KORTVERSJON AV ICD-10 FOR BRUK VED BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KORTVERSJON AV ICD-10 FOR BRUK VED BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL HF"

Transkript

1 St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk KORTVERSJON AV ICD-10 FOR BRUK VED BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL HF REVIDERT DESEMBER 2016 Første utgave v/marit S. Indredavik 1997 Revidert utgave v/kari S. Gårdvik 2007, 2012, 2013 og 2016 ICD-10

2 2 KLASSIFIKASJON AV BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISKE TILSTANDER I hele spesialisthelsetjenesten i Norge, inkl. psykisk helsevern er det bestemt at ICD-10 skal benyttes for å kode diagnoser. I Psykisk helsevern for Barn og Unge (BUP) er det bestemt å bruke det ICD-10 baserte Multiaksial klassifikasjon av barne- og ungdomspsykiatriske lidelser som ble utgitt av WHO i 1996, innført fra 1997 i Norge. ICD-10 står for: International Classification of Diseases - no. 10. Klassifikasjonen er delt inn i 21 kapitler: Kapittel I - XVII: Sykdommer og sykdomstilstander. Kapittel XVIII: Symptomer, tegn, unormale klin. funn, ikke klassifisert annet sted. Kapittel XIX: Tilstander forårsaket av skader, forgiftninger og andre ytre årsaker. Kapittel XX: Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall. Disse kodene skal ikke brukes alene, men sammen med sykdomskodene i kap. XIX. Kapittel XXI: Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten. Kodene angir årsaker til kontakt der den aktuelle personen ikke er syk (bokstavkode Z). Det er kapittel V, kjennetegnet ved bokstavkode F - som omhandler psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Det er også aktuelt å bruke koder fra kapittel XVIII bokstavkode R eller fra kapittel XXI - bokstavkode Z. I denne reviderte utgaven av heftet har vi tatt inn regler for koding ved diagnosesetting beskrevet i Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) med vedlegg, fra Sosial- og Helsedirektoratet, med nasjonale retningslinjer vedtatt i mai Kodingen bygges opp slik (modifisert for F1): 1.tegn i koden = Angir kapittel (bokstav) 2.tegn i koden = 1.tall - angir hovedkategori, dvs. samlebetegnelse for grupper av sykdommer med felles trekk. 3.tegn i koden = 2.tall - identifiserer lidelsen. 4.tegn i koden = 1.tall etter punktum sub-klassifiserer lidelsen.

3 Det multiaksiale systemet: AKSE 1: AKSE 2: AKSE 3: AKSE 4: AKSE 5: AKSE 6: 3 Klinisk psykiatrisk syndrom - her skal kodes så mange diagnoser som er nødvendig for å dekke hele tilstandsbildet. Den viktigste diagnosen skal stå først og angis som hovedtilstand. Spesifikke utviklingsforstyrrelser: Kategoriblokk F8, med unntak av F84 (kodes på akse I) Intelligensnivå: Kategoriblokk F7 Somatiske tilstander Avvikende psykososiale forhold Global vurdering av funksjonsnivå Children s Global Assessment Scale (CGAS) I et multiaksialt kodesystem må man kode på alle aksene, og enhver kode hører hjemme på én og bare én akse. Det er ingen av aksene som har forrang framfor andre, og begrepet hovedtilstand benyttes her innen hver av aksene 1, 2, 4 og 5. (Det er ikke relevant med flere koder på akse 3 eller akse 6). For hver behandlingsepisode i psykisk helsevern for barn og unge skal det føres kode for pasientens hovedtilstand, så vel som eventuelt andre tilstander, på alle seks akser, og pasientjournalen skal dokumentere informasjonsgrunnlaget for alle tilstander som kodes (jfr. journalforskriften). I de tilfeller det er flere tilstander på samme akse, gjelder følgende retningslinjer: Den tilstanden som er hovedårsaken til at pasienten trenger behandling eller undersøkelse (som er klart mest alvorlig) skal føres opp som hovedtilstand. Hvis mer enn én tilstand kan betraktes som hovedtilstand, skal den mest ressurskrevende tilstanden velges. Hva som er hovedtilstand og hvilke andre tilstander som skal kodes, bedømmes underveis i forløpet, men vurderes også endelig ved slutten av en episode. I tillegg til hovedtilstanden skal man ta med alle andre tilstander eller problemer som ble håndtert eller som det måtte tas hensyn til i løpet av behandlingsepisoden. Det kan være tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden, eller som utvikler seg i løpet av behandlingsepisoden, og som får konsekvenser for undersøkelser eller behandling. Andre tilstander pasienten har, som for eksempel var aktuelle i tidligere behandlingsepisoder, men som ikke har slike konsekvenser under den aktuelle behandlingsepisoden, skal ikke tas med. NB! Dersom det ikke settes F-kode på noen av de tre første aksene, skal det kodes R- eller Z-kode på akse 1. Dette er bestemt for å kunne begrunne hvorfor kontakten med BUP fant sted, utover det man i tillegg koder på akse 4, 5 eller 6. Unntak fra denne regelen aksepteres imidlertid hvis barnet ikke har møtt.

4 4 Koding hvis barnet ikke møter: Det hender at barn som er henvist til BUP ikke møter til konsultasjon. I noen av disse tilfellene kan foresatte ha vært til konsultasjon og fått rådgiving/veiledning vedrørende barnet. Det vil også andre ganger være aktuelt at man tilbyr konsultasjon til ansatte i kommunen uten at man møter barnet. Koding på de seks aksene skal beskrive barnets tilstand og hovedregelen i ICD-10 er at kodingen skal gjelde den som møter for å få helsehjelp. Hvis barnet ikke møter skal kodingen likevel gjelde barnet, men kodingen skal begrenses til bruk av følgende koder: Akse 1: Adekvat Z-kode (se side 5) eller koden Mangelfull informasjon skal benyttes. Akse 2: Koden Mangelfull informasjon skal benyttes. Akse 3: Koden Mangelfull informasjon skal benyttes. Akse 4: Adekvat Z-kode eller koden Mangelfull informasjon skal benyttes. Akse 5: Kodes på vanlig måte dersom man vurderer at informasjonen man har er god nok. Akse 6: Koden Mangelfull informasjon skal benyttes. Bruk av R- og Z-koder: R-kodene i kapittel XVIII Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted er fordelt på akse 1 og 4. Z-kodene i kapittel XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten er fordelt på akse 1 og 4 (kodene i akse 5 er tatt ut av Z-kodene først). Generelt skal man være tilbakeholdende med å bruke R- og Z-koder. De aktuelle kodene fra andre kapitler i ICD-10 har forrang som hovedtilstand, og R-koder har forrang framfor Z-koder som hovedtilstand. Det står litt mer om bruk av R- og Z-koder under regler for koding ved de ulike aksene i dette heftet. Noen aktuelle Z-koder: Z00-Z03: Kontakt med helsetjenesten for undersøkelse og utredning Z00: Generell undersøkelse og utredning av personer uten symptomer eller kjent diagnose Z Generell psykiatrisk undersøkelse, ikke klassifisert annet sted Skal brukes for frisk person uten symptomer, dermed lite aktuell for BUP. Z03: Medisinsk observasjon og vurdering ved mistanke om sykdommer og tilstander Z Observasjon ved mistanke om psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Koden skal bare brukes etter fullført utredning, når mistanke er utelukket og det konkluderes med at det ikke er behov for ytterligere utredning eller behandling.

5 5 Z55-Z65: Kontakt med helsetjenesten pga. potensiell helserisiko i forbindelse med sosioøkonomiske og psykososiale forhold Z70-Z76: Kontakt med helsetjenesten under andre omstendigheter Z70: Kontakt med helsetjenesten for rådgivning i forbindelse med holdning til seksualitet, seksuell atferd og orientering Z71: Kontakt med helsetjenesten for annen veiledning og medisinsk rådgivning, ikke klassifisert annet sted Z71.0 Kontakt på vegne av annen person, råd om person som ikke er tilstede Z76.2: Helsemessig tilsyn med og pleie av annet friskt spedbarn eller barn Koden kan benyttes ved medisinsk omsorg og pleie av frisk barn ved spesielle forhold som sykdom hos mor, antall barn i hjemmet er til hinder for eller vanskeliggjør vanlig omsorg, ugunstige sosioøkonomiske forhold, venter på plassering i fosterhjem eller adopsjon men dersom barnet selv har behov av helsehjelp, kan koden ikke benyttes Z80-Z99: Kontakt med helsetjenesten ved opplysninger om potensiell helserisiko i familiens og egen sykehistorie, og opplysninger om visse forhold som har betydning for helsetilstanden Noen aktuelle R-koder: Det finnes R-koder med tilknytning til alle kroppens organer og deres funksjoner, men kapittelet R40-R46 er spesielt viktig å vite om da det inneholder koder for symptomer/tegn nært knyttet til vårt fagfelt. Det er disse kodene som kan være aktuelle til bruk ved akse 1, og da først og fremst kodene under R44-R46: R40 - Somnolens, stupor og koma R41 - Andre symptomer og tegn med tilknytning til kognitive funksjoner og bevissthet R42 - Svimmelhet R43 - Forstyrrelser i lukt og smak R44 - Andre symptomer/tegn med tilknytning til generelle sensasjoner og persepsjoner R44.0 Hørselshallusinasjoner, R44.1 Synshallusinasjoner, R44.2 Andre hallusinasjoner, R44.3 Uspesifiserte hallusinasjoner, R44.8 Andre og uspesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til generelle sensasjoner og persepsjoner R45 - Symptomer og tegn med tilknytning til emosjonell tilstand R45.0 Nervøsitet,R45.1 Rastløshet og agitasjon, R45.2 Ulykkelighet, R45.3 Demoralisering og apati, R45.4 Irritabilitet og sinne, R45.5 Fiendtlighet, R45.6 Fysisk voldelighet, R45.7 Uspesifisert tilstand av emosjonelt sjokk og stress, R45.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til emosjonell tilstand R46 - Symptomer og tegn med tilknytning til utseende og atferd R46.0 Meget dårlig personlig hygiene, R46.1 Bisart personlig utseende, R46.2 Merkelig og uforklarlig opptreden, R46.3 Overaktivitet, R46.4 Langsom og dårlig reaksjonsevne, R46.5 Mistenksomhet og påfallende unnvikenhet, R46.6 Overdreven engstelse og bekymring ved stressituasjoner R46.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til utseende og atferd Om man ikke finner passende R-kode, men symptomene passer under en av overskriftene ovenfor (eksempelvis at det er symptomer med tilknytning til emosjonell tilstand), bruk R- kode for «Andre spesifiserte symptomer og tegn» med siste tegn.8

6 AKSE 1: KLINISK PSYKIATRISK SYNDROM 6 Gyldige koder på akse 1: - Fra F-kapittelet F00-F69, F84 og F90-F99. - Det er mulig å kode fra kapittel XVIII - bokstavkode R: Symptomer og tegn med tilknytning til kognisjon, persepsjon, emosjonell tilstand og atferd, men bare koder innen R40-R46 er gyldig på denne aksen (se aktuelle koder på side 5) - Det er mulig å kode fra kapittel XXI - bokstavkode Z: Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten, men bare disse er gyldige på denne aksen; Z00.4, Z03.2, Z13.3, Z13.4, Z70.0, Z70.1, Z70.3, Z70.8, Z70.9, Z71.0, Z71.1, Z71.2 (se hvem som er mest aktuell på sidene 4 og 5) Ingen påvist tilstand på akse Mangelfull informasjon for å kode på akse 1 Regler for koding på akse 1: Flere koder kan kodes på akse 1 (komorbiditet) for samme behandlingsepisode. Det er viktig å huske at det ikke bare er kategoriblokken F90-98 som skal vurderes hos barn og unge, men man skal først vurdere grunnlaget for bruk av koder fra de andre gyldige kategoriblokkene i F-kapittelet før man vurderer F90-F98. Deretter vurderes R40-46, og til slutt vurderes Z-kodene. Dersom ingen av disse kodene kan brukes, vurderer man å kode eller Det siste betyr at man av ulike grunner mangler informasjon som man burde hatt. Det er mulig å benytte R- eller Z-kode(r) i tillegg til F-kode(r). Dette er aktuelt hvis R-kode om beskriver symptom, tegn eller funn, er relevant tilleggsopplysning og ikke en del av F- koden(e). Det samme gjelder bruk av Z-koden. I slike tilfeller skal ikke R- eller Z-koden være hovedtilstand på aksen, noe de kun kan brukes som dersom det ikke foreligger noen F-kode. R-kode har som tidligere nevnt, forrang framfor Z-kode. Når barnet/ungdommen har med seg en diagnostisk vurdering fra sin fastlege, skal vi ikke automatisk overføre denne i vårt diagnosesystem. Vi må vurdere grunnlaget for psykiatrisk diagnose. Har barnet/ungdommen derimot blitt vurdert av en annen spesialisthelsetjeneste før han/hun henvises til oss, kan vi ta den diagnostiske vurderingen som er gjort der, over i vårt diagnosesystem fra starten av, og evt. endre den hvis det av oss gjøres en ny vurdering som blir annerledes. Dersom barnet/ungdommen er utredet i BUP-klinikk tidligere og kommer rehenvist for en medikamentutprøving, som kan være aktuelt ved eksempelvis ADHD, trenger vi ikke noen ny utredning av diagnosen, men kan bruke den samme som tidligere. NB! Vi skal alltid kode en eller annen kode på akse 1! Aldri la den stå ubesvart! Dersom det er en konsultasjonssak, skal koden Z 71.0 benyttes. Allerede etter inntakssamtalen/første møte med barnet/ungdommen skal vi kode på akse 1. Bruk en F-kode om det allerede eksisterer, en symptomkode (R) eller Z-kode, se nærmere beskrivelse i EQS-dokumentet «Diagnosesetting - BUP» Etter DV/diagnostisk vurdering har vi følgende muligheter for videre koding på akse 1: - En kode fra F-kapittelet (psykiatrisk lidelse) - En kode fra R- eller Z-kapittelet (symptom/tegn eller faktor for kontakt med BUP) - Z Observasjon ved mistanke om psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, dersom ingen psykisk lidelse/atferdsforstyrrelse er påvist og ingen videre utredning eller behandling er nødvendig Ingen påvist tilstand (pasienten friskmeldes i forhold til psykiatrisk lidelse)

7 1-000 Ingen påvist tilstand på akse Mangelfull informasjon for å kode på akse 1 7 F00-F09: Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser Disse skal ha en påviselig årsak i sykdom, skade eller dysfunksjon i hjernen. F. eks: Demens ved ulike organiske tilstander, organiske psykoser og stemningslidelser, lett organisk kognitiv lidelse, personlighetsforstyrrelser og atferdsforstyrrelser etter hjernesykdom - f. eks. postencephalitisk syndrom osv. F10-F19: Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer Dvs.: Forstyrrelser forårsaket av bruk av alkohol, sedativa, hypnotika, narkotika. Kodingen bygges opp slik: F = kapittel psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 1 = angir bruk av psykoaktive stoffer som årsak - F1 3.tegnet i sykdomskoden identifiserer den aktuelle substans, f. eks. 0 for alkohol: F10, 4 for kokain: F14. 4.tegnet spesifiserer den kliniske tilstand: 0: akutt intoksikasjon, 1: skadelig bruk, 2: avhengighetssyndrom, 3: abstinenstilstand, 4: abstinens med delir, 5: psykose, 6: amnesi, 7: residual tilstand. Eks.: F10.0 = akutt alkoholintoksikasjon F14.1 = skadelig bruk av kokain F14.2 = avhengighetssyndrom kokain F20-F29: Schizofreni, schizotyp lidelse og andre psykotiske lidelser NB: Hovedkriteriene må være oppfylt før en kan gå videre med underklassifisering. Disse omfatter forstyrrelse av tenkning, persepsjon og følelsesliv. Det er symptomer som kommer inn under følgende overskrifter, og som skal være tilstede storparten av tiden i minst 1 mnd: * Tankeforstyrrelser * Vrangforestillinger * Hallusinasjoner * Kataton atferd * «Negative symptomer» - bestående av Emosjonelle forstyrrelser og Motivasjonsforstyrrelser (apati, avflatede eller usammenhengende følelsesmessige responser, nedsatte sosiale evner, sosial isolasjon, tilbaketrekning, interesseløshet etc.) Det henvises til ICD-10-boka for mer nøyaktig beskrivelse av hoved- og underkriterier.

8 8 Viktigste undergrupper: F20: Schizofreni - med underkategorier F21: Schizotyp lidelse (eksentrisk atferd samt forstyrrelser i tanke- og følelsesliv, men ikke klare symptomer på schizofreni) F22: Paranoide psykoser F23: Akutte og forbigående psykoser - med undergrupper (varighet < 2-3 mnd, ofte < 1 mnd.) F24: Indusert psykose (deles av to eller flere personer, «folie a deux») F25: Schizoaffektive lidelser Symptomer på både stemningslidelse og schizofreni er fremtredende, men gir ikke grunnlag for slike diagnoser. Undergrupper etter manisk, depressiv eller blandet. F28: Andre ikke-organiske psykoser F29: Uspesifisert ikke-organisk psykose F30-F39: Affektive lidelser (stemningslidelser) F30: Manisk episode Undergrupper etter alvorlighetsgrad: Hypomani, mani uten eller med psykotiske symptomer. F31: Bipolar affektiv lidelse Spesifisert etter om aktuelle episode er manisk eller depressiv, og etter alvorlighetsgrad, eller i bedring. F32: Depressiv episode (Varighet av symptomer i minst 2 uker) Mild, moderat, alvorlig uten eller med psykotiske symptomer etc. F33: Tilbakevendende depressiv lidelse Mild, moderat, alvorlig uten eller med psykotiske symptomer, eller i bedring. F34: Vedvarende affektive lidelser Vedvarende ustabilitet av lettere grad (F34.0 Cyklotymi), eller kronisk senket stemningsleie av lettere grad (F31.1 Dystymi) med en varighet ofte i flere år. F38: Andre affektive lidelser F39: Uspesifisert affektiv lidelse F40-F48: Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser F40: Fobiske angstlidelser - undergrupper etter fobitype F41: Andre angstlidelser - panikk, generalisert, blandet angst og depressiv etc. F42: Obsessiv-kompulsiv lidelse (tvangslidelse) - undergrupper etter type: tanker eller handlinger F43: Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning Akutt, post-traumatisk (PTSD) etc. F44: Dissosiative lidelser (konversjonslidelser) - amnesi, motoriske forstyrrelser, krampetilstander, følelsesløshet og sanseutfall etc. F45: Somatoforme lidelser - somatisering, hypokondri, somatoform autonom dysfunksjon, somatoform smertelidelse etc. F48: Andre nevrotiske lidelser

9 9 F50-F59: Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer F50: Spiseforstyrrelser Anorexia nervosa, bulimia nervosa, overspising etc. F51: Ikke-organiske søvnforstyrrelser Insomni, hypersomni, søvngjengeri, natteskrekk, mareritt etc. F52: Seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatiske lidelser F53: Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser i barseltiden, ikke klassifisert annet sted F54: Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser forbundet med forstyrrelser eller lidelser klassifisert annet sted Dvs. faktorer som påvirker somatiske tilstander, f. eks. langvarig stress som kan påvirke utvikling av magesår (magesår skal da også kodes under den somatiske diagnose: K25). Tilsvarende ved astma, eksem, ulcerøs colitt etc. F55: Misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer (vitaminer, urter, analgetika, laxantia, antacida etc.) F59: Uspesifiserte atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer F60-F69: Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne Vedvarende tilstander og atferdsmønstre som er individets typiske livsstil, dets måte å forholde seg til seg selv og andre på. Kan være følge av både konstitusjonelle faktorer og sosiale erfaringer. NB: De generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse må være oppfylt før en kan stille en spesifikk diagnose. Disse er stikkordsmessig: Tydelig disharmoniske holdninger og atferd som vanligvis omfatter flere funksjonsområder så som følelser, oppmerksomhet, impulskontroll, måter å oppfatte og tenke på og måter å forholde seg til andre på, og dette er vedvarende og langvarig, ikke kun episoder. Gjennomgripende Atferden går ut over pasienten selv og/eller omgivelsene Varighet siden barndom eller ungdom (<18 år) Ikke uttrykk for - eller følge av - annen psykiatrisk lidelse Ikke følge av medikament- eller rusmisbruk, eller organisk tilstand. Personlighetsforstyrrelser viser seg i sen barndom eller i ungdomsalderen, og fortsetter å manifestere seg frem til voksen alder. Diagnosen personlighetsforstyrrelse vil derfor sjelden være riktig før fra årsalderen. F60: Spesifikke personlighetsforstyrrelser F60.0 Paranoid personlighetsforstyrrelse F60.1 Schizoid personlighetsforstyrrelse Følelsesmessig tilbaketrekning fra kontakt med andre, med preferanse for fantasi, enslige aktiviteter og introspeksjon. Begrenset evne til å uttrykke følelser og til å oppleve glede. NB: Ekskluderer: Aspergers syndrom (F84.5), schizotyp lidelse (F21) F60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse (asosial, psykopatisk)

10 10 F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse - 2 undergrupper: F Impulsiv type F Borderline type F60.4 Dramatiserende personlighetsforstyrrelse (hysteriform) F60.5 Tvangspreget personlighetsforstyrrelse F60.6 Engstelig personlighetsforstyrrelse (unnvikende) F60.7 Avhengig personlighetsforstyrrelse F60.8 Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser F60.9 Uspesifisert personlighetsforstyrrelse NB: Narsissistisk personlighetsforstyrrelse og passiv/aggressiv personlighetsforstyrrelse finnes ikke som egne kategorier i ICD-10 - må kodes andre steder (F Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser) F61: Blandede og andre personlighetsforstyrrelser Viser ikke de spesifikke mønstre som beskrevet for F60-gruppen. F62: Vedvarende personlighetsforandringer som ikke skyldes skade eller sykdom i hjernen - Etter katastrofale livshendelser F62.0, - etter psykisk lidelse F62.1 F63: Vane- og impulsforstyrrelser Bl.a. patologisk spillelidenskap F63.0, pyromani F63.1, kleptomani F63.2 F64: Kjønnsidentitetsforstyrrelser Bl.a. transseksualisme F64.0, transvestittisme F64.1, kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen F64.2 F65: Forstyrrelser i seksuelle objektvalg Blotting F65.2, kikking F65.3, pedofili F65.4 etc. F66: Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser forbundet med seksuell utvikling og legning - seksuell utviklingsforstyrrelse F66.0, forstyrrelse av seksuelle forhold F66.2 F68: Andre forstyrrelser av voksen personlighet og atferd Bl.a.: Forsterking av somatiske symptomer F68.0, viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer, «Munchhausen syndrom» F68.1 F69: Uspesifisert forstyrrelse av voksen personlighet og atferd F7: Psykisk utviklingshemning skal kodes på AKSE 3 F84: Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Karakterisert ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster, og ved et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende trekk i individets fungering i alle typer situasjoner. Bruk evt. tilleggskode for å identifisere samtidig medisinsk tilstand eller psykisk utviklingshemning. F84.0 Barneautisme a) avvikende eller forstyrret utvikling som er manifest før 3 års alder b) karakteristisk unormal fungering på 3 områder: forstyrrelse i sosialt samspill kommunikasjon begrenset, stereotyp, repetitiv atferd

11 11 I tillegg til disse spesifikke diagnostiske trekkene er det vanlig med en rekke andre ikke-spesifikke problemer, som fobier, søvn- og spiseforstyrrelser, raserianfall og selvdestruktiv atferd. F84.1 Atypisk autisme Atskiller seg fra barneautisme ved seinere debut, eller ved at den ikke fyller de 3 sett av kvalitative avvik som karakteriserer barneautisme. Brukes oftest ved psykisk utviklingshemming med autistiske trekk. F84.2 Retts syndrom Tilstand hos jenter der en tilsynelatende normal utvikling følges av delvis eller fullstendig tap av tale og gangferdigheter samt evne til å bruke hendene, samtidig med nedsatt kranievekst. Vanlig debut 7-24 mnd. Karakteristisk er tap av målrettede håndbevegelser, håndvridende stereotypier, og hyperventilasjon. Ender nesten alltid med alvorlig psykisk utviklingshemning. F84.3 Annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse definert ved en periode med helt normal utvikling før sykdomsdebut, og deretter markert tap av tidligere ervervede ferdigheter på flere utviklingsområder i løpet av få mnd. Følges av: Tap av interesse for omgivelsene, stereotype, repetitive bevegelser, og autismelignende forstyrrelser i samspill og kommunikasjon (dementia infantilis, disintegrativ psykose, Hellers syndrom). F84.4 Forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemning og beveg elsesstereotypier Barn med alvorlig psykisk utviklingshemning (IQ<34), alvorlig hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelse, og atferdsstereotypier. F84.5 Aspergers syndrom Tilstand kjennetegnet ved: kvalitative forstyrrelser av gjensidig sosialt samspill begrenset, stereotypt, repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter ikke noen generell forsinkelse, hemning av språk eller kognitiv utvikling Ofte motorisk klossethet. Vedvarer gjennom ungdomsalder og inn i voksen alder. Psykotiske episoder kan opptre tidlig i voksen alder. F84.8 Andre F84.9 Uspesifisert Resten av F8: Utviklingsforstyrrelser skal kodes på AKSE 2 F90-F98: Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder F90: Hyperkinetiske forstyrrelser Kjennetegnes ved overaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet. Debut før 7 års alder. F90.0 Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet (AD/HD) Vedr. ADD brukes samme kode, men med tilleggskommentar Overveiende oppmerksomhetsviktstype (ADD) F90.1 Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (Kriterier for både hyperkinetisk forstyrrelse og atferdsforstyrrelse skal være oppfylt.) F90.8 Andre F90.9 Uspesifisert

12 12 F91: Atferdsforstyrrelser Gjentatt og vedvarende mønster av usosial, aggressiv eller utfordrende atferd som viser klare brudd på sosiale forventninger og normer i forhold til alderen. Vedvarende (>6 mnd.). Disse generelle kriteriene skal være oppfylt. F91.0 Atferdsforstyrrelse begrenset til familien F91.1 Usosialisert atferdsforstyrrelse Vesentlig og gjennomgripende forstyrrelse av forhold til andre barn, med aggressivitet. F91.2 Sosialisert atferdsforstyrrelse Vedvarende usosial eller aggressiv atferd hos barn som er godt integrert med sine jevnaldrende, dvs. med gruppetilhørighet F91.3 Opposisjonell atferdsforstyrrelse Vanligvis hos yngre barn, uten kriminalitet F91.8 Andre F91.9 Uspesifisert F92: Blandede atferds- og følelsesmessige forstyrrelser Kriteriene for F91 skal være oppfylt, foruten følelsesmessige forstyrrelser (F93) eller voksendiagnosene i F40-48 eller F Undergrupper: Med depresjon F92.0, angst F92.8, uspesifisert F92.9. F93: Følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen Dreier seg hovedsakelig om uvanlige sterke trekk ved normal utvikling, heller enn kvalitativt unormale trekk. Debut som ledd i normalutvikling er påkrevd. F93.0 Separasjonsangst i barndommen Uvanlig stor frykt for atskillelse - og utover den vanlige aldersperioden for trekkene. F93.1 Fobisk angstlidelse i barndommen Typiske fobifenomener for forskjellige utviklingsfaser, men av usedvanlig alvorlighetsgrad. F93.2 Sosial angstlidelse i barndommen Fryktsomhet overfor fremmede og sosial usikkerhet som oppstår i løpet av de tidlige barneår, er uvanlig sterk, og gir problemer i vanlig sosial fungering. F93.3 Overdreven søskenrivalisering, patologisk Usedvanlig kraftig eller vedvarende, og med avvik i sosial fungering. F93.8: Andre spesifiserte følelsesmessige forstyrrelser i barndommen Bl.a. identitetsforstyrrelse, overdreven engstelse. F93.9: Uspesifisert F94: Forstyrrelse i sosial fungering med debut i barne- og ungdomsalder Ofte alvorlige miljøbelastninger eller mangler F94.0 Elektiv mutisme Følelsesmessig betinget begrensning av talen (situasjonsavhengig), ofte ledsaget av sosial angst, tilbaketrekking, overfølsomhet eller motstand. F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen Start i de fem første leveår, vedvarende avvik i barnets sosiale relasjonsmønster, forbundet med følelsesmessige forstyrrelser, er påvirkelig av endringer i omgivelsene oftest resultat av alvorlig omsorgssvikt, misbruk eller alvorlig mishandling.

13 13 F94.2 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse i barndommen Start i de fem første leveår, udiskriminerende kontaktform, ukritisk vennlig atferd overfor fremmede, unyansert forhold til jevnaldrende. Skyldes delvis vedvarende svikt i muligheten til å utvikle selektive tilknytninger. Atferdsforstyrrelser eller følelsesmessige forstyrrelser kan være tilknyttet, delvis avhengig av barnets nåværende omstendigheter. F94.8 Andre F94.9 Uspesifisert F95 Tics Ufrivillige, raske, gjentatte, urytmiske muskelbevegelser i bestemte muskelgrupper, eller plutselige utilsiktede vokale lyder. Oppleves uimotståelige, men kan undertrykkes for kortere eller lengre tid, de forverres av stress og forsvinner under søvn. F95.0 Forbigående tics Oppfyller vanlige kriterier for tics, men varer ikke over 12 mnd. F95.1 Kroniske motoriske eller vokale tics Varer over ett år. F95.2 Kombinerte vokale og multiple motoriske tics - Tourettes syndrom. Multiple motoriske tics og en eller flere vokale tics. Vokaliseringen kan omfatte obskøne ord (koprolali) eller setninger. Motoriske fakter (ekkopraksi) - evt. av obskøn natur (kopropraksi) kan forekomme. F95.8 Andre F95.9 Uspesifiserte F98: Andre atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder F98.0 Ikke-organisk enurese Ufrivillig vannlating om dagen eller om natten, som ikke er i samsvar med individets alder, og som ikke har organisk årsak. Kan være primær eller sekundær. Diagnostiseres bare etter 5 års alder. F98.1 Ikke-organisk encoprese Gjentatt frivillig eller ufrivillig avføring, på steder som ikke er passende i forhold til individets sosiokultur. Kan være primær eller sekundær. Kan opptre monosymtomatisk eller som del av emosjonell (F93) eller atferdsmessig forstyrrelse (F91). Diagnostiseres bare etter 4 års alder. F98.2 Spiseforstyrrelse i barndommen Opptrer i spedbarnsalder og tidlig barnealder, vanligvis i form av spisevegring eller ekstrem kresenhet. F98.3 Pica i spedbarns- og barnealder Vedvarende inntak av substanser som ikke er næringsmidler, f. eks. jord, maling etc. Kan opptre isolert, men mest vanlig ved alvorlige psykiatriske lidelser, utviklingsforstyrrelser (autisme) eller ved psykisk utviklingshemning. F98.4 Stereotype bevegelsesforstyrrelser Viljebestemte, gjentatte, stereotype, formålsløse (og ofte rytmiske) bevegelser. Kan opptre isolert, men mest vanlig ved alvorlige psykiatriske lidelser, utviklingsforstyrrelser eller psykisk utviklingshemning. Når slike bevegelser forekommer som symptomer ved andre lidelser, skal bare den overordnede lidelsen kodes. Kan være ikke-selvmutilerende, f. eks. rugging, plukking, vinking, - eller selvmutilerende, f. eks. hodedunking, stikke finger i øyne, bite seg selv etc.

14 14 F98.5 Stamming Hyppig gjentagelse, eller forlengelse av lyder, stavelser eller ord, eller ved hyppig nøling eller pauser som avbryter en rytmisk talestrøm. F98.6 Løpsk tale Hurtig, avbrutt talestrøm, uten gjentagelser eller pauser, i en slik grad at det påvirker forståeligheten. Talen er støtvis, urytmisk og hakkende. F98.8 Andre F98.9 Uspesifiserte F99: Uspesifisert psykisk forstyrrelse eller lidelse INA

15 15 AKSE 2: SPESIFIKKE UTVIKLINGSFORSTYRRELSER Disse skal ha følgende trekk: a) alltid debut i barndommen b) mangelfull eller forsinket utvikling av funksjoner knyttet til den biologiske modning av sentralnervesystemet c) jevnt forløp som ikke innebærer remisjoner eller tilbakefall I de fleste tilfeller er språkfunksjon, visuo-spatiale ferdigheter og motorisk koordinasjon påvirket. Forstyrrelsene avtar etterhvert som barna blir eldre, men lettere defekter kan ofte vedvare i voksen alder. Gyldige koder på akse 2: - F80.0, F80.1, F80.2, F80.3, F80.8 og F F81.0, F81.1, F81.2, F81.3, F81.8 og F F82, F83, F88 og F Ingen påvist tilstand på akse Mangelfull informasjon for å kode på akse 2 Regler for koding på akse 2: Man kan kode flere koder (tilstander) på akse 2. Dersom ingen av dem er hovedtilstand, kodes F83 (Blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter) i tillegg til de andre, og denne settes som hovedtilstand. Dersom en annen tilstand enn F83 er hovedtilstand, kodes ikke F83. F83 kan også stå alene. Dersom det er testet og fastlagt at barnet har nonverbale lærevansker, bruker vi koden F81.3 og beskriver tilstanden i teksten. NB!! For å kode en tilstand på denne aksen, skal det foreligge resultater fra standardiserte psykologiske tester, adekvat legeundersøkelse eller annen faglig forsvarlig utredning. Slike tester eller undersøkelser trenger ikke være utført ved den klinikken hvor kodingen finner sted, men behandlere ved klinikken som skal konkludere og kode diagnostisk, skal vurdere om testen, resultatene og annen relevant informasjon er tilstrekkelig for å kode diagnosen. Hvis ikke slike utredningsresultater foreligger, skal koden brukes. Hvis det ikke eksisterer aktuelle tester (for eksempel pga. alder eller funksjon) kodes det på bakgrunn av andre retningslinjer for faglig forsvarlig undersøkelse og vurdering.

16 Ingen påvist tilstand på akse Mangelfull informasjon for å kode på akse 2 F80: Spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk Det normale mønster for språktilegnelse er forstyrret helt fra de tidligste utviklingsstadier. F80.0 Spesifikk artikulasjonsforstyrrelse F80.1 Ekspressiv språkforstyrrelse F80.2 Impressiv språkforstyrrelse F80.3 Ervervet afasi med epilepsi F80.8 Andre F80.9 Uspesifisert F81: Spesifikke utviklingsforstyrrelser av skoleferdigheter, lærevansker Det normale mønster for tilegnelse av skoleferdigheter er forstyrret fra de tidligste utviklingstrinn. Tilstanden skyldes ikke bare utilstrekkelig undervisning, psykisk utviklingshemning eller ervervet skade eller sykdom i hjernen. F81.0 Spesifikk leseforstyrrelse F81.1 Spesifikk staveforstyrrelse F81.2 Spesifikk forstyrrelse i regneferdighet F81.3 Blandet utviklingsforstyrrelse i skoleferdigheter ( inkl. nonverbale lærevansker, se regler ovenfor) F81.8 Andre F81.9 Uspesifisert F82: Spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter Alvorlig svikt i utviklingen av motorisk koordinasjon, som ikke kan forklares ved generell psykisk utviklingshemning eller av spesifikk medfødt eller ervervet nevrologisk lidelse alene. Grundig klinisk undersøkelse vil i de fleste tilfeller avdekke tegn på et umodent sentralnervesystem (fin- og grovmotoriske vansker, medbevegelser, koordinasjonsvansker). F83: Blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter Blanding av spesifikke forstyrrelser i tale og språk, innlæring og motorisk utvikling, men hvor ingen av disse dominerer tilstrekkelig til å utgjøre hoveddiagnosen. F84: Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser - NB: Skal kodes på AKSE I F88: Andre forstyrrelser av psykologisk utvikling F89: Uspesifisert forstyrrelse av psykologisk utvikling

17 17 AKSE 3: INTELLIGENSNIVÅ Gyldige koder på akse 3: - F70.0, F70.1, F70.8 og F70.9 (Lett psykisk utviklingshemming) - F71.0, F71.1, F71.8 og F71.9 (Moderat psykisk utviklingshemming) - F72.0, F72.1, F72.8 og F72.9 (Alvorlig psykisk utviklingshemming) - F73.0, F73.1, F73.8 og F73.9 (Dyp psykisk utviklingshemming) - F78.0, F78.1, F78.8 og F78.9 (Annen psykisk utviklingshemming) - F79.0, F79.1, F79.8 og F79.9 (Uspesifisert psykisk utviklingshemming) Ikke påvist psykisk utviklingshemming Mangelfull informasjon for å kode på akse 3 Følgende underklassifikasjon på fjerdetegnsnivå skal brukes sammen med diagnosene F70-F79 for å identifisere graden av atferdsproblemer:.0 Ingen eller minimale atferdsproblemer.1 Betydelige atferdsproblemer som krever oppmerksomhet eller behandling.8 Andre spesifiserte atferdsproblemer.9 Uten beskrivelse av atferdsproblemer Regler for koding på akse 3: Bare en kode er relevant på akse 3 siden alle kodene gjensidig utelukker hverandre. Koding av psykisk utviklingshemming skal baseres på både: 1. Standardiserte psykologiske evnetester og 2. Systematisk vurdering av sosial modning og tilpasning Jfr. diagnostiske retningslinjer for F70-F79. Hvis det ikke foreligger informasjon fra begge disse områdene, skal det kodes Mangelfull informasjon. Dersom barnet på grunn av lav alder ikke kan testes og man ikke har indikasjon på psykisk utviklingshemming, kodes Ikke påvist psykisk utviklingshemming. Kategorien F78 Annen psykisk utviklingshemming skal bare brukes når en vanlig vurdering av intellektuell utviklingshemming er spesielt vanskelig eller umulig på grunn av tilknyttede sensoriske eller fysiske svekkelser, som blindhet, døvstumhet, alvorlige atferdsforstyrrelser eller fysisk uførhet, og man med stor sikkerhet har grunnlag for å fastslå at pasienten har en psykisk utviklingshemming. Kategorien F79 Uspesifisert psykisk utviklingshemming brukes hvis det vises klare tegn til psykisk utviklingshemming, men det foreligger for lite informasjon til at pasienten kan plasseres i en av kategoriene F70-F73.

18 18 Det er obligatorisk i Norge å kode akse 3 på fjerdetegnsnivå. Som nevnt ovenfor angir det fjerde tegnet om det foreligger betydelig atferdsproblemer som krever oppmerksomhet/behandling eller ikke. Betegnelsen atferdsproblem på akse 3 må ikke forveksles med diagnosen atferdsforstyrrelse (F91) på akse 1. Disse er ulikt definert, men hvis det kodes for F91 på akse 1, da skal det kodes for atferdsproblem på akse 3. Omvendt er ikke nødvendigvis tilfelle. Selv om F70-F79 skal kodes på akse 3, er det selvsagt svært viktig at disse diagnosene skal stå i epikriser/rapporter, da det ofte kan være denne diagnosen som beskriver best pasientens tilstandsbilde og ikke kode på akse 1. Det er nå slutt på å kode grad av normal intelligens (høy, normal, litt under normal), da man skal bruke Ikke påvist psykisk utviklingshemming ved normal intelligens.

19 19 AKSE 4: SOMATISKE SYKDOMSDIAGNOSER, dvs.: SYKDOMMER, SKADER, DØDSÅRSAKER Regler for koding på akse 4: Det vises til ICD-10 s kapitler I - XVII (med unntak av V som omhandler psykiatri), samt kapitlene XVIII, XIX og XX når det gjelder mulige koder til bruk på denne aksen. Det er kun relevante tilstander som skal kodes her. Det betyr at bare tilstander som i løpet av behandlingsperioden ble håndtert, tatt hensyn til eller fikk konsekvenser for undersøkelser eller behandling ved BUP, skal kodes. Siden dette er somatiske tilstander, skal valg av kode gjøres av lege, men ikke nødvendigvis av lege ved BUP. Flere koder kan kodes samtidig (komorbiditet). Dersom det er en aktuell somatisk tilstand for pasienten, hvor diagnosen er dokumentert av fastlege/annen lege som henviser, kan annen profesjon enn lege i BUP-klinikk sette inn koden i aksesystemet. Det er samme regler for bruk av R- og Z-koder på denne aksen som på akse 1, men de R- kodene som kan brukes på akse 1 (R40-R46), er ikke gyldige til bruk ved akse 4. Ved denne aksen kan alle andre R-koder brukes, dvs. R00-R39 og R47-R99. Det samme gjelder for de Z- koder som kan kodes på akse 1 og de Z-koder som akse 5 tilsvarer. Disse er ikke gyldige koder ved akse 4. Gyldige koder er også: Ingen aktuell tilstand på akse Mangelfull informasjon for å kode på akse 4 Koding av selvskading og suicidalforsøk: Det er obligatorisk å utføre parkoding ved disse tilstandene, ved å kode samtidig fra begge kapitlene: - XIX Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (S- og T- koder) - XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall (V-, W-, X- og Y-koder) Det betyr at hvis det benyttes kode fra det ene kapittelet, skal det også benyttes kode fra det andre kapittelet. Disse skal kodes på akse 4, og koden fra kapittel XIX skal alltid være hovedtilstand av de to og stå foran koden fra kapittel XX. Det skal legges til tegn for skadested og aktivitet ved bruk av koder fra kapittel XX. Disse kapitlene skal brukes i BUP bl.a. for å kode villet egenskade (X6n). Selve skaden skal kodes fra kapittel XIX og årsaken angis som X6n Villet egenskade. Psykiske lidelser som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid: Psykisk lidelse som kompliserer svangerskap, fødsel eller barseltid skal tydeliggjøres i kodingen. I BUP er dette i praksis svært sjelden, men kan være aktuelt for unge kvinner under 18 år som er i svangerskap, fødsel eller barseltid. Hvis det for dem settes en F-kode på akse 1, 2 eller 3 så skal koden O99.3 Psykiske lidelser og sykdommer i nervesystemet som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid settes på akse 4. Dette gjelder uansett om man mener at svangerskap, fødsel eller barsel har betydning for utviklingen av de psykiske symptomene eller ikke. Unntak for dette er postnatal depresjon (F53.0) eller puerperalpsykose (F53.1), da skal ikke denne O-koden settes siden det likevel framkommer at det er snakk om tid etter fødsel.

20 20 AKSE 5: AVVIKENDE PSYKOSOSIALE FORHOLD Regler for koding på akse 5: De gyldige kodene for akse 5, er de kodene som kommer nedenfor i gruppering fra 1 til 9 med underpunkter, men ikke lenger med gradering av alvorlighetsgraden. Flere koder kan kodes på akse 5 (komorbiditet) for samme behandlingsepisode. Utover disse nevnte koder, gjelder også her følgende koder: Ikke påvist avvikende psykososiale forhold Mangelfull informasjon for å kode på akse 5 Kodene skal referere seg til tidsrommet: de siste 6 mnd. Men dette skal gjøres med en viss fleksibilitet, slik at viktige forhold som er av betydning for behandlingen, tas med selv om de er lenger tilbake i tid enn dette. Det foreligger en Z-kode for hver kode som står i akse 5, noe som kalles mapping mellom koder på akse 5 og Z-koder. Disse Z-kodene kan dermed ikke brukes ved noen av de andre aksene. En egen liste over denne mappingen av koder mellom akse 5 og Z-kodene er vedlagt helt sist i dette heftet Ingen unaturlig forstyrrelse eller mangel i det psykososiale miljøet Mangelfull informasjon til å kode på akse 5 1 Avvikende relasjoner innen familien 1.0 Manglende varme i foreldre-barn relasjonen 1.1 Disharmoni mellom voksne i familien 1.2 Fiendtlighet mot eller syndebukk-gjøring av barnet 1.3 Fysisk barnemishandling 1.4 Seksuelle overgrep (innen familien) 1.8 Annet 2 Psykisk sykdom, avvik eller funksjonshemning i barnets nærmeste familie 2.0 Forelder psykisk syk/avvikende 2.1 Forelder funksjonshemmet/ufør 2.2 Psykisk eller fysisk funksjonshemmet søsken 2.8 Annet 3 Inadekvat eller forstyrret kommunikasjon innen familien 4 Avvikende sider ved oppdragelsen 4.0 Overbeskyttende foreldre 4.1 Inadekvat foreldretilsyn/kontroll 4.2 Manglende viktige erfaringer - understimulering 4.3 Utilbørlig press fra foreldre 4.8 Annet

21 5 Avvikende nærmiljø 5.0 Oppvekst i institusjon 5.1 Avvikende foreldresituasjon 5.2 Isolert familie 5.3 Levekår som kan føre til en risikofylt psykososial situasjon 5.8 Annet 6 Akutte livshendelser 6.0 Tap av nære følelsesmessige relasjoner 6.1 Fjerning fra hjemmet som medfører en betydelig trussel 6.2 Negativ forandring av familiesammensetningen 6.3 Hendelser som fører til tap av selvfølelse 6.4 Seksuelle overgrep (utenom familien) 6.5 Skremmende personlige erfaringer 6.8 Annet 21 7 Samfunnsmessige belastningsfaktorer 7.0 Forfølgelse eller negativ diskriminering 7.1 Flytting eller sosial omplassering 7.8 Annet 8 Kronisk mellommenneskelig belastning forbundet med skole/arbeid 8.0 Disharmoniske relasjoner med jevnaldrende 8.1 Lærere eller overordnede som gjør barnet til syndebukk 8.2 Uro i skole/arbeidsmiljøet 8.8 Annet 9 Belastende hendelser/forhold som er et resultat av barnets egen forstyrrelse/funksjonshemning 9.0 Oppvekst i institusjon 9.1 Fjerning fra hjemmet som medfører en betydelig trussel 9.2 Hendelser som fører til tap av selvfølelse 9.8 Annet Utfyllende beskrivelser av diagnosekodene finnes i eget hefte på nettsiden Der finner man «Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Akse 5 Avvikende psykososiale forhold Inkludert definisjoner og diagnostiske retningslinjer».

22 22 AKSE 6: GLOBAL VURDERING AV FUNKSJONSNIVÅ (CGAS) Regler for koding på akse 6: For koding på akse 6 skal det fra benyttes skalaen Children`s Global Assessment Scale (CGAS, Shaffer et al, 1983). Den tidligere brukte skalaen Global Assessment of Psychosocial Disability (GAPD) med vurdering av nivåer fra 0 til 9, utgår og skal ikke lenger benyttes. Ved bruk av CGAS skal man sette et heltall mellom 1 og 100. Bare en kode er relevant på akse 6, da de gjensidig utelukker hverandre. Innen akse 6 kan man ikke kode for at det ikke er påvist tilstand i og med at normalt funksjonsnivå ligger i skalaen, men det kan kodes for at man har for mangelfull informasjon til å kode. Andre aktuelle koder ved akse 6 blir dermed: Ikke bedømt på akse 6 pga. alder under 4 år Mangelfull informasjon for å kode akse 6 CGAS er egnet til å skåre på flere tidspunkter i en behandlingsepisode. Det er imidlertid kun skåring på ett tidspunkt, nemlig starten av episoden, som er aktuell i det multiaksiale klassifikasjonssystemet. Man skal kode for den siste måneden forut for kontakten eller starten av behandlingsepisoden. Det mest reduserte funksjonsnivået som har vært til stede i denne perioden, skal kodes. Se hele skalaen neste side

23 23 GLOBAL VURDERINGSSKALA FOR BARN (CGAS Children s Global Assessment Scale) Bruk mellomliggende tall når det passer (for eksempel 35, 58, 62). Det er den faktiske funksjonsevne som skal skåres, uten hensyn til behandling eller prognose. Atferdseksemplene tjener kun til illustrasjonsformål; de behøver ikke å foreligge som grunnlag for en gitt skåre Utmerket funksjon på alle områder (hjemme, på skolen og med venner);engasjert i et bredt spekter av aktiviteter og har mange interesser (f.eks. har hobbier eller deltar i aktiviteter utenom skolen eller tilhører en organisert gruppe som speideren el.l.) likandes, tillitsfull; dagligdagse bekymringer tar aldri overhånd; gjør det godt på skolen; ingen symptomer God funksjon på alle områder; trygg i familie, skole og med venner; det kan være forbigående vansker og dagligdagse bekymringer som av og til tar overhånd (f.eks.lett angst forbundet med en eksamen, hendelige utblåsninger overfor søsken, foreldre eller venner) Lett forstyrrelse av funksjonen hjemme, på skolen eller blant venner; noe forstyrrelse av atferd eller følelsesmessig lidelse kan forekomme som svar på livsbelastninger (f.eks. foreldreseparasjon, dødsfall, fødsel av søsken) men disse er korte og påvirkningen av funksjon er forbigående; slike barn er bare minimalt forstyrrende for andre og blir ikke betraktet som avvikende av de som kjenner dem Noen vansker på ett enkelt område, men fungerer generelt temmelig bra (f.eks. sporadisk eller isolert antisosiale handlinger slik som av og til skoleskulk eller småtyveri; mindre skolevansker, kortvarige stemningsforandringer, frykt eller angst som ikke fører til alvorlig unngåelsesatferd eller tvil på seg selv). Har noen meningsfylte mellommenneskelige relasjoner; de fleste mennesker som ikke kjenner barnet godt vil ikke se på han/henne som avvikende, men de som kjenner ham/henne godt kan uttrykke bekymring Variabel funksjon med sporadiske vansker eller symptomer på flere, men ikke alle sosiale områder; forstyrrelsen er synlig for de som møter barnet i en dysfunksjonell sammenheng eller tidsperiode, men ikke for dem som ser barnet i en annen sammenheng Moderat påvirket funksjon på de fleste sosiale områder eller alvorlig forstyrrelse av funksjon på ett område, kan opptre på bakgrunn av f.eks. suicidal opptatthet eller grubling, skolenekting eller andre former for angst, tvangsmessige ritualer, alvorlige konversjonssymptomer, hyppige angstanfall, dårlige eller upassende sosiale ferdigheter, hyppige episoder av aggressiv eller annen antisosial atferd med noen meningsfylte sosiale relasjoner bevart Alvorlig svekket funksjon på flere områder. Ute av stand til å fungere på ett av disse områdene: Forstyrret hjemme, på skolen, med venner eller i samfunnet, f.eks. vedvarende aggresjon uten klar bakgrunn, market tilbaketrekning eller sosial isolasjon på grunn stemnings- eller tankeforstyrrelse, suicidalforsøk med klar dødelig intensjon, slike barn trenger sannsynligvis spesialskole og/eller hospitalisering eller å bli tatt ut av skolen. (Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig kriterium for å inkluderes i denne kategorien.) Ute av stand til å fungere på nesten alle områder, f.eks. oppholder seg i hjemmet, på avdeling eller i sengen hele dagen uten å ta del i sosiale aktiviteter eller alvorlig forstyrrelse i virkelighetsforståelse eller alvorlig forstyrrelse i kommunikasjon (f.eks. av og til usammenhengende eller upassende tale) Trenger betydelig tilsyn omsorg for å hindre skade av andre eller seg selv (f.eks. ofte voldsom, gjentatte suicidalforsøk) eller for å ivareta personlig hygiene, eller alvorlig forstyrrelse av alle former for kommunikasjon, f.eks. alvorlige avvik i verbal eller nonverbal kommunikasjon, markert sosial reserverthet, stupor, etc Trenger konstant tilsyn (24-timers omsorg) på grunn av alvorlig aggressiv eller selvdestruktiv atferd eller grov forstyrrelse i virkelighetsoppfatning, kommunikasjon, kognisjon, følelser eller personlig hygiene. Shaffer, D, M.Gould, J.Brasic, P.Ambrosini, P.Frischer, H.Bird, S.Aluwahlia: A Children s Global Assessment Scale (CGAS), Psychopharmacology Bulletin 1985,21, Oversatt av I.H.Vandvik

24 24 På de følgende sidene er det satt opp flytdiagram til hjelp i kodingen ved de ulike aksene: Symboler i flytdiagrammene Gjøre noe og fortsette? Ta en beslutning Gjøre noe og avslutte Pil peker på neste handling

25 25 Akse 1, Klinisk psykiatrisk syndrom Vurdere tilstand Grunnlag for F00-F69? Skal flere tilstander kodes? Kode F00-F69 Kode F90-F99, F84 Kode R40-R46 Kode akse1 Z-kode Grunnlag for F90-F99 el F84? Grunnlag for akse1 R-kode? Grunnlag for Akse1 Z-kode? Er det satt kode (én eller flere)? Er det satt flere enn én kode? Mangler info? Avslutt koding Velg hovedtilstand Kode Mangelfull informasjon Kode Ikke påvist tilstand på aksen

26 26 Akse 2, Spesifikke Utviklingsforstyrrelser Vurdere tilstand Resultater fra standardiserte u.s./tester? Kode Mangelfull informasjon Grunnlag for akse 2 F-kode? Kode Ikke påvist tilstand på aksen Det er en forutsetning for å kode F83 er at null eller mer enn én av de andre F-kodene er kodet. Grunnlag for F80, F81, F82, F88 el F89? Kode F83 Kode én eller flere av F80, F81, F82, F88 og F89 Er det satt flere enn én kode? Grunnlag for F83? Velg hovedtilstand (utenom F83) Kode F83, og velg den som hovedtilstand Avslutt koding

27 27 Akse 3, Intelligensnivå Vurdere tilstand Under alder for standardiserte tester? Klare tegn på psykisk utviklingshemming? Er det gjort standardiserte intelligenstester? Kode Ikke påvist psykisk Utv.hemming Er det gjort standardisert vurdering av sosial modning og tilpasning? Er det funnet tegn på psykisk utviklingshemming? Oppfylles kriteriene for vanskelig vurdering i F78? Tilstrekkelig informasjon til å kode F70-F73? Kode F79 og fjerdetegn Kode F70-F73 og fjerdetegn Kode Mangelfull informasjon Kode F78 og fjerdetegn

KORTVERSJON AV ICD-10 FOR BRUK VED BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL HF

KORTVERSJON AV ICD-10 FOR BRUK VED BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL HF St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk KORTVERSJON AV ICD-10 FOR BRUK VED BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL HF

Detaljer

KORTVERSJON AV ICD-10 FOR BRUK VED BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL HF

KORTVERSJON AV ICD-10 FOR BRUK VED BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL HF St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern Barne-og ungdomspsykiatrisk klinikk Enhet for fagutvikling Besøksadresse: Klostergt 46/48 Telefon: 73 86 44 07 Telefaks: 73 86 44

Detaljer

Retningslinjer for koding: Multiaksial klassifikasjon. i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Versjon 1.3

Retningslinjer for koding: Multiaksial klassifikasjon. i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Versjon 1.3 Retningslinjer for koding: Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Versjon 1.3 (NB! Skal tas i bruk fra 1.1.2008, se www.kith.no/bup) Elektronisk versjon kan lastes ned fra

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Veileder for multiaksial klassifikasjon. i psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

Veileder for multiaksial klassifikasjon. i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Versjon 1.1 (NB! Skal tas i bruk fra 1.1.2008, se www.kith.no/bup) Innhold 1. Forord...3 2. Innledning...3 3. Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Ketil Hanssen-Bauer Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør 14. nuar 2008 Ketil

Detaljer

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Innhold DEL I FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk Psykisk lidelse Kulturuttrykk og myter Psykiatrisk forståelse og behandling endres med samfunnsutviklingen Hvordan

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?

Detaljer

Innhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...

Innhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord... Innhold Forord... 13 Del I Det faglige grunnlaget 1 Faget barnepsykiatri... Barnepsykiatriens historie... Det teoretiske grunnlaget... Psykodynamisk teori... Evolusjonspsykologi.... 17 17 19 19 44 Del

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

ENDRINGER I KODER OG KODETEKST FOR NORSK UTGAVE AV ICD-10 FOR 2006

ENDRINGER I KODER OG KODETEKST FOR NORSK UTGAVE AV ICD-10 FOR 2006 ENDRINGER I KODER OG KODETEKST FOR NORSK UTGAVE AV ICD-10 FOR 2006 KITH/AOR/180106 I dette dokumentet beskrives endringer i koderegister (datafil med ICD-10 koder og tekst) for 2006. Det utgis ikke ny

Detaljer

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Retningslinjer for koding Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Versjon 2.0-2018 IS- IS-XXXX 2 Retningslinjer for koding i multiaksial klassifikasjon v.2.0 Publikasjonens

Detaljer

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Diagnoser kan overlappe med syndromer Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva?

Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva? 2013 Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva? Lovisenberg 30. april 2013 Morten Eimot Tor Øystein Seierstad 1 S ide Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Oppdraget... 3

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge 11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge Anne Mette Bjerkan og Marit Sitter Sammendrag Totalt mottok 47 280 pasienter behandling i psykisk helsevern for barn og unge i løpet av 2006. Dette er

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Innledning Formål med denne presentasjonen:

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Funksjonelle analyser av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, og behandling basert på dette

Funksjonelle analyser av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, og behandling basert på dette Funksjonelle analyser av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, og behandling basert på dette Børge Holden Begrensninger ved kategorielle diagnoser Kan kamuflere variasjon og oppfattes som mer enhetlige

Detaljer

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser:

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser: Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,

Detaljer

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? * BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du

Detaljer

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Versjon 2 rettet oktober 2017 Innledning Formål

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

1.Hva er psykiske lidelser, og hva er spesielt for de med utviklingshemning? Børge Holden

1.Hva er psykiske lidelser, og hva er spesielt for de med utviklingshemning? Børge Holden 1.Hva er psykiske lidelser, og hva er spesielt for de med utviklingshemning? Børge Holden 1. Generelt om psykiske lidelser Psykiske lidelser er alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser som fobier og tvangslidelse,

Detaljer

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? * BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

CGAS Children s Global Assessment Scale

CGAS Children s Global Assessment Scale CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS

Detaljer

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgående utviklingsforstyrrelser kjennetegnes av alvorlig og gjennomgående nedsettelse av funksjon innenfor flere områder: Gjensidige sosiale samhandlingsferdigheter,

Detaljer

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Se meg helt ikke stykkevis og delt Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Selvskading og spiseforstyrrelser

Selvskading og spiseforstyrrelser Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for barn og unge Fagspesifikk innledning - psykisk

Detaljer

Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring

Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring Thon Hotel Arena, Lillestrøm 9. februar 2017 V/psykologspesialist Jarle V. Lauvålien Innledning Historien om Per Drepte nesten

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger

HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger Rapport laget: 09.jun.2017 Undersøkelsesperiode: 06.feb.2017-01.apr.2017 Grupper: Svar fra åpen undersøkelse Responsrate: 97 Skjema til: Skjema vil bli utlevert

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018 Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

Psykiske helseutfordringer ved JNCL Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Prosjektmedarbeidere fra SSBU: Turid Løwenborg, spesialpsykolog/ prosjektleder Berit Grøholt,

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Kan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd?

Kan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd? Kan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalytikere foretar funksjonelle analyser før behandling Før behandling er det også vanlig å eliminere somatisk sykdom

Detaljer

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon

Detaljer

Kodingsregler for poliklinisk behandling innen psykisk helsevern voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Kodingsregler for poliklinisk behandling innen psykisk helsevern voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Kodingsregler for poliklinisk behandling innen psykisk helsevern voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Oktober 2016 Målgruppe Ansatte i psykisk helsevern for voksne (PHV) og tverrfaglig

Detaljer

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri

Detaljer

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Rosenqvist, Hell nov 2014 1 Nytt lovforslag vil ikke (nødvendigvis)

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne

Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Kortversjon for fastleger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Innhold Diagnostikk og behandling... 2 Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen)...

Detaljer

Kapittel 1 Teoretiske tilnærminger til forståelse av relasjonsvansker

Kapittel 1 Teoretiske tilnærminger til forståelse av relasjonsvansker Innhold Kapittel 1 Teoretiske tilnærminger til forståelse av relasjonsvansker... 15 Variasjon i styrkegrad sosiale vansker... 16 Variasjon i styrkegrad emosjonelle vansker... 17 Ulike grader av normalangst...

Detaljer

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ enkemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ enkemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 15 år og eldre Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som

Detaljer

Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge.

Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge. SINTEF A9124 RAPPORT Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge. Et utviklingsprosjekt om bruk av det multiaksiale klassifikasjonssystemet akse 1-6, i perioden 2005-2007 Marit Sitter

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Personlighetsforstyrrelser hos eldre Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Fagkonferanse - Hell 2015 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring, Kripos

Detaljer

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes 26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/

Detaljer