Kommunereform. Lokal utgreiing for Leikanger

Transkript

1 Kommunereform Lokal utgreiing for Leikanger Footer Text 4/13/2016 1

2 Reform i Leikanger? 4/13/2016 2

3 Det nasjonale utgangspunktet Kommunereform med 4 delar: 1. Strukturreform 2. Oppgåvereform 3. Styringsreform 4. Finansieringsreform Leikanger kommune 4/13/2016 3

4 Det nasjonale utgangspunktet Mål for kommunereforma: 1. Gode og likeverdige tenester 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling 3. Økonomisk berekraftige kommunar 4. Styrka lokaldemokrati Leikanger kommune 4/13/2016 4

5 Lokalt utgangspunkt Arbeidsgruppe i Leikanger Jon Håkon Odd, leiar (Ap) Cecilie Njøs (Ap) Ingrid Bjørkum (Sv) Trude Risnes (V) Solfrid Fossberg (H) Ole Simen Nesdal (Sp) Edith Valeberg Eggum (Sp) Siri Johanne Mo Henjum (tillitsvald UDF) Anne Elisabeth Lunde (tillitsvald FF) 4/13/2016 5

6 Lokalt utgangspunkt Arbeidsgruppa utgreier: Kommunen som tenesteytar i dag og framover Kapasitet og kompetanse i høve oppgåvene Kommunen si rolle som samfunnsutviklar Leikanger som demokratisk arena Økonomisk situasjon Tiltak som bør gjennomførast i Leikanger før ny kommuneeining Involvering og medverknad frå innbyggjarane Framlegg til vedtak innan /13/2016 6

7 Prosessen Nasjonal framdriftsplan: Juni 2014 Stortinget Juni 2016 Kommunestyret vedtak Juni 2017 Stortinget Ny kommunestruktur og melding om nye oppgåver Juni 15 Stortinget Nye oppgåver 4/13/2016 7

8 Lokal framdriftsplan Handling Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Juni Felles møte: Vik, Balestrand, Sogndal og Leikanger Delutgreiing faktadel regional prosess Delutgreiing aktuelle alternativ for ny kommunestruktur Felles møte kommunane i Sogn Regional utgreiing ferdig Leikanger kommune avklaring om utgreiing med andre kommunar Lokal utgreiing Innbyggjarar - informasjon, høyring og folkeavrøysting Aktuelle investringar/utbetringar Leikanger bør gjera fram mot 2020 Arbeidsgruppa tilråding Kommunestyret - endeleg vedtak 4/13/2016 8

9 Involvering og medverknad av innbyggjarane: Aktuelle måtar for involvering: Informasjon på kommunen si heimeside Folkemøte med informasjon, drøfting og innspel Folkerøysting 23 mai Involvering av ungdom i prosessen o Ungdomsrådet drøfting av kommunereforma fleire gonger o Eit eige opplegg med 9. klassesteg o Ungdomane lagar video Politikarar informerer, drøftar og formidlar om saka i ulike samanhengar 4/13/2016 9

10 Generelle utviklingstrekk Demografi Utvikling av folketal (SSB 2015) Folketalet er samla sett redusert med 0,9 prosent frå 2000 til Leikanger har hatt moderat vekst i innbyggjartal. Innvandring har vore med på å dempe negative effektar av negativ netto innanlands flytting for negativ fødselsbalanse. Footer Text 4/13/

11 Generelle utviklingstrekk Demografi Framskriving av folketal (SSB) Sogndal har ei forventa utvikling i folketal som er langt over den for landet. Leikanger ligg litt under utviklinga for landet, men over den for Sogn. Footer Text 4/13/

12 Generelle utviklingstrekk Bu og arbeidsmarknad Sysselsetting i offentleg og privat sektor (SSB 2013) Leikanger kommune er vertskommune for eit stort tal statlege og regionale arbeidsplassar. Offentlege arbeidsplassar utgjer ein mykje større del av arbeidsplassane i Leikanger enn i nokon av dei andre kommunane i Sogn. Footer Text 4/13/

13 Generelle utviklingstrekk Bu- og arbeidsmarknad Pendling som prosent av syssesette (SSB 2013) Leikanger har eit svært høgt tal arbeidsplassar i høve folketalet, og kommunen har i dag netto pendling inn. Det same gjeld for Sogndal, og begge kommunane er i dag sentrale i ein større felles arbeidsmarknad i Sogn. Footer Text 4/13/

14 Generelle utviklingstrekk Bu- og arbeidsmarknad Nye oppgåver til større kommunar I Stortingsmelding nr. 14 har regjeringa vurdert å overføre til kommunane oppgåver som no ligg hjå fylkeskommune, fylkesmann og stat Større og sterkare kommunar er ein føresetnad for å få overført nye oppgåver Ekspertutvalet har konkludert med at nye kommunar bør ha ein storleik på om lag innbyggjarar Som følgje av denne politikken kan Leikanger si rolle som vertskommune for statlege og regionale arbeidsplassar verte utfordra av konkurranse frå større kommuneeiningar Footer Text 4/13/

15 Generelle utviklingstrekk Kommunen som samfunnsutviklar Kommunane i Sogn har alle små fagmiljø som er ei utfordring for kommunen sin kapasitet til å drive nærings- og samfunnsutvikling Footer Text 4/13/

16 Generelle utviklingstrekk Kommunen som tenesteytar Det vert stilt høgare krav til kapasitet og kompetanse i kommunane, og det er vanskeleg for små kommunar å løyse alle oppgåvene åleine Det samla tilbodet av kommunale tenester avheng av: kommuneøkonomien kompetanse og fagmiljø Leikanger har i dag utfordringar med å ha tilstrekkeleg kompetanse og fagmiljø innan ein del av tenesteområda. For ein del av tenesteområda er Leikanger svært avhengig av enkeltpersonar. Små fagmiljø gjer det utfordrande å levere gode og likeverdige tenester til kommunen sine innbyggjarar og tenesteytinga vert sårbar for utskifting av personell, ferieavvikling eller fråvære Footer Text 4/13/

17 Generelle utviklingstrekk Kommunen som tenesteytar Større fagmiljø vil sikre betre kompetanse som kan gje større rettstryggleik for den enkelte Footer Text 4/13/

18 Generelle utviklingstrekk Yting av kommunale tenester gjennom IKS Fleire viktige tenester er i dag løyst gjennom samarbeid med andre kommunar (IKS). Nedanfor er ei oppstilling av IKS som Leikanger er del av i dag. Teneste Namn Samarbeidskommunar Barnevern Sogn barnevern Luster, Sogndal, Leikanger, Balestrand Kulturskule Sogn Kulturskule Luster, Sogndal, Leikanger Jordmor (vakt) Samarbeidsavtale Luster, Sogndal, Leikanger Legevakt Samarbeidsavtale Sogndal, Leikanger Legevakttelefon Samarbeidsavtale Alle kommunar i Sogn LMS (Kad senger) Samarbeidsavtale Årdal,Lærdal, Aurland, Leikanger Landbruk Tenestekjøp Sogndal Renovasjon Simas IKS Alle kommunar i Sogn Brannvern Sogn Brann og redning IKS Luster, Sogndal, Leikanger, Vik, Balestrand PPT Tenestekjøp Alle kommunar i Sogn minus Balestrand, Lærdal, Årdal Miljøretta helsevern Tenestekjøp Alle kommunar i Sogn Revisjon S og Fj Revisjon IKS Fylkeskommunen, alle kommunar i Sogn minus Lærdal og Aurland Gis Samarbeidsavtale Alle kommunar i Sogn Leikanger kommune 4/13/

19 Drøfting i arbeidsgruppa: Kommunen som tenesteytar i tida framover Gjennom drøftingar med andre kommunar må «Leikangersamfunnet» sikrast tenlege og gode «nærtenester» for framtida Desse basistenestene bør vi ha i Leikanger: Grunnskule 1 10 klasse Barnehage Legekontor, helsestasjon, fysioterapi, psykisk helse Sjukeheim og heimeteneste Bibliotek Miljøstasjon Ungdomsklubb Leikanger kommune 4/13/

20 Drøfting i arbeidsgruppa Kommunen som tenesteytar i tida framover: Desse tenestene kan organiserast saman i ei større eining: Administrasjon og leiing Forvaltningsoppgåver: Planlegging Samfunnsutvikling Sakshandsaming Økonomi Kart og oppmåling Drift og vedlikehald (bygg, veg, vatn, avlaup og renovasjon) Miljø Landbruk og skogbruk Leikanger kommune 4/13/

21 : Tiltak som bør gjennomførast i Leikanger før eventuell ny kommuneeining: o Byggje fleire omsorgsbustader o Ruste opp ungdomsskulen for framtida o Ruste opp og asfaltere kommunale vegar o Ruste opp anlegg for vatn og avlaup Footer Text 4/13/

22 Generelle utviklingstrekk Økonomi Økonomiplan År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 År 2019 Totalt Tilleggsløyving Pleie omsorg, 29 plassar Omorganisering pleie og omsorg Redusert budsjettramme til grunnskulen Nav - lokalkontor Skatteoppkravjarfunksjon vert liggjande til kommunane Eigedomsskatt, frå 3,5 pr. til 4,5 pr Dagsenter Justert investeringsbudsjett Avrunda Sum redusert ramme i drift Saldering mot fond: År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 År 2019 Totalt Saldering mot fond: Manglande dekning Endra saldering mot fond Saldo disp.fond (alle)(bruk 2015 er ført) Status disp.fond pr. år Footer Text 4/13/

23 Framlegg nytt inntektssystem Illustrasjon moglege endringar Gj.snitt reiseavstand Utgiftsutjamninga Strukturkriteriet Regionalpolitiske tilskot Kommune: for å nå 5000 innb. kr pr innb kroner kr pr innb kroner Sør-Norge Småkommune SUM 1417 Vik 30, Balestrand 32, Leikanger 14, Sogndal 6, SUM Grense for full basis = 25,4 km Kjelde: KS Footer Text 4/13/

24 Alderssamansetjing 2012, 2020 og 2040 Kjelde: S og Fj F.kommune/regjeringen.(krd) 4/13/

25 Økonomi Inntektprognosar for Leikanger kommune Økonomiplanen for syner at Leikanger kommune har ein svært stram økonomi. Det er nødvendig å gjennomføre kraftige omstillingar og reduksjonar på fleire tenesteområde Med økonomiplanen er det lagt inn ein samla reduksjon på drifta i 4- årsperioden på 15 mill kr Likevel vil fondskapitalen på vel 22 mill. kr vera redusert til 11,5 mill. kr ved utgangen av 2019 Regjeringa har kome med framlegg til nytt inntektssystem frå Leikanger kan risikere å tape nær 8 mill. kvart år på omlegginga. Sogndal ligg an til eit tap på 5,5 mill. kr Samla for Balestrand, Vik, Leikanger og Sogndal kan tapet bli om lag 11,6 mill. kr Footer Text 4/13/

26 Arbeidsgruppa si drøfting 0-alternativet opp mot måla i kommunereforma Mål: Gode og likeverdige tenester Fordelar ved samanslåing Breiare fagmiljø med større kompetanse som kan gje rom for spesialisering og betre tenestetilbod Større fagmiljø vil gje fleire attraktive arbeidsplassar som kan medverke til vekst i folketalet Større fagmiljø vil gjere det lettare å rekruttere og halde på tilsette med høg kompetanse Lettare å etablere heiltidsstillingar Betre rusta til å takle situasjonar ved fråvære Enklare å styrke arbeidsgjevarfunksjonen Potensiale for å utvikle gode tenester kan gjere det meir attraktivt å bu i området Auka breidde i tenestetilbodet Meir tilgjengelege tenester Større moglegheit for å oppretthalde eit godt tenestetilbod ved endra økonomisk situasjon Ein større kommune kan ha kapasitet til å ta på seg nye oppgåver Ein større kommune med eit breiare fagmiljø og høgare kompetanse kan styrke rettstryggleiken til den enkelte Ulemper ved samanslåing Enkelte tenester vert sentralisert Færre kompetansearbeidsplassar lokalt Redusert lokal styring av tenester Mindre lokal påverknad med utvikling av tenestetilbod Mindre kontroll på kvantitet og kvalitet på tenester Mogleg større avstand til kommuneadministrasjon Mogleg større avstand til nokre tenestetilbod dersom dei blir sentraliserte Mindre lokalkunnskap i tenestene Mindre fleksibilitet til å innrette tenestene etter lokale tilhøve Mogleg mindre tilgjengeleg kapasitet på tenestene. Footer Text 4/13/

27 Arbeidsgruppa si drøfting 0-alternativet opp mot måla i kommunereforma Mål: Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Fordelar ved samanslåing Omstillingane som er på gang innan offentlege etatar på det regionale nivået er ei viktig sak for heile Sogn. Vanskeleg for Leikanger å handtere dette åleine Betre kapasitet og resultat innan næringsutvikling ved å organisere arbeidet i ei større eining Større moglegheit for tettare dialog med næringslivet Næringslivet sjølv får ein større utviklings- og kontaktflate Samordna arealplanlegging og moglegheit for større variasjon på bustadmarknaden Større kommune kan ha eit fagmiljø som er i stand til å møte klima- og miljøutfordringane. Samferdsle er viktig for busetjing og sysselsetjing. Enklare å få større gjennomslag med utbetring eller nye tiltak Ei sterkare stemme inn i regionale fora. Ein større kommune kan ha kapasitet til å ta på seg nye oppgåver Større avstand til politiske beslutninger Ulemper Sentralisering av visse tenestetilbod kan gjere Leikanger som lokalsamfunn mindre populært Mindre kontroll og styring på utviklinga av Leikanger som lokalsamfunn Mindre styring og kontroll på bruken av økonomiske verkemiddel Risiko for intern kamp om sentrumsfunksjonar Større avstand mellom folkevalde sin funksjon som ombodsmenn og innbyggjarane Arealbruken blir i større grad planlagt ut i frå regionale interesser t.d. etablering av nye bustadfelt Gode nærmiljøtiltak kan bli mindre prioritert Footer Text 4/13/

28 Arbeidsgruppa si drøfting 0-alternativet vurdet opp mot måla i kommunereforma Mål: Økonomisk berekraftige kommunar Fordelar med større kommuneeining Ulemper Dra nytte av Staten sitt tilbod om reformstøtte og eingongstilskot ved frivillig samanslåing Kan unngå den kraftige omstillinga som kan koma med framlegg til nytt inntektssystem Økonomien blir større og meir berekraftig Potensiale for at ny kommuneeining kan nytte verdien av konsesjonskraft i eigen regi Lik ordning på eigedomsskatt og kommunale avgifter innan same bu- og arbeidsområde Større del av økonomien går til tenesteproduksjon og mindre til administrasjon Stram økonomi kan føre til bortfall av tenester Krav om effektivisering som kompensasjon for bortfall av inntekter med utgiftsutjamning og regionaltilskot Mindre lokal råderett over eigen økonomi Økonomiske verkemiddel vil bli prioritert ut i frå regionale behov Krav til effektivisering kan medverke til sentralisering og/eller bortfall av tenester Footer Text 4/13/

29 Arbeidsgruppa si drøfting 0-alternativet opp mot måla i kommunereforma Mål: Styrka lokaldemokrati. Fordelar Større kommunar kan få tilført nye oppgåver som medverkar til at det blir meir interessant å delta i politisk arbeid Moglegheit for auka politisk slagkraft og gjennomføring av viktige saker Politikken vert meir profesjonalisert i ei større eining Styrka mangfald i den politiske partiflora Større distanse mellom sak og politiske vedtak kan gje høgare rettstryggleik for den enkelte Fleire oppgåver til kommunane kan gje rom for meir lokal styring Ulemper Nærleik mellom politikarane og innbyggjarane kan forenkle medverknad i ein mindre kommune, men ikkje sjølvsagt at ein liten kommune har meir medverknad enn ein stor kommune. Større geografisk avstand mellom politikarane og innbyggjarane kan gjere det mindre interessant å være politikar. Footer Text 4/13/