Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2010. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning"

Transkript

1 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2010 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

2 Innhold 1. INNLEDNING Datagrunnlag Kategorisering av alkoholholdig drikk 4 2. KOMMUNALE SALGSBEVILLINGER Ulike typer salgssteder Vinmonopol 8 3. KOMMUNALE SKJENKEBEVILLINGER Antall skjenkebevillinger Ulike typer av skjenkebevillinger REGULATORISKE FORHOLD Kommuner uten salgs og skjenkebevillinger Tak på antall salgs og skjenkebevillinger Salgs og skjenketider Vilkår knyttet til salgs og skjenkebevillinger Avslag på søknader om salgs og skjenkebevilling KONTROLL Gjennomføring av kontrollen Antall kontroller Avdekkede overtredelser Inndragninger KOMMUNALE HANDLINGSPLANER OPPSUMMERING 23 2

3 1. Innledning I følge alkoholloven kan drikke med over 2,5 % alkohol bare selges og skjenkes av en som har fått tildelt særskilt bevilling. I hovedsak har kommunene beslutningsmyndigheten for slike bevillinger. Den enkelte kommune tildeler bevillinger og regulerer dem ut fra alkohollovens rammer. Samtidig er det kommunenes ansvar å føre kontroll med at bevillingene drives i henhold til lov og forskrift. Denne rapporten handler om hvordan kommunene forvalter denne oppgaven. Undersøkelsen som rapporten bygger på har fått navnet Kommunenes forvaltning av alkoholloven, og har vært gjennomført hvert år siden Resultatene er presentert i de årlige statistikkpublikasjonene, Kommunenes rusmiddelarbeid, i 1996 og 1997, og i Kommunenes forvaltning av alkoholloven i 1998, 1999 og Fra 2001 er data presentert som nettrapport på SIRUS sin hjemmeside. Opplysningene som samles inn har også blitt brukt i andre publikasjoner. Det ble i 2002 utarbeidet en større rapport basert på data fra perioden , supplert med kvalitative intervjuer med ansatte i kommunene: Bevillingssystemet som alkoholpolitisk virkemiddel. En evaluering av endringene i alkoholloven i 1997 (Hauge og Lohiniva 2002). Formålet var å finne ut i hvilken grad endringene hadde forandret bevillingspraksis i kommunene. Kort skissert var hovedkonklusjonen at de målbare endringene i bevillingspraksis var beskjedne etter lovendringene. I 2008 var kommunenes alkoholpolitikk spesialtema i den årlige publikasjonen Rusmidler i Norge. Artikkelen var i hovedsak basert på data fra den årlige kartleggingen av kommunenes forvaltning av alkoholloven. De fleste tabellene er gjengitt i selve rapporten, mens enkelte er lagt ut med navn og med en link som tar deg til en fullstendig tabelloversikt. I tillegg er det på nettsiden lagt ut et dokument med noen få oversikter på kommunenivå. 1.1 Datagrunnlag Opplysningene er samlet inn ved hjelp av et spørreskjema hvor kommunene blir bedt om å angi situasjonen ved utgangen av foregående år. Denne rapporten viser dermed hvordan kommunene forvaltet alkoholloven i De fleste spørsmålene har vært de samme siden 1989, noe som gir mulighet til å sammenligne resultatene over tid. Samtidig har enkelte spørsmål kommet til. Særlig ble en del spørsmål lagt til etter lovendringene i I årets spørreskjema forandret vi spørsmålene om salgs og skjenketider, og som følge av det kan vi denne gangen presentere en mer detaljert oversikt. Svarprosenten har hvert år ligget på mellom 93 og 99. I år var det 24 av 430 kommuner som ikke svarte, noe som gir en svarprosent på 94. For kommuner som ikke har svart, har vi valgt å bruke noen av opplysningene som ble oppgitt sist de svarte 1. For de fleste vil det denne gangen være data fra 2008, men for noen er det brukt data fra Stort sett dreier det seg om mindre kommuner hvor det ikke er grunn til å tro at det har skjedd store endringer fra et år til et annet. Likevel innebærer dette at det er en viss upålitelighet i presentasjonene. I tillegg må det bemerkes at vi vet lite om hvilken rolle respondenten i kommunen har med hensyn til forvaltningen av alkoholloven, og hvor mye tid og energi som brukes på å frambringe mest mulig korrekte svar. En følge av det er at det på generelt grunnlag er knyttet noe usikkerhet til 1 I årets rapport gjelder dette bare opplysningene om antall salgs og skjenkebevillinger. 3

4 opplysningene vi mottar fra kommunene, og at variasjoner fra et år til et annet derfor må leses med denne usikkerheten i tankene. 1.2 Kategorisering av alkoholholdig drikk I 2005 ble det gjort en rekke endringer i alkoholloven som blant annet innebar en ny inndeling av alkoholholdig drikk. Inntil da ble alkoholholdige drikkevarer gruppert etter hvorvidt de betegnes som øl, vin eller brennevin. Fra 2005 er drikkevarene inndelt i tre grupper etter alkoholstyrke: Ny kategorisering Gruppe 1 (all drikk over 2.5 til og med 4.7 volumprosent alkohol) Gruppe 2 (all drikk over 4.7 til og med 22 volumprosent alkohol) Gruppe 3 (all drikk mellom 22 og 60 volumprosent alkohol) Tidligere kategorisering Øl Sterkt øl, vin, brennevin under 22 volumprosent Brennevin De kommunale salgsbevillingene gir bare anledning til å selge alkoholholdig drikk gruppe 1, da det bare er Vinmonopolet som kan selge drikkevarer i gruppe 2 og 3. Det er imidlertid den enkelte kommune som behandler søknader fra Vinmonopolet om etablering av utsalgssted. De kommunale skjenkebevillingene gis med anledning til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1, gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig drikk. I denne rapporten brukes i hovedsak de overnevnte kategoriene når det henvises til ulike typer av alkoholholdig drikk. 4

5 2. Kommunale salgsbevillinger Alkohollovens 1 4 definerer salg som overdragelse av alkoholholdig drikk til forbrukere for drikking utenfor salgsstedet. Den enkelte kommune bestemmer hvem som skal få bevilling til å selge, og kan også bestemme hvordan salget skal foregå, for eksempel i dagligvarebutikk eller ølmonopol. Som nevnt er det også kommunen som behandler søknader fra Vinmonopolet. Slik spiller kommunen også en sentral rolle med hensyn til å regulere tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3. I følge alkohollovens 3 1 er det imidlertid ikke tillatt å åpne for vinmonopolutsalg uten at det også gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1. Tabell 1 viser utviklingen av antall salgssteder for alkohol i Norge fra Kategorien vin viser til en ordning hvor kommuner med over et visst antall innbyggere som tidligere ikke fikk lov til å selge brennevin, etablerte vinmonopol som bare hadde lov til å selge vin. Den ordningen opphørte i praksis i Kategorien all slags øl innbefatter sterkøl (over 4,7 % alkohol), som fra 1993 bare ble tillatt å selge på Vinmonopolet. Tabell 1 Antall salgssteder for alkohol fordelt på bevillingskombinasjon, År Vinmonopolutsalg Vin Alt slags øl Alkoholholdig Totalt drikk gruppe Note: Salgssteder for kun lettøl er ikke tatt med. Fra 1. mars 1993 ble sterkøl bare tillatt solgt fra AS Vinmonopolet. Kilder: Statistisk sentralbyrå, AS Vinmonopolet og Statens institutt for rusmiddelforskning Med unntak av en liten økning i 2009, har det totale antall salgssteder for alkohol sunket gradvis de siste 20 årene. Antallet vinmonopolutsalg har økt, men antallet salgssteder for alkoholholdig drikk gruppe 1 har sunket såpass at det totale antallet er redusert med rundt 15 %. Reduksjonen kan imidlertid ikke tilskrives en mer restriktiv praksis i det kommunale bevillingssystemet, men skyldes i all hovedsak en nedgang i antall dagligvarebutikker. 5

6 Tabell 2 Antall salgssteder for alkoholholdig drikk gruppe 1, fordelt på fylke Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Tabell 2 viser at samtidig som det totale antall salgssteder for alkoholgruppe 1 har gått ned de siste 10 årene, har antallet steget i enkelte fylker. Fra 2008 til 2009 ble antallet redusert i de fleste fylker, men en økning i noen av fylkene, bl.a. Oslo og Oppland, bidro til at det totale antall salgssteder viste en svak økning. Det er likevel så minimalt at det kan dreie seg om unøyaktigheter i rapporteringen. 6

7 2.1 Ulike typer salgssteder Alle kommuner har i dag salg av alkoholholdig drikk gruppe 1, og i de fleste kommuner selges dette i dagligvarebutikk. Kommunene kan imidlertid beslutte at alkohol skal selges gjennom såkalte ølmonopol i privat eller kommunal regi, eller de kan gi bevilling til andre spesialordninger, eksempelvis at et bryggeri kan drive eget utsalg. Tabell 3 Antall salgssteder for alkoholholdig drikk gruppe 1, fordelt på type salgssted og fylke, 2009 Fylke Dagligvarebutikker Kommunalt ølmonopol Privat drevet ølmonopol Privat ølutsalg Andre typer salgssted Totalt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Som tabell 3 viser, går de aller fleste salgsbevillinger, over 97 %, til dagligvarebutikker. Ordningen med ølmonopol, enten kommunalt eller privat drevet, finnes i stadig færre kommuner. I 2009 var det bare Hareid i Møre og Romsdal som hadde kommunalt drevet ølmonopol. Dette blir imidlertid nedlagt 1. des. 2010, noe som innebærer at ordningen med kommunale ølmonopol i praksis blir avviklet i Norge. Førde i Sogn og Fjordane og Fauske i Nordland oppgav at de hadde henholdsvis ett og tre privat drevne ølmonopol. I 2008 var det fire kommuner som hadde en slik ordning. Private ølutsalg viser i de fleste tilfeller til salgssteder som drives av bryggerier. I 2009 oppgav 32 kommuner at de til sammen hadde 43 slike bevillinger. Det er usikkert hvilke ordninger andre typer salgssteder viser til. Noen av de aktuelle kommunene oppgir at det dreier seg om salgssteder knyttet til hytte/campingutleie 7

8 I årets undersøkelse spurte vi for første gang om hvilken instans som hadde myndighet til å tildele salgs og skjenkebevillinger. Når det gjelder salgsbevillinger oppgav 231 at det var kommunestyret, 122 at det var formannskapet og 19 at det var et annet politisk organ. 26 kommuner oppgav rådmannen og 5 at det var et annet forvaltningsorgan. 2.3 Vinmonopol Alkoholholdig drikk med mer enn 4.7 % alkohol kan bare selges av Vinmonopolet, men bevilling gis av kommunene. Tidligere fastsatte departementet hvor mange vinmonopolutsalg det skulle være på landsbasis, men i 2005 opphørte denne ordningen. Fra da av har Vinmonopolet selv avgjort om det skal søkes bevilling i en bestemt kommune. Tabell 4 Antall vinmonopolutsalg fordelt på fylke Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt (total) Kilde: AS Vinmonopolet Som vi ser har antallet vinmonopolutsalg økt i samtlige fylker det siste tiåret. Siden tusenårsskiftet har økningen vært i gjennomsnitt 10,8 utsalg i året. Den første selvbetjente butikken åpnet i 1999, og per 31.des var det bare tre utsalg igjen som solgte over disk. 8

9 3. Kommunale skjenkebevillinger De langt fleste skjenkebevillinger gis av kommunene, men enkelte er også statlige, jf alkohollovens 1 7: Bevilling for salg og skjenking gis av kommunene med mindre det gis statlig bevilling. Statlige bevillinger omfatter bl.a. skjenking på innenlands fly, tog og båt og i Forsvarets befalsmesser. Disse omtales ikke i denne rapporten. 3.1 Antall skjenkebevillinger Med skjenking menes salg for drikking på stedet (alkohollovens 1 4, annet ledd). En skjenkebevilling angir hvilken alkoholholdig drikk som kan serveres. Den kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe 1, alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig drikk (gruppe 1, 2 og 3). Det kan ikke gis bevilling for gruppe 3 uten at det også gis for gruppe 1 og 2. Fra og med 2008 ble kommunene spurt om antall skjenkebevillinger, mens de tidligere ble spurt om antall skjenkesteder. Bakgrunnen for at begrepsbruken ble endret, var en oppfatning om at det ville bli mer nøyaktig. Det er nok noe ulik praksis i ulike kommuner, men vi har informasjon om at enkelte kommuner for eksempel gir en enkelt bevilling til et hotell eller konferansesenter, men hvor det skjenkes alkohol på flere steder/lokaler på det aktuelle hotellet/konferansesenteret. Det motsatte, hvor et skjenkested innehar flere bevillinger, for eksempel én for inneservering og én for uteservering, kan også være tilfelle. Vi vurderte det derfor slik at det er større sjanse for at kommunene har full oversikt over antall bevillinger enn over antall steder hvor det skjenkes alkohol. Nedenfor kommenteres hvordan det kan ha påvirket tallene. For enkelthetens skyld vil begrepet skjenkebevillinger brukes, selv om det tidligere ble spurt om skjenkesteder. I spørsmålet om antall skjenkebevillinger presiseres det at antallet ikke skal innbefatte bevillinger gitt til deltakere i sluttet selskap (alkohollovens 4 2, annet ledd), statlige bevillinger (alkohollovens 5 2 og 5 3), ambulerende bevillinger (alkohollovens 4 5) eller bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en bestemt anledning (alkohollovens 1 6, tredje ledd). 9

10 Tabell 5 Antall skjenkesteder/skjenkebevillinger* for alkohol med kommunal bevilling fordelt på bevillingskombinasjon Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Totalt høyst 60 vol% høyst 22 vol% høyst 4,7 vol% * Fra 2008 ble kommunene bedt om å oppgi antall skjenkebevillinger, mens de tidligere ble spurt om skjenkesteder. Det gjør at tallene for 2008 og senere ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. Note: Skjenkesteder for kun lettøl, korttids og ambulerende bevillinger er ikke tatt med. Statistikken omfatter også skjenkesteder på turist og høyfjellshoteller, som inntil 1997 hadde statlig bevilling Kilder: Statistisk sentralbyrå og Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellen viser noe svingning (rundt 1 %) de siste tre årene, men det er så minimalt at det ikke er grunnlag for å si om det dreier seg om reelle variasjoner eller om det handler om unøyaktigheter i datagrunnlaget. Vi kan likevel si noe om utviklingen over tid. Vi ser at det har vært en kraftig økning av antall skjenkebevillinger de siste tiårene fra i 1980 til i Det representerer nesten en tredobling. Når det gjelder type bevillinger, ser vi en dreining mot at de langt fleste bevillinger gis med anledning til å servere de sterkere alkoholdrikkene. I 1980 ga i underkant av 25 % av bevillingene anledning til å servere brennevin, mens i 2009 gjaldt dette for over 80 %. Andel bevillinger som bare omfatter de svakere alkoholdrikkene i gruppe 1, har i samme periode sunket fra ca 22 % til i underkant av 1 %. På spørsmålet om hvem som har myndighet til å tildele skjenkebevillinger i 2009, oppgav 218 at det var kommunestyret, 122 at det var formannskapet og 20 at det var et annet politisk organ. 20 kommuner oppgav rådmannen mens 37 oppgav et annet forvaltningsorgan. 10

11 Tabell 6 Antall skjenkebevillinger for alkohol med kommunal bevilling fordelt på bevillingskombinasjon og fylke 2009 Fylke Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt høyst 4,7 vol% høyst 22 vol% høyst 60 vol% Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Tabell 6 viser at Oslo har klart flest skjenkebevillinger mens Finmark har færrest. Sett i forhold til befolkningsmengde i de ulike fylkene, har Oslo 14 % av bevillingene og 12 % av befolkningen, mens Finmark har 2,3 % av bevillingene og 1,5 % av befolkningen. 3.2 Ulike typer av skjenkebevillinger Kommunene blir bedt om å oppgi hvorvidt det gis skjenkebevillinger til andre typer steder enn barer, klubber og restauranter. I 2009 oppgav 62 kommuner at de hadde skjenkebevillinger til aldershjem, sykehjem eller eldresenter, 72 kommuner opplyste om at de hadde skjenkebevillinger på ulike typer av transportmidler (eksempelvis båter som arrangerer lokale turer), mens 85 kommuner oppgav at de eksempelvis hadde gitt skjenkebevilling til frisørsalong, bowlinghall, Lavvo og lignende. 11

12 4. Regulatoriske forhold Alkoholloven gir kommunene stor frihet til å regulere salg og skjenking av alkohol. Kommunene fastsetter blant annet hvilke tider det kan selges og skjenkes alkohol, og de kan stille ulike vilkår til utøvelsen av bevillingene. I dette kapittelet ser vi nærmere på hvordan kommunene forvalter slike regulatoriske forhold. 4.1 Kommuner uten salgs og skjenkebevillinger Alkoholloven gir kommunene mulighet til å forme egen alkoholpolitikk. De kan eksempelvis la være å åpne for noen form for omsetning av alkohol, men fra og med 2002 er det ingen hvite kommuner igjen i Norge. Tabell 7 Antall kommuner uten salgs eller skjenkesteder med kommunal bevilling for alkohol Uten Uten Uten Antall salgs skjenke salgs eller År Kommuner Steder Steder skjenkesteder Som vi ser av tabell 7 var det i kommuner hvor det ikke ble omsatt alkohol. Det utgjorde nærmere 20 % av landets kommuner. I 1990 var denne andelen sunket til 12 %, og som nevnt var det i 2002 ingen kommuner uten både salgs og skjenkebevillinger. I 2009 var det tre kommuner som ikke hadde skjenkebevilling. De aktuelle kommunene er Meland, Siljan og Sørreisa. Undersøkelsen gir ikke opplysninger om hvorfor det ikke er skjenkebevillinger i de nevnte kommunene om det skyldes et alkoholpolitisk valg eller om det bunner i at ingen har søkt om skjenkebevilling. 4.2 Tak på antall salgs og skjenkebevillinger Noen kommuner har vedtatt at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg og/eller skjenking (alkohollovens 1 7a, tredje ledd). Tabell 10 viser utviklingen med hensyn til antall kommuner som opererer med et slikt tak har vært fra midten av 90 tallet. 12

13 Tabell 8 Antall kommuner som har satt tak på salgs eller skjenkebevillinger Tak på Tak på salgsbevilling skjenkebevilling Som vi ser av tabell 8 har det, med unntak for enkelte år, vært en gradvis reduksjon av kommuner med tak på antall salgs og skjenkebevillinger. I 2009 var det 17 kommuner som opererte med et slikt tak på antall salgssteder og 27 kommuner når det gjaldt antall skjenkesteder. Det hører med til bildet at noen kommuner kan ha tak på antall bevillinger innenfor bestemte områder, men ikke et generelt tak for hele kommunen. VI har imidlertid ikke oversikt over dette. Tabell 9 Kommuner med tak på antall salgsbevillinger i 2009 Tabell 10 Kommuner med tak på antall skjenkebevillinger i

14 4.3 Salgs og skjenketider Ved endringene av alkoholloven i 1997 ble det innført normaltider og maksimaltider for salg og skjenking av alkohol. Normaltiden for salg er fra kl på hverdager og fra på dager før søndager og helligdager. Maksimaltiden er til henholdsvis kl. 20 og kl. 18. Lovens normaltid for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3, er fra kl alle ukedager, mens maksimaltiden er til kl 03. Normal og maksimaltidene for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 er henholdsvis fra kl og fra kl alle ukedager. Det er ikke anledning til å fastsette skjenketider for gruppe 3 som går utover tidene for gruppe 1 og 2 Dersom en kommune ikke har gjort egne vedtak som går utover normaltiden, skal den gjelde. Kommunen har også mulighet til å differensiere ved å gi bevillinger med ulike salgstider. Kommunene har inntil i år blitt spurt om de opererer med normaltid for salg og skjenking av alkohol, eller om de har innskrenket eller utvidet tidsrommet hvor dette er tillatt. Utviklingen har gått i retning av at flere og flere kommuner har en praksis med utvidet salgs og skjenketid 2. I årets undersøkelse ble det spurt etter hvilken maksimaltid de hadde i kommunen ved utgangen av 2009, altså hvor lenge bevillingshavere hadde anledning til å selge eller skjenke alkohol. Endringen av spørsmålet gjør at tidsserien blir brutt, men på den annen side har vi en mer detaljert oversikt over praksis i kommunene. Tabell 11 Salgstid for alkoholgruppe 1 på hverdager, antall kommuner, 2009 Salg til kl: Antall kommuner 16: : : : : Tabell 12 Salgstid for alkoholgruppe 1 på dager før søndag og helligdager, antall kommuner, 2009 Salg til kl: Antall kommuner 14: : : : : Som vi ser av tabellene er det vanlig å ha utvidet salgstid for alkoholgruppe 1. På hverdager er det i 347 kommuner åpent for salg av øl og rusbrus til lovens maksimaltid, med noen færre på dager før 2 Jmf Kommunenes forvaltning av alkoholloven

15 søndag og helligdager. I en håndfull kommuner stenger salget tidligere enn det loven setter som normaltid. Kommunene blir også spurt om den maksimale salgstiden i kommunen gjelder for samtlige bevillinger, eller om de har differensiert salgstid. I de langt fleste kommunene (378), ble det oppgitt at salgstiden gjaldt for samtlige bevillinger. Når det gjelder tidspunktet for når skjenking av alkohol må stenge, skiller en mellom tider for alkoholgruppe 1 og 2 (øl/ rusbrus og vin) og for alkoholgruppe 3 (brennevin). Noen kommuner velger å ha ulike tider for ukedager og helg, og de ble i denne sammenheng bedt om å oppgi maksimal skjenketid for helg. Tabell 13 Skjenketid for alkoholgruppe 1 og 2, antall kommuner, 2009 Skjenking til kl: Antall kommuner 23: : : : : :00 60 Tabell 14 Skjenketid for alkoholgruppe 3, antall kommuner, 2009 Skjenking til kl: Antall kommuner 23: : : : : : : :00 46 Som vi ser av tabellene er det langt mindre vanlig at kommunene tar i bruk lovens maksimaltid når det gjelder skjenking enn når det gjelder salg av alkohol. 60 kommuner oppgir at det er anledning til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) til kl 03.00, og i 46 av disse kommunene er det også anledning til å servere alkoholholdig drikk gruppe 3 (brennevin) til kl I begge tilfeller er det i rundt halvparten av kommunene differensierte skjenketider, hvor skjenking til kl gjelder for et utvalg bevillinger mens andre må stenge tidligere. Vi har ikke oversikt over hvor mange av de stedene som har anledning til å skjenke til kl 03.00, som faktisk benytter seg av muligheten. 15

16 De fleste kommunene gir anledning til å skjenke lenger enn lovens normaltid. I halvparten av kommunene som svarte på dette spørsmålet (195), er det anledning til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til kl 02.00, mens et noe mindre antall (145) oppgir at det er anledning til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 3 til kl Nesten ingen kommuner har vedtatt at serveringsstedene må avslutte skjenkingen tidligere enn lovens normaltid. Tabell 15 Oversikt over når salg og skjenking av alkohol stenger i de 30 største byene,

17 4.4 Vilkår knyttet til salgs og skjenkebevillinger Alkoholloven 3 2 og 4 3 gir kommunene mulighet til å sette vilkår for salgs og skjenkebevillinger. Det er stor frihet med hensyn til hvilke type vilkår som kan settes. Kravet er at de må være i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler og være begrunnet i alkoholpolitiske hensyn. Det kan både settes generelle vilkår som gjelder alle salgs og/eller skjenkebevillinger i kommunen og individuelle vilkår for hvert enkelt bevillingsvedtak. Tabell 16 Antall og prosent av kommuner som har stilt vilkår for salg og skjenking av alkohol, Salg Skjenking Antall Prosent Antall Prosent Antallet kommuner som har satt vilkår knyttet til salgsbevillinger økte fra 13 i 1998 til 39 i 2006, for deretter å synke til 28 de to siste årene. Vi har ikke opplysninger om dette for Når det gjelder kommuner som stiller vilkår knyttet til skjenkebevillinger, har det vært en markant økning fra 35 kommuner i 1998 til 127 i Det vanligst stilte vilkåret i 2009 var at det skal være ordensvakter på stedet. 70 kommuner oppgav at de stilte dette kravet. 46 kommuner oppgav at de satte som vilkår at stedet måtte ha en bestemt nedre aldersgrense, mens 26 kommuner satte kursing av ansatte som vilkår. 17

18 4.5 Avslag på søknader om salgs og skjenkebevilling Kommunene har mulighet til å avslå en søknad om salgs eller skjenkebevilling med hjemmel i alkohollovens bestemmelser om vandelskrav, eller av skjønnsmessige og alkoholpolitiske hensyn. Tabell 17 Antall kommuner som har avslått søknader om salgs og skjenkebevillinger, Salgsbevilling Skjenkebevilling Antall Prosent Antall Prosent Tabell 17 viser at det i 2001 var en liten andel som avslo søknader om salgsbevilling, og at andelen deretter er ytterligere redusert. I 2009 var det 8 kommuner, i underkant av 2 %, som fattet vedtak om avslag, og det ble totalt avslått 22 søknader. Bildet er noe annerledes når det kommer til avslag på søknader om skjenkebevillinger, hvor det har vært større variasjon fra år til år fra 17 % av kommunene i 2001 til 8 % i 2005, til 15 % i 2008 og 6 % i I 2009 oppgav 27 kommuner at de til sammen hadde avslått 69 søknader. En del av kommunene har også oppgitt grunnen til avslagene. 13 kommuner oppgav manglende oppfyllelse av krav om økonomisk vandel, 23 oppgav klanderverdig forhold i forhold til alkohollovgivningen, 13 kommuner oppgav lokalpolitiske hensyn og 11 kommuner oppgav andre grunner som årsak til avslag. 18

19 5. Kontroll I alkoholloven 1 9 gis kommunene myndighet til å kontrollere kommunale salgs og skjenkebevillinger. Kontrollen reguleres etter forskrift av 8.juni 2005 nr.538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv (fra nå: omsetningsforskrift, kapittel 9). Dette kapittelet handler om hvordan kommunene forvalter ulike forhold ved disse bestemmelsene. 5.1 Gjennomføring av kontrollen Kommunen er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen med salgs og skjenkebevillingene, og den kan utføres av ansatte i kommunen, engasjerte kontrollører eller av privat selskap engasjert av kommunen. Tabell 18 Gjennomføringen av salgs og skjenkekontrollen Salgskontroll Skjenkekontroll Egne Næringsmiddel Privat selskap/ Egne Næringsmiddel Privat selskap/ kontrollører tilsynet vaktselskap kontrollører tilsynet vaktselskap * * *Antall som svarte "Kontrollen ble ordnet på annen måte": I 2008: Salg: 41, skjenking: 37. I 2009 var antallet 36 på begge. Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning Vi ser av tabell 18 at antallet kommuner som ansetter egne kontrollører er redusert, mens antall kommuner som setter ut kontrollen til vaktselskap/privat selskap er fordoblet siden Blant de kommuner som har egne kontrollører, finner vi flere av de største byene, som Oslo, Bergen og Trondheim. I 2009 var rundt 300 av kommunene som oppgav at de brukte et vaktselskap/privat selskap til å utføre kontrollen med bevillingene. Bildet er tilnærmet likt for salg og skjenking, noe som tyder på at det er de samme kontrollørene som utfører både salgs og skjenkekontroll. 19

20 Det er blitt også blitt vanligere at kommuner samarbeider om kontrollen. De kan samarbeide om å engasjere et vaktselskap, eller de kan samarbeide gjennom å bruke egne kontrollører som opererer i alle de aktuelle kommunene. I 2009 oppgav 117 kommuner at de samarbeidet med andre om slik kontroll. 229 kommuner oppgav at de hadde en ordning som sikret at kontrollørene fikk nødvendig opplæring. Av de kommunene som oppgav mer konkret hvem som sørget for opplæringen, rapporterte 158 at det var vaktselskap, 31 kommunal etat, 12 andre kommuner og 27 annet. 5.2 Antall kontroller Alkoholloven pålegger kommunene å kontrollere alle bevillinger minst én gang, samt at det totalt sett skal utføres minimum tre ganger så mange kontroller som det er salgs og skjenkebevillinger. I fjorårets undersøkelse ble kommunene for første gang bedt om å oppgi hvor mange salgs og skjenkekontroller de utførte i løpet av året. Opplysningene vi mottok etterlot imidlertid så mye usikkerhet at det ville være uforsvarlig å gi en tallmessig fremstilling 3. Det samme skjedde til en viss grad i år, men det er mulig å gi en oversikt over de største kommunene. Tabell 19 Antall kontroller og bevillinger i de 10 største byene. Antall salgs og Kommune Antall kontroller skjenkebevillinger Oslo Bergen Trondheim Stavanger Kristiansand Fredrikstad Tromsø Sandnes Drammen Sandefjord Totalt Tabellen viser at det totalt sett ble utført nesten 4 ganger så mange kontroller som det er bevillinger i de 10 største kommunene. På kommunenivå gjennomførte Oslo flest kontroller, både i rent antall og i forhold til antall bevillinger. Der ble det i 2009 utført 4,8 ganger på mange kontroller som det er bevillinger. Fredrikstad og Sandefjord lå noe under dette og gjennomførte henholdsvis 88 og 75 prosent av det antall kontroller som loven pålegger. I tabell 20 er listen utvidet til de 30 største byene. Den viser blant annet at Tønsberg gjennomførte mer enn 11 ganger så mange kontroller som det er bevillinger, noe som plasserer byen på topp når det gjelder antall kontroller i forhold til antall bevillinger. Tabell 20 Antall kontroller og bevillinger i de 30 største byene i Jmf fjorårets rapport, Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold 1. INNLEDNING 3 1.1 Datagrunnlag 3 1.2 Kategorisering av alkoholholdig drikk 4 2. KOMMUNALE SALGSBEVILLINGER

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2011 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold 1. INNLEDNING 3 1.1 Datagrunnlag 3 1.2 Kategorisering av alkoholholdig drikk 4 2. KOMMUNALE SALGSBEVILLINGER

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2012 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold 1. INNLEDNING 3 1.1 Datagrunnlag 3 1.2 Kategorisering av alkoholholdig drikk 4 2. KOMMUNALE SALGSBEVILLINGER

Detaljer

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2014... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2015... 3 Tabell 2 -

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelforskning v/øystein Skjælaaen Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Tlf: 21077132 / 99643461 E-post: oesk@fhi.no Dette

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hege Lauritzen

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hege Lauritzen SIRUS 1 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2006 Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hege Lauritzen 1. Innledning... 2 2. Datagrunnlag... 3 3. Bevilling for detaljsalg... 4 3.1 Antall salgssteder...

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015 Statens institutt for rusmiddelforskning v/øystein Skjælaaen Postboks 565 Sentrum 0105 OSLO Tlf: 406 22 067 E-post: os@sirus.no Dette skjemaet er fylt ut av:

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2017

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2017 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2017 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelforskning v/øystein Skjælaaen Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Tlf: 21077132 / 99643461 E-post: oesk@fhi.no Dette

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 1. Kontaktinformasjon Dette skjemaet er fylt ut av: Navn: : Aud Lyngstad Ramberg Kommune: : Verran Kommunenummer: : 1724 Telefonnummer: : 93017240 E-post: :

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 08.03.2013 Tidspunkt: 09:00 -

Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 08.03.2013 Tidspunkt: 09:00 - Møteinnkalling Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 08.03.2013 Tidspunkt: 09:00 - Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 70710 eller til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 1. Kontaktinformasjon Dette skjemaet er fylt ut av: Navn: : Anne Kristine Fagervokt Kommune: : Ørland Kommunenummer: : 1621 Telefonnummer: : 72514000 E-post:

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2007 Hege Cesilie Lauritzen

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2007 Hege Cesilie Lauritzen Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2007 Hege Cesilie Lauritzen 1. Innledning...2 2. Datagrunnlag...3 3. Kommunale salgsbevillinger...4 3.1 Antall salgssteder...4 3.2 Ølmonopol...6 3.3 Vinmonopol...8

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2008

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2008 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2008 Hege Cesilie Lauritzen 1. Innledning... 2 2. Datagrunnlag... 3 3. Kommunale salgsbevillinger... 4 3.1 Antall salgssteder... 4 3.2 Ølmonopol... 8 3.3 Vinmonopol...

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015 1. Kontaktinformasjon Dette skjemaet er fylt ut av: Navn: : Solfrid Lund Kommune: : Bjugn kommune Kommunenummer: : 1627 Telefonnummer: : 72519514 E-post: : solfrid.lund@bjugn.kommune.no

Detaljer

.\ 3fl rmo r t 6~ u.. á) ofmfví -L<om~m~M AL.

.\ 3fl rmo r t 6~ u.. á) ofmfví -L<om~m~M AL. os@>;m,s.n\0 IL]/Wet Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 Statens institutt for rusmiddelforskning v/øystein Skjælaaen Postboks 565 Sentrum 0105 OSLO Tlf: 406 22 067 E-post: os@sirus.no Dette skjemaet

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 1. Kontaktinformasjon Dette skjemaet er fylt ut av: Navn: : Solfrid Lund Kommune: : Bjugn Kommunenummer: : 1627 Telefonnummer: : 99584674 E-post: : solfrid.lund@bjugn.kommune.no

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2020 1 1 Innhold 2 FORMÅL:... 3 2.1 Definisjoner:... 3 3 GENERELLE BESTEMMELSER... 4 3.1 Bevillingsperiode:... 4 3.2 Begrensning med hensyn til antall bevillinger....

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17 Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2024 Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet 1 INNLEDNING... 2 2 MÅLSETTING... 2 3 RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSPOLITIKKEN I FET

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 3 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 4. Salgsbevilling... 4 5. Ansvar og myndighet...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune 2016-2020 Innhold: 1. Generelt 2. Skjenkebevilling 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol 4. Salgsbevilling 5. Ansvar og myndighet 6. Andre forhold

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune 2016-2020 Vedtatt av Hol kommunestyre i møte 30.november 2016 sak nr. 98/16 Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune 2016-2020 1. Generelt 1.1. Retningslinjene

Detaljer

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Bakgrunn. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen angir de alkoholpolitiske hovedmål og delmål

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer RANDABERG KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 2016-2020 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 22.06.2016 RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retningslinjer 2016-2020 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden 01.03.08 30.06.12. Kap. 1 Alminnelige bestemmelser. 1. 1. Alkoholpolitiske retningslinjer inngår som en del av Kongsvinger kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alle innbyggere i Rissa kommune skal få tilbud tilpasset egne forutsetninger og behov. Kommuneplanen 2007 2019 MÅL for kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2010 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 Antall salgssteder for alkohol fordelt på bevillingskombinasjon,1980 2009...

Detaljer

Gjelder for perioden

Gjelder for perioden Gjelder for perioden 2016-2020 Vedtatt av kommunestyret den.. (arkivsak.) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2016 til 2020. De

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

Saksområdet bevillinger - alkoholloven - serveringsloven

Saksområdet bevillinger - alkoholloven - serveringsloven Saksområdet bevillinger - alkoholloven - serveringsloven Temaer Formål Noen sentrale bestemmelser Lovendringer Handlingsrom for utforming av alkoholpolitikken 2016-2020 Alkohollovens og serveringslovens

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 27.04.2016 sak 20/16 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2016-2020 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE 01.07.16-30.9.20 1.MÅLSETTING Målsettingen med disse retningslinjene er i størst mulig grad å redusere fysiske, psykiske og sosiale helseskader,

Detaljer

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt NORE OG UVDAL KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2014 2018. De enkelte søknader om salgs-

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16.

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16. Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 01.07.12 30.06.16. 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kap. 2 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer ROAN KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Roan kommune 2015-2016 Behandlet i HSOK 07.05.2015, sak 10/15 Vedtatt i Roan kommunestyre 28.05.2015, sak 37/15 1. Innledning Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk

Detaljer

Høring om endringer i alkoholregelverket Vedlegg 2

Høring om endringer i alkoholregelverket Vedlegg 2 Høring om endringer i alkoholregelverket Vedlegg 2 Kapittel 5. Kunnskapsprøve 5-1. Styrer og stedfortreder og kontrollør må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den.

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/ Nore og Uvdal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i K-sak 21/16 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 2 2.8 Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 3. Salgsbevilling...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nord-Odal kommune i perioden 01.07.2012 til 30.06.2016 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 1.3 Bevillingsperiode 1.4 Krav til styrer og stedfortreder

Detaljer

Kommunale retningslinjer for salg- og skjenkebevillinger av alkoholholdig drikke

Kommunale retningslinjer for salg- og skjenkebevillinger av alkoholholdig drikke Sokndal kommune Sentraladministrasjonen ARKIVSAK 11/1149 Kommunale retningslinjer for salg- og skjenkebevillinger av alkoholholdig drikke 2016-2020 Hjemmel: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv.

Detaljer

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VESTBY KOMMUNE Innledning Vestby kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er utformet på grunnlag av gjeldende lover og forskrifter og gir de alkoholpolitiske føringer

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 18.06.15 30.06.16. Redigerte retningslinjer vedtatt i kommunestyret 18.06.15 sak 051/15 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2012 2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling for skjenking av øl,

Detaljer

Måsøy kommune har som målsetting å redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholvarer.

Måsøy kommune har som målsetting å redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholvarer. ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MÅSØY KOMMUNE FOR PERIODEN 2016-2020 Vedtatt av kommunestyret 03.03.16 sak 1/16 Revidert av kommunestyret 08.12.16 sak 67/16 Utarbeidet med hjemmel i alkoholloven av 2.06.1989

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Med retningslinjer for Meløy kommunes bevillingspolitikk Vedtatt av kommunestyret 31. mars 2016 i sak 19/16 Innhold 1. Planområde... 3 2. Målsetting... 3 3. Bevillingsperiode...

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE 2016-2020 I henhold til alkohollovens 1-7d Kommunestyrets vedtak i sak 94/16 15.12.2016 Handlingsplanen revideres ved behov og senest innen 01.04.2020 1

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE. SORTLAND KOMMUNE «Soa_Navn» BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret: 14. juni 2012 (sak 18/12 )

SORTLAND KOMMUNE. SORTLAND KOMMUNE «Soa_Navn» BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret: 14. juni 2012 (sak 18/12 ) SORTLAND KOMMUNE «Soa_Navn» Dato: «Sdo_DokDato» Sbh.: «Sbr_Navn» Direkte tlf.: «Sbr_Tlf» Ref.: «Sdo_DokID» Dok.nr: «Sdo_DokNr» SORTLAND KOMMUNE BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER 2012-2016 Vedtatt av

Detaljer

Alkoholpolitiske Retningslinjer

Alkoholpolitiske Retningslinjer Holmestrand kommune Alkoholpolitiske Retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 13.6.2018 Behandling: Formannskapet, kommunestyret Behandling: Utvalget for oppvekst og omsorg Bystyr Side 1 av 9 Side 2 av

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2018-2020 Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan 24.01.2018 Innhold Mål og delmål... 3 Hovedmål... 3 Delmål... 3 Fakta... 3 Kriterier for tildeling av salgs- og skjenkebevilling...

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Lunner kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. Lunner kommune Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2016 2020 Side 2 Innhold Alkoholpolitiske retningslinjer... 1 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling

Detaljer

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vår ref. 08/651-6682/08 MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR 2012 2016 MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vedtatt av kommunestyret 21.juni 2012 under sak nr. 62/12 Postadresse

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020 Tvedestrand kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020 1. Innledning I henhold til alkoholloven plikter alle kommuner å utarbeide en handlingsplan. Dette dokumentet

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. desember 2018 kl. 13.15 PDF-versjon 9. januar 2019 04.12.2018 nr. 1802 Forskrift

Detaljer

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret 08.12.16 Kap 1. Generelle bestemmelser 1 Bevillingsreglementet til Bø kommune skal bidra til å oppfylle alkohollovens formål om å begrense

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12.

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Innhold FORSKRIFT... 3 1. Salgssteder... 3 2. Serveringssteder... 3 2.1 Skjenketider... 3 2.2. Åpnings/lukningstider...

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Behandlet i kommunestyret 18.06.08 med tillegg vedtatt i kommunestyret 17.09.08. Revidert i kommunestyret den 27.10.10. FORSKRIFT SALGS- OG SKJENKETIDER

Detaljer

1. JULI 2012-30. JUNI 2016

1. JULI 2012-30. JUNI 2016 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 1. JULI 2012-30. JUNI 2016 Vedtatt av kommunestyret i møte 6. mars 2012 sak 15/12 Endret av kommunestyret i møte 18. juni 2013 sak 51/13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELLE BESTEMMELSER.....

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling Nord-Aurdal kommune Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling 1 Alkoholpolitisk handlingsplan for Nord-Aurdal kommune Formål I henhold

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Kommunestyrets vedtak (Ksak 031/17) 25.04.2017 Innholdsfortegnelse... 1 MÅLSETTINGER:... 3 GENERELLE RETNINGSLINJER:... 4 Delegasjon:... 4 Bevillingsgebyr:... 5

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven. Skiptvet kommune

Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven. Skiptvet kommune Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven Skiptvet kommune 2016 2019 Vedtatt av kommunestyret xxxxx i sak xxx kjell/rådmann/alkoholloven/retningslinjer for bevillinger 1 Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms Innhold: Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. 1. Forskriften regulerer 2. Åpningstider

Detaljer

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol:

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol: 1. Kommunal forskrift for Enebakk kommune om åpningstider og salgs og skjenketider for alkoholholdig drikk Forskriften er vedtatt av kommunestyret 05.12.2016, sak nr 111/16. 1.1. Tid for salg/utlevering

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Vedtatt i Tromsø kommunestyre 31. mars 2004 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak

Detaljer

4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer.

4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer. 4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer. 4.0.a. Målsetting for perioden 2012 2016 og forslag til ny målsetting for 2016 2020. Endringene

Detaljer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune utkast Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider for

Detaljer

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016 Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer 2018

Alkoholpolitiske retningslinjer 2018 Alkoholpolitiske retningslinjer 2018 Innhold 1. Bevillingspolitikken... 2 Kommunale vilkår for bevilling... 2 Alkoholfrie soner... 2 Aldersgrenser... 3 Bevillinger... 3 Definisjoner... 3 Salgsbevillinger...

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE 2016-2020 Kommunestyrets vedtak av 21.06.16 INNHOLDSFORTEGNELSE Målsetninger 3 Generelle retningslinjer 4 Bevillingsgebyrer 5 Definisjoner 5 Kontroll av salgs- og skjenkesteder

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2020 2 Innledning Kommunen er gjennom alkoholloven 1-7d pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen vedtas av kommunestyret i begynnelsen av hver valgperiode

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2008 2012 Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2008 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer

Retningslinjer for Salgs- og skjenkebevillinger

Retningslinjer for Salgs- og skjenkebevillinger Retningslinjer for Salgs- og skjenkebevillinger 2016-2020 Rauma kommune Vedtatt av Rauma kommunestyre den 08.03.16 i sak 25/16 1 Generelle bestemmelser: 1.1 Retningslinjer for Rauma kommunes alkoholpolitikk

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rakkestad kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rakkestad kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Rakkestad kommune 2016-2020 Saksnr. 15/2389 Journalnr. 17297/15 Arkiv U60 Dato: 01.03.2016 FORSLAG 1 2 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rakkestad kommune 2016-2020

Detaljer

Rusmidler i Norge 2008

Rusmidler i Norge 2008 Statistikk Rusmidler i Norge 2008 Alcohol and Drugs in Norway Alkoholpolitikk i kommunene Alcohol Policy in the Municipalities Redaktør (Editor): Anders Bryhni Redaksjonsutvalg (Editorial group): Anne

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune 2016 2020 Vedtatt i kommunestyret 20.06.2016. 1 Innhold 1. Målsettingen for kommunens alkoholpolitikk... 3 1.1 Hensikten med alkoholpolitiske retningslinjer:...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger

Detaljer

Forslag til endring i alkohollovgivningen - høring

Forslag til endring i alkohollovgivningen - høring Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2009/970-2 Arkiv: U60 Saksbeh: Kari Stoveland Sjursen Dato: 17.11.2009 Utv.saksnr Utvalg Livsløpskomite Kommunestyret Møtedato Forslag til endring i alkohollovgivningen

Detaljer

Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling

Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling Helse- og omsorgsdepartementet Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling Kristine Wexels, rådgiver i folkehelseavdelingen Stavanger, 4. november 2015 Bakgrunn

Detaljer