NMS mener at 5 er tilstrekkelig, men kan være med å drøfte en presisering av denne dersom det er ønskelig.

Transkript

1 NLA Høgskolen Til Styret Frå Rektor Vedtekter for NLA Høgskolen AS Viser til høringsbrev til eigarorganisasjonane og svarene fra disse. Oppsummert kan vi samle svarene slik: a. Er det viktig at byene presiseres/listes opp i paragraf 3? 2 svarer nei, 2 svarer ja, 1 svarer ikke 2 svarer lokalisering flere steder i landet, men uten presisering av steder. Under ligger spørsmålet om styret kan nedlegge eller opprette studiesteder, eller om dette ligger til generalforsamlingen (GF). Normalt vil styret innhente synspunkter fra GF før et slikt vedtak. Vil GF sikre myndighet her, må endring skje gjennom endring av vedtektene. Å nevne at NLA Høgskolen er lokalisert på flere studiesteder er en markering utad som ikke har med forholdet mellom styret og GF å gjøre. Vurdering: Det er styret som har ansvaret for NLA Høgskolens drift. Derfor må også styret ha hånd om det er forsvarlig å opprettholde driften ved alle studiestedene. Når det gjelder nye studiesteder så kan GF prinsipielt stenge for det men det ville være uklokt i det dynamiske feltet denne sektoren nå befinner seg i. GF kan på den andre siden ikke pålegge styret å gå inn på nye steder, for det ligger under styrets mandat å avgjøre. Dette tilsier at NLA Høgskolens virksomhet ikke blir stedfestet i vedtektene slik det er nå. Om GF ønsker å synliggjøre at NLA Høgskolen har lokalisering flere steder i landet, så er det mer en informasjonssak, men ikke tungtveiende nok til å endre gjeldende vedtekter Forslag til vedtak: Styret tilrår at 3 ikke angir studiesteder. b. Er sammenhengen mellom paragraf 5 og paragraf 6 tilfredsstillende? Når det gjelder sammenhengen mellom 5 og 6, så finner eierne at den er tilfredsstillende. Så er det kommet ønske om å styrke basisparagrafen med en tilføyelse som kan tydeliggjøre NLA Høgskolens bibelsyn. NLM, Normisjon, NKSS, Frikirken og SØNDAGSSKOLEN NORGE foreslår følgende: «Bibelen er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider. Derfor er Bibelen den avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, lære og liv.» NMS mener at 5 er tilstrekkelig, men kan være med å drøfte en presisering av denne dersom det er ønskelig. ImF foreslår: «Vi fastholder Bibelens selvforståelse som Guds ord, som fullt ut troverdig, en åpenbaring av Guds store frelsesgjerninger i historien, den endegyldige

2 frelsesåpenbaring i Kristus Jesus, og avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, liv og teologisk forskning.» Vurdering: Det har ikke vært reist noe forslag om å endre basisparagrafen som har stått slik siden NLA ble etablert i Denne bygger på tilsvarende, og gjeldende, basisformuleringer i samtlige av de eieroragnisasjonene som stiftet NLA Høgskolen. Så kom bibelsynsdebatten i Dagen sist høst. Nå sier ImF at ønsket om tydeliggjøring av basis/formål har et vesentlig større perspektiv enn debatten som er blitt ført i avisen Dagens spalter de siste månedene. Det bør det være, men likefult er behovet for en tilføyelse sprunget ut av denne debatten. Derfor kan vi vanskelig unngå at en endring av paragrafen blir oppfattet som en avgrensning av det rommet som vår akademiske frihet beveger seg innenfor. Så selv om flertallets formulering ligger tett opp til det som er nedfelt i verdidokumentet: «Vår evangelisk-lutherske bekjennelse forutsetter at Skriften er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider, og har autoritet der den klart binder vår samvittighet som normerende norm i spørsmål som gjelder tro og liv,» så retter basisformuleringen i vedtektene seg ut mot det offentlige rom. Der kan det reises tvil om eierne endrer vilkårene for den akademiske frihet som ligger til grunn for NLA Høgskolens akkreditering. Det tilsier at det skal mye gode argumenter til for å endre gjeldende basis. Etter min vurdering har det ikke skjedd endringer i synet på Bibelen som den avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, lære og liv som tilsier en endring i form av en presisering. Så har vi et verdidokument som inngår som en del av arbeidsavtalen når en tilsettes ved NLA Høgskolen. Dette dokumentet retter seg innad i institusjonen og skisserer forventninger til det å være tilsatt og medarbeider på NLA Høgskolen. Det samme gjelder profildokumentet som utdyper basis og formål. Dersom eierorganisasjonenes ønske om presisering av basis går på forventninger til nåværende og fremtidige tilsatte, så bør disse uttrykkes i verdidokument og tilsettingsreglement fremfor i vedtektene. Vi planlegger også en skriftlig fremstilling av bibelsynsspørsmål. Dersom eierne har tema som de ønsker belyst, kan dette fanges opp i den sammenhengen. Tilsettingsreglementet er vedtatt etter siste fusjon, mens verdidokumentet er overtatt fra NLA i Sandviken, uten ny gjennomgang etter de to fusjonene. Det tilsier at når vedtektene er på plass vil vi ha en gjennomgang av verdidokumentet. Det er ikke noe som tilsier at NLA høgskolens verdidokument vil bli endret på det punkt som dreier seg om Bibelen som høyeste norm for lære, tro og liv. Ettersom disse formuleringene alt finnes i verdidokumentet som ansatte er forpliktet på, så vil endringen av basis ikke ha noen praktisk betydning innad på NLA høgskolen. Å velge en endring som kan medføre problemer utad, men som ikke endrer virkeligheten innad er utfordrende, særlig fordi endringer av vedtektene i fortsettelsen vil kreve enstemmighet om basis og formål. I norsk kirkevirkelighet, og mer spesifikt i alle NLAs eierorganisasjoner unntatt en, og dessuten innenfor kirkelige utdanningsinstitusjoner i Norge; så er det én felles måte som har vært brukt for å formulere basis for virksomheten. Man har i denne sammenheng vist til Den hellige skrift og De Lutherske bekjennelsesskriftene og funnet det unødvendig å være mer spesifikk angående bibelsyn. Om dette skulle bli endret i NLA Høgskolens basis

3 vil dette være et særfenomen for NLA Høgskolen. Det er selvfølgelig eiernes rett å endre basis for NLA høgskolen, spørsmålet er om det er tilrådelig og nødvendig. Forslag til vedtak: Styret tilrår at 5 ikke blir endret. c. Er det noe med begrepsbruken eierorganisasjonene vil kommentere? Skal vi for eksempel bruke begrepet "kristelig" eller "kristent" i paragraf 6, kulepunkt 1. Av de seks eierne som har uttalt seg om denne saken har 5 foretrukket «kristent» fremfor «kristelig». Vurdering: Jeg mener dette er en rent språklig sak. Tidligere ble ofte «kristelig» brukt om organisasjoner og institusjoner, og kristen(t) gikk på personer. Når det her er snakk om miljø, kan det gå mot å bruke «kristelig». Men dette er ikke en gjennomført praksis, og språket har endret seg slik at i dag fremstår «kristelig» som noe gammelmodig særlig for unge mennesker. Forslag til vedtak: Styret tilrår at 6, kulepunkt 1 blir ordet «kristelig» erstattet med «kristent d. Kommentarer til 6 6. Formål «Ut fra en kristen forståelse av natur, menneske, kultur og samfunn har NLA Høgskolen som formål å fremme danning, dyktiggjøre mennesker til tjeneste i hjem, arbeid og fritid, og bidra kritisk og konstruktivt til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer.» NMS skriver: Når det gjelder formålet, er vi usikre på om uttrykket fremme danning fungerer i vår tid. Da kan det være bedre å formulere seg slik ( 6) formål å danne og dyktiggjøre mennesker til tjeneste i hjem, arbeid og fritid og dessuten å bidra til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer på en konstruktiv og kritisk måte. Vurdering: Jeg ser ikke at vi vinner noe på å endre denne gjennomarbeidede formuleringen Forslag til vedtak: Styret tilrår at 6, første avsnitt forblir uendret Høgskolen har forskning, utviklingsarbeid, undervisning, veiledning og formidling som sine viktigste oppgaver, og vil: legge til rette for et godt faglig, sosialt og kristelig miljø for studenter og ansatte med respekt for den enkeltes livssyn gi hjelp til livs- og kulturtolkning vie grunnlagsspørsmål stor oppmerksomhet studere bærende institusjoner og strukturer i kultur og samfunn

4 støtte flerfaglige tilnærminger bidra til danning av etisk bevissthet og fremme grunnleggende holdninger: respekt for naturen og menneskeverdet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet forberede til tjeneste i hjem, barnehage og skole, kirke og misjon og i andre kultur- og samfunnsinstitusjoner. NMS skriver: Når det gjelder kulepunktene under 6 så må vi innrømme at de oppleves ujevne i innhold og kvalitet. Der er faktisk flere av formuleringene i de gamle kulepunktene som oppleves bedre. Vi savner et kulepunkt om etisk og faglig refleksjon i møte med yrkespraksis m.m.. Man kunne f eks ta med * bidra til etisk refleksjon i møte med faglige og samfunnsmessige problemstillinger. Vi vil derfor oppfordre til en vurdering av innholdet og formuleringene i kulepunktene i 6.. Vurdering: Jeg ikke grunn for å arbeide videre med målformuleringene. Når det gjelder konkret «etisk refleksjon» så er det dekket inn gjennom begrepet «bidra til etisk bevissthet» NMS skriver: og i nest siste kulepunkt fremme kristne holdninger. IMF skriver: Siste kulepunkt under formål må komme i starten. En kan si at rekkefølgen ikke er avgjørende, men likevel uttrykker siste kulepunkt eiernes hovedformål for høyskolen, og det er mest naturlig at dette da står først. I nest siste kulepunkt bør en bruke ord som synliggjør NLA sin kristne verdiforankring, for denne listen kunne alle andre høyskoler brukt. Bruk f.eks. Skaperverket istedenfor naturen. Vurdering: Når det gjelder rekkefølgen på kulepunktene, så har vi ikke ment at dette skulle være uttrykk for rangering. Det betyr at om ImF ønsker å flytte siste punktet opp, så er det OK. Det blir likevel ikke uttrykk for rangering. I neste siste kulepunkt, så har både ImF og NMS forslag her som de ser som en styrking av det kristne verdigrunnlaget: bidra til danning av etisk bevissthet og fremme grunnleggende kristne holdninger: respekt for skaperverket og menneskeverdet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet Til dette kan sies at dette er holdninger som flere en kristne kan stille seg bak. På den andre siden gir et kristent livssyn perspektiver til forståelse av begrepene som NLA har en særlig oppgave i å fremme.

5 Forslag til vedtak: Styret tilrår at 1. Siste kulepunkt i 6 flyttes opp til første kulepunkt 2. Nytt siste kulepunkt får ordlyden: Bidra til danning av etisk bevissthet og fremme grunnleggende kristne holdninger: respekt for skaperverket og menneskeverdet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet e. Andre paragrafer i vedtektene ImF stiller to spørsmål: a) Styret ber om forklaring på hvorfor suppleringsvalg ikke skal gjøres av GF, for eksempel som epost-møte.( 11 i forslag til vedtekter) Vurdering: Suppleringsvalg må skje i den valgforsamling som har oppnevnt den som skal suppleres. Derfor må GF supplere eieroppnevnte representanter, Studentparlamentet studentrepresentant og personalets valgforsamling personalrepresentant. For å tydeliggjøre dette kan paragrafen få følgende ordlyd: «Dersom et av styremedlemmene søker om og får innvilget fritak fra sitt styreverv, foretas suppleringsvalg i den respektive valgforsamling. Forslag til vedtak: Styret tilrår at 11, siste periode får en tilføyelse: i den respektive valgforsamling. b) Angående kjønnsfordeling i styret, ønsker vi å beholde paragrafen som den er i dag.( 12 i forslag til vedtekter) Vurdering: Paragrafen slik den er i dag er ikke rettet opp fra tidligere styresammensetning på 8 personer der 5 var valgt av eier. Hver valgforsamling skal etter loven legge til rette for minimum 40% av hvert kjønn. Med 5 representanter valgt av GF etter innstilling fra valgnemnda måtte det velges minst 2 av hvert kjønn. Når det nå er 6 representanter valgt av GF må det velges minst 3 av hvert kjønn for å oppnå minimum 40%

6 Til NLA Høgskolens eier-organisasjoner/kirkesamfunn v/generalsekretær/synodeformann Vedtekter for NLA Høgskolen: høring. Som dere alt vil være kjent med, har vi på NLA Høgskolen vært inne i en prosess med drøftinger av vedtektene for den fusjonerte NLA Høgskolen. Styret behandlet forslaget til nye vedtekter på sitt møte og vedtok da å sende forslag til nye vedtekter på høring til NLA Høgskolens eier-organisasjoner/kirkesamfunn. Dere står fritt m.h.t. hva dere vil uttale dere om, men styret ønsket innspill på følgende spørsmål/problemstillinger: a. Er det viktig at byene presiseres/listes opp i paragraf 3? b. Er sammenhengen mellom paragraf 5 og paragraf 6 tilfredsstillende? c. Er det noe med begrepsbruken eierorganisasjonene vil kommentere? Skal vi for eksempel bruke begrepet "kristelig" eller "kristent" i paragraf 6, kulepunkt 1. Høringsfristen er 13. februar Se for øvrig vedlegg. Mvh På vegne av rektor Bjarne Kvam, Kristian Helland

7 Vedtekter: Tilbakemelding fra NLAs eierorganisasjoner Noen innledende kommentarer i forbindelse med svar fra eierorganisasjonene: NMS v/generalsekretæren: Takk for forespørsel om høring. Vi har drøftet denne i vårt ledermøte. Jeg har ikke formulert vår tilbakemelding i et formelt høringssvar og denne mailen egner seg derfor ikke for offentliggjøring. Men mailen må selvsagt brukes internt i det videre arbeidet med vedtektene.. IMF: v/generelsekretæren: Jeg viser til epost av der NLA sine eierorganisasjoner inviteres til å gi tilbakemelding på forslag til nye vedtekter. For ImF er NLA en svært viktig institusjon og part av vår bevegelse, og vi ønsker å bidra til gode vedtekter. Gjennom vedtektene gir eierne retning og rammer for høyskolens virksomhet. ImF har nevnt NLA i strategidokumentet for de neste 10 årene fordi vi ønsker å bruke denne høyskolen for å realisere våre mål. Dessuten er vedtektene er et «salgsdokument» som står på høyskolens nettsider, og er slik med å skape tillit/mistillit til unge mennesker i en valgsituasjon. 1. Styret ber om forklaring på hvorfor suppleringsvalg ikke skal gjøres av GF, for eksempel som epost-møte. 2. Angående kjønnsfordeling i styret, ønsker vi å beholde paragrafen som den er i dag. Søndagsskolen Norge: Takk for tilsendt høring i forbindelse med forslag til nye vedtekter for NLA Høgskolen. Vi i SØNDAGSSKOLEN NORGE gir i all hovedsak tilslutning til styrets forslag. Forslaget virker godt gjennomtenkt, og vil bidra til å sikre stabilitet og forutsigbarhet for virksomheten. a. Er det viktig at byene presiseres/listes opp i paragraf 3? Normisjon: Det kan ses som begrensende at tre spesifikke byer nevnes. Samtidig er det viktig å markere at NLA Høgskolen har lokalisering i ulike deler av Norge. Vi foreslår at det heller tas inn en formulering om lag som denne: «med lokalisering flere steder i landet.» NMS: Det er ikke viktig at byene listes opp. Tvert imot kan det være en fordel å ikke liste opp byene med tanke på senere fusjoner med høyskoler i andre byer. IMF: Studiesteder trenger ikke å være nevnt i vedtektene. Begrunnelsen er at det ikke bør være nødvendig med vedtektsendring for å etablere seg på nye steder, eller legger ned studiesteder. SØNDAGSSKOLEN NORGE: Vi finner det tjenlig at byene presiseres.

8 Frikirken: Ikke nødvendigvis at byene står nevnt, men at det står nevnt at NLA har flere campus. Det bevisstgjør på at NLA er mer enn Bergen. NLM: Vi ser det som helt naturlig. Ved fusjonen var dette viktig for enhetene i Kristiansand og Oslo. b. Er sammenhengen mellom paragraf 5 og paragraf 6 tilfredsstillende? Normisjon: Sammenhengen er grei. Det er kommet opp spørsmål om basisparagrafen bør ha et tillegg som sier noe om hvilken holdning NLA Høgskolen har til Bibelen. Vi skriver litt under hvordan vi vurderer dette. Formålsparagrafen er blitt strammere og bedre enn den forrige. Innholdet synes sakssvarende 5 ImF har spilt ut offentlig spørsmålet om basisparagrafen bør ha en passus om NLA Høgskolens bibelsyn. Vi mener dette bør vurderes. En mulighet er å benytte formuleringen fra NLA Høgskolens verdidokument for de ansatte. Vi er likevel usikre på om andre del av verdidokumentet er kommunikativ nok med formuleringen «klart binder vår samvittighet som normerende norm». Vi imøteser en viktig samtale om dette fram til GF i mai. Forslag til ny 5 Basis NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisklutherske bekjennelse. Bibelen er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider. Derfor er Bibelen den avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, lære og liv. (identisk med forslag fra NLM, NKSS, SØNDAGSSKOLEN NORGE, Frikirken) NMS: Når det gjelder formålet, er vi usikre på om uttrykket fremme danning fungerer i vår tid. Da kan det være bedre å formulere seg slik ( 6) formål å danne og dyktiggjøre mennesker til tjeneste i hjem, arbeid og fritid og dessuten å bidra til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer på en konstruktiv og kritisk måte. Videre under kulepunkt 1 i 6, vil vi foreslå kristent miljø og i nest siste kulepunkt fremme kristne holdninger. Når det gjelder kulepunktene under 6 så må vi innrømme at de oppleves ujevne i innhold og kvalitet. Der er faktisk flere av formuleringene i de gamle kulepunktene som oppleves bedre. Vi savner et kulepunkt om etisk og faglig refleksjon i møte med yrkespraksis m.m.. Man kunne f eks ta med * bidra til etisk refleksjon i møte med faglige og samfunnsmessige problemstillinger. Vi vil derfor oppfordre til en vurdering av innholdet og formuleringene i kulepunktene i 6.. NMS mener at 5 er tilstrekkelig, men kan være med å drøfte en presisering av denne dersom det er ønskelig. NMS er kjent med at det verserer ulike forslag, men mener at denne paragrafen må være enkel og passe omfattende. Ettersom NLA skal være en forskningsbasert

9 høyskole, må formuleringen som brukes ikke oppleves innsnevrende i forhold til forskning slik at det kan gå på bekostning av tilskuddet fra det offentlige. Vi ser ikke behov for en ekstrasetning som gjentar det som allerede står og vi er heller ikke for formuleringer som favoriserer et bibelsyn fremfor andre. Vi er av den oppfatning at der kan være flere bibelsyn under NLA Høgskolens tak. SØNDAGSSKOLEN NORGE: Sammenhengen er tilfredsstillende. Vi vurderer ellers at det vil være formålstjenlig med en presisering av basisparagrafen, for eksempel med et tillegg: 5 Basis NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse. Skriften alene er den avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, liv og lære. Generalsekretær Ekroll har siden i epost bekreftet at SØNDAGSSKOLEN NORGE støtter følgende forslag: 5 Basis NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse. Bibelen er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider. Derfor er Bibelen den avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, lære og liv. Den Evangelisk Lutherske Frikirke Opplever at det er en god og naturlig sammenheng. ( 5 og 6) Når det gjelder ordlyd i basis, vil vi komme med to mulige alternativer. "NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse. Bibelen er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider. Derfor er Biblen den avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, lære og liv.» eller NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse. Det betyr at de profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamente (Bibelen) er Guds ord, og dette Guds ord er den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv. NLM: Den virker å være tilfredsstillende. Vi vil, som de øvrige eierne, kommentere på en mulig utvidelse av basisparagrafen. Forslag til ny 5 Basis NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisklutherske bekjennelse. Bibelen er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider. Derfor er Bibelen den avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, lære og liv. NKSS ( har bare sendt dette svaret!) Vi svarer her på spørsmål nr 2, som omhandler sammenhengen mellom 5 og 6. Sammenhengen ser fin ut, men vi ønsker å foreslå en fordypning i 5

10 Forslag til ny 5 Basis NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse. Bibelen er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider. Derfor er Bibelen den avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, lære og liv. IMF: Styret ønsker at vi skal få inn en formulering i basis, evt. formål, som sier noe om formidling av tro på Bibelen som Guds-inspirert ord (mer om dette nedenfor). Endring av basis-paragraf. Som nevnt ovenfor, ønsker ImF-styret noe i basis eller formål som tydeligere uttrykker hvilket syn på Bibelen som skal ligge til grunn for NLA sin virksomhet, og har bedt undertegnede utarbeide et forslag. Vi er klar over at slike endringer forutsetter enstemmighet, men i en slik høringsuttalelse ser vi det som naturlig at vi sender inn et forslag, og så må en fram til generalforsamlingen arbeide seg fram til noe alle kan enes om. Ønsket om tydeliggjøring av basis/formål har et vesentlig større perspektiv enn debatten som er blitt ført i avisen Dagens spalter de siste månedene. De spenningene vi opplever i det kirkelige landskap har sin grunn i at Bibelens autoritet forvitrer i kirkesamfunn og organisasjoner, og det er derfor viktig at NLA som institusjon profilerer seg tydelig innad og utad. Vi kan ikke se at dette kommer i konflikt med rollen som forskningsinstitusjon innenfor det norske høyskolesystemet. Forskningsfrihet kan nemlig ikke bety frihet til å formidle hva som helst. Når vi ser på danske høyskoler som MF og Dansk Bibelinstitutt, så har de tydelige formuleringer om bibelsyn i sine vedtekter. Vi er klare over att disse ikke har selvstendig eksamensrett/akkreditering slik som NLA har, men det grunner seg ikke i det akademiske nivået, men i det politiske systemet i Danmark. Det er det faktisk akademiske nivå ved doktorgrader og førstestillinger/professorer en må ta utgangspunkt i ved sammenligningen, og ikke den formelle akkrediteringen som er annerledes av politiske grunner. Vi tror en tydeliggjøring på dette punktet er så viktig at endring må skje på basis-paragrafen, og jeg har formulert følgende: 5 Basis «NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisklutherske bekjennelse. Vi fastholder Bibelens selvforståelse som Guds ord, som fullt ut troverdig, en åpenbaring av Guds store frelsesgjerninger i historien, den endegyldige frelsesåpenbaring i Kristus Jesus, og avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, liv og teologisk forskning.» Kommentarer: «Vi fastholder Bibelens selvforståelse som Guds ord»: Det er viktig for oss å løfte fram den autoritet som Jesus og NTs forfattere gir GT, og den autoritet som Jesus gir sine apostler til å veilede om hele sannheten.

11 «som fullt ut troverdig»: Jeg har brukt begrepet «fullt ut troverdig» fordi jeg ikke tror det vil være enighet om et syn på Bibelen som feilfri. Jeg har heller ikke brukt begrepet «inspirasjon» da vi er vel kjent med at det finnes ulike inspirasjonsteorier, og dette derfor vil være et tvetydig begrep. «en åpenbaring av Guds store frelsesgjerninger i historien, den endegyldige frelsesåpenbaring i Kristus Jesus»: Med all den postmoderne tenkning som preger vår tid, tror jeg det ville være bra å få med noe om historisiteten/åpenbarelsen i historien. «avgjørende autoritet i alle spørsmål vedrørende tro, liv og teologisk forskning»: Skriftens autoritet i alle spørsmål vedrørende tro og liv er viktig i forhold til liberal og katolsk teologi. Jeg mener også den er grunnleggende for den teologiske forskning (dansk MF har dette med). Jeg håper disse innspill vil møte konstruktiv mottagelse, og at det er naturlig med dialog med styre/administrasjon og andre eiere i tiden fram til generalforsamlingen. c. Er det noe med begrepsbruken eierorganisasjonene vil kommentere? Skal vi for eksempel bruke begrepet «kristelig» eller «kristent» i paragraf 6, kulepunkt 1. Normisjon: «Kristent» er definitivt å foretrekke framfor «kristelig» i dette kulepunktet, både målt mot ordenes bruk i dagligtalen og mot den større tydeligheten i «kristent» framfor «kristelig». NMS: Vi har ikke noe å bemerke til begrepsbruken utover at vi foretrekker kristent fremfor kristelig IMF: i. Ordet «kristent» bør brukes, ikke «kristelig». ii. Siste kulepunkt under formål må komme i starten. En kan si at rekkefølgen ikke er avgjørende, men likevel uttrykker siste kulepunkt eiernes hovedformål for høyskolen, og det er mest naturlig at dette da står først. iii. I nest siste kulepunkt bør en bruke ord som synliggjør NLA sin kristne verdiforankring, for denne listen kunne alle andre høyskoler brukt. Bruk f.eks. Skaperverket istedenfor naturen. Søndagsskolen Norge: Valget av kristelig bifalles. Frikirken: Vi mener kristent er et bedre uttrykk enn kristelig. NLM: Vi foretrekker «kristent».

12 Eierorganisasjonenes egne basisformuleringer NLM Formål og basis 2 NLM bygger sitt arbeid på Den hellige skrift og på Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelse... IMF Grunnlag, formål og status 1. Grunnlag Indremisjonsforbundet bygger sitt arbeid på Bibelen, Guds ord, og den evangelisk lutherske Bekjennelse 1. På dette grunnlag driver Forbundet alt sitt arbeid, kaller og sender ut sine arbeidere. (1 Den apostoliske trosbekjennelse, Den nikenske trosbekjennelse, Den athanasianske trosbekjennelse, Den augsburgske bekjennelse og Luthers Lille katekisme.) Normisjon Basis og formål 2 Normisjon bygger sitt arbeid på Guds Ord og Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Søndagsskoleforbundet 1.2 SØNDAGSSKOLEN NORGEs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen, som er Guds ord, og den evangelisk-lutherske bekjennelse. NKSS II GRUNNLAG 5 Landsstyret bygger på Den Hellige Skrift og den evangelisk-lutherske bekjennelse. NMS 4 NMS er forpliktet på Den hellige skrift og Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Den Evangelisk Lutherske Frikirke 2 Bekjennelse Den Evangelisk Lutherske Frikirke tror, lærer og bekjenner: De profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamente (Bibelen) er Guds ord, og dette Guds ord er den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv. Den evangelisk-lutherske bekjennelse, slik den er uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse samt i den augsburgske konfesjon og Luthers lille katekisme, er grunnet i og i samsvar med Guds ord.

13 Fjellhaug Internasjonale Høgskole 1 Basis Høgskolen drives i samsvar med universitets- og høgskoleloven, og har sin verdimessige forankring i Den hellige skrift, Den evangelisk lutherske kirkes bekjennelse og NLMs grunnregler. MF 1 Basis Det teologiske Menighetsfakultet er en privat vitenskapelig høyskole for teologisk utdanning og forskning, akkreditert i henhold av Lov nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler. Institusjonen baserer sin virksomhet på Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse. Misjonshøgskolen 5 Formål og basis Institusjonen er akkreditert som vitenskapelig høgskole i henhold av Lov nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler. Misjonshøgskolen baserer sin virksomhet på Den hellige skrift og Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, jf Det Norske Misjonsselskaps grunnregler 4. Alt faglig arbeid ved høgskolen skal skje i samsvar med gjeldende etiske normer for utdanning, forskning og formidling. Ansgar teologiske høgskole 3. Selskapets virksomhet Selskapets virksomhet er å gi menighet og misjon, skole og samfunn kunnskapsrike, troverdige, engasjerte og fremtidsorienterte kristne ledere ved personlig forming, trening, utdanning og forskning. Selskapets virksomhet søkes virkeliggjort i samsvar med Bibelen, Lausannepakten og Ansgarskolens trosgrunnlag.

14 VEDTEKTER FOR NLA HØGSKOLEN AS (Vedtatt i generalforsamling 9. desember 2009 med endringer ) Gjeldende vedtekter fra Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er NLA Høgskolen AS. 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Bergen kommune. 3 Virksomhet Selskapet er et ideelt aksjeselskap med ikkeøkonomisk formål. Selskapets virksomhet er å drive privat høgskole 4 Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder og rektor i fellesskap. 5 Formål og verdier NLA Høgskolen AS bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Den Hellige Skrift og Den Norske Kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, og har som formål å fremme kristen oppdragelse og undervisning og tenkning i hjem, kirke, skole, barnehage og på andre strategiske samfunnsområder NLA Høgskolens skoledrift er på universitets- og høgskolenivå, med oppgave å drive forskning og undervisning basert på Forslag til endringer i vedtektene 1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er NLA Høgskolen AS. 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Bergen kommune. 3 Virksomhet NLA Høgskolen AS er et ideelt aksjeselskap med ikke kommersielt formål. Selskapets virksomhet er å driver akkreditert høgskole i samsvar med universitets og høgskoleloven med studiesteder i Bergen, Oslo og Kristiansand 4 Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder og rektor i fellesskap. 5 Basis NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse Formål Ut fra en kristen forståelse av natur, menneske, kultur og samfunn har NLA Høgskolen som formål å fremme danning, dyktiggjøre mennesker til tjeneste i hjem, arbeid og fritid, og bidra kritisk og konstruktivt til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer. 1 Her forstått som de tre oldkirkelige trosbekjennelser, Confessio Augustana og Luthers lille katekisme. Disse bekjennelsesskriftene er felles for Den norske kirke og Den Evangeliske-Lutherske Frikirke.

15 ovennevnte verdier, herunder: Gjennom forskning, utviklingsarbeid og undervisning bidra til teologisk og pedagogisk gjennomtenkning av oppdragelse og undervisning i hjem og kirke, på de forskjellige trinn i skoleverket og innen de forskjellige skolefagene. Bidra til teologisk og pedagogisk gjennomtenkning av oppdragelse og undervisning med sikte på en tjeneste blant andre folk og i andre kultursamfunn. Bidra til livssynsmessig og etisk gjennomtenkning av faglig virksomhet og yrkesutøvelse på sentrale samfunnsområder. Gi studenter hjelp til livs- og kulturtolking, fremme gode yrkesetiske holdninger og bidra til deres danning som oppdragere, og kulturformidlere. Utruste til tjeneste i hjem og kirke, offentlige og frie barnehager og skoler, medier og i samfunnet nasjonalt og internasjonalt. Fremme høgskolens fagfelt og verdier i offentligheten. Gi tilbud om etter- og videreutdanning innen NLA Høgskolens fagområder NLA Høgskolen skal søke å skape et godt faglig, åndelig og sosialt miljø for studenter og ansatte. NLA Høgskolen skal være et møtested for fag, yrke og tro, og bidra til samarbeid og felles drøfting av aktuelle spørsmål, fremme engasjement for eiernes oppgaver og arbeide for at kristne verdier skal prege vårt samfunn. Høgskolen har forskning, utviklingsarbeid, undervisning, veiledning og formidling som sine viktigste oppgaver, og vil: legge til rette for et godt faglig, sosialt og kristelig miljø for studenter og ansatte med respekt for den enkeltes livssyn gi hjelp til livs- og kulturtolkning vie grunnlagsspørsmål stor oppmerksomhet studere bærende institusjoner og strukturer i kultur og samfunn støtte flerfaglige tilnærminger bidra til danning av etisk bevissthet og fremme grunnleggende holdninger: respekt for naturen og menneskeverdet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet forberede til tjeneste i hjem, barnehage og skole, kirke og misjon og i andre kulturog samfunnsinstitusjoner. 6 Aksjekapital og eiere Selskapets aksjekapital er kr fordelt på 1000 aksjer, hver pålydende kr Aksjekapital og eiere Selskapets aksjekapital er kr fordelt på 1000 aksjer, hver pålydende kr 100.

16 Aksjekapitalen til NLA Høgskolen AS fordeler seg på følgende måte: Andre organisasjoner enn ovennevnte eiere kan etter søknad bli eiere i NLA Høgskolen AS. Søknad fremsettes for styret i selskapet, som deretter forelegger den for generalforsamlingen for eventuell godkjennelse. Saker som vedrører eierforhold, behandles som vedtektsendring. 7 Aksjenes omsettelighet Dersom en organisasjon ikke lenger ønsker å være eier i selskapet, må dette meddeles generalforsamlingen minst ett år på forhånd av faktisk uttreden. Ved en eller flere eieres uttreden avgjør generalforsamlingen hvordan aksjene fordeles blant de gjenværende eierne. En eier som trer ut, har ikke anledning til å overdra aksjer til andre mot godtgjørelse. Eieren har heller ikke anledning til å få tilbake innskutt kapital eller andre verdier fra selskapet. 8 Utbytte Eierne kan ikke ta ut utbytte eller andre verdier fra selskapet. Et eventuelt overskudd anvendes til å ivareta formålet med selskapet, herunder driften av skolene. 9 Generalforsamling På ordinær generalforsamling i NLA Aksjekapitalen til NLA Høgskolen AS fordeler seg på følgende måte: Normisjon 240 ak Norsk Luthersk Misjonssamband 240 ak Normisjon 240 ak Det Norske Misjonsselskap Indremisjonsforbundet Norsk Luthersk Misjonssamband 190 ak Det Norske Misjonsselskap 240 ak Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag Indremisjonsforbundet 50 ak Norges Kristelige Student- og 190 ak SØNDAGSSKOLEN NORGE 50 ak Skoleungdomslag 50 ak Den Evangelisk Lutherske Frikirke40 aksjer SØNDAGSSKOLEN NORGE 50 ak Den Evangelisk Lutherske Frikirke40 aksjer Andre organisasjoner enn ovennevnte eiere kan etter søknad bli eiere i NLA Høgskolen AS. Søknad fremsettes for styret i selskapet, som deretter forelegger den for generalforsamlingen for eventuell godkjennelse. Saker som vedrører eierforhold, behandles som vedtektsendring. 8 Aksjenes omsettelighet Dersom en organisasjon ikke lenger ønsker å være eier i selskapet, må dette meddeles generalforsamlingen minst ett år på forhånd av faktisk uttreden. Ved en eller flere eieres uttreden avgjør generalforsamlingen hvordan aksjene fordeles blant de gjenværende eierne. En eier som trer ut, har ikke anledning til å overdra aksjer til andre mot godtgjørelse. Eieren har heller ikke anledning til å få tilbake innskutt kapital eller andre verdier fra selskapet. 9 Utbytte Eierne kan ikke ta ut utbytte eller andre verdier fra selskapet. Et eventuelt overskudd anvendes til å ivareta formålet med selskapet, herunder driften av skolene. 10 Generalforsamling

17 Høgskolen AS skal følgende behandles og avgjøres: a. vedta endringer i selskapets vedtekter b. velge selskapets styre c. velge valgnemnd med tre medlemmer for tre år, herunder hvor ett medlem trer ut hvert år. d. drøfte framtidsplaner og profil for selskapet e. få orientering om årsmelding, årsregnskap og budsjett for kommende år f. avgjøre endring i eierstruktur eller oppløsning av selskapet. Dette krever flertall som for vedtektsendring, g. for øvrig behandle og avgjøre saker som etter aksjeloven eller vedtektene hører under den ordinære generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling i NLA Høgskolen AS avholdes en gang per år, innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår. Sakspapirer til generalforsamlingen skal være eiere med kjent adresse i hende senest én måned før avholdelse av generalforsamlingen. Eierne oppnevner medlemmer, med varamedlemmer, til generalforsamlingen. Generalforsamlingen konstituerer seg selv. Eierne kan stille med inntil nevnte antall representanter på generalforsamlingen: Normisjon 5 medlemmer Norsk Luthersk Misjonssamband 5 medlemmer Det Norske Misjonsselskap 4 medlemmer Indremisjonsforbundet 4 medlemmer Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 2 medlemmer SØNDAGSSKOLEN NORGE 2 medlemmer Den Evangelisk Lutherske Frikirke 2 medlemmer Generalforsamlingen er beslutningsdyktig På ordinær generalforsamling i NLA Høgskolen AS skal følgende behandles og avgjøres: a) vedta endringer i selskapets vedtekter b) velge representanter til selskapets styre c) velge valgnemnd med tre medlemmer for tre år, herunder hvor ett medlem trer ut hvert år. d) drøfte framtidsplaner og profil for selskapet e) få orientering om årsmelding, årsregnskap og budsjett for kommende år f) avgjøre endring i eierstruktur eller oppløsning av selskapet. Dette krever flertall som for vedtektsendring, g) for øvrig behandle og avgjøre saker som etter aksjeloven eller vedtektene hører under den ordinære generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling i NLA Høgskolen AS avholdes en gang per år, innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår. Sakspapirer til generalforsamlingen skal være eiere med kjent adresse i hende senest én måned før avholdelse av generalforsamlingen. Eierne oppnevner medlemmer, med varamedlemmer, til generalforsamlingen. Generalforsamlingen konstituerer seg selv. Eierne kan stille med inntil nevnte antall representanter på generalforsamlingen: Normisjon 5 medlemmer Norsk Luthersk Misjonssamband 5 medlemmer Det Norske Misjonsselskap 4 medlemmer Indremisjonsforbundet 4 medlemmer Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 2 medlemmer SØNDAGSSKOLEN NORGE 2 medlemmer Den Evangelisk Lutherske Frikirke 2 medlemmer

18 når minst 2/3 av aksjene er representert. Eierne avgjør hvem som har fullmakt til å stemme på vegne av dem. Fullmakt til å stemme på generalforsamlingen skal meldes skriftlig til NLA Høgskolen AS 14 dager i forkant av generalforsamlingen. Ekstraordinær generalforsamling avholdes når styret eller minst 1/3 av eierne krever det. Styret deltar på generalforsamlingen uten stemmerett. 10 Styret Styret er NLA Høgskolen AS sitt øverste organ. Styrets ansvar er bl.a. følgende: a. påse at høgskolen drives i samsvar med dets formål b. vedta strategiske planer og budsjett for høgskolen c. godkjenne høgskolens årsregnskap og årsberetning d. foreta ansettelser i faste stillinger e. vedta delegasjonsreglement f. påse at høgskolens faglige, økonomiske og administrative drift utføres forsvarlig g. sørge for at høgskolen drives i samsvar med Universitets- og høyskoleloven, samt andre lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. h. sørge for størst mulig åpenhet om styrets arbeid. Styret i NLA Høgskolen AS skal bestå av ni styremedlemmer, hvorav seks styremedlemmer velges av generalforsamlingen for fire år. Tre varamedlemmer velges for ett år, og første varamedlem møter fast i styret. Generalforsamlingen er beslutningsdyktig når minst 2/3 av aksjene er representert. Eierne avgjør hvem som har fullmakt til å stemme på vegne av dem. Fullmakt til å stemme på generalforsamlingen skal meldes skriftlig til NLA Høgskolen AS 14 dager i forkant av generalforsamlingen. Ekstraordinær generalforsamling avholdes når styret eller minst 1/3 av eierne krever det. Styret deltar på generalforsamlingen uten stemmerett. 11 Styret Styret er NLA Høgskolen AS sitt øverste organ. Styrets ansvar er bl.a. følgende: a) påse at høgskolen drives i samsvar med dets formål b) vedta strategiske planer og budsjett for høgskolen c) godkjenne høgskolens årsregnskap og årsberetning d) foreta ansettelser i faste stillinger e) vedta delegasjonsreglement f) påse at høgskolens faglige, økonomiske og administrative drift utføres forsvarlig g) sørge for at høgskolen drives i samsvar med Universitets- og høyskoleloven, samt andre lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. h) sørge for størst mulig åpenhet om styrets arbeid. Styret i NLA Høgskolen AS skal bestå av ni styremedlemmer, hvorav seks styremedlemmer velges av generalforsamlingen for fire år. Tre varamedlemmer velges for ett år, og første varamedlem møter fast i styret.

19 Videre velges to styremedlemmer av og blant de fast ansatte i NLA Høgskolen AS (ansatt i minst 50 % stilling), samt ett varamedlem. Tjenestetiden for ansatterepresentant er to år. I tillegg velges ett styremedlem av og blant studentene ved høgskolen, samt ett varamedlem som møter fast i styret. Tjenestetiden for studentrepresentanten er ett år. Alle styremedlemmene kan gjenvelges. Styret utpeker styrets leder og nestleder. Styret er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt til møte og minst halvparten av medlemmene er til stede. Styreleder skal sørge for at aktuelle saker som etter vedtektene eller relevant lovgivning hører inn under styret, styrebehandles når det enkelte styremedlem eller daglig leder krever det. Dersom et av styremedlemmene søker om og får innvilget fritak fra sitt styreverv, foretar generalforsamlingen et suppleringsvalg. 11 Retningslinjer for Valgnemnda Valgnemnda har ansvaret for å fremme forslag til nye styre- og varamedlemmer overfor generalforsamlingen i selskapet. Valgnemnda velges av selskapets generalforsamling, herunder med tre medlemmer for en tjenestetid på tre år, hvor ett medlem trer ut hvert år. Følgende retningslinjer gjelder for valgnemnda: - Valgnemnda skal innhente forslag til nye styre- og varamedlemmer fra eierne. - Valgnemnda skal sørge for å foreslå kandidater som vil gi styret kompetanse Videre velges to styremedlemmer av og blant de fast ansatte i NLA Høgskolen AS (ansatt i minst 50 % stilling), samt ett varamedlem. Tjenestetiden for ansatterepresentant er to år. I tillegg velges ett styremedlem av og blant studentene ved høgskolen, samt ett varamedlem som møter fast i styret. Tjenestetiden for studentrepresentanten er ett år. Alle styremedlemmene kan gjenvelges. Styret utpeker styrets leder og nestleder. Styret er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt til møte og minst halvparten av medlemmene er til stede. Styreleder skal sørge for at aktuelle saker som etter vedtektene eller relevant lovgivning hører inn under styret, styrebehandles når det enkelte styremedlem eller daglig leder krever det. Dersom et av styremedlemmene søker om og får innvilget fritak fra sitt styreverv, foretas suppleringsvalg. 12 Retningslinjer for Valgnemnda Valgnemnda har ansvaret for å fremme forslag til nye styre- og varamedlemmer overfor generalforsamlingen i selskapet. Valgnemnda velges av selskapets generalforsamling, herunder med tre medlemmer for en tjenestetid på tre år, hvor ett medlem trer ut hvert år. Følgende retningslinjer gjelder for valgnemnda: - Valgnemnda skal innhente forslag til nye styre- og varamedlemmer fra eierne.

20 på områder som er viktige for driften av høgskolen. - Valgnemnda skal sørge for bred representasjon. - Valgnemnda skal foreslå kandidater, slik at det valgte styrets sammensetning består av minst to representanter av hvert kjønn. 12 Rektor Rektor er NLA Høgskolen AS sin daglige leder. Rektor har det øverste faglige, administrative og økonomiske ansvar for driften overfor styret og departementet. Rektor og høgskoledirektør møter i styret uten stemmerett. Rektor er ansvarlig for å forberede saker til styret og sørge for iverksettelse av styrets vedtak. 13 Beslutningsregler Beslutninger fattes i generalforsamlingen, styre og rådsorganer med alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet gjør den fungerende leders stemme utslaget. Endringer i vedtektene 5 krever enstemmighet i generalforsamlingen. 14 Verdipapirregister Aksjene skal ikke registreres i et verdipapirregister. 15 Oppløsning Ved avvikling og oppløsning av NLA Høgskolen AS, herunder nedleggelse av høgskoledriften, skal eventuell likvidasjonsgevinst og andre aktiva anvendes til tilsvarende formål som NLA Høgskolen AS sitt formål (på evangeliskluthersk grunn). - Valgnemnda skal sørge for å foreslå kandidater som vil gi styret kompetanse på områder som er viktige for driften av høgskolen. - Valgnemnda skal sørge for bred representasjon. - Valgnemnda skal foreslå kandidater, slik at det valgte styrets sammensetning består av minst tre representanter av hvert kjønn. 13 Rektor Rektor er NLA Høgskolen AS sin daglige leder. Rektor har det øverste faglige, administrative og økonomiske ansvar for driften overfor styret og departementet. Rektor og høgskoledirektør møter i styret uten stemmerett. Rektor er ansvarlig for å forberede saker til styret og sørge for iverksettelse av styrets vedtak. 14 Beslutningsregler Beslutninger fattes i generalforsamlingen, styre og rådsorganer med alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet gjør den fungerende leders stemme utslaget. Endringer i vedtektene 5 og 6 krever enstemmighet i generalforsamlingen. De øvrige paragrafer krever 2/3 flertall. 15 Verdipapirregister Aksjene skal ikke registreres i et verdipapirregister. 16 Oppløsning Ved avvikling og oppløsning av NLA Høgskolen AS, herunder nedleggelse av høgskoledriften, skal eventuell likvidasjonsgevinst og andre aktiva anvendes til tilsvarende formål som NLA Høgskolen AS sitt formål (på evangeliskluthersk grunn).