholdstillatelse gjennom å foreta «regelmessig sjekk av status for opphold gjennom automatiske spørringer til UDIs informasjonsregister». Vedrørende forslag om beregning av tjenestetid for stipendiater I departementets høringsnotat gjør departementet rede for forslaget og støtter seg til «prinsippet om like muligheter for alle». Departementet skriver også at: «endring av regelverket ikke [vil] få konsekvenser for det store antall stipendiater. Det foreslåtte tiltaket vil verken øke eller redusere antallet midlertidige ansettelser i sektoren». Utdanningsdirektøren støtter likevel forslaget for å sikre kvaliteten på universitetet gjennom at det alltid er en åpen konkurranse om vitenskapelige stillinger. Det foreslås å endre egenbetalingsforskriften, slik at institusjonene kan kreve at studentene har egen bærbar pc Moderne undervisnings- og vurderingsformer er ofte synonymt med digitalisering av undervisnings- og vurderingsformer. Universitets- og høyskolesektoren arbeider med modernisering og utvikling av studentenes læringsmiljø og studiesituasjon. Innføring av digitale hjelpemidler i undervisning og vurdering er et komplekst arbeid som involverer mange parter og ulike resurser. UiS har kommet relativt sett langt i dette arbeidet, men har likevel ikke konkludert med om det er mest hensiktsmessig at studentene bruker egen pc eller om det svarer seg at universitetet selv investerer og vedlikeholde/fornye en stor beholdning av pc'er. Dette avhenger i stor grad av programvare, konfigurasjon og ytelse på den aktuelle pc. For å kunne ta i bruk en ordning med BYOD (Bring Your Own Device) i for eksempel vurderingssituasjoner, må studentenes bærbare enheter klareres og konfigureres med rett programvare. Ettersom det i høringsnotatet legges til grunn at utdanningsinstitusjonene vil dekke programvare knyttet til digitale læringsverktøy, vil man anta at en også får ansvaret for brukerstøtte, feilretting og oppgraderinger. Institusjonene må således kunne stilles krav til operativsystem, konfigurasjon, m.m. Dette er også en av forutsetningene for at BYOD skal være et foretrukket valg i undervisning- og vurderingssituasjoner. Utdanningsdirektøren mener at utviklingen av hvordan undervisning og vurdering gjennomføres krever de foreslåtte endringene i egenbetalingsforskriften. Forslag til vedtak: Utvalget ber om at utvalgets leder og sekretær sørger for at de syn som framkom under utvalgets behandling av saken tas med i institusjonens videre arbeid med høringen, og at utvalgets syn blir reflektert i institusjonens høringssvar til departementet. Stavanger, Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør saksbehandler: Marit Cecilie Farsund 5/5

30 KLU 31/15 Vedlegg 1 Høringsnotat forslag til endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven ) og forslag til endring i forskrift 15. desember 2005 nr egenbetaling ved universiteter og høyskoler (egenbetalingsforskriften) 1. Sammensetningen i NOKUTS styre 1.1 Gjeldende rett NOKUTs styre har det overordende ansvaret for NOKUTs virksomhet og de beslutninger som organet treffer. NOKUTs styre oppnevnes av departementet og består av åtte medlemmer, jf. universitets- og høyskoleloven 2-2 annet ledd. Ett medlem skal være student. Ett medlem skal oppnevnes blant NOKUTs ansatte og skal ha stemmerett i saker som angår de ansattes forhold. Det skal oppnevnes varamedlemmer, herunder personlige varamedlemmer for de ansattes og studentenes medlemmer. Studentmedlemmer oppnevnes for to år. Praksisen er at medlemmene i styret er valgt ut blant statlige og private institusjoner, og næringslivsrepresentanter, herunder et medlem med kompetanse på fagskolesektoren. NOKUTs ansatte og studentene har ett medlem hver. 1.2 Bakgrunn for forslaget Universitets- og høyskoleloven stiller ingen krav til at studentenes styremedlem og personlige varamedlem må komme fra et universitet, en høyskole eller fra en fagskole. Da universitetsog høyskoleloven 2-2 ble vedtatt hadde Norge to organisasjoner som representerte studenter i høyere utdanning; Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL). Studentorganisasjonene ble annenhver periode oppnevnt som medlem og personlig varamedlem, slik at når NSU var medlem var StL representert med personlig varamedlem, og motsatt. I Ot.prp. nr pkt står det at studentenes varamedlem til NOKUTs styre skal kunne delta på møtene med observatørstatus. NOKUT valgte å gi varamedlemmet for studentene utvidede rettigheter som samsvarer med retten studentene har til representasjon i institusjonens organer, jf. universitets- og høyskoleloven 4-4 første ledd. Etter denne bestemmelsen har studentene rett til å møte med ytterligere én student med taleog forslagsrett om de kun har ett medlem i kollegiale organ med beslutningsmyndighet. De to studentorganisasjonene ble slått sammen i 2010 og Norsk studentorganisasjon (NSO) har siden fylt plassene som medlem og personlig varamedlem i NOKUTs styre. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) ble stiftet i I perioden har fagskolestudentene ikke vært representert i NOKUTs styre. Antallet styrebehandlinger av fagskolesaker har økt de siste årene, og det antas at dette vil fortsette. I oppnevningen av NOKUTs styre for perioden ble fagskolestudentene for førte gang representert, da de ble oppnevnt som personlig varamedlem for NSOs faste medlem. 1.3 Departementets vurdering og forslag Departementet mener at det er viktig at studenter fra både universitets- og høyskolesektoren og fra fagskolesektoren er representert i styret til NOKUT. Det er stadig flere saker som blir behandlet av styret som berører fagskolene, og fagskolestudentene bør ha innflytelse på disse 1

31 KLU 31/15 Vedlegg 1 beslutningene. Høyere utdanning og fagskoleutdanning har klare forskjeller, noe som gjør at de to studentgruppene ikke vil kunne representere hverandre på en tilstrekkelig god måte i styret. Departementet har fått henvendelse fra ONF, som ber om at fagskolestudentene får en representant i styret. Departementet har også fått innspill fra NSO, som mener at NSO og ONF ikke har kompetanse til å representere hverandre. Begge studentorganisasjonene mener at ett studentmedlem fra universiteter og høyskoler og ett studentmedlem fra fagskoler, representert med personlig varamedlemmer, bør være representert i styret. Departementet foreslår å endre universitets- og høyskoleloven 2-2 annet ledd, slik at NOKUTs styre blir utvidet med én studentrepresentant til ni medlemmer totalt. Det ene studentmedlemmet skal representere høyere utdanning og det andre studentmedlemmet skal representere fagskoleutdanning. Departementet vurderer at det ikke er hensiktsmessig gjøre andre endringer i styresammensetningen, fordi de dekker relevante områder som ikke kan erstattes av en studentrepresentant. Videre mener departementet at forslaget ikke i vesentlig grad vil forrykke balansen i styret. Forslaget vil verken føre til en overvekt av studentrepresentanter, fagskolekyndige medlemmer eller medlemmer med annen bakgrunn i styret. Departementet peker i denne sammenhengen på at styret er forutsatt å fungere som et kollegialt organ. Det innebærer blant annet at styremedlemmene ikke opptrer som representanter for særinteresser, men bruker sin kompetanse til beste for helheten i NOKUTs virksomhet. Når det gjelder styrets størrelse, viser departementet til at andre styrer i sektoren har flere medlemmer enn det som foreslås for NOKUT. Dette gjelder for eksempel institusjonsstyrer på 11 medlemmer og enkelte studentsamskipnadsstyrer på 10 medlemmer. Departementet viser for øvrig til at NOKUTs styre selv kan bestemme om studentene skal kunne møte med varamedlem på styremøtene. 2-2 andre ledd skal lyde: (2) Styret oppnevnes av departementet og består av ni medlemmer. Ett medlem skal være student ved universitet eller høyskole og ett medlem skal være student ved fagskole. Ett medlem skal oppnevnes blant NOKUTs ansatte og skal ha stemmerett i saker som angår de ansattes forhold. Det skal oppnevnes varamedlemmer, herunder personlige varamedlemmer for de ansattes og studentenes medlemmer. Departementet oppnevner styrets leder. 2. Nasjonale deleksamener 2.1 Bakgrunn for forslaget Regjeringen foreslår å innføre en generell hjemmel til å pålegge institusjoner og eller fagmiljø å avholde nasjonale deleksamener i enkelte fag i høyere utdanning. I punkt 5.5 i regjeringens strategi Lærerløftet, som ble lagt frem 30. september 2014, står det: På basis av nye rammeplaner for grunnskolelærerutdanningene vil det bli innført nasjonale deleksamener i utvalgte fag. 2

32 KLU 31/15 Vedlegg 1 For å komme i gang med innføring av nasjonale deleksamener, fikk NOKUT høsten 2014 i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie og et pilotprosjekt for gjennomføring av nasjonale deleksamener innenfor enkelte profesjonsfag. Piloten skal gjennomføres i løpet av I første omgang er det rammeplanstyrte utdanninger som er valgt ut. Det vil bli arrangert nasjonale deleksamener i bachelorstudiene i sykepleie, revisjonsfag/ regnskap og revisjon, samt begge grunnskolelærerutdanningene. Det vil bli gitt en hjemmel for å arrangere nasjonale deleksamener i de relevante rammeplanforskriftene fra august Etter universitets- og høyskoleloven 1-5 har utdanningsinstitusjonene faglig frihet innenfor de rammer som er fastsatt i lov eller i medhold av lov. Departementet mener det er nødvendig med hjemmel i lov for å pålegge utdanningsinstitusjonene å innføre nasjonale deleksamener. Departementet foreslår derfor en bestemmelse om dette i ny 3-2 tredje ledd. 2.2 Departementets vurdering og forslag I grunnopplæringen har nasjonale prøver vært benyttet i flere år og har bidratt til nyttig kunnskap om tilstanden i norsk skole. Nasjonale deleksamener i høyere utdanning vil gi fagmiljøene anledning til å sammenlikne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner, noe som kan bidra til å utvikle fagmiljøene. Det vil også gi institusjonene, myndigheter og andre aktører bedre informasjon om studentenes kunnskapsnivå. Nasjonale deleksamener vil være tillitskapende fordi kunnskapen måles på en enhetlig måte ved alle institusjoner. Resultatene fra prøvene vil i tillegg gi studenter og nye søkere bedre og sammenlignbar informasjon om det faglige nivået ved de ulike studiestedene. En nasjonal deleksamen vil være en deleksamen som gis samtidig uansett studiested. Deleksamen skal gi grunnlag for sammenlignbar informasjon om faget. En nasjonal deleksamen kan gjelde hele eller deler av et fag eller emne, men ikke hele studieprogrammet. Nasjonal deleksamen kan være en integrert del av en ordinær eksamen, som teller i den avsluttende vurderingen av et helt emne eller i deler av et emne (integrert deleksamen). En nasjonal deleksamen kan også være en vurdering som gjøres utenom de ordinære vurderingene (isolert deleksamen). En isolert deleksamen kan omfatte hele eller deler av et emne. For at nasjonale deleksamener skal oppfylle sin hensikt, er det viktig at alle studenter som tar faget også avlegger den nasjonale deleksamenen. Den må derfor være obligatorisk. For å sikre at gjennomføringen blir best mulig, er det viktig at resultat fra nasjonal deleksamen enten teller med i endelig karakter eller at karakteren synliggjøres på vitnemålet. Det foreslås derfor en hjemmel for departementet til å bestemme at karakter på nasjonal deleksamen skal fremkomme på vitnemålet. Krav til eksamen, klage og sensur og lignende i universitets- og høyskoleloven gjelder også for nasjonale deleksamener. Ny 3-2 tredje ledd skal lyde: (3) Departementet kan fastsette at det skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener i enkelte fag, og om resultatet skal føres på vitnemålet. 3

33 KLU 31/15 Vedlegg 1 Tredje ledd blir nytt fjerde ledd og så videre. 3. Adgang til å utstede overtredelsesgebyr 3.1 Bakgrunn for forslaget Det finnes flere eksempler på at institusjoner uten akkreditering fra NOKUT bruker de lovbeskyttede titlene universitet eller høyskole i sine egennavn. Dette er egnet til å villede studenter og andre, og det anses viktig at departementet har en reell sanksjonsmulighet i slike tilfeller, både av hensyn til den enkelte student og av hensyn til tilliten til sektoren. De samme hensyn gjør seg gjeldende for sanksjonering ved tildeling av titler i strid med loven. 3.2 Gjeldende rett I universitets- og høyskoleloven 3-2 sjette ledd står det at den som forsettelig eller uaktsomt tildeler eller bruker en tittel for grad eller yrkesutdanning i strid med loven, kan straffes med bøter. I universitets- og høyskoleloven 7-2 sjette ledd står det at den som forsettelig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse, kan straffes med bøter. Ileggelse av bot for lovstridig bruk av tittel eller institusjonsbetegnelse etter universitets- og høyskoleloven er en alminnelig straffereaksjon, jf. almindelig borgerlig Straffelov (1902) 15 og lov om straff (2005) 29 første ledd bokstav e., og dette innebærer at departementet må politianmelde forholdet. Det er politiet som har myndighet til å ilegge boten for lovbruddet. 3.3 Departementets vurdering og forslag Departementet mener det er lite hensiktsmessig at det er politiet som kan ilegge bor ved brudd på disse bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven. Kravet om politianmeldelse innebærer at terskelen for å håndheve bestemmelsene er høy, slik at den faktiske beskyttelsen bestemmelsene gir, er noe redusert. I tillegg anses straff i form av bot som en uforholdsmessig streng reaksjon. Selv om reaksjon for bruk av beskyttet gradsbetegnelse eller tittel i strid med loven vil kunne oppleves som en straffereaksjon, er hovedhensynet bak vernet av gradstitler at det ikke skal skapes et uriktig inntrykk av hvilken utdanning en person har. Tilsvarende er hovedformålet med vernet av institusjonsbetegnelser at studenter og andre ikke skal villedes til å tro at de tar en akkreditert utdanning ved et universitet eller høyskole. I tråd med anbefalingene i NOU 2003:15 Fra bot til bedring, mener departementet at en administrativ reaksjon i form av overtredelsesgebyr på en mer effektiv måte vil kunne føre til etterlevelse av bestemmelsene om beskyttelse av gradsbetegnelser eller titler og institusjonsbetegnelser. Dette vil gjøre det enklere for departementet å sanksjonere brudd på lovbestemmelsene. Videre vil overtredelsesgebyr etter departementets mening redusere belastningen på overtreder noe, fordi et overtredelsesgebyr ikke er straff. Det vil også skape en klarere sammenheng mellom overtredelse og reaksjon, fordi hensikten med overtredelsesgebyret ikke er å straffe den som bryter loven, men å få lovbruddet til å opphøre. Departementet foreslår at departementet gis myndighet til å utforme nærmere bestemmelser 4

34 KLU 31/15 Vedlegg 1 om utstedelse, størrelse, tvangsgrunnlag, forfall og overprøving av overtredelsesgebyr etter universitets- og høyskoleloven i forskrift. På bakgrunn av dette foreslår departementet derfor å endre universitets- og høyskoleloven 3-2 slik at tildeling eller bruk av tittel i strid med loven kan sanksjoneres med et overtredelsesgebyr utstedt av departementet. Videre foreslås det å endre 7-2, slik at bruk av vernet institusjonsbetegnelse i strid med loven kan sanksjoneres ved et overtredelsesgebyr utstedt av departementet. Forslaget innebærer ingen endring i beskyttelsen av titler og institusjonsbetegnelsen i 3-2 og 7-2, men kun den endring at det ved ulovlig bruk av tittel og institusjonsbetegnelse kan utstedes overtredelsesgebyr i stedet for bot. 3-2 sjette ledd skal lyde: (6) Den som forsettelig eller uaktsomt tildeler eller bruker en tittel, alene eller som en del av en annen tittel, uten å ha rett til dette etter første eller fjerde ledd i denne bestemmelse, eller i strid med forbud gitt i medhold av femte ledd, kan ilegges overtredelsesgebyr av departementet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyret. 7-2 sjette ledd skal lyde: (6) Den som forsettelig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbestemmelse i strid med denne bestemmelse, kan ilegges overtredelsesgebyr av departementet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyret. 4. Krav om lovlig opphold som vilkår for studierett 4.1 Bakgrunn for forslaget Som følge av økt internasjonalisering og økt studentmobilitet blir det stadig flere utenlandske studenter ved norske læresteder. Alle utlendinger som ikke kommer fra EU/EØS-området, og som ønsker å oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, må ha oppholdstillatelse. Dette gjelder også studenter, som kan søke om en egen oppholdstillatelse for studenter. I universitets- og høyskoleloven er det i dag ikke noe vilkår for studierett at en student har lovlig opphold. Det er heller ingen kontroll av om studentene har lovlig opphold. Det har vært tilfeller der personer uten oppholdstillatelse har tatt høyere utdanning i Norge. Stortinget behandlet våren 2014 Prop. 68 L ( ) om endringer i opplæringslova. Proposisjonen inneholdt blant annet forslag om lovfesting av rett til opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse. Under behandlingen hadde KUF-komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet blant annet følgende merknad: Disse medlemmer vil understreke behovet for streng lovgivning på området. Disse medlemmer vil vise til at man i universitets- og høyskolesektoren ikke er bundet av kravet om lovlig opphold. Universiteter og høyskoler kan av den grunn la personer med ulovlig opphold 5

35 KLU 31/15 Vedlegg 1 i Norge ta undervisning. Disse medlemmer vil be regjeringen følge opp dette på egnet måte, slik at bare dem med lovlig opphold får rett til undervisning. 4.2 Gjeldende rett I dag er det et vilkår for rett til videregående opplæring at søkerne har lovlig opphold i Norge. Det er også et vilkår for rett til utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse at eleven eller studenten har lovlig opphold. I dag må studenter hjemmehørende i land utenfor EØS/EU først søke om opptak til utdanning fra hjemlandet. De som får opptak til en høyere utdanningsinstitusjon må deretter søke UDI om opphold i Norge. Ifølge UDI var det i 2013 ca vedtak om søknader om studietillatelse. Av disse var 111 avslag. På post doc-nivå var det 159 innvilgelse og ett avslag. Det kreves ikke oppholdstillatelse for å studere inntil tre måneder i Norge, jf. utlendingsloven 55 andre ledd. For å få innvilget opphold til studier må man som hovedregel først ha fått tilsagn om studieplass ved en akkreditert høyere utdanningsinstitusjon. Etter å ha fått tilsagn om studieplass søker studenten UDI om oppholdstillatelse. Med denne søknaden skal det blant annet ligge ved en bekreftelse på studieplass. Studenter som får oppholdstillatelse på grunnlag av opptak til høyere utdanning, får normalt dette for ett år av gangen. Departementet har fått opplyst at institusjonene kan bli kontaktet av UDI og bedt om å kontrollere studentenes fremdrift, for slik å sjekke at studentene faktisk studerer før UDI gir fornyet oppholdstillatelse. Personer med ulike former for midlertidig opphold i Norge kan som hovedregel søke opptak til studier fra Norge. Søkere som har norsk personnummer eller D-nummer (D-nummer er et identifikasjonsnummer som gis til alle personer som er i Norge i mindre enn 6 måneder) bruker dette. For søkere som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer er det utviklet alternative løsninger. Ved søknad gjennom Samordna opptak (SO) tildeles et erstatningsnummer til søker som benyttes i opptaksprosessen. Ved lokal søknad via Søknadsweb benyttes bare fødselsdato. For søkere som får tilbud om studieplass utstedes erstatningsnummer av SO. Departementet har undersøkt med enkelte institusjoner hvorvidt de har en praksis for å følge med på om studentene får oppholdstillatelse av UDI. Departementet har fått opplyst at det ikke er rutiner for å sjekke hva som skjer med oppholdssøknadene til studenter som har fått opptak. Ofte får institusjonen kun kjennskap til avslag fordi studenter ber om hjelp til å klage på avslag om opphold. Det er heller ingen rutiner for samhandling mellom UDI og utdanningsinstitusjonene om kontroll av oppholdstillatelser. 4.3 Departementets vurdering og forslag Universitets- og høyskoleloven 3-6 gir departementet hjemmel til å gi forskrift om opptak hvor det blant annet kan fastsettes at enkelte utdanninger er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav for enkelte utdanninger. Etter departementets vurdering gir universitets- og høyskoleloven 3-6 ikke hjemmel til å innføre et krav om at 6

36 KLU 31/15 Vedlegg 1 studenter må ha lovlig opphold for å få studierett. Departementet mener derfor at en regel om krav om lovlig opphold for å få studierett må lovfestes i universitets- og høyskoleloven. Med studierett menes rett til å få opptak ved en utdanningsinstitusjon, og derved få rett til å følge lukkede forlesninger, kurs og seminarer og til å gå opp til eksamen. Når har en student lovlig opphold De klare tilfellene av personer som har lovlig opphold i Norge, er personer som kan oppholde seg her i landet uten visum og personer som har fått innvilge visum eller oppholdstillatelse av utlendingsmyndighetene, gitt at de oppholder seg her i henhold til gjeldende regelverk og enkeltvedtak. Utlendinger som har rett til å søke om oppholdstillatelse fra Norge, har lovlig opphold i landet mens søknaden er til behandling. De studentene som oppholder seg i landet og som har rett til å søke oppholdstillatelse fra Norge, skal beholde sin studierett inntil saken er endelig avgjort. Den som får endelig vedtak om avslag på søknader om oppholdstillatelse har plikt til å innrette seg etter vedtaket. Dette vil normalt bety at de må forlate riket. Når det foreligger vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, fastsetter utlendingsmyndighetene en frist for utreise. Oppholdet er lovlig inntil dato for fastsatt utreisefrist. De som oppholder seg i landet etter fastsatt utreisefrist vil tape studieretten. Klageadgang Ved å fastslå at det er et vilkår for studierett at studenten har lovlig opphold, vil studieretten falle bort dersom vilkåret ikke er oppfylt. Utdanningsinstitusjonens vedtak om å trekke tilbake studieretten hvis studenten ikke får oppholdstillatelse er et enkeltvedtak som kan påklages til institusjonens klagenemnd, jf. universitets- og høyskoleloven 5-1. Disse vedtakene vil være direkte avledet av utlendingsmyndighetenes vedtak. Klagenemnden kan ta stilling til om utdanningsinstitusjonens saksbehandling er korrekt om vedtaket bygger på korrekt faktisk grunnlag, at studenten har fått endelig avslag på oppholdstillatelse, men de kan ikke overprøve utlendingsmyndighetenes vedtak om at søknad om oppholdstillatelse er avslått. Departementet mener denne typen vedtak ikke kan sidestilles med vedtak om utestenging hjemlet i universitets- og høyskoleloven 4-8, 4-9 og 4-10 og mener derfor at det ikke skal lovfestes en rett til å få dekket utgifter til advokat. Utlendinger kan imidlertid få dekket utgifter til advokatbistand hvis kravene til fri rettshjelp er oppfylt. Håndheving og systemer for kontroll Det er utlendingsmyndighetene som innvilger oppholdstillatelser og som avslår søknader om oppholdstillatelse. Forslaget til ny bestemmelse innebærer ikke at dette ansvaret overføres til utdanningsinstitusjonene. Dersom en utdanningsinstitusjon er i tvil om en student har lovlig opphold, må institusjonen selv ta kontakt med utlendingsmyndighetene for å få en avklaring. 7

37 KLU 31/15 Vedlegg 1 Departementet mener at det er viktig å finne en rutine for kontroll av oppholdstillatelse som ikke pålegger institusjonene vesentlig administrativt merarbeid. Etter vår vurdering er det tilstrekkelig for å sikre håndheving av regelen at utdanningsinstitusjonene foretar regelmessig sjekk av status for opphold gjennom automatiske spørringer til UDIs informasjonsregister. UDI har en database over personer med utenlandsk opprinnelse som av ulike grunner har søkt om opphold i Norge. I dag kan blant annet Arbeidstilsynet sjekke identitetskort opp mot UDI sine lister via automatiske spørringer mellom de to myndighetenes registre. Også UDI og Lånekassen utveksler elektronisk informasjon. Personopplysningsloven 8 bestemmer at det må foreligge et behandlingsgrunnlag før personopplysninger kan behandles. Dette omfatter innhenting av personopplysninger som trengs i saksbehandling. Aktuelle behandlingsgrunnlag etter lovbestemmelsen er samtykke, lovhjemmel eller at behandlingen anses nødvendig av nærmere bestemte årsaker. Departementet mener at i denne saken må lovhjemmel være behandlingsgrunnlaget. Slik kan det etableres en løsning med spørringer fra utdanningsinstitusjonene som bruker det felles studieadministrative systemet FS og UDIs register. I tillegg til kravene til behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven 8, stilles det ytterligere krav til behandlingen i personopplysningslovens 11. Det stilles blant annet krav om at personopplysningene bare skal brukes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, at de skal være tilstrekkelige og relevante, og det settes begrensninger på senere bruk av opplysningene. Departementet presiserer at disse spørringene kun skal omfatte studentenes oppholdsstatus og ingen andre opplysninger. Oppholdsstatus for student vil være relevant for vurdering av studierett. Det foreslås at hjemmel for dette fastsettes i universitets- og høyskoleloven 3-6 nytt åttende ledd. Ny 3-6 åttende ledd skal lyde: (8) For å få studierett må studenten ha lovlig opphold i Norge. Institusjoner under denne lov kan hente opplysninger om oppholdsstatus fra utlendingsmyndighetene. 5. Beregning av tjenestetid for stipendiater 5.1 Bakgrunn for forslaget I statlig sektor er det om lag årsverk i stipendiatstillinger, av disse er nesten 98 % ved universiteter og høyskoler. Stilling som stipendiat har fullført forskerutdanning fram til doktorgrad som mål. Hensikten med denne stillingen er å gi personer som er i et utdanningsløp fram til doktorgrad midler til livsopphold, samt rettigheter som arbeidstakere under forskerutdanningen. 8

38 KLU 31/15 Vedlegg Gjeldende rett Stipendiater er ansatt i åremålsstillinger. En normal åremålsperiode er på fire år, inkludert arbeid tilsvarende ett årsverk for arbeidsgiver. Tre av årene skal brukes til egen forskerutdanning. Det vises til forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat 1-3 Stipendiat. Etter lov 4. mars 1983 nr 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) 10 får midlertidig ansatte med mer enn 4 års midlertidig eller 2 års fast tjeneste såkalt sterkt oppsigelsesvern. Det følger av tjenestemannsloven at nærmere regler om beregning av tjenestetid skal fastsettes i personalreglement. Ved vurderingen av om arbeidstakeren kommer inn under bestemmelsen, legges all sammenhengende tjeneste ved virksomheten til grunn. Ansatte i åremålsstillinger fratrer etter endt åremålsperiode uten oppsigelse, selv om tjenestetiden er mer enn 4 år. Ansatte som etter endt åremål går direkte over i en annen stilling i samme virksomhet, får imidlertid også tiden i åremålsperioden regnet med i tjenestetiden etter tjenestemannslovens regler. Dette gjelder også hele fireårsperioden som stipendiat. Blir en tidligere stipendiat ansatt ved samme statlige institusjon i et kortvarig, midlertidig tilsettingsforhold umiddelbart etter utløpet at åremålet som stipendiat, får vedkommende, med hjemmel i tjenestemannsloven, derfor oppsigelsesvern som fast ansatt. Tilsvarende regler gjelder ikke for ansatte ved private institusjoner fordi de er omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Personer som har tatt en doktorgrad ved en privat institusjon vil kunne gå inn i et vikariat ved samme institusjon, og det vil kun være tiden som vikar som tas med ved beregning av om vedkommende skal anses å være fast ansatt jf. aml 14-9 femte ledd. 5.3 Departementets vurdering og forslag Kunnskapsdepartementet har med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 6-4 fastsatt forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. Denne forskriften regulerer varighet, arbeidets omfang og innhold og adgangen til å fornye ansettelsesforholdet for stipendiater, post doktor, vitenskapelige assistenter og spesialistkandidater. Departementet foreslår å endre universitetsog høyskoleloven slik at departementet også kan fastsette i forskrift at tid til egen doktorgradsutdanning ikke skal regnes som tjenestetid i forhold til lov om statens tjenestemenn 9 og 10. Det framgår av forskriften 1-3 tredje ledd, at normal åremålsperiode er fire år med 25 prosent pliktarbeid for stipendiater. Det framgår videre at ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning. Når det gjelder de øvrige stillingene som er omfattet av forskriften, er det ikke like klart hvor stor andel av stillingen som utgjør tid brukt til egen utdannelsen, som det er for stipendiatene. Departementet vil derfor ikke foreslå at disse stillingene skal omfattes av den foreslåtte lovendringen. Dagens regelverk fører til at stipendiater ikke får kortvarige engasjementer rett etter endt utdanning, og institusjonene blir tvunget til å skyve en lovende kandidat fra seg, med mindre de har en fast stilling vedkommende kan søke på. 9

39 KLU 31/15 Vedlegg 1 For å sikre kvaliteten på universiteter og høyskoler er det en forutsetning at det er åpen konkurranse om vitenskapelige stillinger. Det er uheldig om faste stillinger besettes, uten utlysning, av tidligere stipendiater som har fått fortrinnsrett fordi de har hatt et kortvarig ansettelsesforhold etter stipendiatperioden. En endring av reglene for tjenestetidsberegning vil føre til større forutsigbarhet for alle stipendiater, og de vil kunne regne med at ledige stillinger blir utlyst slik at alle kan konkurrere om dem. Det vil ikke lenger være tilfeldig, kortvarig midlertidig behov ved institusjonen som avgjør om de kan få være med å konkurrere om tilsetting. Miljøene blir lukkede hvis det skjer for mye intern rekruttering uten konkurranse, og tilfeldigheter vil avgjøre hvilken faglig profil fagmiljøene har. Når det gjelder faste ansettelser, er det i tillegg svært uheldig hvis dette skulle føre til at de best kvalifiserte ikke blir ansatt. Som nevnt over kunne det vært tatt inn bestemmelser om beregning av tjenestetiden i hvert enkelt universitets eller høyskoles personalreglement. Prinsippet om like muligheter for alle er imidlertid så viktig at dette bør lovefestes og ikke være avhengig av bestemmelser i hver enkelt institusjons personalreglement. Spesialreglene for ansettelse ved universiteter og høyskoler er inntatt i universitets- og høyskoleloven, og det er derfor hensiktsmessig at det inntas en hjemmel i loven for å kunne forskriftsfeste tjenestetidsberegning etter tjenestemannsloven for tidligere stipendiater. Endring av regelverket vil ikke få konsekvenser for det store antall stipendiater. Det foreslåtte tiltaket vil verken øke eller redusere antallet midlertidige ansettelser i sektoren. En endring av reglene for tjenestetidsberegning vil føre til økt forutsigbarhet for samtlige stipendiater. De vil kunne regne med at stillinger blir utlyst slik at alle kan konkurrere om dem. 6-4 fjerde ledd skal lyde: (4) For stillinger etter første ledd bokstavene f til i, gir departementet forskrift om varighet, arbeidets omfang og innhold og om adgangen til å fornye ansettelsesforholdet. Departementet kan i forskrift fastsette regler om beregning av tjenestetid etter lov 4. mars nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. 9 og 10 for stipendiater. 6. Endring av egenbetalingsforskriften - innføring av krav om egen PC for studenter 6.1 Bakgrunn I brev av 20. oktober 2014 ber Universitets- og høgskolerådet (UHR) om at departementet foretar en ny vurdering knyttet til definisjonen av uttrykket læremidler i egenbetalingsforskriften av 15. desember 2005 nr første ledd. Tolkningen av dette uttrykket har vært uendret siden 2006, da departementet slo fast at PC ikke er omfattet av begrepet læremidler. UHR ønsker at universiteter og høyskoler skal kunne kreve at studenter har egen bærbar datamaskin til bruk ved digital eksamen og i studiesituasjonen generelt. UHR skriver følgende: UU [UU = UHRs utdanningsutvalg] mener at Kunnskapsdepartementets tolkning av hva som kan regnes som læremidler er foreldet, og at departementet bør har en definisjon av læremidler som er i tråd med dagens digitale utvikling i UH-sektoren. 10

40 KLU 31/15 Vedlegg 1 UHR peker i sitt forslag på at de fleste studenter i dag har egen PC, de har brukt PC siden de var små og prisen på slikt utstyr er betydelig redusert siden KD tolket bestemmelsen i UHR sier også at det er en forutsetning at institusjonene selv stiller med programvare. 6.2 Gjeldende rett Prinsippet om at høyere utdanning skal være gratis ligger til grunn for universitets- og høyskoleloven 7-1. I første ledd sies det at statlige universiteter og høyskoler ikke kan ta egenbetaling for ordinære utdanninger som fører frem til grad eller yrkesutdanning. Departementet har med hjemmel i denne bestemmelsen fastsatt egenbetalingsforskriften. I egenbetalingsforskriften 3-3 første ledd står det at for studieprogram der utdanningsinstitusjonen ikke kan kreve egenbetaling, kan de heller ikke kreve betaling av studenter utover reelle kostnader knyttet til læremidler. Departementet har tolket begrepet læremidler i et brev til Politihøgskolen av 5. mai 2006: Med læremidler menes materiell som studentene med rimelighet har måttet finansiere selv slik som lærerbøker, kompendier, kopier, utskrifter, papir og lignende. Infrastruktur som PC og materiell som kan sidestilles med undervisning faller utenfor. Departementets har ved senere spørsmål om adgang til å pålegge studentene å ha PC, lagt samme tolkning til grunn. 6.3 Departementets vurdering og forslag Departementet er enig med UHR i at utviklingen de siste ti årene på det tekniske området har vært meget stor. Det er helt vanlig at elever og studenter i dag har PC. Den relative kostnaden ved å skaffe seg egen PC i dag er mye lavere enn i Det har videre vært en stor utvikling i hvordan studiene gjennomføres, og digitale verktøy tas stadig mer i bruk i høyere utdanning. Fenomenet Open Educational Resources (OER) erstatter i økende grad lærebøker. I tillegg brukes det nå mer studentaktiviserende undervisning og læring, og her er digitale samarbeidsverktøy et vesentlig innslag. Innenfor innovativ pedagogisk bruk av teknologi er PC å betrakte som et helt grunnleggende læremiddel, som også er en forutsetning for utvikling av nye kommunikasjons-, arbeids-, vurderings- og eksamensformer. Departementet ønsker å legge til rette for denne utviklingen. Den økte bruken av digitale verktøy innebærer også at egen PC nå kan sies å være et læremiddel. Departementet mener imidlertid at dette bør komme tydelig frem i egenbetalingsforskriften, og foreslår derfor en endring i egenbetalingsforskriften 3-3 første ledd. Departementet legger til grunn at utdanningsinstitusjonene vil dekke programvare knyttet til digitale læringsverktøy. Dette er i samsvar med UHRs forslag. 11

41 KLU 31/15 Vedlegg første ledd skal lyde: (1) For studieprogrammer eller fag/emner der institusjonene ikke kan kreve egenbetaling etter forskriftens 3-1 og 3-2, kan institusjonen heller ikke kreve betaling av studenter utover reelle kostnader knyttet til læremidler. Eventuelt vederlag for vernet materiale etter opphavrettslovgivningen kan inngå i betalingsgrunnlaget. Institusjonene kan ikke ta betaling for studieinformasjon. Institusjonen kan kreve at studenten har egen bærbar PC. 7. Økonomiske og administrative konsekvenser NOKUT har fått i oppdrag å gjennomføre nasjonale deleksamener som en mulighetsstudie og et pilotprosjekt. Denne prøveordningen har begrenset varighet og er finansiert innen gjeldende budsjettrammer. Departementet vil komme tilbake med en vurdering av økonomiske konsekvenser om det blir bestemt at ordningen skal videreføres og/eller utvides. Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser for utdanningsinstitusjonene, har departementet vurdert innføringen av nasjonale deleksamener opp mot eksisterende ordninger med eksamen og sensur. I og med at institusjonene allerede gjennomfører eksamen og sensur i fagene, vil det være mulig å tilpasse dette til en koordinert ordning med nasjonal deleksamen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Departementet finner at gjennomføringen av nasjonale deleksamener ikke innebærer vesentlige ekstra kostnader for institusjonen og arbeid for de ansatte. Forslaget om å innføre overtredelsesgebyr kan medføre økte inntekter til staten, men formålet er å innføre et mer effektivt sanksjonssystem for å hindre lovstridig bruk av institusjons- og gradsbetegnelser. Forslaget forutsetter at departementet må forskriftsregulere nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyret, blant annet størrelse. I forbindelse med innføringen av et krav om lovlig opphold for å ha studierett må det etableres en kobling mellom Felles studieadministrativt system (FSAT) og UDIs register. Departementet har vært i kontakt med FSAT som mener at arbeidet med å lage en kobling vil være av relativt lite omfang. Departementet legger derfor til grunn at et slik kobling mellom de eksisterende registrene kan etableres innenfor FSATs eksisterende rammer. Vi antar at merarbeidet for utdanningsinstitusjonene blir av begrenset omfang og legger til grunn at dette dekkes innenfor utdanningsinstitusjonenes gjeldende budsjettrammer. Departementet finner at forslaget om endring av egenbetalingsforskriften ikke vil ha økonomiske konsekvenser for staten. Institusjonene vil ha utgifter til programvare, men ikke utover de utgifter utdanningsinstitusjonene i stor grad allerede har. Bruken av digitale verktøy vil også kunne innebære en effektivisering av undervisningen som innebærer besparelser for institusjonene. Departementet har også vurdert innføring av et krav om egen PC opp mot studiestøtten. Tatt i betraktning at kostnadene til PC i dag er begrenset, at en PC vil kunne forventes å vare i flere år, og at de aller fleste studenter allerede anskaffer egen PC, mener departementet at et krav om egen bærbar PC ikke vil være en urimelig økonomisk belastning for studentene. 12

42 KLU 31/15 Vedlegg 1 Departementet finner at forslaget om utvidelse av NOKUTs styre ikke vil ha økonomiske konsekvenser for staten. NOKUT vil ha utgifter til styrehonorar for ett ekstra medlem i styret. NOKUTs styre har møter 7-9 ganger i året. Vi anser utgiftene til styrehonorar som beskjedne, og mener at NOKUT vil kunne dekke dette innenfor dagens ramme. Forslaget om endret beregning av tjenestetid for stipendiater vil etter departementets syn ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser. 13

43 Universitetet i Stavanger Kvalitets og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 32/ KLU 32/15 Pågående saker, planer og prosjekter Vedtakssak (P360 15/02674) Dokument i saken: Budsjettinnspill 2016 fra KLU Revisjon av kvalitetssystemet mandat for arbeidet Høringssvar Nasjonale deleksamener DigX Statusrapport pr Saken gjelder: Utvalget vil holde seg orientert om saker, planer og prosjekter som kan innvirke på læringsmiljøet og utviklingen og bruken av universitetets kvalitetssystem. Utvalget har spesielt bedt om å bli holdt orientert om status og utvikling for veikartarbeidet og DigX prosjektet. I sak KLU 32/15 inngår muntlig orientering om status for følgende saker, med skriftlige vedlegg som angitt: KLU 16/15 Budsjettinnspill for budsjettåret Det oversendte notat er lagt ved som Vedlegg 1. KLU 17/15 Kvalitetssystemet ved UiS. Mandat for revisjonsarbeidet foreligger nå, og er lagt ved som Vedlegg 2. KLU 20/15 Nasjonale deleksamener for rammeplanbaserte utdanninger. Universitetets høringssvar er lagt ved som Vedlegg 3. KK forum: Institusjonens kvalitetskoordinatorforum er utvidet slik at også HSHs sentrale kvalitetskoordinator nå er medlem. DigX fra prosjektfase til ordinær virksomhet. Det var møtet i styringsgruppen Statusrapport fra prosjektet i forkant av møtet er lagt ved som Vedlegg 4. Forslag om å gi EVU direktøren møteretter tilsvarende observatørene til utvalget for resterende møter i kalenderåret. Utdanningsdirektørens vurdering: EVU direktøren har framsatt ønske om å delta mer aktivt i utvalgets møter enn hva som kan oppnås gjennom å bli invitert til å bidra i spesifikke saker. Utdanningsdirektøren stiller seg positiv til dette, og inviterer utvalget til å drøfte om dette kan være ønskelig, og om det kan oppnås gjennom at EVUdirektøren tildeles møteretter tilsvarende observatørene til utvalget for resterende møter i kalenderåret, og til eventuelt å fatte vedtak om dette. Forslag til vedtak: KLU gir EVU direktøren møteretter tilsvarende observatørene til utvalget for utvalgets resterende møter dette kalenderåret. Stavanger, Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør saksbehandler: Stig A. Selmer Anderssen 1/1

44 Fra: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Til: Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring v/økonomidirektøren Dato: 24. april 2015 Innspill fra Kvalitets- og læringsmiljøutvalget til institusjonens årlige budsjetteringsprosess budsjett 2016 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) er et rådgivende organ for universitetsstyret og ledelsen for øvrig i saker som angår utvikling og bruk av universitetets kvalitetssystem og i spørsmål knyttet til det fysiske og psykososiale læringsmiljøet ved UiS. I tråd med dette ønsker KLU å nytte sin rådgivende funksjon til å gi styret årlige innspill til budsjettene. Både utvalgets mandat 1 og universitets- og høyskoleloven forutsetter at Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) skal bidra til at ansvaret for lærings- og studiemiljø oppfylles. Dette gjøres blant annet gjennom at utvalget gir de råd som er nødvendige for at lærings- og studiemiljøet sikres og har den påkrevde utvikling 2. Dette gjøres for det enkelte år gjennom utvalgets planer og rapporter. For tiltak med budsjettmessig konsekvens ut over inneværende planperiode, må styret gis råd om budsjettdisponeringer som den neste periodes tiltak vil ha behov for. Som innspill til budsjetteringsprosessen i 2013 vedtok utvalget 3 å be styret styrke universell utforming som strategi for bedre læringsmiljø gjennom utarbeiding av retningslinjer/veileder for universell utforming samt å prioritere utviklingen av det digitale læringsmiljøet. Som innspill til budsjetteringsprosessen i 2014 vedtok utvalget 4 å be styret opprette studentombud i 50 % stilling, å fastsette utvalgets framlegg til handlingsplan for universell utforming samt å sikre budsjettrom for et antall av tiltakene fra denne, å etablere bedre opplæring av studentrepresentanter og sikre at det foreligger budsjettrom for dette, samt å gjennomføre følgeforskning på digitalt læringsmiljø og sikre at det foreligger budsjettrom for dette. Styret opprettet studentombud i 50 % stilling i sak US 96/14, der styret også ba om at behovet for et studentombud på 100 % skulle utredes og fremlegges når ombudets funksjon ble evaluert. Utvalget bestemte i sak KLU 40/14 at handlingsplan for universell utforming skulle omforenes med handlingsplan for tilrettelegging. Den omforente plan for universell utforming og tilrettelegging ble vedtatt av styret i sak US 14/15, og er nå iverksatt av universitetsdirektøren. Også punktene om opplæring av studentrepresentanter og følgeforsking på digitalt læringsmiljø er ivaretatt, og sistnevnte er også innlemmet i «UiS Veikart » 1 Sist vedtatt i styresak US 73/11. 2 Universitets- og høyskoleloven I sak KLU 15/13 4 I sak KLU 15/13

45 KLU arbeider med en rekke saker for å styrke det fysiske og psykososiale læringsmiljøet ved UiS, og vil særlig trekke fram to saker som KLU ber styret prioriterte slik at de får særlig oppmerksomhet i budsjettet for 2016: 1. Oppfølging av styrets vedtatte Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging Styret har tillagt KLU en aktiv rolle i oppfølgingen av institusjonens arbeid for å skape et inkluderende og universelt utformet læringsmiljø ved UiS. Når styret har vedtatt «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging », må oppfølgingen i særlig grad gjelde denne planen. KLU vil derfor utarbeide en veileder/retningslinjer for institusjonens oppfølging av universell utforming av læringsmiljøet ved UiS. Inntil dette foreligger ber utvalget om at det ved behandlingen av budsjett for 2016 påses at enhetenes budsjettinnspill er i samsvar med de tiltak som enhetene i tråd med «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging » skal gjennomføre i Ved behandlingen av budsjettet ber KLU styret om å gi de av enhetenes budsjettplaner for 2016 som adresserer handlingsplanens tiltak en særskilt prioritet. 2. Oppfølging av UIS veikart : Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utvikling. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget har som en viktig oppgaver å bidra aktivt til utforming og videreutvikling av det digitale læringsmiljøet ved UiS. Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer står sentralt. Styret vedtok sin tverrgående handlingsplan, der ett av fire prosjekter var Studentaktiv læring og moderne arbeidsformer. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe ledet av prorektor som fikk i oppgave å utarbeide et veikart for den videre utvikling. Veikartet skulle inneholde mål og tiltak for videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer, med særlig vekt på digitalisering. Veikartet ble lagt fram for styret , og er et dokument både arbeidsgruppen og rektormøtet stiller seg bak. Veikartet inneholder en rekke mål og tiltak angående læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen, og følges nå opp av arbeidsgruppen som er satt ned for å følge opp de tverrgående prosjektene. Utviklingen av det digitale læringsmiljøet er kanskje det viktigste og mest presserende utviklingsområdet innenfor læringsmiljøarbeid samlet sett, både nasjonalt og ved UiS. Det digitale læringsmiljøet som område er svært komplekst, og teknologien som utgjør områdets drivere utvikler seg raskere enn kunnskapen om teknologiens innvirkning på læringsmiljø og undervisningsprosesser. KLU ber om at det ved behandlingen av budsjettet for 2016 legges vekt på at veikartets tiltak som har stor betydning for læringsmiljøet (og i særlig grad det digitale læringsmiljøet) blir prioritert. For Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets sekretær, Maren Anne Kvaløy og Stig Selmer-Anderssen

46 10. april 2015 Revidert kvalitetssystem Kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger I Strategi for Universitetet i Stavanger understrekes kvalitet som et bærende element for institusjonens samlede virksomhet. Dette følges opp i alle de fire institusjonelle tiltakene som inngår i universitetets tverrgående handlingsplan for perioden , og følges nå i tillegg opp gjennom at det utarbeides ny beskrivelse av universitetets kvalitetssystem. Forslaget utarbeides av en bredt sammensatt arbeidsgruppe som ledes av prorektor. Arbeidet skal ta utgangspunkt i de rammer og krav som gjelder for slike systemer samt i universitetets strategi, i det system som i dag praktiseres ved UiS på basis av rapporten fra Arbeidsgruppe for utvikling av kvalitetssystemet som ble lagt fram for styret i sak US 73/11, i styrets vedtak i sak US 41/14, og i det system som i dag benyttes ved HSH. Forslaget må utarbeides raskt nok til at det kan sendes på høring og behandles i enhetene og deretter styrebehandles før årsskiftet. Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen ledes av prorektor Tor Henning Hemmingsen. I arbeidsgruppen inngår deltaker fra hvert av de to sentrale utvalg, en av fakultetenes kvalitetskoordinatorer, deltaker fra Kvalitetskontoret ved UiS, samt deltaker fra direktørens stab ved HSH. Arbeidsgruppens sekretariat besørges av Utdanningsavdelingen. De to øvrige kvalitetskoordinatorer ved UiS fakulteter gis status som observatører til utvalget. Arbeidsgruppens deltakere oppnevnes i separat oppnevningsbrev. Mandat Arbeidsgruppen skal utarbeide et forslag til ny beskrivelse av institusjonens helhetlige kvalitetssystem med utgangspunkt i: - de krav som gjelder for universiteters kvalitetssystemer i lover og forskrifter, samt føringer, retningslinjer og internasjonale forpliktelser gitt av departementet og NOKUT. - institusjonens strategi. - det system som i dag praktiseres ved UiS med basis i rapporten fra Arbeidsgruppe for utvikling av kvalitetssystemet som ble lagt fram for styret i sak US 73/11. - det system som i dag praktiseres ved HSH og som nå er til vurdering hos NOKUT. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med prinsippet om digitalt førstevalg. Arbeidsgruppens forslag skal omfatte en beskrivelse i digitalt format som også må kunne skrives ut i papirformat, samt en mer utfyllende beskrivelse i ren digital form. Arbeidsgruppen skal: a) Utarbeide en digitalt tilgjengelig oversikt over de krav som gjelder i lover og forskrifter, samt føringer, retningslinjer og internasjonale forpliktelser gitt av departementet og NOKUT. b) Utarbeide en kortfattet og digitalt tilgjengelig oversikt over utvikling og trender i arbeid med sikring og utvikling av kvalitet innenfor EHEA, med særskilt fokus på utvikling og trender i arbeid med sikring og utvikling av kvalitet i institusjonene i ECIU. c) Utarbeide en digitalt tilgjengelig beskrivelse av kvalitetssystemet ved UiS og av den informasjonen systemet frambringer. Det skal spesielt legges vekt på følgende:

47

48

49

50

51 DigX - Programmet Statusrapport (Highlight Report) Program Dokumentnavn For periode Status dato Utarbeidet av Til DigX - Prosjektet Statusrapport Februar-mars (frem til 20 april) 20 april Kjetil Dalseth Styringsgruppen 1 Overordnet prosjektstatus (sammendrag) Det er i kommende eksamensperiode planlagt 24 skoleeksamener digitalt med 13 til 179 kandidater pr eksamen. Det er planlagt ca. 20 hjemmeeksamener. Det er leid inn en ekstra ressurs for å bistå med praktisk gjennomføring. I tillegg har sykdom og fravær ført til store forsinkelser i prosjektarbeidet dette semesteret, og vil også kunne skape problemer ved eksamensgjennomføring og opplæring. Det er derfor anbefalt å leie inn minst en ressurs til i tiden frem til og med siste eksamen og etterarbeid 12 juni. Budsjettmessig ligger vi like over toleranserammene for prosjektet, men da er lisens- og driftsutgifteneutgiftene dekket av prosjektet disse var opprinnelig tenkt utenfor prosjektkosten (ref styringsdokumentasjon ). Se avklaringspunkt for dette. Produktet Inspera er klar for ubegrenset bruk, både på skole- og hjemmeeksamen. Opplæring er gjennomført i henhold til plan, og kursplan fremover er klar. Rom, er uendret. Vi har fortsatt mangel på rom, og eksamen spredt på for mange forskjellige rom. Har måttet si nei til en rekke eksamener pga romsituasjonen. Dette kan på sikt påvirke omdømmet til prosjektet/tjenesten og hindre at undervisere tar løsningen i bruk. Organisasjon, mangler fortsatt organisasjon og eierskap på plass. Pr nå håndteres disse funksjonene av UiS IT. Prosjektet er drevet mye på idealisme, etter juni vil flere sentrale ressurser ikke lenger ha kapasitet til dette videre uten at Universitetet har en tydlig plan og strategi for bruk av digital eksamen. Minner til slutt om at det er 5 beslutningspunkter, hvorav ett haster. Ref. kapittel 7. 2 Status ved utgangen av perioden 2.1 Status for hovedaktiviteter Status Navn Status / kommentar Eksamensperioden våren Plan 44 eksamener (24skole, 20 hjemme) Anbefales innleie av minst 1 ekstra ressurs for gjennomføring Høy kost og risiko i forbindelse med eksamener spredt på mange forskjellige rom Opplæring Opplæring er gjennomført i henhold til plan, og kursplan fremover er klar. digx - statusrapport pr Side 1 av 5

52 DigX - Programmet Statusrapport (Highlight Report) Infrastruktur Infrastruktur i eksisterende PC-rom og andre rom planlagt bruk til eksamen er klar PCer er i rute i forbindelse med tanking av ny programvare og oppsett En del utfordringer rundt SEB (sikker nettleser for digital eksamen). De fleste er nå løst eller har en workaround Prosesser og organisasjon Store problemer med sykdom og sykemeldinger. Prosjektet har fokusert på gjennomføring av eksamensperioden våren 2015 og forskjøvet prosess, organisasjon, effekt og gevinstrealisering til slutten av prosjektperioden Systemeier og systemansvarlig er ikke på plass. Ønsker fortsatt å få disse rollene på plass innen juni IT sin organisasjon er på plass rundt digital eksamen for våren 2015, med unntak av en ressurs som mangler pga sykdom. Service og brukerstøtte er etablert og sist delen av opplæring gjennomføres nå. Plan for avvikling i bruk av midlertidige ressurser bør iverksettes så snart det foreligger en avklaring på økt ressursbruk ved digital eksamen. Rapport og oversikt over ny organisasjon er i ferd med å bli klar. Bruk av vurderingsformer Har stanset og bør overføres til faglige forum. Her bør en se på vurderingsformer også i lys av universitets plan rundt digital eksamen for fremtiden Arbeid med effekt og gevinstrealisering Utsatt pga sykdom. Anbefales påbegynt før sommeren. Se beslutningspunkt. Kommunikasjonsarbeid Redusert noe pga kapasitet. Venter nå på avklaring rundt videre plan for digital eksamen, før videre arbeid gjennomføres. 3 Neste periode 3.1 Viktigste leveranser/oppgaver i neste periode (mai-juni) Område Aktivitet Ansvarlig Gjennomføring digital eksamen Gjennomføring av eksamensperioden våren Eierskap til denne prosessen er ikke klart hos systemeier, derfor håndteres dette av IT. Kjetil Dalseth Organisasjon Systemeier og systemansvarlig på plass Kjetil Dalseth i samarbeid med utdanningsavdelingen Styring Sluttrapport for prosjektet digital eksamen. Inkludert videre anbefalinger. Overlevering til drift dersom en ønsker å gå videre med tjenesten. Kjetil Dalseth digx - statusrapport pr Side 2 av 5

53 DigX - Programmet Statusrapport (Highlight Report) Styring Teknisk Prosess Strategi Oppfølging og rapportering til Uninett og Innovasjon Norge Dokumentasjon av oppsett og oppgaver gjennomført av Håvard Aase, teknisk ansvarlig UiS IT. Innleid ressurs Dokumentasjon av prosesser rundt eksamensgjennomføring. Mål for digital eksamen for UiS. Styringsgruppen og Kjetil Dalseth leverer forslag / utkast til diskusjon. Kjetil Dalseth Håvard Aase Kjetil Dalseth, Håvard Aase Styringsgruppen, Kjetil Dalseth 3.2 Annet nei 4 Fremdrift, ressursbruk og evt. avvik 4.1 Budsjettstatus Aktivitet Kostnad Konsulenter UiS IKT Innleie tekniske konsulenter Lisenser (Inspera, Lingdys) Reiser og bevertning Innkjøp utstyr Utgifter Totalt Budsjett Overskridelser dersom en tar lisenser inn som del av prosjektet. Se forklaring under. I dette budsjettet er lisens tatt med inn i. Dette skulle opprinnelig være utenfor, men foreløpig er det ikke tildelt midler gjennom noen budsjett. 75% av lisenskosten er betalt, 25% gjenstår, men tatt med i budsjettet. Tar vi bort lisens, Inspera og Lingdys, kommer vi på ,- under budsjett. (Lisenser for 2014 er ikke med). På grunn av sykdom hos UiS IKT, kan det være at beløpet her blir noe redusert. Er i dialog med eier (Atle Øglænd TN) om vi kan overta innsynsfilter til bruk på skjermer ved AR V-102. Kan medføre noe kostnad. 4.2 Fremdrift Navn Plan Revidert /virkelig Avvik uker Kommentar Opplæring Løpende Løpende 0 Går etter plan. digx - statusrapport pr Side 3 av 5

54 DigX - Programmet Statusrapport (Highlight Report) Infrastruktur 28.apr 28.apr 0 Sen start, men tiden har blitt hentet inn igjen Prosesser og organisasjon 27.mar 31.mai +9 Forslag til organisasjon foreligger. Mangler beslutning på ressurser, systemeier og systemansvarlig Bruk av vurderingsformer Løpende Løpende + Foreslått flyttet ut av digital eksamen og til faglige forum ved Universitetet. Se beslutningspunkter Effekt og gevinstrealisering 27.mar?? Foreslått flyttet som egen aktivitet i prosjektet frem til juni og deretter som egen aktivitet i etterkant. Se beslutningspunkter. Prosjekt slutt 30.jun 30.jun 0 Organisasjon og arbeid med effekt og gevinstrealisering ligger etter plan. Se kommentar for hver enkelt aktivitet 5 Endringsanmodninger 5.1 Bruk av vurderingsformer Flytte «Bruk av vurderingsformer» til relevante faglige forum som en løpende aktivitet. 5.2 Effekt og gevinstrealisering Foreslått flyttet som egen aktivitet i prosjektet frem til juni og deretter som egen aktivitet i etterkant. 6 Viktigste risikoer, status og tiltak Risiko Tiltak Kommentar / Status Tekniske hendelse ved eksamen Plan for hver enkelt eksamen. Gjennomføring av testeksamener. Økt bemanning for å kunne håndtere eventuelle hendelser. Overvåkningsverktøy er tatt i bruk. Plan for eksamensgjennomføring 90% klar og oppdateres / revideres løpende. Sykdom Redundans i flere ledd. Fortsatt sårbarhet, spesiellt ved store eksamener Mister innleid teknisk ressurs som følge av nye jobbtilbud / oppdrag Kontinuerlig dialog Foreløpige ingen indikasjon på at dette kommer til å skje i løpet av eksamensperioden. 7 Viktige avklarings- og beslutningspunkter 7.1 Bruk av vurderingsformer Flytte «Bruk av vurderingsformer» til relevante faglige forum som en løpende aktivitet. digx - statusrapport pr Side 4 av 5

55 DigX - Programmet Statusrapport (Highlight Report) Beslutning: Flyttes som foreslått? 7.2 Effekt og gevinstrealisering Foreslått flyttet som egen aktivitet i prosjektet frem til juni og deretter som egen aktivitet i etterkant. Beslutning: Flyttes som foreslått? 7.3 Budsjett for lisens Hvem skal betale for lisens? Dette kan over tid bli en betydelig utgift, og ansvarlig enhet bør få tilskudd for å dekke dette. Beslutning: Økt budsjett for Utdanningsavdelingen eller IT-avdelingen? 7.4 Vedtak om at alle innleveringseksamener / hjemmeeksamener skal gjøres via Inspera Har vært opp til beslutning flere ganger, men ingen har tatt dette videre til Universitetsledelsen. Denne beslutningen bør være på plass innen sommeren 2015, slik at alle kan være forberedt på dette til høsten. Beslutning: Alle innleveringseksamener skal skje gjennom Inspera Assessment? 7.5 Ekstra ressurs ved gjennomføring (Haster) Forutsetter at vi finner en ansettelsesform som kan benyttes. Beslutning: Bruk av ca til innleie av ekstra ressurs i forbindelse med gjennomføring av eksamensperioden? digx - statusrapport pr Side 5 av 5

56 Universitetet i Stavanger Kvalitets og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 33/ KLU 33/15 StOr orienterer Orienteringssak (P360 15/02674) Saken gjelder: I samråd med studentorganisasjonen StOr informerer studentorganisasjonen om saker som vil ha interesse for utvalgets arbeid med læringsmiljø og studiekvalitet. Aktuelle saker Orientering etter studentparlamentets møte Stavanger, Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig A. Selmer Anderssen 1/1

57 Universitetet i Stavanger Kvalitets og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 34/ KLU 34/15 Andre orienteringer Orienteringssak (P360 15/02674) Saken gjelder: Orienteringer til utvalgets medlemmer. Det orienteres muntlig og/eller skriftlig om følgende saker, med vedlegg som angitt i avsnittet Dokument i saken nedenfor: Møtereferat fra Utdanningsutvalgets møte Skriftlig vedlegg. Tilstandsrapporten Muntlig orientering og lenker til dokumentene. Forskningsbarometeret Muntlig orientering og lenker til dokumentene. NOKUT konferansen 2015 i Bergen. Muntlig orientering og lenker til konferansens nettside. European First Year Experience (EFYE) 2015 i Bergen. Muntlig orientering om konferansen som avholdes i Bergen juni EHEA Ministermøtet 2015 i Jerevan. Muntlig orientering og skriftlig vedlegg (Ministermøtets kommuniké og de nye felles standardene og retningslinjene for det europeiske høyere utdanningsområdet). Dokument i saken: Møtereferat fra Utdanningsutvalgets møte (pdf, vedlegg 1) EHEA Ministerial Conference 2015 Yerevan YEREVAN COMMUNIQUÉ FINAL VERSION (pdf, vedlegg 2) ESG 2015 Approved by the Ministerial Conference in May 2015 (pdf, vedlegg 3) European First Year Experience (EFYE) 2015 i Bergen lenke til konferansens nettsted: NOKUT konferansen 2015 i Bergen lenke til konferansens nettsted: seminarer og kurs/nokut konferansene/hoyereutdanning/2015/ Tilstandsrapporten 2015 lenke til rapporten: 015_medforside.pdf Forskningsbarometeret 2015 lenke til rapporten: eteret 2015.pdf Stavanger, Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør saksbehandler: Stig A. Selmer Anderssen 1/1

58

59

60

61

62

63 YEREVAN COMMUNIQUÉ FINAL VERSION We, the Ministers, meeting in Yerevan on May 2015, are proud to recognize that the vision which inspired our predecessors in Bologna has given rise to the European Higher Education Area (EHEA), where 47 countries with different political, cultural and academic traditions cooperate on the basis of open dialogue, shared goals and common commitments. Together we are engaged in a process of voluntary convergence and coordinated reform of our higher education systems. This is based on public responsibility for higher education, academic freedom, institutional autonomy, and commitment to integrity. It relies on strong public funding, and is implemented through a common degree structure, a shared understanding of principles and processes for quality assurance and recognition, and a number of common tools. Thanks to the Bologna reforms, progress has been made in enabling students and graduates to move within the EHEA with recognition of their qualifications and periods of study; study programmes provide graduates with the knowledge, skills and competences either to continue their studies or to enter the European labour market; institutions are becoming increasingly active in an international context; and academics cooperate in joint teaching and research programmes. The EHEA has opened a dialogue with other regions of the world and is considered a model of structured cooperation. Nonetheless, implementation of the structural reforms is uneven, the tools are not always used correctly and continuing improvement of our higher education systems and greater involvement of academic communities are necessary to achieve the full potential of the EHEA. We are committed to completing the work, and recognize the need to give new impetus to our cooperation. Today, the EHEA faces serious challenges. It is confronted with a continuing economic and social crisis, dramatic levels of unemployment, increasing marginalization of young people, demographic changes, new migration patterns, and conflicts within and between countries, as well as extremism and radicalization. On the other hand, greater mobility of students and staff fosters mutual understanding, while rapid development of knowledge and technology, which impacts on societies and economies, plays an increasingly important role in the transformation of higher education and research. The EHEA has a key role to play in addressing these challenges and maximizing these opportunities through European collaboration and exchange, by pursuing common goals and in dialogue with partners around the globe. We must renew our original vision and consolidate the EHEA structure. A renewed vision: our priorities By 2020 we are determined to achieve an EHEA where our common goals are implemented in all member countries to ensure trust in each other s higher education systems; where automatic recognition of qualifications has become a reality so that students and graduates can move easily throughout it; where higher education is contributing effectively to build inclusive societies, founded on democratic values and human rights; and where educational 1

64 opportunities provide the competences and skills required for European citizenship, innovation and employment. We will support students and staff in exercising their right to academic freedom. We will support higher education institutions in enhancing their efforts to promote intercultural understanding, critical thinking, political and religious tolerance, gender equality, and democratic and civic values, in order to strengthen European and global citizenship and lay the foundations for inclusive societies. We will also strengthen the links between the EHEA and the European Research Area. In the coming years our collective ambition will be to pursue these goals in the new context: Enhancing the quality and relevance of learning and teaching is the main mission of the EHEA. We will encourage and support higher education institutions and staff in promoting pedagogical innovation in student-centred learning environments and in fully exploiting the potential benefits of digital technologies for learning and teaching. We will promote a stronger link between teaching, learning and research at all study levels, and provide incentives for institutions, teachers and students to intensify activities that develop creativity, innovation and entrepreneurship. Study programmes should enable students to develop the competences that can best satisfy personal aspirations and societal needs, through effective learning activities. These should be supported by transparent descriptions of learning outcomes and workload, flexible learning paths and appropriate teaching and assessment methods. It is essential to recognize and support quality teaching, and to provide opportunities for enhancing academics teaching competences. Moreover, we will actively involve students, as full members of the academic community, as well as other stakeholders, in curriculum design and in quality assurance. Fostering the employability of graduates throughout their working lives in rapidly changing labour markets - characterized by technological developments, the emergence of new job profiles, and increasing opportunities for employment and selfemployment - is a major goal of the EHEA. We need to ensure that, at the end of each study cycle, graduates possess competences suitable for entry into the labour market which also enable them to develop the new competences they may need for their employability later and throughout their working lives. We will support higher education institutions in exploring diverse measures to reach these goals, e.g. by strengthening their dialogue with employers, implementing programmes with a good balance between theoretical and practical components and following graduates career developments. We will promote international mobility for study and placement as a powerful means to expand the range of competences and the work options for students. Making our systems more inclusive is an essential aim for the EHEA as our populations become more and more diversified, also due to immigration and demographic changes. We undertake to widen participation in higher education and support institutions that provide relevant learning activities in appropriate contexts for different types of learners, including lifelong learning. We will improve permeability and articulation between different education sectors. We will enhance the social dimension of higher education and improve opportunities for access and completion, including international mobility, for students from disadvantaged backgrounds. We will provide 2

65 mobility opportunities for students and staff from conflict areas, while working to make it possible for them to return home once conditions allow. We also wish to promote the mobility of teacher education students in view of the important role they will play in educating future generations of Europeans. Implementing agreed structural reforms is a prerequisite for the consolidation of the EHEA and, in the long run, for its success. A common degree structure and credit system, common quality assurance standards and guidelines, cooperation for mobility and joint programmes and degrees are the foundations of the EHEA. We will develop more effective policies for the recognition of credits gained abroad, of qualifications for academic and professional purposes, and of prior learning. Full and coherent implementation of agreed reforms at the national level requires shared ownership and commitment by policy makers and academic communities and stronger involvement of stakeholders. Non-implementation in some countries undermines the functioning and credibility of the whole EHEA. We need more precise measurement of performance as a basis for reporting from member countries. Through policy dialogue and exchange of good practice, we will provide targeted support to member countries experiencing difficulties in implementing the agreed goals. The governance and working methods of the EHEA must develop to meet these challenges. We ask the BFUG to review and simplify its governance and working methods, to involve higher education practitioners in its work programme, and to submit proposals for addressing the issue of non-implementation of key commitments in time for our next meeting. We gratefully accept the commitment of France to host our next meeting in 2018 and to provide the Secretariat of the EHEA from July 2015 through June [Ministers welcome the application of Belarus to join the EHEA and in particular its commitment to implement reforms, 16 years after the launch of the Bologna Process, to make its higher education system and practice compatible with those of other EHEA countries. On that basis, Ministers welcome Belarus as a member of the EHEA and look forward to working with the national authorities and stakeholders to implement the reforms identified by the BFUG and included in the agreed road map attached to Belarusian accession.] Finally, we take note with approval of the reports by the working groups on Implementation, Structural reforms, Mobility and internationalization, and the Social dimension and lifelong learning, as well as by the Pathfinder group on automatic recognition. We adopt the measures included in the Appendix and take this opportunity to underline the importance of all members and consultative members participating fully in the work of the BFUG and contributing to the EHEA work programme. 3

66 Appendix I. Policy measures adopted the revised Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG) the European Approach for Quality Assurance of Joint Programmes the revised ECTS Users Guide, as an official EHEA document II. Commitments to include short cycle qualifications in the overarching framework of qualifications for the European Higher Education Area (QF-EHEA), based on the Dublin descriptors for short cycle qualifications and quality assured according to the ESG, so as to make provision for the recognition of short cycle qualifications in their own systems, also where these do not comprise such qualifications. to ensure that competence requirements for public employment allow for fair access to holders of first cycle degrees, and encourage employers to make appropriate use of all higher education qualifications, including those of the first cycle. to ensure, in collaboration with institutions, reliable and meaningful information on graduates career patterns and progression in the labour market, which should be provided to institutional leaders, potential students, their parents and society at large. to review national legislations with a view to fully complying with the Lisbon Recognition Convention, reporting to the Bologna Secretariat by the end of 2016, and asking the Convention Committee, in cooperation with the ENIC and NARIC Networks, to prepare an analysis of the reports by the end of 2017, taking due account of the monitoring of the Convention carried out by the Convention Committee; to remove obstacles to the recognition of prior learning for the purposes of providing access to higher education programmes and facilitating the award of qualifications on the basis of prior learning, as well as encouraging higher education institutions to improve their capacity to recognize prior learning; to review national qualifications frameworks, with a view to ensuring that learning paths within the framework provide adequately for the recognition of prior learning. to establish a group of volunteering countries and organizations with a view to facilitating professional recognition to promote staff mobility taking into account the guidelines from the Working group on mobility and internationalization [to promote the portability of grants and loans taking into account the guidelines from the Working group on mobility and internationalization] 4

67 to make our higher education more socially inclusive by implementing the EHEA social dimension strategy to ensure that qualifications from other EHEA countries are automatically recognized at the same level as relevant domestic qualifications to enable our higher education institutions to use a suitable EQAR registered agency for their external quality assurance process, respecting the national arrangements for the decision making on QA outcomes. 5

68 Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG) Approved by the Ministerial Conference in May 2015 by European Association for Quality Assurance in Higher Education European Students Union European University Association European Association of Institutions in Higher Education Education International BUSINESSEUROPE European Quality Assurance Register for Higher Education May 2015