BT Medielab, 10. trinn

Transkript

1 Lærerveiledning BT Medielab, 10. trinn Innhold Omtale av BT Medielab... 2 Forankring i Kunnskapsløftet... 2 Programmets hovedinnhold... 3 Utdeling av materiell... 3 Forarbeid... 4 Nyttige nettsider... 4 Alternativ 1: Bli kjent med avisen... 5 Alternativ 2: Pressens funksjon er å informere, kritisere, debattere, underholde og å være markedsplass... 6 Alternativ 3: Nyheter og debatt... 7 Alternativ 4: Pressens samfunnsrolle... 8 Alternativ 5: Journalistikk er å velge... 9 Alternativ 6: Gir artikkelen godt nok svar? Etterarbeid Om BTbatt Relevante nettsider Side 1

2 Omtale av BT Medielab Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningens Omtale av BT Medielab inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet og skal derfor leses gjennom. BT Medielab er et program hvor elevenes læringsutbytte og teoretiske forståelse økes om man benytter tilgjengelig for- og etterarbeid. Det er opp til den enkelte lærer å velge om foreslått for- og etterarbeidet eller om andre tilgjengelige læringsmateriale benyttes. Forankring i Kunnskapsløftet Læreplanmål og grunnleggende ferdigheter fra Kunnskapsløftet: Samfunnsfag, samfunnskunnskap: o Finne frem til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argumenter og drøfte spørsmålene. Samfunnsfag, grunnleggende ferdigheter: o Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjøre beregninger, søke etter informasjon, utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Norsk fordypning, tekst og mening: o Formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier. Norsk, sammensatte tekster: o Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster. Naturfag, forskerspiren: o forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen. Side 2

3 Programmets hovedinnhold Som forarbeid foreligger det flere alternativer hvor du som lærer kan velge mellom. Elevene kan mellom annet bli kjent med avisens oppbygning, pressens funksjoner og hva som kjennetegner dets innholdet. På VilVite foregår undervisningen på tre områder. Programmet begynner med film i vårt Vitenteater. Elevene jobber deretter individuelt og gruppevis med spennende oppgaver og eksperimenter i BT Medielab og i deler av utstillingen. En Medievert ønsker lærere og elever velkommen i VilVites resepsjonsområde. Klassen samles så i Vitenteateret hvor vi ser et bildeshow. Bildene er hentet fra Vestlandet og har som mål å skape stemning og forventning blant elevene. Programmet fortsetter deretter på mezzaninen like ovenfor vandreutstillingen: BT Medielab. Elevene jobber her som journalister i et interaktivt rollespill. I løpet av spillet skal elevene erfare hvordan dagsorden settes og nyheter skapes. Spillets hendelser leder elevene til problemstillinger knyttet til etikk, kropp og helse, geologi og klima. På BT Medielab får hver elev utdelt en PDA. Etter å ha registrert seg på PDA en deles klassen deles inn i fire redaksjoner. Hver redaksjon jobber sammen for å lage forsiden til BT, samt fortløpende oppdatere nyhetene på BT.no. PDA en styrer elevenes aktiviteter og er deres formidlingsverktøy til redaksjonen når de er ute på journalistiske oppdrag. Programmet avsluttes med en felles samling. Redaksjonene får anledninger til å se hverandres fremsider, diskutere etiske problemstillinger og andre erfaringer fra jobben som journalist. For å koble spillet opp mot dagens nyhetsbilde, presenteres nyheter fra dagens avis og innlegg i BTbatt. Elevene skriver deretter et lite debattinnlegg på PDA en sin som sendes til BTbatt. De beste innleggene publiseres i papiravisen. BT Medielab er et samarbeidsprosjekt mellom mediehuset Bergens Tidende og vitensenteret VilVite. Målet med etterarbeidet er at elevene skal følge med på BTbatt og selv skrive et innlegg til BTbatt. Benytt gjerne heftet Jeg tenker, altså er jeg som introduksjon til arbeidet. Utdeling av materiell Ved endt besøk på BT Medielab får elever og lærere utdelt heftet Jeg tenker, altså er jeg og dagens Bergens Tidende. Side 3

4 Forarbeid Vårt mål med opplegget er å gi elevene en morsom og spennende opplevelse, og samtidig innsikt i og forståelse for pressens og journalistikkens samfunnsrolle. Opplegget i BT Medielab krever ikke forarbeid, men vi anbefaler likevel at det gjøres noe i forkant av besøket. Under presenterer vi noen forslag. Det er opp til deg som pedagog å velge hva du vil legge vekt på, arbeidsmåte og hvor mye tid du vil bruke til dette. Gratis aviser til undervisningen Gratis klassesett i inntil to uker bestilles gjennom Avis i Skolen: ais-vest.net Bestilling sendes Johannes Bøyum: johannes.boyum@bt.no / Nyttige nettsider Vær Varsom-plakaten: Det er viktig at du som lærer kjenner denne godt og kan relatere til denne i undervisning og samtaler med elevene. Elevene bør også kjenne til plakaten og hvilken betydning den har i norsk presse. Finnes på bokmål og nynorsk: Bergens Tidendes nettavis: Norske aviser på nett: Nettaviser fra hele verden: Avis i Skolen: Side 4

5 Alternativ 1: Bli kjent med avisen Frilesing og samtale Formål: Gjøre elevene kjent med hva papiravisen inneholder og hvor de finner ulikt stoff. Skape engasjement ved å gi elevene en god og fri lesesituasjon. Aktivitetsforslag 1. La elevene få lese avisen på egenhånd i 10 til 20 minutter. Elevene velger selv hva de vil lese. Gi gjerne elevene anledning til å snakke lavt sammen med de som sitter nærmest. 2. Samtale i plenum. Spørsmål til hjelp for samtalen Hva har du lagt spesielt merke til i dagens avis? Hva liker du å lese i avisen? Hvor finner du dette stoffet? Hvorfor er dette interessant for deg? Momenter til undervisningen Samtale om ulike saker og om ulikt stoff. Elevene bør få tid til å fortelle og lytte til hverandre. Avisen organiserer stoffet etter samme mønster / rekkefølge hver dag. Nyheter, Økonomi, Sport osv. Det skal være lett å orientere seg og finne det stoffet en er interessert i. Hva er hovedoppslaget i dag? Hva handler det om? Hvorfor er dette hovedoppslag i dag? Hvilken annen nyhet kunne vært valgt til hovedoppslag? Hovedoppslaget skal vekke interesse (aktuelt, spesielt, morsomt, pirrende, underholdende), eller fortelle den viktigste nyheten (negative, positive konsekvenser for mange). Eller begge deler. Hva forteller førstesiden deg? Hva er hensikten med førstesiden? Førstesiden er veiviser til dagens avis og avisens salgsplakat. Her er ingen avsluttede saker, men korte innledninger med sidehenvisning. Førstesiden angir stoffinndeling med sidehenvisning til del 1 og del 2. Hvor finner du BTbatt? Hva er BTbatt? Velg et innlegg og les det: o Hva handler det om? o Hva mener du om dette? Dette er et viktig satsingsområde i BT, begrunnet i avisens samfunnsoppdrag: Pressen er viktig arena for debatt. Debatt er grunnleggende i et demokrati. Det er viktig at elevene kjenner til debattsiden og muligheten for å delta. Side 5

6 Alternativ 2: Pressens funksjon er å informere, kritisere, debattere, underholde og å være markedsplass Formål: Gi eleven et bilde av pressens nytteverdi i et samfunnsperspektiv og i personlig perspektiv. Pressen skal: Informere Kritisere Være arena for debatt Momenter til undervisningen Avisen har ulike typer informasjon: Nyheter og reportasjer Meningsytringer Annonser Alt i avisen er informasjon: fersk og oppdatert. Avisenes hovedoppgave er å informere om aktuelle hendelser og begivenheter. Avisene skal avdekke urettferdighet og kritikkverdige forhold. Pressens jobb er å være vakthund på vegne av samfunnet og enkeltmennesker. Det er avisens oppgave å gi oss kunnskap om konflikter. Den skal fortelle oss om ulike sider av saken og om ulike synspunkter (Se Vær Varsom Pressens samfunnsrolle ). Debatt er meningsutveksling. Avisen skal være medium for fri debatt. Alle kan delta i en debatt, men redaksjonen i en avis bestemmer hvem som kommer på trykk i papiravisen. Redaktøren har ansvar for at debatten blir så nyansert som mulig. I nettavisene kan en ofte delta ved å skrive i kommentarfelt etter en sak. Å lese avisartikler, og debattinnlegg der du får andres meninger om en sak, gir kunnskap og grunnlag for å gjøre seg opp egne meninger. Underholde Motivet for å lese avis er subjektivt: For de fleste er avislesing også underholdning. Vi leser avis for å hygge oss uten at lesingen har et bestemt formål. Vi leser det som er interessant. For noen er det underholdning å lese nyheter, andre velger sportssidene mens noen liker å lese om kjendiser. Mange synes det er spennende å studere annonser. Noe av det mest populære er å lese om hvem som har fødselsdag, gifter seg, osv. Eksempel på stoff som er rent underholdningsstoff: Kryssord, sudoku og spørrekonkurranser. Være markedsplass Avisen annonserer varer og tjenester og er en slags markedsplass der publikum kan orientere seg ut fra interesse og kjøpssituasjon. Ulike typer annonser: Informasjonsannonser (kunngjøringer), reklameannonser og små private annonser. Annonser som er samlet etter innhold under faste vignetter (for eksempel Kjøp og salg, Hus osv) kalles rubrikkannonser. Annonser er avisens viktigste inntektskilde. Side 6

7 Aktivitetsforslag 1. Temaundervisning/ samtale: Temaet er pressens funksjoner med utgangspunkt i knaggene innformere, kritisere, være arena for debatt, underholde og være markedsplass. 2. Elevaktiviteter: a. Klipp ut eksempler fra avisen på stoff som kan kategoriseres som henholdsvis informasjon, kritikk, debatt, underholdning og marked. Bruk oppslagstavlen / veggen og lim opp i grupper: Informasjon Kritikk Debatt Underholdning Marked Utklipp fra/bilder av avisen. Utklipp fra/bilder av avisen b. Lag en digital presentasjon der du forteller om pressens funksjoner. Alternativ 3: Nyheter og debatt Formål: Gi eleven innsikt i grunnleggende forskjell mellom sjangrene nyhetsartikkel og leserbrev/kommentar, og hvilke konsekvenser dette bør ha for fortolkning og forventning hos leser. Sjanger Skribentens rolle Forventning hos leser Nyhetsartikkel Notis Leserbrev Kommentar En nøytral og balansert fremstilling basert på fakta. Subjektiv agenda for å fremme en mening eller sak. God journalistikk. Nøytral informasjon. Riktige fakta. Personlig (for)mening Aktivitetsforslag 1. Samtale med elevene: Hva er hovedforskjell på en nyhetsartikkel og et leserbrev? Hjelpespørsmål: Hva er din rolle når du skal skrive en nyhetsartikkel? Hva er din rolle når du skriver et leserinnlegg? 2. Elevaktivitet: Les et debattinnlegg på BTbatt og fortell hverandre hva innlegget handler om. Hjelpespørsmål: Hva handler saken om? Hva mener leserbrevskribenten? Hva mener du om saken? 3. Elevaktivitet: Finn en sak i dagens avis som du har en mening om. Skriv leserbrev og send til BTbatt! Side 7

8 Alternativ 4: Pressens samfunnsrolle Formål: Bevisstgjøring om begrepene ytringsfrihet og fri og uavhengig presse, i forhold til pressens samfunnsrolle. Utgangspunkt: Vær Varsom-plakaten (se ). Aktivitetsforslag 1. Plenumssamtale: Elevene forbereder seg til samtalen i små grupper. Klassen blir presentert for problemstillingene under. 2. Samtale og diskusjon i plenum. Problemstillinger Hva menes med ytringsfrihet? Hjelpespørsmål: Hva sier vår grunnlov om ytringsfrihet? Kjenner du til debatt som har foregått om ytringsfrihet? Er det grenser for ytringsfrihet? Hva menes med en fri og uavhengig presse? Hjelpespørsmål: Hvem skal pressen være fri og uavhengig fra? Hvem kan ha motiv for å påvirke journalistenes arbeid? Hva menes med at pressen er vaktbikkje? Momenter til undervisningen Ytringsfrihet er en rettighet som innebærer frihet til å ha egne meninger og til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene eller andre personer. Ytringsfrihetens fremste begrunnelse er individets frie meningsdannelse. Fordi mennesket ikke er allvitende og selv er i stand til å se alle perspektiver, antas det at det er gjennom åpen meningsutvekslingen at samfunnet og det enkelte individ blir best mulig opplyst. Ytringer møtes med ytringer, sjelden med forbud eller maktbruk. I Norge er ytringsfriheten Grunnlovsfestet, og videre regulert gjennom ulike lover. Norge har skrevet under flere menneskerettighetserklæringer og konvensjoner som tar sikte på å sikre ytringsfriheten. Ytringsfriheten i Norge er begrenset, blant annet ved at rasistiske uttalelser kan være straffbare og at ærekrenkende ytringer kan medføre rettslig ansvar. Kilde: Wikipedia. Redaktøren har ansvar for at mediets journalistikk ikke blir til ut fra press fra noen utenfor redaksjonen. Mange aktører står i tett forhold til pressen: Medieeiere, annonsører, politikere, næringslivsledere osv. Mange kan ha interesse av å øve press på redaksjonen for å hindre eller fremme informasjon til sin fordel: 1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene... Kilde: Vær Varsom-plakaten Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Kilde: Vær Varsom-plakaten. Side 8

9 Alternativ 5: Journalistikk er å velge Formål: Gi innsikt i at presentasjonen av en sak er resultatet av journalistens valg. Journalisten skal presentere en nyhetssak nøytralt og balansert, men en sannhet kan fortelles på ulik måte. Valg av kilder, faktabehandling, vinkling og presentasjon er resultat av journalistens (redaksjonens) valg. Journalisten kan likevel ikke skrive hva han vil, men må forholde seg til god journalistisk metode og de etiske reglene i Vær Varsom-plakaten (se Journalistiske valg Hva vil du skrive om? Hvor skal du hente informasjon? Hvem skal du snakke med? En eller flere? Hva skal du ta med i artikkelen, og hva skal du ikke ta med? Hvordan vil du vinkle stoffet? Hvilken tittel du vil ha? Hvilket bilde eller illustrasjon vil du ha? Hvordan vil du presentere stoffet? Aktivitetsforslag 1. Velg tittel Forberedelse for lærer Klipp ut en notis og klipp bort tittelen. Kopier slik at elevene får hver sin kopi av notisen uten tittel. Oppgave til elevene Lag tittel til denne notisen. Deadline om f. eks 4 minutter. Oppgave i plenum Elevene leser opp sine forslag til titler. Skriv gjerne forslagene på tavlen. Diskuter hvorfor det blir så mange ulike forslag. Hvor mange av forslagene kan brukes? Er det dekning for tittelen i den aktuelle saken? Side 9

10 2. Lag førsteside til din avis Gruppeoppgave Tegn skisse av en førsteside på et A3 ark. Skriv og prioriter titler. Velg fritt fra dagens avis, nyheter de har hørt eller sett i andre medier, eller saker de kjenner til som burde vært presentert. Hjelpespørsmål: Hvilke av dagens nyheter velger de å ha på førstesiden? Hvilken sak skal være hovedoppslag? Oppfølging i plenum Heng sidene opp ved hverandre og sammenlign de ulike gruppenes førstesider. En gruppeleder presenterer og argumenterer for gruppens valg. Klassen diskuterer gruppenes ulike valg i plenum. Sammenlign gruppenes førsteside med dagens førstesider. Alternativ 6: Gir artikkelen godt nok svar? Formål: Presentere journalistens seks hjelpere : Hva, hvem, hvor, når, hvorfor og hvordan. Velg en nyhetsartikkel eller reportasje i avisen. Når elevene leser teksten søker de etter svar på disse spørsmålene: Hva skjer? Hvem handler dette om? Hvor skjer det? Når skjer dette? Hvordan skjedde det? Hvorfor skjedde det? Hjelpespørsmål: Får innhold i saken videre konsekvenser for noen eller noe? Er det noe i artikkelen journalisten ikke gir godt nok svar på? Side 10

11 Etterarbeid Målet med etterarbeidet er at elevene skal følge med på BTbatt og selv skrive et innlegg til BTbatt. Som en del av avslutningen på BT Medielab skrev elevene debattinnlegg til BTbatt. De beste innleggene kan bli publisert på BTbatt sin side i BT. BTbatt har en side i papiravisen mandag til fredag. Benytt gjerne heftet Jeg tenker, altså er jeg som introduksjon til arbeidet. BTbatt har en egen side på Facebook med flere hundre medlemmer der man kan diskutere, delta i konkurranser og få vite hva som skjer. Elevene kan ved å delta i diskusjonstråder og kommunisere med andre debattanter. Gå inn på og søk BTbatt. Aktivitetsforslag Holde deg oppdatert på BTbatt For å kunne finne ut om elevenes innlegg blir publisert på BTbatt må klassen følge med i avisen tiden etter besøket på VilVite. Innleggene kan bli publisert i en periode på opp til en måned etter besøket på BT Medielab avhengig av pågangen. Diskuter innlegg på BTbatt og andre nyheter av interesse La elevene diskutere hverandres meninger og oppfatninger av nyhetsbildet etter hvert som klassen følger med på BTbatt og andre dagsaktuelle saker. Skriv innlegg til BTbatt Hovedmålet med etterarbeidet er at elvene skal få ytre sin mening ved å skrive et debattinnlegg. BTbatt gjør veien kort fra ungdoms mening til ytring. Elevene kan gjerne stå helt fritt i valg av innhold til debattinnlegg. Innspillet kan være et tema som ikke er debattert, men som eleven anser som særs viktig, eller svar på andres debattinnlegg. Fremgangsmåte Innlegget kan skrives på egen PC. Ved å klippe og lime legges innlegget inn på Eleven må signere med fullt navn og alder, e-post adresse, navn på skole og klasse. Om ønskelig kan eleven være anonym. Ved anonymitet signeres innlegget med et nick. BTbatt-redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegget. Elevens skriveevne ikke skal være et hinder for å ta opp viktig tema. Trykk Send for å sende innlegget til BTbatt. Trykk Nullstill for å slette innholdet. Side 11

12 Om BTbatt En side i papiravisen mandag til fredag. For dere mellom 13 og 18 år. Voksne får ikke slippe til. De kan svare, men da trykker vi det på Debatt. Begynnelsen I 2008 sendte Thomas Lien (18) en e-post til politisk redaktør i BT, Trine Eilertsen, der han skrev at avisen burde bli mer ungdomsvennlig. Debattredaktør Hilde Sandvik tok prosjektet videre og ansatte journalist Janne Nerheim som debattansvarlig i mars BT innså at tenåringer var en neglisjert gruppe i Norges trykte medier. 7. april 2008 satte Janne Nerheim sammen et en gruppe ungdommer som skulle være med på å forme debattsiden. Alt fra det visuelle utrykket til navn og markedsføring ble diskutert og avgjort. BTbatt ble lansert 18. august BTbatt-spaltister Består av tjuetre ungdommer mellom 13 og 18 år. Spaltistene er faste skribenter og har en fast spalte som rullerer mellom dem. Spalten heter Debatt og er fast spalte i dagens BT. Utvikling Siden er plassert i Kultur og folk (del 2) sammen med Debatt og Kronikk. Det at BTbatt ikke eksisterer på internett er et bevisst valg. Det har vært et ønske fra ungdommen å få et eget rom i papiravisen. Når de får en avisside, ikke bare et nettsted, føler de at de tas mer på alvor, det er mer håndfast og seriøst. Personer i maktposisjoner leser jo ikke alle blogger og nettdiskusjoner, men de leser avisen. BTbatt har en egen side på Facebook med flere hundre medlemmer der man kan diskutere, delta i konkurranser og få vite hva som skjer. Kilde for tekst og illustrasjon: Side 12

13 Relevante nettsider Forskning.no Bjerknes Centre for Climate Research Global oppvarming på Viten.no Norsk Geologiske Undersøkelser Side 13