beklageligvis si det, men det finnes ikke noe dikt om Det jeg derimot fant, var en Masteroppgave av Lucie

Transkript

1 Dagrun Eriksen 1 Nasjonal konferanse - Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse og sosialfag Takk for at jeg får anledning til å være med på å åpne denne viktige konferansen. Da jeg begynte med denne talen, så tenkte jeg at jeg bør starte med et dikt. Det er alltid en god start å gi. Så jeg søkte på fagskoleutdanning og dikt. Og jeg må beklageligvis si det, men det finnes ikke noe dikt om fagskoleutdanning. Det jeg derimot fant, var en Masteroppgave av Lucie Furulund i yrkespedagogikk fra Høgskolen i Akershus. Temaet var Relevant fagskoleutdanning i helse og sosialfag - Et yrkesdidaktisk FoU arbeid med vekt på demokratiske læringsstrategier ved fagskolen i helse og sosialfag

2 Dagrun Eriksen 2 Et av temaene i oppgaven var: Hvordan opplevde studentene læringsutbytte og nytte ved å studere ved fagskolen? Det er det nærmeste jeg kommer et dikt om fagskoleutdanning. Hør bare: I dette underkapitelet drøftes studentenes opplevelser av nytte og utbytte i forhold til deres egen og andres læring. Studentene bekreftet at læring ved fagskolen har vært annerledes enn det de har vært vant til. De understreket betydningen av å kunne jobbe med oppgaver som ble anerkjent hos arbeidsgiveren og arbeidskollegaer. Deres opplevelse av å vokse som mennesker/ fagpersoner var stor. De opplevde at de hadde mer å si på møtene nå, enn før, og mente det var fordi de har øvd på å stille

3 Dagrun Eriksen 3 spørsmål på en annen måte, undre seg mer og være mer ydmyke overfor andre mennesker. De forstod nå mer av hva som kreves å være veileder for andre og hvor mye arbeid ligger bak for eksempel utviklingsprosjekter som gjennomføres på egen arbeidsplass. På denne måten vil de føle seg dyktigere i jobben de gjør, og tørr å ta på seg mer ansvar, samtidig være mer ettertraktet på arbeidsmarkedet. Var ikke det flott?! For en meningsfull jobb dere har og hvilke resultater dere skaper! Temaet for denne konferansen er "Betydningen av fagskoleutdanninger for framtidas velferdstjenester". Jeg trenger ikke så lang tid på å komme frem til konklusjonen.

4 Dagrun Eriksen 4 Når jeg ser utover forsamlingen og hva dere representerer så tenker jeg: Nå er jeg virkelig i sentrum av noe av grunnlaget for velferdstilbudet Norge. Det tilbudet som vi er så stolte av. Et tilbud som ikke først og fremst består av regelverk og lover, men av levende mennesker som bryr seg om andre. La meg ta konklusjonen med en gang: Dere har en helt avgjørende betydning for fremtidas velferdstjenester! Omsorgsplan 2015 slo fast at fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er et viktig virkemiddel for å møte personellutfordringene innenfor den kommunale omsorgssektoren. Utdanningene bidrar til å heve kompetansen innenfor sentrale fagområder i sektoren og gir personell med videregående opplæring en alternativ videreutdanning.

5 Dagrun Eriksen 5 I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg sier utvalget det slik. For at framtidas omsorgstilbud skal dekke de behovene befolkningen vil ha, og kunne tilby tjenester og boforhold på samfunnsøkonomisk fornuftige måter, må en kunnskapsbasert praksis bygges på en bred plattform. Innen medisinsk behandlingsforskning og sykepleiefaget må det utvikles innsikt som kan gjøre forebyggende helsearbeid mer effektivt. Fra samfunnsvitenskapen må det komme kunnskap om hvordan hjelpebehov og livskvalitet samvarierer med den enkeltes totale livssituasjon, tjenestenes organisering og ressursbruk. Fra arkitekt-, design- og teknologifagene må det komme praktiske bidrag og innsikt i hvordan boligløsninger og teknologi kan øke brukerens livskvalitet og tjenesteyternes effektivitet. Sist, men ikke minst, må sektoren utvikle seg som en kompetent og krevende bestiller av underleveranser som i

6 Dagrun Eriksen 6 økende grad må forventes å komme fra idéelle og kommersielle aktører. Kjenner du ikke varmen og omsorgen formelig strømme mot deg når du leser dette? Har du det slik at når du tenker på eldreomsorg, så tenker du på arkitekt-, design- og teknologi? Her mangler en vesentlig dimensjon, nemlig den menneskelige ressurs. Ny teknologi er bra og gir nye muligheter for å løse vanskelige oppgaver og problem, men kan den erstatte den menneskelige ressurs? Er det faktisk slik at teknologien i fremtiden kan gjøre fagskolene innenfor helse overflødige? Utvalget la jo også fram tanker om å innføre roboter for å bistå med toalettbesøk, dusjing, påkledning og rydding

7 Dagrun Eriksen 7 og elektroniske kjæledyr mot ensomhet for eldre. Det skapte naturlig nok debatt. Jeg er ikke i mot at det innføres flere tekniske hjelpemidler i helsesektoren. Og jeg setter dette på spissen, men poenget er at ny teknologi må brukes slik at det frigjør menneskelig arbeidskraft til menneskelig omsorg - ikke fra menneskelig omsorg. Hvis eldre mennesker skal utstyres med GPS, sensorer og overvåkningsutstyr fordi det ikke fins mennesker til å gi dem kvalifisert omsorg, har samfunnet mistet grunnleggende verdier. Nye tekniske hjelpemidler må ikke brukes som argument mot økt bemanning. Vi ønsker mest mulig bemanning og menneskelig omsorg.

8 Dagrun Eriksen 8 Mennesker kan aldri behandles som ting uten at det gjør grunnleggende skade på samfunnets kvalitet. Bruken av ny teknologi i rene støttefunksjoner kan være spennende og etisk forsvarlig, men at det er en illusjon å tro at roboter kan erstatte menneskelig varme og kompetente omsorgspersoner. Det vil også være behov for den arbeidskraft som fagskolene utdanner i fremtiden, ja behovet vil bli større enn i dag. Det er helt avgjørende å gjøre fagskoleutdanningene enda mer attraktive for mennesker som skal velge utdanning for første gang, eller som vil ha en etterutdanning. Skal vi få flere hender og mer menneskelig varme i helse- og sosialsektoren er vi avhengige at flest mulig velger en fagskoleutdanning. Sykehusforskere ved SINTEF har sagt det slik: Velferdsstatens utfordringer vil øke dramatisk i årene

9 Dagrun Eriksen 9 som kommer. Skrekkhistorier om eldre som stues bort i bøttekott i institusjoner vil være borte fra mediene om noen år, men årsaken er slett ikke at det ikke lenger skjer. Tvert imot; det vil skje så ofte at mediene ikke lenger vil bry seg om det. Om bemanning i helsesektoren sier forskerne at: Hvis ikke hver pleier skal ha ansvar for flere pasienter enn i dag, så må mellom 60 og 70 prosent av alle nyutdannede nordmenn og alle som flytter til Norge begynne å jobbe i helse- og sosialsektoren. Det har versert ulike tall på konsekvensene av eldrebølgen. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at vi trenger økt personell og fagskolenes rolle vil være avgjørende.

10 Dagrun Eriksen 10 Fagskoleutdanning er en meget relevant utdanning i forhold til noen av de hovedutfordringene som Norge står overfor, ikke minst i forhold til å bidra til rekruttering av ny arbeidskraft og beholde eksisterende arbeidskraft innen de store og sentrale samfunnsområder som både teknisk sektor og helse- og sosialsektoren representerer. I den sammenheng er det viktig med muligheter for kompetanseheving og formell utdanning innen en utdanning som er og skal være klart yrkesrettet. Vi venter fortsatt i spenning på meldingen regjeringen skal legge frem denne høsten om utdanning for velferdstjenestene. Det er på høy tid at en slik melding kommer, og kanskje er det allerede noe sent? Jeg tenker på den samhandlingsreformen som nå innføres hvor behovet for den arbeidskraft lokalt vil bli enda større. Meldingen skal presentere en samlet nasjonal

11 Dagrun Eriksen 11 kunnskapspolitikk for framtidas helse- og sosialutdanninger. Utdanningene fra videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning inngår, sammen med utdanningsinstitusjonenes arbeid med velferdsfaglig og helse- og sosialfaglig forskning og forskerutdanning. Det er viktig at vi gjennom meldingen får skissert utdanning som er tilpasset de velferdsutfordringene vi har fremover. Ambisjonene for arbeidet med melding er store. Stortingsmeldingen skal definere mål og virkemidler i en helhetlig kunnskapspolitikk som forutsetter forpliktende samarbeid på tvers av flere sektorer og mange nivåer av offentlig og privat virksomhet. Meldingen skal søke å binde sammen ulike utdanningsnivåer og -typer slik at utdannings- og forskningssystemet som helhet er rustet

12 Dagrun Eriksen 12 til å imøtekomme endringer i velferdstjenestenes kompetansebehov nå og i framtiden i alle deler av landet. Denne meldingen tar utgangspunkt i kompetansebehovene i velferdstjenestene og hvordan disse behovene krever endringer i struktur, styring, organisering, dimensjonering og faglig innhold i helse- og sosialutdanningene på alle nivå i utdanningssystemet. Samspillet mellom de ulike utdanningsaktørene og mellom utdanning og arbeidsliv vil stå sentralt i meldingen. Her vil jeg også invitere dere alle til å delta i stortingets behandling av dette. Jeg kan garantere at regjeringen ikke sitter på alle svarene. Jeg tror heller ikke stortingets kunnskap er perfekt. For å gjøre et best mulig arbeid er vi avhengige av deres innspill. At dere sender en mail til meg på stortinget og forteller hva

13 Dagrun Eriksen 13 dere mener er viktig. For det er ingen tvil om at fagskolene vil bli berørt av dette. Dessverre har det lenge vært sånn at fagskoleutdanningene er blitt sett på som den litt brysomme lillesøsteren i utdanningsfamilien. Det har mye handlet om kunnskapsløshet. Standardutdanningen i Norge er først grunn- og videregåendeskole, så høyere utdanning ut i jobb. Er man "helt sprø" tar man et pauseår på en folkehøgskole. Hva fagskolenes plass i dette systemet er, er vanskeligere å forstå. Jeg tror den nye loven om fagskoleutdanning var et veldig viktig tiltak for å klargjøre fagskolenes viktige plass og øke forståelsen.

14 Dagrun Eriksen 14 Vi var i arbeidet med loven opptatt av at fagskoleutdanningen skulle få et lovverk som gir den statusen som utdanningen fortjener. Fagskolene representerer et viktig alternativ i vårt utdanningssystem. For mange er en kortere yrkesrettet utdanning et godt alternativ til universitet og høyskole. Fagskoleutdanninger ligger på et nivå over videregående opplæring og skiller seg fra utdanninger ved universiteter og høyskoler ved at de ikke har krav om å være forskningsbaserte. Likevel vil enkelte ha et ønske om studier på universitets- og høyskolenivå etter en fagskoleutdanning. Derfor mente vi det bør vurderes i en helhetlig gjennomgang et system med en formell overgang mellom fagskolepoeng og studiepoeng. Vi mener det bør arbeides

15 Dagrun Eriksen 15 for at man får gode, transparente ordninger som dokumenterer den kompetansen som fagskoleutdanningen faktisk gir. Fagskolene er i dag underlagt fylkeskommunene. Hvordan erfaringene er etter denne overføringen, er jeg interessert i å få vite mer om. Jeg vet fra andre fagskoletyper at erfaringene er varierte. Jeg vil si at det er viktig at fylkeskommunene, er seg bevisst sine roller som skoleeiere, som tilskuddsforvaltere og som kompetanseutviklere. For de private fagskolene er det av avgjørende betydning å ha stabile og forutsigbare betingelser, og derfor er det viktig at fylkeskommunen ser de mulighetene som ligger både i å ha et ansvar for de private tilbudene og for dem som er i offentlig regi, enten fylkeskommunenes egne eller andre offentlige fagskoler

16 Dagrun Eriksen 16 Å ha et ansvar for fagskolene bør utelukkende være et gode for fylkeskommunene, som fra før har ansvaret for videregående opplæring og for voksenopplæring. Dessuten er fylkeskommunene regionale utviklingsaktører. Her har de en unik mulighet til, i samråd med både andre deler av opplæringssystemet og ikke minst med nærings- og arbeidsliv, å kunne utvikle fagskoletilbud som både er relevante og gir studentene en god utdanning med tanke på det arbeidslivet de skal inn i, enten de er i sin region eller de skal utenfor den. Vi er et samfunn i endring. Det får også konsekvenser for utdanningssytemet. Lengre levetid, nye familiemønstre, økt mobilitet i arbeidsliv med mer flytting og bytting av sosialt miljø, endringer i helse- og omsorgssektoren for eksempel innenfor barnevern og økte oppgaver for

17 Dagrun Eriksen 17 kommunehelsetjenesten, får alle konsekvenser for utdanningssystemet. Profesjonsutdanningene møter et samfunn i endring med nye behov og nye muligheter. Vi ser tydelig i dag at kravene til spesialisering øker. Om vi ser på helseutdanningen vet vi at helsefagarbeiderne må arbeide mer med sammensatte sykdommer, vi får flere syke eldre på institusjonene våre, ny teknologi øker sjansene for å redde liv, og de vil møte nye sykdommer. Med økt reisevikrsomhet blant folk flest og folk fra andre kontinent som kommer hit kommer utryddede sykdommer som tuberkolose og polio tilbake. Vi får flere samsykdommer hvor kjennskap til psykiske lidelser er viktige.

18 Dagrun Eriksen 18 Forebyggende arbeid rettet inn mot ensomhet og mangel på nettverk blir det mer av. Diagnose og behandling blir mer komplisert, og reiser oftere etiske spørsmål. Inn i dette møter vi spørsmålet om hvordan vi skal ivareta menneskeverdet innen behandlingen. Oppi dette kompetansekravet, må vi huske at klienten og mennesket er i sentrum for arbeidet og utdanningen. Helsefagarbeideren skal ta vare på den syke, imøtekomme behovene til den enkelte. Det gjør en gjennom kontakt og tid sammen med pasienten. Derfor blir praksis for å lære og arbeide med mennesker så viktig i utdanningene innen helse- og sosialyrkene. Utdanningen skal gi studentene trygghet i møte med mennesker med ulike lidelser og vanskelige livssituasjoner. Det krever en gjennomarbeidet holdning

19 Dagrun Eriksen 19 hos hjelperen. I praksisperioden må studentene få tett rettledning. Det er en viktig kvalitetssikring av utdanningen. Men det krever og at vi styrker rettlederne sin posisjon og status. Her kan øvingslærerne i lærerutdanningen tjene som en modell (opplæring, tid til forberedelse og lønn). Jeg vil også understreke de etiske utfordringene helse- og sosialarbeidere ofte møter. Når vi setter klienten og mennesket i sentrum, kommer respekt for menneskeverd og integritet også i sentrum. Det øker behovet for kunnskap om kulturer og religion. De profesjonelle kommer rett som det er opp i vanskelige etiske valg. Det er vel ikke overraskende om jeg derfor understreker under behovet for etisk kunnskap og refleksjon i studiene. Etikk og religion bør være

20 Dagrun Eriksen 20 grunnleggende kunnskaper og for arbeidere innen helse- og sosialsektoren. Jeg startet dette innlegget med konklusjonen og jeg håper jeg har fått understreket poenget underveis: Dere har en helt avgjørende betydning for fremtidas velferdstjenester! Uten dere blir vi dårlige på å få til en verdig alderdom for de eldre. Uten dere blir vi dårligere på kreftomsorg og lindrende pleie. Uten dere blir vi dårligere på barsel- og barnepleie. Ja uten dere blir vi dårligere på psykisk helsearbeid, på rehabilitering, på veiledning, på tverrfaglig

21 Dagrun Eriksen 21 miljøarbeid, på miljøarbeid innen rus, på miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Jeg ønsker dere lykke til videre med konferansen og lykke til videre med det arbeidet dere gjør med å utdanne til fremtidens velferdssamfunn.