Hvem kan/skal gjennomføre kartlegging og risikovurdering?

Transkript

1 Kartlegging og risikovurdering av farekilder i arbeidsmiljøet en forutsetning for et funksjonelt, målrettet og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er et lovpålagt krav som alle virksomheter må forholde seg til. Det er imidlertid mange gode argumenter for å investere tid og ressurser på å gjennomføre et systematisk HMS- arbeid. I tillegg til å bidra til et tryggere og bedre arbeidsmiljø, vil et systematisk HMS- arbeid i de fleste tilfeller også bidra til bedre samarbeidsklima og større fleksibilitet i virksomheten, mer tilfredse medarbeidere, lavere sykefravær, høyere produktivitet, bedre omdømme og styrket konkurranseevne! Nyere forskning viser at to tredjedeler av alle kostnader som knytter seg til et dårlig arbeidsmiljø er skjulte kostnader. Et målrettet og systematisk HMS- arbeid vil derfor også ha positiv effekt på virksomhetens økonomiske resultat! Gjennom arbeidsmiljøloven har våre politiske myndigheter besluttet at arbeidstakere i det norske arbeidsliv skal sikres trygge og helsefremmende arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven bestemmer også at alle virksomheter som er omfattet av arbeidsmiljøloven skal utøve et systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) som er tilpasset virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Gjennom 2-1 i arbeidsmiljøloven er arbeidsgiver pålagt ansvaret for at bestemmelsene gitt i eller i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt. I helse-, miljø og sikkerhetslovgivningen er det et overordnet prinsipp at arbeidstakerne og arbeidstakernes representanter skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette fremgår blant annet av arbeidsmiljølovens 2-3. Innholdet og gjennomføringen av det systematiske HMS- arbeidet beskrives i Forkrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften, best. nr. 544).

2 HMS begrepet omfatter både arbeidstakernes arbeidsmiljø, det ytre miljøet rundt oss og sikkerheten til publikum/ kunder/ pasienter og samfunn. Arbeidstilsynet har som sin primære oppgave å føre tilsyn med arbeidstakernes arbeidsmiljø. Denne veilederen er derfor utarbeidet med dette for øyet. Internkontrollens primære oppgave er å forebygge arbeidsrelaterte ulykker, samt fysiske og psykiske arbeidsbelastninger som kan forårsake skader og sykdom hos virksomhetens arbeidstakere. God oversikt og kunnskap om mulige farekilder og den risiko disse representerer er en grunnleggende forutsetning for et systematisk og forebyggende helse-, miljø og sikkerhetsarbeid som er tilpasset virksomhetens behov og risikonivå. Internkontrollforskriften 5 2.ledd nr. 6 sier at virksomheten, i samarbeid med arbeidstakerne, skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Dette betyr at virksomheten skal gjennomføre en grundig kartlegging av alle farekilder som er forbundet med arbeidsplassen og det arbeidet som utføres der, samt vurdere hver enkelt farekilde for å få avklart hvilken risiko de representerer. Virksomheten skal dessuten gjennomføre de tiltak som er nødvendig for å redusere de risikoforholdene som ikke er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet. For tiltak som ikke kan gjennomføres umiddelbart, skal det utarbeides tidsbestemt plan for gjennomføring. Kartlegging og risikovurdering skal gjennomføres regelmessig, dvs. så hyppig som virksomheten selv vurderer at det er nødvendig for å sikre en tilstrekkelig oversikt. Det er dessuten naturlig at det gjennomføres en ny risikovurdering ved endringer på arbeidsplassen som endrer risikoforholdene, eks. ved nye arbeidsoperasjoner, nye maskiner etc. Arbeidstilsynet anser at dette er en av de mest grunnleggende aktivitetene i et systematisk og forebyggende HMS- arbeidet. Det er kun gjennom å ha kjennskap til hvilke farer og trusler som finnes i arbeidsmiljøet at det vil være mulig å jobbe systematisk og forebyggende for å forhindre ulykker og arbeidsrelaterte skader og sykdom! Hvem kan/skal gjennomføre kartlegging og risikovurdering? Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften fastslår at arbeidsgiver og de ansatte i fellesskap skal gjennomføre kartlegging og risikovurdering av farekildene i virksomheten. Ledere og ansatte, særlig de som har jobbet i virksomheten en stund og som har erfaring med hvilke situasjoner som kan oppstå, er ofte de som også har best forutsetninger for å gjøre en god kartlegging og risikovurdering. I bransjer som er pliktig til å inngå avtale med godkjent bedriftshelsetjeneste (oversikt finnes i forskrift om bedriftshelsetjeneste i visse bransjer best. nr. 501), er det også et krav om at bedriftshelsetjenesten skal bistå under kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet.

3 En godkjent bedriftshelsetjeneste har tilgang til et stort spekter av arbeidsmiljøkompetanse, og vil være i stand til å måle og vurdere ulike typer farekilder. Mange virksomheter som ikke er pliktig til å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste, vil også kunne ha god nytte av å få bistand fra en bedriftshelsetjeneste under kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet. Hvordan gjennomføre kartlegging av farekilder? Kartlegging av farekilder innebærer at man gjør en grundig vurdering av virksomheten, dvs. alle arbeidsprosesser og arbeidslokaler med mål å avdekke situasjoner eller arbeidsbelastninger som kan utgjøre en risiko for arbeidstakerne, enten akutt eller over tid. Kartleggingen dreier seg i stor grad om, på en systematisk måte, å innehente informasjon og innspill fra virksomhetens ansatte, samt å gå gjennom tidligere hendelser og eventuelle avviksmeldinger som er skrevet for å se hvilke erfaringer som kan hentes ut. Andre aktuelle kilder kan være produsentens bruksanvisninger for arbeidsutstyr eller tekniske data og faremerking eller HMS- datablader på kjemikalier. I tillegg kan det være svært nyttig å gjennomføre en brainstorming ut fra spørsmålet: Hva kan gå galt hos oss? Prosessen kan for eksempel gjennomføres på personalmøter, avdelingsmøter, AMU- møter, eller gjennom at det etableres en egen arbeidsgruppe som jobber med kartleggingen. Risikohåndtering Hva som er akseptabel risiko, hvilke farekilder som må håndteres og hvilke tiltak som kan gjennomføres blir i mange tilfeller en beslutning ledelsen og de ansatte må ta i fellesskap. En del krav fremgår imidlertid av lover og forskrifter blant annet at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Gjennom dette ligger det en forventning om at virksomhetene gjør betydelig innsats for å verne om arbeidstakernes liv og helse. Når man skal prioritere mellom ulike farekilder, er det naturlig at man konsentrerer seg om å gjøre noe med de farekildene som fremstår med størst risiko, altså der sannsynlighet sammenholdt med konsekvens viser at risikoen for tap av liv eller helse er størst. All risiko er imidlertid ikke like styrbar og for de aller fleste vil det være slik at noe risiko må man faktisk leve med. Et eksempel på dette er risikoen forbundet med å kjøre bil, noe som de aller fleste har

4 akseptert fordi konsekvensen/kostnaden ved å eliminere risikoen blir altfor omfattende. Det er imidlertid innlysende at all risiko som kan elimineres/reduseres ved hjelp av enkle midler/små investeringer bør gjennomføres. Hvilke prinsipper bør man legge til grunn ved valg av risikoreduserende tiltak? Når virksomheten har gjennomført kartlegging og risikovurdering av farekildene i virksomheten er det nødvendig å vurdere tiltak som kan bidra til å eliminere eller redusere risikoen knyttet til den bestemte farekilden. Prinsippene for dette arbeidet er, i prioritert rekkefølge: 1. Om mulig, fjerne farekildene, for eksempel ved: Endre eller fjerne arbeidsoperasjoner Erstatte gamle og risikable maskiner Erstatte helsefarlige kjemikalier med nye og mindre skadelige kjemikalier Anskaffe nye verktøy og nye hjelpemidler Endre organisering av arbeidet /fordeling av arbeidsoppgaver/tilføre økte ressurser Sørge for minst mulig nattarbeid som forstyrrer søvnen og menneskets biologiske rytmer Jobbe med interne holdninger og bedriftskultur 2. Sørge for at arbeidstakerne er best mulig beskyttet mot de farekildene som ikke lar seg fjerne. For eksempel ved: Sikring av arbeidslokaler og arbeidsoperasjoner Utarbeide sikkerhetsprosedyrer for spesielt risikable arbeidsoperasjoner Bruk av riktig verneutstyr Tilstrekkelig opplæring om risikoforhold og gjeldende sikkerhetstiltak Tilstrekkelig opplæring for å sikre god mestring og hensiktsmessig utførelse av arbeidsoppgavene Regelmessig glattkjøringskurs for de arbeidstakerne som benytter bil ved utøvelse av arbeidet Skriftlige, og velfunderte prosedyrer og beredskapsplaner for å håndtere uønskede hendelser Være bevisst på at ledelsen og kollegers støtte i det daglige arbeidet og gjennom arbeidskrevende perioder er positiv og oppbyggende (sosial støtte)

5 3. Sørge for at arbeidstakere som blir utsatt for uheldige hendelser eller helseskadelige belastninger får nødvendig oppfølging for å gjøre skadevirkningene minst mulig. For eksempel ved: Å ha tydelige og effektive varslingsrutiner (brann, lege, politi, kollegahjelp, til leder etc.) Å sørge for å ha nødvendig førstehjelpsutstyr tilgjengelig Å gjennomføre regelmessige brannøvelser og førstehjelpskurs Å gjennomføre debrifing og/eller obligatoriske oppfølgingssamtaler Regelmessig helsekontroll der slike kan avsløre om den ansatte har vært utsatt for helseskadelige belastninger 4. Støtte opp om den enkelte arbeidstakers personlige tiltak for å stå bedre rustet til å tåle høye arbeidsbelastninger. For eksempel: Legge til rette for at arbeidstakere får tilstrekkelig hvile og restitusjon på fritiden Gjennom kurs i mestring av stressituasjoner, vold og rusler Legge til rette for fysisk trening/aktivitet Alle tiltak som ikke kan gjennomføres umiddelbart, skal fremgå av en tiltaksplan der tidsfrist og ansvarlig person for gjennomføringen fremgår. Nedenfor følger et kartleggings- og vurderingsskjema som virksomheten kan benytte til kartlegging og risikovurdering av farekilder i virksomheten. Det er viktig å merke seg at sjekklisten ikke er uttømmende. Virksomheten må derfor på selvstendig grunnlag også vurdere om det er andre forhold i virksomheten som kan utgjøre en ulykkes- eller helserisiko. Vedlagt er også en mal for tiltaksplan Lykke til!

6 Kartlegging og risikovurdering av farekilder Virksomhet: Avdeling: Dato: 1: Svært lite sannsynlig 2: Sannsynlig, kan skje 3: Har skjedd 4: Har skjedd mange ganger 5: Skjer/forekommer hele tiden 1: Ufarlig/ubetydelig skade 2: Lettere skade 3: Betydelig skade 4: Alvorlig skade, varig 5: Meget alvorlig skade/død I hvilken grad har vi maskiner, utstyr eller situasjoner som kan medføre ulykkesfare? Maskiner: Er det fare for kutt- eller klemskader? Er det fare for velt eller utforkjøringer? Er det fare for påkjøringer fra maskiner, trucker etc? Arbeid i høyden: Er det fare for fall fra tak, trapper, stillaser, master osv? Kan gjenstander falle ned og treffe noen? Vold og trusler:

7 Er det forhold på arbeidsplassen som medfører fare for at noen kan bli angrepet eller truet? Eks. alenearbeid, ansvar for verdier etc. Annet under denne kategorien! I hvilken grad eksponeres vi for helseskadelige kjemiske stoffer? Har vi tilstrekkelig kunnskap til å vurdere dette på egenhånd? Har vi Stoffkartotek med sikkerhetsdatablad for alle våre kjemiske stoffer? Vet vi hvilke gasser og partikler som slipper ut i vårt inneklima? Er det fare for å puste inn farlig støv, røyk eller gass? Er det fare for kjemikaliesprut? Er det fare for skader på huden eksem eller etsing?

8 Er noen av stoffene allergi - fremmende? Kreftfremkallende? Reproduksjonsskadelige? Jobbes det med løsemidler? Har vi verneutstyr som gir nødvendig beskyttelse? I hvilken grad eksponeres vi for helseskadelige biologiske stoffer? Har vi tilstrekkelig kunnskap til å vurdere dette på egenhånd? Er det fare for å bli eksponert for smitte? Er det fare for at inneklima inneholder mugg- og soppsporer? I hvilken grad eksponeres vi for helseskadelig støy? Er det høyt støynivå? Vet vi om den støyen vi har ligger innenfor anbefalte grenseverdier? I hvilken grad har vi ergonomiske utfordringer i vårt arbeid som kan være helseskadelige? Har vi tilstrekkelig kunnskap til å

9 vurdere om de ergonomiske belastningene vi utsettes for er forsvarlige? Har vi arbeidsoperasjoner med tunge løft/vridning som medfører fare for akutte skader? Har vi arbeidsoperasjoner som pga. lang varighet og/eller ensidighet medfører fare for slitasjeskader, stresshodepine, senebetennelser? Er det tilstrekkelig lys for ulike arbeidsoperasjoner (husk at lysbehovet øker med alderen)? Er det fare for vibrasjonsskader fra verktøy? Arbeides det under spesielt lave eller høye temperaturer? Er det andre ergonomiske belastninger som kan medføre helsefare? I hvilken grad har vi psykososiale og/eller organisatoriske utfordringer med vårt arbeidsmiljø som kan være helseskadelige? Er det noen som har arbeidsmengde, tidsfrister eller krav til arbeidstempo som kan forårsake

10 uforsvarlig stress og stressrelaterte plager/sykdom? Har vi arbeidsoppgaver som arbeidstakere står i fare for ikke å mestre, og som av den grunn kan forårsake uforsvarlig stress og stressrelaterte plager/sykdom? Er det noe ved vår måte å organisere arbeidsoppgavene på som kan forårsake uforsvarlig stress og stressrelaterte plager/sykdom? Har vi nødvendige ressurser og hjelpemidler til å løse våre arbeidsoppgaver på en forsvarlig måte? Er det noe ved våre lønn- og/eller bonussystemer som kan forårsaker uforsvarlig stress og stressrelaterte plager/sykdom? Har våre arbeidstakere tilfredsstillende muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon (eks. tempo, pauser, utførelse av arbeidsoppgavene etc.)? Har vi arbeidstider hos oss som bryter med arbeidsmiljølovens kap. 10 eller som kan medføre uheldige helsemessige konsekvenser? Har vi forhold hos oss (eks.

11 organisering av arbeidet, ressursknapphet, uheldige belønningssystemer, grupperinger, fysiske forhold, kontrolltiltak etc.) som skaper irritasjoner og konflikter i arbeidsmiljøet? Har vi konflikter i vårt arbeidsmiljø som har utviklet seg til å bli personkonflikter med påfølgende uheldige belastninger på arbeidstakere og arbeidsmiljø? Har vi forhold hos oss som kan resultere i mobbing og trakassering? (Eks. konflikter som får lov til å utvikle seg) Har vi tilfresstillende rutiner og/eller tilstrekkelige ferdigheter til å fange opp og håndtere fastlåste konflikter i arbeidsmiljøet? Har vi arbeidstakere som blir utsatt for vold, trusler eller trakassering fra kunder, klienter eller pasienter? Har vi arbeidssituasjoner som medfører emosjonelt arbeid og som kan være vanskelig å håndtere eller som kan gi helseplager på sikt? Har vi prosedyrer som er i stand til å fange opp og håndtere uheldig/destruktiv lederatferd?

12 Har vi rutiner som sikrer oss tilfredsstillende oversikt over hvordan den enkelte arbeidstaker opplever det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet? Har vi oversikt og kontroll med brann- og elsikkerheten i virksomheten? Er det elektriske opplegget i orden - ingen dårlige ledninger? Lagres eller arbeides det med stoffer som representerer spesiell fare for brann eller eksplosjon? Finnes det trykksystemer - for eksempel dampkjeler, trykkluftflasker osv? Er det fare for støveksplosjoner? Finnes det tilfredsstillende slukkeutstyr på arbeidsplassen? Finnes det tilstrekkelige rømningsveier - og er de åpne? Finnes det rutiner som sikrer regelmessige brannøvelser? Finnes det førstehjelpsutstyr og rutiner for førstehjelpskurs? Hvordan er vår interne

13 bedriftskultur i forhold til å ivareta et trygt, sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø? Fungerer vernetjenesten (verneombud/bht) i vår virksomhet? Har verneombudet gjennomført nødvendig og lovpålagt opplæring? Har vi et fungerende samarbeid med vernetjenesten og arbeidstakernes organisasjoner? Er vi lojale mot våre fastsatte sikkerhetsprosedyrer? Gjennomfører vi våre HMSaktiviteter etter oppsatt system? Har vi passende reaksjonsformer mot ansatte som bryter fastsatte sikkerhetsprosedyrer? Kan sykefravær gi økte arbeidsbelastninger som kan være helseskadelige? Kan sykefravær utgjøre en sikkerhetsrisiko? Er det andre forhold som kan utgjøre en fare for ansattes liv og helse?

14 Har vi ansatte som benytter bil i utøvelsen av arbeidet, og som derved er omfattet av risikoen for å bli utsatt for trafikkulykke? Hvordan tenker virksomheten at den skal forholde seg til farekilder arbeidstakerne utsettes for utenfor arbeidsplassen og virksomhetens kontroll? Eks. risiko under reise, hotellovernattinger, besøk på andre arbeidsplasser etc. Annet?

15 HANDLINGSPLAN Virksomhet/avdeling: Deltatt ved utarbeidelse: Dato: Planen gjelder for perioden: Farekilde/Situasjon som kan medføre risiko: Tiltak for å redusere risikoen: Frist for gjennomføring: Ansvarlig for gjennomføring: Tiltak utført, kvittering: