Referat. fra. Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo

Transkript

1 Den norske legeforening Sekretariatet (09/127) Fullført og godkjent den Referat fra Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariatet: President Torunn Janbu, Arne Refsum, Gunnar Skipenes, Marte Walstad, Trond Egil Hansen, Jan Emil Kristoffersen, Hege Gjessing, Cecilie Risøe, Kjersti Baksaas-Aasen. Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene Bjarne Riis Strøm, Mette Lise Johnsen, Anne Kjersti Befring, Jorunn Fryjordet. Informasjonssjef Ellen Juul Andersen. I tillegg deltok under deler av møtet: Terje Sletnes, Anjam Latif Shuja, Kari Jussie Lønning, Einar Espolin Johnson, Einar Skoglund, Erling Bakken, Anne Toril Nordlie og Øydis Rinde Jarandsen. Referent: Odvar Brænden. Arne Refsum fratrådte under behandlingen av sak 143/09 (3.50). I Politikk og strategimøte Politikk- og strateginotater: Notat 1: Landsstyremøtet 2009 viktige avklaringer Ekstra notat 2: Allmennmedisin 2020 videre arbeid og behandling Rapporteringer og kommentarer fra presidenten, sekretariatet og sentralstyrets medlemmer: Brev fra Den norske legeforenings utvalg for internasjonal helse Regler for markedsføring av legemidler, vedtatt endret av Legemiddelindustriforeningens generalforsamling /1976 Orientering om representantforslag i Stortinget Møte med helse- og omsorgsminister

2 2 II Beslutningsmøte Sak 104/09 Statusrapport 2009 ( /166) Revidert utkast til statusrapport 2009 om spesialisthelsetjenesten ble fremlagt for siste behandling i sentralstyret. Det ble redegjort for de mest sentrale innspillene fra høringsrunden. Sekretariatet ferdigstiller rapporten i tråd med tilbakemeldinger fra sentralstyret. Presidenten godkjenner endelig rapport. Sak 105/09 Legeforeningens 125-års jubileum ( /718) Sentralstyret har tidligere vedtatt skisse for Legeforeningens 125 års jubileum i 2011, men i lys av foreningens økonomiske situasjon vurderes ulike alternativer for organisering av arrangementet. Jubileumskomiteen for Legeforeningens 125-års jubileum nedlegges, og Radisson SAS Plaza Hotel Oslo orienteres om stedet ikke lenger er aktuelt som jubileumsarena. Det arbeides videre med et mindre kostnadskrevende arrangement, samt mulighetene for gjennomføring av utstillingen Kroppen. Videre planlegging av arrangementet ivaretas av sekretariatet med sentralstyret som styringsgruppe, med Trygve Kongshavn som ressursperson for kulturinnslagene og Kroppen. Sak 106/09 Prinsipp- og arbeidsprogram for ( /4990) Sekretariatet hadde til sentralstyrets møte den utarbeidet forslag til nytt Prinsipp- og arbeidsprogram. Sentralstyret vedtok i møtet å sende forslaget, med enkelte endringer, ut på høring til yrkesforeningene, lokalforeningene, fagmedisinske foreninger og regionsutvalgene med høringsfrist Forslaget til nytt Prinsipp- og arbeidsprogrammet er justert på bakgrunn av innspillene i høringen, og foreslås oversendt landsstyret for behandling. Forslag til Prinsipp- og arbeidsprogram for med endringer fremkommet under sentralstyrets behandling - oversendes landsstyret for behandling. Sak 107/09 Søknad om prosjektstøtte fra Kreftregisteret ( /865) Kreftregisteret har søkt Legeforeningen om kr i støtte i forbindelse med gjennomføring av "Postkortaksjonen". Postkortaksjonen ville være en del av Kreftregistrets prosjekt: "Tiltak for å økt bevissthet om Mammografiprogrammet og Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft - et oppmøteprosjekt". Formålet med prosjektet er å øke informasjon til kvinner i målgruppen om programmenes hensikt og innhold, slik at de kunne ta et

3 3 informert valg vedrørende deltagelse. Gjennom postkortaksjonen ønsker Kreftregisteret å påminne fastlegene om programmenes hensikt og innhold, slik at de kunne informere sine pasienter. Søknad fra Kreftregisteret om økonomisk støtte til postkortaksjon for å fremme deltakelse ved Mammografiprogrammet og Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft avslås. Legeforeningen er allikevel villig til å gå i dialog med Kreftregisteret om hvorledes kvinners oppmøte i programmene kan økes. Sak 108/09 Praksiskompensasjon for deltakelse i arbeidsgruppe i Kreftregisteret ( /865) Kreftregisteret har invitert Legeforeningen til å delta i en arbeidsgruppe som skulle øke innvandrerkvinners oppmøte til mammografi og creening av livmorshalskreft. Trygve Kongshavn (Buskerud legeforening) har representert Legeforeningen, jf. orienteringssak til sentralstyret i februar Praksiskompensasjon dekkes ikke av Kreftregisterets prosjekt. På bakgrunn av møtebelastningen og møtetidspunktene har Trygve Kongshavn bedt om praksiskompensasjon fra Legeforeningen for å dekke tapt inntekt knyttet til sin deltakelse i prosjektet. Praksiskompensasjon for Trygve Kongshavn dekkes av Legeforeningen da han er Legeforeningens representant i Kreftregisterets prosjekt. Praksiskompensasjonen dekkes over kontoen til sentralstyrets disposisjon. Sak 109/09 Budsjett og regnskapstall for regionsutvalgene ( /518) I fremlegget til budsjett som ble behandlet i landsstyret i 2008 lå det til grunn at regionsutvalgene skulle disponere inntil kr for å dekke kostnadene ved sin aktivitet. På grunn av foreningens økonomiske situasjon og registrerte kostnader per tredje kvartal 2008 ble budsjettet justert til kr i sentralstyrets vedtak av desember Sekretariatet la frem forslag til fordeling av budsjettmidler for regionsutvalgene for 2009 på bakgrunn av budsjettforslag og regnskapstall fra regionsutvalgene. Sentralstyret overfører inntil kr fra kontoen til sentralstyrets disposisjon til regionsutvalgene for å kompensere innsparingen gjort i utvalgenes budsjett for Regionutvalgenes samlede midler utgjør dermed inntil i inneværende år. Midlene fordeles mellom utvalgene på følgende måte: Nord: Vest: Midt: Sør-Øst: Kr blir satt av til fellesformål for kontakt mellom

4 4 regionsutvalgene og kontakt med sentralstyret. Overforbruk vil bli fakturert de respektive fylkesavdelinger. Sak 110/09 Oppdatering av vedtektene for pensjonsordning for sykehusleger i KLP ( /2900) Som følge av endret eierskapsstruktur etter foretaksreformen, samt ny lovgivning innen pensjonsområdet først og fremst knyttet til ny forsikringsvirksomhetslov fra 2004 hadde det en tid vært en prosess for oppdatering av vedtektene for pensjonsordningen for sykehusleger. Endringer av vedtektene i denne pensjonsordningen måtte gjennomføres gjennom avtale mellom Legeforeningen og Spekter. Legeforeningen hadde mottatt endringsforslag fra Spekter, og sentralstyret var forelagt nytt utkast til oppdateringer som var bearbeidet av sekretariatet. Sentralstyret gir sin tilslutning til foreslåtte endringer i vedtektene for pensjonsordning for sykehusleger i KLP. Endringsforslag oversendes Spekter, og presidenten gis fullmakt til å sluttføre forhandlingene om oppdatering innenfor de hovedlinjer som angis i forslaget. Sak 111/09 Høring forskrift om hviletid for politiet ( /1785) Arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde utarbeidet et høringsbrev med forslag til forskrift om hviletid for enkelte grupper arbeidstakere i politiet. Akademikerne hadde bestilt en juridisk utredning av hjemmelsproblematikken saken reiser og Legeforeningens høringsuttalelse omfattet derfor hovedsakelig de prinsipielle sidene av saken. På grunn av at saken hadde svært kort frist ble det ikke rom for en intern høringsprosess. Utkast til høringsuttalelse fra Legeforeningen godkjennes og oversendes til Akademikerne. Vedlegg 1. Sak 112/09 Alkoholpolitisk strateginotat ( /903) Sentralstyret behandlet en henvendelse fra Rusmiddelpolitisk utvalg med forslag om at sentralstyret oppnevnte en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et utkast til faglig basert strategidokument for Legeforeningens alkoholpolitikk. Det ble fattet vedtak om dette og en arbeidsgruppe ble oppnevnt. Arbeidsgruppens utkast ble overlevert sentralstyret og sendt på bred organisatorisk høring i henhold til sentralstyrets vedtak. Høringsuttalelser var i hovedsak positive til utkastet til alkoholpolitisk strateginotat. Sentralstyret gir, med enkelte endringer, sin tilslutning til alkoholpolitiske strateginotat, slik det fremstår med endringer etter høringsuttalelsene.

5 5 Sak 113/09 Regler for alkoholservering innenfor egen organisasjon. ( /903) Sentralstyret behandlet i sak 402/07 (3.06) en henvendelse fra Rusmiddelpolitisk utvalg med forslag om at sentralstyret oppnevnte en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et utkast til faglig basert strategidokument for Legeforeningens alkoholpolitikk. Det ble fattet vedtak om dette og en arbeidsgruppe ble oppnevnt. Arbeidsgruppen ble videre bedt om å utarbeide forslag til regler for alkoholservering innenfor egen organisasjon i en egen rapport. Forslaget ble overlevert sentralstyret og etter vedtak sendt ut på bred organisatorisk høring. Høringssvarene var positive til forslaget til regler for alkoholservering innenfor egen organisasjon. Sentralstyret godkjenner med en enkelt endring fremlagte regler for alkoholservering i egen organisasjon. Reglene gjøres gjeldende for alle avdelingsledd i Legeforeningen. Det gjøres en evaluering av erfaring med reglene etter to år. Sak 114/09 ( /44) Studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond Studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2009 ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr 2 og nr 4, Det forelå innstilling fra en sakkyndig komité for bedømming av tildeling av studie- og reisestipend fra fondet. Sentralstyret tildeler studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2009 til to forskere, med utgangspunkt i innstillingen fra den sakkyndige komiteen. Sak 115/09 Marie Spångberg-prisen ( /599) Marie Spångberg-prisen ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr 2 og 4, Det forelå innstilling fra en sakkyndig komité for bedømming av søknader om tildeling av prisen for Sentralstyret tildeler Marie Spångberg-prisen 2009 i henhold til innstilling fra den sakkyndige komiteen. Sak 116/09 Den norske legeforenings fond for forebyggende medisin pristildeling ( /1680) Fra en sakkyndig komité forelå innstilling til vinner av pris fra Den norske legeforenings fond for forebyggende medisin Sentralstyret tildeler pris fra Den norske legeforenings fond for forebyggende medisin 2009 i henhold til innstilling fra den sakkyndige komiteen. Førsteforfatter avgjør hvordan prisbeløpet skal fordeles

6 6 mellom forfatterne. Førsteforfatter inviteres til prisutdelingen. Sak 117/09 Landsstyresak - Rapport Legeforeningens handlingsprogram for medisinsk forskning ( /2009) Som oppfølging av landsstyresvedtak i 2007 vedrørende handlingsplan for medisinsk forskning, hadde sekretariatet utarbeidet forslag til rapport som ble foreslått fremlagt for landsstyret.. Med noen endringer gir sentralstyret sin tilslutning til rapporten, som ferdigstilles med utgangspunkt i kommentarer fra sentralstyrets medlemmer. Presidenten gis fullmakt til å godkjenne endelig rapport som legges frem for landsstyret i juni Sak 118/09 Høring forslag til forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning og forslag om endring i registerforskriftene og forvaltningslovforskriften ( /1108) Legeforeningen hadde mottatt på høring fra Helse- og omsorgsdepartementet et forslag til forskrift som tok for seg organisering av medisinsk og helsefaglig forskning, samt forslag til endringer i registerforskriftene og forvaltningslovforskriften. Sentralstyret drøftet utkastet til høringsuttalelse. Sekretariatet bes utarbeide endret forslag til høringsuttalelse. Presidenten gis fullmakt til å godkjenne høringsuttalelsen som sendes Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 2. (Revidert høringsuttalelse) Sak 119/09 Oppnevning - Sykepleierforbundets prosjekt ELIN helsestasjon ( /1618) Fra Sykepleierforbundet (NSF) hadde Legeforeningen mottatt invitasjon til å delta med leger i prosjekt- og referansegruppe i prosjektet ELIN h (helsestasjon). Prosjektet formål skulle være bedre kommunikasjon mellom helsestasjon og spesialisthelsetjenesten. NSF anmodet videre om Legeforeningens syn på hvorvidt styringsgruppen for det eksisterende prosjekt ELIN k (kommune) også kunne fungere som styringsgruppe for det nye prosjektet ELIN h. Legeforeningen vil gjerne bidra til bedre elektronisk kommunikasjon i helsesektoren. Formålet med det planlagte prosjektet ELIN h er imidlertid etter vårt syn for snevert, idet prosjektet kun skal ta for seg kommunikasjonen mellom helsestasjonen og spesialisthelsetjenesten. Legeforeningen vil delta med fagfolk i prosjektet under forutsetning av at prosjektet også omfatter helsestasjonens kommunikasjon med den øvrige kommunehelsetjeneste, herunder fastlegene.

7 7 Legeforeningen har ingen innvendinger mot at styringsgruppen i det eksisterende prosjektet ELIN k også fungerer som styringsgruppe for det planlagte ELIN h -prosjektet. Presidenten gis fullmakt til å oppnevne Legeforeningens representanter i prosjekt- og referansegruppe etter forslag fra Norsk forening for allmennmedisin og Norsk gynekologisk forening. Legeforeningen deltar under forutsetning av at prosjektet finansierer deltakelse av Legeforeningens representanter. Sak 120/09 Representasjon - Alliansen for pasientsikkerhet ( /1493) Etter invitasjon fra Nasjonal enhet for pasientsikkerhet hadde sentralstyret i mai 2008 vedtatt at Legeforeningen på visse betingelser skulle delta i alliansen, samt at sentralstyret senere skulle avgjøre hvem som skal representere Legeforeningen i alliansen. Stiftelsen av alliansen var blitt utsatt, men fra Nasjonal enhet forelå nå nye vedtekter og invitasjon til å delta i planlegging av et stiftelsesarrangement. Sentralstyret opprettholder vedtaket om at Legeforeningen skal delta i Alliansen for pasientsikkerhet. Foreningen vil være representert av Ellen Tveter Deilkås, leder av Pasientsikkerhetsutvalget. Sak 121/09 Oppnevning arbeidsgruppe for Computer Emergency Response Team ( /1869) Fra Norsk Helsenett AS (NHN) hadde Legeforeningen mottatt invitasjon til å delta i arbeidsgruppe for å utrede behov for og eventuelt foreslå etablering av Computer Emergency Response Team (CERT), et organ som skulle ha som hovedoppgave å koordinere tiltak i forbindelse med større uønskede ITsikkerhetshendelser. Sak 122/09 ( /697) Legeforeningen vil delta i arbeidsgruppe for Computer Emergency Response Team (CERT). Presidenten gis fullmakt til å oppnevne Legeforeningens representant i arbeidsgruppen.. Faglige og organisatoriske krav til legevakt - rapport fra arbeidsgruppe "Godt legevaktsarbeid" Landsstyret 2006 ba sentralstyret arbeide videre med faglige og organisatoriske retningslinjer for godt legevaktarbeid, og arbeide med å gjøre disse kjent. Det ble i sentralstyremøte og utviklet mandat og nedsatt en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen avla en foreløpig rapport behandlet i sentralstyret I drøfting av innhold og forslag i sentralstyret kom det fram at en hadde behov for i videre utredning å få sterkere oppmerksomhet om faglige retningslinjer for utvikling av allmennlegevakt basert på bemannede vaktsentraler og med interkommunalt samarbeid som overordnet føring. Etter møte mellom representanter for arbeidsgruppen og sentralstyret ble det utarbeidet et justert mandat, og arbeidsgruppen ble utvidet med to medlemmer.

8 8 Arbeidsgruppens omforente utkast til rapport basert på det justerte mandatet, ble fremlagt og diskutert i nærvær av arbeidsgruppens leder Ola Jøsendal og medlem Ottar Grimstad I henhold til sentralstyrets vedtak ble utkast til rapport med enkelte endringer sendt på bred høring i organisasjonen. Høringsuttalelsene var i hovedsak positive. Det var tatt inn noen justeringer etter høringsuttalelsene. Revidert utkast til rapporten Faglige og organisatoriske krav til legevakt rapport fra arbeidsgruppe Godt legevaktsarbeid - justert med bakgrunn i høringsuttalelsene - vedtas med noen endringer. Sak 123/09 Høring Veileder for voksenhabiliteringstjenesten ( /2488) Fra Helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til veileder for voksenhabiliteringstjenesten. Målsettingen med veilederen er å gi tydelige føringer for videreutviklingen av voksenhabiliteringstjenesten og bidra til at voksenhabiliteringstjenestens oppgaver og tjenester skal være tydelig og forutsigbar for brukere, pårørende, personell og samarbeidspartnere på alle nivå. Interne høringsuttalelser var delte og har spilt inn flere forslag til endringer. Sentralstyret gir sin tilslutning til høringsuttalelse. Vedlegg 3. Sak 124/09 Søknad om godkjenning som spesialist ( /127) Legene nedenfor godkjennes som spesialister, enten fordi de har oppfylt kravene i spesialistreglene vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet eller de har rett til overføring av spesialiteten til norsk godkjenning i henhold til rådsdirektiv 2005/36 EØF vedlegg V, pkt og eller Nordisk avtale om felles arbeidsmarked. Allmennmedisin: Allmennmedisin fornyelse: Gram, Hilde Kathrine Jannik, Dirk overført fra Sverige Jansen, Thorleif Larsson, Per Gunnar Ragnar overført fra Sverige Mayo, Juval Meng, Søren overført fra Danmark Myran, Rigmor Sandström, Lars Lennart Mikael overført fra Sverige Stegger, Tine Gerhard overført fra Danmark Wold, Sture Ahlsdorff, Hans Holger Andersen, Karl-Børre Sværd

9 9 Austnes, Are Boye, Petter Brattli, Guri Tuv Bækkedal, Aud K. Kumle Gauslaa, Bente Calmeyer Gedde, Kristine Giljebrekke, Jan Hansen, Torben H. Havnes, Anna Carita Helmersen, Inger Martha Høyem, Tore Jönsson, Henry Pär-Olav Karlsen, Knut Vermund Kvaal, Barbro Elisabeth Kårstad, Berit Marie Mygland, Siri Nilsen, Nils Rune Norheim, Arne Johan Schei, Edvin Shwani, Dilshad Skjerven, Helge Arthur Skogen, Olav Vårdal, Birger Witt, Irene Øiestad, Arne S. Anestesiologi: Barnesykdommer: Endokrinologi: Blien, Tron Evenrud Dormagen, stephan Eckhardt Edström, Erik Joakim overført fra Sverige Eubisch, Christian overført fra Tyskland Herrmann, Ralf overført fra Tyskland Hura, Grzegorz overført fra Polen Jörneberg, Per overført fra Sverige Kovács; András József overført fra Ungarn Lindahl, Marcus overført fra Sverige Löwhagen, Björn Nedrebø, Torbjørn Schumann, Kathleen overført fra Sverige Trofast, Magnus overført fra Sverige Vatsgar, Tor Thomas Byberg, Kristine Kjer Cichowicz-Kostrzynska, Magdalena overført fra Polen Lund, Line Kathrine Astor, Marianne Catharina

10 10 Fødselshjelp og kvinnesykdommer: Hoverud, Victor Hugo Bernal Gastroenterologisk kirurgi: Generell kirurgi: Hjertesykdommer: Hud- og veneriske sykdommer: Indremedisin: Infeksjonssykdommer: Lungesykdommer: Medisinsk mikrobiologi: Nevrologi: Nukleærmedisin: Onkologi: Ortopedisk kirurgi: Psykiatri: Mala, Tom Funder, Viggo Tougaard overført fra Danmark Nordenson, Ruth Anna Cecilia overført fra Sverige Thorsen, Trygve Karacan, Yusuf overført fra Sverige Dufour, Deidre Nathalie Randjelovic, Ivana Solberg, Silje Astor, Marianne Catharina Ellingsen, Asbjørn Magnus Køhler Karacan, Yusuf overført fra Sverige Mellgren, Gunnar Mochnacki, Adrian overført fra Polen Nymoen, Øystein Törnqvist, Rolf Håkan overført fra Sverige Ørn, Stein Undseth, Øystein Törnqvist, Rolf Håkan overført fra Sverige Oma, Dorthea Hagen Brækhus, Anne Qvarner, Nils Erik Åkesson overført fra Sverige Gilje, Bjørnar Buvik, Astrid Synnøve De Coninck, Steven Geert Godfried overført fra Belgia Abbas, Faris Ayati, Mohand Rachid Brennhaugen, Margitta Eisenecker, Jutta Margarete overført fra Tyskland

11 11 Enliden, Lars Ola Hägglund, Kerstin Elisabet overført fra Sverige Hajdini, Zahir Malim Karahasan, Azra Løken, Elisabeth Rochette, Pål Sjöberg, Björn overført fra Sverige Welander, Kristin Margrethe Wetterholm, Margareta Blomdahl overført fra Sverige Wæhrens, Jens Mørch overført fra Danmark Radiologi: Revmatologi: Bajic, Aleksandra Falkus, Bernadett overført fra Ungarn Forsberg, Hans Lennart overført fra Sverige Gilje-Nilsen, Liv Marit Hannerz, Lars overført fra Sverige Jahr, Thea López, Alfredo Vistorte Nyland, Anna Rød Kemendy, Gábor Balázs overført fra Ungarn Thoraxkirurgi: Al-Issa, Mohammad Abduljabbar overført fra Danmark Urologi: Øre-nese-halssykdommer: Øyesykdommer: Rajab, Ali Hadi overført fra Sverige Bakken, Kjell Egil Christophersen, Vibeke Kullberg Faras, Pjotr overført fra Sverige Brauti, Tina Dale Grönlund, Carla Marita Andersson overført fra Sverige Kuylenstierna, Suzanne Maria overført fra Sverige Ugland, Brita Slettebø Sak 125/09 Søknad om godkjenning som veileder ( /127) Godkjent ble: Veileder i psykodynamisk psykoterapi: Stokkeland, Jon Morgan

12 12 Sak 126/09 Landsstyresak Ikrafttreden av endrede spesialistregler delegasjon til sentralstyret ( /1480) Det var utarbeidet utkast til brev til landsstyret om at det bør delegeres til sentralstyret å vedta som anbefaling overfor Helsedirektoratet tidspunkt for ikrafttreden av nye/endrede spesialistregler. Landsstyret delegerer til sentralstyret å vedta som anbefaling overfor Helsedirektoratet tidspunkt for ikrafttreden av nye/endrede spesialistregler. Sak 127/09 Forslag til endring av kursretningslinjene Kurs i utlandet som ledd i spesialistutdanning ( /1846) Det forelå forslag fra sekretariatet om endring av kursretningslinjene under avsnittet Kurs i utlandet under Spesialistutdanningen. Saken var utsatt fra sentralstyrets møte Kursretningslinjene endres slik at forutsetningene for å få godkjent kurs i utlandet tydeliggjøres. Sak 128/09 ( /23) Landsstyresak Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Som en oppfølging av Utredningen om spesialistutdanningen av leger 2007 og sentralstyrets vedtak av hadde Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin fremmet forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin, og hadde samtidig fremmet forslag om spesialistregler i faget. Forslaget hadde vært underlagt organisasjonsbehandling i Legeforeningen. På bakgrunn av de innkomne uttalelser var det utarbeidet utkast til saksfremlegg til landsstyret. Sentralstyret tilskriver landsstyret i tråd med sekretariatets utkast til brev, hvor det anbefales overfor landsstyret å tilrå overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet at det opprettes en ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Det foreslås slike spesialistregler: 1. 4 års tjeneste i rus- og avhengighetsmedisin Det forutsettes klinisk veiledning 1 time/uke, og 2 års spesialisert terapiveiledning, minimum 70 timer. All spesialisert terapiveiledning skal gis av særskilt godkjent veileder. Inntil 1 år kan erstattes av:

13 13 a) forskningstjeneste eller b) tjeneste i relevante spesialiteter eller c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin 2. 1 års tjeneste ved psykiatrisk avdeling/poliklinikk som er godkjent for spesialistutdanningen i psykiatri. Søknad om spesialistgodkjenning må være vedlagt attestert sjekkliste/loggbok. Kursutdanning 200 timer, heri inkludert det obligatoriske kurs i rus- og avhengighetsmedisin. Det obligatoriske kurs går som kursrekke over 3 år på til sammen 150 timer. 50 timer valgfrie godkjente kurs. I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Merknad til punkt 1: Tjenesten under punkt 1 må inneholde: Minst 2 års tjeneste i døgnenheter. Minst 6 måneder av tjenesten skal være ved avsnitt med lange behandlingsløp. Minst 1 år av tjenesten skal være ved akuttavgiftningsenhet, med både alkohol og illegale rusmidler. Tjenesten må inneholde akuttvurderinger og innleggelser. Minst 1 år i polikliniske enheter, herunder dokumentert erfaring med LARpasienter. Det må dokumenteres erfaring med: Konsultasjon ovenfor primærhelsetjenesten, sosialtjenesten og andre avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Strukturert forhold til brukermedvirkning og selvhjelpsgrupper. Samarbeid med bruker- og pårørende-organisasjoner. Merknad til punkt 1 og krav til veiledning Det forutsettes klinisk veiledning 1 time/uke av spesialist i rusog avhengighetsmedisin. Spesialisten må arbeide ved samme avdeling i 100 % stilling. Systematisk spesialisert terapiveiledning i minimum 70 timer over minst 2 år. Spesialisert terapiveiledning må gis av godkjent veileder for aktuell terapiform. Veiledningen må være minimum 20 timer av samme veileder for godkjenning. Terapien det gis veiledning for må være rusrelatert.

14 14 Merknad til punkt 1 og krav til progresjon i utdanningen: Individuell utdanningsplan må dokumentere: Progresjon i utdanningen Halvårlige evalueringer med godkjenning av tjenesten Det kreves at kandidaten i løpet av tjenesten får erfaring med følgende: Oppfølging over tid av utskrevne pasienter med kroniske lidelser. Konsultasjon overfor primærhelsetjenesten, sosialtjenesten og andre avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Et strukturert forhold til brukermedvirkning og selvhjelpsgrupper. Samarbeide med brukere og pårørende og deres organisasjoner. Merknad til punkt 1 a): Målene med forskning i spesialistutdanningen er at legen har kompetanse til: Kritisk å kunne vurdere og ta i bruk resultater fra vitenskapelige artikler i eget arbeid. Å kunne evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling med vitenskapelig metodikk (kvalitetssikring). Å kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av sentrale sykdommer innen spesialiteten. Å formidle forskningsresultater til pasienter, pårørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten på egnet måte. Med forskningstjeneste tellende for spesialistutdanningen menes tjeneste som lege i stipendiatstilling, i fordypningsstilling (forskningsdelen) eller tilsvarende, eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50% stilling. Forskningstjenesten vil gi tellende tjeneste i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til medisinen og må dokumenteres med attest som beskriver det vitenskapelige arbeidet og attesterer tilfredsstillende utført tjeneste, herunder at målsettingen for forskningstjenesten er oppfylt. Det gjøres følgende presiseringer: 1. Nordisk medisinsk doktorgrad (Ph.d) eller tilsvarende teller med 1 år. 2. Øvrig medisinsk forskning, medisinsk relevant forskning innenfor andre fakulteter eller etablerte forskningsmiljøer, herunder mastergrad eller lignende, og medisinsk doktorgrad fra land utenfor Norden, må vurderes individuelt. Denne type forskningsarbeid må dokumenteres med veiledererklæring og et vitenskapelig arbeid som

15 15 enten må være publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (peer review) eller er vedlagt søknaden for vurdering. Av veiledererklæringen må det fremgå tid brukt til aktiv forskning, at legen har nødvendig kjennskap til forskningsmetoder og fortolkning av forskningsresultater, og at legen kritisk kan vurdere å ta i bruk resultater i vitenskapelige artikler. 3. Forskningstjeneste relevant for medisin gjennomført før autorisasjon som lege, kan også telle for dette punktet i reglene, men må ha ført frem til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller lignende). Vedr. tellende tjeneste for doktorgrad gjelder punkt 1. For de øvrige grader gjelder reglene under punkt 2. Fullført forskerlinje under cand.med. studiet i Norge teller med 1 år Merknad til punkt 1.b: Med tjeneste i relevante spesialiteter menes alle kliniske spesialiteter. I tillegg godkjennes tjeneste ved psykofarmakologisk laboratorium, innen klinisk farmakologi, avdeling for familiebehandling og tjeneste innen habilitering. Sak 129/09 Landsstyresak - Forslag om endrede spesialistregler i barne- og ungdomspsykiatri ( /4948) Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening og spesialitetskomiteen i barneog ungdomspsykiatri hadde fremmet forslag om å endre spesialistreglene i barne- og ungdomspsykiatri ved å innføre et krav om 40 timer psykoterapiveiledning gitt av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri eller psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi med erfaring med psykoterapi med barn og unge. Per i dag har spesialitetskomiteen i barne- og ungdomspsykiatri praktisert at det ved søknad om spesialistgodkjenning skal dokumenteres gjennomført minimum 40 timer psykoterapiveiledning gitt av godkjent psykoterapiveileder i barne- og ungdomspsykoterapi, da dette står oppført som et eksplisitt krav både i sjekklisten og i målbeskrivelsen i faget. Forslaget om endrede spesialistregler i barne- og ungdomspsykiatri hadde vært underlagt organisasjonsbehandling i Legeforeningen. På bakgrunn av de innkomne uttalelser var det utarbeidet utkast til saksframlegg til landsstyret. Sentralstyret tilskriver landsstyret i tråd med sekretariatets utkast til brev, hvor det anbefales overfor landsstyret å tilrå overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet at spesialistreglene i barne- og ungdomspsykiatri endres og får slik ordlyd (endringene er i kursiv): 1. 4 års tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon for barne- og ungdomspsykiatri.

16 16 Det kreves allsidig erfaring med barn, ungdom og familier. Tjenesten må omfatte minst 2 år i generell poliklinikk i barne- og ungdomspsykiatri og minst ett år i miljøterapeutisk arbeidende institusjon for barn/ungdom. Gjennom hovedutdanningen ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner skal legen i spesialisering motta regelmessig individuell veiledning hos spesialist i barne- og ungdomspsykiatri minst 2 timer per uke, til sammen minst 210 timer. Den individuelle veiledningen skal inkludere minimum 40 timer regelmessig veiledning i psykoterapi av barn og unge. Psykoterapiveiledningen skal være gitt av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri eller psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi med erfaring med psykoterapi med barn og unge. Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste eller b) tjeneste i relevante spesialiteter eller c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestillinger eller i allmennmedisin års tjeneste ved voksenpsykiatrisk avdeling/poliklinikk som er godkjent for spesialistutdanningen i psykiatri med minst to år. 3. ½ års tjeneste ved generell barneavdeling. Søknad om spesialistgodkjenning i barne- og ungdomspsykiatri skal vedlegges attestert sjekkliste. Det nå gjeldende kurskrav og merknader til de forskjellige punktene i spesialistreglene, opprettholdes. Sak 130/09 Landsstyresak - Forslag om endrede spesialistregler i generell kirurgi ( /174) Som en oppfølging av Utredningen om spesialistutdanningen av leger 2007 og sentralstyrets vedtak av hadde Norsk kirurgisk forening og spesialitetskomiteen i generell kirurgi i samarbeid fremmet forslag om endrede spesialistregler i generell kirurgi. De viktigste forslåtte endringene er krav om obligatorisk tjeneste ved gastroenterologisk, urologisk, karkirurgisk/thoraxkiurgisk seksjon når hele tjenesten blir utført ved en seksjonert avdeling. Det var foreslått å øke godkjenning ved seksjonert avdeling som ledd i grenspesialisering fra 2 til 2 ½ år. Dette skjer på bekostning av tjeneste ved annen relevant avdeling, forskningstjeneste eller allmennmedisin som blir foreslått redusert fra 12 til 6 måneder. Det kreves deltakelse i generell vaktordning for minst 3 år av utdanningen og herunder for minimum 1 år av gruppe I-tjenesten.

17 17 Foreslåtte endringer i operasjonslisten, i målbeskrivelsen og i kravet til gjennomførte kurs understreket ytterligere overgang til en akuttkirurgisk spesialitet. Forslaget om endrede spesialistregler i generell kirurgi hadde vært underlagt organisasjonsbehandling i Legeforeningen. På bakgrunn av de innkomne uttalelser var det utarbeidet utkast til saksframlegg til landsstyret. Sentralstyret tilskriver landsstyret i tråd med sekretariatets utkast til brev, hvor det anbefales overfor landsstyret å tilrå overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet at spesialistreglene i generell kirurgi endres års tjeneste ved generell kirurgisk avdeling, hvorav inntil 2 ½ år kan gjennomføres i grenspesialisering. Inntil ½ år kan erstattes av: a) forskningstjeneste eller b) tjeneste i relevante spesialiteter eller c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin. Søknad skal vedlegges skjema med oversikt over utførte operasjoner. Det er vedtatt minstekrav til operasjonslister. (Forslag om endret kurskrav behandles av sentralstyret). Merknad til punkt 1: Ved seksjonerte avdelinger må tjenesten utføres etter rotasjonsordning ved minimum gastroenterologisk, urologisk, karkirurgisk/thoraxkirurgisk seksjon. Tjeneste ved ortopedisk seksjon/avdeling kan godkjennes med inntil 1 år av utdanningen i generell kirurgi. Det kreves deltagelse i generell kirurgisk vaktordning for minst 3 år av utdanningen. Med generell kirurgisk vaktordning menes akutt kirurgisk service som dekker lokalsykehusfunksjonen (det primære opptaksområdet) i generell kirurgi. Tellende tjeneste for én kirurgisk grenspesialitet kan benyttes for inntil 2 ½ år av utdanningen i generell kirurgi. Det forutsettes minst 3 års tjeneste i hovedspesialiteten/rotasjonstjeneste i andre grenspesialiteter. Merknad til punkt 1.a):

18 18 Målene med forskning i spesialistutdanningen er at legen har kompetanse til: Kritisk å kunne vurdere og ta i bruk resultatet fra vitenskapelige artikler i eget arbeid. Å kunne med vitenskapelig metodikk evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling (kvalitetssikring). Å kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av de sentrale sykdommer innen spesialiteten. Å formidle forskningsresultater til pasienter, pårørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten på egnet måte. Med forskningstjeneste tellende for spesialistutdanningen menes tjeneste som lege i stipendiatstilling, i fordypningsstilling (forskningsdelen) eller tilsvarende, eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50% stilling. Forskningstjenesten vil gi tellende tjeneste i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til medisinen og må dokumenteres med attest som beskriver det vitenskapelige arbeidet og attesterer tilfredsstillende utført tjeneste, herunder at målsettingen for forskningstjenesten er oppfylt. Det gjøres følgende presiseringer: 1. Nordisk medisinsk doktorgrad (Ph.d) eller tilsvarende teller med ½ år. 2. Øvrig medisinsk forskning, medisinsk relevant forskning innenfor andre fakulteter eller etablerte forskningsmiljøer, herunder mastergrad eller lignende, og medisinsk doktorgrad fra land utenfor Norden, må vurderes individuelt. Denne type forskningsarbeid må dokumenteres med veiledererklæring og et vitenskapelig arbeid som enten må være publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (peer review) eller er vedlagt søknaden for vurdering. Av veiledererklæringen må det fremgå tid brukt til aktiv forskning, at legen har nødvendig kjennskap til forskningsmetoder og fortolkning av forskningsresultater, og at legen kritisk kan vurdere å ta i bruk resultater i vitenskapelige artikler. 3. Forskningstjeneste relevant for medisin gjennomført før autorisasjon som lege, kan også telle for dette punktet i reglene, men må ha ført frem til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller lignende). Vedr. tellende tjeneste for doktorgrad gjelder punkt 1. For de øvrige grader gjelder reglene under punkt 2. Fullført forskerlinje under

19 19 cand.med. studiet i Norge teller med ½ år. Merknad til punkt 1.b): Med tjeneste i relevante spesialiteter menes alle spesialiteter utenom generell kirurgi og kirurgiske grenspesialiteter. Krav til prosedyreliste, målbeskrivelse, kurskrav trenger ikke landsstyrebehandling, men forslag til endret operasjonsliste, forslag til endret kurskrav og endret målbeskrivelse vedlegges til orientering. Konsekvenser for spesialistreglene i grenspesialitetene: Det anbefales overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet at de foreslåtte endringer i hovedspesialiteten (inntil 2 ½ år grenspesialisering kan inkluderes) innarbeides i spesialistreglene for de seks grenspesialitetene. Det vises til forslag fremmet Sak 131/09 Landsstyresak - Forslag om endrede spesialistregler i indremedisin ( /175) Som en oppfølging av Utredningen om spesialistutdanningen av leger 2007 og sentralstyrets vedtak av hadde Norsk indremedisinsk forening og spesialitetskomiteen i indremedisin i samarbeid fremmet forslag om endrede spesialistregler i indremedisin. De viktigste forslåtte endringene er: For å ivareta bredden i indremedisinsk utdanning på en bedre måte var det forslått obligatorisk tjeneste ved hjertemedisinsk seksjon, seksjon for fordøyelsessykdommer og lungesykdommer når hele tjenesten blir utført ved en seksjonert avdeling. Det var videre kommet inn i merknaden til punkt 1 (krav til klinisk tjeneste) en endring om å øke godkjenning ved seksjonert avdeling som ledd i grenspesialisering fra 2 til 2 ½ år. Dette skjer på bekostning av tjeneste ved annen relevant avdeling, forskningstjeneste eller allmennmedisin, og blir foreslått redusert fra 12 til 6 måneder. Det kreves deltakelse i generell vaktordning for minst 3 år av utdanningen og herunder for minimum 1 år av gruppe I-tjenesten. Dessuten var det foreslått endringer i prosedyrelisten. Målbeskrivelsen og kravet til gjennomførte kurs er uendret. Forslaget om endrede spesialistregler i indremedisin hadde vært underlagt organisasjonsbehandling i Legeforeningen. På bakgrunn av de innkomne uttalelser var det utarbeidet utkast til saksfremlegg til landsstyret. Sentralstyret tilskriver landsstyret i tråd med sekretariatets utkast til brev, hvor det anbefales overfor landsstyret å tilrå overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet at spesialistreglene i indremedisin endres.

20 20 Det anbefales overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet at spesialistreglene i indremedisin endres og får slik ordlyd: 1. 6 års tjeneste ved indremedisinsk avdeling, hvorav inntil 2 ½ år kan gjennomføres i grenspesialisering. Inntil ½ år kan erstattes av: a) forskningstjeneste eller b) tjeneste i relevante spesialiteter eller c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin. Søknad om spesialistgodkjenning i indremedisin skal vedlegges attestert liste over gjennomførte prosedyrer. Kursutdanning: Minimum 240 timer, herunder 8 obligatoriske grunnkurs i grenspesialitetene blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsessykdommer, geriatri, hjertesykdommer, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer. For å oppfylle kravet om minimum 240 timer, skal det suppleres med valgfrie kurs som må være godkjent av spesialitetskomiteen i indremedisin. I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Merknad til punkt 1: Ved seksjonerte avdelinger må tjenesten utføres etter godkjent rotasjonsordning. Hvis hele tjenesten er utført ved seksjonert avdeling, skal man ha tjenestegjort ved følgende seksjoner: seksjon for hjertesykdommer (inkl. 3 måneder ved hjerteovervåkningsavdeling), seksjon for fordøyelsessykdommer og seksjon for lungesykdommer. Hvis minst 2 år av tjenesten er utført ved en generell indremedisinsk avdeling, faller ovenfornevnte krav bort. Gruppe I-tjenesten skal avtjenes ved minst 2 seksjoner (minimum 6 måneder i den enkelte grenspesialitet) og etter utdanningsprogram godkjent av spesialitetskomiteen. Tellende tjeneste for én indremedisinsk grenspesialitet kan benyttes for inntil 2 ½ år av utdanningen. Det kreves deltakelse i generell vaktordning for minst 3 år av utdanningen og herunder for minimum 1 år av gruppe I-tjenesten Merknad til punkt 1.a): Målene med forskning i spesialistutdanningen er at legen har kompetanse til:

21 21 Kritisk å kunne vurdere og ta i bruk resultatet fra vitenskapelige artikler i eget arbeid. Å kunne med vitenskapelig metodikk evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling (kvalitetssikring). Å kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av de sentrale sykdommer innen spesialiteten. Å formidle forskningsresultater til pasienter, pårørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten på egnet måte. Med forskningstjeneste tellende for spesialistutdanningen menes tjeneste som lege i stipendiatstilling, i fordypningsstilling (forskningsdelen) eller tilsvarende, eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50% stilling. Forskningstjenesten vil gi tellende tjeneste i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til medisinen og må dokumenteres med attest som beskriver det vitenskapelige arbeidet og attesterer tilfredsstillende utført tjeneste, herunder at målsettingen for forskningstjenesten er oppfylt. Det gjøres følgende presiseringer: 1. Nordisk medisinsk doktorgrad (Ph.d) eller tilsvarende teller med ½ år. 2. Øvrig medisinsk forskning, medisinsk relevant forskning innenfor andre fakulteter eller etablerte forskningsmiljøer, herunder mastergrad eller lignende, og medisinsk doktorgrad fra land utenfor Norden, må vurderes individuelt. Denne type forskningsarbeid må dokumenteres med veiledererklæring og et vitenskapelig arbeid som enten må være publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (peer review) eller er vedlagt søknaden for vurdering. Av veiledererklæringen må det fremgå tid brukt til aktiv forskning, at legen har nødvendig kjennskap til forskningsmetoder og fortolkning av forskningsresultater, og at legen kritisk kan vurdere å ta i bruk resultater i vitenskapelige artikler. 3. Forskningstjeneste relevant for medisin gjennomført før autorisasjon som lege, kan også telle for dette punktet i reglene, men må ha ført frem til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller lignende). Vedr. tellende tjeneste for doktorgrad gjelder punkt 1. For de øvrige grader gjelder reglene under punkt 2. Fullført forskerlinje under cand.med. studiet i Norge teller med ½ år.

22 22 Merknad til punkt 1.b): Med tjeneste i relevante spesialiteter menes anestesi- og intensivmedisin, barnesykdommer, fysikalsk medisin og rehabilitering, fødselshjelp og kvinnesykdommer, generell kirurgi (med grenspesialitetene), hudsykdommer, nevrologi, psykiatri, radiologi, revmatologi, onkologi, yrkesmedisin, øre-nese-halssykdommer og øyesykdommer, laboratorium for allergologi, hormon/isotoplaboratorium, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk biokjemi, klinisk nevrofysiologi, medisinsk genetikk, mikrobiologi, nevrokjemi, nukleærmedisin, patologi/anatomi, respirasjonsfysiologi, vevstypelaboratorium. Krav til prosedyreliste, målbeskrivelse, kurskrav trenger ikke landsstyrebehandling, men forslag til endret prosedyreliste vedlegges til orientering. Målbeskrivelsen (vedlegges) og kravet til gjennomførte kurs er uendret. Spesialitetskomiteen mener at målbeskrivelsen slik den ble revidert november 2005 er hensiktsmessig og oppdatert også i forhold til indremedisin som en spesialitet med breddekompetanse og vaktkompetanse. Konsekvenser for spesialistreglene i grenspesialitetene: Det anbefales overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet at de foreslåtte endringer i hovedspesialiteten (inntil 2 ½ år grenspesialisering kan inkluderes) innarbeides i spesialistreglene for de åtte grenspesialitetene i tråd med forslag oversendt Sak 132/09 ( /24) Landsstyresak Utredning om prinsippene og forutsetningene for opprettelse kompetanseområder Som en oppfølging av Utredningen om spesialistutdanningen av leger 2007 og sentralstyrets vedtak av hadde sekretariatet utredet prinsippene og forutsetningene for opprettelse av kompetanseområder. Forslaget hadde vært underlagt organisasjonsbehandling i Legeforeningen. På bakgrunn av de innkomne uttalelser var det utarbeidet utkast til saksfremlegg til landsstyret. Sentralstyret tilskriver landsstyret i tråd med sekretariatets utkast til brev, hvor det anbefales overfor landsstyret å tilrå overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet at at det gis anledning til å opprette kompetanseområder i tillegg til de formelle spesialitetene basert på den ideologi og de forutsetninger som ligger i Legeforeningens utredning om kompetanseområder. Sak 133/09 Godkjenning av sykehustjeneste i relasjon til spesialistreglene i allmennmedisin ( /559) Det forelå søknad om godkjenning av hhv AIP-tjeneste fra Tyskland samt tysk

23 23 doktorgrad som tellende sykehustjeneste i relasjon til spesialistreglene i allmennmedisin. Saken hadde vært behandlet av spesialitetskomiteen i allmennmedisin som hadde anbefalt å avslå søknaden. Søknad om godkjenning av institusjonshelsetjeneste i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin avslås fordi tjenesten ikke oppfyller vilkårene for spesialistutdanning etter bestemmelsene fastsatt av Helseog omsorgsdepartementet, jf Forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell av 21. desember Institusjonshelsetjeneste skal utføres i godkjent utdanningsstilling etter at legen har fått autorisasjon/fulle rettigheter som lege. AIP-tjeneste er behandlet prinsipielt av spesialitetsrådet og sentralstyret tidligere og godkjennes ikke i spesialistutdanningen. I alle spesialiteter kan inntil 1- ½ år av utdanningen erstattes av forskningstjeneste, og i relasjon til spesialistreglene i allmennmedisin vil slik tjeneste kunne erstatte inntil 1 år av kravet til allmennmedisinsk virksomhet, ikke institusjonshelsetjenesten. For øvrige spesialiteter teller heller ikke forskning som institusjonshelsetjeneste, men som det valgfrie år som kan erstattes med annet arbeid, så som forskning, allmennmedisin, relevant fagområde, samfunnsmedisin osv. Søknad om godkjenning av AIP-tjeneste og tysk doktorgrad som tellende institusjonshelsetjeneste i relasjon til spesialistreglene i allmennmedisin avslås. Sak 134/09 Søknad om støtte til Vossakurset 2009 ( /1724) Fra Norsk kirurgisk forening og Norsk ortopedisk forening forelå det søknad om dekning av underskudd på kr til det 38. kurset i frakturbehandling - Vossakurset. Kurset er obligatorisk, og går over fem dager. Det gis en garanti på inntil kr fra Utdanningsfond I til dekning av underskudd i forbindelse med Vossakurset Sak 135/09 Søknad om individuell godkjenning av tjeneste tellende til spesialiteten barne- og ungdomspsykiatri ( /2313) Det var søkt om individuell godkjenning av 18 måneders tjeneste i 70 % stilling ved Kringsjåtunet miljøterapeutisk barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling. Overlegedekningen i denne perioden var på 20 %. Kringsjåtunet er ikke en godkjent utdanningsinstitusjon for spesialiteten barne- og ungdomspsykiatri, men det er tidligere gitt individuell godkjenning til tjeneste ved institusjonen ved flere anledninger. Spesialitetskomiteen anbefalte det

24 24 skisserte utdanningsopplegget godkjent etter en helhetsvurdering. Søkeren kan ved senere søknad om spesialistgodkjenning, påregne å få tjeneste i perioden ved Kringsjåtunet miljøterapeutisk barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling tellende som ledd i spesialistutdanningen i barne- og ungdomspsykiatri. Det forutsettes at det kan dokumenteres internundervisning og supervisjon og veiledning fra overlege/spesialist, og at spesialist har vært tilgjengelig for faglig bistand i 100 % av tiden. Sak 136/09 Landsstyresak - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi ( /952) og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Norsk forening for maxillofacial kirurgi hadde fremmet forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi. Foreningens begrunnelse for å endre navnet på spesialiteten var at navnet Kjevekirurgi og munnhulesykdommer ikke lenger er dekkende for innholdet i spesialiteten. Tilsvarende forslag om navneendring har vært fremmet ved to tidligere anledninger, i og i Sentralstyret vedtok i 1989 å henstille til spesialforeningene for kjevekirurgi, øre-nese-halssykdommer og plastikkirurgi om gjennomføring av en grenseoppgang mellom de tre fagområdene / spesialitetene. Ny søknad om navneendring ble fremmet i 1998 uten at en slik grenseoppgang var gjennomført. Sentralstyret vedtok i 1998 å anmode Norsk forening for maxillofacial kirurgi om å trekke forslaget fordi grenseoppgangen mellom de tre nevnte fagområder ikke var utført og fordi man mente forslaget brøt med Legeforeningens prinsipielle holdning om norske navn på spesialitetene. Forslaget om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi hadde vært underlagt organisasjonsbehandling i Legeforeningen. Gjennom høringen var det fremkommet betenkeligheter til å gjennomføre navneendring uten forutgående prosess med faglig grenseoppgang mot tilgrensende spesialiteter. Det anbefales overfor landsstyret at saken utsettes, da den tidligere pålagte utredning om grenseoppgang mot tilgrensende fag ikke er gjennomført. Slik utredning må gjennomføres før videre behandling av spørsmålet om navneendring. Sentralstyret tar initiativ til et utredningsarbeid om grenseoppgang mellom Kjevekirurgi og munnhulesykdommer og tilgrensende spesialiteter. Sak 137/09 Forslag om endret kurskrav i spesialiteten samfunnsmedisin ( /1510)

25 25 Spesialitetskomiteen hadde fremmet forslag om å øke kurskravet i spesialiteten samfunnsmedisin fra 270 til 330 timer. Spesialitetskomiteen har i samarbeid med NORSAM utarbeidet en ny kurspakke som er spesialtilpasset samfunnsmedisin. Med unntak av introduksjonskurset som er tilnærmet likt det gamle kurset, er alle kursene nye. Det nye kursprogrammet skal være med å bygge oppunder endret målbeskrivelse og nytt veiledet utdanningsprogram i samfunnsmedisin. Det anbefales overfor Helsedirektoratet at kurskravet i spesialiteten samfunnsmedisin endres og får slik ordlyd: 330 timer innen følgende obligatoriske kurs: 1. Introduksjonskurs i samfunnsmedisin (25 timer) 2. Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere (50 timer) 3. Helserett og saksbehandling (50 timer) 4. Metodekunnskap og kunnskapshåndtering (60 timer) 5. Kommunikasjon og formidling rådgivning og samhandling (55 timer) 6. Kvalitetsarbeid og tilsyn (30 timer) 7. Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap, planarbeid (30 timer) 8. Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid (30 timer) 9. Internasjonalt arbeid (30 timer) Ikrafttredelse Det foreslås at allerede eksisterende overgangsbestemmelser i spesialistreglene i samfunnsmedisin også gjelder for det nye kursprogrammet, dvs at kursprogram kan benyttes etter gammel eller ny ordning. Sak 138/09 Søknad om godkjenning av ett års tjeneste ved en ikke godkjent utdanningsinstitusjon i psykiatri ( /5593) Det var søkt om godkjenning av tjeneste tellende i ettertid til spesialiteten i psykiatri gjennomført ved en ikke godkjent utdanningsinstitusjon. Spesialitetskomiteen hadde innstilt på avslag. Søknad om godkjenning av tellende tjeneste avslås. I generelle bestemmelser for spesialistutdanningen, 4 og 6 generelle krav til spesialistutdanningen fremgår: All tjeneste for hovedutdanningen skal være utført ved på forhånd godkjent utdanningsinstitusjon. Utdanningen skal foregå i godkjent opprettet utdanningsstilling ved godkjent utdanningsinstitusjon.