Kampen mot kjønnslemlestelseen ildsjels beretning

Transkript

1 Kampen mot kjønnslemlestelseen ildsjels beretning Stiftelsen Amathea

2 ~ 1 ~

3 Innhold Forord Sammendrag og bakgrunn Utdanning og jobb i Norge Stiftelsen Amathea: formålsparagraf Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Oppsummering Oppsummering Oppsummering til og med november Samarbeidspartnere Noen faglige samarbeidspartnere Asylmottak Samhandlingsnettverk Bilateralt arbeid Kultursensitivitet Inkludering og integrering Kultursensitivitet Fortellinger om kjønnslemlestelse og ritualer Safia snakker om kjønnslemlestelse Omskjæring av kvinner kan deles inn i 4 typer/grupper Konsekvenser Myter Safia forteller om kjønnslemlestelse og religion ~ 2 ~

4 5.3 Safia forteller om ritualer i Somalia Omskjæring av kvinner Bryllupsnatten Olje-dagen dagers festen Kampen mot at barn blir utsatt for kjønnslemlestelse Safias metoder Tillitsarbeid og tilnærming Musikk Mat Prosess Utvalgte media utklipp, priser, utmerkelser og utgivelser Veien videre Referanser Vedlegg I: INNE-Østfold Vedlegg II: Et utvalg avisartikler ~ 3 ~

5 People will change their behavior only when they themselves perceive the new practices proposed as meaningful and functional as the old ones. Therefore, what we must aim for is to convince people, including women, that they can give up a specific practice without giving up meaningful aspects of their own cultures (The Director-general of the WHO, 1994) ~ 4 ~

6 Forord Stiftelsen Amathea er primært en veiledningstjeneste for uplanlagt gravide, og har som mål å nå ut til kvinner med minoritetsbakgrunn med sitt lavterskeltilbud. Safia Abdi Haase ble ansatt i en delprosent i 2005, for å styrke stiftelsen kompetanse på området. Siden Safia kom til oss i Stiftelsen Amathea i 2005 har hun kontinuerlig invitert mennesker til å være medvandrere. Hun har med sitt engasjement, medmenneskelighet og ikke minst sin musikalitet berørt mange. Det å møte ildsjelen Safia, som gir av sitt liv og sin historie, for å formidle sin kultur og sine tradisjoner har både vært inspirerende og krevende. I kampen for retten til et liv under vold og mot kjønnslemlestelse har hun en utrolig sterk formidlingsevne. Hun har inntatt lederrollen i sitt eget liv og med sin brukererfaring har hun gitt kunnskap om kjønnslemlestelse til oss andre. Hun har blottstilt seg selv og sin sårbarhet i håp om å kunne skape en større forståelse og for slik å kunne gi oss kunnskap om de tradisjoner som fortsatt praktiseres i en del kulturer for å gjøre unge jenter og kvinner ærbare for giftemål. For å utvikle kunnskap og teorier som skal gjelde flere enn den som erfarer, må brukererfaringene bearbeides gjennom bevisstgjøring og refleksjon. Safia har gjennom egen utdanning som sykepleier og med en master synliggjort sin evne til å videreutvikle sine erfaringer. Safia sier; Jeg er i det moderne, men kjenner tradisjonene. Jeg tolker tradisjonen mellom kulturer og generasjoner. Det er vanskelig å endre helseskadelige tradisjoner som har vært praktisert over mange generasjoner. Denne praksisen tar det tid å endre og det må arbeides fortløpende med holdningsendring og utvikling av ny kunnskap for de det gjelder både hos kvinner og menn. Det trenges ny kunnskap og grundig skolering for å endre denne praksisen. I denne heuristiske rapporten er målet å få fram Safia sin stemme og hvordan hun har arbeidet og arbeider i vår organisasjon. Tusen takk til Charlotte Andersen som har sydd sammen og gjort en strålende jobb i ferdigstillelsen av rapporten og takk til Ursula Goth Småland (NAKMI) for verdifull korrekturlesing. Oslo, Hildegunn Bomnes direktør ~ 5 ~

7 1. Sammendrag og bakgrunn Safia Abdi Haase (f ) kom til Norge i 1992, uten noen formell utdanning og alene med 3 små døtre. Her har hun gjennomført voksenopplæring og videregående skole, samt utdannet seg som sykepleier ved Høgskolen i Harstad. Hun har tilegnet seg prosjektkompetanse gjennom Høgskolen i Oslo og senere en Mastergrad i International Welfare and Healt Policy ved Høgskolen i Oslo. Stiftelsen Amathea er primært en veiledningstjeneste for uplanlagt gravide, men har også en sterk satsning på sårbare grupper. Safia Abdi Haase ble ansatt 2005, for å styrke stiftelsen kompetanse på området. Her jobber hun med kvinnehelse, med dybdefokus på kvinner med minoritetsbakgrunn og FGM (kjønnslemlestelse). Safia er en pioner og har i over 2 ti-år vært aktiv i kampen mot kjønnslemlestelse i Norge. Hun har bidratt til utformingen av Regjeringens Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (FGM) og har slik bidratt til lov mot kjønnslemlestelse i Norge. Hun betegnes som en Ambassadør i kampen mot vold mot kvinnekroppen. Utover dette er hun også med i et nasjonalt utvalg (KIM) som arbeider med strategier for å bekjempe rasisme og fremme aksept og forståelse mellom kulturer. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse har vært oppdragsgiver, gjennom Stiftelsen Amathea, i Safia sitt arbeidet. Dette dokumentet er en rapport og evaluering av jobben som er gjort på bakgrunn av tildelingen. Men å skrive en vanlig rapport om en pioner som Safia ville ikke vært korrekt. Safia er en forteller. Gjennom å bruke hennes fortellerevne forsøkes det i denne rapporten å formidle den innsatsen og arbeidet hun har bidratt med, til samfunnsoppgaven i forhold til forebyggende helsearbeid. Safia er en nøkkelperson og bruker sine metoder som en brobygger mellom minoritetskvinner og det norske helsevesen og det offentlige Norge. Hun er selv et offer for omskjæring, men bruker sin historie som en ressurs for å nå ut til andre, med informasjon og holdningsskapende arbeide. Safia er en pioner og har bidratt til inkluderingen av innvandrere i Norge. Inkludering gjennom dialog og kunnskapsheving i lokalmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. Blant nordmenn så vel som innvandrere. Blant ufaglærte og faglærte. Mens man i Norge ofte snakker om de og dem, snakker Safia om oss. Safia jobber ikke for kvinner, men sammen med kvinner; i kampen for retten til et liv uten vold. ~ 6 ~

8 Stiftelsen Amathea er en landsdekkende stiftelse som primært arbeider med forebygging av u planlagt graviditet og abort. For å få kunnskap om og bli bedre til å ivareta kvinner med minoritetsbakgrunn inviterte vi Safia Y. Abdi til å arbeide sammen med oss fra Safia var allerede kjent i landet for sitt arbeide mot kjønnslemlestelse, et område vi da hadde liten kunnskap om. Med våre 19 lokalkontor fra Alta i nord til Kristiansand i sør hadde vi et godt etablert nettverk innen seksuell og reproduktiv kvinnehelse. I 2007 fikk vi følgende fra Helse-og omsorgsdepartementet; Departementet ser positivt på at Stiftelsen Amathea satser på å videreutvikle kompetansen innen seksuell og reproduktiv helse for kvinner med minoritetsbakgrunn I 2008 fikk vi tildelt fra Barne- og likestillingsdepartementet over Statlig handlingsplan til forbygging av kjønnslemlestelse prosjektmidler. Safia arbeidet i samme periode med sin Mastergrad. Safia hadde fra sitt arbeid med OKprosjektet fått et godt landsdekkende nettverk som hun nå kunne arbeide videre med. Og ansatte ved våre lokalkontor fikk økt sin kunnskap gjennom samarbeide med Safia og hennes nettverk. Kvinner med minoritetsbakgrunn fikk etter hvert et bedre tilbud i vår organisasjon. Safia en meget etterspurt foredragsholder både fra det politiske og det offentlige Norge. Hun har bidradd til en økt forståelse for det flerkulturelle Norge og må kalles en god nettverksbygger. Stiftelsen Amathea er en landsdekkende helsetjeneste som arbeider i henhold til Lov om svangerskapsavbrudd. I vårt arbeide med å nå ut til kvinner med minoritetsbakgrunn var det flott å samarbeide med Safia sitt nettverk. Hun har arbeidet på følgende steder; Alta, Kirkenes,Tromsø, Kvæfjord, Borkenes, Harstad, Stokmarknes, Bø i Vesterålen, Bodø,Mo i Rana, Steinkjer, Levanger, Soknedal,Trondheim, Molde, Odda, Førde, Bergen, Odda, Sauda, Stavanger, Farsund, Lyngdal, Kristiansand,Risør,Bø i Telemark, Porsgrunn,Seljord, Skien,Nome, Horten, Larvik, Nøtterøy, Tønsberg, Drammen, Gjøvik, Modum, Lillehammer, Hamar,Surnadal, Tingvoll, Hole Fredrikstad, Moss, Halden, Oslo, Ås. Dette er steder hun har besøkt jevnlig, om tema kjønnslemlestelse. ~ 7 ~

9 ~ 8 ~

10 1.1 Utdanning og jobb i Norge. Safia kom til Norge fra Kenya i Som alenemor til 3 jenter. Med lite formell utdanning i bagasjen begynte denne sterke kvinnen ikke bare å se muligheten som Harstad hadde å tilby, men å benytte seg av dem. Hun fullførte grunnskole og videregående skole, for så å kjempe seg igjennom en bachelor i sykepleie i år Men dette var ikke nok. Nysgjerrigheten og ønske om en sterk akademisk og profesjonell kredibilitet i sitt arbeid gjorde at Safia begynte å arbeide med en mastergrad i International Social Welfare and Health Policy ved Høgskolen i Oslo. I min mastergrad studerte jeg hvordan kvinner kan organisere seg. Det skulle være en comparativ studie. Men det er vanskelig å sammenligne alle disse organisasjonene. Det jeg gjorde var å sette i gang en kvalitativ studie av 8 organisasjoner. Men ut av de 8 jeg undersøkte var det kun informasjonen fra 4 jeg kunne bruke. En av organisasjonene var blitt anklaget for å ha svindlet penger fra UDI og de var derfor veldig redde for å gå ut med informasjon. For en somalisk kvinne som kommer til Norge og har vært igjennom møtet med UDI betyr intervju noe annet enn for vanlige nordmenn. Det har negative assosiasjoner og de redde for at informasjonen skal misbrukes. De 4 som besto inkluderingskriteriene og ble til det endelige resultatet i undersøkelsen, skjønte at jeg kun ville bruke dem i min undersøkelse for å dra ut ideer og inspirasjon til at andre kan organisere seg og lære av deres fremgangsmåte. Jeg mistenkte at mange somaliere ønsket å organisere seg på grunn av gammel klanstradisjon. Det stemte bare delvis. Et annet argument for at det var vanskelig å organisere seg var at de synes det var vanskelig med byråkratiet. Et annet punkt var at det var vanskelig å være leder i Norge i en demokratisk organisasjon. Dette ligner ikke strukturen fra Somalia hvor de er vant med topp-down styring, og det var derfor en utfordring for dem å måtte gå til en demokratisk løsning med button-up. Det er vanskelig for disse organisasjonene og nå målene sine på grunn av manglende kunnskap, demokrati og penger, finansiering. De mistenker hverandre innad i organisasjonen for korrupsjon. Folk tror lederne bruker penger på seg selv. Lederne jobber mye og møter mye motstand. De kommer fra et land med korrupsjon og mangel på tillit og dette tar de med seg selv om de nå er i et land hvor dette ikke skal skje og ikke er en vane. De har en historie med seg som gjør det vanskelig å få tillit til det norske system og tillit til at noen vil dem vell. De sier: vi skal ha et møte. Og de kommer de og kjenner på hverandre og studerer hverandre. De har en kultur med survival of the fittest med mistenksomhet, overvåkning m.m. Jeg undersøkte mye i forhold til lederne og hvorfor de valgte å snakke sammen. Her ser man klare forskjeller mellom ledere som har en utdanning og erfaring, og dem som ikke har det. (Safia) ~ 9 ~

11 Kampen mot kjønnslemlestelse-en ildsjels beretning Sammendrag av Mastergradsoppgaven (utdrag fra den originale oppgaven) This study aims at finding out basic information and factors that contribute to the establishment of four Somali women s organizations in Norway, particularly in Oslo, to describe their main activities, roles, visions, and also to establish whether any form of collaboration or links exist between them. I interviewed some of the officials of these organizations using a structured interview guide. The other objectives were to assess the social and economic impact of the many organizations on members of this minority immigrant group who have settled in Norway, and also to find out whether the presence of these organizations serves the needs of their members and the purpose for which they were established. The data I obtained indicates that most of these organizations were established in order to assist their members with the various problems facing Somali women after coming to Norway. Despite common belief, the leaders of these organizations ~ 10 ~

12 emphasised that the organizations were not founded based on the different clans originating from the regions from which the members came from in their country of origin, Somalia. The coexistence of organizations with overlapping or even competing fields of interests and activities can be explained by the fact that there was a certain mistrust that existed between the different organizations of this particular community, which played a significant role in formation of these organizations. When it comes to membership, most of the women and girls joined these organizations in order to obtain assistance with the various problems facing them after coming to Norway. Such problems were for instance, lack of basic necessities including accommodation, appropriate clothing for the winter, employment, language barriers, racial discrimination, and also to maintain a form of social identity within their ethnic community. Most of these organizations also provide different types of training, such as in the Norwegian language, Somali culture, traditional music and dances and health care, as well as discouraging the practice of Female Genital Mutilation (FGM). Some of the organizations also teach the women skills such as tailoring, cookery or catering and offer professional courses, which prepare them for job opportunities in their new host country of Norway. Furthermore, some of the organizations managed to receive economic help in order to provide the women with swimming lessons and other activities. Other notable activities undertaken by all of the organizations whose officials were interviewed were: teaching members about their individual rights, promotion of gender equality, tips on how to live in the new country peacefully without infringing on the rights on others such as neighbors, the country s laws, health care services, lobbying and looking for jobs and national training and employment opportunities to enable their members to be self-reliant. Their efforts are also geared towards preparing members for successful integration into the Norwegian community so that they can contribute fully to national activities. The findings also indicate that there are numerous challenges facing these organizations of Somali women, which include illiteracy among their officials and leaders. They face failure to hold elections regularly, poor organization of activities, lack of financial acumen and hence lack of remuneration of the officials working for these organizations. Other problems are the lack of offices or adequate rooms for use as classes, meetings and training venues. In addition, the socio-cultural background has some negative impacts since the Somali women are religiously unable to interact freely socially with people of the opposite sex. Traditional and cultural practices like Female Genital Mutilation (FGM) are still widely practised among the Somali society. These drawbacks constitute the main challenges contributing to poor running and inefficiency seen in some of the organizations according to the findings. ~ 11 ~

13 Concerning the issue of collaboration and networking, the findings suggest that the officials are aware of the existence of other similar organizations in Oslo and other cities in Norway, but they are not collaborating effectively. This is because of the lack of adequate resources and set guidelines for such organizations, in addition to the lack of technical know-how. The few organizations, which engage in limited collaboration, do so in areas such as holding training and a few seminars together. They also collaborate in celebrating their national holidays such as the Somali Independence Day and Islamic religious celebrations that take place twice a year called Idd. The officials however, expressed their willingness to strengthen collaborations so that their activities and operations can be improved. Some of the officials are trained in a professions such as in the field of health e.g. nursing counseling and community social work, but none of them is trained in management. Some of the strategies that may help improve the situation according to the interviewees include provision of management training for the officials and voluntary workers, providing employment opportunities in collaboration with local authorities, giving financial assistance to the organizations to enable them to carry out planned activities. ~ 12 ~

14 2. Stiftelsen Amathea: formålsparagraf Stiftelsen Amathea er en landsdekkende helsetjeneste som arbeider i henhold til lov om svangerskapsavbrudd. Stiftelsen Amathea tilbyr: informasjon og veiledning ved valg knyttet til svangerskap og abort samtale underveis og etter fullført svangerskap samtale før og etter abort Stiftelsen Amathea tilbyr tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uplanlagt svangerskap og abort. Stiftelsen Amathea bidrar videre til utvikling av ny kunnskap og økt kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale utfordringer ved uplanlagt svangerskap og abort. Stiftelsen Amathea er en pådriver i forhold til primærforebyggende arbeid og integreringstiltak. Stiftelsen Amathea har fått en spesiell bestilling i forhold til sårbare grupper over handlingsplanen, i forhold til kompetanseheving innen minoritetshelse. Ansatte i Stiftelsen Amathea setter menneskerettighetene veldig høyt og er vant med å møte kvinner i sårbare situasjoner i sin arbeidshverdag. Hvordan opplever du dette? Det er få organisasjoner som helhetlig har tatt på seg denne oppgaven med et slikt alvor og innsats som det Amathea har gjort. (Prosjektleder Safia) 2.1 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Bakgrunnen for ny handlingsplan I 1995 fikk Norge en egen lov mot kjønnslemlestelse og i 2000 ble den første handlingsplanen mot kjønnslemlestelse lansert. Høsten 2001 ble det treårige nasjonale prosjektet Omsorg og Kunnskap mot Kvinnelig omskjæring (OK-prosjektet) opprettet for å gjennomføre store deler av tiltakene i handlingsplanen. I 2002 ble innsatsen styrket med ytterligere midler og tiltak. Formålet med handlingsplanen var å forebygge ~ 13 ~

15 kjønnslemlestelse av jenter i Norge, hjelpe de som allerede var kjønnslemlestet, etablere samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner, samt bidra til at kjønnslemlestelse av jenter opphører internasjonalt. Regjeringen har evaluert deler av det arbeidet som er gjennomført gjennom handlingsplanen. Evalueringen av OKprosjektet5 viste blant annet at prosjektets strategi med bruk av kunnskap og omsorg som metodiske virkemidler har vært nødvendig i arbeidet med å forebygge kjønnslemlestelse. Videre har regjeringen foretatt en effekts undersøkelse av Primærmedisinsk Verksteds (PMV) holdningsendringsarbeid i Begge evalueringene, samt andre tilbakemeldinger, blant annet gjennom en ide-dugnad våren 2007,har synliggjort behov for en styrket innsats og kontinuitet i arbeidet fremover. (Handlingsplan mot kjønnslemlestelse , side 8) 2.2 Oppsummering Stiftelsen Amathea ansatte sommeren 2005 Safia Abdi Haase i en 20% stilling. Hun er født i Somalia og utdannende sykepleier fra Norge. I denne deltidsstilling bidro hun med å bygge opp et tilbud tilpasset jenter og kvinner med utenlandsk bakgrunn. Samarbeid mellom Amathea og Safia startet med et engasjementet fra 1. juni 2005 og hadde fokus på veiledning til kvinner med minoritetsbakgrunn. Dette ble gjort for å bygge bruer mellom Amathea og målgruppene. Amatheas utgangspunkt var å heve kunnskapsnivå og finne gode metoder for å se brukernes behov og synspunkter. Gjennom hennes foredrag ble hun både brobygger og kunnskapsformidler! Som fagperson med spesiell kunnskap om kjønnslemlestelse fikk Safia oppgaven fra direktøren i Amathea og muligheten til å bringe denne kampen inn i Amatheas budskap og grunnlag. Det er nødvendig å kunne gi spesiell omsorg og oppfølging til omskårede kvinner. Dette gjelder ikke bare i saker om graviditet og abort, men også for kvinner som velger å de-infibulere seg eller rette opp skadene. Kunnskapen om Amathea i målgruppen er mangelfull. Kvinners rettigheter er et kjent tema i Norge, kanskje mer enn andre steder i verden. Norske kvinner kan praktisere sine rettigheter både på godt og vondt. ~ 14 ~

16 Oversikt over noen utvalgte aktiviteter/foredrag i 2005: Dato Sted Arrangør Tema Deltakere Antall 30/4 Oslo Somalisk kvinne-forening Kvinner og helse LHL, MiA, Amathea, Ca 40 v/zahra Osman + presentasjon Shaista, somaliske av Amathea kvinner 1/6 Kjeller Høyskolen i Akershus v/kirsti Brasten FGM + Amathea Sykepleier-studenter og lærere 48 6/6 Gran og Gran og Lunner kommune FGM + Amathea Offentlig ansatte, 87 Lunner v/ingrid helsepersonale, flyktninger og innvandrere 16- Lyngdal Kommunen v/anne Bente FGM + Amathea Alle målgrupper + Ca /6 Farsund Amathea lokalt 28/6 Dram-men Kommunen v/astrid Kvinner og helse Alle målgrupper Ca 60 16/8 Harstad Høyskolen FGM + Amathea SPL studenter og lærere 54 7/9 Porsgrunn Ungdomskoler v/trine Ungdomsrettigheter+ Amathea Fra voksen-opplæring og ungdom Ca /9 Oslo Likestillingssenteret v/marit Kvamme FGM + Amathea Kvinnefronten og minoritetskvinner 8 17/9 Oslo MIA FGM + Amathea Somalisk kvinneprosjekt 35 20/9 Gausdal Gausdal Kommune V/helsesøster Elisabeth Skarderud 21/9 Gausdal Gausdal Kommune V/helsesøster Elisabeth Skarderud FGM + Amathea Offentlig ansatte, kvinner på asylmottak +Amathea lokalt og sentralt FGM + Amathea Offentlig ansatte og helsepersonale 32 Ca 30 22/9 Harstad Røde Kors Humanitær markering 140 ~ 15 ~ Politikere, studenter, Ca 60

17 v/vigdis Motroen år jubileum off.-ansatte. flyktninger og innvandrere 26/9 Oslo Amathea Amathea + litt presentasjon av FGM Amathea ansatte over hele landet Ca.35 29/9 Elverum Elverum kommune v/inger Hellen Solheim 30/9 Oslo Bydel Oslo v/kristin Sonderland FGM + Amathea Offentlig. ansatte Ca 45 Fgm + Amathea Helsepersonale Ca 24 17/10 Molde Krisesenteret v/ingri Horgård FGM + Amathea Off. ansatte, dem tema gjelder og helsepersonale Ca,70 18/10 UtenforM? Kommune v?? Integrering + Voksenoplæring for Ca.29 olde (Eli fra MIA kontoret) Amathea fremedspråklige og politikere (ordfører) 21/10 Hauge- Haugesand kommune FGM + Amathea Offentlige ansatt og Ca.100 sund v/bjørg Vestby helsesøtre og fremedspråklige 27/10 Oslo Farmaceutical v/kjerti Bakken 29/10 Oslo Oromo foregninger v/obadima FGM + Amathea Ansatte v/farmaceutical nationalt FGM + Amathea Oromo både kvinner og menn 260 Ca /11 Oslo Afrikasnke FGM + Amathea Somalsik kvinner 12 Kvinner grupper 5-6/11 Lillestrøm V/Hodon i Haugestua v/stovner Amathea Amathea Amathea-ansatte fra hele landet Ca 35 7/12 Tromsø Amathea lokalt FGM + Amathea Amathea og helsesøster 4 ~ 16 ~

18 I 2006 jobbet Safia 20% stilling med kompetanseheving innad i organisasjonen og utadrettet informasjonsarbeid ovenfor kvinner med minoritetsbakgrunn. I 2007 fikk Stiftelsen Amathea tilskudd gjennom HSH, til fagseminar i Førde i samarbeid med både Høgskolen i Oslo og fagbevegelsen FO. Tema for fagdag: Innvandrerkvinner og reproduktiv helse, omskjæring og seksualitet ei utfordring for helsevesenet og vår kulturforståelse I Trøndelag hadde vi samarbeid med St.Olavs Hospital og RKVTS i utviklingen av Fagseminar: ~ 17 ~

19 Elisabeth Nygren, ansatt i Stiftelsen Amathea om sitt samarbeid med Safia og oppstart av nettverket INNE Jeg mener at jeg møtte Safia for første gang inne på Landskontoret i forbindelse med en ansattesamling. Samarbeidet med Safia her i Østfold startet med at direktøren ba meg stille opp på et møte i fylkeskommunen Der ble jeg møtt av Safia og en representant for Fylkeskommunen som hadde ansvar for arbeidet for integrering og mot kjønnslemlestelse. Der og da ble INNE i Østfold startet, og det er slik samarbeidet mellom Safia og meg startet for alvor. Her i Østfold har jeg sammen med Safia deltatt på seminarer for fagpersoner, fagdager for de berørte kvinner, svømmekurs for flerkulturelle kvinner, politiske debatter, samarbeidsmøter med fylkesmannen og fylkeskommunene, opprettelsen av INNE i Østfold, grilldager m.m. her i Østfold. Det er utfordrende, lærerikt og meget interessant. Safia er en meget engasjert person som bruker hele seg i arbeidet for fremmedkulturelle kvinner og menn i Østfold og i Norge generelt. Hun gjør en enorm innsats på dette området, og spesielt i forhold til forebygging av FGM. Jeg har deltatt på flere av hennes prosjekter og er imponert over hva hun klarer å utrette. Hun skaper engasjement og sunn debatt både blant de fremmedkulturelle, etniske nordmenn og fagpersoner. Hun setter fokus på svært vanskelige temaer som det er viktig å rette søkelys på. Hun skaper nærhet og tillit til de berørte kvinnene slik at hun kan ta opp temaer og bidra til å forebygge videre FGM. Jeg mener at arbeidet er svært viktig, og ønsker at Safia skal få fortsette dette virket. Elisabeth Nygren, Stiftelsen Amathea 2.3 Oppsummering Under styremøte i mars 2008 ble det vedtatt å utvide vårt kvinnehelsetilbud slik at Stiftelsen Amathea kan målrettet bidra i arbeidet med avdekking og forebygging av kjønnslemlestelse. På bakgrunn av styrets vedtak etablerte Stiftelsen Amathea ~ 18 ~

20 etablert et samarbeid med Høgskolen i Telemark (HiT). Høgskolen har i flere år hatt fokus på flerkulturell forståelse og på tiltak rettet mot marginaliserte grupper. Senere dette året fikk Stiftelsen Amathea tildeling fra Barne- og likestillingsdepartementet for å ha samlinger for egne ansatte med kompetanseheving som mål. Videre etablerte og drev organisasjonen samtalegrupper for unge jenter/ kvinner, og var medarrangør og tilbød kurs/ foredrag/ samtalegrupper til organisasjoner og virksomheter som samler kvinner fra land hvor kjønnslemlestelse er vanlig. Forebyggende og holdnings skapende arbeid mot kjønnslemlestelse ble gjort på to måter: 1. Lands dekkende foredrag 2. Opprettelse av et integreringsnettverk i Østfold fylke Add. Pkt. 1; Landsdekkende foredrag for dem dette gjelder og de offentlige ansatte. Faglig foredrag med den sosial kulturelle bakgrunn, hvor foredragsholder bruker sine egne erfaringer som en kjønnslemlestet kvinne selv. Add. Pkt. 2; I Østfold fylke er det dannet et integreringsnettverk som heter INNE i Østfold. Nettverket ble dannet for å sette fokus på helheten rundt den fremmedkulturelle kvinnen og hennes familie, og ikke bare fokusere på kvinnens kjønnslemlestelse (for mer informasjon om INNE se vedlegg). Stiftelsen Amathea og Safia sin erfaringer med å danne et nettverk mellom kvinner fra de forskjellige kommuner, er at det gir kvinnene mer oversikt og kunnskap om hverandre, samt at det skaper tillitt til hverandre. Dermed ser minoritetskvinner kjønnslemlestelse mer som et felles problem og kan snakke om det. Det kvinnene snakker mest om er hvordan media stigmatiserer dem som gruppe. Metoder som er brukt: Faglige foredrag, projektor og overhead, personlige veiledning, åpne diskusjoner og media. ~ 19 ~

21 Ved å tilrettelegge for gode møteplasser siktet Amathea å ivareta kvinnehelsen hos minoritetskvinner. Det ble fokusert på å etablere strukturer som kvinner med minoritetsbakgrunn finner seg til rette i og der det kan gis gode rammer for felles nettverk og aktiviteter, og de utfordringene de står overfor i møte med sitt nye land. Derfor ønsket Amathea et samarbeid med INNE i Østfold i 2008, for å søke Østfold Fylkeskommune om prosjektmidler til å starte svømmeopplæring og sømkurs for flerkulturelle kvinnegrupper, med oppstart i Sarpsborg og Fredrikstad i Gjennom gruppene fikk man muligheter for å snakke om sårbare temaer som kjønnslemlestelse. I 2009 ble følgende tiltak gjennomført: Markering mot kjønnslemlestelse i september Safia ble anmodet av Primærmedisinsk Verksted og en somaliske kvinne- og barnegruppe i Oslo og Østfold om å koordinere en felles, nasjonal markering mot kjønnslemlestelse. De 4 somaliske pionerne ønsket å vise at de tar avstand fra kjønnslemlestelse. Ettersom Safia er ansatt i Stiftelsen Amathea, søkte vi om midler til å arrangere dette seminaret i samarbeid med FOKUS og NKVTS. Vi anså den store verdien av likemannsarbeid og sterk brukermedvirkning for å nå målsettingen i kampen mot kjønnslemlestelse som er null-toleranse. Det er erfaringsmessig både riktig og viktig at brukergruppene selv gis mulighet til sterke markeringer. Etablere- og videreføre samtalegrupper for unge jenter og kvinner. Være bidragsyter og pådriver til etablering av integreringsnettverk i flere fylker Samlinger for Stiftelsen Amatheas ansatte kompetanseheving. Være med-arrangør og tilby kurs/foredrag/samtalegrupper til organisasjoner og virksomheter som samler kvinner fra land hvor kjønnslemlestelse er vanlig. Utfordringer: Det å tilrettelegge informasjon om hvilke rettigheter kvinner med minoritetsbakgrunn har, er en utfordring. I det siste ser vi at nå også kvinner med kurdisk bakgrunn kommer og ber om hjelp i arbeid mot kjønnslemlestelse. Vi oppdaget at det er fortsatt mange av disse kvinnene som ikke er klar over sine rettigheter, men ønsker nå å organisere seg og å bidra i kampen mot kjønnslemlestelse. ~ 20 ~

22 Oppsummering av erfaringer som er gjort: Landsdekkende arbeid har vært drevet i hele perioden med foredrag og undervisning fra prosjektleder. I tillegg har våre ansatte ved våre lokalkontor søkt å ha et spesielt fokus på jenter/ kvinner med minoritetsbakgrunn. Østfold fylke: Prosjektleder har hatt et spesielt fokus på miljøene i Østfold og har laget et empowerment- program for minoritets - kvinner i Østfold. Landsdekkende foredrag på høgskoler og universiteter i Oslo, Tromsø, Bergen, Trøndelag og Østfold. Hovedfokuset ble rettet mot sykepleier,- barnevern- og medisinstudenter, samt annet helsepersonell. Undervisning ble gitt til personell som arbeider med barn både i barnehage og på skoler, i tillegg til politiet. Ungdom har tatt kontakt for å få vite om sine rettigheter. Samtidig kunne vi se at interessen fra personer som jobber med barn økte. Her ønsket man å vite hvordan man skal gå frem og hvordan man skal snakke med foreldre for å ivareta barnets eget beste. Det har vært holdt en rekke foredrag på asylmottak, fra Kirkenes i nord til Lyngdal i sør, der alle nasjonaliteter uansett kjønn har møtt både på obligatorisk informasjons timer og på temakvelder med annet helsepersonell tilstede. På disse temakveldene har prosjektleder brukt egne erfaringer om kjønnslemlestelse. Dette for å gjøre det lettere for andre innvandrere å ta kontakt for sin egen del med det stedlige helsepersonell siden tema er tabu å snakke om og å hindre krenkelser av de som er utsatt for inngrep. På foredrag i kommuner rundt omkring i landet har prosjektleder utfordret kommunene til å hjelpe kvinner med minoritetsbakgrunn til å organisere seg og å danne nettverk. Det er da lettere å gi oppfølging og arbeide med integrering, og kvinner kan hjelpe seg selv og hverandre i å forstå det nye samfunn og måten det er organisere på. I dette arbeid opplever prosjektleder å få stadige tilbakemeldinger fra kommuner som forteller at de er i ferd med å gjennomføre danning av grupper og at de ønsker at prosjektleder kommer tilbake og følge dem i prosessen. I arbeidet med fordypning, forståelse og i empowering av kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelser samt å forebygge den nye generasjon fra å bli utsatt for det brutalt overgrep kjønnslemlestelse er har jeg siden 2007 hatt Integrerings nettverket (INNE) i Østfold. Ut fra det er det etablert flere nettverk for minoritets grupper i ~ 21 ~

23 Østfold og i 2010 ble nettverkene i Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Moss og Halden etablert. Safia har også jobbet med å hjelpe de etablert organisasjoner til mer aktiviteter, blant annet det å engasjere seg i politikk. Den Somaliske Forening i Halden ble motivert til å delta i politikk og valg. Som igjen resulterte å bli invitert av Stortingsrepresentant til å besøke Stortingets lokaler i mai Vi hadde to busslaster; en dag for bare kvinner og den andre dagen for menn. Det Somaliske miljøet i Halden var veldig glad for å ha tatt turen til Oslo, sett hvordan Stortinget er bygget, hvordan politikere og særlig Helseministeren framføre debatter i Stortingssalen. Det hadde lært dem veldig mye. Deretter fikk Somaliske Forening organisere en debattkveld i Kommunestyre salen i Halden med alle lokale politikere fra alle partier tilstede. Prosjektleder ble valgt som ordstyrer og til å lede debatten med tema arbeids ledighet blant somaliere i Halden, bolig- problemer og integreringsspørsmål. Det ble etablert et prosjekt i samarbeid med Stiftelse Mangfold i Arbeidslivet, SPLINT og Halden Kommune. Målet med prosjektet er å bygge motivasjonsbaser for inkludering i arbeidslivet gjennom situasjonstrening, gruppedynamisk trening, fagnorsk og individuell veiledning for 20 somaliske kvinner. Motivasjonsbasene ble utformet ved hjelp av i følgende metodiske arbeidsformer: Situasjonstrening Empowerment Rollemodellfokus, Bygging av mestringserfaringer Praktisk veiledning Fagnorsk for arbeidslivet Bygge positiv gruppedynamikk Hjelp til selvhjelp Tett oppfølging og tilbakemelding Samarbeid med lokale aktører: NAV, kommunen, Frivillighetssentralen og organisasjoner ~ 22 ~

24 Lokalsamfunnsarbeid spre positive historier om somaliere i Halden Med bakgrunn i denne metodiske tilnærming med fokus på mestring har Safia som prosjektleder understreket at det nå er lettere å snakke om kvinnehelseutfordringer, uten at det virker stigmatiserende, som; kjønnslemlestelse prevensjon retten til å bestemme over egen kropp lov om svangerskapsavbrudd Informasjon - konferanse; Prosjektet med Aksjonsdag mot kjønnslemlestelse er en gjentagelse av suksessen etter konferansen fra mer informasjon om konferansen i kapitel Prosjektlederen ble valgt som representant for kontaktmiljøet mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Det å være medlem i KIM har styrket Amathea gjennom Safias mulighet til å danne et landsdekkende nettverk i arbeide mot kjønnlemlestelse. NORAD (Bistandskolen) har satt kjønnslemlestelse på dagsorden i undervisning. Med at kjønnslemlestelse har blitt en del av skolens curriculum styrker Amathea det bilaterale arbeid mellom Norge og Somalia. Filmen om ritualene rundt Safia Y. Abdi sin kjønnslemlestelse ble vist for første gang til et bredt publikum og ble godt mottatt. 2.4 Oppsummering til og med november var preget av høy landsdekkende aktivitet. I år ble det fokusert på innvandrere med kurdisk opprinnelse og kjønnslemlestelse i de kurdiske områdene. Det ble hold Nettverksmøter den 23. februar i Bergen (KRAFT) og i Nordheimsund. ~ 23 ~

25 Kvinnegrupper og selvhjelpsgrupper er tilnærmingsmåter for å kunne arbeide med tabubelagte områder. Det å nå ut til barn og ungdom ses på som en metodisk utfordring da disse kun nås gjennom foreldrene i enkelte miljøer. Dette har det vært arbeidet spesielt med i Østfold, over år, og i samarbeid med skolen opplever vi å se positive endringer. En gruppe kvinner som er kommet fram, i ly av de afrikanske kvinnene, i arbeidet mot kjønnslemlestelse, er kurdere. Vi har møtt dem i asylmottak, i flere kurdiske organisasjoner og prosjektleder opplever at de tar kontakt og setter tema på dagsorden. Kurdiske kvinner har ikke tidligere opplevd å være prioritert. Kvinnene forteller om diskriminering og om å være sosialt ekskludert. Dette antas ikke å skyldes bare fattigdom, men sammensatte kulturhistoriske forhold. Kurdiske kvinner forteller at de sliter med sin integritet og med integreringsprosessen i Norge. Kvinnenes manglende grunnutdanning antas å være sterkt medvirkende. Som vi kan se har kurderne ofte falt ut fra målgruppen når informasjon om tematikken, kjønnlemlestelse, har vært forsøkt spredt fra myndighetenes side Målet er å skape flere pionerer i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Nøkkelpersoner som kan bringe informasjon videre. Vi tror at nøkkelpersoner som er afrikanske innvandrere fra forskjellige land, i samarbeid vil styrke den overordnede motstanden mot tradisjonen. Dette samarbeid må i fremtiden også inkludere kurdiske kvinnene. Viser for øvrig til rapport; They Took Me and Told Me Nothing, (Female Genital Mutilation in Iraqi Kurdistan. Human Rights Watch from june 2010). I arbeidet mot kjønnslemlestelse har kurdiske jenter / kvinner blitt en av målgruppene for Stiftelsen Amathea. Stiftelsen Amathea ønsker gjennom prosjektet å bygge ut tilbudet til denne gruppen og også å nå frem til eldre kvinner, mødre og bestemødre, som er viktige premissleverandører i miljøene hvor kjønnslemlestelse fortsatt praktiseres. Vi vet at mange av disse kvinnene har høy terskel for å oppsøke det tradisjonelle helsevesen. Vi vil oppsøke kvinner i de minoritetsetniske miljøene rundt i landet og i asylmottak. Det å ha tilnærming gjennom prosjektleders egen erfaring, med andre ord brukererfaring samt kompetanse om språk og kultur er en viktig faktor for å nå målet. ~ 24 ~

26 Å gjøre Stiftelsen Amathea kjent i målgruppene. Stiftelsen Amathea legger ned store ressurser i gjøre vårt tilbud kjent for jenter og unge kvinner. Vi når gjennom dette allerede frem til mange i målgruppene for arbeidet mot kjønnslemlestelse. Gjennom prosjektet håper vi at unge jenter og kvinner, i større grad skal bli kjent med at arbeidet mot kjønnslemlestelse er en del av Stiftelsen Amatheas tilbud og gjøre seg nytte av dette. Slik videreutvikles og styrkes Stiftelsen Amatheas kompetanse og metodikk på området gjennom å arbeide med konkrete prosjekter knyttet til forebyggende og holdningsskapende arbeid mot kjønnslemlestelse også for kvinner med minoritetsbakgrunn. ~ 25 ~

27 3. Samarbeidspartnere Safia er en etterspurt foredragsholder og en ressursperson for faglige samarbeidspartnere. Flyktningmottak og institusjoner er mine samarbeidspartnere. Jeg har en lang liste over mottak rundt om i hele landet hvor jeg har vært på besøk. Voksenopplæringen er også viktig. Også her har jeg vært på forskjellige skoler over hele landet. Mangfold i arbeidslivet (MIA) er en annen gruppe som jobber for at arbeidslivet skal være for alle uansett rase, religion, fysikk m.m. de står for at alle har rett til et arbeidsliv. Safia A. Haase, prosjektleder, Noen faglige samarbeidspartnere Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan medføre. Stiftelsen Amathea har over flere år hatt et samarbeid med NKVTS om prosjekter knyttet til minoritetshelse. Primært har samarbeidet dreid seg om organisering av markeringsdager og å støtte opp om pionerne i minoritetsmiljøene. Safia har bidratt med å bruke sin historie i filmen Hvorfor gjorde du det mamma? Som er med i NKVTS sin veiviser mot kjønnslemlestelse. Geir Borgen (NKVTS) om sitt møte med Safia Geir Borgen er forsker og spesialist i pediatri ved Nasjonal Kunnskapssenter om Vold og traumatisk stress. Første gangen jeg var i kontakt med Safia var mange år tilbake, jeg mener å huske at hun var i Harstad på det tidspunktet, kjønnslemlestelse var på det tidspunktet noe de ~ 26 ~

28 fleste helsearbeidere visste lite el ingenting om, jeg hadde fått en sak på bordet, og det gikk gjetord om Safia i Harstad som ei som kunne og visste. Om jeg i "nyere tid" traff Safia på en eller annen konferanse eller om det var i forbindelse med filmen vi lagde om og med henne, husker jeg ikke. Jeg tror arbeidet Safia gjør er veldig viktig. Selv om hun blant enkelte er omdiskutert, har hun som representant for miljøene - og ei som faktisk har gjennomgått inngrepet sjøl - både større autoritet på området enn oss "hvitinger" generelt og hun har autoritet i miljøene. Hun veit hva dette handler om fordi hun sjøl har følt det på kroppen. Hun er også en klar og tydelig stemme og en motvekt til de ofte mer utydelige/skjulte kreftene innenfor miljøene som tenker annerledes, men som vi likevel veit at finnes. (Geir Borgen, 18.november 2011) Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) er et tverrfaglig kompetansesenter som gjennom kunnskapsformidling, forskning, utviklingsarbeid og informasjonsutveksling arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med minoritetsbakgrunn. Med minoriteter menes i denne sammenhengen innvandrere og andre etniske minoriteter. Stiftelsen Amathea har også med denne organisasjonen som med NKVTS samarbeidet om årlig markeringsdag mot kjønnslemlestelse. Stiftelsen Amathea har også innhentet kompetanse fra jordmor Sarah Kahsay for å styrke den faglige forsvarligheten ovenfor sårbare grupper, i forhold til fødselsforberedende kurs for kvinner som blir alene med omsorgen. Mangfold i Arbeidslivet (MIA)/v. Eli Langset Safia Abdi Haase har samarbeidet med Stiftelsen Mangfold (MiA) i arbeidslivet siden Hun arbeidet på denne tiden med Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse, og holdt foredrag og bidro med faglige innspill over hele landet. Hennes sterke engasjement, koblet med MiAs erfaring med flerkulturelt ungdomsarbeid, gjorde at vi over en treårs periode arbeidet med et prosjekt for somalisk ungdom. Det første året organiserte Safia et teaterstykke om kjønnslemlestelse for ungdom Det somaliske bryllup, som turnerte flere steder i Norge. Stykket ble utarbeidet i samarbeid med ungdommene selv, og representerte på en måte både det konfliktfylte og det befriende ved integrasjonsprosessen, også i de interne arbeidsprosessene. Safia har en egen evne til å trekke fram faglige problemstillinger og ~ 27 ~

29 belyse dem også fra et følelsesmessig ståsted. Dette er en svært god egenskap i et land der det til tider er land avstand mellom de akademiske spesialistmiljøene, de etniske minoritetene selv, og de som møter etniske minoriteter til daglig gjennom sitt arbeid eller nærmiljø. Hver part representerer viktig kunnskap og erfaring, men de gode dialogene er ikke alltid tilstede. Safia er en glitrende nettverksbygger, og har en unik evne til å formidle sitt fag, koble sammen relevante personer, og skape engasjement for sakene hun tror på (Eli Langset, MIA, 28. november 2011) Studenttillitsvalgt, NSF (Norsk Sykepleier Forbund) Jeg hadde fra tidligere litt kjennskap til Safia gjennom å ha sett på medstudenters bacheloroppgave om FGM hvor Safia er omtalt. Hun oppleves som en person som er oppriktig interessert i å spre budskapet sitt til sykepleierstudentene og som gir av seg selv for å få dette til. Hun er en spesiell foredragsholder med en egen medmenneskelighet. Publikum bestående av over 300 sykepleierstudenter var blown away.. Hun formidler sitt budskap på en individuell måte, med sin egen stil. Safia bør fortsette som foredragsholder og med den jobben hun gjør. Dette tema er en nisje, og er et viktig påfyll til pensum. Hun tar opp et tabu tema som det er vanskelig å snakke om, men med sin humor og kunstneriske sans blir man som person grepet av dette, samtidig som hun ufarliggjør tema. Jeg får frysninger bare av å tenke på det! Safia må få gjøre ting på sin egen måte, for hvis ikke blir ikke resultatet det samme. Når Safia kommer inn med sin sang, og sine gamle slitte over-head bilder når hun frem på en unik måte. Jeg har lært mye om omfanget av kjønnslemlestelse gjennom Safia sine foredrag. Tidligere var dette bare noe hun hadde hørt om, men Safia synliggjorde det hele med detaljer på en slik måte at hele salen som hører på gråter. Men samtidig tar hun vare på de som lytter og letter stemningen før folk går ut av rommet. Norge lever på ildsjeler og Safia er en av dem. Ildsjelene må vi ta vare på. Thea Indahl Mælum, 28 år. Studentengasjert ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i Asylmottak Stiftelsen Amathea har gjennom Safia arbeidet med å nå ut til asylmottak over hele landet med informasjon om vårt tilbud og i forhold til Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Nøtterøy er et eksempel på en prosess. Der har vi 8-9 ungdommer som er bosatt i Nøtterøy kommune. Men de sliter med helse, inkludering og integrering. Jeg ba om å få ~ 28 ~

30 komme. Det er her viktig å danne et nettverk slik at man kan fortsette å jobbe med ungdommene etter at jeg drar derifra. Jeg husker spesielt en jente som snaket med en av mine samarbeidspartnere, Eli, etter foredraget mitt. Hun hadde aldri snakket spesielt med de andre. Hun sto ikke opp for å gå på skolen. Ikke for å gjøre noe. Men etter foredraget tok hun altså kontakt og sa til Eli at hun ville ha kontakt med meg. Hun ble med i å danne nettverket. Hun åpnet opp. Istedenfor å knytte seg fast i sengen ble hun engasjert og hun begynte å jobbe mot FGM. De arrangerte en busstur og de selger ofte kaker for å samler penger til SCILO. Jentegruppen har også vært i løpende kontakt med og følges opp av Amathea sitt kontor i Tønsberg. Prosjektleder Safia, 2011 Lyngdal asylmottak Da jeg startet i Stiftelsen Amathea beholdt jeg kontakten med asylmottaket i Lyngdal. De ønsket gjerne at jeg skulle jobbe sammen med dem i senteret som en rådgiver. Men jeg anser det som at det her trengs mer kompetanse enn det jeg har. Her trengs en psykolog eller terapeut. Men jeg kommer og snakker med dem jevnlig om kjønnslemlestelse. Her kommer jenter som har vært utsatt for vold og traficking. Lyngdal kommune arrangerer kurs og arrangement, ikke bare i Norge, men også i Syden. Prosjektleder Safia, Samarbeid om introduksjonsprogrammet en medarbeiders berettelse: Første gang jeg møtte Safia var i høst. Kontoret i Møre og Romsdal hadde fått spørsmål om å komme til Tingvoll asylmottak og introduksjonsprogrammet i Sunndalsøra. I Tingvoll skulle vi være i en kvinnegruppe og fortelle litt om Amathea sitt tilbud og om kvinnehelse. Informasjonen skulle foregå på engelsk, er det noen som ikke forstår alt prøver hun å oversette til deres morsmål. Safia møtte disse kvinnene på en helt unik måte, hun gir av seg selv hele tiden. Ved å fortelle sin historie er hun med en gang en av de. Hun utfordrer de samtidig som hun viser de stor respekt. Hun er veldig tydelig i sitt budskap, og oppfordrer de til å ikke undertrykke seg selv. Da vi var i Sunndalsøra skulle vi undervise en klasse ved introduksjonsprogrammet, dette skulle foregå via flere tolker. I denne klassen var det flere menn enn kvinner. Hun er like direkte til disse mennene, hun legger ikke noe mellom. Hun forklarer hvordan det norske samfunnet fungerer og at hvis de ønsker å være her må de prøve å innrette seg etter norske lover og regler. Ved sin åpne og direkte måte å kommunisere på, treffer Safia menneskene rundt seg rett i hjerte. Hun er et stort forbilde for minoritetskvinner og menn. Hun tør å være åpen og ærlig, og treffer sine tilhørere rett i hjertet. Medarbeider i Stiftelsen Amathea, Anne Margrete Sjåvåg, 21. november 2011 ~ 29 ~

31 3.3 Samhandlingsnettverk Sammen med medarbeidere fra Primærmedisinsk verksted (PMV) og Foreningen for somaliske kvinner og barn (FSKB), var Safia en av initiativtakerne til felles markering mot kjønnslemlestelse NAKMI, FOKUS og NKVTS deltok også på dette arrangementet som bakkemannskap. Også i 2010 organiserte prosjektlederen Safia i samarbeid med NAKMI, NKVTS, PAWA og African Youth en ny aksjonsdag mot kjønnslemlestelse ( ,). Sammendrag fra foredragene ligger tilgjengelig på nettsiden Pionerne Stiftelsen Amathea sin prosjektleder Safia, har også jobbet i det afrikanske innvandrermiljøet langt utover de somaliske miljøene. Vi har jo en lov i Norge som sier at vi ikke skal ha omskjæring her i landet. Men hvordan formidle dette budskapet til nye nordmenn? Og hvordan opplever du å bli møtt av mennesker fra andre afrikanske land enn Somalia? Jeg har selv vært ute i felten og lett etter de forskjellige afrikanske organisasjonene. Tidligere var det bare fokus på somaliere i Oslo. Jeg jobbet landsdekkende og når ut til kvinner fra Kenya, Ghana, Tanzania og andre afrikanske land. Jeg måtte selv ta ansvaret for dette og startet kampen for å gi kvinnene fra andre land enn Somalia en stemme og fokus. Da jeg ønsket å komme i kontakt med en ghanesisk kvinnegruppe ble de veldig glade. Det samme skjedde i de nigerianske kvinnegrupper. De var positive og ville gjerne ta avstand fra praksisen. Kvinner fra Nigeria fortalte meg at de vet at dette skjer. Og de er selv redd for å ta med sine døtre til hjemlandet. De er redd for at far eller andre slektninger skal sørge for at jentene blir omskåret. Noen ganger møter jeg kvinner som sier at når de ser at min historie er så ille som den er, så gir det dem mot til å snakke om sine egne erfaringer. Jeg har snakket med somaliske jentegrupper med jenter som har bodd i Øst-Afrika. De føler seg mobbet fra dem som kommer fra Mogadishu og Nord-Afrika. De blir kalt fortapte sauer, og har derfor valgt å danne sitt eget nettverk. Siden de har valgt å integrere seg føler de seg mobbet og har trukket seg bort fra andre somaliske nettverk, for å danne sine egne. De står for at de ikke vil omskjære sine barn. Men de er redde. Redde for at noen slektninger skal gjøre dette mot deres døtre om de drar til hjemlandet. Redd for hvem døtrene skal gifte seg med. ~ 30 ~

32 Mange av disse kvinnene møter jeg på gaten. Etter at jeg har gitt dem min historie møter dem meg på gaten med respekt. Vi møtes som søstre. Men de drar ikke historien min opp i ansiktet mitt i offentlighet. Vi møtes som likeverdige søstre. Jeg har vært i African Youth og holdt foredrag om kjønnslemlestelse og de var veldig rørte da de fikk høre min historie. Husk at alle ungdommer er forskjellige! Men dette er en sak de kan stå sammen om. Jeg har kontakt med kvinner, barn og ikke minst ungdom. Prosjektleder Safia, ~ 31 ~

33 Panafrican Women Association (PAWA) PAWA (Pan African women's Association) er en organisasjon som retter seg mot afrikanske kvinner med ulike kulturelle bakgrunner basert i Norge. PAWA SIN mål er å skape en plattform hvor afrikanske kvinner kan møtes, utveksle ideer, spre kunnskap og informasjon, lære av hverandres erfaringer og møte deres dagligdagse utfordringer. ~ 32 ~

34 Prosjektet med Aksjonsdag mot kjønnslemlestelse i 2010 var en gjentagelse av suksessen med konferansen fra Konferansen ble utarbeidet som et samarbeid mellom PAWA, Amathea, Nasjonal Kompetanseenhet for minoritetshelse, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og African Youth in Norway. Konferansen ble gjennomført 27. november 2010 med et godt variert program bestående av samarbeidspartnere og eksterne foredragsholdere. Konferansen var en stor suksess med svært godt oppmøte. Det var planlagt for 200 deltagere, men det ble 260 personer. I etterkant av konferansen ble det samlet inn evalueringsskjema og muntlige tilbakemeldinger. Stort sett alle tilbakemeldingene var overordnet positive.. En del tilbakemeldinger påpekte at konferansen bar preg av å være internasjonal og sammensatt av flere kulturer. Kurderne Etter en vellykket markeringsdag mot kjønnslemlestelse 27. november 2010, med fokus på Afrika, bestemte Stiftelsen Amathea seg for å inkludere andre sårbare grupper. Det var blitt kjent at mange kurdere hadde lignende utfordringer. Derfor ble det besluttet at markeringsdagen og arbeidet det påfølgende året (2011) skulle ha et spesielt fokus på situasjonen kvinnene fra de kurdiske områdene møter ihht. kjønnslemlestelse. Nadia Khalifa presenterte desember 2010 sin rapport om utbredelsen av kjønnslemlestelse i de kurdiske områdene, på Norges Røde Kors huset. Beretninger og forskningsfunn ble presentert. Disse ble også nedfelt i rapporten som ble skrevet på oppdrag fra Human Research Watch. I samarbeid med viktige støttespillere som Fersath Gulparvar og Ivan Ali (Rådet for kurdiske rettigheter, RKR) ble det mulig for Stiftelsen Amathea å belyse kurdernes situasjon. Aktører som Fersath Goldparvar og organisasjoner som Rådet for kurdiske rettigheter (RKR), Kurdisk Parti, Haukari og Yarikort ble invitert. Sammen bestemte man seg for en markeringsdag 2011, et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Amathea og RKR. Konferansen ble gjennomført med rundt 200 deltagere. Foredragsholdere var Nadia Khalifa, Geir Borgen, Organisasjonen WADI og Islamsk Råd Norge. ~ 33 ~

35 ~ 34 ~

36 ~ 35 ~

37 Frivillighetssentralen Hvorfor har frivillighetssentralen vært så viktig? Fordi frivillighetssentralen har vært tilgjengelig og har tilbudt kvinnene et sted å være. Gi dem aktivitet og integritet. For eksempel i Fredrikstad har frivillighetssentralen gitt dem et lokale og muligheten for å ha matkurs. Rødberg skole er et annet eksempel. Her kan kvinnene komme og vise frem sine stolte tradisjoner og lære bort matkunst. På denne måten kommer de inn i et nettverk, samtidig som de bevarer sin integritet. Jeg kan komme inn å ha et foredrag eller en temakveld. Jeg kan da snakke med dem som kommer på frivillighetssentralen og tilby dette til dem som jobber der og de som bruker tilbudet. Frivillighetssentralen viser kvinnene at de er ikke alene om å ha det vondt. Kurdiske kvinner kan møte kongolesere og se at de har noe til felles. I maten og i smerten. Og gjennom den jobben vi gjør ved frivillighetssentralen får vi også en vei inn til mennene. Vi hadde et møte ved frivillighetssentralen i Oslo hvor vi hadde tema religiøse samtaler. Vi hadde en imam som kom og snakket og det kom både muslimer, kristne og nordmenn for å snakke sammen og lære av hverandre. Frivillighetssentralen ønsker å bidra til inkludering og integrering. De tilbyr kjenn din by hvor vi som en gruppe går ut i naturen og blir kjent med området man bor i. De jobber på frivillig basis og byr på mye av seg selv. Det at de tilbyr et lokale og mennesker som ønsker å møte andre mennesker gir en port inn til Norge hvor kvinnene fortsatt kan bevare seg selv, sin integritet og selvrespekt. Prosjektleder Safia, 2011 ~ 36 ~

38 3.4 Bilateralt arbeid Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) og Norsk Sykepleierforbund (NSF) Michael Vitols, spesialrådgiver i NSF om sitt samarbeid med Safia: Jeg møtte Safia i forbindelse med at NSF vedtok å søke prosjektmidler fra FOKUS til at prosjekt mot kjønnslemlestelse i Somalia. NSF var med på å stifte FOKUS som organisasjon for mange år siden, men har aldri søkt om prosjektmidler. Søknaden ble innvilget og Safia ble engasjert av NSF som faglig koordinator. Jeg hadde gleden av å jobbe sammen med Safia i fire år ( ). Flere ganger dro vi sammen til Nairobi og videre til Mogadishu for å besøke prosjektet. Safia viste stort engasjement og faglig innsikt i FGM (Female Genital Mutilation). Hun var en kreativ person som brakte mange spennende elementer inn i prosjektet. Til tider var hennes entusiasme så overveldende at jeg måtte av og til si: "Safia, det er et enkelt prosjekt. Vi kan ikke redde alle i Somalia". Vi besøkte Mogadishu sammen to ganger, en gang mens krigsherrene (war lords) fortsatt hadde kontroll av byen, og en gang til etter at de var blitt jaget ut av byen. Ved begge besøkene måtte vi ha livvakter, 4 stykker første gangen, og bare en livvakt på det siste besøket. Uheldigvis gikk situasjonen fra vondt til verre i Mogadishu mot slutten av prosjektet, med Al-Shabab's okkupering av store deler av Mogadishyu. Da var sikkerheten, spesielt for oss utlendinger, så dårlig at vi måtte holde møter med prosjektansatte i Nairobi og i Kampala. Safia er en kariasmatisk norsk-somalisk kvinne som brenner intenst for det hun gjør. Jeg pleide å si under besøkene våre i Mogadishu at den somaliske delen av hjertet hennes vokste større for hver dag vi var der. Etter bare noen få dager i Somalia kunne hun begynne å snakke om å vende tilbake til fødelandet sitt, kjøpe tomt, land eller hus i Mogadishu. Jeg la også merke til at hennes organisatoriske evner knyttet til prosjektarbeidet utviklet seg i løpet av de fire årene vi jobbet sammen. I tillegg til alt annet klarte hun også å ta mastergrad i Oslo. Enda et bevis på hennes engasjement og vilje til å satse 100% Michael Vitols, spesialrådgiver, NSF, 22. november 2011 ~ 37 ~

39 Mother and care prosjektet i Mogadishu. For mer informasjon: se Mother and Child Educational Care Project, Report 2006, Norwegian Nurses Organisation. Mette Moberg (FOKUS), rådgiver, om samarbeidet med Safia: Jeg ble kjent med Safia på begynnelsen av 2000 tallet ved at hun kom innom her og hilste på oss og deltok i nettverket mot kjønnslemlestelse. Etter dette har Safia vært innom hos oss flere ganger på kaffe og hun deltar også aktivt på møtene i FOKUS. Jeg må si om Safia at hun er et fantastisk positivt menneske og ikke minst uredd. Hun gjør en veldig bra jobb og er med på å bygge broer mellom mennesker ved sin fremtreden og oppriktige interesse for saken. Hun har en levende måte å fortelle på som gjør det lett å bli engasjert i saken. Jeg kan bare si positive ord om Safia, som det er en glede å kjenne. Mette Moberg, 17.november 2011 ~ 38 ~

40 SCILO SCILO (Support Cooperation International Living Organization) er en liten frivillig organisasjon registrert i Kenya og i Norge. Organisasjonen er basert på FNs Menneskerettigheter og har som hovedmål å engasjere medlemmer og andre i kampen for fred og likestilling. Spesielt ønsker organisasjonen å engasjere ungemennesker i Norge og andre vestlige land. SCILOs visjon er Helse og utdanning for alle, med spesielt fokus på fattige og underprivilegerte kvinner og barn.scilo fikk prosjektmidler mot tvangsekteskap som IMDI finansiert mens SCILO hadde prosjektansvaret. Stiftelsen Amathea fristilte Safia til å bistå prosjektleder og for å finne intervjupersoner samt å samle og drøfte data i Kenya. ~ 39 ~

41 ~ 40 ~

42 4. Kultursensitivitet ~ 41 ~

43 4.1 Inkludering og integrering ~ 42 ~

44 Hva betyr ordet integrering for deg? Som en definisjon betyr det for meg at man tilpasser seg det samfunnet man er kommet til. Med at man viser respekt for normer og regler i det landet man har kommet til. Det handler om evne til tilpasning. I det siste er ordet integrering blitt brukt mye. Men da jeg kom til Norge var det ikke så mye snakk om dette begrepet. For meg er integrering at jeg tilpasser meg Norge ut i fra det jeg har behov for og i forhold til det jeg har rett og plikt til. Min plikt er å delta i samfunnsdebatten, og slik som å delta i natteravnen når jeg har ungdommer på lik linje med norske foreldre. Delta i borettslag-dugnad. Sørge for at jeg kvalifiserer meg til en jobb gjennom å ta skolegang. Gjøre dette på samme måte som nordmenn ved å ta et studielån og skaffe meg en solid utdanning. For så å gå ut å jobbe og betale skatt. Integrering betyr ikke for meg at jeg går uten skjerf, går uten bukser eller drikker rødvin. Nei. Det betyr å tilpasse meg samfunnet uten å miste mine verdier, men gjennom å jobbe og betale skatt slik som andre nordmenn. Men dette må skje gjennom gjensidig respekt og aksept. Gjennom gjensidig toleranse og solidaritet. Og ikke minst gjensidig inkludering. Med andre ord. Jeg prøver så godt som mulig å inkludere mine naboer, venner og omgangskrets i mitt liv og jeg i deres og da føler jeg at integreringen er på det beste. Det som ikke er integrering er når målgruppen, eller de som kommer til Norge, ikke får se på sin egen integritet. For meg er det viktig å ha min egen integritet intakt for å kunne integrere meg. Men det som smitter fort er at man blir presentert for ordet integrering så fort man kommer til Norge uten at deres integritet blir respektert. De kan føle at deres egen kultur som de har med seg blir tråkket på. Politikere bruker dette ordet for å snakke om skjevheten blant dem som kommer inn til landet. Statistisk sett er de høyest i forhold til arbeidsledighet, kriminalitet og skatteunndragelse. Derfor kan ordet integrering bli brukt negativt. For mine barn føler de ikke at dette ordet gjelder dem i det hele tatt. De kom før dette ordet kom på banene og den politiske agendaen. En bedre integrering i Norge vil skje gjennom at nordmenn også må åpne opp for å bli kjent med andre kulturer. La nordmenn få smake på den kulturen vi kommer fra og se de positive sidene, ikke bare krigen og traumene. Integrering er en prosess og det avhenger av hvilken definisjon man ønsker og bruke. Jeg vil aldri bli ferdig integrert fordi det er alt for mye jeg må lære. Det er et nytt språk å forstå. Å skjønne hva politikerne mener fra år til år. Det er kjøkkenspråk, jobbspråk, gatespråk, byråkratisk språk. Det er skiturer, hyttetur, telttur, fisketurer og alle andre turer. Man kan kjenne mennesker i mange år før man finner ut at man ikke egentlig kjenner dette mennesket. Eller at dette mennesket ikke kjenner meg. Hva betyr integrering for deg? Har jeg lyktes med å bli godt integrert når jeg snakker norsk, jobber og betaler skatt og går på skitur? Det kommer an på øynene som ser. ~ 43 ~

45 ~ 44 ~

46 Hva betyr ordet inkludering for deg? For meg betyr dette ordet at jeg er en del av samfunnet. Inkludering for meg betyr å være en ekte del av samfunnet. Det betyr også at man får samme muligheter som nordmenn. Safia, prosjektleder, 2011 ~ 45 ~

47 ~ 46 ~

48 4.2 Kultursensitivitet Jeg møtte en gang en jordmor som skulle jobbe med minoritetskvinner. Hun sa til meg at hun synes det var vanskelig å snakke med kvinner i niqab. Det er mangel på profesjonalitet. Hun tar vekk fra kvinnen retten til å være annerledes. Jeg blir rystet. Jeg er lei av å møte slike mennesker hver dag. De tar fra meg retten til friheten. Friheten til å velge. Jeg kan ikke se ansiktet til kvinnen og det gjør kommunikasjonen vanskelig sa jordmoren til meg. Jeg lyttet til henne og sa at din jobb er å lytte. Du skal se igjennom niqaben og se mennesket. Jeg ble irritert. Når skal mennesker akseptere andre mennesker slik de er?. I Amathea har vi konsultasjoner over telefon hvor vi ikke ser kvinnene i det hele tatt. Vi må alle jobbe med våre holdninger FØR hun kan møte disse kvinnene. Hvorfor stopper kommunikasjonen ved sløret? Det er fordi noen mennesker ikke vet hvordan de skal se på oss. Det finnes noen som kommer fra undertrykte regimer som gjerne vil brenne hijaben. På en annen side finnes personer som føler seg blottet i sin hijab her i Norge og skjuler seg bak en niqab. Samtidig som det er mye propaganda i denne debatten. Safia, prosjektleder, 2011 ~ 47 ~

49 5. Fortellinger om kjønnslemlestelse og ritualer. 5.1 Safia snakker om kjønnslemlestelse Hva er kjønnslemlestelse? (Safias egne over-head bilder) Omskjæring av kvinner kan deles inn i 4 typer/grupper Type 1: Klitoris er fullstendig eller delvis fjernet. Type 2: Klitoris og indre kjønnslepper er delvis eller fullstendig fjernet. Type 3: Infibulasjon. Deler av kjønnsleppene er skåret bort og sydd sammen. Type4: Andre former for manipulering av kvinnens kjønnsorgan. (Safias egne over-head bilder) ~ 48 ~

50 (Safias egne over-head bilder) Konsekvenser Kvinner som blir kjønnslemlestet vil i forskjellig grad oppleve konsekvenser av inngrepet. Psykiske eller fysiske. Medisinske konsekvenser Helsemessig Psykiske konsekvenser Cyster som følge av omskjæring. Ved klitoris. Svulster som bare vokser. Infeksjoner (Safias egne over-head bilder) Men helse bør ikke brukes som argument i kampen mot kjønnslemlestelse fordi ikke er alle som har skader eller plager. Dermed vil disse kvinnene ikke gjenkjenne seg i beskrivelsen. ~ 49 ~

51 ~ 50 ~

52 5.1.3 Myter ~ 51 ~

53 ~ 52 ~

54 5.2 Safia forteller om kjønnslemlestelse og religion Kjønnslemlestelse blir ofte sett på som noe som skyldes religion. Hva sier religionen egentlig om dette? Artikkel fra Adresseavisen - Religiøse ledere må på banen Det er på tide at folk blir kjent med hva religionen deres egentlig står for. Sannheten må frem, sier sykepleier Safia Y. Abdi. SÆBA BAJOGHLI Publisert: kl. 06:57 Endret: kl. 06:57 Norsk-somaliske Safia Yusuf Abdi har i flere år kjempet mot kjønnslemlestelse både i Norge og i Somalia. Abdi var nylig i Trondheim, og reagerte kraftig på at islam misbrukes for å legitimere omskjæring: Dette er en praksis du finner overalt blant kristne, muslimske og ikke-religiøse. Men det finnes ingen religion i verden som sier at kvinner skal kjønnslemlestes. Derfor må alle religiøse ledere, med ulik etnisk bakgrunn, stå frem og fortelle sannheten. For dette skjer ikke bare i Somalia, understreker Abdi. Hun mener de som sier de omskjærer etter sunna-tradisjonen (fjerning av forhuden på klitoris, med eller uten tuppen av klitoris) har misforstått religionen: Sunna handler om hvordan vår profet levde. Vår profet Mohammed, Gud velsigne hans navn, hadde ikke omskåret sine døtre, og heller ikke hans koner var omskåret. Dette er tradisjoner som ligger langt tilbake, som imamer kunne gjort noe med tidligere, mener Abdi. Selv ble hun omskåret da hun var liten jente. Min mor gråt da jeg fortalte henne at dette ikke hadde noe med islam å gjøre. Det vi kan gjøre for å få slutt på dette er gjennom kunnskap, utdanning og religion. Kilde: Adresseavisen ~ 53 ~

55 ~ 54 ~

56 Hva sier Islam om kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse ble sett som et islamsk fenomen. Dette skapte stigmatisering. Islam sier at du skal ikke endre kroppen slik gud har skapt den. Når somaliere sier at de gjør det av religiøse grunner er det på grunn av sunna. Sunna betyr hvordan profeten levde som er en hadit, en fortelling. Det som fortelles er at hans koner var omskåret og hans jenter var omskåret. Men det finnes ikke noe skriftlig ord som beviser om profetens koner var omskåret. Så kommer spørsmålet. Hva er religionens betydning i forhold til dette? Det er religiøse lederes egen mangel på kunnskap om dette tema. De hellige bøkene sier at kroppen skal ikke endres fra slik den er skapt Safia, prosjektleder, 2011 Artikkel hentet fra Adresseavisen: - Kvinnelig omskjæring forbrytelse mot islam Imam Sheik Abdinur Mahamoud ved moskeen i Trondheim mener islam er det beste middelet for å forhindre kvinnelig omskjæring. SÆBA BAJOGHLI Publisert: kl. 06:57 Adressa.no Endret: kl. 07:02 Som en av de første imamene i landet tar Abdinur tydelig og klar avstand fra omskjæring av jenter: Islam er i mot og tar avstand fra omskjæring av jenter. De som omskjærer krenker islam. Religionen må derfor spille en sentral rolle for å forebygge dette. Jeg vil gå i front og samarbeide med fagpersoner, sier imamen. Neste måned står han i spissen for en konferanse som fokuserer på hvordan omskjæring kan forhindres. Med regjeringens handlingsplan mot omskjæring rett rundt hjørnet, deltok helsearbeidere, mottaksansatte og kommuneansatte på en konferanse om kvinnelig omskjæring i Trondheim fredag. Her ble menns viktige rolle i kampen mot praksisen understreket. Imamer hovednøkkelen kampen mot omskjæring. Også Islamsk råd har tidligere stilt seg bak regjeringens kamp mot praksisen. Gammel tradisjon Imamen selv er klar på sitt syn: ~ 55 ~

57 Islam forbyr omskjæring totalt. Profeten vår sier at alle har et ansvar for å hindre at andre skal lide. Derfor er omskjæring en forbrytelse mot islam, sier han. Hvorfor kan noen da forklare praksisen ved å vise til islam? De som linker dette til islam, kjenner ikke religionen. Kvinnelig omskjæring har forekommet i tusenvis av år. Skikken kom til Somalia fra faraoene i Egypt på grunn av handelsforbindelser. Men det er tradisjon, ikke religion. Gud har skapt en frisk kropp, den skal man ikke forandre, sier imamen. Les også: - Religiøse ledere må på banen Den profilerte sykepleieren Safia Y. Abdi sier utsagnet kommer sent, men godt: Imamer burde fortalt sannheten om islam og andre religioner for tusener av år siden. De er hovednøkkelen. Men jeg er veldig takknemlig for at han er blant de første som snakker i media, sier Abdi. Mødre endrer holdninger I det teppelagte rommet innerst i moskeen i Kjøpmannsgata sitter imamen sammen med Osman Abdullahi Mohamed og bystyrerepresentant Ismail S. Elmi (Ap). Vi ser at flere voksne kvinner endrer holdninger gjennom en prosess. Før fikk de vite at de var en god mor dersom døtrene ble omskåret, nå får de vite at de er en dårlig mor hvis det skjer. De har revurdert en sannhet de tidligere tok for gitt, bemerker Elmi. Kjenner ingen tilfeller Jeg tror miljøet er så lite at vi ville fått vite om det dersom det skjedde. Men der vi kommer fra blir nesten alle omskåret. Vi må kjempe og forebygge slik at ~ 56 ~

58 ~ 57 ~

59 5.3 Safia forteller om ritualer i Somalia ~ 58 ~

60 5.3.1 Omskjæring av kvinner Omskjæring av jenter og kvinner er kulturelle ritualer og ikke religiøse. Til tross for det går de ofte i hverandre. I den somaliske kulturen finnes det mange forskjellige ritualer. Mange av ritualene demonstrerer at kvinnene selv ikke kan bestemme over egen seksualitet. Her omtaler Safia noen ritualer som omhandler seksualitet, reproduktiv helse og kjønnslemlestelse: Hvor mange kvinner blir omskåret i dette øyeblikket? Hvor mange kvinner skriker av smerte? Når solen går ned vekker det sterke følelser i meg. Før fryktet jeg solnedgangen. Den røde fargen når solen går ned. Hva er det som kommer? Hva skal skje? Skal han slå og voldta meg? Jeg vil hjem til pappa så han kan beskytte meg. Men jeg kan ikke. Det er krig og frykten jager gjennom meg. Men jeg kan ikke gå noe sted. Det er krig. Livet! Det er laget en film som heter fra solnedgang til soloppgang. (lenke) Den er bare 3 minutter. Den handler om å knytte solnedgangen til nordlys og den handler om å vekke tankene rundt at natten kommer og hva den kommer med Safia, prosjektleder, ~ 59 ~

61 I Somalia utsettes 90 av jenter for kjønnslemlestelse. Den vanligste typen er infibulering og jenter omskjæres vanligvis når de er mellom 5 og 8 år. Mer informasjon finnes på: Bryllupsnatten I somalia er bryllupsnatten en kvinnes første møte med sex. Bryllupsnatten er den første natten, hvor kvinnen skal hvile og dagen derpå skal hun åpnes. Men dette skal kontrolleres. Mannens kusine eller en annen kvinnelig slektning, som tante eller søster skal komme og se at kvinnen er skikkelig sydd og ikke har vært åpnet før. Hun må vise seg frem til familien hans. Det er slik hun godkjennes.. Mannen må prøve seg. Dersom han ikke selv klarer å åpne henne ved penetrasjon, henter kvinnene i hans familie en jordmor som kan åpne henne. Det er en skam for mannen dersom han ikke selv klarer å åpne kvinnen ved penetrasjon, og må tilkalle hjelp. Dette er en skam også for familien, og hjelpen må derfor komme i hemmelighet. Når jordmoren kommer bruker hun en mailin. Det er en slags metalpinne som vanligvis brukes for å pynte øynene. Hun tar toppen av mailin og bruker denne til å dra ut toppen av den omskårne huden og skjærer et lite kutt. Mens kvinnen blør kommer mannen inn og åpner resten ved samleie Safia, prosjektleder, Olje-dagen Når en kvinne er gravid blir hun ofte veldig syk. Det kalles wallax. Da er folk rundt henne veldig glade for de forventer en gutt. De ønsker alltid en gutt som kan arve etter sin far. Hun blir fulgt opp og når hun er 7 måneder gravid har det en spesiell betydning. Det betyr at det er stabilitet i hennes graviditet. Dette ritualet kan ikke utføres når hun er 6 måneder gravid på grunn av troen på en spontanabort. Men ved 7 måneders graviditet er den store faren over, og dagen er kommet. Oljedagen. Da skal kvinnen invitere alle jentene fra familie, venner og naboer hjem til deg. De kaller det madahsjup og det betyr at hun skal oljes. Kvinnene som kommer skal velsigne henne, barnet i magen og far. De skal velsigne fødselen og ønske henne at fødselen skal bli kort og fin. Det som skjer er at kvinnene lager god mat sammen og så skal de spise. Dagen etter har de bakt masse kaker og gjort i stand masse småting. De legger frem et teppe og hun skal sitte i midten. Hun kler seg med klær som hun vet at hun skal kaste etterpå, fordi hun skal fylles opp med olje. Oljen helles i en veldig stor skål med en stor øse. Kvinnene som har ~ 60 ~

62 litt penger tar med seg gaver i form av spesielle hodeskjerf, som heter shasx harir. Det er et firkantet skjerf i silke som hun senere skal bruke på hodet. Den eldste kvinnen i forsamlingen skal starte med å helle en øse olje på den gravides hode. Så skal alle kvinnene etter tur helle en øse med olje over kvinnens hode. Etter denne seremonien er ferdig får kvinnen gaver og det er en nydelig og betydningsfull seremoni. Så er det bare å vente til barnet kommer. Når barnet har sett lys kalles kvinnen umol og hun skal bli godt tatt vare på. Ordet umol betyr sårbar person, og betegner en kvinne som har fått barn og trenger all den hjelp og pleie hun kan få. En kvinne som fortjener å bli tatt vare på. I 40 dager går ikke kvinnen ut av huset Prosjektleder Safia dagers festen Etter 40 dager som umol er kvinen klar til å gå tilbake til sitt ekteskapelige liv. Hun skal pyntes og vaskes og det er nesten som et lite bryllup på nytt igjen. Familien har valgt en person som skal ta barnet med ut av huset for henne. Den utvalgte kommer til huset etter frokost og tar med barnet ut. Familien har valgt en person med godt rykt og god oppførsel til denne oppgaven. Han tar med seg barnet og går en runde rundt huset. Han sier ordene saan teyda raax som betyr følg i mine fotspor. Dette er barnets møte med samfunnet. Hvis barnet er en gutt så slaktes en sau for å feire. Dersom barnet er en jente får hun ikke så stor oppmerksomhet. Men dette er også kvinnens møte med å komme tilbake til seksuallivet med sin mann. Prosjektleder Safia ~ 61 ~

63 5.4 Kampen mot at barn blir utsatt for kjønnslemlestelse ~ 62 ~

64 Safia, du var med i implementering av heftet Womens Rights hvor FN var tilstede ved å styrke kvinners rettigheter i krig. I et intervju sa du at prisen og den smerten må vår generasjon tåle for at våre barn skal slippe å komme under kniven. Vi må akseptere at smerten det medfører for oss som foreldre at våre barn blir sett på må vi tåle for at de skal slippe den større smerte det vil medføre hvis de blir kjønnslemlestet. Men, det kommer til å ta tid. Vii må vise alvoret og at vi ikke kommer til å akseptere dette. Vi må ikke bare snakke, men vi må vise action. Selv om folk er mot meg i forhold til denne uttalelsen så har ting skjedd. Safia, prosjektleder, 2011 Bør man straffe foreldre som har omskåret sine barn før de kom til Norge? Ja. Mange land har en lov mot omskjæring. Kenya har og mange andre land har det. Likevel har foreldrene gjort det. Dermed har de brutt loven både i sitt hjemland og her i Norge. Men innvandrere fra Somalia, et land hvor det ikke finnes en slik lov er en annen sak. Vi vet at jenter tas ut av landet og omskjæres i Norge, i Frankrike, i England og andre land. I Norge kommer vi ikke langt om vi ikke klarer å lage bevis. Ansvaret liger ikke bare på foreldrene. I Norge har vi meldeplikt. Det er offentlige ansatte og andre som også har plikt til å melde ifra ved mistanke. (Prosjektleder Safia) ~ 63 ~

65 ~ 64 ~

66 ~ 65 ~

67 6. Safias metoder Safia starter ofte foredrag og innleder grupper med å dele sin egen historie. Hun er naken og sårbar ved å stille seg slik hun gjør. Hun stiller seg naken for å øke bevisstheten bland kvinnene hun møter og for å åpne armene for dem. Det er ikke dem og oss. Det er oss! Det er vi! Safia er en multikunstner som i aller høyeste grad bruker seg selv i alt hun gjør. Hun poengterer ofte at det er viktig å snakke om sine opplevelser, men at reaksjonene fra salen kan være forskjellige. Mange av disse kvinnene er mestere i å snakke om andre, men er lite reflekterte i forhold til seg selv. Jeg vil bruke meg selv som eksempel. Så kan andre høre min historie og kanskje tenke over sitt eget liv. Det å snakke om min erfaring og min opplevelse av det er det jeg kan snakke om. Jeg kan ikke generalisere om dette tema. For hvis jeg gjør det så går jeg bort fra den enkeltes liv og oppfatning av egen situasjon. Dette kan være støtende og virke mot sin hensikt. Safia, prosjektleder, Tillitsarbeid og tilnærming Bruker du mye tid på tillitsarbeid? Ja jeg bruker mye tid og mange midler for å nå inn i deres hjerter og vise dem at dette ikke er rett Safia, prosjektleder, 2011 Ber somaliske kvinner deg om å komme? Mange stopper meg på gaten og ber meg om å komme. Enkeltindivider inviterer. De sier kom og hjelp oss. Vi har masse problemer. Du jobber med kjønnslemlestelse, men vi har ikke fått noe informasjon. Kan du ikke fortelle oss også. Mennene er veldig tilbakeholdene. De synes det er stygt å snakke om dette. Jeg tar en annen metode ovenfor dem. Jeg ber dem om å organisere seg. De trenger kanskje bolig. Da kan jeg hjelpe dem med det og be dem om å organisere seg slik at de sammen kan stå sterkere ~ 66 ~

68 Safia, prosjektleder, 2011 Hvem andre ber deg om å komme? Flyktningmottakene har laget et opplegg for asylmottak hvor de ber meg komme for å holde foredrag. Deltagerne er de ansatte ved mottakene og det er en stor konferanse hvor jeg kommer og gir informasjon om kjønnslemlestelse. Heldigvis er dette tema lagt inn i introduksjonsprogrammet. På denne måten blir alle introdusert til tema og får vite at dette ikke er lov i Norge. Både vold i nære relasjoner og i forbindelse med traficing og lignende. Det er et obligatorisk møte Safia, prosjektleder, ~ 67 ~

69 GJESTEN Plutselig va ho her, midt i mørketia, nord for det meste. Smilet hennes va åpent, varmt og vennlig. Ho hadde gylden hud, fargerike klær og tre små døtre på slep. Ho hadde vært butikkeier og buss-sjåfør i Mogadishu og hadde dramatiske ting å fortelle. En lørdag inviterte ho oss hjem på middag. Hallo, det va jo vi som skulle invitere! Men gjesten kom oss i forkjøpet. Ho satte frem alt anna enn lørdagsgrøt: Krydra fårekjøtt med ris og oppskårne banana. Vi fikk det beste. Ka vi snakka om den ettermiddagen, huska æ ikkje. Men det ble mye latter og sang. Da æ dro tel med ei lokal folkevise, henta ho tromma si som ho kalla førr djembe. Når ho slo med handflata på den, hørtes det ut som om lyden kom fra jordas eget hjerte. Ei skikkelig, proff djembe ønska æ mæ. Men æ skjønte at det va dyrt, flere tusen krona. Den lages for hånd, og det e et helt styr å få stramma skinnet skikkelig. Da vi kjørte hjem, va det akkurat som om mørketida hadde sluppet taket litt. Ungan mine hadde fått rose på kinnan. Stjernen glitra som barnetimegodt i himmelskåla. Det kunne virke som den dama hadde tanke for flere enn bare oss. Ved juletider bakte ho afrikanske smultbolla og kjørte rundt med en pose te alle ho kjente på selveste julaften. Julenissen va blitt muslim. Åran gikk. Den nye gjesten tok utdanning: Folke og ungdomsskole, videregående, sykepleier pluss en mastergrad på Universitetet i Oslo. Døtrene hennes vokste tel, det samme gjorde ungan vårres. Av og til va ho såkalt kulturelt innslag på ei eller anna tilstelning. Med sitt vesen, sin sang og sin djembe, kunne ho forvandle et reservert publikum med korslagte arma til en dansende biomasse på under 2 minutter. Ho bor ikkje her nu, men ei djembe fikk æ da te slutt. Ho ville ikkje vite av betaling. Den tar æ frem rett så det. Om det så e på en lørdagskveld. Kanskje får æ høre jordas hjerteslag enda en gang? Ola Bremnes ~ 68 ~

70 6.2 Musikk Hva betyr musikken for deg Safia? Sangen Malaika, handler om en forskjell mellom en man og en kvinne. Med posjekter i Mogadishu kom Norsk Sykepleierforbund inn og støttet med finansiering for å lage dramaet/skuespillet et tradisjonelt somalisk bryllup ; Ja. Vi fikk for å lage oppsetningen og fremførte 3 forestillinger laget av disse somaliske ungdommene. Vi hadde en stor forestilling for somalierne på en båt. Skuespillet er på norsk og somalisk. Vi fremførte den første gang på somalisk. Vi hadde kjøpt material i Somalia. Det var 14 ungdommer av dem som var med på turen og de fikk gjøre noe produktivt. Ungdommene fikk 7800 kr hver som skuespillere for alle forestillingene og øvelsene tilsammen. Den ble brukt av Hamar og av IMDI. Det ble en stor suksess og alle var svært begeistret. Både myndigheter, publikum og skuespillere. Samtidig jobbet vi bilateralt med arbeidet i Mogadishu. Safia, prosjektleder, ~ 69 ~

71 Ola Bremnes, norsk trubadur: Kampen mot kjønnslemlestelse-en ildsjels beretning Med sin ustoppelige energi skapte Safia mye positivitet i Harstad-området. Hun har et veldig stort kontaktnett, og fikk i gang ting. Bl. a var hun med på å starte Multikultura-konsertene i Harstad (fikk meg med på det og). De går fortsatt hver høst i Kulturhuset, og trekker mellom publikummere hver gang. Konsertene er fargerike, spennende og appellerer både til innvandrere og lokale publikummere. Etterpå er det mat å få, masse mat som for nordmenn fremdeles oppleves som annerledes og eksotisk. Alle ble glade i Safia her fordi hun først og fremst var og er et varmt, medfølende, generøst og kreativt menneske med masse humor. Sånt er alltid bra for hjertet. Er stolt av å kjenne en som henne! Ola Bremnes, trubadur, Mat Når Safia skal møte kvinner er det ofte mat i bildet. Mat og servering koster mye penger, men hvorfor velger Safia å prioritere dette? Mat og gjestfrihet er noe som ligger dypt inne i vår kultur. Når noen kommer på besøk skal det stå noe godt på bordet. Hos oss trenger du ikke en middagsinvitasjon. Du kommer og banker på døren. I Blåbærhaugen var det lignende. Vi fyller opp et fat og setter oss og snakker. Er det sommer så kan vi ta med maten ut. Det jeg har lært her i Norge er at alle seminarer og møter har mat. Om det så er bare kjeks og frukt, eller rundstykker. Men jeg kan ikke servere brød og pålegg for det har jeg ikke lært. Jeg liker å servere skikkelig afrikansk mat. Mat er en arena hvor folk sosialiserer seg. Mat er mennesker. Uten mat kan ikke mennesket leve. Det er for meg naturlig å ha mat hvis jeg skal invitere noen til å komme snakke. Jeg har vært borti mennesker i Norge hvor jeg har kommet på besøk og blitt avvist i døren fordi de sitter og spiser. Slik fungerer det ikke i Afrika. Mat er for oss en måte å snakke på og å ha et menneskelig samvær. Og det å bli servert betyr at man blir satt pris på. Og jeg serverer maten blir så glad for å gi noe. Å ikke bare ta noe fra kvinnene. Det er en form for samtykke hvis man kan bruke det ordet. Det er en måte å samtykke til samværet, og å snakke om harde tema. På denne måten distanserer vi oss ikke fra tema, men virkeliggjør det. Hvis vi bare sitter og ~ 70 ~

72 snakker og går hvert for oss har vi distansert oss fra mennesket og fra tema. Jeg er en person som er vokst opp i et samfunn hvor man deler ting. Hvor man gir og tar. Jeg gir konstant og kvinnene tar imot. Det er mye arbeid og koster mye penger med all denne serveringen. Og det tar lang tid og organisere alt. Men det er ikke tid som er tatt fra oss. Det er tid vi får i form av tid til å være sammen. Det er snakk om menneskets integritet ved å sette pris på hverandre. Ved å bli servert og ved å bli tatt imot. For meg er maten en gave fra meg som gir og til den som tar imot. Mat tiltrekker seg også mennesker. Om vi inviterer leger til en fagdag uten lunsj kommer de ikke. Men om det står lunsj eller pizza på programmet kommer det flere folk. Noen ganger sier jeg at jeg kan handle inn maten og så kan kvinnen lage den, og dette gir dem stolthet. De vil gjerne lage mat til meg og andre, men ikke alle har midlene til å lage store måltider. Men gjennom å handle inn masse mat som kvinnene selv lager ivaretar jeg dere integritet. Mange kommer på møter kun for maten sin skyld., det er ikke fordi de er sultne, men fordi de liker det sosiale samværet rundt maten. Noen ganger når jeg skal til asylmottak sier jeg på forhånd at jeg vil ha servert mat, for eksempel fra Irak eller Iran eller Somalia. Så setter kvinnene seg i sving og bruker tid på å ordne store måltid. Da er de stolte når jeg kommer og skal snakke om vanskelige tema. Da er de stolte i en vanskelig hverdag fordi de kan få vise en positiv del av sin kultur. Helheten snur. De setter fatet med en del av sin kultur på bordet og så har vi en kommunikasjon. For meg er det viktig å anerkjenne dem som lager maten. Gjennom foredraget takker jeg derfor de kvinnene som har laget maten og jeg anerkjenner deres kompetanse. Jeg ser hver enkelt flyktning og asylsøker. Jeg gir dem muligheten til å bidra til fellesskapet og fortelle om seg selv og sin kultur gjennom maten. Det ligger også i dette at jeg viser interesse for dem. Vi bruker mange timer sammen og må ha næring. Så selv om all denne maten koster veldig mye penger og jeg bruker veldig mye tid på å handle inn, på å stå på kjøkkenet, på å servere så er det verdt det, for jeg ser effekten. Det gir en døråpner inn til kvinnene. Det er en åpning inn til mennesket. Når kvinnene har laget og servert maten er vi blitt kjent på et annet nivå enn bare ved å hilse på hverandre og vi kan da snakke om vanskelige tema. En kvinnes jobb er i mange kulturer å passe barn, å lage mat for familien sin. Dette er noe kvinner har gjort i årtusener, og som er noe kvinner kan. Og ved å vise glede over det de kan setter jeg pris på dem. Noen ganger lager jeg maten selv og andre ganger gir jeg kvinnene mulighet for å lage det selv. Men det er forskjellige kulturer. I møte med en kurder opplever jeg at de er mer vestlige. Mange av disse gruppene foretrekker for eksempel at vi bestiller mat. For eksempel bagetter, eller fra en restaurant. I møte med somaliere er det viktig med halal mat. Da er det viktig at de selv kan lage det så de er trygge på at kjøttet er riktig og at deres tro er respekter. Moderne jenter fra etiopia, Eritrea og Rwanda har ingen problemer med at vi bestiller pizza i istedenfor å stå på kjøkkenet. Når det er seminar sitter vi i mange timer og mitt prinsipp er at alle skal få snakke. Alle skal få sagt det de har på hjertet. Det sliter på kroppen fysisk og psykisk og vi må ha mat når timene går. Prosjektleder Safia ~ 71 ~

73 Klesdrakten. Det er forskjellig hvordan kvinnene fra øst og vest afrika kler seg. Jeg har vokst opp med å bruke slør, men ikke med å bruke heldekkende hijab. Det handler også om respekt. Jeg kler meg forholdsvis vestlig. Men i møte med mennesker, for eksemeple fra somalia, vil jeg være meg selv. Da vil jeg ha på meg langt skjørt og dekke håret. Når jeg noen gang bruker vestlige klær gjør jeg dette for å passe inn, eller av respekt for andre kulturer. Men så fort jeg har muligheten vil jeg tilbake til mine tradisjonelle klær. Prosjektleder Safia 6.4 Prosess Å jobbe i prosess. Det er plasser du kommer tilbake til? Hvorfor? Det er på grunn av enkeltindivider. Det er kvinner som nekter å åpne seg som sliter med blodforgiftning og infeksjoner. Likevel nekter de å åpne seg. Jeg vil ikke bære dem med tvang til sykehuset. Så jeg må komme tilbake gang etter gang og hjelpe henne og andre som henne. Andre ganger må jeg tilbake i forum. Mødrene til allerede omskårne jenter nekter dem å åpne. De tørr ikke. Hva skal det bli av med jentene deres om de åpner seg? De kommer ikke til å bli gift sier de gamle koner. Døtrene får problemer på skolen. Under eksamen får de problemer fordi de tørr ikke gå på do. De vet at de kommer til å bruke for lang tid fordi de ikke klarer tisse. Men de klarer ikke holde seg. De må gi opp, levere inn og gå. Uten utdanning ingen fremtid. Det er så mange enkeltskjebner jeg bærer med meg i hjertet. Det er en prosess som er i gang og det er enda flere som har behov for mer trygghet for å bekjempe dette. når man er trygg på sin kultur, trygg på sin religion, trygg på sin utdanning, da vil vi får bukt med problemet. Men så lenge folk ikke har utdanning, og så lenge enkelte religiøse ledere kommer ut med argumentere for FGM er det en lang kamp igjen. Safia, prosjektleder, ~ 72 ~

74 6.5 Utvalgte media utklipp, priser, utmerkelser og utgivelser. ~ 73 ~

75 ~ 74 ~

76 ~ 75 ~

77 ~ 76 ~