Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

Transkript

1 Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø Korsmo skole, Revidert sept 2016

2 1. Formålet med planen Skolemiljøplanen er utarbeidet for å hjelpe skolene i arbeidet med å følge opp arbeidet med utviklingen av elevenes sosiale kompetanse og med å ivareta Læringsplakatens og Opplæringslovens krav om å sikre et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes arbeidsmiljø. Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring, trygghet og sosiale tilhørighet. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringsloven 9a, elevenes arbeidsmiljølov. Sør-Odal kommune legger vekt på: at det arbeides kontinuerlig, langvarig og systematisk med elevenes skolemiljø at skolen, elevene og foresatte samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger at alle ansatte ved skolen har en handlingsplikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd at våre lokale tiltak og vår evne til kommunikasjon og samarbeid er avgjørende for at arbeidet skal lykkes 1

3 2. Innledning Elever i skolen i Sør-Odal skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller utestenging på skolen og på skoleveien. Denne planen omhandler elevenes psykososiale miljø og bygger på følgende prinsipper: Kapittel 3 Forebyggende og holdningsskapende arbeid Tiltak som reduserer risikoen for at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Kapittel 4 Avdekking Metoder og rutiner skolene bruker for å avdekke at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Kapittel 5 Håndtering og Sanksjoner. Ordensreglementet Kapittel 6 Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid Tiltak og rutiner for problemløsing. Krisepermen brukes ved alle skolene. Når det gjelder sanksjoner skolene bruker overfor elever som utøver krenkende ord og handlinger, vises det til forskrift om ordensreglement ved skolene i Sør-Odal kommune samt skolenes lokale ordensreglement. Skolens systematiske arbeid i forhold til å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder til ansatte og ledere i grunnskolen i arbeidet mot mobbing. Definisjoner på krenkende ord og handlinger Mobbing innebærer at en eller flere elever sier eller gjør vonde og ubehagelig ting mot en annen elev gjentatte ganger. Utestenging betyr at noen ofte blir holdt utenfor en gruppe eller klasse. Vold innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. Diskriminering betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse. Definisjonene er hentet fra Utdanningsdirektoratets brosjyre om elevenes skolemiljø. I Elevundersøkelsen brukes denne definisjonen: Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Atferden må finne sted to eller flere ganger i måneden eller oftere for å være mobbing. 2

4 3. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 9a-3 Det psykososiale miljøet, 1. ledd: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø som er forskningsbasert. Materiellet gir konkrete forslag til arbeid og omfatter følgende områder: klasseledelse relasjoner mellom lærer og elev relasjoner mellom elevene regler og regelhåndhevelse sosial kompetanse og læringsmiljø mobbing gjensidige forventninger (mellom deltakerne i skolesamfunnet) samarbeid skole / hjem involvering av elever i læringsarbeidet fysiske miljø (Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet) Skolene i Sør-Odal skal være preget av samarbeid, trivsel, respekt og medansvar. Forskrift om ordensreglement for skolene i Sør-Odal er et virkemiddel for å nå denne målsettingen og for å sikre at skolesamfunnet skal være en arbeidsplass der alle trives og får muligheten til å gjøre en god jobb. Den enkelte skole kan ha egne, utfyllende regler. Skolene skriftliggjør sitt arbeid i forhold til det forebyggende og holdningsskapende arbeidet. Tiltakene skal være i tråd med forskningsbaserte anbefalinger og denne planens krav til systematikk, dokumentasjon og evaluering (kap. 6). Utdanningsdirektoratet gir i sin veileder Arbeid mot mobbing følgende råd om bruk av programmer mot mobbing: Dersom skolen trenger hjelp til å komme i gang med arbeidet mot mobbing, kan et program være til hjelp. Dersom skolen har en god og stabil ledelse, en organisasjon som lett implementerer endringer og et godt system, kan skolen fint greie å bekjempe mobbingen på egen hånd. Kunnskapsdepartementet ( ) avholdt en konferanse hvor forskere og erfarne praktikere belyste spørsmål om hva som kjennetegner god praksis for arbeid mot krenkende ord og handlinger, og tiltak som virker for å bekjempe slik atferd. Der ble følgende råd gitt: Skoleledere og lærere må ta ansvaret for å stoppe krenkende ord og handlinger. Elever som forteller om krenkende ord og handlinger, skal bli tatt på alvor. Skolen må møte foreldre/foresatte med tillit og respekt. De voksne må gripe inn med en gang krenkende atferd oppdages. Arbeid med et godt læringsmiljø forebygger tilfeller av krenkende og handlinger. Skolen skal ha et systematisk og langsiktig arbeid mot krenkende ord og handlinger. Skolens arbeid med arbeidsmiljøet skal være kunnskapsbasert. Det skal være synlig tilstedeværelse av voksne på alle skolens arenaer. God klasseledelse begrenser tilfeller av krenkende ord og handlinger. 3

5 4. Avdekking 9a-3 Det psykososiale miljøet, 2. ledd: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Skolene i Sør-Odal skal arbeide med å avdekke tilfeller av mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Alle ansatte ved skoler har en handlingsplikt som består av: - plikt til å gjøre undersøkelser raskt - plikt til å varsle rektor - plikt til å gripe inn Avdekking kan være at ansatte, elever eller foresatte melder fra om hendelser om at noen opplever krenkende ord og handlinger. Skolen skal sikre at elevens subjektive opplevelse kommer fram, og at tiltak settes i gang så raskt som mulig. Dette må dokumenteres. Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger skal rektor etter undersøkelse avgjøre om det skal fattes et enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak. Skolen har følgende rutiner for avdekking: Oppgave Kartlegging av mobbing to ganger per år gjennom utviklingssamtalen/elevsamtalen. Kontaktlærer rapporter funn til rektor. bestemmer videre oppfølging. Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen gjennom elevundersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres fra trinn. Årlig tema på foreldremøter, elevråd og skolemiljøutvalg Inspeksjon - og tilsynsordninger Ansvar for oppfølging Kontaktlærer/ rektor / kontaktlærer / kontaktlærer / alle ansatte Bruke avvikssystem ved brudd på loven Alle ansatte / rektor Ved mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal ansatte benytte meldeskjema. Foresatte kan også benytte dette skjemaet. Dersom foresatte kommer med en muntlig bekymring, skal mottaker av meldingen fylle ut meldeskjema. 4

6 5. Behandling/håndtering av meldinger 9a-3 Det psykososiale miljøet, 3. ledd: Dersom ein elev eller forleder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet; deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald og rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkelvedtak. Plikten til å undersøke saken betyr at hendelsesforløpet, eventuelt omfanget av problemene, i størst mulig grad må klarlegges. Dette er viktig både av hensyn til elevenes rettsikkerhet og for å sikre grunnlag for å iverksette hensiktsmessige tiltak. Det er viktig å samarbeide for å oppnå en felles problemforståelse, og om mulig oppnå enighet om hvilke tiltak som skal igangsettes. I denne forbindelse er det viktig å søke å oppklare eventuelle misforståelser, partene vil i mange tilfeller ha ulik oppfatning om hva som er sakens fakta og alvorlighetsgrad. Undersøkelser, samtaler og avtaler/vedtak skal skriftliggjøres. Skolen må føre referat og/eller logg underveis i arbeidet. Rutiner/ tiltakslister i Kriseperm følges. Dokumentene oppbevares i elevens mappe. Jfr. Retningslinjer for elevmapper. Henstillingene fra elev, foreldre eller lærer om å sette i gang undersøkelser eller sette i verk tiltak, skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dette innebærer blant annet at skolen har ansvaret for: At saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (Forv.loven 17) At vedtaket skal være skriftlig med mindre dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt. At den eller de som har kommet med henstillingen, skal få melding om vedtaket (Forv.loven 27) At det sammen med vedtaket skal følge en begrunnelse, med mindre det er grunn til å tro at ingen vil være misfornøyd med avgjørelsen (Forv.loven 24) Det er viktig at skolen gir tilstrekkelig informasjon og veiledning til forelder som har behov for det, slik at saken blir tilstrekkelig opplyst. Enkeltvedtak: Muntlige eller skriftlige henvendelser fra elever og foresatte om forhold knyttet til skolemiljøet, skal besvares med et enkeltvedtak. Ved en henvendelse, skal foresatte få informasjon om sin rett til å få enkeltvedtak når de ber om tiltak. Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger skal rektor etter undersøkelse avgjøre om det skal fattes et enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak. Klagebehandling: I henhold til forvaltningslovens 28 kan enkeltvedtaket påklages. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om klagerett og klagefrist. Prinsippet for håndtering er at problemer løses på lavest mulig nivå, men at ansatte vet når saker skal meldes videre. De ansatte vet hvem de kan henvende seg til når problemene ikke kan løses på deres nivå. 5

7 Faser for problemløsing: Oppgave Ansvar Dokumentasjon 1. Undersøkelser og observasjon settes i gang Meldeskjema umiddelbart. /kontaktlærer (vedlegg 1) 2. Tiltaksprosedyre i kriseperm - Samtaler med elever og foresatte både til den som føler seg krenket og som krenker - Tiltak - Oppfølging 7. Hvis enkeltvedtak fattes fatter enkeltvedtak raskest mulig om elevens rett etter 9a-1 er ivaretatt eller ikke - Begrunnelse av om retten er ivaretatt eller ikke - Nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på - Begrunne valg av eventuelle tiltak - Hvordan følge opp og evaluere tiltakene Konklusjonen må komme frem klart og tydelig - Klagerett sikres /kontaktlærer Referat Enkeltvedtak 8. Avviksmelding når det er brudd på 9a-1. Avviksmelding 9. Hvis enkeltvedtak ikke fattes Eventuelle tiltak må likevel dokumenteres. (Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, både krenker og krenket, må det fattes enkeltvedtak.) 10. Evaluering av tiltak / enkeltvedtak Når tiltakene evalueres, vurderes også behov for nye enkeltvedtak. 11. Sanksjoner Sanksjoner må være i tråd med ordensreglementet. Skolene må dokumentere bruk av sanksjoner. Skolen må vurdere om det skal fattes egne enkeltvedtak hvis sanksjonen er inngripende. 13. Dersom det er uenighet mellom partene i saken bringes PPT inn som sakkyndig og rådgivende instans 14. Hvis det er voksne ved skolen som plager elever, blir dette en personalsak Referat Referat/ evt. nye enkeltvedtak Referat /enkeltvedtak Referat 6

8 6. Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helse, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggleiken til elevane. Slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for deg daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Med kontinuerlig menes det at det systematiske arbeidet må være gjennomgripende i skolens arbeid og ikke bare noe som gjøres når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstarten av et nytt skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det jobbes med saker som vedrører det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolens ledelse ved rektor skal følge med og har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Denne planen skal bidra til at elevene opplever et trygt og sosialt skolemiljø. For å sikre at dette blir et levende plandokument, må planen være kjent for alle parter i skolemiljøet. 9a-5 første ledd: Elevane skal engasjerat i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Opplæringsloven 9a 5 første ledd slår fast at elevene på alle klassetrinn skal engasjeres i det systematiske arbeidet med skolemiljøet, og få oppgaver etter hva som naturlig kan forventes på de enkelte klassetrinn. Elevene skal være med på å drøfte tiltak for et godt skolemiljø, slik som for eksempel tiltak for å forebygge mobbing. De kan også være med på å lage og gjennomføre daglige rutiner for å bedre inneklimaet, om enkelt renhold, bruk av innesko innendørs, enkle målinger og observasjoner av det fysiske innemiljøet osv. 9a-6 Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet skal haldast løpande underrettet om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Samarbeidsutvalget kan også fungere som skolemiljøutvalg. Det må da oppnevnes tilleggsrepresentanter for elevene og foreldrene, slik at de samlet får flertall når utvalget fungerer som skolemiljøutvalg. 7

9 Videre fremgår det av opplæringsloven at grunnskoler skal ha et skolemiljøutvalg. 11-1a Skolemiljøutvalget skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet. Jf. kapittel 9a I skolemiljøutvalget deltar representanter for: Elevene, foreldrerådet, de tilsatte, skoleledelsen, skoleeier og settes sammen slik at representantene for elevene og foreldrene er i flertall. Det er skoleeiers og rektors ansvar at skolemiljøutvalg blir opprettet og fungerer i samsvar med opplæringsloven. Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet. Utvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. De har også rett til informasjon og nødvendig opplæring. Utvalget har ingen beslutningsmyndighet/ikke vedtakskompetanse etter loven og kan ikke gi pålegg til skolen om miljøforhold, men de kan delta i planleggingen og gjennomføringen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i skolen. Skolemiljøutvalget skal holde seg orientert om det foreligger rutiner for kartlegging og overvåkning av skolemiljøet 8

10 Skolene har følgende rutiner: Oppgave Tidspunkt Ansvar 1. Skolens ansatte drøfter og evaluerer skolens rutiner for: - et godt psykososialt miljø - krenkende atferd - terskelen for å gripe inn - skoleledelsen varsles Ved skolestart 2. Skolens planer og tiltak for forebyggende og holdningsskapende arbeid gjennomsyrer skolehverdagen. 3. Opplæring og informasjon til alle ansatte - Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved skolene i Sør-Odal - Ordensreglementet - Kriseperm 4. Skolemiljøplanen og ordensreglementet deles ut til nye foresatte. 5. Elever og foresatte informeres om skolemiljøplanen og ordensreglementet Opplæring av samarbeids- og skolemiljøutvalg jfr. Veileder til medlemmene av skolemiljøutvalg Arbeid i skolemiljøutvalg følger årshjul i Veileder til medlemmene av skolemiljøutvalg 6. Tiltak og aktiviteter vedr. skolemiljø tas opp i elevråd, FAU, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg 7. Gjennomgang av elevundersøkelsen tas opp i personalet, elevråd, FAU, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg Løpende Ved skolestart Første foreldremøte høsten Hver høst Hver høst Løpende Ved hvert møte Hver vår Kontaktlærer 8. Funn i utviklingssamtalen vurderes to ganger i året Høst og vår Kontaktlærer/rektor 9. Skolen skal evaluere sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid hvert år. Evaluering og evt. revidering foretas i personalmøte, elevråd, FAU, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Hver vår 10. Vakt- og tilsynsordningen evalueres to ganger i året. Høst og vår 11. Internkontroll: Sjekkpunkter/praksis i forhold til systemet Løpende rektor 9

11 Plan for utvikling av sosial kompetanse ved Korsmo skole. 1. Innledning Korsmo skole vil arbeide for å gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. Skolens visjon med rom for alle og blikk for den enkelte er ambisiøs og stiller store forventninger til hver og en av oss. For skoleåret retter vi fortsatt fokus mot elevmedvirkning og utvikling av sosial kompetanse. Alle trinn har sosial kompetanse på timeplanen. Da arbeider klassene aktivt med å ha gode holdninger spesielt knyttet til fokusverdiene våre: utholdenhet- empati-optimismerespekt. I det legger vi at det skal jobbes aktivt med elevrådet. Vi viderefører «prosjektet» med miljøledere for å ha fokus på at alle elevene blir sett, finner en venn og har noen å være sammen med i friminuttene.. 2. Forebyggende arbeid Hjemmet og skolens ansvar. Foreldre / Foresatte De foresatte har oppdrageransvaret og skal sørge for at barna kan oppfylle sin plikt til opplæring etter evne og forutsetninger De foresatte har ansvar for daglig omsorg De foresatte har ansvar for at elevene møter forberedt på skolen, med mat og egnet påkledning De foresatte skal se til at barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at de foresatte har kompetanse til å gi barna faglig hjelp De foresatte skal holde seg orientert om sine barns skolesituasjon De foresatte har best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne for at skolen skal kunne ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring De foresatte skal være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna respektere dette. Skole Skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og pedagogiske kompetansen Skolen skal klargjøre mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og plikter elever og foresatte har Skolen skal dokumentere og informere de foresatte om elevenes læring og utvikling Skolen skal bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Skolen skal støtte de foresatte i oppdragelsen av barna Skolen har ansvaret for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene Skolen skal lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet Lærerne skal være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig informere foresatte om elevens skolesituasjon, trivsel og læringsutvikling 10

12 ÅRSHJUL FOR KULTURELL OG SOSIAL KOMPETANSE HØSTEN : Vår: AUG Oppstart SFO med skolestartere. Gjennomgang av ordensregler, klasseregler, oppfølging av 9a. JAN Vinterfest trinn( foreldrene 5.tr) 7.trinn Eidsiva /Hunderfossen Vinteraktivitetsdag, SEPT Voksne skaper vennskap, - gjør en forskjell FEB Vinterferie/aktivitetsuke sfo Foto Høstaktivitetsdag 1.-4, Klasseforeldremøter OKT NOV HF/aktivitetsuke sfo FN-uker «å utgjøre en forskjell» Prosjekt i klassene som framvises på åpen dag/kveldsarr med foresatte Elev-Undersøkelse 1. adventssamling, 4tr MARS APRIL Foreldremøter i klassene, 7.trinn m/overgang u skolen og ØPP Kantine Gul dag Påskelunsj Sykkelsjekk m/politiet, trinn Sykkel for trinn i krø Mattedag; 1.-2, 3.-4., 5-7. DES Leselyst og Grip boka 2. adventssamling, 3tr 3. adventsamling. MAI Friidrettsdag 1.-3 og 4.-5 TINE-stafett Sykkel dag for Trafikkdag/gå dag 1.-3.???? Lucia 5.tr Skolebesøk i kirka/julegudstjeneste adventssamling7.tr Juletrefest for trinn(foreldrene 4.tr) Fellessamling adm JUNI Liv i stuene 4. og 6. trinn. Generalprøve kl Avslutning 7. trinn ca 19,00 Fellessamling kl , adm???? med rom for alle, og blikk for den enkelte...å utgjøre en forskjell for å gi barna opplevelsen av å vær vinnere Skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. (Læringsplakaten) Skolemiljøplanen, arbeid med 9a Miljøagenter Elevråd 11

13 Rutiner for elevtilsyn i friminutt Formål: Å gjøre skoleplassen til et trygt og trivelig sted. Vær godt synlig på området. Den som har tilsyn skal ha gul vest. Vis mobilitet, vær der elevene er. Vær spesielt obs bak haugen og i skogkanten. Ha fjernkontakt med andre voksne på området, og tre støttende til om det skulle bli nødvendig Stopp uønsket atferd. Bearbeid konflikter som oppstår, og rydd opp der og da. Meld fra til kontaktlærer/ rektor ved alvorlige episoder Alle lærere og assistenter er tildelt tilsyn/inspeksjon. Inspeksjonsplanen forteller hvilket område du skal ha tilsyn. Assistentene vil kunne få oppgaver knyttet til bestemte elever ved behov for ekstra tilsyn. Elevrådets arbeid Klassene har representanter i skolens elevråd Elevrådet velger sitt styre. Leder og sekretær er elevrådets representanter i skolemiljøutvalget (SMU) Kontaktlærer for elevrådet møter sammen med elevene. Elevrådet har gjennomsnittlig et møte pr mnd Sekretær skriver referat fra hvert møte. Referatene gjennomgås i klassens time. Referatet sendes og FAU Kontaktlærer for elevrådet referere fra elevrådsmøte i s tid. Elevrådet arbeider aktivt for å fremme et god t skolemiljø for alle elevene på skolen. Elevrådet arbeider aktivt for å utvikle elevmedvirkning ved skolen. Skolen arbeider for at elevrådsrepresentantene skal være stolte av å være klassens tillitselever. 12

14 Miljøledere Dette er et tiltak for å vedlikeholde og øke det positive aktivitetsnivået i friminuttene. Tiltaket er et ledd i skolens satsingsområde elevmedvirkning Miljølederne skal lede gruppeaktiviteter i storefri 3 dager i uka. Elevene på 6. og 7.trinn kan nomineres til miljøledere. Oppstart er planlagt til ca høstferien. Ved skolestart møter læreren elevene i døra og hilser på hver enkelt. Dette for å gi den enkelte en god start på dagen. RAMME FOR EN TIME Lærerne skal: Komme presis til timen Hilse når det er blitt rolig og alle har oppmerksomheten mot læreren Gå gjennom planen for timen m/mål Sørge for arbeidsro Avslutte timen Eleven skal: Komme presis til timen Komme raskt til ro og hilse (hodeplagg av) Finne frem bøker og utstyr til timen med en gang og fortsatt være stille Jobbe rolig og effektivt Lojalitet: For at en slik ramme skal fungere må alle være lojale selv om de ikke liker den. Elevene skal ikke oppleve for stor forskjell fra lærer til lærer og time til time. 13

15 Utviklingssamtalene Uttalelse fra skolen ved kontaktlærer skal inneholde: Hvordan eleven arbeider til daglig Elevens kompetanse i faget (måloppnåelse, resultater, karakterer) Grunnleggende ferdigheter. Elevens utvikling i lys av opplæringsloven 1-1- og generell del og prinsipper for opplæringen i LK06.- elevens sosiale kompetanse Råd/tilbakemeldinger på hva eleven kan gjøre for å bli bedre I utviklingssamtalen er det viktig at kontaktlæreren legger vekt på følgende områder: (jfr. Vurdering for læring): 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elevene skal ha tilbakemelding som forteller om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen 3. Elevene skal får råd om hvordan de skal forbedre seg 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling 5. Elevens sosiale og personlige utvikling (empati, samarbeid, respekt, ansvarlighet, selvhevdelse og selvkontroll) (rutiner for utviklingssamtalene 3.Avdekking av at elever blir utsatt for krenkende ord og /eller handlinger Håndtering og sanksjoner i henhold til ordensreglement og rutiner beskrevet her. Rutinene for dette står beskrevet i Skolemiljøplanen side 4. Følg anvisninger i vedlegg 1: Melde skjema. Kvalitetsikringsskjemaet vedlegg 4 Evt vedtak fattes i henhold til vedlegg 2 og 3. 4.Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid. Arbeidet med god klasseledelse og ivaretakelsen av gode klassemiljøer fortsetter. Skolen setter også på elevenes utvikling av sosial kompetanse bl gjennom elevmedvirkning. Vi ønsker å utarbeide en helhetlig plan for å utvikle elevenes sosiale kompetanse. 14

16 Dette arbeidet skal skriftliggjøres og bidra til å forbedre rutinene i skolens skolemiljøplan. Teori og bakgrunnsstoff til dette henter vi fra om utvikling av sosial kompetanse. 15