SKOLERUTE RAMME FOR SKOLEEIERNES UTARBEIDELSE AV SKOLERUTE FOR EGNE SKOLER

Transkript

1 Sør Trøndelag fylkeskommune Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig De videregående skolene i Sør-Trøndelag Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf E-post: gunnar.solberg@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: Vår ref.: Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: SKOLERUTE RAMME FOR SKOLEEIERNES UTARBEIDELSE AV SKOLERUTE FOR EGNE SKOLER Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag har på oppfordring fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag overtatt fylkesmannens arbeid med koordinering av skoleruten for grunnopplæringen. Det skjedde i Det er den enkelte skoleeier som vedtar skolerute for sine skoler. Det som legges frem i dette brevet, er kun et forslag til ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler, se vedlegg. Brev med korrigert ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler for skoleåret er datert og ble sendt herfra Fylkesrådmannen har innarbeidet i rammen de elementer det ble enighet om i møtet mellom kommunene og fylkeskommunen 7. april Det gjaldt flg punkter: 1. Prinsippet om fleksibilitet. 2. Prinsippet om forutsigbarhet. 3. Føringene for fastsettelse av skoleårets start- og sluttdato. 4. Plassering av friperioden om høsten: uke 41. Skoleeier står fritt mht friperiodens lengde. 5. Plassering av vinterferien i uke Føringer for utarbeidelse av skolerute: 1.1. Opplæringsloven (OLL) 2-2 og 3-2 legger flg føringer for begge skoleslag: - Skoleåret skal strekke seg over minst 38 skoleuker for elevene. Det betyr at 190 skoledager er et minimum, ikke et maksimum. - Skoleåret skal plasseres innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret. Denne rammen har hittil ikke vært benyttet fullt ut. - Kommunen/fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedager. - Skoleruten skal være tilpasset avviklingen av nasjonale prøver. Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr:

2 1.2. Forskrift til OLL 1-4 (gjelder begge skoleslag): Elevene har krav på årstimetallet i hvert fag. Tid som går med til eksamen (inkl forberedelse til eksamen) regnes som opplæring og går inn i årstimetallet. De elevene som ikke blir trukket ut til eksamen, skal fortsatt ha opplæring i faget Gjeldende tariffavtale fastsetter at det skal avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging m.m. for lærerne i tillegg til elevenes 38 uker. Lokal arbeidstidsavtale bestemmer hvordan den ekstra uken skal fordeles. Det foreliggende forslag til skolerute legger til rette for flere alternative plasseringer Av hensyn til foreldre med barn i både grunnskolen og videregående skole bør skoler i samme kommune ha samme start- og sluttdato for skoleåret Når det gjelder skoleskyss må den enkelte videregående skole på den ene siden og grunnskolene i samme kommune eller i samme skoleskyssregion der flere kommuner samarbeider om skoleskyssen på den andre siden, komme frem til omforente ordninger som tar hensyn til både grunnskolens behov og den videregående skolens behov for en fleksibel organisering av skoledagen. 2. Overordnede hensyn i arbeidet med skoleruten Romslighet og fleksibilitet På samme måte som tidligere (siden ) har vi latt noen av elevenes fridager være uplassert. Det gir en ramme med innebygget romslighet og fleksibilitet og dermed den enkelte skoleeier, evt den enkelte skole etter skoleeiers bestemmelse, mulighet til å finne gode lokale løsninger. Og de to viktigste utfordringene som krever gode lokale løsninger er: Hvordan kan vi sikre at alle elever får alle årstimene? Her vises det til det nasjonale tilsynet, som har som formål å påse at alle elever får alle de årstimene i alle fag som læreplanen foreskriver. Læreplanenes årstimetall, som altså er forpliktende for den enkelte skole, forutsetter at elevene har opplæring med utgangspunkt i læreplanen hver eneste av de 190 skoledagene skoleåret består av. I praksis finnes det perioder av skoleåret som er mindre effektive enn resten, for eksempel den siste delen av skoleåret, ved at elever får fri av praktiske grunner. Ved at den enkelte skoleeier eller skole(gjelder de videregående skolene) selv kan plassere noen av de ordinære fridagene på dager da det likevel er vanskelig å holde ordnær opplæring i gang, blir det lettere å oppfylle kravet til elevenes årstimer. Vi viser også til Rapport fra Utredningsgruppen for årstimetall og eksamen, som ble overlevert Utdanningsdirektoratet 4. februar Den beregner tapet av opplæringsdager i forbindelse med avslutningen av skoleåret, bla pga eksamensavviklingen i den videregående skolen, som betydelig større enn de 3 dagene som er lagt inn i vår ramme for Dato: Side 2 av 8

3 Hvordan få plass til nødvendig kompetanseutvikling for lærerne? Det er i lokal arbeidstidsavtale det skal fastsettes hvordan den 39. uke skal fordeles. Dette er spesielt aktuelt for videregående skoler. Med en fleksibel og romslig skolerute er det lettere å finne plass for de dagene som lærerne skal bruke til kompetanseutvikling Forutsigbarhet Fylkesrådmannen er opptatt av at skoleruten skal være så forutsigbar som mulig. Vi vet i dag at mange familier driver langtidsplanlegging av ferier m.m. Derfor har vi valgt å ligge ett år foran i forhold til tidligere praksis når det gjelder utsendelse. Vi oppfordrer de enkelte skoleeierne til å følge opp dette ved at de allerede nå tar stilling til og gjør kjent skolerute for Et annet utslag av prinsippet om forutsigbarhet er at omtalen av de enkelte elementene i skoleruten inneholder noen generelle føringer om plasseringen av hvert enkelt element. Dermed blir det mulig for foreldre og andre å regne seg flere år frem i tid, om man ønsker det. 3. Kommentarer til enkeltelementer i den fremlagte rammen 3.1. Første skoledag for elevene i august - Bør ikke legges for sent, for at vi skal oppnå maksimal romslighet og fleksibilitet. - Bør legges til en mandag, slik at uken forut eller deler av den kan brukes til planlegging, kompetanseutvikling og lignende for lærerne. I praksis innebærer dette at første skoledag vil komme tidligst mandag 17. august og senest mandag 23. august. Skolestart legges til mandag 20. august Friperiode om høsten Det er avskaffelse av høstferien som gjør det mulig å finne fridager som kan brukes til å finne gode lokale løsninger mht elevenes årstimetall og lærernes etterutdanning, se pkt 2.1. foran. Når valget falt på høstferien, har det sammenheng med at den etter fylkesrådmannens mening har utspilt sin rolle. Elevene har ikke behov for en ukes fri etter bare 6 uker på skolen, slik det var tidligere. Dessuten bryter høstferien, slik den var tidligere, opp kontinuiteten og sammenhengen i den beste arbeidsperioden i hele skoleåret. Friperioden om høsten legges fast til uke 41. Den enkelte skoleeier står fritt mht friperiodens lengde. I vedlagte ramme for skoleruten er det lagt inn 2 fridager i uke 41, nærmere bestemt torsdag 11. og fredag 12. oktober. Dette vil gjelde for alle de videregående skolene Felles studie- og planleggingsdag Legges fast til siste fredag i november. Dato: Side 3 av 8

4 Legges til fredag 30. november Første skoledag etter jul/nyttår Legges tidligst til 3. januar, pga hybelboere (gjelder først og fremst de videregående skolene), som trenger den første hverdagen etter nyttårsdag som reisedag. Legges til torsdag 3. januar Vinterferien Legges fast til uke 8. Legges til februar 3.6. Kristi Himmelfartsdag Faller alltid på en torsdag. Den påfølgende fredag foreslås som fridag Siste skoledag før sommerferien - bør ikke legges for sent av hensyn til saksbehandlingen av karakterklager fra avgangselever i de videregående skolene som søker til universiteter og høyskoler, med frist ca 1. juli for ettersending av karakterer; - bør ikke legges for tidlig av hensyn til avviklingen av lokal muntlig eksamen og fellessensur for sentralgitt skriftlig eksamen i den videregående skolen, kombinert med kravet om at elevene skal få oppfylt årstimetallet; - bør - om mulig - fastsettes under hensyntagen til kravet om at det skal foregå opplæring til siste skoledag, dvs også etter at standpunktkarakterer er satt (gjelder begge skoleslag). I praksis vil siste skoledag ikke falle senere enn 23. juni (St.Hans-aften). Siste skoledag legges til fredag 21. juni. Flg punkter vil være bindende for de videregående skolene: 3.1., 3.2., 3.3., 3.5. og 3.7. Eventuelle kommentarer som kan komme til nytte ved senere utarbeidelse av ramme for skoleeiers skolerute kan sendes til gunnar.solberg@stfk.no eller på telefon / Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag ønsker kommunene og skolene lykke til i arbeidet med skoleruten! Med hilsen Inger J Christensen Fylkesdirektør for videregående opplæring Gunnar Solberg Seniorrådgiver Dato: Side 4 av 8

5 Vedlegg: Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler skoleåret Kopi: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Oppvekst- og utdanningsavdelingen Dato: Side 5 av 8

6 Dato: Side 6 av 8

7 RAMME FOR SKOLEEIERNES UTARBEIDELSE AV SKOLERUTE FOR EGNE SKOLER I SØR-TRØNDELAG Uke Antall skoledager Elevenes fridager 34 5 dager Første skoledag: mandag 20. august 35 5 dager 36 5 dager 37 5 dager 38 5 dager 39 5 dager 40 5 dager 41 3 dager Fri torsdag 11. og fredag 12. oktober 42 5 dager 43 5 dager 44 5 dager 45 5 dager 46 5 dager 47 5 dager 48 4 dager Fri fredag 30. november (felles studie- og planl.dag) 49 5 dager 50 5 dager 51 5 dager Siste skoledag før jul: fredag 21. desember 52 0 dager 87 dager dager Første skoledag etter nyttår: torsdag 3. januar 2 5 dager 3 5 dager 4 5 dager 5 5 dager 6 5 dager 7 5 dager 8 0 dager Fri mandag fredag 22. februar 9 5 dager Dato: Side 7 av 8

8 10 5 dager 11 5 dager 12 5 dager 13 0 dager Fri mandag 25.- fredag 29. mars ( den stille uke ) 14 4 dager Fri mandag 1. april (2. Påskedag) 15 5 dager 16 5 dager 17 5 dager 18 4 dager Fri onsdag 1. mai 19 3 dager Fri torsdag 9. mai (Kr.H.f.dag) + fredag 10. mai 20 4 dager Fri fredag 17. mai 21 4 dager Fri mandag 20. mai (2. Pinsedag) 22 5 dager 23 5 dager 24 5 dager 25 5 dager Siste skoledag fredag 21. juni 26 0 dager 106 dager Totalt 193 dager - 3 fridager som plasseres lokalt Totalt 190 skoledager for elevene Dato: Side 8 av 8