YM-plan Ytre miljøplan

Transkript

1 YM-plan Ytre miljøplan Prosjekt/kontrakt nr: Fv 255 Graupe - Ångstad Prosjektnr /106781

2 Versjon UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Fv 255 Graupe - Ångstad. Rasutbedring Prosjektnr / Statens vegvesen Region Øst, Ressursavdelingen, Transportanalyse og miljø v/ Siri Guldseth Dato: Godkjent av: Signatur: Torbjørn Moastuen DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Jan Nørstegård, Trond Klemetrud Torbjørn Moastuen Rune Dahl Firma/kontor/seksjon mv Vegavdeling Oppland, utbygging Vegavdeling Oppland, utbygging Ressurs, Veg- og gateplanlegging Vegavdeling Oppland, Utbygging Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: 29/ Innarbeidet kommentarer fra Siri Guldseth Torbjørn Moastuen 8/ Endringer mht håndtering av Siri Guldseth vaskevann i tunne. 11/ Endret tekst ang arkeologi Siri Guldseth 14/7-15 Endret tekst etter befaring mht fremmede arter. Siri Guldseth YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 2 av 28

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan...2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan...2 Innholdsfortegnelse Prosjektet/kontrakten Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Prosjektets/kontraktens miljømål Forankring av YM-plan Andre systemer for ivaretagelse av miljø Organisering Byggherre Prosjekterende Entrepriser Samarbeidspartnere Miljøfaglige kvalitetskrav Risikovurdering Tiltak Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Permanente løsninger og tiltak Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer Overlevering Tids- og framdriftsplan Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet Hendelsesberedskap Varslingsplan Avviksbehandling Dokumentasjon Begreper/definisjoner...25 YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 3 av 28

4 1 Prosjektet/kontrakten 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Store deler av fv. 255 er rasutsatt, smal og svingete, og vegen har dårlig dekke. Vegen er eneste vegforbindelse mellom Skåbu og kommunesenteret Vinstra, der det er videregående skole, og vegen nyttes også som skoleveg. Sommerstid er vegen mye brukt av turister, da strekningen inngår i sommervegen Bygdin-Skåbu-Vinstra som er en populær turistveg. Rassikring og vegutbedring av denne parsellen vil være et viktig bidrag til å gjøre fv. 255 mellom Skåbu og Vinstra mindre rasutsatt og mer trafikksikker. I 2010 hadde vegstrekningen en trafikkmengde på ÅDT 640, derav 8 % tungtrafikk. Det er spredt gardsbebyggelse på strekningen. Ved Åsmundstad går fv. 255 gjennom 2 gårdstun. Alle bolig- og gårdsatkomster er bratte og utfordrende. Figur 1 Kartutsnitt prosjektstrekning YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 4 av 28

5 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål Overordnede føringer Statens vegvesen har et selvstendig ansvar for at hoved- og etappemålene for ytre miljø i NTP , kan oppfylles. I NTP er følgende hovedmål satt for miljø: Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Statens vegvesens miljøvisjon om at Transport skal ikke gi alvorlig skade på mennesker eller miljø, og målene i Nasjonal transportplan for , gjelder for dette prosjektet. Som følge av transport skal blant annet: ingen mennesker blir alvorlig syke eller få vesentlig redusert livskvalitet det biologiske mangfoldet ikke reduseres eller skades vesentlig ingen viktige funksjoner eller områder i naturen skades vesentlig ingen viktige kulturminner eller kulturmiljøer skades eller bli ødelagt Målene, utover NTP-målene, er identifisert gjennom en systematisk gjennomgang av ytre miljøforhold, for dette prosjektet og er satt på grunnlag av risikoanalysen som er gjennomført i forkant av utarbeidelse av YM-planen. Målene gjenfinnes under hvert miljøtema, se kapittel 3 Miljøfaglige kvalitetskrav. 1.3 Forankring av YM-plan YM-planen er forankret i Statens vegvesens håndbok R760 Styring av vegprosjekter. I hht Statens vegvesens Håndbok R760 Styring av vegprosjekter, skal det utarbeides en ytre miljøplan (YM-plan) for alle prosjekter/kontrakter. Hensikten med å ha en spesifikk YM-plan for hvert prosjekt/kontrakt er å sikre at Statens vegvesen som byggherre tar et klart og komplett ansvar for å klarlegge og håndtere miljøutfordringer i prosjektene/kontraktene, samt at alt arbeid i regi av Statens vegvesen skal gjennomføres på en måte som er forsvarlig med hensyn til ytre miljø-påvirkninger. Planer for håndtering av ytre miljøforhold vil være under utvikling i det enkelte prosjekt/ kontrakt og gjennom anleggets bygge-, drifts- og vedlikeholdsfase. YM-planen skal derfor være et levende dokument som følger utviklingen i prosjektene/kontraktene. YM-planen er etablert som et separat dokument. Den utgjør en del av prosjektets kvalitetsplan. YM-planen utarbeides for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag, samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. Miljøutfordringer knyttet til driftsfasen er også omtalt dersom dette er relevant. Fylkesmannen legger som forurensningsmyndighet til grunn at større anleggsarbeider kan gjennomføres uten særskilt utslippstillatelse etter loven, forutsatt at tiltaksplaner og overvåking viser at skadelig forurensning ikke oppstår. YM-plan med tilhørende oppfølgingssystem er et alternativ til å søke anleggskonsesjon etter forurensingsloven. Hjemmel for YM-planen finnes i internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 5 av 28

6 en er ansvarlig for å etablere prosedyrer og gjennomføre tiltak for å ivareta ytre miljøkravene. YM-planen følges opp og oppdateres under gjennomføringen av prosjektet/kontrakten. I tillegg til Statens vegvesens egne krav, stiller følgende lovverk krav til miljøoppfølging og kartlegging av risiko i forhold til miljø: Byggherreforskriften Internkontrollforskriften Forurensningsloven og forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø Krav som fremkommer av denne planen og som fremsettes av miljømyndighetene, skal innarbeides i konkurransegrunnlaget for utbyggingen. Internkontrollsystemet for kontrakten og gjennomføringen av byggearbeidene, skal sikre at kravene blir fulgt og dokumentert gjennomført. Planen overleveres entreprenør. Overleveringen skal inkludere gjennomgang av planen. Byggemøtereferat skal dokumentere hvordan entreprenør oppfyller denne planen. I tillegg skal ansvarlige entreprenører ha egne systemer for å sikre at det ikke skjer negative påvirkninger av miljøet i anleggsfasen, og at krav i YM-planen ivaretas. Det legges opp til at entreprenør skal utarbeide en egen miljøoppfølgingsplan som dokumenterer egen miljøorganisasjon og hvordan miljømål og miljøkrav skal oppfylles. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 6 av 28

7 2 Organisering 2.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeleder: Kontrollingeniør YM-koordinator: Jan Nørstegård, Vegavdeling Oppland, utbygging Trond Klemetrud, Vegavdeling Oppland, utbygging Rune Dahl, Vegavdeling Oppland, utbygging Siri Guldseth, Ressursavdelingen, Transportanalyse og miljø 2.2 Prosjekterende Interne ressurser Enhet Oppdrag Kontaktperson Eksterne ressurser Firma Oppdrag Kontaktperson ViaNova Koordinering Trond Holmestad naturmiljøundersøkelser Biofokus Gjennomført naturmiljøundersøkelser Tom Hellik Hofton 2.3 Entrepriser Firma Entreprise Kontaktperson Ikke avklart 2.4 Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson Nord-Fron kommune Off. myndighet Oppland fylkeskommune Off. myndighet Fylkesmannen i Oppland Off. myndighet NVE Off. myndighet YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 7 av 28

8 Miljøfaglige kvalitetskrav Støy Anleggsfasen Forskrift om miljørettet helsevern (2003) og retningslinjen for støy T-1442/2012 skal ligge til grunn for vurdering av anleggsstøy i prosjektet. Støynivå fra anlegg med total driftstid 6 uker bør ikke overskride basisverdiene 65dB på dagtid, 60dB på kveldstid og 45dB på nattetid for boliger og fritidsboliger. Dersom anlegg har lengre totalt driftstid enn 6 uker skal grenseverdiene skjerpes som vist i tabell 3. Tabell 1 Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid (LpAeq12h 07-19) Støykrav på kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn/helligdag (LpAeq16h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage 60 i brukstid - - Tabell 2 Anbefalte innendørs støygrenser. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i db, frittfeltverdi og gjelder i rom for varig opphold. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Arbeidsplass med krav om lavt støynivå Støykrav på dagtid (LpAeq12h 07-19) Støykrav på kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn/helligdag (LpAeq16h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) i brukstid Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger seks uker, se tabell 3. Tabell 3 Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde. Lengde Fra 7 uker til 6 mnd Fra 7 mnd til 12 mnd Fra 13 mnd til 24 mnd Mer enn 2 år Grenseverdiene skjerpes med 3 db 6 db 8 db 10 db Anleggsfasen skal ikke gi støy over grenseverdier i bebygde områder mellom kl 16:00 og 08:00 uten at kommunelegen og beboere er informert og tiltak vurdert og tilbudt beboere. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 8 av 28

9 Driftsfasen Alle boliger langs vegen skal ha tilfredsstillende innendørs støynivå. Leq skal ikke overskride 30 dba. På utendørs oppholdsplass skal døgnekvivalent støynivå, Lden, ikke overskride 55 dba. Luftforurensning Anleggsfasen Anleggsfasen skal ikke medføre utslipp av støv eller annen luftforurensning som gir vesentlige ulemper for mennesker, dyr eller planter. Ved etablering av knuseverk, skal Forurensningsforskriftens 30 Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, følges. Driftsfasen Ingen personer ved ny vei skal utsettes for luftforurensning som overstiger Folkehelseinstituttets og Miljødirektoratets anbefalte luftkvalitetskriterier. I 2010 hadde vegstrekningen en trafikkmengde på ÅDT 640, derav 8 % tungtrafikk. Dette antas å være så lavt at det ikke vil være problemer med luftkvalitet knyttet til trafikken i området. Vibrasjoner fra anlegg Anleggsfasen Vibrasjoner knyttet til aktiviteter som sprengning, spunting og peling skal ikke medføre skader på forsvarlig oppførte bygninger, anlegg og ledningsanlegg, eller medføre vesentlig ubehag for naboer til anlegget nærmere enn 150 m. Driftsfasen Forsvarlig oppførte bygninger, anlegg og ledningsanlegg skal ikke få varige skader på grunn av vibrasjoner fra trafikken. Forurensning av jord og vann Anleggsfasen Temaet omfatter beskyttelse av vannforekomster og grunn mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoffer som kan påvirke vannlevende og jordlevende organismers kjemiske tilstand og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk. Målet er å få gjennomført anleggsarbeidet med minimalt skadelige utslipp av forurensede stoffer til vann og grunn. Eventuelle forurensede masser innen anleggsområdet skal håndteres forskriftsmessige etter gjeldende regelverk (forurensningsforskriftens kapittel 2, «Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider»). YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 9 av 28

10 Forurensning i grunn og vann som er til stede før Statens vegvesen gjør inngrep skal kartlegges. Det er pr i dag ikke identifisert områder med potensiell fare for forurenset grunn innenfor planområdet. Deponiet ved Ekreteigen er hovedsakelig tunnel- og fjellmasser. Tunneldriving vil generere forurensninger i form av drivevann med til dels svært høy ph, stort innhold av finfordelte partikler, samt olje. Utslipp av drive- og vaskevann fra tunnel skal ikke medføre varig ødeleggelse av dyre- og planteliv i resipienten. Krav til vannkvalitet: Oljeinnhold: Ved synlig oljefilm på vann (i bekker, dammer eller andre vannoverflater i nærheten av anleggsområdet) skal det straks tas vannprøver og arbeidet som mistenkes som årsak til utslipp, stanses. Drivevann fra tunnel skal ikke ha en ph > 8,0. Drivevann fra tunnel skal ikke ha turbiditet som overskrider 100 mg partikler/l vann. Drivevann fra tunnel skal ikke inneholde oljeforbindelser som overskrider 25 mg/l vann Driftsfasen Veganlegget skal drives uten vesentlig skadelig avrenning av forurensede stoffer til jord og vann. Vannkvaliteten i bekker langs fv 255 skal ikke forverres som følge av driftsmetodene. Bruk av vaskemidler og mengde vann skal reduseres til et minimum. Landskap Anleggsfasen Anleggsområdet skal så langt det er mulig framstå som rent og ryddig. Midlertidige inngrep begrenses i areal og tid og gjøres så skånsomt som mulig. Vegetasjon som er særlig viktig som landskapselement eller utgjør viktige naturstrukturer, skal i størst mulig grad bevares. Nærmiljø og Friluftsliv Anleggsfasen Ferdsel langs og på tvers av fv 255 skal opprettholdes på en sikker måte i anleggsfasen. Dette gjelder også for omlegginger av ferdselsårer. Driftsfasen Ingen spesielle tiltak. Naturmiljø Anleggsfasen Målet er å gjennomføre anleggsarbeidet uten at det fører til større negative konsekvenser for natur og dyreliv i området som blir berørt av utbedringen. Langs fv 255 er det først og fremst nærføring til, og inngrep i, følgende områder som er viktig å fokusere på: YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 10 av 28

11 Graupe Korpberget rik blandingsskog i lavlandet med verdi svært viktig. Massdøla de nedre delene av elva består av gråor-heggeskog (li-skog ravineutforming) med verdi svært viktig. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 11 av 28

12 Vinstrajuvet Såbekken-Tunga-Ekre bekkekløft/bergvegg langs Vinstraelva, karakterisert med verdi svært viktig. Utfordringen med de omtalte områdene blir å begrense arealinngrep, samt forhindre spredning av slam og masser i elveleiet i Massdøla og Vinstraelva. Det er registrert flere rødlistede arter på planstrekningen (Naturbasen), men ingen av registreringene antas å bli direkte berørt av utbyggingen. Det er også gjennomført en grundig registrering av naturmiljøverdier for Korpberget og Grossbergdalen i området mellom fv 255 og Vinstraelva. Vurderingene er utført av Tom H Hofton, Biofokus, sommer/høst Som følge av at det bygges tunnel på strekningen forbi området hvor det er gjort feltregistreringer, vil ikke vegutbyggingen føre til negative følger for Korpberget og Grossbergdalen. Anleggsvirksomhet skal ikke medføre spredning av fremmede skadelige arter. Det ble gjennomført befaring langs fv 255 med tanke på registrering av fremmede skadelige arter den 13/7-15. Det ble ikke registrert forekomster av fremmede skadelige arter langs prosjektstrekningen. Det legges derfor ikke opp til spesiell håndtering av masser med biologisk innhold i dette prosjektet. Driftsfasen Dersom det registreres fremmede skadelige arter langs strekningen etter at prosjektet er ferdigstilt, skal disse bekjempes så langt det lar seg gjøre ihht bekjempelsesregimer for hver enkelt art. Kantslått må ikke medføre spredning av fremmede skadelige arter. Kulturminner og kulturmiljø Anleggsfasen Målet er å gjennomføre anleggsarbeidene uten at det fører til utilbørlige skader eller ulemper for kulturminner eller kulturmiljøer i området. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 12 av 28

13 Automatisk fredede kulturminner skal ikke bli berørt av anleggsarbeidet såfremt det ikke er gitt dispensasjon for inngrep. Nyere tids kulturminner innenfor og nær anleggsområdet skal ikke påføres skade. Ved eventuelle funn av ukjente kulturminner under anleggsarbeidet skal byggeleder og kulturmiljømyndigheter straks varsles og arbeidet stanses. Figur 2 Registrerte kulturminneforekomster. Driftsfasen Det ansees ikke å være konflikter mellom driftsrutiner og kulturminner i området. Energibruk Temaet ansees som uaktuelt i dette prosjektet. Materialvalg og avfallshåndtering Anleggsfase Prosentandelen for utsortert materiale skal være minimum 80 %. Driftsfase Ved vedlikehold av anlegget skal det søkes å benytte materialer med lang levetid. Alt avfall fra veganlegget sorteres og leveres godkjent mottak. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 13 av 28

14 4 Risikovurdering Det er ikke gjennomført spesiell risikoanalyse med tanke på miljø i dette prosjektet. De vurderinger som er gjort i arbeidet med YM-planen ansees å dekke også risikoaspektet. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 14 av 28

15 5 Tiltak 5.0 Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Private brønner som kan bli berørt må registreres. 5.1 Permanente løsninger og tiltak Støy Støyberegninger viser at alle bygninger i nærheten av anleggsområdet ligger under støygrensene. Luftforurensning Støv fra veien dempes vha feiing av veg på våren. Vibrasjoner Vibrasjoner antas ikke å være et problem i driftsfasen. Vibrasjoner fra vegtrafikk er hovedsakelig knyttet til ujevnheter i veibanen. Utbedring av fv 255 vil bidra til å redusere ujevnheter i forhold til dagens situasjon og dermed redusere et evt problem. Forurensning av jord og vann I driftsfasen vil forurensning til jord og vann hovedsakelig være knyttet til: salting ved vintervedlikehold avrenning fra vegbanen (diffuse utslipp av tungmetaller, miljøgifter og asfaltslitasje) akutte utslipp ved uhell (miljøulykke) vaskevann fra tunnelrenhold I dette området ansees kun de to siste punktene som reelle problem i forhold til forurensning. Miljøulykke er definert som uheldig hendelse som det koster mer enn kr 5000 å rette opp. Miljøulykker skal håndteres rutinemessig tilsvarende andre ulykker (sikkerhet og helse). På veger transporteres alle former for kjemikalier i store og små mengder som kan medføre skadelige effekter ved utslipp til vassdrag og grunn (f.eks. via tankbilvelt). Konsekvensene av akutte utslipp er avhengig av forholdene på stedet, utforming av drenssystem og grunnforhold. For å begrense skader er det viktig at det finnes en god lokal beredskap i form av absorbent, pumpeutstyr etc. Forurensninger fra vegen kan komme ut i bekkesystemene som går på tvers av vegen. Det legges ikke opp til spesielle beskyttende tiltak for å hindre spredning fra uhell i dette prosjektet. Utbedring av vegen vil redusere faren for at det skjer uhell her. Tunnelvask kan medføre utslipp av svært giftige stoffer fra såpen som benyttes ved vasking. System for å håndtere tunnelvann etableres som beskrevet i håndbok N500: På ledning for oppsamling av overflatevann og vann fra vask av tunnelen skal det monteres sandfang med største avstand 80 m. Sandfangene plasseres fortrinnsvis midt mellom inspeksjonskummene på drensledningen. Sandfangene skal ha tett bunn, og de bør kunne ta et slamvolum på minst 0,6 m3. Høyden fra bunn til underkant utløpsrør bør være minst 0,75 m. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 15 av 28

16 Det skal legges spesiell vekt på at eventuell lekkasje av brannfarlige væsker ikke skal spre seg til andre deler av tunnelrommet. Sandfangene skal derfor utstyres med dykker, utført i brannsikkert materiale. Dimensjon på ledninger for oppsamling av vaskevann skal være minimum D = 150 mm. Generelt skal tunnelen spyles/vaskes så ofte at det ikke kreves spesielle tiltak for å samle opp vannet utenfor tunnelen. Det stilles krav til driftsentreprenør om at det skal benyttes så lite såpe og vann som mulig ved vask av tunnel. Det kreves økt bruk av børster ved vasking. Landskap Driftsfasen for dette temaet er knyttet til vedlikehold av veganlegget inklusive grøntarealer, sidearealer og plukking av søppel etc. Det forutsettes av vegvedlikeholdet fortsetter som i dag. Nærmiljø og friluftsliv En utvidelse av vegtraséen vil gjøre det sikrere for både fotgjengere og syklister som ferdes langs vegen. Det legges ikke opp til ytterligere tiltak for myke trafikanter. Naturmiljø Det ansees ikke å være spesielle forhold som vil påvirke naturmiljøet langs vegen når denne er ferdig utbygd. Området er helårs beiteområde for hjort og rådyr, og det finnes noen trekkveier for elg langs planområdet. På grunn av lav ÅDT ansees ikke kollisjoner mellom dyr og biler å utgjøre et stort problem. Det er ikke registrert viltulykker på strekningen. Dersom det oppdages forekomster av fremmede skadelige arter langs det ferdige anlegget, skal disse bekjempes så langt det lar seg gjøre etter de bekjempningsstrategier som er gitt av SVV for hver enkelt art. Det kan være potensiale for spredning til denne delstrekningen, da det er registrert fremmede uønskede arter langs fv 255 lenger mot Vinstra. Disse forekomstene er dog foreløpig langt unna dette prosjektet, men kan spres videre med biler, kantslått etc. Kulturmiljø Det er foreløpig ikke avdekket spesielle forhold for dette temaet som må følges opp i driftsperioden. Energibruk Det er ikke beskrevet tiltak for dette temaet i driftsfasen. Gjennom det løpende vedlikeholdet av veganlegget bør det vurderes ny løsninger som krever mindre energi om det er tilgjengelig på markedet. Materialvalg og avfallshåndtering Det kan genereres avfall fra vegstrekningen dersom gammelt utstyr må skiftes ut. Det er derfor viktig å benytte materialer og konstruksjoner med langt livsløp slik at man slipper å skifte ut stikkrenner og kulverter med for korte mellomrom. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 16 av 28

17 5.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Støy må forholde seg til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012) med tilhørende veileder (TA2115). Disse gir anbefalte grenseverdier for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Aktivitet som medfører sprengning og slagstøy skal konsentreres i tid og legges til dagtid (kl 08:00 16:00). Tabell 4 Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid (LpAeq12h 07-19) Støykrav på kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn/helligdag (LpAeq16h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage 60 i brukstid - - Tabell 5 Anbefalte innendørs støygrenser. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i db, frittfeltverdi og gjelder i rom for varig opphold. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Arbeidsplass med krav om lavt støynivå Støykrav på dagtid (LpAeq12h 07-19) Støykrav på kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn/helligdag (LpAeq16h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) i brukstid Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger seks uker, se tabell 3. Tabell 6 Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde. Lengde Fra 7 uker til 6 mnd Fra 7 mnd til 12 mnd Fra 13 mnd til 24 mnd Mer enn 2 år Grenseverdiene skjerpes med 3 db 6 db 8 db 10 db Nordre og Søre Korpberget er gårder som ligger tett på det nordre tunnelpåhugget. Den nærmeste, Nordre Korpberget, er ubebodd i dag. Tunnelen skal drives fra nordsiden og massene transporteres til godkjent deponi ved Ekreteigen. Det samme gjelder massetransport fra den høye fjellskjæringen nord for tunnelen. Hovedtyngden av arbeidene på strekningen forbi Høgberget vil således kun påvirke disse gårdene i mindre grad. Gårdene vil likevel bli utsatt for noe støyende virksomhet både med tanke på sprengninger men også pga massetransport og annen aktivitet i tilknytning til anleggsdriften. Det skal gjøres løpende vurderinger om tilpasninger i anlegget kan bidra til redusert støybelastning gjennom anleggsperioden. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 17 av 28

18 Luftforurensning Luftforurensning i dette prosjektet vil først og fremst dreie seg om støv som følge av: massetransport til og fra anleggsområdet intern transport på anlegget støvplager etter sprengninger støv fra eventuelle knuseverk støv fra midlertidige og permanente massedeponier støv fra avdekte flater Anleggsarbeidene vil med stor sannsynlighet medføre støvplager i anleggsperioden, spesielt som følge av massetransport langs lokalvegsystemet. Det skal iverksettes støvreduserende tiltak som vanning eller salting av anleggsveier uten fast dekke, samt vasking av vegbane med fast dekke som benyttes til massetransport. Dette detaljeres videre i byggefasen og kontrakt med entreprenør. Eventuelt steinknuseverk skal plasseres slik at det ikke er til sjenanse for naboer, jfr Forurensningsforskriftens 30 Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Alle kjøretøy registrert for bruk på veg og som er underlagt vektårsavgift, skal oppfylle avgasskravene etter EURO IV (fra ). Med tanke på helsefare stilles det krav til hvilket drivstoff som benyttes i maskiner i tunnelen. Drivstoff med lavt svovelinnhold skal benyttes. Vibrasjoner Vibrasjoner kan gi setningsskader på bygninger, samt føre til forstyrrelser, søvnproblemer og virke skremmende på berørte naboer. Vibrasjoner defineres i denne sammenheng som lavfrekvente rystelser som mennesket kan føle på kroppen. Frekvensområdet for følbare vibrasjoner er 0,5 160 Hz. Vibrasjoner fra både sprengningsarbeider i og utenfor tunnelen (forskjæringer), samt massetransport med store, tunge dumpere, kan bidra til vibrasjonsskader på bygninger. Dette gjelder spesielt for bygningsmassen ved Nordre og Søre Korpberget og eiendommer over tunnelen, men kan også potensielt gå ut over andre bygninger som ligger langs strekninger der det vil foregå massetransport. Boliger langs planstrekningen som ligger i nærheten av anlegget og kan være utsatt for skader ved sprengning, skal tilstandsvurderes før arbeidet igangsettes. Dette innebærer bilde- og videodokumentasjon. Det gjennomføres også kontinuerlige rystelsesmålinger. Forurensning av jord og vann Private drikkevannsbrønner kartlegges, og vannkvalitet og kapasitet undersøkes. Graving og arbeid langs bekker vil fort kunne medføre tilslamming av bekkene. Det er viktig å redusere avrenning til de viktigste bekkene i området (Grossberg, Hellåa, Massing og Ångstad/Åsmundstad) ved erosjonsreduserende tiltak (avskjærende grøfter, halmballer etc). YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 18 av 28

19 Tunneldrift genererer store mengder vann som inneholder både olje, tunnelslam med skarpe nåler, samt vann med svært høy ph. Tunnelvann fra driving av tunnel skal renses, jfr krav som er stilt i kap 3 Miljøfaglige kvalitetskrav (utarbeidet i samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling). Anlegget skal ha SMS-varsling slik at et hvert avvik fra tillatte krav rapporteres inn til byggeleder hos entreprenør og byggherre. Forhold som fører til avvik skal umiddelbart rettes før utslippsvannet igjen blir ledet ut til resipient. Riggområder inkludert areal for verksted, oppstillingsplasser for kjøretøy mm skal være utstyrt slik at alt søl fra olje, diesel og andre miljøfarlige stoffer blir samlet opp og tatt vare på. Det skal være utstyr i hver anleggsmaskin for å suge opp lekkasjer som oppstår andre steder, eventuelt skal slikt utstyr være lett tilgjengelig for maskinfører. Påfylling av drivstoff skal skje fra tankbil. Det legges restriksjoner for drivstoffylling i nærheten av sårbare resipienter (disse identifiseres i YM-plan eller rigg- og marksikringsplan når byggeplan utarbeides). skal dokumentere gode vedlikeholdsrutiner. Landskapsbilde I anleggsperioden skal anleggsområdet holdes ryddig og ordentlig, avfall og materialer skal ikke ligge henslengt men samles på egnede steder. Dette inngår også som et viktig punkt i SHA-plan for å sikre arbeidstakerne på arbeidsplassen. Anleggsområdet skal framstå som ryddig og være til minst mulig sjenanse for omgivelsene. Maskiner og utstyr skal hensettes på en ryddig og ordentlig måte etter endt arbeidsuke. Inngrep utenfor anleggsbeltet skal ikke forekomme. Ved ferdigstillelse av arbeidene skal rigg/lagerplass så vel som anleggsområdet ellers være ferdig ryddet. Nærmiljø og friluftsliv Det er ikke registrert nærmiljøanlegg eller spesielle friluftsområder langs planstrekningen. Fylkesveien er en viktig transportåre gjennom dalføret, og det må sikres at ferdsel på og langs vegen kan foregå på en sikker måte uten fare for ulykker. Fartsreduserende tiltak, god og tydelig skilting og evt bruk av sikringsgjerder skal vurderes. Bruk av sikringsgjerder og eventuell god skilting gjennom anleggsområdet er viktig for å både kanalisere ferdselen til sikre områder, samt hindre at folk ferdes der de ikke skal. Naturmiljø Planområdet berører naturtyper som er karakterisert som svært viktige. Det er viktig å redusere arealinngrepet så mye som mulig på disse strekningene, slik at vi bevarer naturtypene så langt det lar seg gjøre (se kap 3). Disse områdene må legges inn på rigg- og marksikringsplan og bør gjerdes inn med alpingjerder slik at entreprenør ikke går ut over de regulerte grensene. Masser som fraktes fra tunnelen og til deponi antas å ikke inneholde sykdomsorganismer eller fremmede skadelige arter. Sprengstein vil «inneholde» rester av både nitrogen og skarpe nåler, og dette er ikke ønskelig å spre til vann og vassdrag. Deponi for slike masser må sikres mot avrenning til resipienter. Massedeponiene må avgrenses tydelig i terrenget mht hvor grensene for deponiet går. Det er ikke tillatt å deponere masser ut over disse grensene. Bruk av alpingjerder kan være aktuelt. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 19 av 28

20 Masser bestående av toppdekke med biologisk innhold legges i midlertidig deponi for senere bruk til revegetering. Det skal ikke plantes til med fremmede skadelige arter. Dersom man finner slike arter som på forhånd ikke er registrert, skal disse fjernes så langt det er mulig. De håndteres etter SVVs strategi for de ulike artene. Dersom det registreres fremmede skadelige arter i anlegget, skal disse enten graves ned, sprøytes eller deponeres på godkjent deponi for slike masser. For å redusere faren for erosjon i bratt terreng, kan det være nødvendig å så til slik at vegetasjonsdekket etableres så raskt som mulig. Naturlig revegetering er dermed vanskelig å få til i de bratteste partiene i planområdet. Kulturmiljø Ved funn av automatisk fredede kulturminner ved graving eller andre aktiviteter på anlegget, skal anleggsarbeidet umiddelbart stanses og byggherre, samt Oppland fylkeskommune, kontaktes. Arbeidene skal ikke starte opp igjen før fylkeskommunen har undersøkt området og funnene eventuelt er frigitt. Energibruk Temaet er mindre aktuelt i dette prosjektet, men det er ønskelig at entreprenøren bevisstgjøres sin energibruk. Materialvalg og avfallshåndtering All håndtering av avfall (inkl. masser) skal følge kravene i håndbok R765 Avfallshåndtering. Den setter blant annet krav om at av minst 80 vekt % av byggeavfallet skal gå til gjenvinning. Alt avfall skal leveres til godkjent mottak i henhold til kommunens egen avfallsplan. Kjemikalier, olje og annet spesialavfall skal leveres til godkjent mottak for slikt avfall. Det er viktig å håndtere kjemikalier på riktig måte, og det skal dokumenteres hvilke kjemikalier som blir benyttet på anlegget. Brenning av avfall på anlegget skal ikke forekomme. Stubber/røtter og hogstavfall fjernes og leveres godkjent deponi for slike masser. Det gjøres oppmerksom på at entreprenør er underlagt substitusjonsplikt. Substitusjonsplikten innebærer at den enkelte virksomhet må vurdere sin kjemikaliebruk og gå over til mindre skadelige alternativer der det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Alle virksomheter som yrkesmessig bruker produkter som inneholder helse- og miljøskadelige kjemikalier, skal vurdere substitusjon (jfr Miljødirektoratets Faktaark M 104). YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 20 av 28

21 5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Krav og restriksjoner i entreprisearbeidet går fram av tiltak i kap. 5.1 og 5.2. I kontrakten blir samtlige restriksjoner som er lagt på anleggsarbeidet lagt inn i de respektive poster for arbeidene. 5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i SVV håndbok R760, kap , og Teknisk kvalitet, miljøkvalitet og dokumentasjon. Byggeleder har den daglige oppfølgingen av miljømessig kvalitet på anlegget. Forhold til gjelder ytre miljø skal være et fast punkt på dagsorden på alle byggemøter. 5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer skal utarbeid en enkel YM-plan for anlegget. Fokus skal være på tiltak for å begrense forurensning til bekker både med tanke på tunnelvann, olje/kjemikalieutslipp og tilslamming, samt at alt arbeid foregår innenfor anleggsgrensene. Regionens rammeavtale for analyser av vannprøver benyttes dersom uregelmessigheter oppstår. Rammeavtalen håndteres av Ola Rosing Eide ved Ressursavdelingen, Transportanalyse og miljø på Lillehammer. skal utpeke en miljøansvarlig (gjerne verneleder) som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeid og se til at det blir utført i henhold til krav og beskrevne rutiner og prosedyrer. ens YM-plan skal beskrive forebyggende tiltak (svare ut de tiltak som er beskrevet i denne planen), samt tiltak for å begrense skadevirkninger hvis en uønsket miljøhendelse skulle oppstå. Planen skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere/enkeltmannsforetak og alle skal vite hvor beredskapsmateriell er oppbevart. Beredskapsplanen skal inkludere varsling og håndtering av uønskede miljøhendelser og forurensning (f eks oljeutslipp/søl). Utslipp og andre uønskede miljøhendelser skal registreres og rapporteres i prosjektets avvikssystem som RUH (Rapport Uønsket Hendelse). Vernerunder på anlegget skal også omfatte miljøforhold. Som et minimum skal miljøforhold omfatte. Avfallshåndtering og kildesortering Rensing av vann før utslipp Støysikring Støvsikring Beredskapsutstyr Sikring av naturmiljø Sikring av kulturminner YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 21 av 28

22 5.6 Overlevering YM-planen vil inngå som en del av grunnlagsmaterialet til entreprenør. Planen danner grunnlag for oppfølging og vedlikehold av veganlegget (drift). Tiltakene i driftsfasen må imidlertid detaljeres og suppleres før overlevering. I denne YM-planen har det vært mest fokus på anleggsfasen. 6 Tids- og framdriftsplan Anleggsarbeidene vil starte i løpet av høsten 2015 og stå ferdig i Forhold pa anleggsomra det/kontraktsomra det 7.1 Hendelsesberedskap Se SHA-plan. 7.2 Varslingsplan Se SHA-plan. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 22 av 28

23 8 Avviksbehandling Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. en skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 23 av 28

24 hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak: Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) 9 Dokumentasjon Ytre miljø følges opp gjennom vernerunder og byggemøter og dokumenteres gjennom møtereferatene. YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 24 av 28

25 10 Begreper/definisjoner Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons NS-EN ISO 14001:2004 virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter eller NS-EN ISO 14001:2004 produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. NS-EN ISO 14001:2004 Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggseller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 Miljøtema Tema som underinndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. NS 3644:2009 Risiko Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). NS 5815 YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 25 av 28

26 Risikoanalyse Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5814 NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 Svv håndbok 151 YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 26 av 28

27 Tiltaksliste Tiltakslista utarbeides når vi er enige om hvilke tiltak som skal gjennomføres i anlegget og som dermed må inn i kontraktsgrunnlaget. Tema Tiltak Ansvar Prosess Støy Retningslinje T-1442/2012 med tilhørende veileder TA-2115 skal følges. Aktivitet som medfører sprengning og slagstøy skal konsentreres i tid og legges til dagtid (kl 08:00 16:00). Naboer skal varsles dersom spesielt støyende aktiviteter gjennomføres. Dette kan gjøres ved oppslag på arbeidsplassen, brev Byggherre/entr eprenør eller personlig kontakt med berørte. Luftforurensning Støvdempende tiltak ifm sprengningsarbeider og massetransport skal gjennomføres. Vibrasjoner Tilstandsvurdering av hus som ligger innenfor 150 m fra sprengningsområdet (video/bildedokumentasjon, samt kontinuerlige rystelsesmålinger) Byggherre Jord- og vannforurensning Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Erosjonsreduserende tiltak i bekk, som f eks sedimentasjonsdam, terskel, halmballer, etableres nedstrøms der det graves. Halmballer må skiftes dersom de går tett av slam. Dersom man skal rense sedimentasjonsdammene, skal slammet deponeres på godkjent mottak for slikt. Sedimentasjonsdam eller terskel skal ha fiberduk i bunnen. Vaskeplasser og plass for vedlikehold av maskiner skal lokaliseres i størst mulig avstand til sårbare bekker. Drivstoffpåfylling skal skje ved vaskeplass/vedlikeholdsplass i god avstand til bekk/grøft, eventuelt vha tankbil. Det tas stikkprøver av vann i bekk nedstrøms der det graves for å dokumentere turbiditet (slam/partikkelinnhold). Krav til turbiditet: < 100 mg partikler/l vann. Ved synlig oljehinne på vann, skal arbeidet stoppes og utslipp lokaliseres og skaden utbedres. skal synliggjøre gode beredskapsrutiner gjennom sin beredskapsplan. Private drikkevannsbrønner skal registreres og tilstandsvurderes (vannkvalitet og kapasitet). Dette gjøres i god tid før anleggsarbeidene starter. en skal beskrive hvilke vedlikeholdsrutiner de har i YMplanen. skal holde anleggsområdet ryddig og oversiktlig. Avfall og materialer skal samles på egnede steder. Maskiner og utstyr skal hensettes på en ryddig og sikker måte etter endte arbeidsuke. Inngrep utenfor regulert anleggsområde skal ikke forekomme. Rigg/lagerplass og øvrig anleggsområde skal være ferdig ryddet og istandsatt ved anleggets slutt. Kryssende turløype ved Tusse skal opprettholdes i anleggsperioden. Krysningen sikres ved god skilting og eventuelle sikringsgjerder for å kanalisere ferdselen dersom dette er nødvendig. Generelt viktig med god skilting og sikring av arbeidsområder for å hindre at myke trafikanter langs veien blir utsatt for trafikkfarlige situasjoner Arealinngrepet langs veien begrenses. Områder som skal beskyttes mot inngrep avgrenses med alpingjerder. Revegetering skal foregå med stedegne arter. Forekomster av fremmede, skadelige arter i anlegget skal ikke spres pga masseflytting. Forekomst av fremmede skadelige arter registreres sommeren 2014 Byggherre Byggherre Byggherre YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 27 av 28

28 Kulturminner og kulturmiljø Materialvalg og avfallshåndtering Generelt Ved funn av automatisk fredede kulturminner ved graving eller andre aktiviteter på anlegget, skal anleggsarbeidet umiddelbart stanses og byggherre, samt Oppland fylkeskommune, kontaktes. Arbeidene skal ikke starte opp igjen før fylkeskommunen har undersøkt området og funnene eventuelt er frigitt. Kjente kulturminner i eller i nærheten av anleggsområdet som ikke er frigitt etter utgravning og registrering, skal sikres og merkes med bånd/alpingjerder i anleggsperioden. Det kan ilegges bøter ved overtredelse av sikringstiltakene. Maksimalt 20% av generert avfall skal leveres som restavfall til deponi. Det skal føres oversikt over avfallsmengder og fraksjoner. Det leveres månedlig rapport på dette til byggherre. Kjemikalier, olje, tungmetaller og annet spesialavfall skal leveres til godkjent mottak for slike avfallsfraksjoner. Sikkerhetsdatablad for alle kjemikalier som benyttes skal være tilgjengelig på anlegget. Alt utsortert avfall skal leveres til godkjent mottak for slikt avfall. Brenning av avfall er ikke tillatt. Stubber, røtter og hogstavfall fjernes og leveres godkjent deponi. skal, innen 4 uker etter kontraktsinngåelse, utarbeide en enkel YM-plan som beskriver hvordan entreprenør har tenkt å svare ut de tiltak som er beskrevet i byggherrens YM-plan (dette dokumentet). / byggherre YM-plan: Fv 255 Graupe - Åsmundstad / / Side 28 av 28