Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring"

Transkript

1 Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring Helseundervisning for elever med bakgrunn fra land som praktiserer omskjæring av jenter Kristine Hartvedt, helsesøster Sogn videregående skole Mona-Iren Hauge, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Helseundervisningen Kropp, seksualitet og tradisjoner er et undervisningstilbud utviklet av skolehelsetjenesten ved Sogn videregående skole i Oslo. Fra oppstart i 2006 har elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt, fått tilbud om å delta i gruppeundervisning om omskjæring. Formålet med samtalegruppene har vært å bidra til økt kunnskap om kropp, helse, seksualitet og samliv med et særlig fokus på omskjæring. Med utgangspunk i undervisningen skal gruppeleder oppmuntre til dialog og refleksjon. Undervisningen er organisert i jentegrupper og guttegrupper og foregår over fire møter. Bakgrunn for gruppeundervisningen Mange jenter og gutter med bakgrunn fra land der det er vanlig å omskjære jenter har liten formell kunnskap om omskjæring. En av grunnene til dette er at inngrepet er myteomspunnet og tabuisert, og som det i likhet med andre sensitive temaer kan være vanskelig å snakke om. Lærere og ansatte i helse- og sosialtjenester, men også andre som møter jenter og gutter med bakgrunn fra land der omskjæring av jentebarn er utbredt, kan oppleve at det er vanskelig å ta opp temaer knyttet til omskjæring, enten det er i klassesammenheng, eller i samtale med en ungdom. I regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) er spesifikke tiltak rettet mot kunnskapsheving i skolehelsetjenesten, blant lærere og ikke minst blant elever. Det forventes at skolen skal ta opp temaer knyttet til omskjæring, samt at forebyggende arbeid skal foregå i barnehage, grunnskolen og videregående opplæring. Tiltak 13 i handlingsplanen går ut på å utarbeide ressursmateriell til bruk for lærere og elever i undervisningsøyemed. Tiltak 14 går ut på å styrke skolens sosialpedagogiske rådgivingstjeneste overfor etniske minoriteter om de problemer de måtte få i den norske skolen. 1

2 Ansatte i skolehelsetjenesten har kunnskap og erfaring med å snakke med elever om sensitive tema. Å snakke med elever om omskjæring er ikke nødvendigvis annerledes enn å snakke med elever om psykisk helse, alkoholbruk i hjemmet og seksuelle overgrep. Temaene har til felles at den som har ansvaret for samtalen eller undervisningen på forhånd bør tenke gjennom hvordan temaet skal behandles, for på den måten unngå å utsette enkelt elever for unødig belastning. For lærere og ansatte i skolehelsetjenesten innebærer dette å avveie hvorvidt omskjæring av jenter skal tematiseres i undervisningssammenheng, og hvilke konsekvenser dette kan få for enkeltelever. Helsetjenesten ved Sogn videregående skole i Oslo har i flere år en hatt et tilbud om gruppeundervisning til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jentebarn er utbredt. Hensikten med å la undervisningen foregå i grupper er å unngå å utsette enkeltelever for uønsket oppmerksomhet som klasseromsundervisning kan medføre. I tillegg vil grupper bestående av et mindre antall elever bidra til at flere deltar med innspill i diskusjonene. Formålet med samtalegruppene har vært å bidra til økt kunnskap om kropp, helse, seksualitet og samliv og at kunnskap om omskjæring flettes inn sammen med de øvrige punktene. Gruppeundervisningen er blitt en god mulighet for skolehelsetjenesten å ha direkte kontakt med berørte elever. Alle som deltar i gruppene blir invitert til å kontakte helsetjenesten dersom de i etterkant har behov for det, noe som flere har deltatt i gruppene har benyttet seg av. Skolens ledelse ved rektor har hele tiden vært positiv til gruppeundervisningen, og er holdt løpende informert. I tillegg har det vært viktig at lærere har sett behov for et slikt tilbud, og lagt til rette for at elevene kan møte til undervisningen. Skoleåret 2010 fikk helsetjenesten innvilget midler fra Fylkesmannen i Oslo for å kunne videreutvikle tilbudet om gruppeundervisning til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt. Jentegrupper og guttegrupper som arbeidsredskap i helsefremmende tiltak i skolen Til tross for at de fleste oppfatter kjønnslemlestelse som et alvorlig overgrep, er praksisen vanlig og verdsatt i land som Somalia, Eritrea, Gambia og Sierra Leone. Jenter og kvinner fra disse landene kan oppleve at deres minoritetsstatus blir ytterligere forsterket når de får kjennskap til at kjønnslemlestelse blir betraktet som et overgrep som er forbudt ved lov. Målet med gruppene er å gjennom kunnskap og dialog bidra til å styrke den enkelte elevs opplevelse 2

3 av kontroll over eget liv. Det blir lagt vekt på en respektfull og åpen samtale der elevenes synspunkter blir lyttet til. For å oppnå dette er det viktig at gruppeleder, for eksempel helsesøster, lytter og stiller spørsmål. Gruppeleder skal unngå å tilby ferdige løsninger, men heller oppmuntre deltagerne til å reflektere omkring kjønnslemlestelse. Erfaringen fra gruppeundervisningen er at dialogbasert kunnskap om kjønnslemlestelse bidrar til at elever som på forhånd har vært positive til inngrepet, endrer sine synspunkter. Elever som på forhånd har vært imot kjønnslemlestelse opplever at de gjennom undervisningen får flere argumenter basert på dokumentert kunnskap. Deltagere, omfang og tilrettelegging Undervisningstilbudet har primært vært et tilbud til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt (Eritrea, Etiopia, Gambia, Sierra Leone, Somalia og Sudan), men elever som ikke har tilsvarende bakgrunn er også velkomne til å delta. Tilbudet har så langt kun vært gitt til elever fra norskopplæringsklassene med kort botid i Norge, men kan også bli gitt til elever i andre klasser. Antall elever i gruppene varier mellom fem og ti. Undervisningen har vanligvis foregått med møter én gang i uken, fordelt over fire uker. Hvert treff varer to undervisningstimer, med 10 minutters pause ved behov. Det at gruppen møtes flere ganger, skaper en god prosess og trygghet i gruppe. For mange elever er temaene som blir tatt opp uvant å snakke om, og det blir derfor viktig å tilby oppfølging. Elevene blir ved hvert møte oppmuntret til å ta kontakt med helsetjenesten dersom i etterkant føler behov for å snakke eller om de har spørsmål. Det har vist seg hensiktsmessig å benytte det samme klasserommet samt å legge møtene til samme tidspunkt. Siden elevene kan ha begrensede norsk kunnskaper kan det være en fordel å visualisere undervisningen, og i så stor grad som mulig benytte plansjer og overheads fra undervisningsmanualen fra Sex og samfunn og OKprosjektet (se liste over relevante kilder). All undervising er på forhånd avklart med læreren, og må tilpasses klassens øvrige timeplan. For å skape forutsigbarhet for elevene blir programmet for hvert møte gjennomgått ved første gruppesamling. Undervisningstimene blir innledet med at alle finner seg en plass rundt pultene som er satt sammen i en gruppe. Gruppeleder hilser på alle og ønsker velkommen. Deretter presenterer hun eller han seg med navn, alder og profesjon. Å fortelle litt om seg selv utover det rent formelle, som hobbyer og interesser, har vært en fin inngang for å vise interesse og deltagelse. Elevene presenterer seg med navn, alder og botid i Norge. Gruppeleder 3

4 oppmuntrer og kommer med oppfølgingsspørsmål dersom nødvendig. Alle blir bedt om å skrive navn og mobilnummer på en liste slik at gruppeleder kan ta kontakt i etterkant dersom det blir nødvendig. Deretter blir programmet for de følgende undervisningssamlingene gjennomgått. Nedenfor følger en oversikt over undervisningsplanen for samtalegruppene. Planen er ikke tenkt som en mal, men som et forslag til hvordan slike grupper kan organiseres. Undervisningen er ment å gi rom for samtaler, refleksjoner og innspill som oppstår underveis. Klargjøring av grupperegler Gruppen er til for å diskutere og stille spørsmål. Man kan ha ulike synspunkter, og det er ikke nødvendig å være enig om alt. Vi tar utgangspunkt i oss selv og våre egne synspunkter. Vi er varsomme med å snakke om andre som ikke er tilstede i gruppen. Gruppeleder har delvis taushetsplikt. Dette innebærer at dersom noen forteller at de er bekymret for at de kjenner til at en jente skal omskjæres, har gruppeleder plikt til å forsøke å avverge at dette finner sted. Gruppeleder må da melde ifra til politiet og/eller barnevernet. Program for gruppeundervisningen Kropp, seksualitet og omskjæring Møte Tema Relevante kilder 1 Kroppens utvikling fra barn til voksen 2 Seksualitet, prevensjon og svangerskap Undervisningsmanual fra Sex og samfunn 3 Omskjæring i et livsløpsperspektiv Undervisningsmanual Kvinners liv og helse i eksil. Brosjyre NKVTS. 4 Tradisjoner, kulturer og levesett i endring Undervisningsmanual Kvinners liv og helse i eksil. Brosjyre NKVTS 4

5 1. Kroppens utvikling fra barn til voksen Pubertet: Kroppens utvikling fra barn til ungdom. Gjennomgang av hvilke endringer som skjer med kroppen i ungdomstiden. Vise illustrasjoner over kvinnelig og mannlig kjønnsorgan. Gi en kort introduksjon til omskjæringspraksisen. Tanker og følelser: Puberteten kjennetegnes av sterke følelser, forelskelse og kanskje hjertesorg. Noen ungdommer søker ut blant venner, mens andre tilbringer mye tid hjemme med familien. Enkelte kan oppleve at følelsene svinger, og at de blir nedstemte uten å forstå hvorfor. Kropp: Økt hårvekst, menstruasjon og brystutvikling hos jenter. Skjeggvekst, stemmeskifte, penis og pung vokser, sæduttømming hos gutter. Både gutter og jenter kan oppleve at de svetter mer og at hud og hår blir fetere på grunn av økt talgproduksjon. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hva er vanlig når man er ungdom? Hva skjer med kroppen i puberteten? Går det an å bli forelsket i en person av samme kjønn? 2. Seksualitet, prevensjon og svangerskap Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Seksualitet: Vi snakker om forelskelse, seksualitet og lyst. Hva skjer når vi få lyst? Erogene soner, opphisselse, onanering for jenter og gutter, samleie, sædutløsning, orgasme hos menn og kvinner. Seksualitet og samleie. Mange bekymrer seg for om det første samleiet blir smertefullt. Befruktning. Nytelse ved sex er en treningssak, spesielt for jentene. Hygiene, viktig for gutter og jenter. Ikke for ofte intimvask, en gang om dagen er nok (for mye kan føre til svie og kløe). Graviditet og prevensjon. Sex og lyst når man mangler klitoris eller er lukket/ infibulert. Samleie 5

6 når kvinnen er infibulert. Praksisen for når og hvordan infibulerte kvinner blir åpnet varierer. For noen vil det være naturlig å få åpnet seg ved et sykehus en stund før det første samleiet. For andre vil det være forventet at de skal bli åpnet ved at mannen penetrerer. Befruktning. Prevensjon: Ulike typer prevensjon og hvordan disse skal benyttes. Kondom, p-piller og p-stav. Prevensjon for å forhindre svangerskap, kondom best for å forhindre smitte av kjønnssykdommer og HIV. Fødsel: Kort om fødsel. Anbefalt åpningstidspunkt for re-åpning av infibulasjon er pubertet, ved etablering av forhold, ved ekteskapsinngåelse og graviditet. Det anbefales ikke å vente til at fødsel er rett forestående. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hva skjer med kroppen når jenter/gutter får lyst? Hvorfor bruke prevensjon? Kan man velge hvem man vil gifte seg med? Kan man skille seg? Kan man blir forelsket i en person av samme kjønn? 3. Omskjæring i et livsløpsperspektiv Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Omskjæring: Bakgrunn og historikk. Hva er omskjæring? Gjennomgang av typer omskjæring og regionale forskjeller. Hva er grunnen til at jenter fremdeles blir omkåret? Komplikasjoner som kan oppstå som følge av omskjæring (økte smerter ved menstruasjon, opphopning av blod i kjedeinngang, urinveisinfeksjoner m.m). Det første samleiet og jomfruhinne. Hvordan gjennomføre det første samleiet når kvinnen er infibulert? Hva kvinnen bør vite når hun er omskåret: typer omskjæring, vanlige komplikasjoner. Innvirkning på menstruasjon, samleie, fødsel. 6

7 Hva mannen bør vite når kvinnen er omskåret: hvordan gjennomføre et samleie når kvinnen er infibulert? Skal mannen åpne kvinnen, evt hvordan skjer dette? Informasjon om reinfibulering/åpning på sykehus. Re-åpning: Hva er re-åpning? Hvor kan man få utført en re-åpning? Hvordan ser kvinnens kjønnsorgan ut etter at hun er re-åpnet? For de fleste innebærer re-åpning lokal anestesi, men i noen tilfeller kan det være aktuelt med narkose. I de fleste tilfeller er det et enkelt inngrep, som gjøres ved dagbehandling. Legen som undersøker vil kartlegge skade og planlegge behandlingen i samråd med jenta/kvinnen. Tradisjoner, kulturer og levesett i endring Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Kultur og tradisjoner: Hva er en tradisjon? Hvordan holder vi fast på tradisjoner? Feiring av høytider som id, jul, 17. mai. Tradisjoner innebærer at noe blir gjentatt. For eksempel skikker som blir utført på barn i viss alder. [eksempler på muslimske skikker, dåp, xxx]. Ekteskap og skilsmisse er tilsvarende eksempler på skikker som er vanlige, men som over tid har endret seg (skilsmisse, gjengifte). Omskjæring er en tradisjon som oppsto før både Islam og Kristendom. Kan man endre på tradisjoner? Kvinner i Norge har hatt en kvinnesakskamp for å endre på rollen som hjemmeværende til i dag hvor de fleste er utearbeidende. Jentebarn i Kina fikk bena snørt for å bli så små som mulig. Dette var en svært skadelig og smertefull tradisjon som ikke opphørte før over 50 år med holdningsendrende arbeid. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hvordan kan vi skille mellom gode og dårlige tradisjoner? Er det mulig å ta vare på noen tradisjoner og forkaste andre? Er omskjæring en tradisjon dere ønsker skal videreføres? Er det andre ting man kan gjøre for at jenter ikke skal ha samleie før ekteskapet? 7

8 Erfaringer og utfordringer Hvordan blir undervisningen tatt imot av elevene? Det er ikke uvanlig at gruppen trenger litt tid på å bli trygge nok til at alle deltar i diskusjonen. Erfaringen som er gjort så langt er at deltagerne blir mer interesserte og aktive når gruppene er kommet i gang. Mange gir uttrykk for at de har lite kunnskap om temaene som blir tatt opp i undervisningen, og synes det er uvant å snakke om temaer som sex og omskjæring. Elevene stiller mange relevante spørsmål, og gir uttrykk for at de setter pris på åpenheten og de gode diskusjonene som gruppeundervisningen tilbyd. Ekstern ressurspersoner/antall gruppeleder Så langt har tilbudet om gruppeundervisning i kropp, seksualitet og tradisjoner kun vært gitt til elever i norskopplæringsklassene. Det at flere av disse elevene har kort botid i Norge, medfører at det kan oppstå språklige barrierer mellom den som leder gruppene og deltagere i gruppen. Det er gjort gode erfaringer med å trekke inn ressurspersoner som kjenner tematikken og som for eksempel snakker somalisk dersom dette er et deltagernes morsmål. Det kan være hensiktsmessig å invitere interne/eksterne ressurspersoner (ressursperson med morsmålkunnskap/egen erfaring) til å komme og snakke. Er tolk nødvendig i gruppesamtaler der deltagerne har begrensede kunnskaper i norsk? Vi har god erfaring med å benytte tolk. I skoletiden eller etter skoletiden? Det er gjort gode erfaringer med å legge gruppeundervisningen til skoletiden, samt å benytte de samme lokalene hver gang. Det kan også være lurt å vente til skoleuken har gått seg til etter ferier, samt ikke legge møter for nærme ferietid. Relevante kilder og informasjonsmateriell til bruk i helseundervisningen Utdanningsdirektoratets ressurshefte om seksualitet Et ressurshefte for lærere i grunnskoleopplæringen. Heftet skal være en faglig ressurs i opplæringen for lærere og helsepersonell i temaer som er knyttet til seksualitet. Ressursheftet inneholder også ideer til elevaktiviteter og viser til kilder og litteratur som kan brukes i opplæringen. Ressurshefte 1 og 2 inneholder gode forslag til undervisning om seksualitet, 8

9 kropp og pubertet. I ressurshefte 3, side 49, står det beskrevet hvordan man kan ta opp kjønnslemlestelse med elever. Heftet kan lastes ned på denne nettsiden: Seksualundervisning - en veileder En undervisningsmanual som et utviklet av Sex og samfunn Senter for ung seksualitet. Manualen er tilgjengelig både i papir- og elektronisk format. Pris kr ekslusiv porto. For bestilling send e-post til: evelyn@sexogsamfunn.no Kvinners liv og helse i eksil Undervisningsmanual fra OK-prosjektet, et treårig prosjekt mot omskjæring som ble avsluttet i Hensikten med prosjektet var å arbeide mot kvinnelig omskjæring. Dette skulle gjøres gjennom forebygging og gjennom å gi bedre omsorg og behandling til de som var omskåret. Hovedmålet var å utvikle informasjons- og kommunikasjonstiltak overfor ulike målgrupper. Prosjektet skulle i stor grad samarbeide med andre offentlige og private organer. Manualen kan bestilles fra: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Behandling og forebygging av kvinnelig omskjæring i spesialistehelsetjenesten I dette kapittelet beskriver Sverre Sand, lege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Ullevål universitetssykehus prosedyrer rundt re-åpning etter infibulasjon. Kapittelet inngår i boken Omskjæring. Stopp redigert av Nina Foss og utgitt ved Cappelen Akademiske Forlag i Kroppen din er perfekt fra naturens side Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Brosjyren finnes på norsk, somali, engelsk fransk, tigrinja og amharisk. Brosjyrene på norsk, engelsk og somali kan bestilles på telefon eller e-post 9

10 eller lastes ned fra nett: overhttp:// Suaads reise Bok om Suaad Abdi Farah, skrevet av NRK journalisten Tormod Strand i Boken er utgitt på NRK forlag, Oslo. 10

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene

Detaljer

Befruktning og fødsel

Befruktning og fødsel Samling 5 Befruktning og fødsel Målsetting: Samlingen skal gi økt innsikt i, og respekt for kvinnekroppens reproduktive funksjoner, herunder seksualitet, befruktning og fødsel. Viktig er også økt innsikt

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Spillkort røde.indd :52:13

Spillkort røde.indd :52:13 Spillkort røde.indd 1 02.04.2019 14:52:13 Hva er en sædcelle? Spillkort røde.indd 2 02.04.2019 14:52:13 Spillkort røde.indd 3 02.04.2019 14:52:13 Hvordan er huden til et gammelt menneske? Spillkort røde.indd

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller

Detaljer

Er det lurt å omskjære døtrene sine?

Er det lurt å omskjære døtrene sine? Er det lurt å omskjære døtrene sine? Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). 3. utgave, revidert 2019 Brosjyren

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Kvinners helse, med fokus på underlivet

Kvinners helse, med fokus på underlivet Samling 4 Kvinners helse, med fokus på underlivet Målsettingen med dagens samling er å skape økt kunnskap om, og respekt for, hvordan en kvinnes underliv fungerer, og hvordan funksjonene påvirkes om man

Detaljer

RUTINER FOR BARNEHAGE OG SKOLE / SFO

RUTINER FOR BARNEHAGE OG SKOLE / SFO RUTINER FOR BARNEHAGE OG SKOLE / SFO Rutiner vedrørende kjønnslemlestelse for barnehage og skole/sfo i Askim Gjelder på følgende område: Kjønnslemlestelse Gjelder i Alle private og kommunale barnehager

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Snakk med ungdom om sex! -Viktig for helse og trivsel

Snakk med ungdom om sex! -Viktig for helse og trivsel Snakk med ungdom om sex! -Viktig for helse og trivsel Temadag Barnesykepleieforbundet, Oslo og Akershus Anne Holter Bentzrød, oktober 2018 1 Hvem er jeg som skal lære dere å snakke om sex..? Resultat av

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse

Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Barneoppdragelse i grenseland 23.10.2012 Hilde Bøgseth seniorrådgiver/jurist Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse (omskjæring) juridisk

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller

Detaljer

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Defibulasjon som brekkstang for endring Fungerer tilbudet om åpnende kirurgi som en brekkstang for endring?

Defibulasjon som brekkstang for endring Fungerer tilbudet om åpnende kirurgi som en brekkstang for endring? Defibulasjon som brekkstang for endring Fungerer tilbudet om åpnende kirurgi som en brekkstang for endring? R. Elise B. Johansen (PhD medisinsk antropologi Kvinnelig omskjæring/kjønnslemlestelse WHO 2008:

Detaljer

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom»

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» «Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» Mette Wallace Helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning NACS HABU, Sykehuset Østfold NFSS- konferansen

Detaljer

SEKSUALITET OG SAMLIV

SEKSUALITET OG SAMLIV SEKSUALITET OG SAMLIV Grethe Rønvik deltaker En studiering utgitt av Norsk Forbund for Utviklingshemmede Postboks 8954 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 22396050 Fax: 22396060 www.nfunorge.org post@nfunore.org

Detaljer

Til barn og unges beste

Til barn og unges beste Til barn og unges beste Kjønnslemlestese -Bakgrunn info, Fysiske konsekvenser v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon av kjønnslemlestelse

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen Foreldreinformasjon «Se meg, hele meg» i barnehagen I Nordre Follo kommune skal barnehagene jobbe med å forebygge vold og seksuelle overgrep Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et problem for

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti

Detaljer

Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold

Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold Gutt, 15 år XXYY-syndrom og ADHD Moderat psykisk utviklingshemming Forekomster av uheldig seksuell adferd mot mindreårige og søsken Periodevis voldsom fysisk

Detaljer

Statistikk ung.no, 2. kvartal 2018

Statistikk ung.no, 2. kvartal 2018 Statistikk ung.no, 2. kvartal 218 Statistikk Ung.no, 2. kvartal 218 på ung.no Tallene for 2. kvartal 218 viser at økningen i antall spørsmål som handler om kropp, helse og identitet øker videre. Vi ser

Detaljer

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt

Detaljer

STYRK ROLLEN SOM FRIVILLIG I MØTE MED INNVANDRERE

STYRK ROLLEN SOM FRIVILLIG I MØTE MED INNVANDRERE STYRK ROLLEN SOM FRIVILLIG I MØTE MED INNVANDRERE LS INFO 2016 FORORD Kultursensitiv tilnærming Har du opplevd utfordringer som frivillig? Er det tema du synes er vanskelig? Her får du tips til hvordan

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

NFSSkonferansen. Alta 1. mars 2016

NFSSkonferansen. Alta 1. mars 2016 NFSSkonferansen Alta 1. mars 2016 HVA BETYR ORDENE? - seksuell helse Ny ordbok fra Habiliteringsavdelingen Sykehuset Telemark Forfattere: Rigmor Holm Arja Melteig Kjell Robertsen Bakgrunn Ordbok 2012 Presentert

Detaljer

Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse 2002

Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse 2002 Utgitt av: Barne- og familiedepartementet 2002 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning Postboks 8169 Dep,

Detaljer

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2017

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2017 Statistikk ung.no, 3. kvartal 217 Statistikk Økningen på kategorien Samfunn skyldes valget i september. Vi ser også en endring besøkstallene på helseartikler. Det er fordi vi har begynt å svare på helsespørsmål

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 5. 7. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Jon Eltons vitaminfattige liv bevisstgjøring av

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Personale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.

Personale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever. [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Sandnes - i sentrum for fremtiden SANDNES KOMMUNE HELSETJENESTER I VIDEREGÅENDE SKOLE 2015-2020 HELSESTASJONSTJENESTER 1 VIDEREGÅENDE SKOLE Personale:

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

28.08.2013 Espen Grunnaleite

28.08.2013 Espen Grunnaleite Prosjektansatte Liv Siiri Hoika Helsesøster - Helsestasjon for ungdom Tlf: 957 43 473 P.B 2162-5504 Haugesund liv.siiri.hoika@haugesund.kommune.no Espen Grunnaleite Spesialsykepleier - Rusteamet Tlf: 908

Detaljer

«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland. Fylkesmannen

«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland. Fylkesmannen «Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland Fylkesmannen 24.05.17 Sortland kommune Midt i Vesterålen 10.411 innbyggere Den blå byen Om tiltak med målsetting å forebygge seksuelle overgrep

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger

Detaljer

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette

Detaljer

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2018

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2018 Statistikk ung.no, 1. kvartal 218 Statistikk Ung.no, 1. kvartal 218 Vi ser en klar tendens I økning på besøk på Kropp, helse og identitet og Mobbing og nettvett sammenliknet med samme periode 217. Besøkstall

Detaljer

Sex og samliv. Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede

Sex og samliv. Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede Sex og samliv Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Sex og samliv. Referansenummer: HHAUAS Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) gjennomførte høsten 2012 kurs med temaet

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2016

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2016 Statistikk ung.no, 1. kvartal 216 Statistikk Ung.no, 1. kvartal 216 Første kvartal 216 viser en god økning i besøket på samtlige temaer på ung.no, spesielt «Problemer hjemme», «Rusmidler» og juridiske

Detaljer

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2018

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2018 Statistikk ung.no, 3. kvartal 218 Statistikk på ung.no Fremdeldes økning I spørsmål om Kropp og helse, men kan se ut som kurven er I ferd med å flate ut. Økende tendens I antall spørsmål om rusmidler.

Detaljer

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sex og nett Tall fra medietilsynet viser at seks av ti unge i alderen 13 til 16 år jevnlig er inne på porno og sex-sider. 55% foreldre sier barna ikke oppsøker nettporno,

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Statistikk ung.no, 2. kvartal 2016

Statistikk ung.no, 2. kvartal 2016 Statistikk ung.no, 2. kvartal 2016 Statistikk Tallene for andre kvartal viser en økning sammenliknet med i fjor. Vi merket også en økning i antall henvendelser etter at ung.no ble brukt i NRKserien SKAM.

Detaljer

Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK

Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK I N G V I L D G R Y T, H E L S E S Ø S T E R B E R G E N K O M M U N E Å S A N E B Y D E L, M A S T E R S T U D E

Detaljer

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2015

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2015 Statistikk ung.no, 1. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 1. kvartal 215 I løpet av dette kvartalet har vi hatt spesielt fokus på vold i nære relasjoner gjennom kampanjen #IKKEGREIT. Vi har sett en generell

Detaljer

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1 2. time Barrierer D A G 2 Kartlegging UTU Dag 2 side 1 Hva kan hindre oss i å snakke med den gravide om farer ved alkoholbruk i svangerskap Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Dag

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Kamp mot FGM er kvinnekamp. Tekst: Chiku Ali og Agnete Strøm Foto: Agnete Strøm

Kamp mot FGM er kvinnekamp. Tekst: Chiku Ali og Agnete Strøm Foto: Agnete Strøm Kamp mot FGM er kvinnekamp Tekst: Chiku Ali og Agnete Strøm Foto: Agnete Strøm Kvinnefrontens partner SIAC i Singida Region, Tanzania, har siden 2003 arbeidet aktivt mot FGM i 32 landsbyer. Her besøker

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Norsk Epilepsiforbund PANDORAS ESKE Rehabilitering 2009/3/0115. Prosjektrapport

Norsk Epilepsiforbund PANDORAS ESKE Rehabilitering 2009/3/0115. Prosjektrapport Norsk Epilepsiforbund PANDORAS ESKE Rehabilitering 2009/3/0115 Prosjektrapport Forord Mennesker med epilepsi har ofte behov for informasjon knyttet til sin diagnose. Denne informasjon må igjen ofte tilpasses

Detaljer

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2016

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2016 Statistikk ung.no, 3. kvartal 216 Statistikk Ung.no, 3. kvartal 216 Generell økning i perioden, men vi ser at henvendelser om vold og overgrep vokser kraftig. I juli hvert år er spørretjenesten stengt,

Detaljer

PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no. www.pawa.

PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no. www.pawa. PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no www.pawa.no o Hva er PAWA? o PAWA er en organisasjon som retter seg mot Afrikanske

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 1.- 4. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Familiegalleri bevisstgjøring av familiemangfold,

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer

Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Agnes C W Giertsen, Helsesøster /Høgskolelektor, medlem i arbeidsgruppen for retningslinjene Fylkesmann Oslo

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland KoRus-Nord

«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland KoRus-Nord «Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland KoRus-Nord 28.09.17 Sortland kommune Midt i Vesterålen 10.411 innbyggere Den blå byen Om tiltak med målsetting å forebygge seksuelle overgrep

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole. TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig

Detaljer

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet

Detaljer

Statistikk ung.no, 4. kvartal 2017

Statistikk ung.no, 4. kvartal 2017 Statistikk ung.no, 4. kvartal 217 Statistikk Trafikken for 217 (sammenliknet med 216) har økt med 15% (økter) og 26% (sidevisninger). Antall spørsmål har økt med 119%, som skyldes sammenslåingen med Klara

Detaljer

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter

Detaljer

«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Sortland. Oslo,

«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Sortland. Oslo, «Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Sortland Oslo, 07.04.16 Sortland kommune Midt i Vesterålen 10239 innbyggere Areal 713 km² Sortland - den blå byen Sortland by 5000 innbyggere Kommunesenter og regionsenter

Detaljer