SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Landbruksnemda for Alta har møte den kl i møterom Komagfjord. Saksliste

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Landbruksnemda for Alta har møte den kl i møterom Komagfjord Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: 1. Jordlov 2. Kommuneplanens arealdel 3. Utdeling av diverse grunnlagsmateriell Lunsj kl Behandling av saker fra kl Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/08 08/2280 RULLERING LANDBRUKSPLAN /08 08/2202 SØKNAD OM TILSKUDD TIL GENERASJONSSKIFTE 3/08 08/2279 HØRING - ENDRING I ODEL-, KONSESJONS-, OG JORDLOVEN Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 13 4/08 08/21 KLAGE PÅ VEDTAK, - OPPFØRING AV BOLIG PÅ GNR/BNR: 28/89 5/08 08/1838 KLAGE, SØKNAD OM DISPENSASJON FOR Å BYGGE PÅ LNF OMRÅDE GNR 35/65 Alta kommune, 30. april 2008 Arne Karlstrøm /sign. Leder Solveig Johansen sekretær

3 Sak 1/08 RULLERING LANDBRUKSPLAN 2008 Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: V00 &30 Arkivsaksnr.: 08/2280 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/08 Landbruksnemda for Alta Innstilling: I påvente av at hele landbruksplanen blir rullert, vil eksisterende tiltaksdel fortsatt gjelde. Vedlegg: L. nemdas sak PS 20/05, Landbruksplan, rullering av tiltaksdel Andre saksdok. (ikke vedlagt): Landbruksplanen Bakgrunn: Alta kommune vedtok sin første landbruksplan (LP) i Dette med bakgrunn i at kommunen hadde overtatt ansvaret for landbruksforvaltningen og så behov for planverktøy for utøvelse av ansvaret og for å øke næringsutviklinga innen landbruket. Planen ble senere rullert og ny plan vedtatt av kommunestyret Handlingsdelen/tiltaksdelen ble gjennomgått i 2005 og forlenget til å gjelde ut Det er satt av midler til næringstilskudd på kr i planen: Nydyrking kr Tilskudd til generasjonsskifte kr Forsøksringen kr Opprusting av jordbruksveier kr Vurdering: Handlingsdelen inneholder også tiltak som er foreldet. Det vil ikke være hensiktsmessig å gjøre noen endringer av dette nå.. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av LP / full rullering. Dette vil fremmes som egen sak for planutvalget, og behandles av landbruksnemda i neste møte. I tiltaksdelen er det satt av midler til generasjonsskifte, nydyrking, forsøksring og opprusting av landbruksveier. For fortsatt å kunne markedsføre disse er det behov for at tiltaksdelen fortsatt gjelder. Side 3 av 13

4 Sak 2/08 SØKNAD OM TILSKUDD TIL GENERASJONSSKIFTE Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: GNR/B 7/8 Arkivsaksnr.: 08/2202 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/08 Landbruksnemda for Alta Innstilling: Kristianne Beldo tildeles kr i tilskudd til generasjonsskifte. Utbetaling kan skje når dokumentasjon på utgifter er innsendt. Beløpet tas fra landbruksplanen, konto Vedlegg: Søknad fra Kristianne Beldo, Andre saksdok. (ikke vedlagt): Landbruksplan for Alta kommune, tiltak 3.2, tilskudd til generasjonsskifte i landbruket Retningslinjer for tildeling av tilskudd til generasjonsskifte Bakgrunn: Kristianne Beldo søker om tilskudd i forbindelse med generasjonsskifte, tiltak 3.2 i landbruksplanen. Hun har overtatt melkeproduksjonsbruket etter foreldrene, gnr 7 bnr 8 m. fl., i Bognelvdalen, Langfjordbotn. Kostnader i forbindelse med tinglysning er kr Overdragelsen ble tinglyst 14. april i år. Berettigede til tilskudd vil være personer som overtar gårdsbruk der minst halvparten av den normale årsintekten kommer fra landbruket. Tilskuddet skal gå til dekning av utgifter i forbindelse med selve overdragelsen, f.eks dokumentavgifter. Det er satt av kr årlig, og tildelinger er begrenset oppad til kr til det enkelte bruk. Det er ikke søknadsdfrist for tilskuddet. Søknadene behandles fortløpende. Dette er eneste søknad hittil i år. Vi kjenner til at det er skjedd ett skifte til. Vedkommende kjenner til ordningen, men har ikke søkt om tilskudd ennå. Vurdering: Søkeren fyller vilkårene for tilskudd. Dokumentasjon av utgifter lå ikke ved søknaden, men dette forutsettes innsendt før utbetaling av tilskudd kan skje. Side 4 av 13

5 Sak 3/08 HØRING - ENDRING I ODEL-, KONSESJONS-, OG JORDLOVEN Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: V04 &00 Arkivsaksnr.: 08/2279 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/08 Landbruksnemda for Alta / Hovedutvalg for kultur og næring / Formannskapet Innstilling: Formannskapet i Alta kommune viser til kommentarer nedenfor. Med unntak av økning av arealgrensen for jordbruksareal fra 20 dekar til 25 dekar, ser Alta kommune positivt på LMD s endringsforslag i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven. I denne sammenheng anmoder Alta kommune LMD om at det utarbeides retningslinjer for hva som regnes for å være bebygd eiendom. Vedlegg: Høringsbrev fra Det kongelige landbruks- og matdepartementet, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsnotat Endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven, bestemmelser om bo- og driveplikt m.m. Dokumentet (81 sider) kan lastes ned og ses på fra: id=1995 Bakgrunn: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven. Forslagene tar sikte på å oppnå større forutberegnelighet, bedre målretting og forenklinger. De fleste forslagene gjelder bestemmelsene om bo- og driveplikt, men det foreslås også endringer i konsesjonspliktens og odelsrettens omfang og i reglene om forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis. Saksfremlegg og vurderinger: LMD s endringsforslag og Alta kommunes kommentarer til disse: 1. Bestemmelsene om boplikt etter odelsloven skal i hovedsak flyttes til konsesjonsloven, og bestemmelsene om driveplikt etter konsesjonsloven og odelsloven flyttes til jordloven. Dette anses som en opprydning mellom lovverk, ved at regler som omhandler samme tema Side 5 av 13

6 Sak 3/08 (boplikt og driveplikt) samles i en lov og ikke spres på flere lovverk. Positivt. 2. Boplikt skal oppstå ved erverv av bebygd eiendom over 25 dekar dyrka mark, eller over 350 dekar produktiv skog. Det er positivt at boplikt knyttes til en eksakt størrelse av eiendommen, for å forenkle regelverket. Det er svært positivt at også overflatedyrket mark regnes med i grensen for jordbruksareal, og ikke som tidligere, kun fulldyrket areal. Med inntak av overflatedyrket areal vil flere eiendommer (spesielt på kysten) som det tidligere ikke var boplikt på, komme inn under denne bestemmelsen. En økning av grensen fra 20 til 25 dekar jordbruksareal anses derimot som uheldig og frarådes. Dersom selger eller erverver ønsker fritak fra boplikt kan dette løses ved at bygningsmassen (tunet) fradeles og landbruksarealet selges til aktive bruk. 3. Konsesjonsplikt skal oppstå ved erverv av bebygd eiendom over 25 dekar dyrka mark. Arealgrensen på 100 dekar totalareal beholdes som i dag. Økning av grensen for dyrka mark fra 20 til 25 dekar anses som uheldig og frarådes. Det er stor etterspørsel etter dyrka jord, og høy andel leiejord gir usikre driftsforhold. Ved å holde arealgrensen for konsesjonsplikt på et lavt nivå, vil en kunne oppnå at landbruksarealet fradeles og selges til aktive bruk, mens tunet kan selges fritt og til markedspris. 4. Kravet til odlingsjord blir 25 dekar dyrka mark eller 350 dekar produktiv skog. Det er klart positivt at det settes en arealgrense for hva som regnes som odlingsjord, og at skjønnet reduseres. Arealgrensen bør være den samme som for konsesjonsplikt. 5. Det blir et spørsmål om arealgrenser når det skal tas stilling til om det oppstår boplikt eller om det dreier seg om odlingsjord. Det vil si at det verken etter konsesjonsloven eller odelsloven skal foretas en konkret vurdering av om eiendommen er en jord- og skogbrukseiendom eller kan nyttast til landbruksdrift. Det er poitivt med klare regler og grenser. Samtidig bør det klart fremgå hvilke grunnlag som benyttes for å angi arealstørrelsene, f.eks at dette linkes til gårdskart. 6. Den som ikke vil eller kan oppfylle boplikten må søke konsesjon, dvs. at adgangen til å søke fritak fra boplikt faller bort, og at det gis nærmere regler for konsesjonsvurderingen i disse tilfellene. Positivt med en avklaring før eiendomsoverdragelsen skjer. En slik fremgangsmåte vil samtidig kunne fremskynde en avklaring mellom arvingene på hvem som skal ovetrta eiendommen, og hindre felleseie mellom mange personer. 7. Det gis nærmere regler for vurderingen av om det skal stilles vilkår om boplikt ved konsesjon. Ingen merknader 8. Boplikten bare kan oppfylles ved at eieren registreres i folkeregisteret som bosatt på eiendommen. Det vil forenkle oppfølgingen av om boplikten overholdes. 9. Driveplikten skal gjelde jordbruksareal som kan drives lønnsomt, uavhengig av om det har skjedd en overdragelse, og være varig. Det er positivt at driveplikten gjøres varig. Dette virke mer aktivt og hensiktsmessig, og lettere Side 6 av 13

7 Sak 3/08 å følge opp, enn som tidligere ved å treffe tiltak når vanhevd er skjedd. 10. Slektskapsunntaket kan oppheves der kommunen har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Ingen kommentarer. Det er ikke innført slik forskrift i kommunen. 11. Departementet ber også om synspunkter på om det bør innføres boplikt i kommunen ved erverv av utmarkseiendom. Det måtte i tilfelle gjelde eiendommer som erverves konsesjonsfritt (pga begrenset areal, odel, eller nært slektskap). Lite aktuelt i kommunen. Dessuten kan kommunen selv sette vilkår om boplikt for eiendommer som konsesjonsbehandles. 12. Forslag om å stille krav til kommunens saksforberedelse ved prisvurdering etter konsesjonsloven, ved at prisvurdering må fremgå detaljert Det er viktig med priskontroll og lik behandling i ulike deler av landet. Likevel er det mange kurante konsesjonssaker hvor det ikke blir tatt en full prisvurdering, fordi man med letthet kan slå fast at prisen er fullt forsvarlig. Full prisvurdering i alle saker vil være arbeidskrevende og unødvendig. 13. Forslag om forskriftsendring for å oppnå en tilpassing av konsesjonslovens forskrifter til Finnmarksloven. Dette er kun en oppdatering angående utgåtte bestemmelser, og har ingen relevant betydning. Annet: Alta kommune anmoder LMD om at det utarbeides oppdaterte retningslinjer for hva som regnes for å være bebygd eiendom. Departementet har tidligere gitt ut slike. Etter praksis, hvor avgjørelse har vært tatt av øverste ledd (Statens landbruksforvaltning), kan det virke som at det ikke eksisterer noen nedre grense for type bygg og tilstanden på dette, før eiendommen defineres som bebygd. Konklusjon: Med unntak av økning av arealgrensen for jordbruksareal fra 20 dekar til 25 dekar, ser Alta kommune positivt på endringsforslagene til LMD. Side 7 av 13

8 Sak 4/08 KLAGE PÅ VEDTAK, - OPPFØRING AV BOLIG PÅ GNR/BNR: 28/89 Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: GNR/B 28/89 Arkivsaksnr.: 08/21 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/08 Landbruksnemda for Alta /08 Landbruksnemda for Alta Innstilling: Klagen tas ikke til følge. I medhold av jordlovens 9 gis det IKKE samtykke til bygging av bolig på eiendommen gnr 28 bnr 89, Alta kommune, som omsøkt. Begrunnelse: 1. Eiendommen er ikke av en slik størrelse, at den skulle ha behov for 2 boliger av hensyn til drifta. 2. Tiltaket strider mot bestemmelser i kommunedelplan for Alta by. 3. Tiltaket kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området Saken oversendes fylkeslandbruksstyret til endelig avgjørelse. Vedlegg: Melding om delegert vedtak, saksnr DS 3/08 Klage på vedtak, datert Ortofoto, 1: Ortofoto, 1: Andre saksdok. (ikke vedlagt): Oversendelse av saken fra plan-/bygningsavd. Kommunedelplan, Alta by Bakgrunn: Kari Flage har søkt om tillatelse til å bygge bolig nr 2 på gnr 28 bnr 89, på Aronnes. Eiendommen ligger langs Holstbakkveien og eies av Åse Flage. Til eiendommen hører også gnr 28 bnr 93, som ligger langs Aronnesveien. Totalarealet på begge parsellene til sammen er i følge Økonomisk kartverk (ØK) på 24 dekar. Omsøkte parsell består av ca 9 dekar fulldyrket, 2 dekar tun og 6 dekar dyrkbar skog. Den andre parsellen består av ca 7 dekar skog (dyrkbar). Arealet har vært drevet av Jørn Suhr. Side 8 av 13

9 Sak 4/08 Søker er ment å overta eiendommen for å drive den selv. Nåværende eier har borett. Søker skriver at det ikke er aktuelt fra hennes side å fradele eiendom for evt videresalg. En evt ny bolig vil forbli i familiens eie. Hun kan tenke seg å frigi bebygd areal for plass til bolig. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i LNF-område, hvor bygging utenom stedbunden næring ikke er tillatt. Søknaden ble behandlet administrativt og avslått med følgende begrunnelse: 1. Eiendommen er ikke av en slik størrelse at den skulle ha behov for 2 boliger av hensyn til drifta. 2. Tiltaket strider mot bestemmelser i kommunedelplan for Alta by. 3. Tiltaket kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Søker påklaget vedtaket Hun skriver at det ikke gis tillatelse til bygging av bolig pga hensyn til driften. Eiendommen er begrenset og har ikke intensiv og arbeidskrevende produksjon, og har aldri hatt stor drift, men mer som en husmannsplass å regne. Hun vil ta vare på den dyrka jorda og drive den selv, og vil på sikt dyrke opp skogen. Ved en oppføring av bolig vil ikke dyrket jord bli berørt, kun tunet. Hun kan ikke se at hun ikke oppfyller krav som i jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, da dette er hennes intensjon, og hun dyrke opp mere og ivareta den som i dag eksisterer til egne dyr. Hun mener videre at dette ikke vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, da hun selv skal være en del av dette. Hun har et stort ønske om å drive med landbruk på denne størrelsen. Hun ber om dispensasjon bl.a.av at det tidligere er gitt dispensasjon til oppføring av bolig på landbrukseiendommer som har hatt samme begrensede størrelse. Vurdering: I hht jordlovens 9 om omdisponering, må dyrka jord ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke brukes slik at jorda ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. For øvrig kan det gis dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering av forholdene er rimelig at jordbruksinteressene må vike. Ved avgjørelse skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, driftsog miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Når det gjelder tillatelse til bygging av boliger på landbrukseiendommer har det vært ført en forholdsvis restriktiv praksis. Tillatelse til bygging av kårbolig har vært forbeholdt bruk med intensiv og arbeidskrevende produksjon gjennom hele året. Dette har stort sett omfattet melkeproduksjonsbruk. Eiendommen ligger i et LNF-område, hvor det ikke gis tillatelse til bygging utenom stedbunden næring. En eventuell tillatelse til bygging vil kreve dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Da skal det foreligge særlige grunner til dette. Av hensyn til drifta vil det ikke være behov for 2 Side 9 av 13

10 Sak 4/08 boliger på eiendommen (bolig 2/kårbolig). Av samme grunn er det gitt tillatelse til fradeling av hus nr 2 fra flere landbrukseiendommer med tilsvarende begrensede størrelse. Bygging av boliger i landbruksområder vil kunne føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Bl.a. kan det føre til restriksjoner når det gjelder spredning av husdyrgjødsel. Området er et svært viktig landbruksområde. Vi kan ikke se at det foreligger særlige grunner som etter jordloven skulle tilsi at vi kan gi samtykke til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Det fremkommer ingen nye momenter i klagen som skulle tilsi at den burde tas til følge. Side 10 av 13

11 Sak 5/08 KLAGE, SØKNAD OM DISPENSASJON FOR Å BYGGE PÅ LNF OMRÅDE GNR 35/65 Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: GNR/B 35/65 Arkivsaksnr.: 08/1838 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/08 Landbruksnemda for Alta Innstilling: Klagen tas ikke til følge. I medhold av jordlovens 9 gis det IKKE samtykke til bygging av bolig på eiendommen gnr 35 bnr 65, Alta kommune, som omsøkt. Begrunnelse: 4. Eiendommen er ikke av en slik størrelse, at den skulle ha behov for 2 boliger av hensyn til drifta. 5. Tiltaket kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området 6. Tiltaket er i strid mot bestemmelser i kommuneplanens arealdel. 7. Det er ikke fremkommet særskilte forhold som skulle tilsi at dispensasjon bør gis og at jordbruksinteressene må vike. Saken oversendes fylkeslandbruksstyret til endelig avgjørelse. Vedlegg: Melding om delegert vedtak, saksnr DS 2/08 Klage på vedtak, datert Ortofoto, 1: Ortofoto, 1: Andre saksdok.(ikke vedlagt): Delegasjonsvedtak plan 29/08, datert Søknad, datert Kommuneplanens arealdel Bakgrunn: Tormod Mikalsen har påklaget avslag i delegert sak DS 2/08, som gjaldt søknad om tillatelse til bygging av bolig nr 2 på landbrukseiendommen gnr 38 bnr 65 i Tverrelvdalen. Eiendommen har et totalareal i følge Økonomisk kartverk (ØK) på 85,5 dekar. Av dette utgjør tunet 4 dekar, 25,5 dekar er dyrket mark (hovedsakelig fulldyrket) og 25 dekar er dyrkbar løvskog. De resterende 31 dekar utgjør nesset og elvebredden og består hovedsakelig av løvskog. I tillegg til landbrukseiendomen eier søker 1 bebygd boligeiendom i Skomakerberget, vel 1 km unna. Landbrukseiendommen er bebygd med 1 bolighus, 1 eldre fjøs og 2 garasjer/uthus. Søker overtok eiendommen (tinglysningsdato). Vedlagt søknad om tillatelse til bygging av Side 11 av 13

12 Sak 5/08 bolig nr 2 ligger en uttalelse fra bonde Kåre Bjørnstad, datert , om at han ikke kan se at omsøkte bygging ville føre til ulempe av hans bruk av det dyrkede arealet, ei heller når det gjelder bruk av utmarka til ungdyrbeite. Vedlagt søknaden følger også leiekontrakt som viser at søker vil oppfylle sin driveplikt ved bortleie til aktivt bruk, på minimum 10 års skriftlig kontrakt, inngått med Bjørnstad I klagen bestrider søker at plasseringen av huset vil berøre dyrka eller dyrkbar mark, men at det vil plasseres på tunet. Han viser til Bjørnstads uttalelse, og hevder at byggingen heler ikke vil føre til miljømessige ulemper for verken landbruket i området eller kulturlandskapet. Søker nevner også at det er rift om boligtomtene i området. Dersom han får bygge en ekstra bolig vil han selge huset i Skomakerberget. Søker stiller seg uforstående til at en tillatelse kan vurderes, dersom han deler fra landbruksarealene og selger de til aktive bruk. Søker skriver at i kjøpekontrakten med sin farfar Reidar Mikalsen, er søkerens far, Ingolf Mikalsen, gitt livslang borett. Selv kan han da ikke bo der uten bolig nr 2. Dette vil lette arbeidet for han når han skal arbeide i skogen sin. Han nevner at det på strekningen fra gården til Mobrinken er det bygd på begge sider av veien, og at veldig mange av disse på landbruksområder og er boliger der det i dag ikke er drift. Søker ønsker ikke å fradele eiendommen. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i LNF område, hvor bygging utenom stedbunden næring ikke er tillatt. Vurdering/ begrunnelse: I hht jordlovens 9 om omdisponering, må dyrka jord ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke brukes slik at jorda ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. For øvrig kan det gis dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering av forholdene er rimelig at jordbruksinteressene må vike. Ved avgjørelse skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Omdisponeringsforbudet legger opp til et strengt jordvern. Fra Landbruks- og matdepartementet er det gitt klare signaler om at jordvernet skal ytterligere styrkes og at det må stilles strenge krav til begrunnelse for om dispensasjon bør gis. Klager bestrider at huset vil berøre dyrket /dyrkbar mark, men klassifiseringen på ØK tilsier dyrkbar skogsmark. Side 12 av 13

13 Sak 5/08 Når det gjelder tillatelse til bygging av boliger på landbrukseiendommer har det vært ført en forholdsvis restriktiv praksis. Tillatelse til bygging av kårbolig har vært forbeholdt bruk med intensiv og arbeidskrevende produksjon gjennom hele året. Dette har stort sett omfattet melkeproduksjonsbruk. Dersom det er inngått kontrakt om at faren skal ha livslang borett i huset, vil ikke dette automatisk kunne frita søker for at han i forbindelse med overtakelse av landbrukseiendommen, har 5 års personlig boplikt. Dette er en situasjon han selv har stilt seg i, og gir han ingen rett til å bygge ytterligere et hus på eiendommen. Han har allerede hus vel 1 km unna, noe som er tilstrekkelig for å kunne skjøtte skogen på en grei måte. Søker har stilt seg uforstående til at ved fradeling av landbruksarealene vil det kunne vurderes å gi tillatelse til bygging. Et slikt salg til aktive bruk, ville utgjøre bruksrasjonalisering. Dette kan regnes som samfunsinteresser av tilstrekkelig stor vekt til at dispensasjonstillatelse burde gis. Søker nevner at det er bygd mange hus på vegge sider av veien fra hans eiendom og oppover mot Mobrinken. Eiendommen regnes likevel som en landbrukseiendom, og er i den forbindelse tilkjent tilleggsareal/grensejustering av areal på ca 3 dekar, mellom bolig og vei, jfr delegert plansak 29/08, datert Eiendommen ligger i et LNF-område, hvor det ikke gis tillatelse til bygging utenom stedbunden næring. Blanding av boligbebyggelse og landbruksvirksomhet er ikke ønsket, og det viser seg ofte å føre med seg drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, f.eks i form av restriksjoner i forbindelse med spredning av husdyrgjødsel. Bygging av en enkelt bolig vurderes ikke som tiltak med store samfunnsinteresser. Det er ikke fremkommet nye momenter i klagen som skulle tilsi at den burde tas til følge. Side 13 av 13