Utvikling i holdninger til barnevernet Gjennomført for Barne, - Ungdoms,- og Familiedirektoratet

Transkript

1 Utvikling i holdninger til barnevernet Gjennomført for Barne, - Ungdoms,- og Familiedirektoratet Rapport fra MMI v/wenche Berntsen Mars 06

2 Bakgrunn, formål og metode Som et ledd i kommunikasjonsstrategien for har Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) de siste par årene gjennomført et større antall kurs blant ansatte i det kommunale og det statlige barnevernet. Kursene har blant annet gått ut på å gi de ansatte trening i presentasjonsteknikk og mediehåndtering. Ønsket er å kvalifisere de ansatte til å praktisere større åpenhet i forhold til omgivelsene når det gjelder å informere om barnevernet og dets virksomhet. Forhåpentligvis kan dette i siste instans bidra til å forme befolkningens holdinger til barnevernet. Nå ønsker Bufetat å undersøke om det har skjedd endringer i nordmenns av barnevernet de siste tre årene. Problemstillingen undersøkes ved hjelp av data fra MMIs undersøkelse Norsk Monitor 03/04 og 05/06. Side 2

3 Bakgrunn, formål og metode I Norsk Monitor blir holdninger til barnevernet målt ved hjelp av et spørsmål der folks skal angi hvor godt eller dårlig de har av ulike firmaer, selskaper og organisasjoner deriblant barnevernet. De angir sitt langs følgende svarskala: - Meget godt - Ganske godt - Verken godt eller dårlig - Litt dårlig - Meget dårlig Ved tolkningen av resultatene er andelen som har et godt av barnevernet forstått som de som har et meget + ganske godt. De som har et dårlig er forstått som de som har et litt + meget dårlig av barnevernet. Side 3

4 Det er delte meninger om barnevernet her til lands, og de negative holdningene er noe mer utbredt (%) enn de positive (%) Nordmenns av barnevernet i Meget godt Ganske godt Verken godt eller dårlig Litt dårlig Meget dårlig Vet ikke/kjenner Side 4

5 Positive holdningsendringer fra 03 til 06. Endringene er ikke så store, men de er signifikante. Andelen som har et dårlig har falt med prosentpoeng. Andelen som har et godt har økt med 5 prosentpoeng, og det er en tilsvarende økning i andelen har et nøytralt (verken godt eller dårlig ) av barnevernet Nordmenns av barnevernet i 03 versus 06 Godt 27 Verken godt eller dårlig Dårlig 12 Vet ikke/kjenner Side 5

6 Andelen som har et godt av barnevernet er større blant kvinner enn blant menn. Menn forholder seg i større grad nøytralt Holdninger til barnevernet blant menn og kvinner i 06 Godt Verken godt eller dårlig Dårlig 15 Vet ikke/kjenner Total Menn Kvinner Side 6

7 Økningen i andelen med godt er større blant kvinner enn blant menn. Økningen i andelen med godt signifikant både blant kvinner og menn. Utvikling i kvinners holdning til barnevernet Utvikling i menns holdning til barnevernet Godt Godt 15 Verken godt eller dårlig Verken godt eller dårlig 35 Dårlig 44 Dårlig 44 Vet ikke/kjenner Vet ikke/kjenner Side 7

8 Andelen som har et godt er klart lavere blant folk over 60 år enn blant folk som er yngre Det betyr ikke at de eldste har et dårlig av barnevernet, men heller at de ikke vet/ikke kjenner til saksområdet Holdninger til barnevernet i ulike aldersgrupper i Godt Verken godt eller dårlig Dårlig Vet ikke/kjenner Total år år år 60 år + Side 8

9 Det er størst økning i andelen med godt blant folk i alderen år. Andelen med dårlig har gått mest tilbake i den eldste aldersgruppen. Blant de eldste er det flere som har fått et nøytralt av barnevernet (fra 21% i 03 til % i 06. Utvikling i andelen med GODT INNTRYKK i ulike aldersgrupper Utvikling i andelen med DÅRLIG INNTRYKK i ulike aldersgrupper år år år år år år år år + 49 Side 9

10 Det er ingen signifikante forskjeller landsdelene i mellom når det gjelder av barnevernet Holdninger til barnevernet innen ulike landsdeler i Godt Verken godt eller dårlig Dårlig Vet ikke/kjenner Total Oslo Øvrig Østl Vestl Møre&Roms/Trønd Nord-Norge Side 10

11 Andelen med godt har økt omtrent like mye i samtlige landsdeler. Over alt i landet har det også blitt klart færre med dårlig, mest tydelig i Oslo. Utvikling i andelen med GODT INNTRYKK i ulike landsdeler Utvikling i andelen med DÅRLIG INNTRYKK i ulike landsdeler Oslo Øvrig Østl Vestl Møre&Roms/Trønd Nord-Norge Møre&Roms/Trønd Nord-Norge Oslo Øvrig Østl Vestl Side 11

12 Folk med universitets- / høgskoleutdannelse er mer positive til barnevernet enn folk med annen utdanning Holdinger til barnevernet på ulike utdanningsnivå i Godt Verken godt eller dårlig Dårlig Vet ikke/kjenner Total Folkeskole Ungd/realsk Vid.g. skole Univ/Høgsk Side 12

13 Andelen positive har økt signifikant på alle utdanningsnivå, unntatt det laveste. Størst reduksjon i andelen negative (19 prosentpoeng) finner vi blant de som har utdanning på ungd./realskole-nivå. Utvikling i andelen med GODT INNTRYKK etter utdanningsnivå Utvikling i andelen med DÅRLIG INNTRYKK etter utdanningsnivå Folkeskole Folkeskole 35 Ungd/Realsk Ungd/Realsk Vid.g. skole Vid.g. skole 45 Univ/Høgsk 27 Univ/Høgsk 42 Side

14 Spurte i husstander med hjemmeværende barn er noe mer positive til barnevernet enn spurte i husstander uten barn Holdninger til barnevernet i husstander med og uten barn i Godt Verken godt eller dårlig Dårlig Vet ikke/kjenner Total Barn i husstanden Ikke barn i husstanden Side 14

15 Andelen positive har økt signifikant i begge typer husstander. Reduksjonen i andelen negative er litt større i husstander uten hjemmeværende barn enn i husstander med hjemmeværende barn. Utvikling i andelen med GODT INNTRYKK i husstander med og uten barn Utvikling i andelen med DÅRLIG INNTRYKK i husstander med og uten barn Husstander med barn Husstander med barn 42 Husstander uten barn Husstander uten barn 45 Side 15

16 Holdningen til barnevernet er den samme enten man bor i en by, på et tettsted eller på landet Holdninger til barnevernet i byer, tettsteder og på landet i Godt Verken godt eller dårlig Dårlig 15 Vet ikke/kjenner Total By Tettsted Land Side 16

17 Det er signifikante endringer i positiv retning både i byer, på tettsteder og på landet. Størst reduksjon i andelen negative (17 prosentpoeng) finner vi blant folk som bor på tettsteder Utvikling i andelen med GODT INNTRYKK i byer, tettsteder og på landet Utvikling i andelen med DÅRLIG INNTRYKK i byer, tettster og på landet By By 44 Tettsted Tettsted Land 17 Land 41 Side 17