Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Vegår, Fylkeshuset Dato: Tid: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Vegår, Fylkeshuset Dato: Tid: 12:00 Innkallingen er sendt til: Navn: Atle Svendal Terje Stalleland Arne Thomassen Irene Henriksen Aune Signe Sollien Haugå Marianne Landaas Linda Jenssen Fra administrasjonen: John G. Bergh Bent Sørensen Lisbeth Ramsdal Funksjon: Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Daglig leder Rådgiver Konsulent Kopi: Vararepresentantene Forfall meldes snarest mulig til Side1

2 Saksnr Innhold ST 14/9 Godkjenning av protokoll fra styremøte 07. februar 2014 ST 14/10 Oppfølging av tildelte tilskudd mars 2014 ST 14/11 Avkastning på fondets kapital pr ST 14/12 Forvaltning av Aust-Agder utviklings- og kompetansefonds kapital fra ST 14/13 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond - styresammensetning - selvstedighetskrav ST 14/14 UTLYSNING AV MIDLER I 2014 ST 14/15 Eventuelt til 14. mars Side2

3 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Saksnr. Utvalg Møtedato 14/9 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 07. FEBRUAR FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 07. februar 2014 godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra styremøte 07. februar 2014 Side3 1

4 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Saksnr. Utvalg Møtedato 14/10 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond OPPFØLGING AV TILDELTE TILSKUDD MARS FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Side4 1

5 2. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til rutine for håndtering av tildelte tilskudd, skal det ved hvert styremøte informeres om status angående delutbetalinger og sluttutbetalinger i de ulike prosjektene. 3. TILSAGN GITT I 2011 Sluttutbetaling er foretatt til prosjektet Cardialarm og mottaker Cardialarm AS med kr Tilsagn nr 2011/10. Sluttutbetaling er foretatt til prosjektet Samarbeid om marin forskning og faglig utvikling i Agder med kr Tilsagn nr 2011/05. Det er nå ingen flere utbetalinger på tilsagn gitt i TILSAGN GITT I 2012 Sluttutbetaling er foretatt til prosjektet Mobilisering innovasjon velferdsteknologi og mottaker Arena Helse med kr Tilsagn nr 2012/ TILSAGN GITT I 2013 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Vedlegg: Oppfølging av tildelte tilskudd 2011 og 2012 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 14/11 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond AVKASTNING PÅ FONDETS KAPITAL PR FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Side8 1

9 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Ved inngangen til 2014 hadde kompetansefondet en markedsverdi på 374,3 mill. kroner. Denne var fordelt med 70,5 mill. kroner i utenlandske aksjer, 32,5 mill. kroner i norske aksjer, 164,5 mill. kroner i norske obligasjoner, 74,6 mill. kroner i utenlandske obligasjoner, 31,9 mill. kroner i eiendom og 0,3 mill. kroner i bank. Ved utgangen av januar 2014 hadde kompetansefondet en markedsverdi på 371,4 mill. kroner. Denne var fordelt med 80,0 mill. kroner i utenlandske aksjer, 29,0 mill. kroner i norske aksjer, 152,1 mill. kroner i norske obligasjoner, 75,8 mill. kroner i utenlandske obligasjoner, 32,1 mill. kroner i eiendom og 2,5 mill. kroner i bank. Kapitalforvaltningsstrategien for Aust-Agder utviklings og kompetansefond er endret fra Utenlandske aksjer/aksjefond er økt med 5 % og Norske omløpsobligasjoner er redusert med 3 % og eiendomsfond er redusert med 2 %. Denne endringen ble gjennomført i januar. Rebalanseringsgrensen ble pr i tillegg endret fra 2 prosentpoeng til 3 prosentpoeng. Strategien inneholder regler for sammensetning av porteføljen og eventuelt rebalansering av porteføljen. Porteføljen skal etter AAUKs strategi for 2014 ha følgende sammensetning: Norske aksjer/aksjefond 8 % Utenlandske aksjer/aksjefond 22 % Sum aksjer 30 % Norske omløpsobligasjoner 41 % Utenlandske omløpsobligasjoner 20 % Sum obligasjoner 61 % Eiendomsfond 8 % Bankinnskudd 1 % Investeringsporteføljens fordeling på ovennevnte aktivaklasser ved utgangen av januar, april, juli og oktober skal legges til grunn for beslutning om det skal foretas rebalansering eller ikke. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 3 prosentpoeng fra Side9

10 strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer og/eller obligasjoner avviker med mer enn 3 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond. Når det gjelder fordeling på aktivaklasser ved utgangen av januar 2014 har utenlandske aksjer en andel på 21,5 %, norske aksjer en andel på 7,8 %, norske obligasjoner en andel på 40,9 %, utenlandske obligasjoner en andel på 20,4 %, eiendom en andel på 8,6 % og driftskontoen en andel på 0,7 %. Per er det ingen avvik i fordelingen på aktivaklassene eller den samlede aksjeandel som avviker mer en 3 prosentpoeng. Det skal derfor ikke foretas rebalansering per Vedlagt følger et tabellsett fra rapporteringssystemet til Gabler AS som danner grunnlag for drøftingen i saken. 3. NÆRMERE OM AVKASTNINGEN PR Tabellen porteføljeoversikt siste måned, viser markedsverdien på totalporteføljen fordelt på aktivaklasser for januar måned. Videre vises aktivasammensetningen og avkastningen og utviklingen i referanseindeksene, også det fordelt på aktivaklasser. Som det går frem av tabellen er verdien redusert med 0,2 mill. kroner i januar måned. Den fordeler seg med en reduksjon på 2,3 mill. kroner i utenlandske aksjer og 0,9 mill. kroner på norske aksjer. For norske obligasjoner er det en økning på 1,6 mill. kroner og for utenlandske obligasjoner en økning på 1,2 mill. kroner. For eiendomsfondet er det en økning på 0,1 mill. kroner. Samlet er det en avkastning i januar på - 0,1 %. Referanseindeksen viser en reduksjon på 0,2 %. Dette gir en meravkastning på 0,2 %. (avrunding) For utenlandske aksjer er det en reduksjon på 2,8 %. Referanseindeksen viser en reduksjon på 3,2 % slik at det blir en mereavkastning på 0,4 %. For norske aksjer er det reduksjon på 3,1 %. Referanseindeksen har en reduksjon på 2,4 %. Dette gir en mindreavkastning på 0,7 %. Norske obligasjoner har en avkastning på 1,1 %. Referanseindeksen har en avkastning på 0,7 %. Det gir en meravkastning på 0,4 %. Utenlandske obligasjoner har en avkastning på 1,6 %. Referanseindeksen har en avkastning på 1,6 %. Det gir en avkastning som er lik referanseindeksen. Eiendom har en avkastning på 0,4 %. Referanseindeksen øker med 0,4 %. Det gir en avkastning som er lik referanseindeksen. Når det gjelder avkastning siden 2004 er globale aksjer den eneste aktivaklassen som har mindreavkastning i forhold til indeksen. Tabellarket for porteføljeoversikt i % viser totalporteføljens utvikling siden oppstart av forvaltningen i mai 2004 og frem til og med januar Her vises bl.a. gjennomsnittlig årlig avkastning på porteføljen og for referanseindeksene. Som en ser både av tabellen og figuren har fondet når vi ser hele perioden under ett en årlig meravkastning på 1,0 %. Side10

11 Videre viser vedlagt ark for relativ avkastning avkastningstall for hvert av de siste 4 kalenderårene og de siste 3, 6 måneder, samt grafiske framstillinger av avkastningsavvik, forklaring til porteføljeresultat og tracking error. 4. KONKLUSJON Fortsatt er det stor usikkerhet knyttet til den finansielle utviklingen og det er vanskelig å si noe om avkastningen i 2014 på bakgrunn av utviklingen den første måneden i året. Januar har isolert sett en liten negativ avkasting i en periode hvor aksjemarkedet har gått noe ned. Porteføljen har som nevnt totalt en liten mindreavkastning i januar. Utenlandske aksjer og norske aksjer har i januar en mindreavkastning. Eiendom har i januar en avkastning som indeksen. Resten av aktivaklassene har en meravkastning i januar. Vedlegg: Avkastning pr Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 14/12 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond FORVALTNING AV AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFONDS KAPITAL FRA FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Valg av forvaltere av fondets kapital fra gjennomføres som en innkjøpsprosess som ivaretar kravene i lov om offentlige anskaffelser. 2. Dagens sammensetning av aktivaklasser legges til grunn for innkjøpsprosessen. 3. Eiendomsporteføljen inngår ikke i innkjøpsprosessen. 4. Gabler AS bistår inntil videre fondet med innkjøpsprosessen. 5. I styremøtet vil en komme tilbake med en tilråing vedrørende om en bør velge en depotløsning og eventuelle konsekvenser som følger av dette. Side15 1

16 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Det ble høsten 2010 gjennomført et offentlig anbud for forvaltning av kompetansefondets kapital. Avtaleperioden er 3+1 år. De nåværende avtaler utløper rundt årsskiftet 2015/ FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Det har vært uklart om kompetansefondet er omfattet av lov og forskrift for offentlige anskaffelser. I den forbindelse har en innhentet en juridisk vurdering fra Kluge advokatfirma DA som har kompetanse innen offentlige anskaffelser. (vedlegg) En har i tillegg bedt om presiseringer vedrørende dette fra samme advokatfirma. (vedlegg) Advokatfirmaet konkluderer med at Kompetansefondet antakelig er omfattet av lov om offentlige anskaffelser, men at forvaltning av fondets kapital ikke er omfattet av forskriftens bestemmelser. Dette betyr at en ikke er nødt til å gjennomføre en full offentlig anbudsprosess, men at lovens krav kan ivaretas ved at man forespør tre leverandører innen hver aktivaklasse. En har i tillegg fått presisert fra Kluge DA at en ikke kan forlenge gjeldende kontrakter ut over fire år da dette vil være en ulovlig anskaffelse etter lov om offentlige anskaffelser. Kluge konkluderer også med at en avtalehorisont på 4 år er å anse som det tidsperspektiv en slik avtale skal ha etter loven. Kompetansefondet har tidligere i flere omganger i samarbeid med rådgiver gjennomført anbudsprosesser for anskaffelse av forvalter for de aktuelle aktivaklasser. En har gode erfaringer med dette, men prosessen er både tidskrevende og ressurskrevende. Prosessen er også tids- og ressurskrevende for de som byr på produktene som etterspørres. En del av kapitalforvalterne er globale, og har ikke kompetanse eller erfaring med norske anbudsprosesser, og man vil derfor kunne få et smalere utvalg av forvaltere å velge mellom. Uansett vil man måtte evaluere innkomne tilbud nøye etter et sett av kriterier for å få en systematisk evaluering av tilbudene. Det finnes alternativer til dagen løsning for forvaltertjenester. Styret er blitt presentert for en depotløsning som Gabler AS har. Der kan en velge mellom forskjellige forvaltere innen en aktivaklasse, og hvor det er enklere at rebalansere og evt. bytte leverandør underveis. I tillegg finnes det løsninger hvor en frittstående rådgiver/forvalter ivaretar forvaltningen ut fra strategien og hvor forvalter til en hver tid velger de produkter som forvalter mener er de beste. Når det gjelder en depotløsning vurderes det som problematisk at Gabler AS som er rådgiver for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er en av leverandørene av depotløsning. En vil i en innkjøpsprosess for en deponiløsning ikke kunne bruke Gabler AS som rådgiver. Når det gjelder en frittstående forvalter som velger produktene for kompetansefondet vurderes det slik at dette vil være enklere å administrere, men at den rolle styret i dag har i arbeidet med kapitalforvaltningen vil bli redusert. Det er viktig at styret har en aktiv rolle i kapitalforvaltningen, da det er en av de sentrale oppgavene i kompetansefondet. Side16

17 Når det gjelder eiendomsporteføljen er denne ikke likvid og kan derfor ikke inngå i anskaffelsesprosessen. Gabler AS bisto fondet ved forrige anbudsprosess og det vil være naturlig at en også bruker Gabler AS til den kommende innkjøpsprosess hvis en ikke skal anskaffe en depotløsning. 4. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at anskaffelsesprosessen for forvaltere fra gjennomføres som en innkjøpsprosess hvor en innhenter tilbud fra minst tre leverandører slik at en tilfredsstiller kravene etter lov om offentlige anskaffelser. En tilrår også at en fortsetter med dagens forvaltningsregime hvor en velger ut enkelforvaltere for hver aktivaklasse. Når det gjelder spørsmålet om en depotløsning kan en eventuelt be om tilbud med og uten deponi. En vil komme tilbake til styret vedrørende spørsmålet om en skal velge en depotløsning Eiendomsporteføljen er ikke likvid og kan derfor ikke inngå i innkjøpsprosessen. Sekretariatet tilrår at en inntil videre bruker Gabler AS som rådgiver i innkjøpsprosessen. Ved en eventuell innkjøpsprosess vedrørende en depotløsning vil en komme tilbake til konsekvensene av dette. Vedlegg: Uttalelse fra Kluge advokatfirma AS. Tilleggsuttalelse fra Kluge advokatfirma DA. Side17

18 NOTAT Til: Fra: Ansvarlig advokat: Vår ref.: Aust-Agder fylkeskommune ved Bent Sørensen Trine Riiber Thomas G. Naalsund \ \v1\trri Dato: Oslo, 19. november 2013 SAKEN GJELDER: Stiftelsen Aust-Agder utviklings- og kompetansefond - forholdet til anskaffelsesregelverket 1 INNLEDNING Jeg viser til e-post av samt til telefonsamtale den , der det ble gitt nærmere opplysninger om stiftelsens organisering og virksomhet. Det fremgår av e-posten av at det er to problemstillinger som ønskes besvart. For det første er det bedt om en vurdering av om stiftelsen Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er forpliktet til å følge regelverket om offentlige anskaffelser. Videre, forutsatt at stiftelsen omfattes av lov og forskrift om offentlige anskaffelser, er det spørsmål om stiftelsens anskaffelser av verdipapirer faller inn under regelverket. Jeg har oppfattet at det både gjelder kontrakter om kapitaltransaksjoner og kjøp av finansielle tjenester i forbindelse med slike. Vurderingene nedenfor er basert på det oversendte materialet og supplerende opplysninger i ovennevnte telefonsamtale. Jeg presiserer for ordens skyld at andre og mer utfyllende opplysninger kan få betydning for vurderingene og konklusjonene nedenfor. 2 ER STIFTELSEN OMFATTET AV LOV OG FORSKRIFT OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER? 2.1 Rettslig utgangspunkt Hvilke oppdragsgivere som omfattes av lov om offentlige anskaffelser er regulert av 2, der det heter at: "[l]oven gjelder for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer." Definisjonen av hvilke oppdragsgivere som omfattes av forskrift om offentlige anskaffelser er tilnærmet likelydende, jf. forskriften 1-2 (1). Spørsmålet er om stiftelsen Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er et offentligrettslig organ. Side18 side 1 av 6

19 Vilkårene for å anse noe som et offentligrettslig organ følger av anskaffelsesforskriften 1-2 (2), der det heter at: "Et offentligrettslig organ er ethvert organ: a. som tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, og b. som er et selvstendig rettssubjekt og c. som i hovedsak er finansiert av myndigheter eller organer som nevnt i første ledd, eller hvis forvaltning er underlagt slike myndigheters eller organers kontroll, eller som har et administrativt-, ledelses- eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndigheters eller organer." Offentligrettslige organer er altså organer eller virksomheter som er organisert som egne rettssubjekter, og som står i et nært tilknytningsforhold til det offentlige. Begrunnelsen for at slike virksomheter omfattes av regelverket, er blant annet å hindre at andre hensyn enn rent forretningsmessige kan påvirke virksomhetens valg av leverandør. Alle de tre vilkårene må være oppfylt for at det skal være snakk om et offentligrettslig organ. I motsatt fall slår ikke formålet bak bestemmelsen til. 2.2 Vilkårene i 1-2 (2) bokstavene b og c Stiftelser er selvstendige rettssubjekter, og vilkåret i bokstav b er således oppfylt. Stiftelsen Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er kontrollert av offentlige myndigheter ved at det er medlemmene, altså de stiftende kommunene, som utgjør rådsforsamlingen og som velger alle medlemmene av stiftelsens styre. Stiftelsen er antakelig også i hovedsak finansiert av det offentlige ved at de stiftende kommunene har skutt inn 100 prosent av grunnkapitalen. Også i vilkåret i bokstav c er dermed oppfylt. 2.3 Vilkåret i 1-2 (2) bokstav a Innledning I EU-domstolens praksis sees de to vilkårene i 1-2 (2) bokstav a, nemlig at virksomheten må "tjene allmennhetens behov" og ikke være av "industriell eller forretningsmessig karakter", i sammenheng. Det er således en helhetsvurdering av virksomheten som er avgjørende for om vilkåret er oppfylt. Formålet med bestemmelsen er at virksomheter som drives ut fra andre hensyn enn kommersielle og forretningsmessige skal omfattes av regelverket Vilkåret at stiftelsen tjener allmennhetens behov Det er neppe tvilsomt at stiftelsen tjener allmennhetens behov, jf. bokstav a. Allmennhetens behov er et begrep som i følge praksis skal tolkes vidt. Det skal foretas en helhetsvurdering der det er et sentralt moment om organet ivaretar behov i samfunnet fremfor juridiske eller enkeltpersoners interesser. I departementets veileder til forskrift om offentlige anskaffelser er utdanning og helse- og omsorgstjenester nevnt som eksempler på tjenester som antas å ivareta allmennhetens behov. Det følger av vedtektene 4 at formålet til stiftelsen Aust-Agder utviklings- og kompetansefond blant annet er: "[ ] å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Med kompetanse menes evnen til å utvikle kunnskap og forståelse samt å anvende dette til nyttige formål [ ]. Vår ref.: \ \v1\trri side 2 av 6 Side19

20 De som etter begrunnet prosjektsøknad mottar støtte, må utvikle kunnskap og kompetanse på høyere nivå til nytte for institusjonens egen utvikling og/eller lokalt næringsliv og/eller lokalforvaltningen." Det følger videre av stiftelsens årsberetning for 2012, punkt 3.2, at tildeling av midler i 2012 ble spisset inn mot områdene omsorg, e-helse og velferdsteknologi. Målsettingen med dette har vært å støtte tiltak og prosjekter som bidrar til å sikre og etablere arbeidsplasser og å styrke nyskapingsevnen i regionen. Dette tilsier at stiftelsen Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tjener allmennhetens behov. Til sammenligning har klagenemnda for offentlige anskaffelser i en sak fra 2005 (2005/184 Expology) lagt til grunn at det å stimulere til vekst og utvikling av næringsvirksomhet i en region faller innenfor "allmennhetens behov" Er virksomheten av "industriell eller forretningsmessig karakter"? At stiftelsen tjener allmennhetens behov er, som nevnt, ikke avgjørende etter bokstav a. Det er videre spørsmål om virksomheten er av "industriell eller forretningsmessig karakter". Dersom dette er tilfellet faller virksomheten likevel utenfor regelverket. For å avgjøre om en virksomhet er av industriell eller forretningsmessig karakter, må det foretas en konkret helhetsvurdering hvor blant annet betingelsene for virksomhetens aktiviteter, kommersiell risiko og omstendighetene ved stiftelsen av virksomheten, er sentrale momenter. Dersom man er i tvil, vil det ha betydning om virksomhetens er av en slik karakter at det samlet sett foreligger en risiko for at den vil kunne la seg lede av andre hensyn enn de forretningsmessige ved sine anskaffelser. Konkurransesituasjonen en virksomhet opererer i, vil være et sentralt moment ved vurderingen. Desto sterkere konkurranse virksomheten er eksponert for, jo mer trekker dette i retning av at virksomheten er innenfor det industrielle eller forretningsmessige området. Stiftelsen Aust Agder utviklings- og kompetansefond tildeler støtte/tilskudd til prosjekter/institusjoner/foretak i regionen, og er således ikke eksponert for noen konkurranse som sikrer at stiftelsen ikke tar andre hensyn enn de rent kommersielle ved sine beslutninger. Mangel på konkurranse er således et moment som trekker i retning av at stiftelsen omfattes av anskaffelsesregelverket. Videre følger det av EU-domstolens praksis at omstendighetene rundt etableringen av stiftelsen må tas i betraktning. Domstolen har lagt vekt på om virksomheten helt eller delvis finansieres av det offentlige gjennom mottak av støtte eller lignende. Dersom dette er tilfellet, vil det ofte innebære at det ikke kun tas forretningsmessige hensyn ved anskaffelsene. Stiftelsen Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er 100 prosent finansiert av det offentlige gjennom innskutt grunnkapital og "senere innbetalt beløp" med til sammen , jf. vedtektene 6. Forvaltningen av grunnkapitalen medførte i 2012 en avkastning på kr (8,1 %) som følge av investeringer i norske og utenlandske aksjer og fond. I perioden har samlet avkastning vært på kr Stiftelsens virksomhet finansieres således dels gjennom offentlige midler (grunnkapitalen) og dels gjennom avkastning basert på kapitalforvaltning. Men da grunnkapitalen, som i sin helhet er skutt inn av kommunene, er en forutsetning for at det kan oppnås avkastning, trekker dette i retning av at virksomheten ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter. Dette har også støtte i departementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser, der det er uttalt at virksomheter som er 100 prosent eid av det offentlige som regel omfattes av regelverket. Det at fylkeskommunen fungerer som et slags sekretariat for stiftelsen ved å stille både arbeidskraft og lokaler til dens disposisjon, trekker etter min vurdering også i retning av at stiftelsen ikke drives på tilsvarende måte som private selskaper og at samfunnets interesser i hvordan den drives er stor, slik at det er rimelig at anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse. Vår ref.: \ \v1\trri side 3 av 6 Side20

21 EU-domstolen har videre lagt vekt på om vedtektene stiller krav om at virksomheten har som formål å gå med overskudd. Dette vil i tilfelle kunne motvirke at virksomheten tar andre hensyn enn de økonomiske, men vil ikke alene kunne være avgjørende. Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond skal, jf. vedtektene 6, sørge for at grunnkapitalen forvaltes slik at det oppnås størst mulig kapitalavkastning. Selv om overskudd er en forutsetning for at det skal kunne utbetales støtte/tilskudd, er likevel hovedformålet med stiftelsen å fremme allmenne interesser for regionen, ikke inntjening. Dette er ytterligere et moment som trekker i retning av at stiftelsen ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter. Et annet moment som vil være relevant, er hvorvidt virksomheten selv bærer den økonomiske risikoen knyttet til driften eller om det er fastsatt en ordning for å dekke eventuelt økonomiske tap fra eiernes side. I vedtektene 6, siste setning heter det at årlige utbetalinger skal stanse dersom stiftelsens eiendeler (grunnkapitalen) er sunket i verdi. Dette har også vært den faktiske situasjonen enkelte år i følge årsberetning for 2012, punkt 3.2. Vedtektene har imidlertid ingen bestemmelser ut over dette om hva som vil skje dersom grunnkapitalen tapes eller reduseres vesentlig. Så vidt jeg oppfatter i telefonsamtale med representanter for stiftelsen, er det imidlertid ikke holdepunkter for at stifterne vil gå inn med ytterligere økonomisk bidrag, men at stiftelsen vil opphøre dersom grunnkapitalen reduseres betydelig eller går tapt. Dette trekker dermed i motsatt retning av de hensynene som er nevnt foran. Også det et at stiftelsen opererer markedet for kapitalforvaltning, kan trekke i retning av at vilkåret om forretningsmessig karakter er oppfylt. Også valget av valget av selskapsform stiftelse trekker isolert sett i retning av at man er utenfor anskaffelsesregelverket, fordi dette er en selskapsform som forutsetter stor grad av selvstendighet. I departementets veileder er det imidlertid lagt til grunn at stiftelser som står i et nært tilknytningsforhold til det offentlige, likevel kan være et offentligrettslig organ. Etter en helhetsvurdering er det således mye som taler for at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tjener allmennhetens behov og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, slik at også det siste vilkåret for å anse stiftelsen som et offentligrettslig organ er oppfylt. 2.4 Oppsummering Min vurdering er således at stiftelsen sannsynligvis er forpliktet til å følge regelverket om offentlige anskaffelser. Dette innebærer at alle anskaffelser stiftelsen foretar skal følge regelverket, med mindre det foreligger særlig hjemmel i regelverket for å gjøre unntak for enkelte kontrakter. 2.5 Veiledende uttalelse fra departementet Departementet har i enkelte saker gitt veiledende uttalelser med hensyn til om konkrete virksomheter er omfattet av regelverket eller ikke. Dersom Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ønsker en ytterligere vurdering av spørsmålet, kan man således vurdere å be departementet om en slik vurdering. Departementets uttalelse vil imidlertid kun ha status som veiledende. 3 ER STIFTELSENS ANSKAFFELSE AV VERDIPAPIRER OG FINANSIELLE TJENESTER OMFATTET AV LOV OG FORSKRIFT OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER? 3.1 Rettslig utgangspunkt Selv om en virksomhet er omfattet av anskaffelsesregelverket, kan det være unntak for enkelte anskaffelser som virksomheten foretar. Hvilke kontrakter som omfattes av regelverket følger av lovens 3 og forskriftens 1-3. Vår ref.: \ \v1\trri side 4 av 6 Side21

22 I lov om offentlige anskaffelser 3 heter det at: "[l]oven gjelder anskaffelser av varer, tjenester og bygge og anleggsarbeider som foretas av oppdragsgivere som nevnt i 2. [ ]" Tilsvarende følger av forskriften 1-3 (1). 3.2 Aksjeavtaler Anskaffelsesreglene gjelder altså kontrakter om "varer" og "tjenester". Etter ordlyden faller således kapitaltransaksjoner utenfor både lovens og forskriftens anvendelsesområde, og slike avtaler kan derfor inngås direkte med leverandør. Dette er blant annet lagt til grunn av EU-domstolens i de forente sakene C- 145/08 og C-149/08 der det heter at: "The transfer of shares to a tenderer in the context of a privatisation of a public undertaking does not fall within the scope of the directives on public contracts" Det er for øvrig upraktisk å foreta kapitaltransaksjoner i henhold til anskaffelsesregelverket, noe som også underbygger at man er utenfor regelverkets anvendelsesområde. 3.3 Kontrakter om finansielle tjenester Kontrakter om finansielle tjenester i forbindelse med emisjon, kjøp, salg og overdragelse av verdipapirer utført av offentlige oppdragsgivere for å skaffe til veie penger eller kapital, faller også utenfor forskriftens anvendelsesområde, jf. 1-3 (2) bokstav e. Begrunnelsen for unntaket er disse tjenestene kan ha særlig konstitusjonell og politisk betydning, og at det derfor kan være ønskelig å unnta dem fra prosedyrene i forskriften. Det er også antatt at åpenhet rundt rådgivningstjenestene kunne vanskeliggjort gjennomføringen av den aktuelle finansielle transaksjonen. I departementets veileder til regelverket om offentlige anskaffelser er det lagt til grunn at unntaket omfatter både rådgivning og avtaler om emisjon, kjøp, salg og overførsel av verdipapirer. Følgende anskaffelser er eksplisitt nevnt i veilederen: obligasjonsbaserte lån (lån skaffet til veie gjennom salg av obligasjoner) rådgivning vedrørende salg av aksjer børsmeglervirksomhet og annen meglervirksomhet avtaler om emisjon av verdipapirer avtaler om handel med og overførsel av verdipapirer handel med investeringsforeningsbeviser og lignende Det er videre presisert i veilederen at unntaket i 1-3 (2) bokstav e ikke gjelder snevert for finansielle tjenester, men også omfatter andre tjenester som kjøpes i forbindelse med finansielle tjenester, for eksempel kjøp av juridisk bistand. Når det gjelder vanlige banktjenester, som for eksempel låneopptak, betalingsformidling og sikkerhetsstillelse, må kjøp av slike foretas i henhold til regelverket, se forskriftens vedlegg 5, punkt (6). Vår ref.: \ \v1\trri side 5 av 6 Side22

23 Unntaket for kontrakter om finansielle tjenester gjelder dessuten kun forskriftens bestemmelser. Reglene i lov om offentlige anskaffelser må således følger også for disse kontraktene. Det betyr at blant annet at de grunnleggende kravene om konkurranse, likebehandling, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet, jf. loven 5 må ivaretas. Kravet til konkurranse kan for eksempel ivaretas ved at man forespør tre leverandører av finansielle tjenester før kontrakt inngås. Med vennlig hilsen Kluge Advokatfirma DA Trine Riiber Vår ref.: \ \v1\trri side 6 av 6 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 14/13 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND - STYRESAMMENSETNING - SELVSTEDIGHETSKRAV 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Side26 1

27 2. BAKGRUNN FOR SAKEN På bakgrunn av spørsmål vedrørende styresammensetningen har sekretariatet innhentet uttalelse fra Kluge Advokatfirma DA. 3. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at uttalelsen fra Kluge Advokatfirma DA tas til etterretning. Vedlegg: Vurdering fra Kluge Advokatfirma DA Side27

28 NOTAT Til: Fra: Ansvarlig advokat: Vår ref.: Aust-Agder utvikling- og kompetansefond v/styrets leder Atle Svendal Kluge Advokatfirma DA v/ advokat Hans Ingvald Stensholdt Atle Degré \ \v1\hast Dato: Oslo, 28. februar 2014 SAKEN GJELDER: Aust-Agder utvikling- og kompetansefond vurdering av styrets sammensetning og forholdet til stiftelsesloven 27 tredje ledd 1 INNLEDNING Det vises til oversendelse fra Aust-Agder Fylkeskommune v/anne Kristin Lindseth den 26. februar 2014, med videresending av e-post fra John G. Berg av 25. februar 2014 inneholdende spørsmål fra styret leder i Aust- Agder utvikling- og kompetansefond ("Kompetansefondet"). Spørsmål forelagt oss til vurdering er om det foreligger brudd på stiftelsesloven 27 tredje ledd litra c), jf 2, som følge av manglende uavhengighet ved at fire av styremedlemmene i Kompetansefondet (av totalt syv) også er kommunestyrerepresentanter i kommuner som har avgitt formuesverdi til stiftelsens grunnkapital, samt tilknyttede spørsmål til denne bestemmelsen. 2 RETTSLIG VURDERING 2.1 Den materielle vurdering Stiftelsesloven 27 tredje ledd lyder: "Følgende personer kan ikke hver for seg eller sammen være de eneste medlemmer av styret: a), b), c) person som har tillitsverv i, eller står i et ansettelses- eller underordningsforhold til den som har avgitt en formuesverdi som inngår som grunnkapital i stiftelsen, d) Bestemmelsen inntatt i stiftelsesloven 27 tredje ledd utgjør en kompromissbestemmelse mellom interessen til den eller de har avgitt formuesverdi til stiftelsens grunnkapital, og interessen til stiftelsens uavhengighet, jf stiftelsesloven 2. Side28 side 1 av 2

29 I foreliggende tilfelle er fire (4) av totalt syv (7) styremedlemmer å anse som representanter for parter som har avgitt formuesverdi som inngår i grunnkapitalen, herunder styrets leder. Dette innebærer at styrefraksjonen med tilknytning til innskutte midler i grunnkapitalen har flertall i styret og stemmevekt på cirka 57 % av det totale antall stemmer i styret. At gruppen med tilknytning til de som har avgitt formuesverdi til stiftelsens grunnkapital besitter et flertall i styret i Kompetansefondet er isolert sett ikke i strid med lovens ordlyd, jf tredje ledd første punktum "Følgende personer kan ikke hver for seg eller sammen være de eneste medlemmer av styret". (vår understrekning) Formålet med bestemmelsen er nærmere beskrevet i forarbeidene til stiftelsesloven (Ot.prp nr 15 ( ) punkt ), der departementet foretok en reduksjon av rekkevidden av forslaget fremsatt av Stiftelseslovutvalget. Departementet uttalte blant annet: "Departementet foreslår i stedet en mindre vidtgående regel, som forbyr den som har avgitt formuesverdien som inngår som grunnkapital, og hans eller hennes nærstående mv., å være de eneste medlemmene av styret, jf 27 tredje ledd. Regelen innebærer at det alltid må være minst ett av styremedlemmene som ikke har nær tilknytning til den som har avgitt grunnkapitalen." (vår understrekning) Bestemmelsens formål er følgelig å sikre at minst ett styremedlem ikke har nær tilknytning til den eller de som har avgitt grunnkapitalen, jf også redegjørelser inntatt i "Stiftelser" (Kluge - 3. utgave) side 78. Lovens vilkår og formål er dermed ivaretatt med dagens styresammensetning i Kompetansefondet og endringer er ikke nødvendig. Av overnevnte følger motsetningsvis at Rådsforsamlingen i Kompetansefondet rettslig sett er forhindret fra å velge et styre bestående kun av medlemmer som i stiftelsesloven 27 tredje ledd forstand er å anse som representanter for parter som har avgitt formuesverdi som inngår i grunnkapitalen, altså et styre bestående kun av folkevalgte eller tilsatte i de aktuelle kommuner. Denne konklusjonen må gjelde selv om det i foreliggende tilfelle er totalt 15 kommuner som har avgitt formuesverdi som inngår i grunnkapitalen og det ikke nødvendigvis foreligger noe interessefellesskap blant disse kommunene i alle spørsmål som forelegges styret. Det sentrale formål ved stiftelsesloven 27 tredje ledd er imidlertid, slik beskrevet i NOU 1998:7 (side 69), å sikre at det objektivt ikke foreligger eller oppstår en fullstendig identifikasjon mellom den eller de som har avgitt formuesverdi til grunnkapital og besluttende organ i stiftelsen, slik at et minimum av selvstendighet i styrets beslutningsprosesser ivaretas. En objektiv oppnåelse av dette formålet oppnås etter lovgivers oppfatning der minimum ett styremedlem ikke har slik tilknytning til den eller de som har avgitt grunnkapitalen som følger av stiftelsesloven 27 tredje ledd, uavhengig av om det det er et stort antall innskytere av grunnkapitalen i stiftelsen. 2.2 Oppsummering Oppsummert er vår vurdering slik: Forutsatt at de tre styremedlemmene i Kompetansefondet som ikke er kommunestyemedlemmer heller ikke har annen tilknytning til de kommuner som har avgitt formuesverdi til stiftelsens grunnkapital, så er dagens styresammensetning ikke i strid med stiftelsesloven 27 tredje ledd. Stiftelsesloven 27 tredje ledd er til hinder for Rådsforsamlingen velger et styre bestående kun av folkevalgte eller ansatte i kommunene har avgitt formuesverdi som inngår i grunnkapitalen. Styret må bestå av minimum ett styremedlem som ikke har tilknytning (slik definert i stiftelsesloven 27) til kommunene har avgitt formuesverdi som inngår i grunnkapitalen. Vår ref.: \ \v1\hast side 2 av 2 Side29

30 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: John G. Bergh Saksnr. Utvalg Møtedato 14/14 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond UTLYSNING AV MIDLER I FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond avsetter inntil 10 mill. kroner til utdeling vinteren Av dette øremerkes inntil 7 mill. kroner til oppfølging av igangsatte prosjekter, og til prosjekter som kompetansefondet ønsker å være engasjert i. Til nye prosjekter avsettes inntil 3 mill. kroner. 2. Tema for utlysning av midler til nye tiltak i 2014 er prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling i fylket. Side30 1

31 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Aust-Agder utviklings- og kompetansefond har i årene 2004, 2005, 2006, 2007 og 2008 delt ut henholdsvis 4, 7, 9, 8.5 og 5 mill. kroner. I 2009 og 2010 har fondet ikke delt ut midler. I 2008 hadde fondet negativ avkastning slik at det ikke var tilgjengelige midler til utdeling i I 2010 vedtok styret at avkastningen i 2009 skulle benyttes til å gjenopprette fondets realverdi og til å bygge opp bufferkapital. I 2011 vedtok styret at inntil 8 mill. kroner av avkastningen i 2010 skulle gå til utdeling av midler. Samtidig ble bufferkapitalen styrket med 3,4 mill. kroner. I 2012 vedtok styret at inntil 8 mill. kroner av avkastningen i 2011 skulle gå til utdeling av midler. Av disse gikk 5 mill. kroner til oppfølging av prosjekter som går over flere år, 3 mill. kroner til nye prosjekter. Samtidig ble bufferkapitalen styrket med 4,4 mill. kroner slik at bufferkapitalen er på 24,8 mill. kroner. I 2013 vedtok styret at inntil 10 mill. kroner av avkastningen skulle gå til utdeling av midler. Av disse gikk 6,6 mill. kroner til oppfølging av prosjekter som går over flere år. 3,4 mill. kroner til nye prosjekter. Samtidig ble bufferkapitalen styrket med 13,4 mill. kroner slik at bufferkapitalen pr er på 38,2 mill. kroner. For 2013 er avkastningen på 32,3 mill. kroner. Av dette går ca 0,8 mill. kroner til driftskostnader. Med en prisstigning på 2,1 % må en avsette 6,0 mill. kroner til opprettholdelse av realverdien på grunnkapitalen. Det gjenstår da ca 25,5 mill. kroner til utdeling av midler og avsetning til bufferfond. 3. OPPFØLGING AV TILDELTE MIDLER - VIDEREFØRINGER I styremøte 29. november 2013 ble det gitt 16 tilsagn om tilskudd fra Aust-Agder utviklingsog kompetansefond på til sammen 10 mill. kroner. Av disse 16 tilsagnene er det 6 prosjekter som går over flere år. Forutsatt at prosjektene utvikler seg i tråd med fremdriftsplan og det faglige innholdet som er beskrevet i søknaden, har styret vedtatt at en er positive til videre oppfølging av disse prosjektene i forbindelse med utdeling av midler i 2015, 2016 og Tabellen som følger viser de prosjektene som går over flere år. Den første kolonnen viser bevilgning gitt 2013 for 2014,, den andre kolonnen anslag på tildeling i 2015 ved en eventuell oppfølging. De to neste kolonnene viser anslag på tildeling i 2016 og 2017 ved en eventuell oppfølging. Når det gjelder prosjektet til Risør kommune: Masterkurs i design og entreprenørskap har styret vedtatt at videre oppfølging vil bli vurdert i forbindelse med rapporten fra forprosjektet. Side31

32 Tabell: oppfølging av prosjekter vedtatt av styret i 2013 Søker Hvem Vedtatt for 2014 Beløp Antatt videreføring 2015 Beløp Søkes videreført 2016 Beløp Søkes videreført 2017 UiA Institutt for arbeidsliv og innovasjon UiA Senter for E-helse og omsorgsteknologi UiA Senter for omsorgsforskning SØR ARENA Helseinnovasjon Knutepunkt Sørlandet Næringsnær barnehage og skole Risør kommune Masterkurs i design og entreprenørskap Sum I tillegg til det som går frem av tabellen over, vil en fremheve noen institusjoner/prosjekter som en må ha med i vurderingen når en skal se på fremtidige utdelinger: Agderprosjektet som styret i møte 7. februar 2014 vedtok å støtte. Dette er et fireårig prosjekt hvor kompetansefondet har sagt seg villig til å bidra med inntil 6,8 mill. kroner. I tabellen som følger har en satt opp et forslag til fordeling på år hvor hovedtyngden av utgifter kommer i 2015 og Et eventuelt bidrag i 2014 kan finansieres av bufferkapitalen. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til fordelingen på år. Det arbeides også med å bringe inn andre finansiører som vil innebærer lavere bidrag fra fondet. Sørlandet Sykehus som over tid fått betydelige beløp fra fondet. De siste årene har sykehuset fått midler til prosjekt knyttet til organisering av forskningsaktiviteter. Ved siste tildeling vedtok styret at det var siste bevilgning til dette prosjektet. Dette innebærer at sykehuset nå må søke om prosjektstøtte på lik linje med andre søkere. Sykehuset er imidlertid en viktig kompetansearbeidsplass i fylket med en betydelig forskningsaktivitet. Etter sekretariatets vurdering bør en derfor legge opp til at sykehuset også i fremtiden vil være en viktig mottaker av midler fra fondet gitt at kvaliteten på prosjektene er tilfredsstillende. VRI(Virkemidler for regional FOU og innovasjon)/agderforskning hvor en nå er i gang med fase tre. Dette er et omfattende prosjekt med store midler fra Forskningsrådet og de to fylkeskommunene på Agder. Både Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond har vært bidragsytere i de to første fasene. Fase 2 ble avsluttet i Fondets bevilgning i november 2013 var knyttet til fase 2. Siste fase fra 2014 til 2017 hvor bidrag fra kompetansefondene vil være med på å fullfinansiere en viktig aktivitet på Sørlandet. VRI Agder har fått meget gode tilbakemeldinger fra Forskningsrådet og gode uttellinger på sine søknader om midler. En støtte til dette gir også god profilering av kompetansefondet. Side32

33 Agderforskning fikk i november 2013 midler til tre levekårsprosjekter med til sammen kroner. Dette er engangstilskudd hvor kompetansefondet ikke har forpliktet seg til videre økonomisk oppfølging. Disse prosjektene er imidlertid sentrale forprosjekter i utviklingen av Agderforsknings store satsning på levekårforskning, AgderKomp. Sekretariatet har i den forbindelse sammen med administrasjonen i Sørlandets Kompetansefond og administrasjonene i de to fylkeskommunene sagt seg villige til å være med se på hvordan dette kan følges opp. Bla. må en se på hvordan Agderprosjektet eventuelt kan knyttes opp mot AgderKomp. Levekår er en viktig utfordring for landsdelen og sentral faktor som kompetansefondet bør ha fokus på. I tabellen som følge har en anslått noen beløp på bidrag fra kompetansefondet på disse områdene. Tabell: Oppfølging av andre prosjekter Søker Hvem Agderprosjektet (anslag basert på vedtak ) Vedtatt for Beløp Antatt videreføring 2015 Beløp Søkes videreført 2016 Beløp Søkes videreført Sørlandet sykehus Agderforskning/VRI Agderforskning levekårsprosjekter/agderkomp Sum Sum tabell Sum bindinger totalt AVSETNING AV MIDLER TIL UTDELING Som tidligere nevnt har man både i 2011 og 2012 hatt en årlig tildeling på 8 mill. kroner. For 2013 ble beløpet økt til 10 mill. kroner. Begrunnelsen den gang var de bindingene fondet hadde i forbindelse med videreføringer av prosjekter som går over flere år på i overkant av 7 mill. kroner. Til nye prosjekter var rammen på 3 mill. kroner. Det er et minste nivå dersom en skal forsvare en utlysning. Sekretariatet tilrår at det avsettes inntil 10 mill kroner ved utlysningen i Av disse foreslås inntil 3,5 mill. kroner avsatt til oppfølging av allerede innvilgede prosjekter. Til Agderprosjektet og andre prosjekter nevnt over bør det også avsettes 3,5 mill. kroner. Da har en 3 mill kroner til nye prosjekter. De resterende midlene foreslås avsatt til bufferfond. Dette innbærer en videre oppbygging av bufferkapitalen med 15,5 mill. kroner slik at den pr blir på ca 53,5 mill. kroner. Bufferkapitalen bygges opp bl.a. for å skape forutsigbarhet og for å møte risikoen ved forvaltningen av kapitalen. Målet er at man i årene fremover kan legge opp til er fast beløp for tildelinger, uavhengig av avkastningen fra år til Side33

34 år. Fondet har de siste årene systematisk bygd opp bufferkapitalen. Den økte soliditeten har resultert i en høyere risiko ved forvaltningen av fondet midler. Ut fra en normal avkastning på 6 % og en prisstigning bør det etter sekretariatets vurdering være grunnlag for å øke de årlige utbetalingene til 10 mill. kroner. 5. FORSLAG TIL UTLYSNING FOR 2014 I strategien til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er det valgt ut noen satsingsområder for tildeling av midler. Satsingsområdene er forholdsvis generelle og i samsvar med satsingsområdene i felles FOU-strategi for Agder. Utgangspunktet for de valgte satsingsområdene er vurderinger om det er områder regionen allerede har en viss tyngde innenfor, eller om det er områder hvor Aust-Agder har noen spesielle forutsetninger eller utviklingsmuligheter. På den måten kan fondet styrke regionale satsinger og være et supplement til andre regionale aktører som fylkeskommunen, RFF, Innovasjon Norge og VRI. Strategien gir styret anledning til å prioritere enkelte temaer ved utlysning av midler. En hadde tematisk utlysninger både i 2012 og I 2012 var temaet ny kunnskap innenfor områdene omsorg, e-helse og velferdsteknologi. For 2013 var temaet prosjekter og piloter som utvikler ny kunnskap innenfor temaet kompetanseløft i hele utdanningsløpet. Etter sekretariatets vurdering var utlysningen i 2012 vellykket i den forstand at en fikk mange gode søknader til behandling. De prosjektene som fikk midler fra fondet bør også kunne gi avkastning i tråd med fondets formål og intensjonen ved utlysningen. Utlysningen i 2013 var mindre vellykket. En fikk inn færre relevante søknader med et begrenset potensiale. Felles for utlysningene både 2012 og 2013 var at søknadene i hovedsak kom fra offentlig sektor, UiA og Agderforskning. På styremøte 7. februar 2014 hadde en invitert to innledere med utgangspunkt i temaet utfordrings- og mulighetsbilde på Agder og hvordan kompetansefondet i Aust-Agder på en best mulig måte kan møte denne situasjonen. De to innlederne var klyngeleder Anne-Grete Ellingsen, NCE NODE og professor Arne Isaksen, Universitet i Agder og Agderforskning. Den videre drøftingen her er basert på disse innledningene og den etterfølgende diskusjonen i styret. Begge innlederne tok utgangspunkt i næringslivets situasjon med sterk konkurranse både innenlands og utenlands. Dette innebærer at: Norsk næringsliv konkurransefortrinn er kvalitet, smart organisering, innovasjoner. Det forutsetter unik kompetanse og stadig videreutvikling av denne kompetansen. Kompetanseoppbygging skjer internt i organisasjoner og gjennom å hente relevant kunnskap utenfra. Aust-Agder har tradisjonelt vært et fylke med en sterk industri og et svakt grunnlag innen kunnskapsnæringer. Fylket vil derfor stå over for utfordringer med næringsstrukturen fremover. For å møte denne situasjonen må en for det første forsterke og fornye seg på områder hvor en allerede står sterkt. Mye av virkemidlene i næringspolitikken er rettet inn mot dette. For det andre må en bidra til fremvekst av nytt næringsliv. Dette kan bidra til å avhjelpe de strukturelle utfordringene som fylket har. Regional OECD analyse for Agder som ble utført i 2009 konkluderte med at innovasjon i næringslivet i svært liten grad er forskningsbasert. Forskningsbasert innovasjon bør derfor være et satsingsområde for regionen ved å knytte utviklingen i næringslivet tetter opp mot FOU miljøer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Side34

35 Sekretariatet vil derfor anbefale at man denne gang tar utgangspunkt prosjekter og piloter som vil bidra til forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling i fylket. Søknaden bør som hovedregel komme fra bedrifter, næringer eller klynger med aktivitet i fylket. En forutsetning for støtte bør være at en har knyttet til seg et FOU miljø som skal være aktive bidragsytere. Det bør ikke være et krav at FOU miljøet er lokalisert i fylket. Det er en forutsetning at tilskuddene holdes innenfor rammen av statsstøtteregelverket. Dette innebærer at fondet må være villige til å ta større risiko. Samtidig har fondet begrenset med ressurser til å vurdere og følge opp prosjektene, En må derfor legge opp til et system hvor andre aktører og samarbeidspartnere er med både å kvalitetssikre og finansiere prosjektene. 6. OPPLEGG FOR SØKNADSPROSESS OG TILDELING Som tidligere år, vil det settes inn en annonse om tildeling av midler i mai Annonsen settes inn regionens aviser. Frist for søknad om midler fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond settes til I siste halvdel av august vil en i tillegg sette inn en påminnelse om tildeling av midler og søknadsfrist i de samme regionale avisene. Det utarbeides en pressemelding som sendes ut i forkant av annonsering i mai. Det legges opp til at utlysning og pressemelding publiseres på hjemmesiden til kompetansefondet, fylkeskommunen og i kommunene i fylket. En har nå lagt opp til en prosess som er samordnet med Sørlandets kompetansefond. Det innebærer at styret foretar en gjennomgang av sekretariatets tilrådinger i styremøte 6. februar Endelig tildeling av midler vedtas i styremøte 20. februar KONKLUSJON Aust-Agder utviklings- og kompetansefond utlyser inntil 10 mill. kroner til utdeling i februar Av dette øremerkes inntil 7,0 mill. kroner til igangsatte prosjekter og til prosjekter som kompetansefondet ønsker å være engasjert i. Til nye prosjekter avsettes det inntil 3 mill. kroner. Temaet er prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling i fylket. Søknaden bør som hovedregel komme fra bedrifter, næringer eller klynger med aktivitet i fylket. En forutsetning for støtte bør være at en har knyttet til seg FOU miljø som skal være aktive bidragsytere. Det bør ikke være et krav at FOU miljøet er lokalisert i fylket. Forøvrig gjennomføres prosessen slik det går frem av denne saken. Side35

36 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Saksnr. Utvalg Møtedato 14/15 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond EVENTUELT TIL 14. MARS Side36 1