Bilbransjeforbundet. Vegdirektoratet Oslo, 6. juli 2007 Postboks 8142 Dep 0033 OSLO

Transkript

1 Bilbransjeforbundet Vegdirektoratet Oslo, 6. juli 2007 Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Omstrukturering av forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy og forskrift om kjøretøyverksteder høring Vi viser til direktoratets brev av , ref. 2006/ Omstrukturering av forskriftsverket Bilbransjeforbundet slutter seg til forslaget om at regelverket knyttet til periodisk kjøretøykontroll samles i en forskrift, og at det gis en særskilt forskrift for godkjenning av kjøretøyverksteder. Forskriftsverket på disse områdene vil på denne måten bli mer oversiktlig og tilgjengelig. Foreslåtte endringer Til de endringer som er foreslå tt i de to forskriftene har vi følgende kommentarer: Forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy 1 Virkeområde Vi foreslår at teksten endres som følger: Denne forskriften gjelder periodisk kontroll av norskregistrerte kjøretøy, og virksomheter som foretar slik kontroll. 9 Betaling for kontroll Vi foreslår at oversikten over prisene for kontroller tas ut av forskriften for å unngå forskriftsendring hver gang prisene justeres. 10 Kontrollorgan Etter vår oppfatning bør trafikkstasjonene underkastes en godkjenningsordning, på lik linje med de øvrige kontrollorganene. I egenskap av konrollorganer må også trafikkstasjonene være gjenstand for tilsyn og eventuelle sanksjoner. 11 Kontrollorganets plikter I henhold til forslagets 6. ledd skal det straks gis skriftlig melding til regionvegkontoret bl.a. ved endring av eierforhold. Etter vår vurdering har en slik meldeplikt ingen praktisk betydning, og rekkevidden av pålegget er uklart. F.eks er de fleste bilverksteder aksjeselskaper, og vi går ut fra at eierskifte av større eller mindre aksjeposter i selskapet eller eventuelt holdingselskap ikke skal meldes. For øvrig er det selve foretaket og ikke eier(ne) som har søkt om og fått godkjenning som kontrollorgan. Norges Bilbransjeforbund The Norwegian Association of Motor Car Dealers and Service Organisations Drammensvn. 97, 0273 Oslo, Postboks 2804 Solli, 0204 Oslo, Norway. Fakturaadresse: Norges Bilbransjeforbund, NHO SP Scanning, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo. Tlf: Faks: E-post: firmapost@nbf.no. Hjemmesider: Org.nr MVA

2 12 Krav til lokaler og teknisk utstyr til kontrollorgan Vi gir i prinsippet vår tilslutning til at kontrollorganet selv må ha det nødvendige utstyret. Vi forutsetter her at dette kravet bare skal gjelde for kontrollorgan som godkjennes etter den nye forskriftens ikrafttreden, jfr våre kommentarer nedenfor til forslagets 30 Overgangsregler. Vi vil også peke på at en del verksteder driver hver sine selvstendige virksomheter i felles lokaler, men kan ha samme eier (konsern). En praktisk konsekvens av en slik samlokalisering vil være at utstyr som er nødvendig for periodisk kontroll, enten eies i fellesskap av disse verkstedene eller leies ut til det eller de av verkstedene som selv ikke eier. Det må gjennom den nye forskriften ikke legges hindringer for en slik praktisk ordning. Det må også fortsatt være adgang for et kontrollorgan til å inngå midlertidige leieavtaler i forbindelse med at utstyr går i stykker. Det er ikke gjort på dagen å få reparert eller skaffe seg f.eks en ny bremseprøver. 14 Teknisk leder og kompetent stedfortreder Når det gjelder kontrollorgan, vil vi ikke ha innvendinger til forslaget om at det kan gjøres unntak fra kravet om kompetent stedfortreder for mindre verksteder. I denne sammenhengen viser vi også til våre merknader nedenfor under verkstedforskriftens 9 hvor vi gir uttrykk for at kravene til kompetent stedfortreder er unødvendig strenge. Etter annet ledd skal teknisk leder være ansvarlig for kontrollorganets virksomhet. Innholdet i og rekkevidden av dette ansvaret fremstår som uklart, og bør defineres nærmere. Godkjenning er gitt til kontrollorganet, og det vil være virksomheten som sådan (dvs. daglig leder) som må være ansvarlig for at godkjenningsvilkårene følges og at kontrollene utføres i overensstemmelse med regelverket. Vi oppfatter det slik at direktoratet i sine merknader til denne bestemmelsen har lagt til grunn den samme forståelsen av ansvarsforholdet. 15 Krav til teknisk leder For så vidt angår førekortkravet, er det et sterkt ønske fra bransjens side at det av kostnadsmessige hensyn gis alminnelig adgang for teknisk leder (og mekaniker/kontrollør) til å prøvekjøre minibusser med førerkort klasse B, såfremt prøvekjøringen skjer med inntil 2 passasjerer f.eks en kollega og/eller bileier. Tilsvarende er det ønskelig at en person med førekort for tung lastebil skal kunne prøvekjøre en stor buss med inntil 2 passasjerer. Vi kan ikke se at det skal knytte seg noen trafikksikkerhetsmessige betenkeligheter ved en slik ordning. En slik særskilt ordning knyttet til prøvekjøring må innarbeides i førekortforskriften, og forskriftsforslagets 15, fjerde ledd må omformuleres tilsvarende. Når det gjelder kravene til praksis for teknisk leder, viser vi til våre kommentarer til forskriften om kjøretøyverksteder Krav til personale Her videreføres kravet om førerkort for personale som utfører kontroller. Vi oppfatter ordlyden i bestemmelsen dit hen at personalet som kontrollerer må ha førekort for den type kjøretøy som vedkommende faktisk kontrollerer, uavhengig av hvilke kjøretøy kontrollorganet er godkjent for. NBF er fortsatt av den klare oppfatningen at førerkortkravet er unødvendig strengt og heller ikke tjener noen hensikt. Det er ikke å ta for hardt i at bilbransjen er opprørt over førerkortkravet for personalet som utfører periodisk kontroll. Vi er selvsagt enige med direktoratet i at kontrollene

3 skal holde et høyt nivå. Men forskriftens krav om nødvendig kompetanse hos kontrolløren må være tilstrekkelig. Vår påstand er at en kontrollør som allerede er kompetent, ikke blir tilført noen mer kompetanse som kontrollør gjennom førekortkravet. Vi må be direktoratet om grundig å overveie hvorvidt førerkortkravet er nødvendig for å holde kontrollene på et høyt nivå. Hvis noen slik sammenheng ikke kan påvises, ser vi ingen grunn til at kontrollorganet skal pålegges en slik belastning som dette i realiteten er. Det er ikke nødvendigvis kontrolløren som selv må foreta prøvekjøring, og det må derfor være tilstrekkelig at den eller de som prøvekjører har nødvendig førerkort. Vi viser i denne sammenhengen også til våre merknader om dette ovenfor knyttet til forslagets 15 hvor vi tar til orde for en særordning for prøvekjøring av minibusser/tunge busser. Bilbransjen ønsker altså på dette området like regler for verksteddrift og periodisk kontroll. For øvrig vil vi peke på at henvisningen til førekortforskriftens 12-2 vanskeliggjør forståelsen av 16. Gjennom bruken av ordet likevel som må oppfattes som en oppmyking av hovedregelen, kan bestemmelsen forstås dit hen at en kontrollør med førerkort klasse B også kan kontrollere kjøretøy som betinger førerett i de klassene som er angitt i førekortforskriftens 12-2, og med adgang til å flytte bilen innenfor verkstedområdet. 23 Oversending av kontrollresultatet til Statens vegvesen Det fremgår at resultatene skal oversendes daglig før kl Betyr dette at resultatet skal sendes over samme dag som kontrollen er utført? Vi forstår bestemmelsen slik, men her mener vi det kan være behov for en presisering. 24 Tilsyn Til denne bestemmelsen reiser vi spørsmål om den stikkprøvekontrollen som regionvegkontoret skal foreta på (av?) kontrollarbeidet, skal omfatte kontroll både av arbeidet mens det pågår, og av ferdig utførte kontroller. Dette foreslås presisert. 27 Omprøving og klage Hvis klagen retter seg mot en trafikkstasjon, går vi ut fra ny kontroll ikke skal utføres av samme trafikkstasjon. Vi anser trafikkstasjonene som en del av regionvegkontorene. 30 Overgangsregler Det fremgår av forslaget at allerede godkjente kontrollorgan skal beholde godkjenningen også etter at ny forskrift er trådt i kraft. Vi oppfatter dette slik at kontrollorgan som i dag bare har tilgang til utstyr etter gjeldende 6 fortsatt skal kunne ha en slik tilgangsmulighet. Men for ordens skyld: Såfremt direktoratet skulle være av en annen oppfatning, og disse kontrollorganene pålegges å selv anskaffe seg utstyret, helt eller delvis, anser vi det helt nødvendig at det gis romslige overgangsordninger. Forskrift om kjøretøyverksteder 3 Godkjenning av kjøretøyverksted Som vi i sin tid også bemerket i vår høringsuttalelse til gjeldende forskrift, bør det presiseres at bærende konstruksjon også omfatter bærende bilglass.

4 5 Unntak fra krav til godkjenning Tilsvarende presisering som nevnt ovenfor under 3 må i så fall gjøres i unntaksbestemmelsen under forslagets 5 f). I denne sammenhengen reises spørsmål om virksomheter som skifter bilglass og som ikke er godkjente verksteder, må ha særlig arbeidstillatelse under forslagets 4. I den grad det i henhold til 5 e) kan gjøres arbeid på en avmontert dieselmotors innsprøytningspumpe, synes det inkonsekvent at et godkjenningspliktig verksted må ha prøvebenk for slik pumpe (forslagets 7 f)), mens det ikke stilles samme utstyrkrav til et komponentverksted. Vi er svært betenkte over at det i forslagets 5 g) igjen åpnes for at virksomheter som har egen bilpark skal få adgang til å reparere sine kjøretøy ved eget verksted uten krav til godkjenning. Det dreier seg her ofte om kjøretøy som er i utstrakt bruk og frakter mange passasjerer. Særlig hensynet til trafikksikkerheten tilsier at disse verkstedene må underkastes den samme godkjennings- og kontrollordning som gjelder for annen bilverkstedvirksomhet. Vi er således av den klare oppfatningen at gjeldende bestemmelse på dette området må bli stående. Fore øvrig er vi enige forslaget om at reparasjon av eget kjøretøy ikke skal omfatte kjøretøy som blir omsatt eller utleid i næringsøyemed. Til forslaget under 5 h) bemerker vi at det for denne type reparasjoner på hobbybasis er særlig viktig at regionvegkontorene følger opp de fastsatte bestemmelsene om kontroll både før og etter at arbeidet er gjort. Vi har inntrykk av at regelverket på dette området ikke etterleves i tilstrekkelig grad. Vi er enige i at bestemmelsen må tolkes strengt, og at slikt arbeid krever forhåndstillatelse av regionvegkontoret. For øvrig må det også her gjøres unntak, ikke bare for kjøretøy som blir omsatt, men også for kjøretøy som blir utleid i næringsvirksomhet. 6 Kategorier av kjøretøyverksteder Det er fremsatt to alternative forslag til inndeling i nye verkstedkategorier. Vi savner en nærmere begrunnelse fra direktoratets side for de hensyn som ligger bak forslaget om nye godkjenningskategorier. Etter vår oppfatning bør det holdes fast ved den gjeldende kategoriinndelingen som synes å fungere greit, men med den tilføyelsen at det gjøres unntak for motorsykler og traktorer. Slike unntak er inntatt i forslaget for alle verkstedkategorier unntatt for Bilverksted. Etter vår oppfatning må også Bilverksted ha adgang til å reservere seg mot reparasjon av motorsykler og traktorer. Mangel på slik reservasjonsadgang for denne type verksted vil medføre mer omfattende krav til verkstedutstyr (jfr. forslagets 7), til personalets kompetanse (jfr. forslagets 11) og teknisk leders førerrett (jfr. forslagets 10). Det fremgår av forslagets 6 at verkstedene, innenfor den kategori godkjenning er gitt for, skal kunne utføre alle typer arbeid på alle (typer) kjøretøy. Imidlertid fremgår det av direktoratets kommentarer til bestemmelsen at verkstedet ikke vil være forpliktet til å påta seg arbeid i samme utstrekning som et kontrollorgan plikter å kontrollere. Dette reiser spørsmål om hvor langt et verksted kan reservere seg, og om reservasjonsretten går på både reparasjonenes art og bilmerke/type. Forståelsen av forskriften på dette punktet trenger en nærmere avklaring.

5 7 Krav til lokaler og utstyr Bestemmelsens tredje og fjerde ledd innebærer at utstyrskravet listet opp under annet ledd ikke er uttømmende. Dette bør klargjøres ved at innledningen til annet ledd formuleres: Det kreves minst følgende utstyr--- (Osloforeningen ikke rettebenk for bilskadeverksteder) 9 Teknisk leder og kompetent stedfortreder Det foreslås at regionvegkontoret kan gjøre unntak fra kravet om kompetent stedfortreder for mindre verksteder når kravet vil virke urimelig. Det er en kjent sak at særlig en del mindre verksteder kan ha vanskelig for å oppfylle kravet om kompetent stedfortreder, med det resultatet at verkstedets reparasjonsvirksomhet må opphøre, eller verkstedet må drive ulovlig. Ut fra dette vil vi gi vår tilslutning til forslaget. Men etter vår oppfatning er det å gå for langt når konsekvensen av forslaget vil bli at verkstedet ikke kan utføre godkjenningspliktig arbeid når teknisk leder ikke er tilstede. Et bilverksted vil normalt ikke kunne drive en tilstrekkelig lønnsom virksomhet på slike betingelser. Det er ikke bare de minste verkstedene som kan oppleve at både teknisk leder og stedfortreder begge må være fraværende samtidig, f.eks hvor teknisk leder er på ferie og stedfortrederen samtid får nødvendig og uventet fravær. Regelverket tilsier at verkstedet i en slik situasjon må opphøre med reparasjonsvirksomheten midlertidig, med mindre regionvegkontoret unntaksvis er villig til å gi dispensasjon. De større verkstedene antar vi kan møte denne problemstillingen ved å utnevne flere kompetente stedfortredere. Mange verksteder, ikke bare de mindre, vil imidlertid ikke ha denne muligheten. Problemet kan etter vår oppfatning langt på vei løses ved at det stilles lempeligere krav til stedfortreders kompetanse, både med hensyn til førerkort og fagbrev/praksis. En annen løsning kan være at virksomheten, under ansvar, gis adgang til selv å ta standpunkt til om teknisk leders stedfortreder har den nødvendige kompetanse for oppgaven basert på individuell bedømmelse. Vi finner grunn til å understreke at NBF på ingen måte har til hensikt å undergrave godkjenningsordningen. Vi er selvsagt opptatt av at det gjennom et godkjenningssystem så langt mulig sikres en høy kvalitet på det arbeid verkstedene utfører, og at det kan sanksjoneres overfor de verkstedene som ikke innretter seg etter forskriftsverket. På den annen side må det ikke stilles krav til verkstedene som mange av disse i praksis ikke makter å innrette seg etter, og som går lenger enn det som synes nødvendig for å ivareta hensynene bak godkjenningsordningen. 10 Krav til teknisk leder Kravet til praksis for teknisk leder synes til dels noe tilfeldig valgt uten forankring i reelle hensyn. Gjennomgående er det alternative praksiskravet 10 år for de fleste verkstedkategorier, med unntak for motorsykkelverksted og bilelektroverksted hvor kravet er 7 år. Etter vår oppfatning er det for alle kategorier tilstrekkelig med 7 års praksis i tillegg til fagprøve. Kravet til relevant praksis etter bestått fagprøve kan med fordel reduseres til 3 år. Vi fremsetter forslag i overensstemmelse med dette. Tilsvarende endringer foreslås i forskriften om periodisk kontroll 15, tredje ledd. En gjennomføring av forslaget vil trolig bidra til noe lettere tilgang på tekniske ledere og stedfortredere, uten at dette etter vår oppfatning vil ha noen negativ virkning på kvaliteten av det arbeidet den tekniske lederen/stedfortrederen skal utføre.

6 Under kategorien Påbyggerverksted i annet ledd underpunkt j), alternativt underpunkt k), må tilføyes Fagbrev karosserimaker. Når det gjelder kravet om førerett for teknisk leder, viser vi til våre merknader under 15 i forskrift om periodisk kontroll. 11 Krav til personale Vi er enige i at det ikke lenger skal stilles krav om førerkort for personalet som utfører arbeid. Vi er også enige i at den som prøvekjører et kjøretøy i forbindelse med en reparasjon må ha førerrett for det aktuelle kjørerøyet. Imidlertid er vi usikre på hva som er ment med formuleringen annen kjøring. I den grad dette omfatter kjøring innenfor verkstedets område, kan det ikke være grunn til å stille strengere krav enn det som fremgår av førerkortforskriftens 12-2, første ledd, og hvor det er tilstrekkelig med førerett klasse B. Når det gjelder førerett for minibuss/tung buss i forbindelse med prøvekjøring, viser vi til våre merknader om dette under 15 i forskrift om periodisk kontroll. 12 Plikter Første ledd stiller bl.a. krav om melding ved endring av eierforhold. Vi viser her til våre kommentarer ovenfor til 11 i forskriften om periodisk kontroll. Med henvisning til annet ledd om årlig statusrapport, anser vi det som fordelaktig om verkstedene kan gis en fast årlig frist, slik at dette kan innarbeides som en rutine knyttet til verkstedenes kvalitetssikringssystemer. 16 Tilsyn Vi mener at det med fordel kan presiseres at tilsynet retter seg mot godkjenningspliktige kjøretøyverksteder. Dette vil i så fall harmonere med definisjonen under forskriftens 2 a). 17 Tilbakekall Denne bestemmelsen retter seg så vidt vi kan se mot godkjente verksteder. I henhold til 16 skal tilsyn også utøves overfor verksteder som ikke er godkjente, og som driver ulovlig. Utover straffebestemmelsen i forskriftens 21 savner vi bestemmelser om hvilke tiltak som kan rettes mot disse verkstedene, med mindre det er ment at tredje ledd skal dekke dette forholdet. I så fall bør det en presisering til. Av kommentarene til denne paragrafen fremgår det at 18, fjerde ledd i gjeldende forskrift foreslås fjernet fordi regionvegkontoret kan gjøre nødvendige unntak etter 20. Vi ønsker at 18, fjerde ledd beholdes, da den tjener som en nyttig opplysning for verkstedene om at det i den situasjonen som beskrives kan gjøres henvendelse til regionvegkontoret å få adgang til å fortsette virksomheten midlertidig. 22 Overgangsordninger Det fremgår av første setning at verksteder som er godkjente etter forskriften av 15. november 1973 må oppfylle kravene i ny forskrift med overgangsfrist til 1. januar Vi er enige i at det bør tilstrebes en lik behandling av verkstedene. Men for verksteder som er godkjente før ikrafttreden av gjeldende forskrift, den 18. juni 2004, bør det etter vårt skjønn likevel her gjøres unntak for kravet om fagbrev for teknisk leder og kravet om fagbrev og alle førekort for kompetent stedfortreder.

7 Annet Henvisning til krav fastsatt i lov og forskrift Flere steder i forskriftsforslagene er det henvist til krav fastsatt i lov og forskrift. Dette gjelder 14, annet ledd og 17, annet ledd i forskriften om periodisk kontroll, samt 9, annet ledd, 13, annet ledd og 14, første ledd underpunkt a) i forskriften om kjøretøyverksteder. En slik generell formulering etterlater tvil om hvilke lover/forskrifter det her siktes til. Her må det henvises til nærmere angitte regelverk. Betegnelse på fagbrev Under 10, tredje ledd i forskriften om kjøretøyverksteder bør betegnelsen av samtlige fagbrevkategorier rettes. Eksempelvis er den korrekte betegnelsen etter læreplanene nå fagbrev som Bilmekaniker, lette kjøretøy og Bilmekaniker, tunge kjøretøy. Tilsvarende bør alle av ene for de øvrige fagbrevene tas bort. Det bør også brukes betegnelsen Hjulutrustningsreparatør. Tilsvarende korrigeringer bør også gjøres i forskriften om periodisk kontroll 15, tredje ledd. Utarbeidelse av nærmere retningslinjer Etter vår oppfatning vil det være hensiktsmessig om direktoratet utarbeider nærmere kommentarer til og retningslinjer for forståelsen av innholdet i de to forskriftene, med sikte på å unngå fortolkningsproblemer. Slike kommentarer/retningslinjer vil også kunne bidra til en ensartet praktisering av bestemmelsene fra regionvegkontorenes side, for eksempel når det gjelder unntak fra kravet om kompetent stedfortreder og praktiseringen av sanksjonsbestemmelsene. NBF stiller seg gjerne til disposisjon for et eventuelt samarbeid på dette området. Møte med direktoratet V tar gjerne et møte med direktoratet over sommerferien, for nærmere drøftinger omkring deler av innholdet i de endrede forskriftene, og særlig kravene til teknisk leder/stedfortreder. Vennlig hilsen Norges Bilbransjeforbund Fredrik Lohne