Datagrunnlag for bransjestrategier vår 2013

Transkript

1 Bygg21 Datagrunnlag for bransjestrategier vår 2013 Oslo, Oppdrag: Utarbeidet Oppdragsnavn av Faveo Prosjektledelse AS ved Per Ola Ulseth og Katrine Pettersen Sanila Referanse: "sett inn referanse" Dato: "sett inn dato"

2 Innhold 1. Oppsummering Innledning Arbeidsform/metodikk Intervjuene Spørreundersøkelse Gjennomføring av arbeidsmøtene Resultater fra arbeidsmøtene Anbefaling videre arbeid Vedlegg

3 1. Oppsummering Bygg21 er et langsiktig og bredt anlagt samarbeidsprogram mellom byggenæringen, statlige myndigheter og andre sentrale aktører for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring og øke kompetansen og gjennomføringsevnen i alle ledd i næringen. Bygg21 skal være en pådriver for å skape forståelse og felles bransjekultur for bærekraftige og kontinuerlige forbedringsprosesser i byggesektoren. Bygg21 skal i løpet av 2013 lage bransjens strategier for FoU og Innovasjon, Utdanning og kompetanseutvikling og formidling av kunnskap og erfaringer. Faveo har på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet ledet prosessen med mål om å samle bransjens innspill til strategiene. Oppdraget ble gjennomført fra mars til juli og ble gjennomført ved intervjuer, spørreundersøkelser og arbeidsmøter. Den logiske rekkefølgen på hovedaktivitetene i oppdraget ble definert slik at den neste aktiviteten bygde videre på resultatene fra den forrige: Sluttrapport Intervjuer Analyse Analyse Spørreundersøkelse Arbeidsmøter Analyse Figur 1- Arbeidsprosess Rapporten presenterer de sentrale funnene fra ni arbeidsmøter og gir en videre anbefaling til Bygg21. Representanter fra både offentlige og private aktører deltok, fra alle markedssegmenter, bransjeorganisasjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner. «Stimulerende rammebetingelser som legger til rette for en effektiv byggeprosess». «Fokus på at kompetanse sikrer kvalitet og lønnsomhet». Ut i fra arbeidsmøtene oppsummerer disse to setningene i korthet ønskesituasjonen til bransjen. Det var utviklingsområder og fokus som sikret effektiv byggeprosess som tydeligst ble prioritert. Alle innspillene til Bygg21 om ønsket utvikling bygger opp under dette målbildet. Dette samsvarer godt med fokuset på byggeprosessen også i stortingsmeldingen. Innspillene fra arbeidsmøtene presenteres som en ordsky satt sammen av de viktigste utviklingsområdene for Bygg21. Skriftstørrelsen er vektet i forhold til hvor mange besvarelser som ligger bak hvert målbilde. Figur 1 - Ordsky Ordskyen er satt sammen av de viktigste utviklingsområdene for Bygg21 ut i fra arbeidsmøtene. Skriftstørrelsen er vektet i forhold til hvor mange besvarelser som ligger bak hvert målbilde. 3

4 Resultatene fremstår som entydige. Dette gir klare innspill til hva bransjen mener Bygg21 strategiene bør fokusere og prioritere. Deltagerne i møtene møtte med stort engasjement gjennom hele dagen. Tilbakemeldingene var gjennomgående positive til både form og fokus etter møtene. Dette har gitt verdifull forankring av Bygg21 i bransjen. Underveis i prosessen ble det gjennomført en spørreundersøkelse. De inviterte til arbeidsmøtene ble bedt om å ta stilling til påstander de skulle være enige eller uenige i. Påstandene var basert på utsagn fra nøkkelpersonene i bransjen som vi intervjuet tidlig i oppdraget. Undersøkelsen underbygger hovedresultatene fra arbeidsmøtene. Elementer som har stor betydning for hvor godt vi presterer er: Prosjektering før bygging God planlegging Samspill mellom aktørene i gode prosjekt Ambisiøse prosjekt Standard måleparametere God fagutdanning Profesjonell utnytting av utenlandsk arbeidskraft Spesialisering Bestillerkompetanse For styrets videre arbeid med Bygg21 strategiene vil vi trekke frem to viktige punkter. Vi foreslår at styret konkretiserer målbildet som Bygg21 skal jobbe mot og identifiseres med. I tillegg er det viktig å planlegge og gjennomføre den videre strategiprosessen på en strukturert og metodisk måte. Å oppnå ønsket endring og utvikling i byggenæringen dreier seg om: «Å gjøre de tingene vi alle vet er nødvendig» «Å ta tak der vi ikke har greid å skape planlagt endring før» 4

5 2. Innledning Bygg21 er et langsiktig og bredt anlagt samarbeidsprogram mellom byggenæringen, statlige myndigheter og andre sentrale aktører for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring og øke kompetansen og gjennomføringsevnen i alle ledd i næringen. Bygg21 skal være en pådriver for å skape forståelse og felles bransjekultur for bærekraftige og kontinuerlige forbedringsprosesser i byggesektoren. Arbeidet i Bygg21 skal bidra til å nå hovedmålene i bygningspolitikken: Godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg Bedre og mer effektive byggeprosesser Bygg21 er opprettet av Kommunal- og regionaldepartementet med bakgrunn i stortingsmeldingen om bygningspolitikk (Meld. St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn). Programmet ledes av et styre bestående av næringen. Den daglige ledelsen av programmet og sekretariatet til Bygg21 ligger hos Direktoratet for byggkvalitet. I nært samarbeid med næringen skal Bygg21 medio 2014 legge frem nasjonale strategier for: 1. FoU og innovasjon 2. Utdanning og kompetanseutvikling 3. Formidling av kunnskap og erfaringer Strategiene skal favne næringens utfordringer, men prioritere mål og tiltak slik at de viktigste samfunnsmessige utfordringene oppnår tilstrekkelig fokus - og endring kan skapes. Etter mønster av Maritim 21 startet strategiprosessen med dybdeintervjuer og arbeidsmøter med næringen for å få innspill til strategiene. Om oppdraget Direktoratet for byggkvalitet lyste vinteren 2013 ut en konkurranse om bistand til oppstart av strategiarbeidet i Bygg21. Oppdraget bestod i: Planlegging av strategiprosessen fra datainnsamling til ferdig produkt. Deltagelse i ca. 20 dybdeintervjuer med enkeltpersoner og dokumentasjon av disse. Utvikling av arbeidsmal for ca. 10 regionale møter med byggenæringen, samt deltagelse og dokumentasjon fra disse møtene. Basert på innspill fra dybdeintervjuer, arbeidsmøter og pågående litteraturstudie i regi av Bygg21, utvikle et samlende dokument som grunnlag for spissing av den endelige strategi. Faveo startet opp vårt arbeid i mars 2013 i tett samarbeid med Petter Eiken og Gro Maren Mogstad Karlsen fra direktoratet. 5

6 3. Arbeidsform/metodikk Arbeidet ble gjennomført etter kjente prinsipper for god prosjektstyring. Innledningsvis, i samarbeid mellom Bygg21/DiBK og Faveo ble oppgaveforståelse og forventninger til sluttleveranse avstemt. Formålet med oppdraget var å lede prosessen og samle innspill fra bransjen til de tre strategiene Hovedmålet for prosessen var å gjennomføre arbeidsmøtene med en bred forankring i næringen. De innledende intervjuene og spørreundersøkelsen i forkant av arbeidsmøtene skulle også gi innsikt og innspill, men primært sikre et godt underlag og dermed kvalitet på resultatene fra arbeidsmøtene. Interessent- og usikkerhetsanalyse ble gjennomført før planer for alle faser av arbeidet ble utarbeidet. Spesielt prosessen med mange arbeidsmøter rundt om i landet på kort tid, krevde et robust og effektivt opplegg. Den logiske rekkefølgen på hovedaktivitetene i oppdraget ble definert slik at den neste aktiviteten bygde videre på resultatene fra den forrige: Sluttrapport Intervjuer Analyse Analyse Spørreundersøkelse Arbeidsmøter Analyse Figur 2- Arbeidsprosess Intervjuene Tema i intervjuene skulle hovedsakelig være utviklingsbehovet i bransjen, sortert pr strategi. Åpne spørsmål ble stilt om hva som var viktigst og mest kritisk for å oppnå ønsket forbedring og utvikling. Det ble også bedt om de gode/beste eksemplene fra senere tid. Noen allerede utviklede hypoteser basert på stortingsmeldingen og på den løpende bransjedebatten ble tatt inn. Intervjuene ble avtalt ved å ta direkte kontakt med hver enkelt. Responsen var utelukkende god. Alle prioriterte tid til gjennomføring i løpet av de nærmeste 2 uker etter forespørsel. Engasjementet rundt bransjeutvikling var tydelig hos alle. Spørreundersøkelsen Essensen i intervjuene ble trukket ut i en analyse og brukt til å utarbeide tydelige påstander og hypoteser til spørreundersøkelsen. Alle inviterte til arbeidsmøtene ble bedt om å svare 2-4 dager i forkant av dette. Responsen på spørreundersøkelsen var 344 av 722 (48%) Arbeidsmøtene Bransjeforeningene (de samme som utgjør BAE-rådet) i tillegg til Fellesforbundet, Tekna, Nito og El og IT forbundet, ble utfordret til å nominere deltagere på arbeidsmøtene. For å sikre representativitet og et balansert utfall ble det satt opp veiledende deltagerantall for hver aktørgruppe og kategori. Det ble lagt vekt på at både offentlige og private aktører skulle med, samt at alle markedssegmenter i tillegg til utdannings- og forskningssektoren var representert. Noen enkeltpersoner som hadde vist initiativ og engasjement overfor Bygg21 ble dessuten inviterte i tillegg. Dette påvirket ikke representativiteten i møtene, men det bidro ubetinget til engasjement og kvalitet. Møteplan, kjøreplan for møtene, materiale og rollefordeling i gjennomføringen ble besluttet i planleggingsfasen. For å bedre effektivitet og senke en deltagerbarriere ble de 7 siste møtene gjennomført på 4 timer, mot 6 timer på de to første møtene. Innhold, prosess og forventninger til resultat ble ikke endret. Gjennomføringen ble bare komprimert. 6

7 Som en del av innledningen til hvert møte ble resultater fra spørreundersøkelsen og foreløpig analyse presentert. Resultatene fra gruppeoppgave 1 og 2 er hver for seg analysert og redegjort for i sluttrapporten for oppdraget. Sluttrapport Sluttrapporten fra oppdraget er utarbeidet etter diskusjon om struktur og prioriteringer mellom Faveo og Bygg21/DiBK. Resultater er gjengitt faktabasert og vedlagt rapporten finnes fullstendig dokumentasjon fra alle aktiviteter gjennomført i prosessen. Fokuset i rapporten er å presentere et godt underlag for den videre strategiprosessen i Bygg21. 7

8 4. Intervjuene Gjennomføring og resultater Målsetting med intervjuene Innhente synspunkter på bransjens utviklingsbehov fra noen av de mest sentrale og meningsbærende aktørene/lederne i byggenæringen Skape et operativt forankret og strategisk fokusert grunnlag for de etterfølgende arbeidsmøtene. I tillegg til intervjuer ble møter/diskusjoner med andre viktige aktører i samme periode brukt til å samle supplerende innspill. Eksempler er deltagelse på arrangementer som Byggedagene, møte med ledelsen i Saint Gobain, møte med styre og ledere av bransjeorganisasjonene: Virke, Norsk teknologi, BNL, EBA, Arkitektbedriftene, RIF samt NITO og BAE rådet Gjennomføring av intervjuene Representanter for utbygger/byggherre ble prioritert i intervjuene. Dette fordi krevende og utviklingsorienterte kunder har spesielt stor innflytelse på bransjeutviklingen i praksis. Det som etterspørres vil leveres og over tid danne ny standard. Utover offentlige og private oppdragsgivere, fra alle hovedsegmenter i markedet, ble en representant fra hver aktørgruppering valgt ut. Totalt ble 13 personer intervjuet. I valget mellom slavisk å følge intervjuguiden og det å la nøkkelpersonene få utdype sine viktigste poenger, prioriterte vi det siste. Alle har dermed ikke ment noe om absolutt alle spørsmål, men vi er sikre på at alle har formidlet hva de syns er aller viktigst for videre utvikling av byggenæringen. Utbytte fra intervjuene Innspillene vi har fått gjennom intervjuene er brukt i den videre prosessen på tre måter: 1. Tydelige påstander, meninger og hypoteser fra disse nøkkelpersonene er brukt i spørreundersøkelsen i forkant av arbeidsmøtene. Dette gjør at vi har fått verifisert bransjens samlende mening om påstandene. Resultatene fra spørreundersøkelsen er dermed viktigere enn enkeltpersonens uttalelser 2. Det ble utarbeidet «inspirasjonsskriv» for hver av de tre strategiene som ble delt ut som arbeidsgrunnlag for gruppearbeidene på arbeidsmøtene. Inspirasjonsskrivene ble utformet for å stimulere en åpen diskusjon gjennom å stille hjelpespørsmål fremfor å komme med løsningsforslag. 3. Råd og erfaringer fra intervjuobjekter har influert vinklingen på gruppeoppgavene på arbeidsmøtene. Vedlagt rapporten finns anonymiserte referat fra intervjuene og inspirasjonsskrivene brukt i gruppeoppgavene. Måloppnåelse Flere kommenterte etter intervjuet tilfredshet med å få bidra. Alle, også sjefer for store organisasjoner, setter pris på å bli hørt. Åpenheten var stor og samtlige var positive til at meninger og utsagn kunne brukes som grunnlag for de etterfølgende arbeidsmøtene. Intervjuene opplevdes dermed svært effektive og nyttige for prosessen videre. 8

9 5. Spørreundersøkelse Gjennomføring og resultater Målsetting med spørreundersøkelsen Ta med det viktigste fra intervjuene av nøkkelpersoner som innspill til arbeidsmøtene «Varme opp» deltagerne til diskusjon om bransjeutvikling på en effektiv måte Gjennomføre en enhetlig undersøkelse som kan si noe om samstemthet eller geografisk variasjon i synet på bransjens utviklingsbehov Påstandene i undersøkelsen er utsagn hentet fra intervjuene med nøkkelpersoner som ble gjennomført i forkant av arbeidsmøtene. De fleste er rene sitater fra enkeltpersoner. De øvrige representerer meninger flere av intervjuobjektene la vekt på som viktig og som også er adressert i stortingsmeldingen. Undersøkelsen ble gjennomført 2-4 dager før arbeidsmøte. Alle inviterte ble pr mail bedt om å svare gjennom å benytte link til undersøkelsen i mailen. 344 av 722 inviterte besvarte undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 48 %, noe som må sees på som en god respons. Resultatene er dermed gyldige og kan benyttes som representative for bransjens mening. 9

10 Resultatene: NR PÅSTAND 1 Effektiviteten går vesentlig opp hvis vi prosjekterer ferdig før byggestart Enig 2 Samarbeidet i verdikjeden (byggherre, arkitekt, rådgivere, utførende og produsent) fungerer i de fleste prosjektene veldig bra BRANSJENS SVAR Delte meninger 3 Næringen planlegger godt nok før byggestart og følger planene disiplinert i gjennomføringen Uenig 4 Godt samspill på byggeplass er den vanligste forskjellen på gode og dårlige prosjekt Enig 5 Samspillentrepriser representerer fremtiden Enig 6 Prosjekter som har spesielt ambisiøse elementer i seg drives generelt bedre enn "ordinære" prosjekter 7 I 2018 er det mulig å bygge passivhus rimeligere enn dagens boliger Delte meninger 8 Etterutdanning er et bedriftsansvar og ikke et bransjeansvar Delte meninger 9 Vi oppnår effektivisering og bedre kvalitet ved aktiv bruk av standard måleparametere i Enig prosjekt 10 Fagutdanning bør bli en mer brukt karrierevei mot ingeniør/siv.ing. Enig 11 Mer "profesjonell" bruk av utenlandsk arbeidskraft vil øke produktivitet og kvalitet vesentlig (sertifisering, språkopplæring etc.) 12 Byggenæringens "beste praksis" representerer prosjektgjennomføring i verdensklasse Delte meninger 13 For et typisk norsk byggeprosjekt er det langt opp til verdensklasse Delte meninger 14 Spesialiserte aktører vil fremover bidra vesentlig til å sette ny standard for Enig prosjektgjennomføring 15 Mangel på bestillerkompetanse i byggherrerollen er ofte grunn til dårlig prosjektgjennomføring Tabell 1 - Resultat på spørreundersøkelsen Bransjesvar «Enig» eller «Uenig» betyr at mer enn 65 % har svart dette. Øvrige er kategorisert som «Delte meninger». Enig Enig Enig Svarene i undersøkelsen er entydige. Bransjens svar er det samme enten vi ser på samlet besvarelse (alle 344 respondenter) eller vi ser på en og en geografisk gruppe (20-80 respondenter fordelt på hvert arbeidsmøte). Noen utsagn ble på møtene diskutert i forhold til å være uklart eller dårlig formulert. Dette var først påstand nr. 5 «Samspillentreprise representerer fremtiden». På flere møter ble det spurt og diskutert hva som menes med Samspillentreprise og om samspillmodell eller samspillbasert gjennomføring ville vært bedre formuleringer. Alle diskusjoner vedrørende påstanden konkluderte med at bransjen ser for seg mere samspillbasert prosjektgjennomføring fremover. Påstand nr. 6 «Prosjekter som har spesielt ambisiøse elementer i seg drives generelt bedre enn "ordinære" prosjekter». Tilbakemeldingene på møtene knyttet til denne påstanden tilsier at «verken/eller» prosenten i svarene antageligvis er høyere enn nødvendig fordi mange ikke forsto hva som lå i begrepet «ambisiøse elementer». Vedrørende påstand nr. 10 ble det diskutert hvorvidt det menes at det er viktigere med ingeniører/sivilingeniører enn fagarbeidere. Felles for alle diskusjonene er at det trengs mer dyktige fagfolk enn det utdannes i dag av alle kategorier. Det senere fokuset på en attraktiv bransje understreker at «ja takk, begge deler» er det eneste saliggjørende og det som svarer på bransjen behov. Påstandene nr. 12 og 13 omhandlet norske prosjekter sammenlignet med «verdensklasse», Her fikk vi store andeler «vet ikke» og «verken eller» svar. Dette tyder på mangel på enhetlige og standardiserte KPI er og lite fokus på 10

11 målinger av produktivitet og kvalitet. Diskusjonene som fulgte i møtene støtter en slik antagelse og behovet for mer måling og dokumentasjon var tydelig. Alle påstandene ble behold uforandret gjennom hele undersøkelsen for å sikre konsistens. Diskusjonene rundt påstandene konkluderte på alle punktene at svarene ville blitt de samme, men usikkerheten og andelen «vet ikke» eller «verken eller» ville vært mindre med tydeligere formuleringer. Måloppnåelse Presentasjonen av resultatene fra spørreundersøkelsen fungerte godt som del av innledningen til hvert enkelt arbeidsmøte.. Spørreundersøkelsen gir verdifulle innspill på hvordan bransjen bør utvikle seg fremover med bakgrunn i at alle aktørgrupper i verdikjeden/byggeprosessen har gitt sine besvarelser 11

12 6. Gjennomføring av arbeidsmøtene Målsetting med arbeidsmøtene: Innhente innspill fra bransjen, rundt om i landet, om prioritert innhold i Bygg21 strategiene Forankre Bygg21 strategien bredt i bransjen Planlegging av møtene Møtesteder og tidspunkt ble tidlig fastlagt ut i fra rammene i oppdraget. Å starte i Nord og følge kysten sørover ga en effektiv planlegging og gjennomføring. Møtesteder: Nr Sted Dato 1 Tromsø Tirsdag 14. mai 2 Trondheim Onsdag 22.mai 3 Ålesund* Tirsdag 28. mai 4 Bergen Torsdag 30. mai 5 Stavanger Tirsdag 4. juni 6 Kristiansand Torsdag 6. juni 7 Drammen Tirsdag 11. juni 8 Moss Tirsdag 18.juni 9 Oslo Torsdag 20. juni *) Arbeidsmøte i Ålesund 28. juni ble ikke gjennomført. Invitasjon og påmelding Totalt 722 personer ble personlig invitert til de 9 møtene. 229 meldte seg på og deltok (32 %). Blant de påmeldte var det svært lite forfall. Flest deltagere var det i Trondheim med 45, mens det var færrest i Tromsø med 15 deltagere. Best oppmøte i forhold til inviterte var det i Oslo med 43 % (43 deltagere), dårligst i Bergen med 26 % (22 deltagere) Jobben med å samle deltagere ble mye større enn vi hadde forventet. Det ble brukt mye mer tid på å finne gode kandidater og oppfordre/inspirere disse til å delta, enn planlagt. Noe kunne muligens være gjort smartere, men vi tror det i større grad er et bilde av hvor fragmentert bransjen er og hvor lite kjent Bygg21 er pr i dag. Dette er etter vår mening premissgivende for den videre strategiprosessen i Bygg21. Gjennomføring Møtene ble gjennomført som planlagt i egnede lokaler alle steder. Faveo ved Per Ola Ulseth og Kathrine Pettersen Sanila ledet møtene. DiBK ved Gro Maren Mogstad Karlsen utarbeidet i forkant av alle møter gruppefordeling av deltagere og gjennomførte spørreundersøkelsen, samt sammenstilte resultatene ferdig til bruk i innledningen. Petter Eiken, eller en annen representant fra Bygg21 styret i hans fravær, innledet og ønsket velkommen til alle møter med unntak av Oslo der Per Ola Ulseth gjorde dette. Representanter fra styret deltok aktivt og bidro i fasilitering og dokumentasjon av gruppearbeidene på alle møter. Styremøte nr. 2 var lagt i tilknytning til det første møte i Tromsø 14.mai. Det ble en effektiv oppstarts- og forankringsøvelse for styret. Det var utelukkende positiv respons og effekt av styrets involvering i arbeidsmøtene. Vedlagt rapporten finnes kjøreplanen for arbeidsmøtene, presentasjonsmaterialet brukt i innledningen og gruppeoppgavene som ble besvart av deltagerne. 12

13 Gruppeoppgavene Gruppeoppgave 1utfordret deltakerne til å finne målbilder for hva som kjennetegner byggenæringen i 2020 når ønsket utvikling har skjedd. Resultatene fra dette presenteres i kapittel 7. Andre del av arbeidsmøtene ble brukt til å diskutere og foreslå tiltak innenfor de prioriterte fokusområdene/ målbildene fra oppgave 1. De foreslåtte tiltakene er ikke gjengitt i rapporten, men finnes i fullstendig form i vedlegg. Det er to hovedgrunner til at vi fokuserer på gruppeoppgave 1, og på dette tidspunkt legger mindre vekt på gruppeoppgave 2 og tiltakene. For det første er tiltakene sterkt knyttet til de formuleringene hver enkelt gruppe hadde på sine målbilder (oppgave 1). Når disse er generalisert og sammenfattet til et hovedresultat, er ikke lenger listen av tiltak like lett å knytte til målbildene. For det andre vil det være fornuftig å trekke frem de mest effektive tiltakene etter at Bygg21 styret har konkretisert de målsettingene de vil jobbe mot. Måloppnåelse Resultatene fra arbeidsmøtene er svært entydige og sammenfallende. Dette gir klare innspill til hva bransjen mener Bygg21 strategiene bør fokusere og prioritere. Deltagerne i møtene møtte med stort engasjement og viste stor entusiasme gjennom hele dagen. Tilbakemeldingene var gjennomgående positive til både form i fokus etter møtene. Deltagelsen både i antall og andel av de inviterte har gjennomgående vært lavere enn forventet. Engasjementet og samstemtheten i resultatene gjør likevel at innholdsmessig har møtene gitt strategiske innspill i tråd med forventningene. Vi tror ikke større deltagelse ville endret resultatene nevneverdig. Forankringen av Bygg21 hos møtedeltagerne var også vellykket. Deltagerne er etter møtene gode ambassadører for Bygg21 i sitt «hjemme miljø». De vet og forstår nå mye mer om hva Bygg21 er, kommenterte mange. Arbeidsmøtene har bare delvis gitt ønsket forankring av Bygg21 i bransjen som helhet p.g.a. den lave deltagelsen. Forankring i bransjeorganisasjonene og ikke minst eierskap til prosessen i Bygg21 styret ble derimot svært god gjennom perioden. Alt i alt god måloppnåelse hva gjelder input til strategiene, men forankringsarbeidet er større og tyngre enn antatt i en fragmentert næring. 13

14 7. Resultater fra arbeidsmøtene «Stimulerende rammebetingelser som legger til rette for en effektiv byggeprosess». «Fokus på at kompetanse sikrer kvalitet og lønnsomhet». Ut i fra arbeidsmøtene oppsummerer disse to setningene i korthet ønskesituasjonen til bransjen. Det var utviklingsområder og fokus som sikret effektiv byggeprosess som tydeligst ble prioritert. Alle innspillene til Bygg21 om ønsket utvikling bygger opp under dette målbildet. Dette samsvarer godt med fokuset på byggeprosessen også i stortingsmeldingen. Innspillene fra arbeidsmøtene er i hovedtrekk sammenfallende fra møte til møte. Bransjen har et entydig syn på hvilken utvikling som er ønskelig/nødvendig. Til tross for opplevde ulikheter i bransjekultur og prefererte prosjektmodeller mellom landsdeler så er besvarelsene like. Det er dessuten i stor grad de samme utviklingsbehovene som trekkes frem for alle de tre strategiene. Det er ofte samme målbilde som vil styrke både innovasjon, kompetanseutvikling og formidling. Det er i stor grad kjente utfordringer som blir satt øverst på listen over viktige/kritiske forbedringsområder. Hvorfor gjør vi ikke det vi vet er nødvendig? -blir et betimelig spørsmål. Mange reflekterte åpent over dette i etterkant av arbeidsmøtene. Disse betraktningene gjør at vi kan se på felles kjennetegn ved en fremtidig ønsket situasjon for alle strategiene. Det forenkler bildet ytterligere og det blir tydelig at det er stor enighet om hvilke målbilder det må jobbes mot: Det viktigste resultatet fra arbeidsmøtene er svarene fra gruppeoppgave 1 om målbilde for Bygg21. De forteller innen hvilke områder det er viktig at bransjen utvikler seg. Hva kjennetegner en positivt videreutviklet bransje, noen år fram, når Bygg21 har skapt ønskede endringer? Ergo er det på disse områdene Bygg21 må sette inn støtet! Figur 3 - Ordsky Ordskyen er satt sammen av de viktigste utviklingsområdene for Bygg21 ut i fra arbeidsmøtene. Skriftstørrelsen er vektet i forhold til hvor mange besvarelser som ligger bak hvert målbilde. Refleksjoner til hvert enkelt målbilde - basert på diskusjonene i møtene og gruppebesvarelsene Ambisiøse prosjekter Dette er viktig både for å styrke innovasjon og for å formidle kunnskap. Ambisiøse prosjekter stiller krav om utnytting av kunnskap for å gjennomføre krevende, komplekse eller innovative arbeider. Ambisiøse prosjekter eies/drives ofte av krevende kunder og får dermed en oppdragende virkning på bransjen. Leverandørene må «skjerpe seg» for å levere på krevende prosjekter. Skjerping betyr å innhente og utnytte tilgjengelig kunnskap eller å være kreativ og innovativ. 14

15 Høy kompetanse Krav til kompetanse og verdien av kompetanse blir trukket fram som viktig for alle tre strategier. Kompetanse om Innovasjon og nytenkende prosesser er viktig for å styrke utviklingen. Kompetansekrav blir trukket fram av mange som nødvendig for å sikre gode prosjekter og ønsket bransjeutvikling. Det vil stimulere utdanning og styrke kompetanseutviklingen. Et sterkere fokus på kompetanse i alle ledd vil dessuten føre til nysgjerrighet, etterspørsel etter kunnskap og dermed drive frem styrket formidlings-systemer og kulturer i bransjen. Attraktiv bransje En attraktiv bransje blir trukket fram som et viktig målbilde for byggenæringen. En attraktiv bransje tiltrekker seg spennende mennesker og kompetanse. Disse bidrar til spennende utvikling. Vi snakker om å komme inn i en positiv utviklingssirkel. Bransjen må selv ta ansvar og jobbe med omdømmebygging. Mange påpekte at dette er i kontrast til dagens situasjon som fokuserer på «hvor ille det står til». Denne «onde sirkelen» skremmer spennende mennesker bort fra bransjen og fagene våre. Å være aktive samfunnsaktører blir også trukket fram som viktig for å skape attraktivitet. Byggebransjen er viktig for samfunnsutviklingen og må derfor bidra aktivt i denne. Det gir synlighet og attraktivitet. Samspill Samspill mellom aktører i alle faser av byggeprosessen/verdikjeden er viktig. Samtidig er tverrfaglig samspill viktig i en stadig mer utfordrende verden av komplekse prosjekter. Byggenæringen er svært fragmentert. Det mangler en grunnleggende «infrastruktur» og tilhørende «kultur» for å spre kunnskap gjennom samarbeid. «Ingen» snakker med andre, hverken i «undergrupper» som utdanningsinstitusjoner, i aktørgrupper som entreprenørene eller på tvers av disse gruppene. God praksis finns, som hederlige unntak, men det er liten tradisjon for å lære av disse. Utdanning som pådriver Mange etterlyser utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og øvrig skolesystem som tydeligere nav og dermed pådrivere for utvikling av kunnskap og kompetanse i bransjen. Utdanning og skolevesen som fokuserer bransjens behov vil bli det navet vi savner for formidling av kunnskap. For å komme dit kreves foruten samspill også tydelige krav til både innhold og system på utdanningene. Byggeprosess og lønnsomhet Nye og mer effektive byggeprosesser blir av mange trukket frem som sentralt utviklingsområde. Noen ganger basert på utnytting av BIM og ny teknologi, andre ganger gjennom Lean tenkning for å redusere sløsing og ikke produktiv tid. For å legge til rette for mer verdiskapende innovasjon kreves bedre planlegging. Vi må bli mer forutsigbare i vår prosjektgjennomføring. Da kan vi ta ut effekter vi i dag ikke klarer f.eks. gjennom industrialisering. Felles verktøy for måling og deling Mye er mulig i dag gjennom smart bruk av teknologi. Både systemer for å samle og dele kunnskap og verktøy for å måle produktivitet og kvalitet finns eller kan utvikles spesielt for byggenæringen. Utfordringen er å enes om felles infrastruktur, tydelige og ikke minst standardiserte KPI er og klar rollefordeling mellom næringsaktører, akademia, myndigheter og organisasjoner. Med et slikt fundament vil det endelig bli mulig å benchmarke prestasjonsnivået og deretter heve det. Resultatene fra arbeidsmøtene - prioriterte fokusområder/ målbilde per bransjestrategi FoU og Innovasjon Attraktiv bransje; -spennende og innovativ Ambisiøse prosjekter; -skaper innovasjon Høy kompetanse; -om innovasjon Produktivitet og lønnsomhet Kompetanseutvikling og utdanning Attraktiv bransje; -lett å rekruttere Samspill; -styrket kompetanseoverføring 15

16 Samspill; -tettere bånd utdanning-næring Høy kompetanse; -tydelige krav til aktørene Utdanning som styrker bransjen; -tydelige krav til innhold og system Formidling av kunnskap og erfaring Attraktiv bransje; -en tydelig samfunnsaktør Samspill; -styrket kunnskapsdeling Ambisiøse prosjekter; -utnytter tilgjengelig kunnskap Høy kompetanse, -i alle ledd Utdanning som styrker bransjen; -fokuserer bransjens behov Felles verktøy for måling og deling FAVEO sine supplerende refleksjoner - viktige tema som vil være premissgivende, basert på diskusjonene i arbeidsmøtene En fragmentert næring Det er vanskelig å nå ut til alle. Ingen felles kommunikasjonskanaler, selv ikke innenfor de ulike bransjene i næringen. Utdanning peker seg ut som spesielt vanskelig. De andre bransjene kan til dels nåes via bransjeorganisasjonene, men her er det mange små og mellomstore bedrifter som faller utenom. Globalisering Utenlandsk arbeidskraft -Vi har observert at utfordringen med utenlandsk arbeidskraft ofte er et unnvikende tema. Vår oppfatning fra arbeidsmøtene og intervjuene er at «alle vet at det ligger mange utfordringer her, men ingen tør å fronte det» Vår erfaring tilsier at tema som ligger slik og «ulmer» er viktige å ta tak i for å komme videre i prosessen. Internasjonalisering Skole og utdanningssystem så vel som leverandørmarkedene blir stadig mer internasjonalisert. I dag synes det som byggenæringen løper etter utviklingen og prøver å henge med og tilpasse seg. Hva er sannsynligheten for at sterke utenlandske (f.eks. kinesiske) interesser ser på det norske markedet som en «honningkrukke» og derfor entrer arenaen? Hva er konsekvensene av et slikt scenario? Miljø og energi I mange diskusjoner, spesielt om Innovasjon, har miljø og energi vært et sentralt tema. Den raske utbredelsen av BREEAM er et godt eksempel på markedsdrevet endringsevne i bransjen som mange mener er forbilledlig. Miljø og energi blir trukket frem som viktige fagområder for Innovasjon også fremover. Dette skaper da også behov for kompetanseutvikling og stadig mer formidling av ny kunnskap. Framsnakking Det kommer tydelig frem at mange ønsker en kulturendring innad i næringen for å øke statusen til spesielt håndverkere, men også næringen generelt for å øke rekrutteringen. De ulike bransjene i næringen må framsnakke seg selv i stedet for kun å fokusere på det negative. Mediebildet av næringen er i stor grad negativ vinklet og kan være medvirkende til den manglende attraktiviteten. 16

17 8. Anbefaling videre arbeid Å planlegge eller gi råd om veien videre for strategiprosessen i Bygg21 er utenfor Faveos mandat. Vi har allikevel tatt med noen tanker om hva vi mener er viktig for det videre arbeidet. De to viktigste punktene for styret i det videre arbeidet: 1. Konkretisere målbildet som Bygg21 skal jobbe mot og identifiseres med 2. Planlegge og gjennomføre den videre strategiprosessen på en strukturert og metodisk måte Konkretisering av mål innenfor de tematiske fokusområdene er viktig. Måldefinisjonen(e) må Styret utarbeide og eie. Videre må hele Bygg21 prosessen identifiseres med disse og måloppnåelsen av dem. Det blir en viktig del av informasjons- og forankringsjobben videre. Konkretiserte mål vil vise hvordan Bygg21 tenker å stimulere ønsket bransjeutvikling. Hva kjennetegner ambisiøse prosjekter? Hvordan vil Bygg21 kunne støtte slike? Hva kjennetegner en tydelig bransje i forhold til rekruttering, spennende innovasjon og synlighet i samfunnsdebatt og utvikling? Hva kjennetegner byggeprosessene når næringen samspiller godt i alle faser av prosjektgjennomføringen? Listen over foreslåtte tiltak fra arbeidsmøtene er lang og innholdsrik. Når konkrete mål er satt er det mulig å plukke ut de tiltakene som er mest hensiktsmessig slik Bygg21 prioriterer å satse. Dette blir utfordringen når de tre strategiene skal utarbeides videre. En videre strategiprosess må være strukturert og metodisk logisk for å sikre forankring, kvalitet og senere måloppnåelse. Råd, arbeidsgrupper og bredt sammensatte arbeidsmøter kan og må utnyttes for å sikre involvering og effektiv bruk av kompetanse. Samtidig er det viktig at strategiarbeidet blir en helhetlig prosess som lar seg styre og ikke minst kommunisere. Å oppnå ønsket endring og utvikling i byggenæringen dreier seg om: «Å gjøre de tingene som vi alle vet er nødvendig» «Å ta tak der vi ikke har greid å skape planlagt endring før» 17

18 9. Vedlegg 1. Intervjuguide 2. Liste over informanter 3. Intervjuene (13 stk.) 4. Innledning til arbeidsmøter 5. Opplegg og kjøreplan for arbeidsmøtene 6. Ordskyer fra hvert møte 7. Spørreundersøkelse resultater og avvik 8. Notat fra arbeidsmøtet i Tromsø 9. Notat fra arbeidsmøtet i Trondheim 10. Notat fra arbeidsmøtet i Bergen 11. Notat fra arbeidsmøtet i Stavanger 12. Notat fra arbeidsmøtet i Kristiansand 13. Notat fra arbeidsmøtet i Drammen 14. Notat fra arbeidsmøtet i Romerike 15. Notat fra arbeidsmøtet i Moss 16. Notat fra arbeidsmøtet i Oslo 17. Analyse av arbeidsmøtene prioriterte fokusområder (gruppeoppgave 1) og forslag til tiltak (gruppeoppgave 2) 18