Orienteringer: Odd Ustad fra BDO om profilering/markedsføring av kommunen. Alf Petter Tenfjord fra Fylkesmannen om kommunereformen.

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Odd Ustad fra BDO om profilering/markedsføring av kommunen. Alf Petter Tenfjord fra Fylkesmannen om kommunereformen. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 41/14 14/559 Referatsaker SAKSLISTE 42/14 14/468 AGDENES RØDE KORS - SAMARBEIDSAVTALE OM BEREDSKAP 43/14 14/103 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 44/14 08/181 "KYSTEN ER KLAR" - KONSESJONSVEDERLAG FOR NYE OPPDRETTSTILLATELSER 45/14 14/556 DELEGERINGSREGLEMENTET (DET POLITISKE) - ENDRINGER 46/14 14/342 RAPPORT FINANSFORVALTNING 2.TERTIAL /14 14/341 TERTIALRAPPORT REGNSKAP 2.TERTIAL 48/14 14/322 KOMMUNEREFORMEN - OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Lensvik, EVENTUELT Oddvar Indergård ordfører

2 Sak 41/14 MØTE I KOMMUNESTYRET DEN Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/559 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/14 Kommunestyret Side 2 av 23

3 Sak 42/14 AGDENES RØDE KORS - SAMARBEIDSAVTALE OM BEREDSKAP Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 14/468 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/14 Kommunestyret Innstilling: Framlagte forslag til samarbeidsavtale om beredskap mellom Agdenes kommune og Agdenes Røde Kors tiltres. Vedlegg: Forslag til samarbeidsavtale om beredskap mellom Agdenes kommune og Agdenes Røde Kors. Saksopplysninger: Agdenes Røde Kors tilbyr (i brev av ) Agdenes kommune tilgang til og systematisk bruk av organisasjonens ressurser i form av et samarbeid om beredskap nedfelt i en beredskapsavtale. Røde Kors er en beredskapsorganisasjon med betydelige personell- og materielle ressurser. Medlemmene er spesielt trent til rednings- og omsorgsoppgaver, og enheter fra Røde Kors kan derfor være blant de første som blir rekvirert ved større ulykker og katastrofer. Det lokale Røde Kors-leddet er bare en del av et større apparat som kan iverksettes på kort varsel. Røde Kors har systemer for å hente inn ressurser raskt; fra distrikts-, regional og nasjonalt nivå. Røde Kors er Norges største, frivillige humanitære organisasjon, og Røde Kors er globalt verdens største humanitære nettverk. Lokalt og nasjonalt mobiliseres frivillighet gjennom rednings- og beredskapsarbeid, omsorgsaktiviteter og Røde Kors ungdom. Røde Kors har helhetlig beredskap klar når ulykken rammer. Norges Røde Kors Hjelpekorps får nå etter hvert innpass på det felles nødnettet som etableres i Norge. Sør-Trøndelag og dermed Agdenes Røde Kors vil i henhold til planene være påkoblet og opplært på nødnett rett over årsskiftet. Dette betyr at Røde Kors i en krisesituasjon vil kunne kommunisere med alle blålysetater og alle andre frivillige organisasjoner som er blitt tildelt nødnett. Dette gir oss en betraktelig tidsgevinst i situasjoner der Agdenes Røde Kors ber om bistand fra Sør-Trøndelag Røde Kors. Oppdatering av situasjon og planlegging av innsats kan da skje fortløpende mens våre mannskaper er på vei til Agdenes uavhengig om mobilnettet fungerer eller ikke. Side 3 av 23

4 Sak 42/14 Vurdering: Kommunestyret vedtok i møte den sak 24/14 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) En samarbeidsavtale med Røde Kors vil være en oppfølging av ROS-analysens forslag til styrking av berdskapen i kommunen, - analysens tiltak nr 19; Inngå samarbeid med frivilligheten, f.eks Røde Kors. En beredskapsavtale mellom kommunen og Agdenes Røde Kors vil understøtte kommunens beredskapsarbeid, - Røde Kors vil kunne være en aktiv bidragsyter og støttespiller. Side 4 av 23

5 Sak 43/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 216 &58 Arkivsaksnr.: 14/103 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/14 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Bomveiselskaper 2. Hamos IKS 3. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedlegg: Utskrift av kontrollvalgets sak 24/14 den Utkast til plan for selskapskontroll Saksopplysninger: Det vises til vedleggene. Vurdering: Det vises til vedleggene. Side 5 av 23

6 Sak 44/14 "KYSTEN ER KLAR" - KONSESJONSVEDERLAG FOR NYE OPPDRETTSTILLATELSER Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 08/181 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/14 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Agdenes kommune slutter seg til modell for fordeling av vederlag for tildeling av grønne oppdrettstillatelser i 2014, slik den ble vedtatt i Strategigruppen i Kysten er klar Basert på denne fordelingsmodellen, gis ordfører fullmakt til å signere avtale mellom kommunene i Kysten er klar, for fordeling av konsesjonsvederlag for grønne tillatelser i Sør-Trøndelag. Vedlegg: Avtale vedrørende fordeling av konsesjonsvederlag for tildeling av grønne oppdrettstillatelser i 2014 mellom kommunene i Kysten er klar; Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Hitra og Frøya. Saksopplysninger: Regjeringen utlyste i 2013 en ny runde for tildeling av grønne oppdrettstillatelser, hvor det Fiskeri- og næringsdepartementet la til grunn at et konsesjonsvederlag skal tilfalle de kommuner hvor de nye tillatelsene blir lokalisert. Tildelingen omfattet 45 nye tillatelser som vil gi til sammen 483 millioner kroner til fordeling på landsbasis, tilsvarende et vederlag på 10,7 millioner kroner per tillatelse. Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) hvor de fleste av kommunene i Kysten er klar er medlem, har prinsipielt uttalt at dette vederlaget burde blitt fordelt blant samtlige oppdrettskommuner, etter en fordelingsnøkkel som vektlegger andel av produksjonen. Strategigruppen i Kysten er klar behandlet saken i sitt møte , hvor en fordelingsnøkkel som tilgodeser samtlige kommuner som har oppdrett av laks i sjøen lokalisert til kommunen, ble diskutert. I møtet ble det lagt fram et forslag til fordeling av konsesjonsvederlaget, basert på totalt godkjent tilrettelagt produksjonsvolum(mtb) per kommune. Side 6 av 23

7 Sak 44/14 Tilrettelagt MTB Ant lok Godkjent biomasse i tonn Kommune Osen Roan Åfjord Bjugn Frøya Hitra Agdenes Snillfjord Hemne Totalt Strategigruppa ba i møtet i juni administrasjonen om å se nærmere på en mulig måte å fordele konsesjonsvederlaget på som kommer alle kystkommunene omfattet av Kysten er klar, til gode. Saken ble lagt fram for Strategigruppen i Kysten er klar på nytt i møte , hvor følgende modell for fordeling av vederlaget for nye oppdrettstillatelser ble lagt fram: 1. Fordeling til samtlige kystkommuner 20% av vederlaget settes av til en flat fordeling mellom samtlige kystkommuner i Kysten er klar-regionen. 2. Fordeling til kommuner med tilrettelagte lokaliteter 60% av vederlaget settes av til fordeling mellom kommune etter den godkjente lokalitetsbiomasse (MTB) i den enkelte kommune per , ref framlegg på møtet i Strategigruppen Avsetning til regional bruk 20% settes av til felles bruk for å fremme utvikling av fiskeri- og kystsamfunnene i fylket. Midlene vil dermed også kunne brukes i et samspill med næringen. Midlene til regional bruk ble foreslått stilt til disposisjon gjennom henholdsvis Fosen Regionråd for kommunene på Fosen og Orkdalsregionen for kommunene sør for Trondheimsfjorden. Hvor mange grønne tillatelser som vil bli tilordnet lokaliteter i Sør-Trøndelag, er fortsatt usikkert. Nedenfor vises for eksemplets skyld, en oppstilling av hvordan vederlaget fordeles mellom kommunene basert på en tildeling av 4 grønne tillatelser. Side 7 av 23

8 Sak 44/14 Fordeling av konsesjonsvederlag Vederlag per tillatelse Antall nye tillatelser til Sør-Trøndelag 4 Totalt vederlag i Sør-Trøndelag Vederlag til samtlige kommuner - 20% Kommuner med tilrettelagt MTB - 60% Total per kommune Osen Roan Åfjord Bjugn Ørland Rissa Agdenes Snillfjord Hemne Hitra Frøya Regional bruk - 20% Total Fosen Regionråd Orkdalsregionen Strategigruppen fattet følgende vedtak i saken: Strategigruppen gir sin tilslutning til den framlagte modell for fordeling av konsesjonsvederlag for tildeling av de grønne oppdrettstillatelsene som tildeles i Strategigruppen presiserer at dette gjelder tillatelser hvor fisken plasseres i lokaliteter i Sør- Trøndelag. Strategigruppen ber administrasjonen i samråd med marin faggruppe i fylkeskommunen, utarbeide et felles saksframlegg, forslag til vedtak i saken samt utkast til avtale mellom kommunene, som sendes til behandling i kommunestyret i den enkelte kommune i Kysten er klar Det presiseres at behandlingen i kommunene må være ferdig innen 1. november Etter at avgjørelsen om tildeling er avklart og vederlaget som tilfaller sørtrønderske kommuner er klart, setter kommunene seg sammen og sørger for fordeling av midlene etter den modell som er vedtatt og inngåtte avtale mellom kommunene, jfr vedlegg. Vurdering: En gladsak både for kommunene og regionrådene. Side 8 av 23

9 Sak 45/14 DELEGERINGSREGLEMENTET (DET POLITISKE) - ENDRINGER Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 14/556 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/14 Kommunestyret Innstilling: Framlagte forslag til endringer i delegeringsreglementet vedtas. Vedlegg: Delegeringsreglementet med endringsforslag. Saksopplysninger: Delegeringsreglementet ble vedtatt i kommunestyret den i sak 43/95. Siden den gang har reglementet blitt endret 8 ganger (siste gang i k-sak 37/14 den ), - sju ganger gjennom vedtak i kommunestyret og én gang i formannskapet. Delegeringsreglementet med forslagene til endringer er vedlagt. Endringene er markert slik: - Slettinger med overstrekning (svart strek) - Ny tekst med rød skrift. Vurdering: Endringer i delegeringsreglementet foreslås med bakgrunn - i lovendringer - delegering som følge av interkommunalt samarbeid (vedtatt i egne saker i kommunestyret). Det foreslås m.a.o. ingen nye delegeringer, - kun tilpasninger «til dagens situasjon». Det eneste «spesielle» er forslaget om endring under pkt 6.3 (Delegering til ordfører). Begrensningene for ordførerens fullmakt til bevilgning over budsjettpost foreslås strøket. Side 9 av 23

10 Sak 46/14 RAPPORT FINANSFORVALTNING 2.TERTIAL 2014 Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 14/342 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/14 Kommunestyret Innstilling: Rapporten tas til orientering. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I henhold til kommunens reglement framlegges med dette rapport pr Ledig likviditet. Ledig likviditet er plassert i pengemarkedsfond, og bokført verdi på likviditetsfondene var pr kr Tusen % Tusen % Tusen % Tusen % NOK NOK NOK NOK KLP Pengemarked ,5 % ,2 % ,0 % Nordea Likviditet ,5 % ,8 % ,6 % Pluss likviditet (Fondsforvaltning AS) ,4 % Samlet kortsiktig likviditet % % % Avkastning siden ,74 % 1,55 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,45 % 0,90 % Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med 20 % BIS vekt Alle fond oppfyller krav Bekreftelse på enkelteksponering Alle fond 2 % av forvaltningskapital oppfyller krav Bekreftelse på fondseksponering Alle fond 5 % av forvaltningskapital oppfyller krav Bekreftelse på enkeltpapir 12 måneders løpetid Alle fond oppfyller krav Største tidsinnskudd Sum Tidlig i mai hadde kommunen tilgjengelig overskuddslikviditet som ble plassert i pengemarkedsfondet Pluss Likviditet forvaltet av selskapet Fondsforvaltning AS. Side 10 av 23

11 Sak 46/14 Avkastningen her har ligget noe over de øvrige pengemarkedsfond. Noe senere på sommeren ble det som følge av store investeringsprosjekter, behov for likviditet. Det ble derfor innløst andeler med 10 mill kr. både i KLP og Nordea. Avkastning på så langt i år har vært 1,55 % som tilsvarer kr , og ligger godt over referanseindeksen. Langsiktig kapital. Langsiktig kapital er plassert i aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond i henhold til rammer og krav til sikkerhet stilt i reglementet. Tap og gevinst på plasseringene påvirker porteføljen både når det gjelder samlet verdi og fordeling mellom aktivaklassene. Rådmannen har ved årsskiftet sørget for at plasseringene er innenfor rammene i gjeldende reglement. Det er en forventning om at aksjemarkedet fortsatt vil utvikle seg positivt i det kommende åt, mens renter både på pengemarked og obligasjoner fortsatt vil holde seg lave. Aksjefond Kjøp/salg Avkastning Andel KLP Aksjenorge ,3 % Nordea Norge Plus ,5 % Norske aksjefond ,8 % KLP Aksjeglobal Indeks III ,8 % Nordea Stabile Aksjer Global ,2 % Nordea 1 Stable Emerging Markets Equity ,5 % Internasjonale aksjefond ,5 % SUM aksjefond ,3 % Obligasjonsfond KLP Pensjon ,3 % Nordea Obligasjon II ,2 % SUM Obligasjonsfond ,5 % Pengemarkedsfond KLP Pengemarked ,5 % Nordea Likviditet Pensjon ,7 % SUM Pengemarkedsfond ,2 % SUM Langsiktig forvaltning % Etter en svak inngang i det nye året, tok avkastningen seg noe opp ut over våren/forsommeren. Avkastning pr er 4,1 %, noe som tilsvarer en årlig avkastning på 6,1 %. Gjeldporteføljen Side 11 av 23

12 Sak 46/14 Kommunens samlede investeringsgjeld pr var kr I tillegg har kommunen Startlån (lån i husbanken til videre utlån) med gjenstående saldo pr på kr Investeringsgjelden er fordelt på to kreditorer KLP Banken med kr og Kommunalbanken med kr Gjennomsnittlig løpetid er henholdsvis 26 og 25 år. Av den samlede gjeldsporteføljen er det fastrente på kr Långiver Investeringsgjeld Utløp fastrente Rente KLP Banken flytende rente ,95 % KLP Banken 3 års binding ,08 % KLP Banken 10 års binding ,16 % Kommunalbanken flytende rente ,25 % Vurdering: Rentene har vært lave over lang tid, og det er forventet at dette vil fortsette videre i lang tid. Pengemarkedsfond har gitt og gir fortsatt noe bedre avkastning enn bank selv om det for tiden er snakk om små marginer. Plassering i pengemarkedsfond sørger for at risikoen er fordelt på flere institusjoner, og at risiko for tap er minimal. Aksjemarkedet forventes å gi en stabilt god avkastning videre i året. Side 12 av 23

13 Sak 47/14 TERTIALRAPPORT REGNSKAP 2.TERTIAL Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 14/341 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/14 Kommunestyret Innstilling: Regnskapsrapporten tas til orientering. Vedlegg: 1. Økonomisk oversikt drift (Hovedoversikt) 2. Status pr. rammeområde 3. Status pr. resultatområde Saksopplysninger: I økonomireglementet er det vedtatt at det skal være tertialvis regnskapsrapportering til politisk nivå, det vil si pr og Møteplanen innværende år gjør at det først er mulig å rapportere 2.tertial i kommunestyret først i møte Dette blir meningsløst, og saken bygger derfor på regnskapsdata pr Overordna forhold. Fra ble satsen for arbeidsgiveravgift satt ned fra 14,2 % til 10,6 %. Fra tidligere år er kommunen kompensert for at arbeidsgiveravgiften ble satt opp, med ekstra tildeling av skjønnsmidler med 2,1 mill kr. Som følge av endringen er beløpet justert ned med 50 % til 1,05 mill kr. Driftsbudsjettet for avdelingene er ikke justert for endringen, og det ligger således en reserve her. Kommunenes skatteinntekter er forventet å bli 0,9 mrd. kr. lavere enn forutsatt i revidert statsbudsjett. Dette medfører at Agdenes kommune som skattesvak kommune, vil få redusert inntektsutjevning inneværende år. Så langt har kommunen en vekst i skatteinntekter med 3,1 % i forhold til 2013, mens det i budsjettet er forutsatt en svak nedgang. Pr har kommunen mottatt 5,9 mill. kr. i inntektsutjevning noe som utgjør 55 % av budsjettert beløp. Avkastningen i pengemarkedet er fortsatt lav men inntektene ligger 1,5 mill foran årets budsjett. Side 13 av 23

14 Sak 47/14 Rammeområde Politisk styring. Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. 11 Ledergruppen Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. 12 Rådmannens stab Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. Rammeområde Grunnskole Noe merforbruk på fast lønn lærere på grunn av endringer i gjesteelever. Beløpet (kr inkludert sosiale utgifter) dekkes ved tilsvarende økning av refusjon for gjesteelever. For øvrig følger regnskapet forutsetningene i budsjettet. 22 Barnehage Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. 23 Kultur, idrett og ungdomsarbeid Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. 24 Sykehjemmet Merutgifter til bruk av ekstrahjelp og overtid i tilknytning til krevende pasienter og noe mer belegg enn budsjettert. I tillegg er det merutgifter til korttidsfravær, medisinske forbruksvarer og betaling for utskrivningsklare pasienter. Samlet er merforbruket på kr mens merinntekter er kr Økonomisk er status bedre enn tidligere år. Situasjonen er under kontroll da merforbruk dekkes ved kompensasjon for sykepenger i arbeidsgiverperioden samt lønnsoppgjør. 25 Åpen omsorg Hjemmetjenester Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. Tjenesten for funksjonshemma har store avvik i forhold til vedtatt budsjett. Vikarutgifter med fradrag av syke- og fødselspenger ligger kr over budsjett. Overtid og ekstrahjelp har et merforbruk på til sammen kr Leie av vikarer for å dekke opp korttidsfravær utgjør kr Side 14 av 23

15 Sak 47/14 Det har i første halvår vært en meget krevende situasjon for tjenesten fordi det har vært vanskelig å få besatt tilstrekkelig antall stillinger. Dette har medført mye leie av ekstrahjelp og bruk av overtid for å sikre forsvarlig bemanning. Stort arbeidspress har igjen ført til økt korttidsfravær som gir økte utgifter. Det har vært arbeidet hardt for å bedre situasjonen, og det har nå lyktes å få besatt alle stillinger. Fravær og bruk av ekstraressurser er betydelig redusert og det er kontroll på hverdagen. Av det samlede merforbruket på 1,7 mill. kr. vil ca 1 mill. bli dekt ved overføring fra lønnsreserven til sykepenger og merutgifter som følge av lønnsoppgjøret. Rådmannen vil finne dekning for resterende ved senere budsjettjustering. 26 Barnevern og sosiale tjenester Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. 27 Helsetjenester Helsestasjon/jordmortjeneste Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. Legetjenesten - Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. Fysio- og ergoterapi Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. Psykisk helsevern merutgift på grunnet midlertidig avtale om Brukerstyrt Personlig assistent. Det skal gjøres funksjonsvurdering for avklaring om videre tiltak. Budsjettjustering tas når dette er klart. Rammeområde Næring og drift Merinntekt på gebyr for funksjonene byggesak, kart og oppmåling. 31 Brannvern Merforbruk kr , hovedsakelig på lønn, på grunn av forsterket beredskap i forbindelse med snøfattig vinter som resulterte i stor brannfare. 32 Bygg og eiendom Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. 33 Vannforsyning, avløp og renovasjon Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. Side 15 av 23

16 Sak 47/14 34 Samferdsel Mindreutgifter snøbrøyting på grunn av en snøfattig vinter. Havari/reparasjon hurtigbåtkai med kr I tillegg påløp utgifter til midlertidig kai. Samlet sett innebærer midlertidig kai en utgift på kr. Havariet er i ettertid finansiert med regnskapsoverskuddet. Utgiftsdekning midlertidig kai vurderes i sammenheng med finansieringen av ny kai. Rammeområde 4. Skatteinntektene har økt med 4 % i forhold til samme tid i fjor, mens det i budsjettet ikke er lagt inn økning. For øvrig er status for rammeområdet i samsvar med budsjett. Vurdering: Samlet sett er utvikling stort sett i overensstemmelse med forutsetningene i budsjettet. Det er imidlertid spesiell grunn til å følge opp Tjenesten for funksjonshemma og Brukerstyrt personlig assistent tett i tiden framover. Investeringsregnskapet. De 2 store investeringsprosjektene sentralidrettsanlegg med kunstgress og høydebasseng på vannverkene er ferdigstilt, og begge holder seg godt innenfor vedtatt budsjettramme. Øvrige investeringsprosjekter utvikler seg i samsvar med vedtatt budsjett. Vurdering: Selv om det er til dels store overskridelser, mener rådmannen at det fortsatt er god kontroll på den økonomiske situasjonen. Side 16 av 23

17 Sak 48/14 KOMMUNEREFORMEN - OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/322 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret Innstilling: 1. Agdenes kommune deltar i arbeidet med kommunereformen i tråd med Prosjektplan for gjennomføring av kommunereformen i Sør-Trøndelag Som styringsgruppe oppnevnes formannskapet utvidet med representasjon fra alle partier i kommunestyret representanter fra de tillitsvalgte inviteres til å inngå i styringsgruppen. 4. Rådmannen oppnevnes som prosjektleder, - nødvendige administrative ressurser omdisponeres i gjennomføringen av kommunereformarbeidet. 5. Kommunereformen settes opp som eget tema på hvert møte i formannskap og kommunestyre framover. Vedlegg: 1. Delrapport fra Ekspertutvalget - Kriterier for god kommunestruktur (dat. mars 2014). 2. Kommunereformen Gjennomføringen av reformen og lokale prosesser, e-post dat fra Fylkesmannen med vedlegg: Prosjektplan for gjennomføring av kommunereformen i Sør-Trøndelag Presentasjon Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014 Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser 4. Brev dat fra Fylkesmannen; Kommunereformen opplegg for arbeidet i Sør-Trøndelag Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Regjeringen presenterte kommunereformen 14. mai 2014 i kommuneproposisjonen Kommunal- og forvaltningskomiteen la videre den 12. juni fram sin innstilling (Innst. 300 S ( )) om kommuneproposisjonen Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av kommunereform i perioden Fylkesmannen har fått i oppdrag å være tilrettelegger og koordinator for prosessene, og Kommunenes Sentralforbund (KS) er forutsatt trukket inn og gitt en viktig rolle i gjennomføringen av prosessen. Side 17 av 23

18 Sak 48/14 Mål med reformen Et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til at det er behov for at det skjer endringer i kommunestrukturen. Reformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Følgende overordnete mål er fastsatt for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Overordnede rammer Fra et nasjonalt perspektiv består kommunereformen av fire deler: a) Oppgaver: Det ses på mulighetene for desentralisering av oppgaver fra fylkeskommunen, fra regional statsforvaltning og interkommunale oppgaver. b) Struktur: Det er både kommune- og fylkesinndelingen som er til diskusjon, men også inndelingen av statsforvaltningen. c) Styring: Det ses både på modeller / regelverk for intern organisering / styring av kommuner, det ses på lovregulering av oppgaver til fylkeskommuner / staten / hovedstaden, det ses på prinsippene for statlig styring av kommunene og det ses på rammene for styring av kommunal forvaltning (kommunelov, særlover). d) Finansiering: Det blir sett på finansiering av kommunene, inntektssystemet skal gjennomgås i 2017 og det er lagt inn flere virkemidler for omstilling / kompensasjon i selve reformgjennomføringen. De overordnede rammer vil til sammen danne rammene for prosjektet i Sør-Trøndelag. I tillegg har Fylkesmannen formidlet at følgende forhold er viktige for prosessene i fylket: - Krav til tidsplan er fastlagt i Stortingets vedtak. - Økonomiske virkemidler er fastlagt fra Regjeringen. - Fylkesmannen og KS skal samarbeide om opplegget for regionale prosesser. - Regionalt må Fylkesmannen og KS sette inn nødvendige ressurser i form av økonomi og personressurser. - Det skal leggs til rette for prosesser på tvers av fylkesgrenser der det er ønske om det. - Det er ikke ønskelig å gjennomføre tradisjonelle sammenslåingsutredninger. Regjeringen vil tilrettelegge standardiserte faktaoppsett som kommunene kan bruke, og vil ellers tilby også andre verktøy (prosessveileder, spørreskjema) til bruk for å oppnå gode prosesser. Fylkesmennene skal kunne vurdere å støtte utredning av særskilte problemstillinger i et fylke. Andre viktige prinsipper som ligger til grunn for kommunalreformen: - Videreutvikling av generalistkommunesystem med like grunnoppgaver til alle kommuner. Dersom resultatet av lokale strukturprosesser blir en svært heterogen kommunestruktur med kommuner av svært varierende størrelse, er det sagt at spørsmålet om pålagt interkommunalt samarbeid og oppgavedifferensiering hvor de største kommunene kan få nye oppgaver blir aktualisert. - Det er ønskelig med sterkere og mer geografisk funksjonelle generalistkommuner både i distriktet og rundt storbyene. - Lange avstander og ønske om nærhet kan sikres gjennom lokalstyrer, kommunedelsorganisering, lokale servicekontor og andre interne organisasjonsløsninger. - For å finne gode løsninger må det bl.a. tas hensyn til spredt bosettingsmønster, Side 18 av 23

19 Sak 48/14 reiseavstander og etablerte identitetsområder. Kunnskapsgrunnlag og kriterier Det er ikke mulig å utrede seg fram til et «rett» svar på kommunereformen. Det er imidlertid nødvendig å ha et kunnskapsgrunnlag både for å se utfordringsbildet/behovet for reform, kunne vurdere ulike alternativer for sammenslåing og se konsekvenser/muligheter av dette. Et sentralt utgangspunkt for hva man trenger kunnskaper om og hvordan situasjonen i dag og framover konkret skal vurderes i ulike kommuner, er Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur. En av Ekspertutvalgets konklusjoner er at allerede innenfor dagens oppgaver er kommunestrukturen uhensiktsmessig. Kriteriene er viktige for å kunne analysere/vurdere krav til robusthet i befolkningsgrunnlag, kompetanse og kapasitet, og hva som skal til for at en kommune ivaretar sine roller/oppgaveløsning (kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver). Ekspertutvalget har anbefalt ti kriterier rettet mot kommunen og to kriterier rettet mot staten. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Side 19 av 23

20 Sak 48/14 Tidsplan Statsråd Sanner sier i sitt invitasjonsbrev til kommunene at alle kommuner med Stortingsvedtaket har fått et utredningsansvar som må følges opp. Fylkesmennene har fått et særskilt oppfølgings- og samordningsansvar i sine fylker. KS er invitert inn i prosessen. Tidsplanen legger opp til to spor; Ett der kommuner allerede nå har kommet langt i sine drøftinger. Vedtak om sammenslåing kan her skje høsten 2015/ våren Selve sammenslåingen kan da skje våren Det andre sporet (det mest realistiske); Vedtak i kommunestyrene om sammenslåing våren 2016, proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017, valg av kommunestyre i ny kommune høsten 2019 og sammenslåing fra 1. januar Fra februar 2015 legger Fylkesmannens faser opp til avgrensede konsekvensanalyser og utredninger for de kommuner som har tatt et retningsvalg i februar En hake ved prosessen, er at det enda ikke foreligger noen oversikt over hvilke oppgaver som kommer til kommunene. Reformen hviler på at større oppgaver vil bli gitt til større kommuner. Det er blant annet sagt at storbyene kan få Oslo-status. Nye oppgaver til kommunene legges fram som Stortingsmelding våren Dette kan føre til at enkelte kommuner velger og «ligge på været» å vente. Det er en kjensgjerning at ikke alle kommuner ønsker reformen velkommen. Det såkalte «Ekspertutvalget» som har gjort en del utredninger for Regjeringen, kommer med sin andre delrapport rundt 1. desember i år. Det er varslet at det der kommer forslag til oppgaver. Side 20 av 23

21 Sak 48/14 Disse milepælene danner rammene for prosessene i Sør-Trøndelag. Inndelt i faser blir prosessen slik: Faser i kommunestrukturprosessen Hovedinnhold 1. Oppstartfase fram til 1. september Avklaring av reformens innhold og verktøy. Oppdragsbrev fra Regjeringen - Etablering av prosjektorganisasjon i fylket, dialog med KS og nabofylker. - Oppstartskonferanse med ordførere og rådmenn med forankring av prosjektplan og milepæler. 2. Dialogfase fra september 2014 til februar Avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner 3. Utrednings- og utviklingsfase to spor - Gjennomføring av avgrensa konsekvensanalyser/utredninger (utfra nasjonale mål og kriterier). - Forberedelse av sammenslåing 4. Beslutningsfase i kommunene 2015/vår To spor; a) kommuner som vil vedta sammenslåing innen høsten 2015 og b) kommuner som vil fatte vedtak våren I Sør-Trøndelag er fase 1. Oppstartfase, gjennomført ved møte mellom Fylkesmann, Statsråd Sanner og kommunene representert ved ordførere, opposisjonsledere og rådmenn ( ). Kommunestruktur var også tema på Fylkesmannens dialogkonferanse den 9. og 10. september Fylkesmannen oppfordrer kommunene til dialog og samarbeid med nabokommunene i denne prosessen. De store/større kommunene er gitt en særskilt oppfordring om å ta et ansvar i disse prosessene. Den deltok ordfører og rådmann i møte initiert av Orkdal kommune. Formålet med dette møtet var fra Orkdals side å invitere de nærmeste naboene til en uformell drøfting om hva kommunereformen vil bety for kommunene. Meldal, Snillfjord, Agdenes, Skaun og Orkdal har samarbeid på mange områder i dag, og det er naturlig at drøftingene starter med disse kommunene slik at en kan informere hverandre om hvordan vi ser for oss prosessen videre. Organisering og roller Side 21 av 23