Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: O-sak Møtesaksnr.: O-2 Møtenr. 5/2011 Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: HMJE HFs inntektsrammer og handlingsrom i langtidsperspektiv Et sentralt spørsmål for HF i nåværende situasjon er om det kan gjennomføres tiltak for å øke det økonomiske handlingsrommet sett over flere år. Vi vil med utgangspunkt i det foreliggende langtidsbudsjettet belyse noen muligheter. Vi vil gjennom eksempler peke på områder hvor det foreligger muligheter for å øke inntekter eller redusere kostnader, uten at det i denne omgang er trukket konklusjoner. Vi inviterer styret til å komme med synspunkter til det videre i arbeidet med økonomiske og styringsmessige prioriteringer. Langtidsbudsjett for basisvirksomheten HF står nå i en krevende økonomisk situasjon. Handlingsrommet har de senere årene blitt redusert som følge av stadige rammekutt og lønnsvekst som ikke er fullt ut kompensert i budsjettet. Summen av rammekuttene de siste fem år utgjør for eksempel 35 mill. kr. Samtidig er aktivitetsnivået innenfor utdanning og forskning forutsatt opprettholdt. UiOs budsjettpraksis og fordelingsmodell medvirker i tillegg til en intern omfordeling av ressurser i HFs disfavør. HFs langtidsbudsjett pr 2. tertial bekrefter at den økonomiske situasjonen er krevende, jf tabell 1 neste side. Hovedbildet er følgende: Fakultetet har i utgangspunktet større kostnader enn inntekter og årlig driftsunderskudd i 2011 og 2012 utgjør ca. 15 mill. kr Fakultetet akkumulerer et underskudd på 21 mill. kr i 2013 før utviklingen snus Fra 2014 etableres det et årlig driftsoverskudd som medfører at det akkumulerte underskuddet bygges ned igjen i Utviklingen fra underskudd til overskudd skyldes i hovedsak reduksjon av personalkostnader Prognosen er basert på videreføring av HFs nåværende fordelingsmodell og videreføring av nåværende basistildeling fra UiO. Vi vurderer at inntektssiden samlet sett er basert på realistiske forutsetninger. Samtidig foreligger det risiko for at inntektene kan bli lavere, for eksempel som følge

2 2 av bevilgningskutt, fall i studenttilstrømning eller redusert ekstern finansiering. De vitenskapelig ansatte er fakultetets viktigste innsatsfaktor og det er risiko for at fortsatt reduksjon av vitenskapelige årsverk i forbindelse med avganger kan svekke finansieringsgrunnlaget. En slik svekkelse er i liten grad reflektert i nåværende langtidsbudsjett. Tabell 1 HFs langtidsbudsjett Beløp i mill kr. Fortegn: - betyr inntekt/overskudd, + betyr kostnad/underskudd Artsklasse Overført fra i fjor -14,9 0,7 15,2 21,1 20,0 6,8 Inntekter -518,9-534,7-530,1-530,9-535,0-534,7 Personalkostnader 424,5 430,5 421,5 416,5 410,3 405,1 Driftskostnader 110,0 118,7 114,5 113,3 111,5 110,3 Resultat inkl overført 0,7 15,2 21,1 20,0 6,8-12,4 Driftsresultat isolert 15,5 14,6 5,9-1,1-13,2-19,2 Det er vedlagt en oversikt over langtidsbudsjettet brutt ned på institutter. Den økonomiske situasjonen på instituttnivå er ulik. Instituttene IMV, ILN og til dels IFIKK og IKOS står overfor en krevende økonomisk situasjon, jf nærmere omtale i notatet til forrige FS. De øvrige instituttene har etter vår vurdering ikke vesentlige økonomiske problemer. ILN, IKOS og IFIKK greier å snu utviklingen og komme i balanse, i hovedsak ved reduksjon i vitenskapelige årsverk i forbindelse med avganger. Dette medfører imidlertid risiko for at inntektsgrunnlaget svekkes ved at fagmiljøene blir mindre bærekraftige. IMV vil forsøke å stabilisere situasjonen slik at driften går i tilnærmet balanse i 2015, men antas uten ytterligere tiltak å akkumulere et underskudd på 8-9 mill. kr som det vil ta mange år å bygge ned gjennom redusert bemanning i det vitenskapelige personalet. For HF samlet forutsettes følgende utvikling i årsverk fordelt på stillingskategorier slik det er definert i langtidsbudsjettet 1 : 1 Stillingene som dekan og instituttleder er her tatt med som vitenskapelige stillinger, mens de i DBH er definert som administrative stillinger. Defineres disse som administrative flyttes 8 årsverk fra vitenskapelige til administrative stillinger.

3 3 Tabell 2 Budsjetterte årsverk Endring Undervisnings- og forskerstillinger 322,1 324,4 324,2 313,9 310,1 304,6-5 % Tekniske stillinger 25,9 22,6 22,6 22,6 22,6 22,6-13 % Administrative stillinger 157,1 152,5 149,8 148,6 147,5 147,9-6 % Rekrutteringsstillinger 167,8 155,3 144,0 143,3 139,7 139,0-17 % Professor II 2,0 2,7 3,2 3,0 2,8 2,3 12 % Hjelpestillinger (vit. assistent) 1,4 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2-86 % Grand Total 676,4 657,6 644,0 631,7 622,9 616,5-9 % I perioden reduseres vitenskapelige ansatte med 20 årsverk og teknisk-administrative stillinger med 4,5 årsverk. (Prognosen for 2011 omfatter for TA-stillinger både vikarer og personer med lønnet permisjon, antall årsverk blir derfor kunstig høyt.) I forhold til historiske tall for 2005, da fakultetet var tilført midler til nye vitenskapelige stillinger i forbindelse med kvalitetsreformen, er antallet årsverk i faste undervisnings- og forskerstillinger redusert med over 60 årsverk. Muligheter for å øke det interne handlingsrommet Dersom HF skal unngå reduksjon i vitenskapelig bemanning og klare å styrke prioriterte områder trengs en økning av fakultetets økonomiske handlingsrom. Innledningsvis vil vi peke på at HF som virksomhet med høyt spesialisert kompetanse undergitt statens regelverk har begrensede muligheter for intern omdisponering av ressurser. Som nevnt tidligere er den økonomiske situasjonen for instituttene svært varierende. Forskjellene i økonomisk situasjon henger blant annet sammen med ulik utnyttelsen av kapasiteten i vitenskapelig stab. HF har et stort og ganske stabilt antall fag. Over tid fluktuerer imidlertid studenttilstrømningen til de ulike fagene, og ofte i betydelig grad. Dette fører til en situasjon der en del fagmiljøer har ledig kapasitet, mens andre fag opplever stort press på ressursene og dannelse av flaskehalser. Samtidig er de vitenskapelige ressursene i liten grad flyttbare som følge av høyt spesialisert kompetanse. UiO har heller ikke praktisert oppsigelser i forbindelse med neddimensjonering eller nedleggelse av fag. Fakultetet er derfor forhindret fra å ta ut overflyttingsgevinster som ville blitt realisert i andre typer virksomhet. Gitt disse forutsetningene, hvilke reelle muligheter har HF til å styrke økonomien gjennom økning av inntekter og kutt i kostnader som ikke rammer kjernevirksomheten? Med utgangspunkt i det foreliggende langtidsbudsjettet vil vi peke på noen muligheter som foreligger og gjennom eksempler antyde potensialet. Vi vil se nærmere på følgende muligheter for å øke handlingsrommet i forhold til det foreliggende langtidsbudsjettet: 1) Økning av inntekter A) Økning i resultatbaserte inntekter

4 4 B) Økt bidrag til basisvirksomheten fra eksternt finansiert virksomhet C) Politisk arbeid for å øke inntektsrammene 2) Reduksjon av kostnader A) Reduksjon i løslønn knyttet til undervisning B) Reduksjon i teknisk-admistrative lønnskostnader C) Andre tiltak 1) Økning av inntekter A) Økning i resultatbaserte inntekter Det er for det første nærliggende er å se på om det er realistisk å øke inntektene gjennom resultatdelen av UiOs finansieringsmodell utover det som nå er budsjettert. De resultatbaserte inntektene i langtidsbudsjettet er nå basert på instituttenes resultatprognoser. Flere tiltak og mål i HFs årsplan og strategiplan er forutsatt å medføre positiv effekt for indikatorer som inngår i finansieringsmodellen. For eksempel mål om bedring av studiekvalitet og studiegjennomføring, styrket ekstern finansiering av forskning, bedre gjennomføring på ph.d.- programmet, mer planmessig arbeid med vitenskapelig publisering mv. Inntektene er basert på resultatindikatorer og vi vil innledningsvis vise disse. Langtidsbudsjettet inneholder følgende summerte inputverdier for resultatindikatorer (både historiske tall og prognoser): Tabell 3 LTB Inputverdier resultatindikatorer Utdanning Resultat Prognose Studiepoeng kat D Studiepoeng kat E Studiepoeng kat F Utvekslingsstudenter Forskning Avlagte Dr.grader NFR-midler EU-midler Publikasjonspoeng

5 5 Den økonomiske uttellingen for disse resultatelementene er basert på gjennomsnitt for siste tre år multiplisert med en stykkpris. Det tar derfor tid før resultatendringer gir budsjettmessig effekt. Tabell 4 nedenfor viser budsjetterte inntekter fra resultater i utdanning og forskning i langtidsbudsjettet. Samlet utgjør denne inntekten i 2011 ca. 125 mill. kr som øker til ca. 136 mill. kr i Det ligger inne en økning fra 2011 til 2016 på 3 % på midler fra studiepoeng, en økning på 23 % på midler fra forskningsresultater og en samlet økning for resultatdelen på 8 %. Tabell 4 Resultatbaserte inntekter langtidsbudsjett beløp i mill. kr Resultater Utdanning 93,6 92,9 94,3 95,3 96,4 96,4 Forskning 31,9 32,2 32,3 34,5 37,9 39,4 Sum resultatdel 125,5 125,1 126,6 129,8 134,3 135,8 I tabell 5 nedenfor er de resultatbaserte inntektene spesifisert på indikatorer. Tabell 5 LTB Resultatbaserte inntekter utdanning beløp i mill. kr Resultater utdanning Studiepoeng kat D 27,2 25,8 26,6 27,3 27,3 27,3 Studiepoeng kat E 0,5 0,6 0,5 0,4 0,3 0,3 Studiepoeng kat F 64,3 64,6 65,3 65,8 67,1 67,0 Sum studiepoeng 92,0 91,0 92,4 93,5 94,6 94,6 Utvekslingsstudenter 1,6 1,9 1,9 1,8 1,8 1,8 Sum utdanning 93,6 92,9 94,3 95,3 96,4 96,4 På utdanningssiden er resultatprognosene for studiepoeng nøkterne med videreføring av nåværende nivå, dog med en viss økning fra 2010 til 2011 på lavere grad. Dette resulterer i at inntektene fra studiepoengsenheter på masternivå (kategori D) er stabile, mens det ligger inne en svak økning i midler fra studiepoeng på bachelornivå (kat. F). HF har som mål å øke antall studiepoeng pr student. Det er antakelig størst mulighet for økning på masternivå, hvor HF satser spesielt og har mål om 10 % økning i gjennomføringsgrad innen Også på forskningssiden er instituttenes summerte resultatprognoser relativt nøkterne, selv om det er regnet med en økning på avlagte doktorgrader, EU-midler og publikasjonspoeng. Det synes ikke realistisk å øke inntektene vesentlig utover det som nå er budsjettert på forskningssiden, hvor det er forutsatt en viss effekt av gjennomførte og planlagte tiltak knyttet til de enkelte resultatelementer. Det måtte i så fall være i forbindelse med et scenario hvor antall vitenskapelige årsverk kan økes som følge av andre tiltak for å øke handlingsrommet.

6 6 Tabell 6 LTB Resultatbaserte inntekter forskning beløp i mill. kr Resultater forskning Avlagte Dr.grader 11,6 10,7 9,9 11,1 13,1 14,0 NFR-midler 3,9 4,5 5,1 5,1 5,1 4,9 EU-midler 0,6 0,5 0,9 1,6 2,7 3,6 Publikasjonspoeng 15,9 16,4 16,4 16,6 16,9 16,9 Sum forskning 31,9 32,2 32,3 34,5 37,9 39,4 Dersom HF lykkes med tiltak for å bedre studiegjennomføringen og fortsatt rekruttere godt kvalifiserte studenter til humanistiske fag er det potensial for økte inntekter på grunnlag av avlagte studiepoeng. Vi viser to alternativer for å illustrere inntektsøkning knyttet til økning av avlagte studiepoeng. Tabell 7 Alternativ 1: 4 % årlig resultatforbedring på master fra og med 2011 Resultater utdanning Sum Studiepoeng kat D Forbedringen gjelder i forhold til nåværende resultatprognose for 2011 i langtidsbudsjettet. Dette er et relativt ambisiøst påslag som gir 1220 avlagte studiepoengsenheter i 2015, ca. 200 over resultatprognosen i nåværende langtidsbudsjett. På grunn av etterslepet i tid kommer budsjetteffekten først fra Tabell 8 Alternativ 2: 4 % resultatforbedring på master og 2 % på bachelor Resultater utdanning Sum Studiepoeng kat D Studiepoeng kat F Sum studiepoeng Dersom vi også forutsetter 2 % årlig økning i studiepoeng på lavere grads nivå gir det en samlet inntektsøkning på 16 mill kr for Også denne forbedringen gjelder i forhold til nåværende resultatprognose for 2011 i langtidsbudsjettet. B) Økt bidrag til basisvirksomheten fra eksternt finansierte prosjekter (EFP) Eksterne prosjekter vil normalt tilføre ressurser til basisvirksomheten både faglig og økonomisk. For alle større prosjekter benyttes nå en overheadsats som forutsettes å dekke samtlige lokale og

7 7 sentrale indirekte kostnader ved UiO. Dersom ikke ekstern finansiører dekker alle kostnader, beregnes en egenandel/egenfinansiering fra det ansvarlige institutt som sikrer fullfinansiering av prosjektet. Dersom fast vitenskapelig personale deltar i prosjekter skal den benyttede arbeidstid kompenseres fullt ut ved refusjon fra prosjektet til grunnbudsjettet ("frikjøp"). Prosjektenes økonomiske nettobidrag til basisvirksomheten kan noe forenklet beregnes som overheadinntekt pluss refusjon ved frikjøp minus egenfinansiering. Ved vekst i EFP-virksomheten vil dette "nettobidraget" normalt øke. En slik vekst vil samtidig medføre ekstra ressursbruk ved instituttet til administrasjon, infrastruktur mv og ekstra vikarutgifter ved frikjøp av undervisningstid. Normalt vil belastningen ved økt prosjektvirksomhet i stor grad kunne ivaretas av eksisterende personale og eksisterende infrastruktur, slik at økte eksterne prosjektinntekter kan medføre vesentlige tilleggsressurser til basisvirksomheten. Beregningen av "netto bidrag er derfor en interessant indikator. Tabell 9 nedenfor viser at netto bidrag fra EFP er budsjettert relativt forsiktig i langtidsbudsjettet. Netto bidrag utgjør ca. 20 mill. kr årlig i , deretter synkende til ca. 15 mill. i Beløpets størrelse avhenger både av HFs samlede prosjektinntekter og graden av finansiering som oppnås. HF har som strategisk mål både å øke den eksterne finansieringen av forskning vesentlig og å oppnå en høyere ekstern finansieringsandel pr prosjekt. Dersom dette lykkes vil det økonomiske bidraget til basisvirksomheten øke vesentlig. Et eksempel som illustrerer mulighetene: Dersom det faktiske nivået fra 2010 opprettholdes i perioden (et moderat mål), gir dette et årlig tilleggsbidrag som øker fra 2,5 mill. i 2012 til 7,6 mill. i 2016, til sammen 23,6 mill. i perioden. Effekten er vist i nest nederste rad i tabell 9. Dersom det plusses på ytterligere 10 % i forhold til 2010 øker bidraget med til sammen ca. 35 mill. kr for perioden samlet, jf. nest nederste rad i tabellen. På nederste rad er det angitt et alternativ med 15 % økning i forhold til 2010, noe som gir et økt bidrag på 41 mill. kr for hele perioden. Det synes realistisk å kunne oppnå en styrking av basisbudsjettet på denne måten, men det forutsetter planmessig arbeid ved instituttene.. Fakultetet vil prioritere tiltak for å forbedre rutiner og praksis knyttet til den eksternt finansierte prosjektvirksomheten. Tabell 9 Netto bidrag fra EFP beløp i mill. kr Art Regnskap Progn Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB sum Overheadinntekter 18,2 23,3 25,6 23,1 18,8 16,6 15,7 Egenandel -13,7-17,6-16,8-14,9-11,7-10,4-9,9 Refusjon frikjøp 18,6 12,7 11,8 12,7 11,0 10,6 9,6 Sum 23,1 18,3 20,5 20,9 18,0 16,9 15,4 Tillegg 2010-nivå: 2,5 2,2 5,1 6,2 7,6 23, nivå pluss 10 % 4,8 4,5 7,4 8,5 9,9 35, nivå pluss 15 % 6,0 5,6 8,5 9,7 11,1 40,9

8 8 C) Politisk arbeid for å påvirke inntektsrammen Fakultetet arbeider for å påvirke inntektsrammen på ulike måter og har tatt opp den økonomiske situasjonen med UiOs ledelse. Rektor har bedt HF forberede et innspill med sikte på diskusjon ved UiO om HFs situasjon. 1) Reduksjon av kostnader A) Reduksjon i løslønn knyttet til undervisning Timebetalt undervisningspersonale kostet 14 mill. kr i I langtidsbudsjettet er det forutsatt en kostnad på ca. 12 mill. kr årlig, jf. tabellen på neste side. Det er behov for bruk av timelærere i forbindelse med permisjoner, frikjøp mv. som reduserer de faste lærernes tid til undervisning. Det er imidlertid mulig å redusere disse kostnadene gjennom bedre husholdering og utnyttelse av eksisterende undervisningsressurser, bl.a. gjennom bedre systemer for undervisningsplanlegging og -regnskap. Dette er fulgt opp i årsplanen. Konsekvensene av større kutt må utredes i de enkelte tilfellene. Som illustrasjon på mulighetene er det i tabell 10 nedenfor lagt inn 10 % reduksjon i 2012 og 25 % kutt fra 2013 i forhold til eksisterende budsjett. Dette eksemplet gir en kostnadsreduksjon på ca. 3 mill. kr årlig, til sammen 13 mill. for perioden Tabell 10 Løslønn undervisning. Beløp i mill. kr Sum Regnskap Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Løslønn undervisn 14,0 12,6 12,0 11,9 11,8 11,8 11,8 Reduksjon % -10 % -25 % -25 % -25 % -25 % Reduksjon beløp -1,2-3,0-2,9-2,9-2,9-13,0 B) Reduksjon i teknisk-administrative lønnskostnader (IHR-prosjektet) Prosjektet Internt handlingsrom (IHR-prosjektet) har blant annet som mål å redusere de samlede kostnadene til støttefunksjoner gjennom bedre samlet organisering, mer effektive rutiner, økt spesialisering, bedre utnyttelse av IKT- systemer mv. Forventede resultater av prosjektet er foreløpig ikke innarbeidet i langtidsbudsjettet. De samlede lønnskostnadene til årsverk i TA-stillinger ved HF utgjør ca. 100 mill. kr årlig, jf. tabellen nedenfor. Prosjektet IHR har antydet et mål om % reduksjon i kostnader.

9 9 For eksempel vil en reduksjon i årsverk på 10 % i forhold til 2012 vil gi en årlig innsparing på ca. 10 mill. kr. Med en gradvis nedbygging fra 2012 vil det i så fall oppnås en kostnadsreduksjon på over 40 mill. kr for 5-årsperioden , jf. tabellen nedenfor. De to øverste rader i tabellen viser antall årsverk med tilhørende lønnskostnader i nåværende langtidsbudsjett, de tre nederste radene effekten av ovennevnte eksempel på reduksjon i personalforbruk. Tabell 11 Teknisk-administrative årsverk i langtidsbudsjettet Alternativ Sum TA-stillinger årsverk 175,1 172,4 171,2 170,1 170,5 859,2 Lønnskostnad Eksempel % innsparing -5 % -8 % -10 % -10 % -10 % Reduksjon årsverk -8,8-13,1-17,5-17,5-17,5-74,4 Reduksjon kostnad Dersom ambisjonene økes til 10 % reduksjon i 2013 og 15 % reduksjon fra 2014 gir det en årlig kostnadsreduksjon på 15 mill. kr fra 2014 og en samlet innsparing for på 61 mill. kr. Dette illustrerer at potensialet for kostnadsreduksjon er stort dersom IHR-prosjektet lykkes. Samtidig vil HF også på dette området ha store utfordringer knyttet til en økt aktivitet med redusert bemanning. Tabell 12 Teknisk-administrative årsverk i langtidsbudsjettet Alternativ Sum Eksempel % innsparing -5 % -10 % -15 % -15 % -15 % Reduksjon årsverk -8,8-17,5-26,3-26,3-26,3-105,0 Reduksjon kostnad C) Andre tiltak Fakultetet arbeider med flere saker som kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse. På studiesiden gjelder det opprydding i emneportefølje, gjennomgang av praksiselementer og studentoppfølging. Videre prosjekter ved institutter finansiert av SAK-midler ("Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon") til fagstrategisk samarbeid og koordinering. Vi arbeider også med vurdering av aktiviteter vi ikke får inntekter for (for eksempel samlinger). Disse sakene vil vi komme tilbake til. Vedlegg: HFs langtidsbudsjett spesifisert på institutter

10 10 Vedlegg Langtidsbudsjett HF spesifisert på enheter Fortegn: - inntekt/overskudd, + kostnad/underskudd Institutt Artsklasse HF Felles Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Det humanistiske fakultet Total IMK Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Institutt for medier og kommun Roma-inst.Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Det norske institutt i Roma Tota IAKH Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Institutt for arkeologi, konserve IKOS Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Institutt for kulturstudier og orie IFIKK Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Institutt for filosofi, klassiske sp ILOS Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Institutt for litteratur, områdest ILN inkl IbsOverført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Institutt for lingvistiske og nordi IMV Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Institutt for musikkvitenskap, IM Sum årsresultat isolert Sum akkumulert resultat HF( inkl ove