KORPS I SKOLE OG SFO. Kragerøkonferansen 2015 Birgitte Grong

Transkript

1 KORPS I SKOLE OG SFO Kragerøkonferansen 2015 Birgitte Grong

2 God kontakt med skolene Mange ulike typer samarbeid med skole Korpskonserter for skolen Felles prosjekter m.m. Denne økten hovedsakelig om hvordan man kan la elever ha korpsaktivitet i skole/sfotiden.

3 HVORFOR?

4 Bakgrunn Norge i dag korps på fritid, eller øvelsen rett etter skoletid. Korps i verden i skolehverdagen. Skolen driver korpset. Bygge opp korps fra bunnen av Ulike modeller i gang Tillegg til ordinær norsk korpsdrift

5 Hvilke mål har vi med slike prosjekt? Faglige Sosiale -gi ALLE muligheten Sett fra korpsets side: bedre kontakt med skolene rekruttering (både til korps og kulturskole) synliggjøring gi flere familier kunnskap om hva korps egentlig er gi korps økt status «Alle snakker korps»

6 Avklaringer Hvem eier prosjektet? Hvem betaler? Veien videre. Hva skjer etter endt prosjektperiode?

7 Hvilke instrumenter? Hvilke typer (noen utvalgte?) Hvilke merker Hvem eier/betaler for instrumentene? Forsikring Kan man ha med instrumentet hjem?

8 Viktigst: Hvilket materiell? Hvilke metoder? Hvilke lærekrefter?

9 Uansett hvilken modell og metode Bygge riktig fra starten Grunnmur Gi et positivt bilde av det å spille i korps! Ha gode planer. (Viktigst hva du GJØR,- ikke hva du sier du skal gjøre). Gi god informasjon til alle involverte Vær kvalitetsbevisst Inneha kunnskap Still krav Husk betydningen av det første møtet!

10 Hva sier Læreplanen fra: Udir.no Som et allmenndannende kunstfag skal musikkfaget gi elevene grunnlag for å kunne oppleve, reflektere over, forstå og ta del i musikalske uttrykk. Som et skapende fag skal musikkfaget gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner slik at elevene blir i stand til å skape musikalske uttrykk ut fra egne forutsetninger.

11 Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle årstrinn. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer (puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form), trening av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og musikkorientering i praksis. Sentralt i dette hovedområdet står øving, musikalsk kommunikasjon, samspill, samhandling og formidling.

12 Samarbeid med profesjonelle musikere og kunstnere og samarbeid mellom grunnskole og kulturskole muliggjør møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og gir elevene anledning til å være medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen. Elevenes musikalske bakgrunn og den musikk- og dansekompetansen elevene tilegner seg utenfor skolen, bør tas i bruk i faget der det er naturlig. Den samlede kompetansen i musikk og dans bidrar til å oppfylle skolens mål om å utvikle skapende, samhandlende og integrerte mennesker som er i stand til å realisere seg selv på måter som kommer individ og samfunn til gode.

13 Antall musikktimer årstrinn: 285 timer (60-minutters enheter) Musikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.

14 Kompetansemål etter 2. årstrinn Musisere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser delta i framføring med sang, samspill og dans Komponere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og bevegelse Lytte Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet

15 Kompetansemål etter 4. årstrinn Musisere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne holde en jevn puls i ulike tempi imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger spille enkle ostinater og melodier etter gehør beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Komponere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne eksperimentere med sang, talekor og instrumenter i enkle samspill komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster og lage egne tekster til musikk improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk forløp Lytte Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha

16 Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og musisering synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid beherske noen norske danser og danser fra andre land delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår Komponere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy Lytte Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk gi uttrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra kunstmusikken gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene

17 Innholdet i SFO Tilrettelagte aktiviteter Veiledende rammeplan for kvalitetsutvikling i SFO Omfanget av, bredden og variasjonen i SFO-tilbudet har betydning for kvaliteten i SFO. SFO-hverdagen skal legge til rette for en rekke aktiviteter, og kan blant annet omfatte lek og sosial læring, fysisk aktivitet og friluftsliv, kulturelle aktiviteter, læringsstøttende aktiviteter og leksehjelp. Innholdet i SFO bør bidra til barnas utvikling og mestring. Det bør utvises varsomhet ved bruk av aktiviteter som kan virke ekskluderende på grunn av ekstrakostnader for foreldrene, krav om personlig utstyr etc. Aktivitetstilbudet ved SFO skal tilrettelegges ut fra barns alder og funksjonsnivå. SFO bør tilstrebe en balanse mellom organiserte, voksenstyrte aktiviteter og fri lek. Det bør tas hensyn til det enkelte barnets behov for forutsigbarhet og deltakelse. De voksne skal bidra til inkludering og tilrettelegging av aktiviteter for barn som ikke finner seg til rette eller som ikke inviteres inn i barnas frie lek. Innholdet i SFO skal planlegges og organiseres slik at det gis mulighet for barns medvirkning. Gjennom å legge til rette for å utnytte lokale kultur- og fritidstiltak i SFO-tilbudet, kan SFO bidra til helhet og sammenheng i barnas oppvekstmiljø. Samarbeidet bør være forpliktende for begge parter. Kommunen kan bidra ved å legge føringer om samarbeid i styringen av underliggende virksomheter. Kulturelle aktiviteter Kulturelle aktiviteter er positive for utvikling av barns sosiale og kreative ferdigheter. SFO bør legge til rette for et bredt spekter av kulturelle aktiviteter som for eksempel sang og musikk, tegning, maling og kunsthåndverk, dans og teater. Kommunen bør tilstrebe et samarbeid om kulturelle aktiviteter med lokale aktører som Kulturskolen og musikklinjen på videregående skole der det er aktuelt.

18 Hvor mye og for hvem? Skole- for alle SFO- for mange -frivillig Korte smakebiter? Ukentlig undervisning gjennom hele året? Flere ganger i uken?

19 Noen eksempler Samme hvilket prosjekt man lurer på å sette i gang med er det viktig å stille spørsmålene vi tok fra starten

20 NMF: Korps og kulturskole i SFO og grunnskole (Den gratis kulturskoletimen) Prosjekt ledet av NMF-Trøndelag Ulike prosjekter rundt om landet Rapport kan hente ideer til organisering Inneholder ikke undervisningsmateriell

21 Yamaha Class band (fra 5.klasse) Undervisningen erstatter den vanlige musikkundervisningen Fellesøvelse med innbakt gruppe øvelse Instrumentallærere er med hele tiden Ønskelig at dirigenten er musikklæreren klassen til vanlig har på skolen (Ikke sikkert dette er en god løsning) Starter unisont på F-natura Undervisningsmateriell kan kjøpes for seg uten noen forpliktelser 3-årig i skole, så over i korpset (ungdomsskolen)

22 Prosjekt på Nesodden

23 Korps i skolen Tanke-bygge nettverk for korps i skole- prosjekter. Gjøre noe positivt for å få opp korpsinteressen i landet. Skolen er ofte eier av prosjektet. Må stille med og omdisponere lærerkrefter. I tillegg korpset og kulturskolen. Skolen har gjerne ikke penger å legge i prosjektet. Notemateriell-Klassekorps -langsom progresjon med tonehøyder-notasjon uten notelinjer. Kun materiell for 1 år. -en Eb-gruppe og en Bb-gruppe Gruppe og fellesøvelse en gang i uke. Samme dag. Inntil 10 pr gruppe Rabattkort Ingen krav om instrumentmerker eller notemateriell (?)

24

25 Prosjekter for alle gjennom hele året YES!!!!! -kan vi korpsfantaster tenke Hva med de som ikke synes det er gøy?

26 En smak av korps Bakgrunn i Skiens skolemusikk 2010: Bl. a. ønske om bedre kontakt med tilhørende skoler flere familier kjent med hva korps er Rekruttering Søkte midler fra Udir -Fikk ikke, men fikk Frifondmidler (NMF) og satte i gang

27

28 Mål Alle elever i SFO bli kjent med korpsinstrumentene og korpset/kulturskolen La elever få et innblikk i hvordan det er å spille et instrument sammen med andre Økt synlighet for korpset/positiv omtale av korpset Alle snakker korps! Gi et tilbud som viser kulturskolens egenart

29 På sikt: Korps økt status Økt rekruttering både for korpsene og kulturskolen

30 Genial samarbeidsarena for korps/dirigenter, kulturskole/lærere og skole/sfo. folk får bidra med det de er gode på! Team på 5 musikkpedagoger Hva vil dette samarbeidet føre med seg på sikt?

31 Prosjektperiode og organisering: 3 uker kun en smakebit! Instrumentprøving -1 dag for alle i SFO Rytmelek -1 dag for alle i SFO Øvelser-Felles og gruppe ca 6 ganger/dager Gehørbasert 4-5 låter av 1-3 toner Avslutningskonsert Fulgt opp av rekrutteringsopplegg fra korpset

32

33 Kvalitet? Kun en smakebit..

34 Fullt hus..

35 med fullt trøkk!

36 Hva har vi oppnådd? Skolen: korpset=kvalitet Bedre kontakt med skolene Mange snakker om korpset Økt rekruttering Økt stolthet for de som er med i korpset og prosjektet

37 Bevisst valg! Smak av korps Rekruttering og synliggjøring Dette kunne vi makte å gjøre på en god måte. 3 uker kort og lenge nok til å holde engasjementet oppe og imponere på konsert..uten å ødelegge for et videre korpsliv.

38 Lokalt Hva passer for ditt korps? Hva er mulig på deres skole? Hvilke lærere er tilgjengelige?

39 Mestring Spilleglede Felleskap