INFORMASJONSPLAN HØST AULI BARNEHAGE 2013/2014. Auli barnehage Grendehusvn Auli

Transkript

1 INFORMASJONSPLAN HØST AULI BARNEHAGE 2013/2014 Auli barnehage Grendehusvn Auli tlf

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INFORMASJONSPLAN Personale Fra Barnehageloven og forskrifter FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG Fra Barnehageloven og forskrifter Leder av foreldrerådet Samarbeidsutvalgets medlemmer HUSKELISTE ÅRSHJUL FOR BARN OG FORELDRE OM DANNING, LÆRING OG FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN, HVA BETYR DETTE FOR OSS? LEK HA-MED-LEKER I BARNEHAGEN INFORMASJON OM BEGREPSOPPLÆRING OG KARTLEGGING I BARNEHAGENE - SAMTYKKE TIL OBSERVASJON OG KARTLEGGING AV BARN I BARNEHAGEN - KARTLEGGING OG RESULTATOPPFØLGING I BARNEHAGENE LISTE OVER BARN

3 INFORMASJONSPLAN PERSONALE - Fra 1.august 2013 SMÅBARNSAVDELING Pedagogisk leder/førskolelærer: Marit K. Rønneberg Pedagogisk leder/førskolelærer: Tina Østerhagen (Permisjon til slutten av juli 2014) Pedagogisk leder/førskolelærer: Anita Mørk Madsen (Barne- og ungdomsarbeider) (For Tina) Barne- og ungdomsarbeider: Susanne Tønsager Furuly Assistent: Anita Larsen SAL BLÅ AVDELING Pedagogisk leder/førskolelærer: Ann-Kristin Andreassen Assistent: Nina Martinsen Barne- og ungdomsarbeider: Sonja K.Østlie Lærling (fra feb. aug. 2014): Linn Stenerud SAL RØD AVDELING Pedagogisk leder/førskolelærer: Åse Raknerud Hoel Pedagogisk leder/førskolelærer: Lise Munch Assistent: Mona E.Hafslien Assistent: Tina Thorvaldsen Boine For Tina Thorvaldsen Boine i 20%: Trine Rusten Styrer/Førskolelærer: Eva H.Hammeren Ekstraressurs: Gunvor Kjensli, Heidi Sørgård Olsen Assistent: Martin Nakkeid Fra Lov om barnehager Kap V. Personalet 17. Styrer Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. 18. Barnehagens øvrige personale Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd..departementet gir forskrifter om dispensasjon Side 9

4 Forskrift om pedagogisk bemanning 1. Norm for pedagogisk bemanning Det skal være minimum en pedagogisk leder pr barn når barna er over 3 år, og en pedagogisk leder pr. 7-9 barn når barna er under 3 år og barnas oppholdstid er over 6 timer Styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Side 19 I tillegg er det ekstra personalressurser, utøvende spesialpedagoger, og ressurs for minoritetsspråklige ved behov. Vi kan også ha lærlinger innen Barne- og ungdomsarbeiderfaget, studenter fra Barnehagelærerutdanningen, utplassering fra ungdomsskolen og praksisplasser fra videregående /-NAV. Vi har mulighet til å sette inn vikar ved det faste personalets fravær.

5 FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG Fra Lov om barnehager Merknader til lov om barnehager For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremmes deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø.. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene Side 27 LEDER AV FORELDRERÅDET Anita Torp SAMARBEIDSUTVALGETS MEDLEMMER FORELDRE Anita Torp Leder/Medlem Caroline Fridtun Nestleder/Medlem Ann Helen Amundsen Vara Jenny Evjen Vara POLITIKERE Geir Sverdrup Representant for eier Jens Petter Hermansen Vara PERSONALE Nina Martinsen Personalrepresentant Ann-Kristin Andreassen Anita Larsen Vara Åse Raknerud Hoel Vara STYRER Sekretær for utvalget: Eva H.Hammeren: Styrer

6 HUSKELISTE VELKOMMEN TIL DAGENS VIKTIGSTE MØTE Vi vil at dere er opptatt av deres barn, opplevelser og tilbakemeldinger når dere henter. Vi tenker at du kan tillate deg å være utilgjengelig på mobilen i denne lille viktige stunden! HVEM ANDRE KAN HENTE DITT/DERES BARN? Du/dere får et skriv til utfylling. AVTALER OM Å VÆRE MED NOEN HJEM Vi ber dere om å avtale dette på forhånd og gi oss beskjed. Vi opplever at det skaper vansker for barn, foreldre og personale å bestemme dette der og da ved henting. POSTHYLLER Vi har posthyller til hvert barn i gangen i salen. Småbarnsavdelingen deler ut ved plassene i garderoben. Sjekk hver dag for å holde deg orientert! BURSDAGSFEIRINGER HJEMME HOS BARNA I BARNEHAGENS ÅPNINGSTID Personalet har ikke anledning til å være med grupper barn hjem i bursdagsfeiringer, da dette er vanskelig å organisere for oss. PAPIRER PÅ MAIL? Alle får et skjema om dette, endrer du mening kan du få et nytt skjema til utfylling! ADRESSER Vær nøye med å melde adresseendring. Adressen til fakturamottaker må være oppdatert og det må være nummer på gatenavnet. Dette er viktig for at fakturakjøring på datasystemet skal gå korrekt. TELEFONNUMMER Vær også nøye med å si fra til oss ved endringer av telefonnumre! PLANLEGGINGSDAGER Barnehagen er stengt og 16.august, 1.november januar, 2.mai VEDTEKTER Utdrag 4 Barn skal ha 4 uker ferie pr.år, derav minimum 3 uker på sommeren (fortrinnsvis sammenhengende).

7 BETALINGSREGLEMENT Pkt.8 Ved for sent henting, blir foreldrene fakturert et gebyr på kr.250,- pr. påbegynt halvtime VIKARER Vi har behov for å bruke vikarer ved fravær/sykdom. Vi er så heldige å ha noen som er godt kjente hos oss: Anne Jorun Andreassen, Eva Opaker, Kristin Foss Andresen, Heidi Sørgård Olsen I tillegg har vi flere å bruke.

8 Legg inn årshjul!

9 OM DANNING, LÆRING OG FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN, HVA BETYR DETTE FOR OSS? DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING (s.15,16 i Rammeplanen) Det henvises også til fagområdet etikk, religion og filosofi under. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Hva betyr dette for oss? I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksen i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Hva betyr dette for oss? Sosial kompetanse, anerkjennende relasjoner, empati; hvordan er vi mot hverandre? Skape relasjoner; barn - barn og barn voksen. Rollespill, hånddokker, litteratur, sanger, rim, regler, samtaler, samarbeid, veiledning i samspill. Barn har rett til omsorg og nærhet. For barnehagen er det en primæroppgave å gi omsorg og nærhet og sørge for at barna ut fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill. Barnehagen skal gi rom for barns utøvelse av empati og omsorg i hverdagen. Hva betyr dette for oss? Se barnet, empati, omsorg, rutiner, anerkjennelse. LÆRING I BARNEHAGEN (s.16 i Rammeplanen) Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning. Barnehagen skal være retningsgivende for den brede kompetansen det enkelte barn senere skal videreutvikle i opplæringen. Hva betyr dette for oss? Lek, læring i lek, skolestartforberedelser.

10 FAGOMRÅDENE (s i Rammeplanen) Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert; flere områder vil være representert samtidig i temaopplegg, hverdagsaktiviteter, turer m. m. Kommunikasjon, språk og tekst I barnehagen arbeider vi med tidlig og god språkstimulering som satsningsområde; Begrepslæring, bruk av konkreter. Tankekart. Interaktiv tavle. Rim, regler, litteratur, bruk av flanellografer. Språklotto, språkposer, Språksprell; hefte med metodiske språk-leker. Farge, tegne, lekeskrive, skrive. Sang, sangleker, bevegelsesanger, sangposer Lytte til musikk, sanger og fortellinger, rytmeinstrumenter. Dokketeater, teater, drama. Anerkjennende relasjoner. Kropp, bevegelse og helse I barnehagen arbeider vi med at barna får tilegne seg grunnleggende motoriske ferdigheter gjennom; Gå, løpe, hoppe, krype, hinke, bevege seg i ulendt terreng, klatre. Bruk av gymsal, uteaktivitet i alle årstider, turer; bruk av natur og nærmiljø, ta vare på naturen. Rusken på våren; vi plukker søppel, rydder, raker og planter Bevegelse til musikk. Sangleker/leker med bevegelser. Hygiene Gode kostholdsvaner Kunst, kultur og kreativitet I barnehagen arbeider vi med muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon gjennom; Musikk, dans, drama. Språk, litteratur. Male, fargelegge, tegne, lekeskrive, skrive, lek/forming i sandkassa, byggelek, lek med utkledningstøy. Bomiljø; turer på feltet, Kulturlandskap/kulturminner i nærmiljøet; tur til Gamle Hvam, gårdsbesøk. Natur, miljø og teknikk I barnehagen arbeider vi med å gi barna opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær; Bli kjent med og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Ta vare på naturen, holdninger Opplevelser og undringer Turer; hva ser vi? Blomster, fugler, dyr, insekter, spor, bær, endringer i naturen, hva slags vær er det?, hva må vi kle på oss? Deltagelse i produksjon av matvarer; brød, rundstykker, boller, kakao, middag. Interaktiv tavle, internett, pc, telefon, kopimaskin, digitalt kamera, digitale rammer, miksmaster, oppvaskmaskin.

11 Etikk, religion og filosofi Det henvises også til danning foran. I barnehagen vil at barna skal respektere hverandre, se at vi kan være forskjellige, men at vi har samme verdi, gjennom; Sosial kompetanse, empati; hvordan er vi mot hverandre? Hva er å være en god venn? Motvirke mobbing. Den gode samtalen, undring, tenking, fortellinger. Grunnleggende normer og verdier; hilse, takke for maten, svare, si gode ting til hverandre, respekt, anerkjennelse. Ha få, men konsekvente regler. Få innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon; respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner (jul, påske, 17.mai), og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Nærmiljø og samfunn I barnehagen arbeider vi med at barn får medvirkning i det indre liv i barnehagen for å få innsikt og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn; Alle i barnehagen er en del av fellesskapet. Opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Opplevelser av at det tas like mye hensyn til gutter og jenter; begge kjønn får like mye oppmerksomhet. Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. Gi barna anledning til meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner i barnas nærmiljø; turer, stier, lekeplasser på feltet, nabo-barnehagen, skolen, skøytebanen/akebakken ved skolen, gårdsbesøk, butikk, de eldste har Lucia-sang på Elvestad, Bruke litteratur og medienes muligheter; bibliotek, over-head, interaktiv tavle, digitalt kamera, fotorammer, pc. Antall, rom og form I barnehagen arbeider vi med at barna gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler sin matematiske kompetanse; Oppleve glede gjennom å utforske og leke med tall og former. Telle, puttebokser, telle-kuber, telle-klosser, spill, lego, klosser, bygge tårn, kopiermatteopppgaver, fargeleggingsoppgaver, geometriske former, cuisinarie-stavee, tall på overhead, Begrepslæring; en, to, tre.stor, liten, over, under sirkel, kvadrat, trekant Sandkassa; kaker, former, telle Dagsplan med farger, dag, dato Eventyr, sanger, rim, regler med tall/telling/rekkefølge i

12 LEK Det henvises til fagområdene i Rammeplanen; Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn, Antall, rom og form. Lekens kjennetegnes ved at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i, leken er "på liksom", og den ligger utenfor det vi oppfatter som "den virkelige verden". Hvilken betydning har leken for barnet? Først og fremst gir den glede Samtidig kan leken også være problemløser. Gjennom lek kan barnet utforske miljøet rundt seg og bearbeide det som er vanskelig i omgivelsene eller i seg selv. I lekens hage Barna leker. Når de leker, gir livet gjenlyd i det de leker. Skarpt og viltert eller dystert dumpt gir det gjenlyd så lenge det får lov. Alt de tror og vet om virkeligheten gjør de lek av, det er det merkelige. Voksne tror at lek er tidsfordriv. Der tar de feil, lek er liv. Signaturen Kajenn Leken er lystbetont og spontan, og ikke målrettet, det er prosessen som er viktig. Leken kan samtidig gi orden, spenning og være en forberedelse til voksen alder. Vi ser også på lek som et godt grunnlag for læring; ved at barna er motivert for lek, skjer det også læring. I leken utvikler barna bla. sosial og språklig kompetanse, og kommunikasjons - og samarbeidsevne. Utelek gir daglige erfaringer med hvordan vær og årstider veksler og påvirker mennesker, dyr og planter. Rike muligheter for erfaringer med natur og miljø er tilstede hver dag. Dessuten tillater uteleken en mer aktiv og støyende livsutfoldelse, slik at det bør legges like mye vekt på lek ute som inne. For at det skal bli god lek, legger vi vekt på at tid, trygghet, tillit og inspirasjon er tilstede. Dagsrytmen gir mye rom for lek, og det synes vi er viktig. De aller minste barna imiterer de voksne i stor grad når det gjelder lyd og bevegelse. Deres første lek er regler, enkle sanger, og det er mest lek med de voksne. Mot slutten av det første året blir barna mer sosialt aktive, og vi kan se en viss parallellitet mellom to barn, for eksempel vil de ha de samme tingene. Nettopp derfor er det viktig at vi har flere like leker. Mot 2-årsalderen ser vi fortsatt ved siden av hverandre - lek (parallellek). Parallelleken viser seg ved at barna holder på med det samme og evt. imiterer hverandre. Barna kan også føre en enkel form for samtale.

13 Opp mot 3-årsalderen begynner de mer å lære å omgås jevnaldrende. De kan delta på en felles beskjeftigelse nå og da, og gruppa av barn kan opptre som en helhet i kortere perioder. I 3-4-årsalderen blir språket mer anvendelig, også i kontakt med andre barn. Parallellek og ved siden av hverandre lek dominerer, men rollelek kan forekomme. Valg av lekekamerater skjer ut fra interesser, skifter interesse, bytter barnet ofte lekekamerat. I 4-5-årsalderen blir interessen for andre barn stadig større, og de kan nå leke i grupper på 2 eller 3, og rolleleken blir mer den dominerende lekeformen. 5-åringen har mer og mer glede av gruppelek. Leken er preget av at valg av en bestemt kamerat blir viktigere enn å bygge opp grupper rundt lekemateriell. Vi er opptatt av å være tilstede for barna, også i leken. Opplever vi at leken går i stå, ser vi det som viktig å veilede og delta. Vi deltar også i leken når barna ønsker det, men vi ser også at barn kan like å leke for seg selv. Det er viktig å se an barnas alder i dette, og de voksne må tilstrebe å ta de beste avveiningene i forhold til deltagelse i leken. Barn leker noe de har sett, opplevd eller hørt om. Derfor er det viktig for oss i barnehagen å berike barns erfaringer med gode opplevelser. For at barn skal kunne leke godt sammen, må enighet, gjensidighet og vekselvirkning være tilstede. Enighet innebærer at barna må være enige om når det er lek, og når det ikke er lek. Gjensidighet og vekselvirkning tilsier at barna må veksle på å bestemme, nå bestemmer jeg og nå bestemmer du. Når dette ikke finner sted, blir det lett konflikter i leken. Som et eksempel skal barna leke helsestasjon. Det ene barnet har vært på helsestasjonen og vet hvordan det foregår. Det andre barnet begynner å koke kaffe osv. Det barnet som har opplevd helsestasjonen blir frustrert over dette, og de må ut av leken for å kommunisere om hvordan de skal leke dette. I verste fall kan leken oppløses, fordi det var for stor sprik mellom opplevelsene. Her ser vi viktigheten av at vi voksne er støttespillere i barnas lek. Lek er et grensefenomen til en rekke andre menneskelige aktiviteter. Og på sin egne lekne måte, forsøker leken å unnslippe og bli fanget inn av en definisjon. (Erik H. Erikson)

14 HA-MED-LEKER I BARNEHAGEN Vi vurderer kontinuerlig hverdagen i barnehagen, fordi vi ønsker at barnehagen skal være et godt sted og være for liten og stor. Leken er en god og viktig del av dagen vår, og ulik lek har ulik verdi. Når det gjelder leker barna har med seg hjemmefra, har vi forskjellige erfaringer med det; Vi har sett/ser at det blir status å ha med disse lekene, og for en del av barna er det hva de har med som spiller den største rollen i om noen vil leke med dem eller ikke. Vi har også opplevd at noen ikke har de riktige lekene, og at de av den grunn holdes utenfor. Dette skaper negative opplevelser, og gir ingen god næring til leken. Dette er noe vi i barnehagen ikke ønsker at barn skal oppleve. Vi synes det er viktig at barna byr av seg selv, slik at det er barnet for det det er, og ikke lekene de har med seg, som gjør at de er i god samlek med andre barn. Vi har også fått tilbakemelding gjennom tidligere brukerundersøkelser at ha-med-leker ikke er ønskelig. Vi opplever ikke de samme tendensene når det gjelder uteleker, som for eksempel sykler sommerstid, og akebrett/ski når det er vinter, - så disse kan tas med! Til sykkelen vil vi at barna har med egen hjelm pga. sikkerhet. Bøker og cd`er kan også taes med, fordi dette er ting vi kan ha fellesopplevelser rundt. Vedtatt april 2010, oppdatert 2012 Personalet i Auli barnehage Eva H.Hammeren Styrer

15 Vedlegg 10 (i SLL-planen) Til foreldre/foresatte med barn i barnehage i Nes Informasjon om begrepsopplæring og kartlegging i barnehagene Barnehager i Nes har i perioden gjennomført kompetanseheving innenfor områdene språkutvikling, systematisk begrepsopplæring og kartlegging i samarbeid med Bredtvet kompetansesenter. Målet er god praksis når det gjelder språk og begrepsopplæring, god kartleggingskompetanse og god kompetanse på oppfølging av enkeltbarn/ barnegrupper. Barn har ulike behov. Det er viktig at vi har godt samarbeid og god samhandling mellom hjem - barnehage, og barnehage - skole med tanke på et helhetlig tilbud for det enkelte barn. Begrepsopplæring innebærer arbeid med enkeltord knyttet til barnets alder/utvikling/modning med for eksempel bruk av historier, eventyr, rim, regler, sang, samtale, opplevelser og begrepskart. For utfyllende informasjon henvises det til barnehagens planer, årshjul for kartlegging i barnehagene, i tillegg til SLL-plan (språk lesing læring) for Nes kommune. For å dokumentere og sikre barnets/barnas utvikling vil det gjennomføres observasjoner/ kartlegginger av barnet/ barnegruppen. Det forusettes samtykke fra foreldre før kartlegging og observasjon av enkeltbarn. Innholdet i observasjon/ kartlegging vil være fast tema på foreldresamtalene for felles mål og videre arbeid. I forbindelse med overgang fra barnehage til skole vises det til egen plan, med samtykkeskjema for overføring av opplysninger. Dette blir tatt opp i den enkelte barnehage. Med hilsen v/ Styrer xxx xxxxxx Xxxxxxxx barnehage

16 Vedlegg nr. 11 (i SLL-planen) SAMTYKKE TIL OBSERVASJON OG KARTLEGGING AV BARN I BARNEHAGE Barnets navn: Barnets fødselsdato: Jeg/ vi samtykker/ samtykker ikke til at barnehagen kan observere og kartlegge barnet mitt/vårt i barnehage. Dette for å kunne tilrettelegge og gi mitt/vårt barn det beste tilbudet i barnehagen. Jeg /vi er inneforstått med konsekvensene det kan medføre for barnet dersom vi ikke samtykker. Dato: Jeg/Vi samtykker: Jeg/ Vi samtykker ikke: Underskrift: Leveres til styrer i barnehagen.

17 Vedlegg 15 (i SLL-planen) KARTLEGGING OG RESULTATOPPFØLGING I BARNEHAGENE Legg inn dokument fra SLL-planen s.41.!

18 Legg inn liste over barn