Menneskers tanker, atferd, og opplevelser knyttet til religion og spiritualitet: hvilken betydning har dette for helsa?

Transkript

1 Menneskers tanker, atferd, og opplevelser knyttet til religion og spiritualitet: hvilken betydning har dette for helsa? Marianne Nilsen Kvande Stipendiat Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU

2

3

4 Picture: Zoe Margolis

5 Richard Dawkins intervjues av John Harris page&v=dq5qg3muttg

6 Image provided courtesy of

7 Picture: John Flannery

8 Velstående land og religion G O D E L E V E K Å R R E L I G I O N

9 Picture: John Flannery

10 Religion som faktor til velvære D Å R L I G L E V E K Å R B R A L E V E K Å R

11 Picture: John Flannery

12 Offentlige føringer på tros-og livssynspolitikk i Norge, NOU 2013:1 1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle. 2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter og friheter. 3. Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis. 4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis. 5. Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver borger får i prinsipp og i rimelig praksis samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse. 6. Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. 7. Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av. 8. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.

13

14 Substansielle religionsdefinisjoner I Hva er religion? Hvilke karakteristikker kjennetegner en religion? - guder, ritualer, myter, tro på liv etter døden osv.

15

16 Utfordringer: Substansielle religionsdefinisjoner Il - Vanskelig å favne alle religioner - «Tro på» versus «opplevelse av» - Tro på Gud (guder)stemmer heller ikke med alle religioner. Eksempel: Rudolf Otto, The Idea of the Holy, 1917

17 Funksjonelle religionsdefinisjoner l Hva er religionens funksjon? Hvilke behov oppfyller religionen? Hvilke virkninger har religionen? Overordnet livsmening, identitet og livsmot, tilhørighet og fellesskap

18

19 Utfordringer: Funksjonelle religionsdefinisjoner ll Bred forståelse av fenomenet (alt som gir mening) Reduksjonistisk? Bare psykologi, sosiale behov... Eksempel: Sigmund Freud, «The future of an Illusion», 1927

20 Religiøsitet Er man religiøs hvis man ber? Er man religiøs om man tror på Gud(er)? Er man religiøs om man går i kirka?

21 Spiritualitet

22 Livssyn

23 Biopsykososiale sykdomsmodell Espnes og Smedslund, «Helsepsykologi» (2009) 2.utgave. s.43

24 Mekanismereksempel Direkte Religiøse aktiviteter Sosial støtte Velvære Indirekte Indirekte

25

26 Fremgangsmåte

27 Praktisk hjelp Sosial støtte MOS- Social Support Scale, Sherbourne & Stewart (1991) Noen som lytter og gir gode råd Gjøre noe trivelig sammen med andre Mange gode venner Kjærlighet og nærhet

28 Table 1. Sample characteristics (mean, SD, n (%)) by religiousness and view of life enrichment Religiousness View of life enrichment Total sample Religious Non-religious P value* Low High P value* n = 206 n = 264 n = 294 n = 176 N = 470 Age < Mean age (SD) 53.3 (16.0) 47.1 (16.1) 48.8 (16.1) 51.6 (16.7) 49.8 (16.3) n (%) n (%) n (%) n (%) n (%) Age groups < (21) 94 (36) - 90 (31) 46 (27) (30) (35) 93 (36) (37) 55 (33) (35) (44) 71 (28) - 91 (32) 67 (40) (35) Gender Women 126 (62) 119 (45) (52) 92 (53) (53) Men 79 (39) 143 (55) (48) 83 (47) (48) Educational level < Primary/Secondary school 36 (18) 16 (6) - 31 (11) 21 (12) - 52 (11) High School 84 (41) 109 (42) (45) 63 (36) (42) College/University 84 (41) 136 (52) (45) 91 (52) (47) Long- standing health problems a Yes 60 (29) 72 (27) - 80 (27) 52 (30) (29) No 146 (71) 192 (73) (73) 124 (71) (71) (Non-) religious memberships <.001 <.001 Church of Norway 159 (78) 187 (75) (84) 106 (63) (76) Evangelical Lutheran Free Church 2 (1) 2 (1) - 2 (1) 2 (1) - 4 (1) Roman Catholic Church 5 (3) 1 (-) - 2 (1) 4 (2) - 6 (1)

29 Table 2. Mean scores (95% CI) of five dimensions of social support by groups of religiousness, view of life enrichment, and total sample Dimensions Religious Non-religious P value* Low view of life enrichment High view of life enrichment P value* Total sample n= 206 n =264 n = 294 n = 176 n = 470 Mean 95% CI Mean 95% CI Mean 95% CI Mean 95% CI Mean 95% CI Emotional support a) Tangible support a) Positive social interaction a) Affectionate support a) Structural support b) Note. a) Dimensions are scored on a scale from 1-5 with high numbers indicating more support b) Dimensions are scored on a scale from 0-20 with high numbers Indicating more close friends. *Independent samples t-tests were used to compare group means; religious versus non-religious and low versus high view of life enrichment. Significant p-values of <.05 are in bold face.

30 Mean level of support (scale 1-5) Mean number of friends (scale 1-20) Mean number of friends (scale 1-20) Mean level of support (scale 1-5) Mean level of support (scale 1-5) Mean level of support (scale 1-5) Tangible support Age years Positive social interaction Age years Emotional support Age years 5 p = p = p = Religious Non- religious 1 Religious Non- religious 1 Religious Non- religious Affectionate support Age years Structural support Age years Structural support Age years p = Religious Non-religious p = Religious 9.17 Non- religious p = Religious 7.73 Non- religious Figure 2. Bar graphs (mean, 95% CI, p-value) of the statistically significant differences in dimensions of social support between religious and non-religious participants by age groups

31 Mean level of support (scale 1-5) Mean leve of aupport (scale 1-5) Mean level of support (scale 1-5) Affectionate support Age years Positive social interaction Age years Tangible support Age years 5 4 p = p = p = High Enrichment Religious Low Enrichment Non-religious 1 High Enrichment Religious Low Enrichment Non- religious Figure 3. Bar graphs (mean, 95% CI, p-value) on the statistically significant interaction effects of religiousness (religious vs. non-religious) and view of life enrichment (high vs. low) found to three dimensions of social support 1 High Enrichment Religious Low Enrichment Non- religious

32 Mean level of support (scale 1-5) Mean level of support (scale 1-5) Tangible support Age years Emotional support Age years 5 p = p = Women Men 1 Women Men Religious Non- religious Religious Non- religious Figure 4. Bar graphs (mean, 95% CI, p-value) on the statistically significant interaction effects of religiousness (religious vs. non-religious) and gender found to two dimensions of social support

33 Praktisk hjelp Sosial støtte MOS- Social Support Scale, Sherbourne & Stewart (1991) Noen som lytter og gir gode råd Gjøre noe trivelig sammen med andre Mange gode venner Kjærlighet og nærhet

34 Referanser Dawkins, R. (2008). The God delusion. Boston: Houghton Mifflin. Diener, E., Tay, L., & Myers, D. G. (2011). The religion paradox: If religion makes people happy, why are so many dropping out? Journal of Personality and Social Psychology, 101(6), doi: /a Fredrickson, B. L. (1998). What good are positive emotions? Review of General Psychology, 2(3), doi: / Fredrickson, B. L. (2001). The role of positive emotions in positive psychology. The broaden-and-build theory of positive emotions. Am Psychol, 56(3), Fredrickson, B. L. (2002). How Does Religion Benefit Health and Well-Being? Are Positive Emotions Active Ingredients? Psychological Inquiry, 13(3), doi: / Fredrickson, B. L., & Branigan, C. (2005). Positive emotions broaden the scope of attention and thought-action repertoires. Cogn Emot, 19(3), doi: / Fredrickson, B. L., & Joiner, T. (2002). Positive emotions trigger upward spirals toward emotional well-being. Psychol Sci, 13(2),

35 Referanser Freud, S., Strachey, J., & Gay, P. (1989). The future of an illusion. New York: Norton. Haugan, G., Rannestad, T., Hammervold, R., Garåsen, H., & Espnes, G. A. (2013). Self-transcendence in cognitively intact nursing-home patients: a resource for well-being. Journal of Advanced Nursing, 69(5), doi: /j x Hvidtjørn, D., Hjelmborg, J., Skytthe, A., Christensen, K., & Hvidt, N. (2013). Religiousness and Religious Coping in a Secular Society: The Gender Perspective. Journal of Religion and Health, doi: /s z Koenig, H. G., King, D. E., & Carson, V. B. (2012). Handbook of religion and health. New York: Oxford University Press. Kvande, M., Reidunsdatter, R., Løhre, A., Nielsen, M., & Espnes, G. (2014). Religiousness and Social Support: A Study in Secular Norway. Review of Religious Research, doi: /s NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros-og livssynspolitikk Saroglou, V. (2002). Religion and the five factors of personality: a meta-analytic review. Personality and Individual Differences, 32(1), doi:

36 Referanser Saroglou, V. (2011). Believing, Bonding, Behaving, and Belonging: The Big Four Religious Dimensions and Cultural Variation. Journal of Cross-Cultural Psychology, 42(8), doi: / Schnell, T., & Keenan, W. J. F. (2011). Meaning-Making in an Atheist World. Archive for the Psychology of Religion / Archiv for Religionspychologie, 33(1), doi: / x Sherbourne, C. D., & Stewart, A. L. (1991). The MOS social support survey. Social Science & Medicine, 32(6), doi: / (91)90150-b Sørensen, T., Lien, L., Holmen, J., & Danbolt, L. J. (2011). Distribution and understanding of items of religiousness in the Nord-Trøndelag Health Study, Norway. Mental Health, Religion & Culture, doi: / Zahl, M.-A., & Furman, L. D. (2005). Koblingen sosialt arbeid og religion/livssyn: - et tilbakelagt stadium eller del av et helhetssyn? [Social Work and religion/spirituality: a closed chapter or part of a holistic perspective?]. Nordisk Sosialt Arbeid [Nordic Social Work], 25(2),