Hovednett for sykkel, plan for Gjøvik byområde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovednett for sykkel, plan for Gjøvik byområde"

Transkript

1 Hovednett for sykkel, plan for byområde Sykkel som transportmiddel Forslag,

2 Forord Plan for hovednett for sykkel i ble i 2001/2 utarbeidet i samarbeid mellom kommune og Statens vegvesen Oppland. I etterkant er mange prosjekter realisert. Av de større prosjektene kan nevnes: Lokk over RV 4 med gang og sykkelveg ved Mustadhagen. Miljøgate i Hunndalen sentrum Gang- og sykkelveg langs Ringvegen Bruer for myke trafikanter ved Kallerud Gang- og sykkelveg Bondelia Nordlia. Denne utgaven av sykkelplanen er oppdatert og justert. Hensikten med sykkelplanen er å få et helhetlig og felles grunnlag for prioriteringer av midler til sykkeltiltak i byområde. I nasjonal sykkelstrategi er det satt følgende mål: Det skal bli attraktivt å sykle for alle Sykkeltrafikken skal utgjøre minst 8 % av alle reiser I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra n Planen inneholder forslag til traseer som skal inngå i et overordnet sykkelnett for. Den tar utgangspunkt i sykkeltrafikk inn mot og internt i byområdet. De enkelte ruter er beskrevet nærmere med tiltak og kostnader. Det er ikke gjort prioriteringer av de enkelte tiltak, og heller ikke satt noen frist for når tiltakene skal være gjennomført. I Nasjonal transportplan ble det foreslått at alle fylkene i perioden skal satse spesielt på utvikling av minst én sykkelby. I Oppland er, sammen med Lillehammer, valgt til sykkelby. Sykkelplanen er et viktig dokument for at sykkelbyen skal bli en realitet. 2

3 Innhold 1. Situasjonen i dag Mål med utbygging av et hovednett for sykkel Prinsipper for lokalisering og oppbygging av nettet Standard på sykkelrutene Drift og vedlikehold Beskrivelse av hovednettet for sykkel Ansvarsforhold Kostnader Beskrivelse av de enkelte ruter

4 1. Situasjonen i dag En spørreundersøkelse i regi av SINTEF våren 2010 viser at seks av ti gjøvikensere, eldre enn 13 år, bruker sykkel. Det er imidlertid de færreste som sykler daglig. På spørsmålet om hva som skal til for at det bir syklet mer i, er det behovet for flere sykkelfelt og sykkelstier som topper listen. Deretter kommer bedre motivasjon og behovet for ny sykkel. Mange er dessuten fanget av tidsklemma og oppgir mer tid som en viktig betingelse for å sykle mer. Undersøkelser i Norge og andre land viser at mange bilreiser kan erstattes av sykkelreiser, særlig korte turer, om forholdene legges til rette. Mer sykling vil ha stor betydning for miljøet, for trafikksituasjonen i sentrumsområder, for den enkeltes økonomi og helse. Tilrettelegging for sykkel innebærer tiltak som: Binder sykkelruter sammen. Skiller mellom bil- og sykkeltrafikk der farten/trafikken er stor. Skilting og merking slik at det er lett å orientere seg for syklister. Bedrer vedlikeholdet av sykkelvegene. Sykkelbruk innebærer en trafikksikkerhetsmessig utfordring. For politiregistrerte sykkelulykker, har en stor andel av det totale antallet i Oppland. I perioden skjedde mer enn 1/6 av disse ulykkene i. Det var 26 lettere skadde personer i de 25 ulykkene som ble registrert i, ingen drepte eller hardt skadde. Det er imidlertid en betydelig underrapportering av sykkelulykker. Den nasjonale målsettingen er at økt sykkelbruk ikke skal gi en økning i antall sykkelulykker. Flere syklister i trafikken vil i seg selv gi bedre sikkerhet, fordi syklistene da blir mer synlige i trafikkbildet. 2. Mål med utbygging av et hovednett for sykkel Denne planen skal gi et felles grunnlag for utviklingen av et overordnet og sammenhengende sykkelnett i. Planen har vært og er et viktig redskap for prioritering av tiltak. Den synliggjør behovene og sikrer løsninger som gir sammenheng i nettet. Utbygging av et hovednett for sykkel skal primært dekke behovene til transportsyklistene. Dette er de syklister som skal til, arbeid og fritidsaktiviteter. I stor grad er dette eldre barn, ungdommer og yrkesaktive voksne. Turist- eller opplevelsessøkende syklister er en annen gruppe syklister. Behovene knyttet til denne gruppa bør også ivaretas og i størst mulig grad samordnes med transportsyklistenes behov. 4

5 De viktigste målene med utbyggingen av et hovednett for sykkel vil være: Gjøre sykkelen til et attraktivt transportmiddel for flere, og dermed få flere til å sykle. Undersøkelser viser at de helsemessige konsekvensene av økt sykkelbruk er gode. Økt sykkelbruk vil i tillegg bidra til mindre bruk av motoriserte kjøretøyer. Dette avlaster vegsystemet, spesielt i rushtida, og gir bedre miljø i byområdet. Økt sikkerhet. Utbyggingen av et sykkelnett vil gi bedre sikkerhet for syklistene. Forutsetningen er at det velges gode løsninger, og at standarden følges opp gjennom drift og vedlikehold. Ved å legge bedre til rette for syklister vil en også redusere konflikter i forhold til fotgjengere. 3. Prinsipper for lokalisering og oppbygging av nettet Følgende prinsipper for lokalisering og oppbygging av hovednett for sykkel er lagt til grunn: Hovednettet for sykkel planlegges med transportsyklistenes behov i fokus. Traseene skal dekke behovet for hovedsykkelruter mellom boligområder,, arbeid og fritidsaktiviteter. Hovednettet for sykkel er et grovmasket nett som må suppleres med et mer finmasket nett av traseer for sykkel i de ulike delene av byen. Hovedrutene må framstå som naturlige vegvalg. De skal være sammenhengende og mest mulig enhetlig utformet. Det er viktig at traseene er logiske og enkle å forstå og bruke. Det er vesentlig både for syklistene, og for de andre trafikanter som skal forutse syklistenes adferd. Sikkerhet, framkommelighet og moderate stigningsforhold vektlegges. Systemskifter og at sykkelvegen skifter side flere ganger, er uheldig både sikkerhetsmessig og for framkommeligheten. Ved systemskifter skal det legges vekt på trafikksikkerhet. Systemskifter må begrenses, men kan heller ikke unngås i en by som der vegene i stor grad er tilpasset bilistenes og fotgjengernes behov mens sykkelbruken skal innpasses i etterkant. Hovedrutene omfatter i hovedsak veger med blandet trafikk (1), veger med sykkelfelt/bred vegskulder (2) og egne gang- og sykkelveger (3). Rene sykkelveger legges det ikke opp til. 5

6 1) Blandet trafikk benyttes der biltrafikken er liten og/eller farten lav. Boliggater er ofte velegnet for blandet trafikk. I sentrumsgater med lav hastighet på biltrafikken, kan det også være en akseptabel løsning med blandet trafikk. 2) Sykkelfelt/bred vegskulder langs kjørebanen kan være en løsningen når fartsgrensen ikke er for høy og det er rom for å gi de syklende et tilbud i begge kjøreretninger. Fotgjengere og yngre syklister bør imidlertid ha et tilbud utenom kjørebanen i form av fortau eller annet. 3) Gang-og sykkelveger er å anbefale der fartsgrensen er høy, på strekninger med stor trafikk og der forholdene ellers ligger til rette. Et fellestrekk for mange av vegene/rutene i er begrenset vegbredde. Det er ikke plass til fortau/sykkelfelt på hver side av vegen uten omfattende og kostbare eiendomsinngrep og vegutvidelser. Fortau med gang- og sykkeltrafikk på høyre side i motbakke og bred vegskulder/sykkelfelt på høyre side i utforbakke kan imidlertid være en tilfredsstillende løsning på flere strekninger. Turveger inngår ikke i hovednettet for sykkel, men vil være et supplement. Dette gjelder for eksempel gang-og sykkelvegen langs Mjøsstranda forbi sentrum. Det er i alt foreslått seks hovedruter for sykkel som fanger opp de ulike bydelenes behov for hovedsykkelruter mot bysentrum. Alle rutene har forankring mot Skysstasjonen/Jernbanetorget som vil fungere som et nav. I tillegg bindes områdene rundt sammen med to tverrforbindelser. 4. Standard på sykkelrutene Dekke Sykkelruter bør vanligvis ha minst like jevn overflate som nærmeste kjørebane. I praksis betyr dette at det normalt bør benyttes asfalt. På noen anlegg, for eksempel snarveger gjennom grøntområder, kan et godt grusdekke være et tilstrekkelig og rimelig alternativ. Vi har i kostnadsoverslaget gått ut fra asfaltdekke på så godt som hele nettet, men bruken av grusdekke må vurderes undervegs, ved planlegging av de enkelte delstrekninger. Vegbelysning Sykkeruter bør belyses. Dette er spesielt viktig der sykkelanleggene følger egne traseer, slik at syklistene føler seg trygge når de ferdes der. Sykkelanlegg langs bilveger vil normalt bli tilstrekkelig opplyst av strølys fra vegbelysning der dette finnes. 6

7 Skilting Alle ruter skal skiltes på en systematisk og enhetlig måte og i henhold til Vegvesenets håndbok 050, Trafikkskilt. Skiltene viser retning mot endepunktene på de enkelte ruter og mot sentrum. Tverrforbindelsene skiltes med endepunktene i hver retning. Sykkelparkering Sikker sykkelparkering er viktig for valg av sykkel framfor bil. Det er også en synliggjøring av myndighetenes ønske om økt sykkelbruk. Sykkelstativet må være utformet slik at det gir god støtte til sykkelen og gjør det mulig å låse fast sykkelen på en forsvarlig måte. Viktige parkeringsanlegg bør også være overdekket. Det er aktuelt å kombinere slike anlegg med informasjonskart som viser sykkelrutene. 5. Drift og vedlikehold Skal sykkelanleggene bli brukt, kreves det gode rutiner for drift og vedlikehold. Sykkelnettet skal ha like god standard som parallell kjøreveg. Dårlig standard på dekket reduserer bruken av slike anlegg. Tidlig feiing om våren og systematisk renhold er også viktig. Det bør også være et mål å legge til rette for vintersykling på hovednettet. Statens vegvesen sin håndbok 111 "Standard for drift og vedlikehold" angir krav til drift og vedlikeholdsstandard. Som et minimum bør denne gjelde for hele hovednettet for sykkel, slik at alle strekninger får en ensartet standard. I håndboka står det bl.a.: Gang- og sykkelveg og fortau skal gi gående og syklister framkommelighet på deres egne premisser samt et sikkert trafikkmiljø. Gang- og sykkelveg og fortau skal framstå som attraktive for fotgjengere og syklister. Gang- og sykkelveg og fortau skal være farbare for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes på gang- og sykkelvegen og fortauet framfor i kjørebanen. 6. Beskrivelse av hovednettet for sykkel Det foreslåtte hovednettet for sykkel i består av følgende 6 ruter mellom sentrum og boligområdene rundt: l. Nordlia 2. Vind 3. Kallerud og Kopperud 4. Hunndalen og Raufoss med arm til Tobru 5. Øverby 6. Bråstad 7

8 I tillegg skal to tverrforbindelser knytte sammen områdene rundt sentrum: Ring 1. Rambekk -Kallerud -Hovdetjernet -Bjørnsveen Ring 2. Rambekk - Kopperud -Hunndalen -Brusvehagen Et godt tilbud for sykkelparkering bør etableres ved Jernbanetorget/Skysstasjonen. Dette området vil fungere som et nav i sykkelrutenettet. Ved denne sentrale sykkelparkeringen bør det settes opp en infotavle med oversikt over sykkelrutene, og skiltingen av rutene bør starte her. Samlet lengde av det foreslåtte hovednettet for sykkel er ca. 47 km, fordelt med ca. 27 km langs riks/fylkesveg og 20 km langs kommunal veg. Forslaget til hovednett for sykkel i byområde går fram av ruteoversikten på neste side. 7. Ansvarsforhold I dag har Statens vegvesen ansvaret for å bygge gang-og sykkelveger langs riks-og fylkesveger, mens kommunen har et tilsvarende ansvar langs kommunale veger. I beskrivelsen av rutene senere i dette dokumentet er det oppgitt vegstatus basert på denne inndelingen. For drift og vedlikehold er ansvarsdelingen annerledes. Statens vegvesen drifter og vedlikeholder gang- og sykkelveger langs riksvegnettet, mens kommunen i utgangspunktet har ansvaret for det øvrige, inklusiv gang- og sykkelveger langs fylkesvegene. 8. Kostnader Tabellene i neste kapittel omfatter korte tilstandsbeskrivelser av de enkelte ruter, forslag til konkrete tiltak og kostnadsanslag. Både forslagene til tiltak og kostnadstallene er basert på grove vurderinger, og er ment som en oversikt over omfang og størreise. Kostnader til eventuelt grunnerverv er beheftet med særlig stor usikkerhet. Samlet investeringskostnad for de foreslåtte tiltakene er 41,5 mill. kroner, fordelt med 27,3 mill. for tiltiltak langs fylkesveger og 14,2 mill. for tiltak langs kommunale veger. Det må presiseres at kommunen har drifts- og vedlikeholdsansvar for gang- og sykkelveger langs de fleste fylkesvegene. Før gjennomføring av planen må det gjøres en nærmere planlegging av hver enkelt strekning, som grunnlag for mer eksakte kostnadstall og vedtak om bevilgninger. 8

9 te Ru 6B ta rås d Rute 5 Rut e4 Hun nda len/ Rau foss Øverb y Skysstasjon /To bru g ng Ri 1 N ia dl or 2V i nd Rute 4 Hunnd alen/r e ut R aufoss 2 /Tobru 1 Ru te 3 n Ri Ru te RUTEOVERSIKT M: 1: Dato:

10 9. Beskrivelse av de enkelte ruter Tabellene i dette kapitlet forslag til tiltak og grove kostnadsanslag for sykkelrutene. Rutene er delt opp i delstrekninger. Hver enkelt rute er vist på et kartutsnitt. Rute 1 Nordlia Strekning Nr. Beskrivelse 1a Strandgata V. Totenveg (Hunnsv Ø. Totenveg) Tilstand Mye biltrafikk, sykling i kjørebanen/på fortau. G/sveg v. rundkjøring. Kryssing i lyskryss V. Totenveg/ Ø.Totenveg. Tiltak (behov) En utfordrende strekning der omfattende tiltak er nødvendig for å gi en god løsning for syklister. Egen plan bør utarbeides som også omhandler kollektivtrafikk, miljøgatetenkning mv. Veg Kostn. mill. kr Fv 1,0 1b Østre Totenveg (V. Totenveg Rambekk) Sykling i kjørebanen. Ensidig fortau og ca 7 m. kjørebane. Tiltak v. jernbaneundergangen. Bred vegskulder/ sykkelfelt på motsatt side av fortau. Fortausutbedringer. 0,3 1c Forbindelse til fv 33 v/ Rambekk, og underg. OK Fartshumper og 30 km kan være et alternativ /Fv (0,3) Fv 33 (Rambekk Bondelia) 1d Fv 33 (Bondelia Nordlia) Variabel dekketilstand på g/s-veg OK, ny gang og sykkelveg Dekkefornyelse/ forsterkning 100 m Fv 0,1 Fv 1,4 10

11 stadion kirke Småbåt- Skibladnerbrygga havn st. ppen unnse Rådhuset Thon Hotell lva H gård Høgn i (HiG.) G.T.F. gravkapell Vikodden camping Kirkeby folkehøg Viken Rambekkvika OPPERUD Sandli-Kildal Rambekk Vindingstad Renseanlegg VINDINGSTAD Nordby FREDENG Fruset Bondelia haugen Svart- RUTE 1 Frusethenga Nereng Vårnes Vestby Eksisterende sykkelveger Kløverstua Eksisterende sykkelveger - behov for tiltak Sykling i kjørebane/fortau - behov for tiltak Østby Helgerud 11 M: 1:15000 Dato:

12 Rute 2 Vind Nr. 2a 2b 2c Strekning Beskrivelse Olavs gate (Strandgata Fauchalds gate) Fauchalds gate (Olavs gate Veste Totenveg) Vestre Totenveg, kryssing. Tilstand Sykling i kjørebanen. Sykling i kjørebanen. 30 km. sone. Variabel dekketilstand. Ca 7 9 m kjørebane. G/s-veg, kryssing av V. Totenveg i plan Tiltak (behov) Alternativ trase er Niels Ødegaaards gate fra Strandgata og gjennom Mustadhagen. Brede vegskuldre/2-sidig gang/sykkelfelt. Opphøyet krysningsfelt, lysregulering, mv. Veg Kostn. mill. kr 0,1 Fv 0,3 2d 2e Ringvegen/R. Amundsens veg. (Kirkeby Jernbanelinja) Roald Amundsens veg (Jernbanelinja Blomsterv.) Ok, ny gang- og sykkelveg Sykling i kjørebanen. Alternativt undergang noe som anses svært komplisert og innebærer mange negative, men også positive, effekter for myke trafikanter. Fortau opp til Fr. Nansens veg Fortau opp til Blomstervegen (10) 0,2 0,2 2f Blomsterv. Kildalv. G/-s-veg, grussti med noe 2g Kildalv. C. Collets veg, inkl. kryssing av Nye Vestre Totenveg 2h* Nye Vestre Totenveg (C. Collets veg Niels A. Nielsensveg) Sykkelfelt på motsatt side av fortauene for sykkelbruk i nedoverbakke. 0,1 Asfaltering og lysanlegg, 1 lys 500 meter G/s-veg og undergang Dekkefornyelse /fv 0,1 G/s- veg opp til Frusetenga, 800 m. Forsterking/dekkefornyelse Fv 0,8 2i* Nye Vestre Totenveg - Frusetholtet (Niels A. Nielsensveg - Vestre Totenveg) Mangler g/s-forbindelse opp til Frusetholtet 500 meter Manger tverrforbindelse 200 meter Ny g/s-veg opp til Frusetholtet Ny g/s-veg Fv 2 0,8 2j Vestre Totenveg (Sigurd Simensensv - Vind idrettsplass G/s-veg m grus opp til undergang Vestre Totenveg Asfaltering 350 m 0,3 G/s-veg (grus) 350 meter Asfaltering 350 m 0,3 6,2 * Sykkelplanen fra 2002 foreslo bruk av lysløypa forbi Kopperud som trase. Dette anses uheldig i forhold til vinterbruk. Bruk av Gamle Vestre Totenveg er heller ikke lett i forhold til vegbredde. 12

13 ridesenter Tennishall Bassengparken Hovdetjernet Slalåm Hovdetoppen 172 kirke unnse lva st. Rådhuset Thon Hotell H gård Småbåt- Skibladnerbrygga havn Brusveen svehagen Mustad fabrikker Høgn i (HiG.) l idrettspark og redning Kallerud Kallerudhallen G.T.F. gravkapell Vikodden camping Kirkeby folkehøg Viken Rambekkvika Topp Rambekk Engehaugen KOPPERUD Sandli-Kildal Vindingstad Renseanlegg Kopperudmyrene VINDINGSTAD Nordby Kopperud FREDENG Fruset Bondelia koglundfeltet Svarthaugen Frusethenga Nereng RUTE 2 alborgen Eng Eksisterende sykkelveger Eksisterende sykkelveger - behov for tiltak Sykling i kjørebane/fortau Sykling i kjørebane/fortau - behov for tiltak Øykåsen Behov for sykkelveg Aktuell undergang Vestby Kløverstua Østby Vind 13 Helgerud M: 1:15000 Dato: Ånn

14 Rute 3 Kallerud/Kopperud Strekning Nr. Beskrivelse 3a Brufosstien (Storgata Teknologvegen) Tilstand Grusveg, delvis g/s-trasé Bru med mangler Tiltak (behov) Asfaltering 500 m Brureparasjon Veg Rv/ Kostn. mill. kr 0,5 0,5 3b Teknologivegen Dels blandet trafikk og dels g/s-veg 3c Kryss Alfarvegen og Kryssing av Alfarvegen i jernbanelinja plan (Teknologivegen Thomasdalen) Bratt og grus 3d Thomasdalen - Seljevegen 3e Thomasdalen skog (Seljevegen Bjørkebakken) 3f Bjørkebakken til kryss med g/s-veg ved Maurstien/Kalkvegen Sykling i kjørebanen Asfaltering 100 meter Noe lys Nedsatt hastighet/ fartshump/mv Omlegging ved undergangen. Asfaltering 0,3 G/s- veg 250 m. Evt. asfaltering 0,3 Sykling i kjørebanen Fv 0,1 0,5 2,2 14

15 Hunn kapell Sykehuset Innlandet Torke v.g. Vardal aldershjem Sogstad ridesenter Tennishall Hovdetjernet Slalåm Musikk- stadion kirke CCMarten st. Småbåt- Skibladnerbrygga havn Aas Hunn kirke Bassengparken Hovdetoppen unnse Rådhuset Thon Hotell lva H gård F154 Brusvehagen Vardal idrettspark Brusveen Mustad fabrikker Høgn i (HiG.) haug Lilleengen bru Brann og redning Kallerud Kallerudhallen G.T.F. gravkapell Vikodd campi Kirkeby leengen folkehøg Viken Nygard Rambekkvika Topp Avfallstomt Engehaugen KOPPERUD Sandli-Kildal Rambekk Vindingstad Matisrud Kopperudmyrene VINDINGSTAD Nordby RUTE 3 Kopperud FREDENG Fruset Skoglundfeltet Eksisterende sykkelveg - behov for tiltak Syklig i kjørebane/fortau Stensli haugen Svart- Frusethenga 15 M: 1:15000 Dato:

16 Rute 4 Hunndalen/Raufoss med arm mot Tobru Strekning Tilstand Tiltak Veg Nr. Beskrivelse (behov) 4a Storgata Sykling i gangareal/gågate Kostn. mill. kr 4b 4c 4d Storgata (Øvre Torvgate - Hans Mustads gate) Raufossvegen (Hans Mustads gate Sivesindvegen) Raufossvegen (Sivesindvegen Amsrudvegen) Sykling i kjørebanen. Ensidige fortau og ca. 7 m kjørebane G/s-veg. Nye g/s-felt gjennom Hunndalen sentrum 6 m kjørebane. Lokalveg m. grus, bratt g/sveg Fartsreduksjon, utvidelse av 40-sone. Utvidet vegskulder/ sykkelfelt mot sør Dekkefornyelse opp til Hunndalen sentrum, 1,6 km. G/s-veg langs vestre side av Raufossvegen, 200 meter 0,1 0,2 Fv 0,8 Fv 2 4e Raufossvegen (Amsrudvegen Raufoss) 4f Odnesvegen - fv 151 (Hunndalen Viflat) 4g Odnesvegen - fv 151 (Viflat Tobru) Boliggate S. Islandsmoens veg 200 meter G/s-veg, 6 km med varierende standard. Telehiv. Alternativt, asfaltering av Arne Jenssveens veg, 150 m Ny g/s-veg Forsterkning/dekkefornyelse av svake/dårlige parseller. Dekkefornyelse av resten på sikt. g/s-veg OK, dekkefornyelse på sikt Fv Mangler g/s-veg Ca 1 km g/s-veg Fv 5 Fv Fv Fv (0,2) ,1 16

17 Øverbymarka Askimhagen Sandberg Askim Slåtsveen Aas Vardal aldershjem Hunn kirke Tennishall ridesenter Bassengparken Hovdetjernet Slalåm Hovdetoppen kirke st. unnselva Rådhuset Thon H H gård Stensrud Brattsveen F153 Aaslund HunndalenVardal u- Blomhaug F154 Lilleengen bru Brusvehagen Vardal idrettspark Brann og redning Brusveen Mustad fabrikker Kallerudhallen G.T.F. Kallerud Høgn i (HiG.) Sivesind Ås bru Åmot Hunnselva Lilleengen Kirkeby Nygard Topp Almsfeltet Avfallstomt KOPPERUD Engehaugen Sandli-Kildal Matisrud Kopperudmyrene F150 Hunnselva Gj øvikbanen Dalborgmarka GLT avfall Stensli Skoglundfeltet Kopperud FREDENG haugen Svart- Nordby Fruse Djupdalsbakken Rognstad Fredrikstad Beritknappen Dalborgen Øykåsen Vestby Kløvers Eng Breiskallbakken Holmstad Fjeldstad Åsstuen REISKALLEN Betong A/S VESTRE TOTEN RUTE 4 - del 1 GJØVIK OTEN idrettspark Eksisterende sykkelveg Eksisterende sykkelveg - behov for tiltak Sykling i kjørebane/fortau Sykling i kjørebane/fortau - behov for tiltak Behov for sykkelveg 17 M: 1:20000 Dato:

18 F155 Sebakk Ytterset Hommelstad Sagstugrenda Fagerlund Ringvold Grindstad Bostad Knapphaugen Øverbymarka Svenskemyra Lysløype Eikstuen Solhaug Vifladt Vesleelva Sjåheim ybekk Tobru Varde idr.plass Bybrua samfunnshus Vesleelva F148 Sagstuen Bybrua Samuelstad Brennbakkroa Ringen Engelstad Myrvold Betania Vesleelva Brennbakken Skjerven skog Østvold Brateng bru Skarpsno Midtslåtten Øverbymarka Ytterstuen Askimhagen Nerstue Slå Sandberg Askim Askimhaugen Bysetra Stensrud F153 H Tyli Brattsveen Brateng Vesleelva Tylikrysset Ås br Sønsteby F148 Bratenghøgda Sivesind Dalby RUTE 4 - del 2 Sandbakken Bjugstadhøiden Skonhovdhøgda Eksisterende sykkelveg Eksisterende sykkelveg - behov Skonhovdbakken for tiltak Sykling i kjørebane/fortau Sykling i kjørebane/fortau - behov for tiltak Behov for sykkelveg Bjugstad Amsrud 18 Almsfeltet M: 1:20000 Dato:

19 Rute 5 Øverby Nr. 5a 5b 5c 5d 5e 5f 5g 5h Strekning Beskrivelse Hunnsvegen (Strandgata - Marcus Thranes gate Hunnsvegen (M. Thranes gate L. Skattums gate) Prost Bloms gt. (L. Skattums gt. Føllingstadsv.) Prost Bloms gt. (Føllingstads veg Øverbyvegen) Prost Bloms gate fra Øverbyvn og Ekornvegen til Vardal aldershjem Forbindelse til Øverbyvegen ved Vardal aldershjem Øverbyvegen (Vardal aldershjem Panoramavegen) Øverbyvegen (Panoramavegen Eiktunet) Tilstand Sykling i kjørebanen (fartsgrense 30 km/t) Fortau på begge sider. Sykling i kjørebanen (fartsgrense 30 km/t) Fortau mangler delvis mot nord, 250 m. Sykling i kjørebanen. Mangler fortau mellom Parkvn og Føllingstadsv mot sør, 250 m. Tiltak (behov) Vurdering av sykkelfelt/ bred vegskulder Veg Kostn. mill. kr Fv 0,1 Fortau/bred vegskulder Fv 0,5 Utvidet vegskulder/ sykkelfelt mot sør Fv 0,1 Sykling i kjørebanen. Trangt Fortau mot nord Fv 5 Sykling i kjørebanen, grusveg. Skrenten kan være en alternativ trase. G/s-veg, mangler delvis asfalt. Asfaltering 1 Asfaltering 0,1 Vanlig landeveg Ny g/s-veg 700 meter Fv 4 G/s-veg Fv 10,8 19

20 Løkken Skredderstuen Bjørnsveen ungdoms Bergstoppen Tranberg Tranberghallen Fredheim Berg (Internat) Eiktunet Nerby Solås Hunn kapell Sykehuset Innlandet tuen Buf etat Øverby Skistadion Torke Vardal aldershjem Sogstad ridesenter Tennishall Slalåm Musikk- v.g. Hovdetjernet stadion kirke CCMarten st. Slåtsveen Aas Hunn kirke Bassengparken Hovdetoppen unnselva Rådhuset Thon Hotel H gård Aaslund Hunndalen Vardal u- Blomhaug F154 Lilleengen bru Brusvehagen Vardal idrettspark Brann og redning Kallerud Brusveen Mustad fabrikker Kallerudhallen G.T.F. Høgn i (HiG.) s bru Åmot RUTE 5 Hunnselva Lilleengen Eksisterende sykkelveg Eksisterende sykkelveg - behov for tiltak Sykling i kjørebane/fortau Sykling i kjørebane/fortau Nygard - behov for tiltak Behov for sykkelveg 20 Kirkeby M: 1:15000 Dato:

21 Rute 6 Bråstad Strekning Nr. Beskrivelse 6a Strandgata (Hunnsvn. Welhavens gt.) 6b CC Engelandsodden (Welhavens gt Fishers veg) 6c Fischers veg (Engelandsvegen Trondhjemsvegen) 6d Trondhjemsvegen (Fischers veg Bråstadgutua) Tilstand Tiltak (behov) Veg Kostn. mill. kr Sykling i kjørebanen. Tosidig Nedsatt hastighet 0,1 fortau. Stort sett 6 m kjørebane. 9 m inkl. p- lommer v. Rundkiosken. G/s-veg Rv Kneik opp mot Fishers veg Sykling i kjørebanen 30-km sone 0,1 Sykling i kjørebanen, 2 km Fartsgrense vurderes Fv 0,2 Vegutvidelse for sykkelfelt, evt. ny g/s-veg (10) 0,4 21

22 F156 Bagerstuen Bråstad brua Monssveen Smedstuen Glomstadvika Bråstad elva Bråstadvika Stensjord Furusethvika Løkken Skredderstuen Tranberg Bjørnsveen ungdoms Tranberghallen Fredheim Berg Nerby Solås Hunn kapell Sykehuset Innlandet tadion Aas RUTE 6 Torke Vardal aldershjem Eksisterende sykkelveg Sogstad ridesenter Tennishall Bassengparken Sykling i kjørebane/fortau - behov for tiltak Hunn kirke Hovdetjernet Slalåm Musikk- v.g. Hovdetoppen stadion kirke unnse lva st. Rådhuset Thon Hotell H gård CCMarten Småbåt- Skibladnerbrygga havn 22 M: 1:15000 Dato:

23 Rute: Ring 1 Strekning Nr. Beskrivelse A1 Hadelandsvegen (Rambekk Ringvegen) A2 Alfarvegen (Ringvegen V. Totenveg) A3 Alfarvegen (V. Totenveg- Raufossvegen) A4 Mathias Topps veg (Raufossvegen Hovdetun) A5 Fastland og gate (Mathias Topps veg Jørgen Moes) Alternativ trase, Parkvegen (Mathias Topps veg Hunnsv) A6 Jørgen Moes (1) L. Skattumsgate (2) (Fastland Kiellands gate) A7 L. Skattumsgate og Føllingstadsveg (Kiellands gt. Trondhjemsv.) G/s-veg Tilstand Mye trafikk, bredt fortau, 30 km Ok, ny g/s-veg m. bruer g/s-veg, fortau, 30 km G/s-veg i dårlig forfatning Sykling i kjørebanen, til tider mye kantparkering (1) Rolig boliggate (2) Fortau mot øst. Delvis gangsti og bredt fortau mot vest. Sykling i kjørebanen/ på fortau. Uryddig trafikkbilde ved sykehuset. Fortau mot vest langs Føllingstadsv. Tiltak (behov) Veg Kostn. mill. kr Sykkelfelt/bred vegskulder 0,1 Forsterkning/dekkefornyelse 200 meter mv. Fv 0,3 Fortau, 150 m 0,3 Nedsatt fartsgrense vurderes Utvidet vegskulder/sykkelfelt vurderes 0,1 0,1 0,9 23

24 Løkken Tranberg Bjørnsveen ungdoms Tranberghallen Fredheim Berg Nerby Solås Hunn kapell Sykehuset Innlandet ion Torke Vardal aldershjem Sogstad ridesenter Tennishall Slalåm Musikk- v.g. Hovdetjernet stadion kirke CCMarten st. Småbåt- Skibladnerbrygga havn Aas Hunn kirke Bassengparken Hovdetoppen unnse Rådhuset Thon Hotell lva H gård F154 Brusvehagen Vardal idrettspark Brusveen Mustad fabrikker Høgn i (HiG.) mhaug Lilleengen bru Brann og redning Kallerud Kallerudhallen G.T.F. gravkapell Vikod camp Kirkeby illeengen folkehøg Viken Nygard RING 1 Eksisterende sykkelveg Eksisterende sykkelveg - behov for tiltak Sykling i kjørebane/fortau Topp Sykling i kjørebane/fortau - behov for tiltak Avfallstomt Rambekkvika M: 1:15000 Rambekk 24 Dato:

25 Rute: Ring 2 Nr. B1 B2 B3 Strekning Beskrivelse Rambekk, Balders veg, Vindingstad Gimlevegen mv. til Konglevegen (inkl. u.g. v/tryms veg) Kildalvegen, inkl. kryssing av Vestre Totenveg Tilstand Ok, g/s-veg, sykling i kjørebanen OK, g/s-veg Sykling i kjørebanen Kryssing i plan m. forhøyet gangfelt i 40 km sone Tiltak (behov) Siktutbedrende tiltak/tiltak på nedsiden Alternativt undergang, noe som anses som svært komplisert på det aktuelle stedet. Veg Kostn. mill. kr Fv 0,3 (7) B4 Tursti fra Vestre Totenveg til Bjørkebakken G/s-veg og boliggater Asfalt, noe grus Lys, 500 m 0,4 B5 Bjørkebakken Sykling i kjørebanen B6 Løkkevegen fra Bjørkebakken til Nygard stasjon g/s-veg med grusdekke og lys, 800 meter Evt. asfaltering 0,8 B7 B8 B9 Løkkevegen og Nygardsbakken til Småvegen Lilleengvegen til Stampevegen Lilleengvegen og Skolevegen til Vardal idrettspark Sykling i kjørebanen, noe fortau Oppmerking v. jernbaneovergang. G/s-veg, 300 meter Asfaltering 0,3 Sviktende fundamenter i bru Sykling i kjørebanen Ny gang og sykkelbru 2 B10 Fra Skolevegen ved Vardal idrettspark til Raufossvegen B11 Kryssing av Raufossvegen ved Vardal idrettspark. Brusvehagen B12 Brusvehagen M. Topps veg Ikke eksisterende veg Planfri kryssing G/s-veg Ikke eksisterende veg Ny g/s-veg, 220 m med tilpasning eks. veger Ny g/s-veg m/lys, 350 m Alternativt, bruk av eksisterende boliggater. 0,9 1,8 6,5 FV 154, Åsvegen, er en viktig tverrforbindelse mellom deler av nordbyen og Hunndalen. Denne kan inngå i en senere Ring 3. Tverrforbindelsen kan ikke sies å være tilrettelagt for syklister. 25

26 Skistadion Torke Vardal aldershjem Sogstad ridesenter Tennishall Slalåm Musikk- v.g. Hovdetjernet stadion kirke CCMarten st. Småbåt- Skibladnerbr havn Aas Hunn kirke Bassengparken B12 Hovdetoppen unnse Rådhuset Thon Hotell lva H gård ardal Blomhaug F154 Lilleengen bru B8 B10 B9 B11 Brusvehagen Vardal idrettspark Brann og redning Kallerud Brusveen Mustad fabrikker Kallerudhallen G.T.F. Høgn i (HiG.) gravkapell Hunnselva Lilleengen B7 B6 Kirkeby folkehøgs Viken Nygard B5 B4 Topp Avfallstomt Engehaugen KOPPERUD B3 Sandli-Kildal B2 B1 Rambekkvika Rambekk Vindingstad Matisrud Kopperudmyrene VINDING Nordby RING 2 Skoglundfeltet Eksisterende sykkelveger arka Eksisterende Stensli sykkelveger - behov for tiltak Sykling i kjørebane/fortau Sykling i kjørebane/fortau - behov for tiltak Behov for sykkelveg Kopperud FREDENG Svarthaugen Frusethenga Fruset Aktuell undergang Dalborgen Kløverstua 26 M: 1:15000 Dato:

Hovednett for sykkel, plan for Gjøvik byområde

Hovednett for sykkel, plan for Gjøvik byområde Hovednett for sykkel, plan for Gjøvik byområde Vedtatt av kommunestyret, 17.12.15 Forord I 2010 vedtok Gjøvik å bli «sykkelby» i et forpliktende samarbeid med Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune.

Detaljer

BUSSRUTER 23.06.14-16.08.15. Bybuss Gjøvik

BUSSRUTER 23.06.14-16.08.15. Bybuss Gjøvik BUSSRUTER 23.06.14-16.08.15 Bybuss Gjøvik 31 32 33 34 35 36 37 32 Bjørnsveen 34 Bjørnsvelia Innhold Øverby/Tranberg 33 Tranbergvegen Føllingstads veg Sykehuset 32 Marcus Thranes gate CC Gjøvik 31 32 33

Detaljer

BUSSRUTER 17.08.15 21.08.16. Bybuss Gjøvik

BUSSRUTER 17.08.15 21.08.16. Bybuss Gjøvik BUSSRUTER 17.08.15 21.08.16 Bybuss Gjøvik 31 33 34 35 36 37 32 Bjørnsveen 34 Bjørnsvelia Ruteendringer 2015 24.12.15 Julaften Hverdagsruter med siste avgang kl 14:00 25.12.15 1. juledag Innstilt 26.12.15

Detaljer

Bussruter 01.01.12-19.08.12. Bybuss Gjøvik. nye ruter og tider

Bussruter 01.01.12-19.08.12. Bybuss Gjøvik. nye ruter og tider Bussruter 01.01.12-19.08.12 Bybuss Gjøvik nye ruter og tider 31 32 33 34 35 36 37 1 Bjørnsveen 34 Bybusser i Gjøvik Bjørnsvelia 31 32 Åslundmarka - Kopperud Østbyhøgda - Kallerud - Sykehuset Ny linje Øverby/Tranberg

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

VEDLEGG TIL GATEBRUKSPLAN FOR GJØVIK SENTRUM VISJON GJØVIK 2030 KART MED BESKRIVELSE AV PUNKTER OG OMRÅDER MED SPESIELLE UTFORDRINGER.

VEDLEGG TIL GATEBRUKSPLAN FOR GJØVIK SENTRUM VISJON GJØVIK 2030 KART MED BESKRIVELSE AV PUNKTER OG OMRÅDER MED SPESIELLE UTFORDRINGER. VEDLEGG TIL GATEBRUKSPLAN FOR GJØVIK SENTRUM KART MED BESKRIVELSE AV PUNKTER OG OMRÅDER MED SPESIELLE UTFORDRINGER Mars 2017 VISJON GJØVIK 2030 1 RV4 langs Mjøsstranda RV4 vestover Barriere for gående

Detaljer

Samlekart barrierer og konfliktområder

Samlekart barrierer og konfliktområder Samlekart barrierer og konfliktområder 1 RV4 langs Mjøsstranda RV4 vestover Barriere for gående og syklende mellom tradisjonelt sentrum og Mjøsstranda med friområder, brygger og fremtidig ny bydel. De

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Fv. 33 Vestre Totenveg oppover fra Strandgata

Fv. 33 Vestre Totenveg oppover fra Strandgata 1 Rv. 4 langs Mjøsstranda Riksvegen er en barriere for gående og syklende mellom tradisjonelt sentrum og Mjøsstranda med friområder, brygger og framtidig ny bydel. De eneste to krysningspunktene for myke

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Bybuss Gjøvik PERIODEBILLETT I BILLETT-APPEN BUSSRUTER NYHET! Last ned Opplandstrafikk Billett RUTEINFORMASJON

Bybuss Gjøvik PERIODEBILLETT I BILLETT-APPEN BUSSRUTER NYHET! Last ned Opplandstrafikk Billett RUTEINFORMASJON BUSSRUTER 20.08.18-23.06.19 ferskvann.no Forsidefoto: Jens Haugen Bybuss Gjøvik NYHET! PERIODEBILLETT I BILLETT-APPEN Gjøvik skysstasjon Gjøvikregionen Turistkontor Tlf: 61 14 67 10 info@gjovik.com Salg

Detaljer

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Sykkelhåndboka på 1-2-3 Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016 Gjøvik kommune 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning. 2. Tiltaksvurdering. 2.1 Visjon, mål og prioriteringer. 2.2 Type tiltak. 2.3 Ulykkesregistreringer. 2.4 Sykkelbyen Gjøvik.

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Persontransport i rute 2012

Persontransport i rute 2012 Persontransport i rute 2012 Lokal- og regionruter i Gjøvik og omegn og langrute Hønefoss Gjøvik Lillehammer Anbudspakke 1 Bilag 3.1: Rutetabeller for ruteområdet 051 Fathøgda - Skysstasjonen Mandag - Fredag

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE Hovednett sykkel Stjørdal HANDLINGSPLAN 2012 APRIL 1. Innledning Denne handlingsplanen er en oppfølging av rapporten Hovednett for sykkel Stjørdal vedtatt av kommunestyret 17.11.2009.

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det: Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø kommunes sykkelplan. Det vises til formelle krav i sykkelhåndboka, og også til andre løsninger som er

Detaljer

Roar Skotvoll, Sykkelbyprosjektet

Roar Skotvoll, Sykkelbyprosjektet Roar Skotvoll, Sykkelbyprosjektet I en tid der transportvaner skal endres. Hva sier politikerne: «Flere til fots eller på sykkel er en nøkkel til bedre folkehelse, bedre luftkvalitet og bedre framkommelighet

Detaljer

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

HØRINGSUTGAVE pr. 04.11.2014

HØRINGSUTGAVE pr. 04.11.2014 Utgiver: Statens vegvesen Region øst Moss kontorsted HØRIGSUTGAVE pr. 04.11.2014 Hovednett for sykkeltrafikk i 2014 Foto: Ingrid Lien 2 Hovednett for sykkeltrafikk InnHold Forord 4 Sammendrag 5 1 Bakgrunn

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU 17.11.2009 FØRSTE UTGAVE Forord Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel

Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel Sykkelløsninger Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel 2018-2025. 19. september 2018 1 Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø

Detaljer

Detaljregulering for Bureiservegen i Lunner kommune - merknader ved høring av planforslag - Innsigelse

Detaljregulering for Bureiservegen i Lunner kommune - merknader ved høring av planforslag - Innsigelse Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Kjersti Moltubakk / 61271499 16/65437-6 15/1382-45 IBJH

Detaljer

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom 1999-2009, hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd.

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom 1999-2009, hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd. 8.3.1. Rute 1: Sentrum - Stølen - Tvedestrand grense Strekning: Ruta starter i sentrum og følger Østre og Vestre gate opp til Blødekjær. Videre går ruta opp Parkveien gjennom Langsækrysset og via Torsbudalen

Detaljer

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Suksesskriterier for høy sykkelandel Sammenhengende og godt utbygget nett Kvalitet på vedlikehold og drift Sykkelkultur og sosial

Detaljer

Hovednett for sykkel Fauske rute/lenkebeskrivelse

Hovednett for sykkel Fauske rute/lenkebeskrivelse Temaplan til offentlig ettersyn Juli 2015 Hovednett for sykkel Fauske rute/lenkebeskrivelse Rute 1 E6 Leivset Hjemås Lenke 1: Kryss fv. 542 Leivset kryss fv. 830 Finneid Strekning Fra kryss med fv. 542

Detaljer

Prinsipper for god planlegging

Prinsipper for god planlegging Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo Sykkelbynettverket samling Hamar, 17. oktober 2018 E6 Oslo øst tidl. E6 Manglerudprosjektet E6 Oslo

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges. Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF

Detaljer

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Vi vil ha flere til å sykle og gå! Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016

Detaljer

Presentasjon 26.3.2015

Presentasjon 26.3.2015 Presentasjon 26.3.2015 Sammenhengende sykkelvegnett Barnetråkk Sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tar utgangspunkt i de traseene som inngår i «Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik 2014-2015»

Detaljer

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest kommune Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 1 INNLEDNING... 2 2 PLANENS MÅLSETNINGER... 3 3 PLANPROSESSEN... 4 3.1 ORGANISERING... 4 3.2 KARTLEGGING

Detaljer

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Hva skjer i Stavanger?

Hva skjer i Stavanger? Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Mai 2009

Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Mai 2009 Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø Mai 2009 INNHOLD: SAMMENDRAG...4 1 INNLEDNING......5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Avgrensning av prosjektet...5 1.3 Hovedmålsetting...5 1.4 Organisering...6

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE SYKKELBYEN KLØFTA HOVEDPLAN. Januar 2009. Kløfta Hovedplan for sykkel, januar 2009 side 1 Ullensaker kommune / ASPLAN VIAK AS

ULLENSAKER KOMMUNE SYKKELBYEN KLØFTA HOVEDPLAN. Januar 2009. Kløfta Hovedplan for sykkel, januar 2009 side 1 Ullensaker kommune / ASPLAN VIAK AS ULLENSAKER KOMMUNE SYKKELBYEN KLØFTA HOVEDPLAN Januar 2009 Kløfta Hovedplan for sykkel, januar 2009 side 1 Ullensaker kommune / ASPLAN VIAK AS Kløfta Hovedplan for sykkel, januar 2009 side 2 Ullensaker

Detaljer

Bypakke Nedre Glomma

Bypakke Nedre Glomma Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Høring HB 233 Sykkelhåndboka Ref.: 2013/033341-001 Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Innledning Syklistenes Landsforening er glad for at høringsutkast til revidert utgave av HB 233 Sykkelhåndboka

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE Hovednett sykkel Stjørdal STATUSRAPPORT 2012/ FEBRUAR Innledning Denne statusrapporten er en oppfølgning av handlingsplanen vedtatt av kommunestyret i 2011. Den er basert på Hovednett

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

opplevelser på alvor?

opplevelser på alvor? Tar vi syklistenes opplevelser på alvor? Trond Berget Sykkelbyne0verket Kurs i Sykkelplanlegging Kris8ansand, 6. november2014 Flere syklister! NTP 2014-23: Dobbelt så mange syklister! Trafikkveksten i

Detaljer

Skilting Tilrettelegging

Skilting Tilrettelegging Skilting Tilrettelegging Erfaringer fra Region sør 11.09.2015 Seminar om Sykkelturisme, 20. august, Molde Skilting av sykkelruter Håndbok N300, Trafikkskilt «Trafikkskiltene er en viktig del av det systemet

Detaljer

Porsgrunn gatebruksplan - konsept

Porsgrunn gatebruksplan - konsept Porsgrunn gatebruksplan - konsept Medvirkningsmøte 10.9.2014 1. GENERELT... 1 2. TRAFIKKSIKKERHET... 1 3. BUSSLINJER OG HOLDEPLASSER... 3 4. BILTRAFIKK... 5 5. SYKKELTRAFIKK... 10 6. FOTGJENGERAKSER, PROMENADER

Detaljer

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland 2 sykkelbyer i Oppland: Gjøvik og Lillehammer Felles styringsgruppe m representanter fra: Fylkeskommune Statens

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Storbysamling i Sykkelbynettverket 28. 29. mars 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Sykkel, gange og bærekraftig transport i ny NTP Tilskuddsordninger Gode eksempler på enkle tiltak Pilotprosjekter

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre

KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Sykkelstrategi og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Sykkelstrategi og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 24.04.2014 Sak: 51/14 Tittel: Saksprotokoll: Sykkelstrategi og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/6610 VEDTAK: Bystyret

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. 2018 Foto: Jon Opeide Formål Ønske om flere tiltak i verktøykassa Innhente

Detaljer

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. Handlingsplan 2010-13

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. Handlingsplan 2010-13 Plan for sammenhengende sykkelvegnett Handlingsplan 2010-13 side 2 Sammendrag I handlingsplan for sykkel i Mosjøen tas det utgangspunkt i de traseene som inngår i temakartet i plan for sammenhengende sykkelvegnett

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng

Detaljer

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015 Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Hvordan forebygge sykkelulykker?

Hvordan forebygge sykkelulykker? Hvordan forebygge sykkelulykker? http://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/t rafikksikkerhet/ulykkesdata/analyse+av+dodsu lykker+uag 05. 05.15 Vibeke Schau - Statens vegvesen Region sør - Samfunnsseksjonen

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011

Detaljer

Sak 1 Gjennomgang av innspill og høringsuttalelser til planen

Sak 1 Gjennomgang av innspill og høringsuttalelser til planen Statens vegvesen Medlemmer i prosjektgruppen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Hedvig Pedersen Holm - 75552757 2012/033229-016 19.04.2013

Detaljer

Hovednett for sykkeltrafikk i Askim

Hovednett for sykkeltrafikk i Askim Statens vegvesen Region øst Moss kontorsted Vedtatt 06.12.2012 Hovednett for sykkeltrafikk i Askim Innhold Forord... 5 1 Bakgrunn... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Formål... 6 1.3 Innhold... 6 1.4 Avgrensning...

Detaljer

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og

Detaljer