Plan for legetjenester i Steinkjer kommune

Transkript

1 Vedtatt i kommunestyret , sak 11/89 Plan for legetjenester i Steinkjer kommune ~ 1

2 1 INNHOLD 2 SAMMENDRAG Oppsummering styringsmål Tabelloversikt mål og tiltak INNLEDNING Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene IS Stortingsmelding nr Kommuneplan Økonomiplanen Kommunedelplan for samfunnsmedisin- og folkehelse Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester HUNT data for Steinkjer Lov om helsetjenester, forskrift og sentrale avtaler for legetjenesten Statsavtalen Rammeavtalen ASA Rammeavtalen (ASA 4310) 6.2 sier Særavtale SFS EKSISTERENDE LEGETJENESTE OG FREMTIDIGE BEHOV Demografiske data Organisering av legetjenesten Samhandlingsarena systemnivå Samarbeidsorganer ALLMENNLEGETJENESTEN Status allmennlegetjenesten Fastlegearbeid Forebyggende helsearbeid Rådgiving til kommunen Gruppebaserte brukertilbud Legedekning/rekruttering Lokaliseringsmuligheter for de nye legehjemlene Tilrettelegging for nyrekruttering Strukturendringer i legetjenesten Offentlig allmennmedisinsk legearbeid Leger i sykehjem og rehabilitering sengepost Legetjenester i helsestasjon Skolelege Legetjenester i avlastningsboligen for barn og unge Legetjenester utenfor institusjon Samarbeid rundt brukere med omfattende hjelpebehov årig veiledet tjeneste Turnuslegetjenesten Veiledningspraksis for medisinstudenter Deleliste SAMFUNNSMEDISINSK ARBEID ~ 2

3 6.1 Kommuneoverlegens/kommunelegens rolle Fast stedfortreder Delegering av kommuneoverlegeoppgaver Smittevern og infeksjonsforebyggende arbeid Miljørettet helsevern Folkehelsearbeid Flyktningelege/asylsøkerlege Rusomsorg Kommunal psykiatritjeneste Samarbeid internt i kommunen Samarbeid med 2. linjetjenesten(spesialisthelsetjenesten) Tverrfaglig samarbeid Ansvarsgruppearbeid og Individuell plan som verktøy Praksiskonsulentordningen (ansatt i Helseforetaket) LEGEVAKTSTJENESTEN Organisering Antall leger til legevaktskjøring Daglegevakt Interkommunalt legevaktsamarbeid Kompetansekrav ved legevakt Øvelser REKRUTTERING, KOMPETANSEUTVIKLING OG KVALITETSARBEID Rekruttering Vikarordning Forskning Kvalitetsstrategier /internkontroll IKT system Journalføringsverktøy Tilgjengelig kontor for offentlig legearbeid Møter med kommuneoverlegen Statistikk over legetjenestene Brukerundersøkelser Kompetanseheving Årlig rapportering om legevakt og legetjenesten Rullering av planen ~ 3

4 Hovedmål for legetjenesten i Steinkjer kommune: Steinkjer kommune har en faglig god og lett tilgjengelig primærlegetjeneste som sikrer innbyggerne god forebygging, utredning, diagnostikk og behandling og ivaretar tverrfaglig samarbeid innad i kommunen og med spesialisthelsetjenesten, til beste for pasienten. Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppa har bestått av: - Helsesjef Ingeborg Laugsand - Konstituert kommuneoverlege Eivind Steen - Fastlege Sunniva Rognerud - Fastlege og tillitsvalgt Knut Gystad - Enhetsleder legevakt- og legetjenester Laila Steinmo (leder og sekretær for gruppa) - Kommunale samarbeidspartnere innen avdeling for omsorg og enhet barn og familie har vært med i deler av prosessen. Arbeidsgruppa har gjennomført 5 møter i perioden november 2010 mars ~ 4

5 2 SAMMENDRAG Ut fra dagens sentrale og lokale utviklingstrekk bør følgende områder prioriteres i planperioden Innføring av Samhandlingsreformen (Ny Folkehelselov og ny Helse- og omsorgslov). Styrke legedekningen ved opprettelse av 2 nye legehjemler innen 2012 og 4 nye hjemler i planperioden. Styrke kommuneoverlegefunksjonen til 100 % stilling i Steinkjer. Det drives ingen solo legepraksis i Steinkjer kommune. Strukturendringer i forhold til lokalisering av legekontor må sees i sammenheng med denne anbefalingen. Styrke legerekruttering til legevakt. Vurdere samlokalisering av legekontor og andre helsetjenester. Styrke fastlegenes rolle og innsats når det gjelder tverrfaglig samarbeid for personer med sammensatte behov (rus/psykiatri/atferdsproblematikk/demens/utviklingshemming/fysisk funksjonsnedsettelse/kronikere). Økt fokus på forebyggende arbeid for risikoutsatte innbyggere, spesielt barn og unge og deres familier. Jf. skolelegefunksjonen. Styrke legetjenesten til beboerne ved kommunens sykehjem og i avlastningsboligen for barn og unge. Styrke kompetansen for leger i det offentlige allmennmedisinske legearbeidet, som sykehjem, helsestasjon/skolehelsetjeneste og legevakt. Videreutvikle samarbeidet internt i kommunen, med 2.linjetjenesten og andre aktuelle samarbeidspartnere. Styrke og utvikle klare samarbeidsrutiner mellom kommunehelsetjenesten og fastlegene, for eksempel med en tydeliggjøring av fastlegenes medisinskfaglige rolle knyttet til individuell plan og ansvarsgrupper. Utvikle god elektronisk samhandling mellom fastleger, sykehjem, hjemmesykepleie, helsestasjon, skolehelsetjeneste, private fysioterapeuter, DMS og spesialisthelsetjenesten. Gjennomføre brukerundersøkelser av fastlegeordningen. ~ 5

6 2.1 Oppsummering styringsmål DETTE SKAL KOMMUNEN OPPNÅ I PERIODEN Steinkjer kommune har, i tråd med fastlegeordningen, en legedekning som til enhver tid gir innbyggerne reell valgmulighet når det gjelder fastlege. 2. Steinkjer kommunes legetjeneste utvikles i tråd med befolkningens behov, sentrale føringer, samt lokale styringsmål og interesser. 3. Kommunen vurderer nødvendige strukturendringer for lokalisering av legetjenesten. 4. Steinkjer kommune styrker kommuneoverlegestillingen til 100 %. 5. Samtlige fastleger er aktive bidragsytere i tverrfaglig samarbeid for personer med sammensatte behov(rus, psykiatri, atferdsproblematikk, demens, kronisk sykdom, fysisk funksjonsnedsettelse, psykisk utviklingshemming og andre) 6. Beboerne ved kommunens sykehjem og rehabiliteringsenheten har tilbud om god medisinskfaglig legetjeneste, som er tilgjengelig. 7. Risikoutsatte barn og unge og deres familier identifiseres i tidlig fase. De får medisinskfaglig bistand fra riktig instans når det er nødvendig, og som er koordinert med øvrige tjenester. 8. Steinkjer kommune har en utviklingsorientert og faglig forsvarlig legevaktordning som ivaretar befolkningens behov for akuttmedisinsk hjelp. 9. Styrke kompetansen til leger med offentlige allmennmedisinske oppgaver. 10. Styrke den elektroniske kommunikasjonen internt og eksternt med videreutvikling og tilkobling til Helsenett. 11. Styrke legetjenesten for asylsøkere. 12. Opprette et kommunalt lavterskeltilbud for oppfølging av rusmisbrukere. 13. Kommunen jobber aktivt med rekrutteringsarbeid i forhold til nye fastleger og deres familie. Kommunen jobber aktivt med kvalitetsstrategier. 14. Steinkjer kommunes planer og planprosesser fremmer helse og forebygger sykdom blant innbyggerne. Fastleger og deres medisinskfaglige kompetanse tas med i planer som er relevante. ~ 6

7 2.2 Tabelloversikt mål og tiltak Styringsmål Strategi/handlingsplan Når Kostnad 1. Steinkjer kommune har, i tråd med fastlegeordningen, en legedekning som til enhver tid gir innbyggerne reell valgmulighet når det gjelder fastlege. Jf. punkt 5.2, spesielt Steinkjer kommune kan ha behov for 4 nye legehjemler i planperioden. De første to hjemlene må opprettes i 2012, de to neste i tråd med Samhandlingsreformens føringer. Nye legehjemler er påkrevet for å kunne håndtere legevaktsdriften forsvarlig. Kommunen tar ansvar for å utrede lokaliseringsmuligheter for de nye legehjemlene. Kommunen anbefales å etablere finansielle løsninger som gir leger med 0-lister(ingen pasienter når de starter praksisen) mulighet for å utvikle bærekraftige legekontor. Tilrettelegging og tilskudd er viktig for etablering. Finansiering forutsetter ressurser gjennom Samhandlingsreformen Steinkjer kommunes legetjeneste utvikles i tråd med befolkningens behov, sentrale føringer, samt lokale styringsmål og interesser. Kommunen i samarbeid med legene innretter legetjenestene etter kommende ny forskrift om legetjenester. Gjennomføre brukerundersøkelser for legetjenesten som grunnlag for videreutvikling av tjenesten Jf. punkt 5.2, 5.3 og Gjennomføre halvårlige møter mellom sykehjemslegene, helsestasjons- og skolelegene og kommuneoverlegen. Årlig 5000 pr. lege Kommunen planlegger og gjennomfører kompetansehevende tiltak for leger innen sykehjemsmedisin, helsestasjons/skolelegemedisin, og akuttmedisin. Årlig Det planlegges og utvikles kvalitetsindikatorer for legetjenesten etter sentrale og lokale føringer. Fortl. ~ 7

8 3. Kommunen vurderer nødvendige strukturendringer for lokalisering av legetjenesten. Jf. Punkt Kommunen vurderer om Beitstad og Mære legekontor skal legges inn i et større legefellesskap. Vurdere fortsatt drift i distriktene kontra flytting/fristilling av legetjenesten. Vurdere de økonomiske konsekvensene av legedekningen ved å yte distriktstilskudd Kommunen ønsker ingen solopraksisdrift(en lege drifter legekontor alene) for noen leger Kommunen er aktiv bidragsytere for en samlokalisering og samhandling med andre tverrfaglige helsemiljøer Arena for samlokalisering diskuteres (Dampsagaområdet, Campus Steinkjer, Høvdinggården, Steinkjer Medisinske Senter, Inn-Trøndelag Helsehus, eller andre alternativ) Fortl 4. Steinkjer kommune styrker kommuneoverlegestillingen til 100 %. Jf. Punkt For å kunne styrke samfunnsmedisinsk arbeid og folkehelsearbeid, samt arbeid med minoritets- og flerkulturelle grupper, må kommuneoverlegestillingen i Steinkjer styrkes til 100 % stilling ved: Alt 1: Felles kommuneoverlege i INVEST, og i tillegg 40 % kommunelege i Steinkjer. Alt 2: Opprettelse av egen kommuneoverlege 100 % stilling i Steinkjer kommune Den nye kommuneoverlegerollen bør vurderes lagt til rådmannens stab. Opprettelse av fast stedfortreder for kommuneoverlegen for å håndtere smittevern og miljøretta helsevern i ferier, kurs og fravær Vurdere og sjekke ut med Snåsa kommune om Snåsa skal være med i felles kommuneoverlegeordning. Ovenstående tema vil omtales i evalueringsprosjektet vedr kommuneoverlegefunksjonen i Inn-Trøndelag ~ 8

9 5. Samtlige fastleger er aktive bidragsytere i tverrfaglig samarbeid for personer med sammensatte behov (rus, psykiatri, atferdsproblematikk, demens, kronisk sykdom, fysisk funksjonsnedsettelse og psykiskutviklingshemming) Jf. punkt 5.3.6, 7.3 og 7.4 Legens rolle i ansvarsgrupper utredes. Når er det behov for legens medisinskfaglige kompetanse? Prosedyrer utarbeides. Legene deltar i relevant opplæring knyttet til individuell plan. Fortl. Fortl. 6. Beboerne ved sykehjemmene og rehabiliteringsenheten har tilbud om god medisinskfaglig legetjeneste, som er tilgjengelig. Jf. punkt 5.3.1og 9.5 og 9.6 Tilsynslegeressursen søkes økt i planperioden. Jf normtall. Kommunen styrker sykehjemslegeressursen ved å gjøre bruk av tilpliktingsmuligheten som ligger i inngåtte fastlegeavtaler, tilsvarende 1 årsverk. I tillegg økt ressurs til kommunal deltidsstilling for sykehjemslege tilsvarende 1 nytt årsverk. Sykehjemslegedekning i samsvar med Samhandlingsreformen. Innen 2015 Innen ,1 mill. 1,2 mill. Samhandlingsmøter mellom legene og ledelsen ved kommunenes sykehjem minst en gang pr år. Årlig Omsorgsavd ansvar IKT løsningen på sykehjem må videreutvikles Økt satsing på samhandling med andre enheter via IKT(Helsenett, EPJ, annen teknologi) Årlig Kostnader utredes Opprettelse av eget kontor for leger ved alle sykehjem, med minimum av utstyr. Innen 2015 Omsorgsavd ansvar 7. Risikoutsatte barn og unge og deres familier identifiseres i tidlig fase og når nødvendig får medisinskfaglig bistand fra riktig instans, og som er koordinert med øvrige Styrke skolelegeressursen med en rådgivende lege som kan inngå aktivt i forebyggende arbeid for risikoutsatte barn og unge i barneskole og ungdomsskole. Legefaglig rådgiving til barnehager og skoler ivaretas av kommuneoverlegen. Økt legefaglig rådgiving til avlastningsboligen t. pr. uke Årlig kostnad ~ 9

10 tjenester. Jf. punkt for barn og unge. Redusere innleggelser/reinnleggelser i sykehus. Bedre samhandlingen helsestasjon/skolelege og fastlegen t. pr. uke Årlig kostnad Steinkjer kommune har en utviklingsorientert og faglig forsvarlig legevaktsordning som ivaretar befolkningens behov for akuttmedisinsk hjelp. Jf. punkt Styrke legedekningen i Steinkjer for å ha nok leger til legevaktkjøring. Videreføre det interkommunale legevaktsamarbeidet med Verran og Snåsa. Videreutvikle legevakta i tråd med føringer i kommende forskrift for legevakt, samt ny Lov om helse og omsorgstjenester. Styrke akuttberedskapskompetansen til leger og sykepleiere Fortl Årlig Se punkt 1 Se Strategidokument Styrke kompetansen til leger med kommunale oppgaver. Jf. Punktene 8.5 og 9.10 Leger med offentlige allmennmedisinske legeoppgaver tilbys kompetanseheving innen sitt fagområde. (sykehjem, helsestasjon/skolelege, legevakt) Årlig to dagers kurs på kommunens regning. Etter kompetanseplan og avtaleverk pr lege a 14 leger, hvert 5. år. ca Styrke den elektroniske kommunikasjonen internt og eksternt. Gode IKT fagsystem for leger må videreutvikles innen sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjeneste. Årlig Kostnader må utredes Jf. Punkt 9.5 Helsenett og IKT verktøy må utvikles og brukes til å håndtere informasjon mellom fastlegene, sykehjem, hjemmesykepleie, DMS, helsestasjon, skolelege, private fysioterapeuter, spesialisthelsetjenesten, NAV og andre Kostnader må utredes ~ 10

11 11. Styrke legetjenesten for asylsøkere Jf. Punkt Opprette et kommunalt lavterskeltilbud for oppfølging av rusmisbrukere. Jf. Punkt Kommunen jobber aktivt med rekruttering, og kvalitetsarbeid. Jf. punkt , 9.1 og 9,4 14. Steinkjer kommunes planer og planprosesser fremmer helse og forebygger sykdom blant innbyggerne. Fastleger og deres medisinskfaglige kompetanse tas med i relevante planer. Jf. Punkt 4.3 og 5.2.2, og 7.1 Styrke legetjenesten for asylsøkere tilsvarende 2 t. pr uke. Ansette lege som tar seg av asylsøkere som kommer til kommunen og deres behov for medisinsk behandling og oppfølging, inntil de har fått personnummer og fastlege. Opprette et lavterskeltilbud for rusmisbrukere for tidlig å kunne identifisere og tilby adekvat hjelp for rusavvenning. Opprette kommunalt urinlaboratorium for testing av rusmisbrukere. Kommunene jobber aktivt med rekrutteringsarbeid for leger. Kommunen jobber aktivt for å legge til rette for jobb til ektefeller av leger, turnusleger og medisinerstudenter som kommer til kommunen. Tilbud om barnehageplass til deres barn bør være en del av totalpakken. Kommunen og fastlegene jobber aktivt med kvalitetsstrategier. Fastlegene bidrar med medisinskfaglig rådgiving til kommunen via tillitsvalgt for legene og allmennlegeutvalget. Samarbeidsutvalget bidrar aktivt med rådgiving i kommune/legesamarbeidet. Tillitsvalgt for legene koordinerer høringssvar fra legene i forhold til nytt planverk og nye planprosesser Kostnader utredes Fortl Fortl. Fortl. Fortl. Fortl. Fortl. En rekke av tiltakene i foreslått tiltaksplan vil kunne realiseres uten at det kreves ekstra ressurser, mens de kostnadskrevende tiltakene må vurderes i tilknytning til de årlige budsjettbehandlingene og avveies opp mot andre tiltak. Samhandlingsreformen innebærer at Steinkjer kommune får tilført 22,8 mill som skal brukes i tilknytning til, i langt større grad enn i dag, å overta det helsemessige ansvaret for innbyggerne. I denne prosessen har fastlegene en nøkkelrolle. ~ 11

12 3 INNLEDNING BAKGRUNN FOR LEGEPLANENS STRATEGIER Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene IS Samhandlingsreformen (Stortingsmelding nr. 47) Forslag om ny Helse og omsorgs lov av 8. april Prop. 90 L ( ) Forslag til Lov om folkehelsearbeid Prop. 90 L ( ) Kommuneplan for Steinkjer kommune Økonomiplanen Kommunedelplan for Samfunnsmedisin og folkehelse Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester HUNT forskningsdata Folkehelse i endring. Data for Steinkjer Forskrifter og sentrale rammeavtaler for legetjenesten Arbeidsgruppa for legeplanens anbefalinger 3.1 Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene IS Høsten 2007 opprettet Sosial- og helsedirektoratet en arbeidsgruppe med mandat til å vurdere og legge frem forslag til utvikling av legetjenestene i kommunene. Arbeidsgruppens medlemmer ble oppnevnt av Den norske legeforening, KS, Oslo kommune, FFO, SAFO og Helsedirektoratet. Arbeidsgruppens konklusjon er at det er behov for en betydelig opprusting og videreutvikling av legetjenesten i kommunene. Dette er nødvendig dersom kommunehelsetjenesten skal fungere som grunnmuren i det norske helsesystemet og som en likeverdig part i samhandling med spesialisthelsetjenesten. 3.2 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted- til rett tid ble vedtatt i april Dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordring står i fokus i denne stortingsmeldingen. Hovedutfordringene er knyttet både til pasientperspektivet og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Meldingen bygger på at bedre samhandling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder fremover. Den peker på fem viktige utfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. ~ 12

13 Tilrettelegge for tydelige prioriteringer, rettet inn mot helheten i de pasientforløp som svarer på de aktuelle behovene. Regjeringen ønsker å supplere de fem hovedgrepene med tiltak på flere områder. Tiltak som vurderes knyttet til: utvikling av IKT- systemer, utvikling av forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk som understøtter målene i samhandlingsreformen og samarbeid mellom helsemyndighetene og andre sektorer. Den 8. april 2011 underskrev Helse - og omsorgsdepartementet (HOD) og KS ny samarbeidsavtale vedrørende gjennomføringen av samhandlingsreformen. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2011 til 31. desember Forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Prop.91 L( ) Forlag til ny Lov om folkehelsearbeid Prop. 90 L( ) Regjeringen la 8. april 2011frem Stortingsmeldingnr.16 ( ), Nasjonal helse - og omsorgsplan for Samtidig la de også frem forslag til lov om folkehelsearbeid og forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) mener: De nye lovene skal sikre bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene. Hensikten er å gi pasienter og brukere tjenester som henger bedre sammen.(helhetlige pasientforløp) Med den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester får kommunene og sykehusene plikt til å inngå samarbeidsavtaler. Avtalene skal hindre at pasienter blir liggende på sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud til dem og skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus. Kommunene og sykehuset får en lovregulert plikt til å oppnevne koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen får imidlertid hovedansvar for å utarbeide og koordinere arbeidet med individuell plan. Kommunen får også en klar plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem, gjennom den nye loven om folkehelsearbeid. Ny fastlegeforskrift: Fastlegenes ansvar for forebygging og oppfølging av risikopasienter vil bli tydeliggjort i ny fastlegeforskrift som sendes på høring i løpet av Kommuneplan Kommuneplandokumentet identifiserer kommunens mål og strategier og gir retningslinjer for kommunenes organisasjon og for de enkelte virksomheter. Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. ~ 13

14 3.4 Økonomiplanen Den til enhver tid gjeldende økonomiplan skal bidra til å oppfylle kommuneplanens overordnede målsettinger og synliggjøre hvilke økonomiske rammebetingelser også helsetjenestene i kommunen har å forholde seg til i planperioden. 3.5 Kommunedelplan for samfunnsmedisin- og folkehelse Mål for tjenestene innen samfunnsmedisin og folkehelse er: Steinkjer kommune skal være en folkehelsekommune som fremmer helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til lover og forskrifter, og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Kommunens tjenester skal bidra til at brukerne opplever størst mulig grad av helse og egenomsorg. 3.6 Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering Denne planen omhandler målgruppen personer i alle aldre (barn, ungdom, familier, voksne, eldre) som har en eller annen form for funksjonssvikt, og som trenger støtte for å nå sine mål. 3.7 Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester Planen viser til mange utfordringer innen bistands og omsorgstjenestene. Planen setter hovedfokuset i planperioden på demensomsorgen, boligstruktur, sykehjemsplasser, forebygging og mestring. 3.8 HUNT data for Steinkjer Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) ble gjennomført i (Den har fått tittelen Folkehelse i endring ) Den viser at befolkningen i Nord-Trøndelag trolig er en av de befolkningsgruppene i verden som har best helse, uansett hvordan begrepet helse defineres. På flere områder er helseutviklingen positiv, for eksempel når det gjelder hjertekarsykdommer, flere ulike kreftformer og generell levealder. Likevel viser data fra HUNT at mange sliter med sykdommer og helseplager, og på noen områder går utviklingen i feil retning. Det er ennå store muligheter for å kunne forebygge sykdom og plager og bedre helsetilstanden hos mange. Det må skje gjennom både et intensivert og effektivt folkehelsearbeid og enda bedre helsetjeneste. HUNT har via innsamlet datamateriale laget kommuneprofil for Steinkjer. Den viser lokale behov, variasjoner og utfordringer. I HUNTs kommuneprofil for Steinkjer vises det spesielt til følgende helseutfordringer: Økning i overvekt Økning i diabetes og hjerneslag Økt sykdomsutvikling av KOLS og lungekreft i gruppen kvinner år Økt bruk av snus Økt alkoholforbruk hos voksne Narkotikabruken hos ungdom i Steinkjer er høyere enn fylkesgjennomsnittet. ~ 14

15 HUNT- forskerne peker på følgende prioritering for innsatsområdene i Nord-Trøndelag: Forebygge fedme hos barn. Forebyggingspotensialet er stort. Kosthold og fysisk aktivitet er nøkkelfaktorer. Gi alle ungdommene mestringsfølelse. Et godt selvbilde er viktig grunnlag for gode helsevaner. En viktig utfordring er å få ungdommene gjennom de kritiske tenårene med selvbildet intakt. Det vil kunne forebygge usunne helsevaner, arbeidsuførhet, mentale helseproblemer og rusmisbruk. I tillegg er mer fysisk aktivitet, mindre røyking, moderat alkoholforbruk og sunne matvaner er viktige målsettinger i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. 3.9 Lov om helsetjenester, forskrift og sentrale avtaler for legetjenesten I henhold til Lov om helsetjenester i kommunene og forskrift om fastlegeordning (FOR nr. 328) i kommunene (kap ) plikter kommunene å tilrettelegge for en faglig forsvarlig og tilgjengelig legetjeneste. Dette krever langsiktig planlegging. Kommunen har plikt til å sørge for allmennlegetjeneste, herunder fastlegeordning ( 1.3). Nærmere regler om fastlegeordningen er beskrevet i forskrift om fastlegeordning i kommunen (FOR ). Fastlegeordningen er videre regulert gjennom 3 avtaler: Statsavtalen Dett er en avtale mellom staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de regionale helseforetakene på den ene side og Den norske legeforening på den andre siden, om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og Legespesialister med avtalepraksis. Varighet: 1 år ( ) Rammeavtalen ASA 4310 Rammeavtale mellom KS og Den norske Legeforening(DnLF) om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene. Varighet: 2 år ( ) Rammeavtalen (ASA 4310) 6.2 sier Kommunen skal sørge for nødvendig planlegging slik at legen har forutsigbarhet i sin virksomhet i henhold til gitte rammebetingelser slik som forventet listestørrelse, sammensetning av pasientpopulasjon, veiledning av turnusleger mv. Kommunen skal utarbeide plan for legetjenesten i kommunen. Planen skal rulleres og forelegges samarbeidsutvalget til vurdering og uttalelse. Kommunene har således ansvar for å sørge for å tilrettelegge fastlegeordningen på en slik måte at innbyggerne har tilgang til listeplass, dvs. sørge for en tilgjengelig allmennlegetjeneste og nødvendig rekruttering. ~ 15

16 I kommentarer til fastlegeordningen presiseres følgende: For å kunne tilby de som ønsker fastlege i kommunen plass på en fastleges liste, må kommunen inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger. I tillegg må det være ledig kapasitet på lister slik at befolkningens rettigheter etter 5 og 6 i denne forskrift kan ivaretas. Kommuner kan samarbeide for å sikre tilstrekkelig listekapasitet Særavtale SFS 2305 Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske Legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder fastleger i fastlegeordning Varighet: 2 år ( ) ~ 16

17 4 EKSISTERENDE LEGETJENESTE OG FREMTIDIGE BEHOV 4.1 Demografiske data Steinkjer kommunes innbyggertall var innbyggere pr I følge tall fra SSB forventes antall innbyggere å øke med 1503 til i planperioden frem til I kommunen er det til enhver tid utenbys studenter som har rett til legetjenester og andre helsetjenester på lik linje med resten av befolkningen. I den eldre befolkningen er det små demografiske endringer i planperioden, bortsett fra en økning i gruppen over 90 år med ca. 10 % (50 personer). Dette er den mest hjelpetrengende gruppen i befolkningen, og dette vil også ha konsekvenser for legetjenestene, spesielt i forhold til behovet for samarbeid med omsorgstjenestene. Aldersgruppen år vil holde seg stabil, men de yngste pensjonistene vil øke i antall fram mot Det er viktig å sette inn helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot denne gruppen. Statistikk for 2010 fra legekontorene samlet, viser at de mest brukte diagnosene hos legene er: - Høyt blodtrykk - Muskel og skjelettplager - Psykiske plager I aldersgruppen år er 11,8 % av befolkningen i Steinkjer uføretrygdet (1517). Steinkjer er høyest i landet på sykmeldingsstatistikken når det gjelder sykmeldingslengde. HUNT- forskning i samarbeid med NTNU viser at enslige forsørgere med småbarn er en risikogruppe, og mest belastet er enslige forsørgere med funksjonshemmede barn. Legene må følge med denne samfunnsutviklingen hos befolkningen og bidra til forebygging av negative konsekvenser på grunn av uro i familiestrukturer/skilsmisser, da man vet mye om konsekvenser for den enkelte og for samfunnet som helhet. 4.2 Organisering av legetjenesten Legetjenesten i Steinkjer kommune er organisert i enhet legevakt og legetjenester. Enheten er en av åtte enheter i avdeling for Helse. Enhet legevakt og legetjenester har ansvaret for legevakta, det interkommunale legevaktsamarbeidet, kriseteamet, turnuslegene, kreftsykepleier, koordinering av offentlig legearbeid og driftsavtaler med 18 fastleger i kommunen. Kommuneoverlegen er organisert i stab i avdeling for helse i Steinkjer kommune. Inderøy, Verran og Steinkjer har i 2010 hatt felles kommuneoverlege i INVEST i 100 % stilling. Steinkjer har 60 % av ressursen, Inderøy og Verran 20 % hver. Det foregår for tiden en vurdering i kommunene om denne ordningen skal videreføres eller om kommuneoverlegestillingen skal knyttes til et større fagteam og organiseres annerledes. Dette bør avgjøres før ny utlysning. ~ 17

18 Helsestasjonsleger, skoleleger og flyktningelegen er ansatt i enhet Barn og familie. Sykehjemslegene er ansatt i avdeling for omsorg, enhet Sykehjem. Rehabiliteringslegen er ansatt i enhet Dag- og døgnrehabilitering. Praktiske forhold på arbeidsplassen (tilgjengelighet, opplæring i lokale prosedyrer, dataverktøy m.m., kvalitetssikringsarbeid og ønsket spesiell kompetanse), avklares med enhetsleder for hvert tjenestested. Legenes stillingsbeskrivelser og arbeidsavtaler beskriver de praktiske forholdene på arbeidsplassen. 4.3 Samhandlingsarena systemnivå Samarbeid mellom øvrige kommunale tjenester og fastlegene er avgjørende for å utvikle en god helsetjeneste for befolkningen i kommunen. Samarbeidsutvalget: Steinkjer har fra fastlegeordningen ble innført i 2001, hatt et lokalt Samarbeidsutvalg (LSU). Utvalget er hjemlet i sentral rammeavtale som viser hovedprinsipper, formål, organisasjon og sammensetning. Formålet med samarbeidsutvalget er å legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunen og fastlegene. Samarbeidsutvalget er rådgivende organ og vurderer samhandlingsprosedyrer mellom fastlegene og de øvrige kommunale tjenestene. Samhandlingsprosedyrer behandlet i lokalt Samarbeidsutvalg er førende for fastlegenes praksis. Samarbeidsutvalget i Steinkjer kommune er velfungerende og har 4-6 årlige møter. Avdelingsforum og koordinerende enhet Avdelingsforum består av ledere i Steinkjer kommune med rådmannsmyndighet innen avdelingene for helse, - omsorg, - oppvekst og - samfunnsutvikling. Koordinerende enhet ledes av systemansvarlig, helsesjef, og et nettverk av ulike fagpersoner som skal legge til rette for gode sømløse pasientforløp internt i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Begge er viktige arenaer hvor kommuneoverlegen og fastlegens funksjon i større grad bør involveres for å ivareta habiliterings- og rehabiliteringsoppgaver i kommunen på best mulig måte. 4.4 Samarbeidsorganer Det lokale samarbeidsutvalget og de individuelle avtalene med fastlegene er viktige redskap når det gjelder kommunale legetjenester. Den individuelle avtalen er regulert i Fastlegeforskriften. Det sentrale avtaleverket setter rammene, og det er opp til den enkelte kommune å utvikle dette til å bli et godt styringsverktøy. Den individuelle avtalen beskriver aktuell leges åpningstider i sin kontorpraksis, lokalisering, tilgjengelighet, legevaktsarbeid, kollegiale avtaler, virketid og revisjon. Avtalene oppdateres annet hvert år. ~ 18

19 5 ALLMENNLEGETJENESTEN 5.1 Status allmennlegetjenesten Steinkjer kommune har fastlegeavtale med 18 leger, fordelt på 6 legekontor: 2 leger ved Mære legekontor 1 lege ved Beitstad legekontor 3 leger ved Fyrgata legekontor 4 leger ved Sjøsia legekontor 3 leger ved Dampsaga legesenter 5 leger ved Høvdinggården legekontor Steinkjer har de siste 30 årene hatt svært stabil legedekning. (De fleste legene startet sin legevirksomhet i Steinkjer på 80- tallet, og har blitt værende siden da.) Dette har gitt innbyggerne i kommunen stor forutsigbarhet i legeforholdet og mye trygghet. Brukerundersøkelsen i 2006 og 2008 viste stor fornøydhet med fastlegene i kommunen. De siste 5 årene har to leger sluttet etter oppnådd aldersgrense, og en for å gå over til spesialisthelsetjenesten. Nye leger har søkt på hjemlene og kommunen har tildelt hjemlene. Det må nevnes at det ikke har vært stor pågang av søkere. Kommunen har de siste tre år tildelt to nye hjemler, som begge er besatt av kvinnelige leger. Heller ikke her var det mange søkere. Fastlegestatistikk pr Steinkjer har 18 leger, 13 menn og 5 kvinner. Alle legekontorene er privat drevet, og har fastlegeavtale med Steinkjer kommune. Pr hadde legene i Steinkjer samlet pasienter på sine lister. Gjennomsnittlig listelengde pr. lege er på Ca pasienter fra andre kommuner har valgt fastlege i Steinkjer. De kommer i hovedsak fra kommunene Verran, Verdal og Inderøy. Pr hadde Steinkjer tre åpne legelister. Ledig kapasitet på legelistene er 520, fordelt på 311 ledige plasser i sentrum og 209 på Mære. Bare en legeliste har vært åpen i sentrum siste året. Dette gir pasientene liten valgmulighet ved ønske om bytte av fastlege. Folketallet i Steinkjer er økende. Siste årene har det steget fra til Fastlegene har i perioden samlet redusert sin listekapasitet med 1800 plasser. Søknad om reduksjon behandles i Samarbeidsutvalget. Kommunen har inngått egen avtale med Fyrgata legekontor og Sjøsia legekontor om mottak av 2 turnusleger hvert halvår. 2 Turnuslegene arbeider på pasientlistene til legene der. 2 nye leger er kommet til de siste 2 år, med kapasitet på 2500 pasienter. Det dekker knapt behovet for fastlege som er skapt ved legenes listereduksjon og ved økt antall innbyggere. Studenter, nyinnflyttere og asylsøkere ønsker lege i sentrum. Stjørdal, med omtrent samme folketall, har 19 leger. Hvis alle legene har 1000 pasienter på sin liste, slik Samhandlingsreformen legger opp til, er det behov for ytterligere 3 leger til i perioden. ~ 19

20 Aldersfordelingen på legene: år 2 stk år 2 stk år 1 stk år 10 stk. (4 stk , 6 stk ) år 2 stk. Legevaktfritak i Legevaktsamarbeidet Steinkjer, Snåsa og Verran. 6 leger har for tiden helt vaktfritak fra legevaktsamarbeidet, og 3 har delvis fritak. Legene i Steinkjer har vakt på hverdager 1-2 ganger pr. mnd. og 2 vakter ca. hver 5. helg. Status offentlig allmennmedisinsk legearbeid: Kommunen kan i følge sentralt avtaleverk tilplikte en fastlege å jobbe med offentlig legearbeid i 7,5 t pr uke. (Gjelder helsestasjons-, skolelege, og sykehjemslegevirksomhet) 15 av 18 leger har offentlig legearbeid. 2 har fritak fra kommunalt legearbeid, 1 står ledig for å få kommunalt arbeid. Kommunen bruker 83 t offentlig legearbeid pr uke. (67 % av kapasiteten). Legene har i snitt 5,53 t pr uke med tilpliktet offentlige legeoppgaver av de 7,5 t. kommunen kan disponere. Kommunen kan bruke 123,75 t til sammen hvis alle legene blir tilpliktet 7,5 t pr uke. Siden kommunen bare bruker 83 t, har kommunen en reservekapasitet på 40,75 t offentlig legearbeid, tilsvarende 1,1 årsverk. Dette vil gi økte kostnader på kr i lønn og kr i praksiskompensasjon. Oversikt over tildelt offentlig legearbeid i Steinkjer pr Sykehjemslege 36,25 t pr uke (4 sykehjem). - Rehabiliteringslege 7,5 t pr uke. - Helsestasjonslege 28 t pr uke (5 helsestasjoner, helsestasjon for ungdomsskole/videregående skole og Helsestasjon for ungdom) - Flyktningelege 1,5 t - Veileder turnusleger 6 t pr uke - Medisinsk faglig lege legevaktsamarbeidet, 4 t pr uke Rammeavtaler mellom KS og Legeforeningen reforhandles først i I forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er det foreslått at det må komme nye forskrifter både for fastlegeordningen og legevaktsystemet. Der signaliseres det også at kommunene skal gis sterkere styringsrett over fastlegene, og at fastlegene skal knyttes mer opp til kommunehelsetjenesten og være en naturlig del av den. Samhandlingsreformen legger føringer for at legene skal jobbe mye mer med forebyggende aktivitet og gjennomføre kontroller av kronisk syke ~ 20